Kultur

Filtering by: Kultur
Punkt Ø - Galleri F 15 - Momentum - Program
Sep
12
to Aug 12

Punkt Ø - Galleri F 15 - Momentum - Program

På Jeløya ved Moss ligger Galleri F15 på en av Oslofjordens aller vakreste tomter. En av Norges eldste institusjoner for visning av samtidskunst, en kulturhistorisk perle og et intellektuelt pustehull for folk fra hele Østlandsområdet. Skiftende kunstutstillinger og koselig kafé i tilknytning til galleriet.

Alby-(2).jpg

Kommende arrangementer



PRESSEMELDING - 22. SEPTEMBER 2023

Julian Opie åpner utstillingen JO.VR/GF15@Moss på Galleri F 15

Den internasjonalt anerkjente kunstneren Julian Opie viser nyproduserte verk i sin separatutstilling JO.VR/GF15@Moss i Galleri F 15, 21. oktober – 6. mars.

Pressevisning fredag 20. oktober.

I utstillingen JO.VR/GF15@Moss får publikum muligheten til å oppleve arbeidet til den britiske kunstneren Julian Opie i gallerirommene og utendørs på Alby, i både virkelige og virtuelle rom. En flokk av LED-kråker hakker rundt i Albyskogen, galleriet er befolket av Opies fargerike fotgjengere, og en VR-installasjon lar besøkende tre inn i et alternativt gallerirom med animerte installasjoner.

Gjennom å alltid utforske forskjellige teknikker, både nyskapende og eldgamle, leker Opie med måter å se på ved å omtolke hverdagslivets vokabular; hans reduktive stil fremkaller både en visuell og romlig opplevelse av verden rundt oss.

Ved å hente inspirasjon fra klassiske portretter, egyptiske hieroglyfer og japanske tresnitt, så vel som offentlige skilt, informasjonstavler og trafikkskilt, kobler Opie det rene visuelle språket i det moderne livet sammen med det grunnleggende i kunsthistorien.  

Utstillingen er kuratert av Dag Aak Sveinar, avtroppende direktør for Galleri F 15 og Momentum. 

OM KUNSTNEREN
Julian Opie
 ble født i 1958 i London og studerte ved Goldsmiths College i London fra 1979-83, blant annet under Michael Craig-Martin. Han bor og jobber i London. Opies karakteristiske formspråk er umiddelbart gjenkjennbart, og viser kunstnerens interesse for ideen om representasjon og på hvilke måter bilder oppfattes og forstås på. Internasjonalt er Opie anerkjent som en av de mest innflytelsesrike samtidskunstnerne i verden. 

Opies verker finnes i en rekke offentlige samlinger, blant annet Tate, British Museum, Victoria & Albert museum, Arts Council England og National Portrait Gallery i Storbritannia, samt Stedelijk Museum (Netherlands), M + Museum (Hong Kong), Calouste Gulbenkian Foundation (Portugal) og MoMA (USA) internasjonalt. Han har stilt ut på flere store gallerier og kunstinstitusjoner i hele verden, deriblant Hayward Gallery (London), Berardo Museum (Lisboa), Mito Tower (Japan), Fosun Foundation (Shanghai), National Gallery of Victoria (Australia) og Institute of Contemporary Art (Boston, USA), i tillegg til Delhi Triennial, NGV Triennial, Sydney Biennial og Documenta.

www.julianopie.com

PRESSE
Pressevisning fredag 20. oktober kl. 13:00 i Galleri F 15.
Kunstneren 
Julian Opie og avtroppende direktør for Galleri F 15 og kurator for utstillingen, Dag Aak Sveinar, vil være tilstede på pressevisningen.

Påmelding til pressevisningen og intervjuforespørsler sendes til presse- og kommunikasjonsansvarlig Ann Kristin Traaen, 
akt@gallerif15.no.

ÅPNING
Den offisielle åpningen av JO.VR/GF15@Moss finner sted lørdag 21. oktober kl. 14:00 i Galleri F 15. Se programmet på gallerif15.no.

___

Markante kunstnerskap vises i Galleri F 15
Julian Opies utstilling er en del av Galleri F 15s utstillingsprogram som løfter frem et internasjonalt anerkjent kunstnerskap av unik karakter og høy kvalitet. Programmet startet som et Edvard Munch-prosjekt i 2013, med tre utstillinger og bøker om hans kunstnerskap og tid i Moss (1913-16). Andre kunstnere som har blitt vist er: Anish Kapoor (2018), Charlotte Wankel (2019) og Katie Paterson (2022).



Momentum 12 annonserer deltakere

MOMENTUM 12: Together as to gather

10. juni – 8. oktober 2023
Galleri F 15

Albyalléen 60, 1519 Moss

Kunstnerkollektivet Tenthaus, som kuraterer MOMENTUM 12: Together as to gather, annonserer deltakerne til den tolvte utgaven av biennalen som åpner 10. juni 2023 på Galleri F 15 i Moss. 


Tenthaus har samarbeidet i ulike konstellasjoner siden 2009. Preget av en åpen, prosessorientert form for deltakelse og samarbeid, fokuserer de på lokale kontekster, utforskning av det kollektive og inkludering gjennom ulike former for deltakelse.

Tenthaus sitt mobile atelier P1 står på Alby gård på Jeløya i Moss. Foto: Vlad Molodez.

Som et kollektiv gjenoppfinner Tenthaus seg selv kontinuerlig, og utforsker hva det vil si å være kunstnere som jobber med publikum, og hva som utgjør en relevant sosialt engasjert praksis.

“Som kunstnerkollektiv beveger Tenthaus seg mot en modell for polyfont medforfatterskap. Polyfon peker i retning av den harmoniske muligheten til å frembringe mer enn én melodi samtidig i en enkelt komposisjon. I stor grad er det slik Tenthaus-kollektivet fungerer: Hver enkelt praksis både klinger med og forsterkes gjennom det kollektive verket. Vi skaper og trekker inn mange temaer og kuratoriske ideer på en gang. Slik er vi i stand til å utforske en myriade av skjæringspunkter og sammentreff, emner og kunstneriske former som hver især klinger og bærer med seg mening,” forklarer Tenthaus.

I biennalen praktiserer Tenthaus en samlemetode. Tanken er å ta utgangspunkt i praksisene til kunstnerne de inviterer og fortsette derfra, for deretter å samles for å finne frem til trådene som binder dem sammen. Denne praksisen sprer seg gjennom hele kollektivets økosystem, både lokalt og internasjonalt, til å inkludere kunstnere, designere, redaktører, aviser, kunstnerdrevne gallerier, internasjonale biennaler og lokale skoler med henblikk på å dele et bredt spekter av kunstprosjekter i løpet av biennalen. Gjennom denne prosessen utforsker MOMENTUM 12: Together as to gather hva som intuitivt kommer ut av å samle mennesker, steder og tider.

Listen over deltakere er lang og vokser stadig:
YTB
WET
Well-Being Residency Network
Wei-Ting Zeng/Tseng
Victoria Idland Erichsen
Valentina Martínez Mariscal
Tokyo Biennale
The 12th Seoul Mediacity Biennale
Thomas Iversen
Tenthaus Radio / Radio InterFM
Tegnetriennalen
Tarje Eikanger Gullaksen
Studio150
Stephanie Lüning
Stefan Schröder
Stan D’Haene
Stacy Brafield
So Yo Hen
Shahrzad Malekian
Sara Enger Larsen
Salangen Biennale 23 / If Paradise Is Half As Nice
ROM for Kunst og Arkitektur
Post.Design
Podium / Struktura
Paulina Stroynowska
Pablo Helguera
Nikhil Vettukattil
Morag Keil
Mechu Rapela
Matilde Balatti
Matias Laurent Garcia Fossnæs
Marte Huke
Marte Helene Fosse
Marie Cole
Margrethe Pettersen
Lise B Linnert + 4.kl Møllergata Skole since 2018
Linnea Herlofsen Tostrup
Line Solberg Dolmen
Leila Marina Centioni
Lea Kreul Bærug
Latvian Centre for Contemporary Art / Survival Kit
Laura Perrot
Larnaca Biennale
La Hervidera
MFA in Art and Public Space, Oslo National Academy of the Arts
Kirkeparken vgs
Kate Rich
Kabila Stepháne
Julia Høye Pacheco
Joanna Chia-yu Lin
Jessica Williams
Jeff Watt
Jasper Siverts
Jacky Jaan-Yuan Kuo
Jaanus Samma
Ida Uvaas
Hulias
House of Foundation / Lyse Netter
Hermetiske Skygger
Helsinki Biennial
Helen Eriksen
Gudskul
Göteborg International Biennial for Contemporary Art
Germain Ngoma
Galleri F15
Gabo Camnitzer
Fredrikstad Kommune / Tall Ships Races
Fotogalleriet
Fotobook DUMMIES Day 傻瓜書日
Freja Burgess & Felix Dahlström Persson
Ewa Hubar
Escuela de Garaje
Enrique Guadarrama Solis
Elina Suoyrjö
Ebba Moi
Diane Severin Nguyen
Den Nasjonale Jury / The 136th Autumn Exhibition
Deise Faria Nunes
Daniela Ramos Arias
Dáiddadállu
Daddy’s Dinners
Bukola Oyebode
Billie McTernan
Bienal de Cuenca
Belén Santillán
Anna Olsen
Ann Cathrin Hertling
Andrea Parkins
Anawana Haloba
Ana Marques Engh
Alex Eek
Alessandro Marchi
Aisel Wicab
Adriana Calderòn



Om MOMENTUM
Momentumbiennalen ble etablert i 1998 og arrangeres og produseres nå av Galleri F 15 på Jeløya i Moss. I over to tiår har MOMENTUM gjennomgående støttet overbevisende kuratoriske visjoner og fungert som en plattform for å utforske utstillingsformatet, både i nordisk sammenheng og med et internasjonalt perspektiv.

MOMENTUM 12: Together as to gather er kuratert av Tenthaus og finner sted 10. juni – 8. oktober på Galleri F 15 på Jeløya i Moss. Den tolvte utgaven av biennalen er for første gang kuratert av et kunstnerkollektiv.

Related links










Utstilingen står til 28. mai 2023

Abundance, den 45. Tendenser biennale for Nordisk Kunsthåndverk

Arrangement av Galleri F 15 & Momentum og Finsk-norsk kulturinstitutt

Galleri F 15 & Momentum

Galleri F 15 presenterer, i samarbeid med Ki Nurmenniemi, Helsinki-basert kunstkurator, kunstskribent og doktorgradsforsker i tverrfaglige bærekrafts vitenskap, utstillingen Abundance.

HANNE FRIIS Svart sirkel/ Black Circle, Vinyl, håndsøm, stålrør/ Vinyl, hand stitch, steel pipe2021-22. Photo by Øystein Thorvaldsen

Abundance er både et konseptuelt rammeverk for å fremme endringer i kulturen og en estetisk innfallsvinkel som feirer kompleksitet og tar opp i seg alle regnbuens farger.
Utstillingen består av nye verker av 14 kunstnere som bor og arbeider i Norden og Sápmi-regionen. Med sine ulike konseptuelle utgangspunkter og et bredt spekter av materialer og teknikker viser de frem usynlige naturfenomener og skjøre gjensidige avhengighetsforhold som sammen danner flettverkene av liv på planeten. Mange av de kunstneriske innfallsvinklene strekker seg utover vestlige estetiske konvensjoner og vitensformer.

Det overgripende spørsmålet som danner rammen for utstillingen, er hvordan nærmer kunst- og håndverkspraksiser i vår tid seg oppgaven med å skape verdener med mer mening, mer liv, mer kjærlighet?

Sasha Huber, Mami Wata, metal staples on wood, 2022. Photo by Katja Hagelstam.

Kunstnere som deltar i utstillingen, er:
Lene Baadsvig Ørmen (Norge) Ask Bjørlo (Norge) Ellen Grieg (Norge) Hanne Friis (Norge) Sasha Huber (Finland/Sveits) Kristin Larsson (Sveria) Kim Laybourn (Norge/Danmark) Germain Ngoma (Norge)Outi Pieski, Biret & Gáddjá Haarla Pieski (Sápmi) Pearla Pigao (Norge) Elsa Salonen (Tyskland/Finland) Anna Ting Möller (Kina/Sveria) Anna Rún Tryggvadóttir (Iceland) Man Yau (Finland)

Abundance, den 45. Tendenser biennale for Nordisk Kunsthåndverk og det tilstøtende symposium, begge med tittelen Overflod (Abundance), arrangeres i samarbeid med Norsk Håndverk og Finsk-Norsk Kulturinstitutt (FINNO). Abundance symposium er støttet av Nordisk Kulturfond og Norske Kunsthåndverkere, NK.

------------------------------------

ABUNDANCE, THE 45TH TENDENCIES BIENNALE FOR NORDIC CONTEMPORARY CRAFTS.

Galleri F 15 presents, in collaboration with Ki Nurmenniemi, Helsinki-based art curator, art writer and doctoral researcher in interdisciplinary sustainability science, the exhibition Abundance.

Abundance is both a conceptual framework for sparking cultural change and an aesthetic approach that celebrates layeredness and boasts all the colours of the rainbow.

Abundance features newly created artworks by 14 artists living and working across the Nordic countries and the Sápmi region. Through varied conceptual starting points and a broad range of materials and techniques, their artworks make tangible the invisible natural phenomena and delicate co-dependencies that weave the webs of life on our planet. Many of the featured artistic approaches reach beyond westernized aesthetic conventions and ways of understanding. The overarching question that the exhibition addresses is How do contemporary art and crafts practices converge to create more meaningful, livable and lovable worlds?

The Artists taking part on this edition of Tendenser are:
Lene Baadsvig Ørmen (Norway) Ask Bjørlo (Norway) Hanne Friis (Norway) Ellen Grieg (Norway) Sasha Huber (Finland/Switzerland) Kristin Larsson (Sweden) Kim Laybourn (Norway/Denmark) Germain Ngoma (Norway) Outi Pieski, Biret & Gáddjá Haarla Pieski (Sápmi) Pearla Pigao (Norway) Elsa Salonen (Germany/Finland) Anna Ting Möller (China/Sweden) Anna Rún Tryggvadóttir (Iceland) Man Yau (Finland)

The 45th Tendencies exhibition and the adjacent symposium, both entitled Abundance, are organised in partnership with Norwegian Crafts and The Finnish-Norwegian Cultural Institute (FINNO). The Abundance symposium is generously supported by The Nordic Culture Fund and The Norwegian Association for Arts and Crafts (Norske Kunsthåndverkere, NK)


PRESSEMELDING - 7. NOVEMBER 2022

TO NYE KUNSTUTSILLINGER ÅPNET TIL PUBLIKUM PÅ GALLERI F 15

JAKOB OREDSSON–SYMBIOTISKE FORTELLINGER
PETRINE VINJE–SURFACING SOLIDS

22.10.2022-22.01.2023
Galleri F 15


Symbiotiske Fortellinger (Alby Alltid Allerede) er en del av Jakob Oredssons kunstneriske forskningsprosjekt Scenografi som Symbioseved Akademi for scenekunst i Fredrikstad. I prosjektet stiller Oredsson spørsmål som står i en vekselvirkning med teorier om utvidet scenografi og utfordrer disse ideene innenfra.

Symbiotiske Fortellinger (Alby Alltid Allerede) vil eksistere i solidaritet og symbiose med Alby, med det nære og det fjerne. På samme tid bringe landskapet inn i galleriet og galleriet inn i landskapet, eksistere tvetydig og simultant inne og ute, her og der. Hvordan eksisterer Alby alltid allerede gjennom sammenvevde Symbiotiske Fortellinger?

Utstillingen Surfacing Solids viser resultater fra Petrine Vinjes pågående kunstneriske forskningsarbeid som doktorgradsstipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og håndverk. I doktorgradsprosjektet utforsker hun hvordan kulturelle minner og skulpturelle arbeider skapes i relasjoner mellom menneske, teknologi og samfunn.

Et museumsobjekt fungerer i denne utstillingen som aggregat for kunstverk- og forskning på kulturelle minner fra arkeologi, arkitektur, materialer, viten og myter. Museumsobjektet, en blyamulett fra middelalderen, formidles gjennom frittstående skulpturer, installasjon og en film. I flere verk henter Petrine Vinje kilder fra norrøn ‘diktekunst’, den historiske materielle tekst-kulturen da vi gikk fra orale til skriftlige systemer for kommunikasjon. 

Hvordan eksisterer Alby alltid allerede gjennom sammenvevde Symbiotiske Fortellinger?

Jakob Oredsson

Hvordan skaper kulturelle minner og skulpturelle arbeider relasjoner mellom mennesker, teknologi og samfunn?

Petrine Vinje

Svar på disse spørsmålene kan finne sted på Galleri F 15 ved ditt besøk.

Velkommen!



Related links


PRESSEMELDING - 8. NOVEMBER 2022

-Together as to gather- er tittelen på MOMENTUM 12 som åpner neste år i Juni.

MOMENTUM 12
10.06.23-08.10.23
Momentum, Jeløya, Moss

Vi går og tenker på landskapet og miljøet på Jeløya, der Alby gård og GalleriF15 ligger, og der MOMENTUM 12-biennalen skal finne sted.

Kunstnerkollektivet Tenthaus, ført sammen av havstrømmer og tidevann, ble dannet i Oslofjorden og forflytter seg nå til Jeløyas strender. Drivved føres mot land på den samme måten. I årtusener er drivved blitt brukt til skapende virksomhet, fra ild til kunstgjenstander – kanskje det kan være en beskrivende metafor for vår visjon for biennalen.

Selv om vi har slike bilder i hodet, har vi ikke tenkt å være tematiske.

Som kunstnerkollektiv beveger Tenthaus seg mot en modell for polyfont medforfatterskap. Polyfon peker i retning av den harmoniske muligheten til å frembringe mer enn én melodi samtidig i en enkelt komposisjon.

I stor grad er det slik Tenthaus-kollektivet fungerer: Hver enkelt praksis både klinger med og forsterkes gjennom det kollektive verket. Vi skaper og trekker inn mange temaer og kuratoriske ideer på en gang. Slik er vi i stand til å utforske en myriade av skjæringspunkter og sammentreff, emner og kunstneriske former som hver især klinger og bærer med seg mening.

I «Together as to gather» praktiserer vi en samle metode. Tanken er å ta utgangspunkt i praksisene til kunstnerne vi inviterer, og så fortsette derfra. Det betyr at medlemmene skal kuratere hver sin kunstner, før de så samles for å finne frem til trådene som binder dem sammen.

Vi samler kunnskap, og vi samler erfaringer. Å være sammen i et kollektiv har gitt hver og en av oss uvurderlige verktøy og ressurser som setter oss i stand til å gjøre ting vi aldri kunne ha fått til på egen hånd. Så vi viderefører denne praksisen med å samle(s); opplever kraften som ligger i å arbeide i spontane sammensetninger, beveger oss til og fra, mellom individet og kollektivet, stoler på prosessen og hverandre.

Denne praksisen sprer seg gjennom hele vårt økosystem, både lokalt og internasjonalt.

Vi samler kunstnere, designere, redaktører, aviser, våre kunstnerdrevne galleri-naboer, internasjonale biennaler og lokale skoler med henblikk på å dele et bredt spekter av kunstprosjekter i løpet av biennalen. Ved hjelp av denne prosessen vil vi utforske hva som intuitivt kommer ut av å samle mennesker, steder og ting; lokalitet før lokal identitet.

Vi vet ikke hvor strømmen vil føre oss, eller hvilke konstellasjoner som vil oppstå. Kunstnere, besøkende og steder bindes sammen gjennom våre kollektive prosjekter, der utstillinger ofte bare er en begynnelse, ikke et sluttpunkt. Vi vil utforske ideer knyttet til kunstverker, tekster, radioprogrammer og samtaler.

Vi inviterer deg til å bli med oss og gjøre dette til et samlende øyeblikk. Stikk innom oss i Oslo eller Moss. 

Fra november 2022 til oktober 2023 vil vi være på lufta med ukentlige radiosendinger. Lytt til Radio Tenthaus for å få med deg det første programmet for MOMENTUM 12 den 23. november klokka 20.00.

Kunstnerkollektivet Tenthaus vil kuratere Together as to gather, den tolvte utgaven av MOMENTUM-biennalen, som arrangeres fra 10. juni til 8. oktober på Alby gård på Jeløya og i Moss. For mer informasjon om MOMENTUM 12: Together as to Gather, gå til momentum.no


Munchutstilling på Galleri F 15 retter søkelyset mot Munchs mesener og samlere, venner og hjelpere

Våren 2022 viser Galleri F 15 et sjeldent utvalg kunstverk i sine intime lokaler på Jeløya; søkelyset rettes mot Munchs mesener og samlere, venner og hjelpere.

Målet for utstillingsprosjektet er å løfte fram og utforske administrasjonen av Edvard Munchs kunstnerskap innenfor tidsperioden 1900–1916, med fokus på de store mesener og samlerne: Konsul Christen Sandberg, Max Linde, Ernest Thiel, Rasmus Meyer, Carl Steinbart, Hugo Perls med flere. Dette omfatter arbeider, både portretter og landskaper, utført i eller med motiver fra Munchs steder i Åsgårdstrand, Kragerø, Hvitsten og Moss, samt besøk og opphold i Lübeck, Stockholm og København.

Edvard Munch - Ernest Thiel, 1907. Inv.nr. TG 296, Thielska Galleriet, Stockholm.

Til utstillingen er det hentet frem farger og dekor som en gang har vært en del av interiøret i hovedbygget på Alby gård. Med dette grepet peker utstillingen tilbake mot tiden Munch selv bodde og arbeidet på Grimsrød gård på Jeløya.

I katalogen skriver utstillingsmakerne Hans-Martin Frydenberg Flaatten og Dag Aak Sveinar: «Ved a reise til Galleri F 15 på Jeløya kan den besøkende fortsatt oppleve et kulturlandskap som er nesten uendret fra den gang Edvard Munch for drøyt 100 år siden selv vandret rundt der for å søke inspirasjon».

 Kunstverkene står i sterk relasjon til det omkringliggende kulturlandskapet med park og sjø og ikke minst trekkes årstiden inn i galleriet gjennom Munchs viktige vinterlandskaper.

Galleri F 15 har jobbet med Edvard Munch og hans kunstnerskap tidligere. Denne utstillingen følger opp utstillingene Edvard Munch i Moss – Kunst, krig og kapital på Jeløy 1913–1916, fra 2013, og Fruktbar jord – Munch i Moss 1913–1916, fra 2016.

Utstillingsansvarlige
Hans-Martin Frydenberg Flaatten
og Dag Aak Sveinar

Åpningsprogram utenom det vanlige
Utstillingen åpnes 12. februar kl. 14.00 av kurator for Munchmuseet Kari Brandtzæg. I forlengelse av det offisielle åpningsprogrammet inviterer blikkåpnerne, Galleri F 15s ungdomsambassadører, til isbading for mental helse på Albystranda. 

«Vi inviterer alle som kommer på åpningen til å bli med på isbading for å sette fokus på mental helse. Munch har vist oss at vi må se mot lyset, kanskje særlig nå på slutten av mørketiden, så vi ønsker å bruke denne anledningen til å utfordre oss selv og andre til å gå utenfor komfortsonen sin,» sier Signe Holti, en av årets blikkåpnerne.

Arrangementet som har fått tittelen «Isglading» byr både på leirbål og live musikk for de som har glemt badedrakten hjemme. 


Kommende arrangementer

4.02.23

Galleri F 15

TENDENSER 2023 – OVERFLOD

Galleri F 15 har fremmet kunsthåndverk gjennom utstillingsserien Tendenser siden 1971, og formidlet det ypperste av norsk og nordisk kunsthåndverk…

10.06.23

MOMENTUM 12

MOMENTUM 12

Tenthaus kuraterer den 12. utgaven av MOMENTUM-biennalen i 2023 MOMENTUM 12 10.06.23-08.10.23 Momentum, Jeløya, Moss «Vi er begeistret over muligheten…

Kjell Varvin - Intermediary stages of a Never-Ending Process. Foto: Eivind Lauritzen / Galleri F 15

Det er selvsagt trist at mange ikke fikk sett denne utstillingen, for som med alle andre utstillinger lå det mye arbeid bak. Samtidig, når Galleri F 15 nå åpner dørene for del to av Intermediary Stages of a Never-Ending Process, så er det på mange måter et heldig utfall av uheldige omstendigheter – som også reflekterer Varvins praksis, sier kurator Monica Holmen.

UNIKT I NORSK KORONAKONTEKST
«Rommet er det mysterium jeg forholder meg til» sier Varvin, og derfor er konseptet det samme som sist: Salene i Galleri F 15 er ikke tomme når Varvin inntar dem. Malte flater og et knippe kuraterte arbeider er allerede på plass før Varvin spiller videre i rommet og skaper verk direkte på vegg og i rommene. I tråd med Varvins praksis vil resultatet bli et annet enn sist, uten at poenget er å gjøre det bedre. Snarere handler det om å bringe andre forslag til bords, og åpne for nye stadier i den uendelige prosessen.

Det var viktig for oss på Galleri F 15 å skjerme kunstnerne mest mulig fra unntakssituasjonen vi alle har vært igjennom, sier Maria Havstam, leder for kunstfaglig avdeling på Galleri F 15. Å gjenåpne utstillingen er unikt i norsk kontekst, men passer også svært godt til Varvins kunstnerskap. Med Varvins lekenhet og sans for endring gir del II våre besøkende en anledning til å utforske kunsterskapet hans i endring.

Kjell Varvin - Intermediary stages of a Never-Ending Process. Foto: Eivind Lauritzen / Galleri F 15

OM KUNSTNEREN
Kjell Varvin (f. 1939) har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, deriblant ved Kunstnerforbundet, LYNX, Kunsthall Oslo, Nordnorsk Kunstmuseum, Momentum, Tegnebiennalen, Akershus Kunstsenter, Kunstnernes Hus, Tegnerforbundet. Varvin er representert i en rekke kunstsamlinger, og blant annet innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

OM KURATOREN
Monica Holmen (f. 1982) er frilans kurator samt fast kurator ved Nitja senter for samtidskunst og koordinator ved Nitja senter for samtidskunst.


PRESSEMELDING - 10. MARS 2021 11:18

MOMENTUM annonserer listen over utøvere i 2021-utgaven

Facebook

LinkedIn

Twitter

Last ned som PDF

MOMENTUM 11 – HOUSE OF COMMONS
12. juni – 10. oktober 2021
Moss
www.momentum.no

Det er en stor glede å kunngjøre listen over utøvere i denne ellevte utgaven av biennalen. Tittelen HOUSE OF COMMONS henviser til allmenningen («commons» på engelsk), til fellesskap og til fordeling av ressurser i allmenninger – ideer og prosesser som har blitt utviklet og drøftet av intellektuelle som Elinor Ostrom (1933 - 2012). HOUSE OF COMMONS er kuratert av Théo-Mario Coppola og skal finne sted fra 12. juni til 10. oktober 2021. Håkon Lillegraven er Tilknyttet kurator.

De 27 utøverne og utøverkollektivene vil presentere prosjekter i Galleri F 15 og en rekke andre steder på Jeløya, i Moss og i Oslofjorden.

Frigjøring, robusthet, oppreisning og dannelse og overføring av alternative narrativer er noe av det som har påvirket årets utøvere. Prosjektene – hvorav en vesentlig del vil være nye eller stedsspesifikke – vil utforske de innviklede relasjonene mellom estetiske og sosiale spørsmål. De vil også gi stemme til ulike gruppers interesser, som bruk av deliberative prosesser, vern av økosystemer og kamp for rettigheter.

Utøverliste
Apparatus 22
 (stiftet 2011 i Bucuresti, basert i Brussel, Bucuresti og det utopiske universet SUPRAINFINIT)*; Pia Arke (født 1958 i Ittoqqortoormiit på Grønland, død 2007 i København); Federico Barbon (født 1990 i Treviso i Italia, basert i Milano og Lausanne)*; Augusto de Campos (født 1931 i São Paulo, basert i São Paulo); Nina Canell (født 1979 i Växjö, basert i Berlin); Chto Delat (What Is to Be Done?, stiftet 2003 i St. Petersburg, basert i St. Petersburg)*; Cian Dayrit (født 1989 i Quezon på Filippinene, basert i Cainta på Filippinene); Goutam Ghosh (født 1979 i Nabadwip i India, basert i Bhuj og Kolkata i India)*; Camilo Godoy(født 1989 i Bogotá, basert i New York)*; Renée Green (født 1959 i Cleveland, basert i New York og Somerville); Núria Güell (født 1981 i Vidreres i Spania, basert i Vidreres)*; Siri Hermansen (født 1969 i Genève, basert i Oslo)*; Délio Jasse (født 1980 i Luanda i Angola, basert i Milano); Daisuke Kosugi (født 1984 i Tokyo, basert i Oslo)*; Kollektivnye Deystviya(Kollektiv Aksjonsgruppe, stiftet 1976 i Moskva, basert i Moskva); Maria Nordman(født 1943 i Görlitz i Tyskland, basert i Santa Monica i USA)*; Maria Noujaim (født 1986 i Rio de Janeiro, basert i Rio de Janeiro)*; Uriel Orlow (født 1973 i Zürich, basert i London og Lisboa)*; Frida Orupabo (født 1986 i Sarpsborg, basert i Oslo); Charlemagne Palestine(født 1947 i New York, basert i Brussel og Ostende i Belgia); Paul B. Preciado (født 1970 i Burgos i Spania, basert i Paris)*; Karol Radziszewski (født 1980 i Białystok i Polen, basert i Warszawa); Hannah Ryggen (født 1894 i Malmö, død 1970 i Trondheim); S-AR(stiftet i 2006 i Monterrey i Mexico, basert i Monterrey og Mexico by)*; Marinella Senatore (født 1977 i Cava de' Tirreni i Italia, basert i Roma)*; Paul Mpagi Sepuya (født 1982 i San Bernardino i USA, basert i Los Angeles) og Trinh T. Minh-ha (født 1952 i Hanoi i Vietnam, basert i Berkeley i USA).

* En asterisk markerer verk laget til MOMENTUM 11

Listen over bidragsytere til the reader vil bli annonsert senere i vår.

Related links

Tags

Galleri F 15 (etablert 1966) og Momentumbiennalen (etablert 1998) er to av Norges mest prestisjetunge visningssteder for norsk og nordisk samtidskunst.



Tidligere arrangementer

Charlotte Wankel og L´Esprit Nouveau. Kambo-Kristiania-Paris-Høvik

2. februar – 22. mai 2019

Galleri F 15

Kurator: Hilde Mørch

galleri f 15 unnamed.gif

Charlotte Wankel (Kambo 1888 – Høvik 1969) markerte seg i fransk kunstliv både før og etter 1. verdenskrig. Våren 1910 var hun elev av Henri Matisse i Paris, og fra 1919 til slutten av 1920-tallet oppholdt hun seg i kunstmetropolen. Wankels nonfigurative- og abstrakte komposisjoner viser modne og konsekvente løsninger på konstruktive problemstillinger, og uttrykker til fulle den “l`esprit nouveau” som ga 20-tallets avantgardekunst kraft og vitalitet. Med sine komposisjoner bidro Wankel til å utvikle en ny stilretning; en “nonfigurativ purisme”. Wankel debuterte på Høstutstillingen i 1914, og Dagbladets fryktede kunstkritiker Jappe Nilssen skrev «vi har noget i vente i fremtiden fra hendes haand». Hun var initiativtager til den såkalte «skandaleutstillingen» Otte skandinaviske kubister i Kunstnerforbundet i 1927 som fikk hard medfart i pressen.

Mot slutten av 1920-tallet fant Wankel frem til sitt helt særegne og lett gjenkjennelige formspråk. Hennes mange portretter fra 1930-tallet er ikke bare portretter, men sære komposisjoner som står på egne ben. Under okkupasjonen stilte hun ut ved Den retrospektive utstilling av skulptur og maleri i Nasjonalgalleriet i Oslo (1940), samt ved Nasjonalgalleriets utstilling, Kunst og ukunst (1942), der hennes bilder ble vist til skrekk og advarsel i avdelingen for «ukunst». På 1950- og 1960-tallet utvikler hun sin stil til nye uttrykk og høyder, i en veksling mellom nonfigurative komposisjoner og abstraherte uttrykk.

Arbeidene i utstillingen er innlånt fra Nasjonalmuseet, Trondheim Kunstmuseum, Storebrand kunstsamling, private samlinger og eiere.

galleri f 15  efjunnamed.jpg


MOMENTUM 10 The Emotional Exhibition

8. juni – 9. oktober 2019

Momentum kunsthall, Galleri F 15 og andre steder i Moss

Kurator: Marti Manen (SE)

MOMENTUM Nordisk biennale for samtidskunst arrangeres for 10. gang i 2019.

MOMENTUMs kompleksitet og motsetninger fra oppstarten i 1998 blir feiret når kuratoren Marti Manen reformulerer biennalens fortid og fremtid og gir oss kunst å minnes og øyeblikk å gjenoppleve. Over tretti kunstnere fra Norden og land utenfor er invitert til å stille ut. Utstillingen vil inkludere nye produksjoner samt verk fra tidligere utgaver. Blant disse er finske Eija-Liisa Athilas 33 mm film og videoinstallasjon TODAY (1996/97), som hun viste på den første MOMENTUM i 1998 og Ragnar Kjartanssons monumentale neonverk Scandinavian Pain fra 2006.

Det utgis to publikasjoner. En «Reader» som skal ha fokus på MOMENTUM 10, dens historie og relasjon til samtidskunstfeltet, og en «billedbok» som visualiserer biennalens installasjoner, verk og rom.

galleri f 15 med.jpg

359 plagg i skapet

19. oktober 2019 - 22. januar 2020

Galleri F 15

Kuratorer: Maria C. Havstam og Franz P. Schmidt

En utstilling om klesindustrien- verdens nest mest forurensende industri!

Systemene som fører til overproduksjon og forbruk av lett tilgjengelige klær skaper dyptgripende belastninger på naturresurser. Rettigheter om arbeidsmiljø og lønnsnivå utfordres, samt at systemene påvirker demografi og samfunnsutvikling verden over. Klesindustriens negative fotavtrykk er dramatisk stort og industriens symptomlindringer gjennom fokus på sirkulærøkonomi og teknologiske løsninger er ikke tilstrekkelige.

Gjennom visuelle narrativ, konkret design, synliggjøring av aktivisme og politiske statements, samt et kulturhistorisk materiale som re-aktualiserer idealisme som verdi, er ambisjonen å lage en utstilling som engasjerer på individnivå og blir en arena for samtale og handling på et overordnet nivå.

Designere, kunstnere, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer er invitert til å bidra med kritisk tenkning og alternative løsninger, hele tiden med et fast blikk på den akutte problemstillingen vi står ovenfor i dag.

Til utstillingen blir det laget en resonnerende og faktaorientert katalog og et seminar om temaet i januar 2020.

(I følge en rapport fra SIFO har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg hver. Tittelen er inspirert av dette fakta).


Slik reiser du til Galleri 15 på Jeløya i Moss:

 

Galleri F 15 - Historien

Galleri F 15 – 1966-2016

Privat initiativ for samtidskunsten

Fra venstre: Lars og Ellen Brandstrup og Niels og Agnete Brandstrup. Foto Moss Avis

For 50 år siden etablerte brødrene Lars og Niels Brandstrup Galleri F 15 i en tidligere fabrikkbygning i Fossen 15 i Møllebyen i Moss. Lars Brandstrups kone Ellen og Niels´ kone Agnete medvirket sterkt til den praktiske driften av galleriet fra starten.

Brødrene var født i Horten, men vokste opp i Danmark. Hele deres liv hadde de vært omgitt av kunst, og broren Birger Brandstrup drev allerede et kunstgalleri i Randers i Danmark. Lars hadde i flere år vært pressesekretær for den danske malergruppen «Kammeraterne».

Ideen var å lage et lokalt galleri, og det var spenning knyttet til om det lot seg gjøre i en industriby uten noe egentlig kunstmiljø, og med hovedstadens relativt sterke utstillingsvirksomhet tett innpå. Dessuten manglet de et kunstfaglig nettverk og kontakter i datidens norske kunstmiljø. At galleriet etter hvert endte opp med å få nasjonal betydning kom som en stor overraskelse på dem. Det var ifølge Lars Brandstrup tre grunner til at Galleri F 15 markerte seg sterkt allerede det første året: Konsekvent satsning på høy kunstnerisk kvalitet og store utstillingslokaler, utstillinger med appell utover det lokale og åpne dører for strømninger i europeisk kunst.

Målet deres var å bygge opp en arena i Moss hvor kunstinteresserte kunne møtes og seriøse utstillinger kunne vises. – Ikke som i muséer, med deres eldgamle tradisjon for høytidelighet og andaktsfull visning av kunst, og heller ikke som kunsthistorikerne og kunstnerne selv hadde vane å vise den. Nei, det vi ville var å knytte utstillingsarrangementene nær til publikumspremisser, men med ubrytelig fastholdelse

av kvalitetskrav så langt mulighetene rakk, uttalte Lars Brandstrup til Mossemagasinet i 1984.

Satsningen viste seg å slå an, og allerede i det første året imponerte de med visning av modernistisk kunst av finsk-norske Irma Salo Jæger og norske Håkon Bleken, Arne Malmedal og Tore Olsen.1 Et stort og engasjert publikum bygde seg raskt opp, og pressen i Oslo og lokalt fulgte med på det som skjedde. Utstillingene ble etter hvert hyppig anmeldt og omtalt, og allerede den første utstillingen i 1966 ble anmeldt i to aviser.

Lars Brandstrup setter F 15 KONTAKT

Som en del av galleridriften satset Niels og Lars Brandstrup friskt på kulturavisen F 15 KONTAKT. Den skulle dekke hele Norden og formidle kunstnytt over landegrensene. Ressurser ble brukt på innhold fremfor layout og design. Artikler ble skrevet spesielt for F 15 KONTAKT eller sakset av brødrene fra et stort antall nordiske aviser. I tillegg re-publiserte de tekster fra kataloger fra de viktigste kunstutstillingene i Norden.

Taket har blåst av i Fossen 15. Foto Moss Avis

Finansieringen av galleridriften kom via nordiske fond, støtte fra Moss kommune til enkeltutstillinger, salg av kunst og etter hvert også kafedrift. Bygningen i Fossen 15 var imidlertid i en skrøpelig forfatning, herjet av brann og storm. Da taket en aprildag i 1967 blåste av, tok brødrene et dristig, men fremsynt sprang. De sa ja til et tilbud fra Moss kommune om å flytte galleriet til den staselige hovedbygningen på Alby gård på Jeløy for en symbolsk leiesum på 50 kr i måneden. Kommunen hadde kjøpt eiendommen i 1962 av skipsreder Biørn Biørnstads dødsbo på grunn av de gode jordbruksområdene. I Biørnstads testament lå betingelser til Moss kommune om at det skulle drives kulturell virksomhet på Alby. Slik ble Galleri F 15 på Jeløy etablert, og 28. april dette året åpnet den første utstillingen i de nye lokalene. Publikum strømmet til for å se kunsten og oppleve Alby. En enkelt søndag kunne det komme to tusen mennesker, påpekte Lars Brandstrup til Drammens Tidende og Buskeruds Blad 15. mai 1970.

COBRA-utstilling i 1968. Eugene Brands «Demon of Shipwrecks». ©Punkt Ø

Brødrene Brandstrup holdt et svært høyt tempo med skiftende utstillinger hver måned. Lars og Niels sto selv for utvelgelsen av kunstnere og utstillinger. Kunstprofilen spisset seg rundt den nordiske samtidskunsten. Kjente navn ble alternert med mindre kjente. De opparbeidet raskt gode kontakter i det nordiske kunstfeltet og flere vandreutstillinger ble vist i Moss, som Abstrakte danske – Dansk kunst siden 1959, i 1967; Kvinner i skandinavisk kunst og en COBRA-utstilling i 1968. Året etter kunne publikum oppleve eksperimentell og provokativ skulptur av den polske kunstneren Wadyslaw Hasior.2 Utstillingen kom til Moss gjennom et samarbeid med Moderna Museet i Stockholm, og ble en av de viktigste, mest gripende og debatterte i Norge dette året.

Fra utstilling med den polske kunstneren Wadyslaw Hasior i Galleri F 15 i 1969. ©Punkt Ø

Den uhøytidelige linjen og folkelige presentasjonen fikk langt større gjennomslagskraft enn noen hadde drømt om. Den gang var ikke gallerifloraen og utstillingstilbudene som nå, og Norge hadde enda ikke fått et offentlig museum for samtidskunst.3 Det var som om et latent behov hos publikum ble utløst i Moss. Lars Brandstrup sa det slik til Mossemagasinet i 1984: – Noen har sagt at Galleri F 15 i de første årene av sin tid forandret kunstformidlingen i Norge, trakk opp nye veier og fikk karakter av banebryter. Det er sterke ord, men jeg har ingen plikt til å si imot folk.

Fra Tendenser 1971. Benny Motzfeldt, glassvase. ©Punkt Ø

Brødrene satset ikke bare på billedkunst, men også kunsthåndverk. Allerede to år etter oppstarten innledet Galleri F 15 utstillingen Tendenser som en markant mønstring av norsk kunsthåndverk. Dette var i en tid hvor visningsmulighetene for denne kunstformen var marginale i Norge, og fire år før kunsthåndverkene fikk sin egen fagorganisasjon, Norske kunsthåndverkere. Utstillingen ble en respektert og etterspurt utstillingsserie på Galleri F 15, og har gjennom årene vist kunsthåndverkets utvikling og endringene i feltet fra brukskunsten til kunsthåndverk. Blant kunstnere som deltok i den første Tendenser var Benny Motzfeldt og Tone Vigeland.4

Ti år har gått

Galleriets tiårsjubileum i 1976 ble markert med en ny utstilling av Tage Törning, den første kunstneren som stilte ut i Galleri F 15 i 1966, samt en stor gruppeutstilling med til sammen 130 verk av 35 kunstnere som hadde stilt ut i galleriet tidligere. Aftenpostens anmelder Even Hebbe Johnsrud skrev 10. april 1976: – Det imponerende med denne rekken av kjente navn er at den ikke imponerer, ikke overrasker, ved sin opptreden i et privat galleri seks mil utenfor hovedstaden. Galleriet har skjemt oss bort.

Faksimile fra F 15 KONTAKT nr. 3.1986

Venneforeningen ble stiftet ved tiårsjubileet. Hundre venner trådte frem og opprettet F 15s Venner med egne statutter og et valgt styre. Blant dem var en rekke av landets kjente kulturpersonligheter og politikere, og daværende kronprinsesse Sonja deltok på den formelle stiftelsen. Samme år skrev femti kunstnere fra hele Norge et brev til Moss bys ordfører Bjørn Barang og Moss kommune, med en oppfordring om å støtte dette galleriet som hadde betydning langt utenfor bygrensen.

Venneforeningen fikk store oppgaver, langt større enn vel noen hadde tenkt seg. Foreningen medvirket sterkt til opprettelsen av Interessefellesskapet av 1. januar 1979 mellom Brandstrupbrødrene, Moss kommune, Østfold fylkeskommune, F 15s Venner og representanter fra bildende kunstnere og kunsthåndverkere. Interessefellesskapets formål var å drive formidling av billedkunst og kunsthåndverk, holde kulturarrangementer og utgi publikasjoner. Ved opprettelsen ble den nordiske intensjonen nedtegnet i selskapets statutter, og den ble også i årene fremover kjennetegnende for galleriets virksomhet, med utstillinger som blant annet viste nordisk glass og aktuell finsk billedkunst.

I 1980 døde Agnete, og snaue to år etter Niels. Deretter ble galleriet videreført med Lars Brandstrup som direktør og Ellen Brandstrup som leder for kafeen, i godt samarbeid med Interessefellesskapets styre. Den nordiske kurs ble videreført og utbygget.

Billedkunstformidleren Tore Flesjø ble ansatt som assisterende direktør i 1983. Han kom til Alby fra stillingen som leder for Aktuell kunst. Samme år var daværende kulturminister Lars Roar Langslet på Alby og debatterte om kulturinstitusjoner i Norge ti år etter den første kulturmeldingen.5

Tilbygget på Alby

Alby før nytt tilbygg ble bygget. Foto: Moss Avis.

Brødrene Brandstrup var strategikere og så tidlig et behov for nødvendig tilpasning av lokalene for å bedre driftsforholdene ved Galleri F 15. Et nytt tilbygg ble planlagt for å gi mer utstillingsrom og en sterkere plass for kulturlivet i Moss på Alby. Bygningsmiljøet og den særegne vegetasjonen ble bestemmende for plassering og utforming av tilbygget. Man søkte en diskret plassering, tilbaketrukket i forhold til hovedbygningen, formmessig tilpasset forpakterfløyen vestover mot stabburet. Hovedbygningen forble det sentrale punktet, og deler av forpakterfløyen som til nå hadde vært kjøkken og verksted ble innredet til kontorer.

Tilbygget på Alby. Foto Moss Avis

Tilbygget sto ferdig i 1985 takket være støtte fra Moss kommune og Norsk kulturråd. F 15s Venner ga også en betydelig sum direkte til bygget6 samt ytterligere midler til innredning. At F15s Venner kunne bidra med så mye penger var over all forventning, og skyldtes de mange norske og nordiske kunstnere som donerte verk til en kunstauksjon i 1984.7

Kunst under trange kår

To dager etter åpningen av nybygget, 30. september 1985, ble det direktørskifte i Galleri F 15. Etter nesten tjue års virksomhet fratrådte Lars Brandstrup, og Tore Flesjø overtok. Ett år senere ble kunsthistorikeren Jorunn Veiteberg ansatt, i en kombinert stilling som intendant og redaktør for F 15 KONTAKT. Hun skulle nå bære den snart tjue år gamle nordiske kunstavisen videre. Veiteberg hadde med seg erfaring som kunstanmelder i Bergens Tidende, og var godt orientert i det nordiske kunstfeltet. Hun arbeidet frem flere markante utstillinger, blant dem Video Art, i 1988, med verk av blant andre Jon Balke, Kjell Bjørgeengen og Marianne Heske; Sidsel Paaske-minneutstilling; en retrospektiv utstilling med arbeider av den svenske kunstneren Hilma af Klint i 1989;8 og Meta Memphis ‒ Italiensk møbeldesign i 1990.

Ett av arbeidene som ble vist i utstillingen Meta Memphis ‒ Italiensk møbeldesign i 1990. Foto: Erik Wiggo Larsen

Dette var en periode med krakk i den norske økonomien og Moss kommune hadde et underskudd på tjue millioner, noe Galleri F 15 fikk merke. Galleriet gikk et vanskelig halvår i møte. Støtten til interessefellesskapet ble kuttet av kommunen.9 I tillegg hadde driften generelt gått tyngre de siste månedene, med lavere salg av kunst fra utstillingene, mindre salg i butikken og lavere omsetning i kafeen (publikum klaget over at køene i kafen var for lange). Den daværende direktøren, Tore Flesjø, hadde en spesiell teft for å få på plass gode sponsoravtaler, men dårligere økonomiske tider i Norge gjorde det vanskelig. Rådmannen i Moss foreslo inngangspenger, men F 15s styre var kritiske til ideen. Derimot ble innsamlingsbøsse plassert i hovedinngangen og publikum kunne frivillig gi en pengegave til galleriets drift. Styret ønsket mer fokus på salg av kunst og at F 15 KONTAKT måtte få inn annonsekroner. Mange var spente på om galleriet sto overfor en skillevei, med mer kommersialisering på grunn av stadig mindre støtte fra de offentlige eierne: Moss kommune og Østfold fylkeskommune. Kunstanmelder Harald Flor skrev i Dagbladet 10 juni: – For de kunstneriske ansvarlige må dette innebære en indirekte beskjed om at ambisjoner er vel og bra, men at det viktigste er å få det økonomiske regnskapet i balanse. [Sic!]

Den vanskelige økonomiske situasjonen fortsatte og de offentlige tilskuddene ble kuttet ytterligere.10 Kravet til egeninntjening økte og sterke lokale krefter forlangte en mer rendyrket kommersiell profil på utstillingene. Styreformannen ville avlyse den planlagte jubileumsutstillingen Det aller verste gjennom 25 år i 1991, og Tore Flesjø truet med å trekke seg etter styreformannens utspill og innblanding i kunstprofilen.

Samme år gikk Moss kommune og Østfold fylkeskommune sammen inn med en stor sum for å få orden på den anstrengte økonomien.11 I tillegg kom et ekstraordinært tilskudd fra Moss kommune og Østfold fylkeskommune til dekning av gjeld. En rekke betingelser fulgte med støtten, blant annet innføring av inngangspenger. Kulturminister Åse Kleveland innvilget prosjektstøtte til jubileumsutstillingen i 199112 og sikret slik, sammen med Nordisk ministerråd,13 at Det aller verste gjennom 25 år ble gjennomført. Tore Flesjø gikk av og kunstneren Ole Lislerud, som hadde sittet i styret i seks år, vikarierte i stillingen fram til en ny direktør kunne tiltre.

Nordisk avantgardistisk kunst

Den kunstneriske profilen holdt stand og den svenske kunsthistorikeren Gjertrud Sandqvist ble ansatt av galleriets offentlig oppnevnte styre.

Sandqvist hadde vært i kunstfeltet lenge og var en betydelig kunstformidler, kurator og skribent med høy faglig kompetanse. Nyskapende nordisk samtidskunst og et avant-gardistisk program var hennes klare profil, og det var Galleri F 15s ry i en nordisk sammenheng som gjorde at hun ønsket jobben. Hennes ambisjon var å videreutvikle ytterligere den posisjonen galleriet hadde i Norden. I tillegg ville hun fremme ung kunst og opprettet raskt et prosjektrom for dette. Galleri F 15 var tidlig – om ikke først – ute med denne typen visningsrom i Norden.14 Kunstnere som Lars Ramberg, Jeanett Christensen og Hans Hamid Rasmussen15 er noen av dem som ble kuratert inn i prosjektrommet. Gjertrud Sandqvist satset på formidling til barn og unge ved å tilpasse kjellerlokalene til pedagogisk virksomhet for barnehagebarn og skoleklasser, og hun tok den populære kunsthåndverksserien Tendenser ut av programmet.

Offentlig bråk rundt Galleri F 15

Utstillingene fikk bred og positiv oppmerksomhet i de store avisene i Norden, men omtalene i lokalpressen var negative. Mossingenes kjærlighetsforhold til galleriet slo sprekker. Det ble for og imot Sandqvist og hennes kunstneriske profil. Inntektene sviktet igjen. Besøkstallet sank og konflikten mellom Sandqvist og de offentlige eierne spisset seg til. Det ble lagt opp til ulike driftsmessige innskrenkninger og magasinet F 15 KONTAKT ble lagt ned.

Kun seks måneder etter at Gjertrud Sandqvist tiltrådte stillingen valgte styret i Galleri F 15 å si opp direktøren. De begrunnet oppsigelsen med sviktende publikumsoppslutning og økonomisk underskudd. Sandqvist hadde imidlertid videreført allerede vedtatte planer; bare to utstillinger foreslått av henne var gjennomført.16 Sandqvist slo tilbake mot styret. Hun ble ansatt for å holde en høy kunstnerisk profil, noe hun mente å oppfylle. At publikumsoppslutningen var sviktende var hun klar over, og det hadde vist seg mye vanskeligere enn hun hadde antatt å skaffe sponsormidler. Kultursjefen i Østfold fylkeskommune, Odd Raeng engasjerte seg i saken og viste til at styret i Galleri F 15 måtte ta på seg en del av ansvaret for det økonomiske uføret galleriet var havnet i. – Man bør kunne forlange av styret at de har en viss formening om hva slags galleri de vil ha, uttalte han til Moss Dagblad, 26. juli 1993. Han påpekte samtidig undring over styrets drastiske oppsigelse av direktøren.

Sympatierklæringer strømmet til fra kollegaer og kunstnere i inn- og utland. Kunstneren Per Maning mente at Gjertrud Sandqvist ble utsatt for åndelig rasisme.17 27. juli 1993 sa

han til Moss Dagblad: – Kunst kan ikke sammenlignes med alt annet. Satser man på samtidskunst ligger man alltid i forkant av utviklingen, og da kan mye virke rart. I en leder i avisen samme dag skrev redaktøren krast om det han mente var styrets feige behandling av Sandqvist: – Tid til å bli god venn med Sandqvists utstillinger har ikke styret i F 15. Etter kun seks måneders effektiv utstillingstid i 1993 gir de henne sparken. De har ikke bare sett på de røde tallene, men også lyttet til den såkalte «folke-opinionen». Rykter og sladder, påstår vi, har fått stå litt for uimotsagt.

Sandqvist fryktet virkningene oppsigelsen kunne få for galleriet i en tid hvor Kulturdepartementet nylig hadde lagt til rette for at Galleri F 15 fra 1995 skulle bli en del av det nasjonale knutepunknettverket med minst seksti prosent statlig støtte.18 Den ambisiøse utstillingen Legeme med de amerikanske kunstnerne Chris Burden og Robert Mapplethorpe,19 svenske Dan Wolgers og norske Per Maning ble gjennomført som planlagt sensommeren 1993. I august samme året trakk styreformannen seg fra sitt verv, og det samme gjorde venneforeningens representant i styret. Sandqvists program, med blant andre norske Ole Jørgen Ness og Anne Karin Furunes og islandske Kristján Gudmundsson,20 ble avsluttet i september 1994, og fikk rosende omtale fra fagfolk. Styret gikk inn for en mer publikumsvennlig, mer salgsvennlig profil, men Gjertrud Sandqvist ønsket å følge sin linje. Hennes ambisjoner var nasjonal interesse og ikke å følge svingningene knyttet til kommersiell drift. Hun trakk seg fra stillingen sommeren 1994, og avsluttet karrieren i Moss med en separatutstilling av den amerikanske kunstneren Mary Kelly.21 Tjue unge kunstnere laget en «hommageutstilling» som en avskjedsgave og en markering av hennes innsats for yngre kunstnere.

Fra Mary Kellys utstilling i Galleri F 15 i 1994 ©Punktø

Momentum etableres

Tor Andreas Gitlesen ble ansatt som ny direktør i 1994. Han kom, som den tidligere direktøren Tore Flesjø, fra en stilling som leder av kunstklubben Aktuell kunst i Oslo, og hadde med seg et mål om å få folk tilbake til galleriet. Samtidskunsten skulle fortsatt være det bærende elementet, og publikum skulle lokkes tilbake til galleriet gjennom gratis inngang samt fornyet fokus på kunsthåndverk og utstillingensserien Tendenser. Han ville også satse på tilrettelegging for økt salg av kunst. Under hans ledelse ble det gjennomført markante og viktige utstillinger som fotoutstillingen Borealis VVII: DESIRE i 1996, Charlotte Wankel (1888-1969) Retrospektiv i 1997, Clean & Sane i 1998 og separatutstilling med de da unge kunstnerne Hanne Friis i 2003 og den svensk-tyske kunstneren Annika von Hausswolff i 2004.22 Han gjorde nye grep med kunsthåndverksatsingen Tendenser og tilrettela for nordisk og internasjonal kuratering av den. Formidlingsaktiviteten ble profesjonalisert og en egen formidlerstilling ble opprettet i 1999.

Charlotte Wankel (1888-1969) Retrospektiv i 1997. ©Punkt Ø

Gitlesen var tett på prosessen med å etablere Momentumbiennalen for samtidskunst i Moss. Han var, sammen med Jørn Mortensen som var direktør for Momentum fra 2001 til 2006, en pådriver i prosessen med å utforme retningslinjene for fremtiden til Momentum og Galleri F 15 under paraplyen Fylkesgalleriet Punkt Ø. Et fylkesgalleri med base i Moss hadde vært utredet fra fylket i mange år, og trenden i tiden var å konsolidere kunstinstitusjoner, slik Stortingsmeldingen nr. 49 la opp til.

Et enstemmig bystyre i Moss gikk i 2006 inn for at Galleri F 15 og Momentum ble slått sammen til et fylkesgalleri for Østfold. Fylkestinget og staten sa det samme. Nå måtte det avklares hva Fylkesgalleriet ville koste og hvordan det skulle finansieres. Punkt Ø skulle ha én direktør, ett styre og felles økonomi. Ideen var at det nye samlegalleriet skulle være et tilbud til hele Østfold, til oslofolk og alle som ferdes langs E6 mellom Oslo og Svinesund. Galleri F 15 skulle videreføre sin utstillingsprofil med løpende kvalitetsutstillinger tilpasset den ærverdige hovedbygningen på Alby. Momentum skulle opprettholdes som en nordisk og internasjonal biennale, og i mellomårene skulle Momentum-design være hovedsatsingen. Punkt Øs kompetanse på kunstformidling og kunstpedagogikk skulle være til nytte for både nasjonale og internasjonale miljøer, og Punkt Ø skulle være synlig og tilgjengelig på kulturarenaer i hele Østfold. Kritiske innvendinger til spredningstanken var at Punkt Ø heller burde bruke ressursene til å lokke innbyggerne i Østfold til Moss, og det ble stilt spørsmål hvorvidt det var mulig å markedsføre et fylkesgalleri internasjonalt med det noe vanskelige navnet Punkt Ø.

2006 var igjen et vanskelig økonomisk år for Galleri F 15. Jubileumsutstillingen for Prosjektrommet, vist i Momentum kunsthall, ble dyrere enn planlagt. Brannsikring av

kunsthallen måtte gjennomføres et år før planlagt for i det hele tatt å kunne gjennomføre jubileumsutstillingen.

Økt fokus på internasjonal kunst

Tor Andreas Gitlesen fungerte i stillingen som direktør for Punkt Ø fram til 2007. Nytt direktørskifte inntrådte, og inn kom Dag Aak Sveinar fra sin stilling som direktør for Stiftelsen kulturkvartalet, i Ålesund, med avdelingene Jugendstilsenteret og Kunstmuseet KUBE. Den nye direktøren ble ansatt på grunn av sine evner som en samarbeidets mann. Hans ambisjon var å ta vare på alt som var bygget opp og å rotfeste Punkt Ø i alle østfoldinger. Han ville videreføre Galleri F 15 som et tempel og Momentum som en arena for den tidsaktuelle kunsten som tar opp strømninger i tiden.

Under Dag Aak Sveinars ledelse har Momentum blitt gjennomført i biennaletakt siden 2009, og Galleri F 15 har blitt videreutviklet som arena for nordisk samtidskunst, samtidig som et større fokus på internasjonal kunst vektlegges i utstillingsprogrammet, med blant annet en separatutstilling av den spanske kunstneren Dora García.23 Store prosjekter er blitt iverksatt, og under det nasjonale Munch-året i 2013 viste galleriet igjen en utstilling med arbeider av Edvard Munch.24 Denne gangen var fokuset på Munch og Moss i årene 1913-1916, da kunstneren bodde og arbeidet ikke langt fra dagens Galleri F 15. Punkt Ø bidrog med den ambisiøse boken Edvard Munch i Moss, kunst, krig og kapital på Jeløy 1913-1916.25 Prosjektrommet ble lagt ned, men den unge kunstscenen er blitt undersøkt videre gjennom utstillingen Ung.Lovende. Takket være en generøs gave fra Sparebankstiftelsen er det blitt satset på produksjon av utstillingskataloger og publikasjoner. I samarbeid med Østfold kulturutvikling og Den kulturelle skolesekken produserer Punkt Ø skoleutstillinger som turnerer i hele fylket. En videreutvikling av Alby gård som kunstarena er blitt igangsatt, med planer om å åpne et kunstsenter for barn og unge i 2017, i det tidligere vognskjulet fra 1866. Styret har vedtatt å utrede Storlåven på Alby som en mulig fremtidig visningsarena for Galleri F 15. Nye grep er blitt gjort for utstillingsserien Tendenser, som fra 2016 gjennomføres annethvert år, med det mål å styrke utstillingen som en viktig begivenhet innen europeisk kunsthåndverk.

Veggtekst til utstillingen Ung.Lovende, 2014. Foto Vegard Kleven ©Punkt Ø

Dagens kunstfelt er markant annerledes enn i 1966, og konkurransen om oppmerksomhet er stor. Med sin rike historie, storslagne beliggenhet og motet til å teste og undersøke trender og tendenser i samtidskunsten og kunsthåndverket, går Galleri F 15 framtiden i møte som et nyskapende intellektuelt pusterom til glede for befolkningen i Moss, regionen og tilreisende. Galleri F 15 skal fortsette å utfordre og engasjere, gå inn i observasjoner av hva som preger kunsten i dag og vise hvordan dette kommer til uttrykk. Moss er samtidskunstens by takket være Galleri F 15.

Skrevet av Maria C. Havstam

Informasjonsleder og kurator , Punkt Ø

1

Irma Salo Jæger (f. 1928), Håkon Bleken (f. 1929), Arne Malmedal (f. 1937) Tore Olsen (f. 1934).

2

Wadyslaw Hasior (1928-1999): Skulptør og maler som beskrives som en av Polens ledende samtidskunstnere i sin generasjon.

3

Museet for samtidskunst ble opprettet i 1988. I 1990 åpnet museet dørene for publikum i det som tidligere var Norges Banks lokaler på Bankplassen i Oslo.

4

Benny Motzfeldt (1909-1995): Anerkjent glasskunstner som innledet en ny æra i norsk glasshistorie i slutten av 1960-årene. Tone Vigeland (f. 1938): En av Norges mest anerkjente kunstnere i sin generasjon; kjent for sine minimalistiske smykker og, fra 1980-tallet,, for sin skulptur. Hun var festspillutstiller i Bergen i 2014.

5

Stortingsmelding nr. 8 (1973-94). Om organisering og finansiering av kulturarbeid.

6

1,3 millioner kroner.

7

Auksjonen innbrakte 800.000 kroner.

8

Hilma af Klint ble vist i Galleri F 15 27 år før Moderna Museet i Stockholm viste den store retrospektive Klint utstillingen 2013, og slik retteetopp fadesen fra 1970, da museet avslo tilbudet om å ta imot alle hennes arbeider.

9

Kommunen kuttet støtten med 180 000 kroner.

10

Fra 1 million til 600 000 kroner.

11

Til sammen 600 000 kroner.

12

140 000 kroner.

13

Nordisk ministerråd bidro med 125 000 kroner.

14

Gjertrud Sandqvist viste i et intervju med Moss Avis til at Moderna Museet i Stockholm og Tate Modern i London etablerte denne typen visningsrom senere.

15

Lars Ramberg (f. 1964): Særlig kjent for installasjonen Zweifel på Palast der Republik i Berlin. Jeanette Christensen (f. 1958): Har siden 1990-tallet arbeidet med installasjon, skulptur og foto. Hans Hamid Rasmussen (f. 1963): Ble kjent kjent for sine «honningrom», store duftende installasjoner av bivoks man kan gå inn i.

16

De to viste utstillingene var: Privat: En utstilling med installasjoner laget spesielt for galleriet av Lawrence Carroll (USA), Olav Christopher Jenssen (NO), Tony Oursler (USA), Nina Roos (FI), Marianne Uutinen (FI) og Anders Widoff (SE); og Rescuers of the Holocaust: En fotoutstilling fra Museum of Modern Art (New York) basert på et mangeårig forskningsarbeid av Gay Block og Malka Drucker om mennesker som ble reddet fra den andre verdenskrigens konsentrasjonsleirer (utstillingen ble også vist i Wien (Wiener Secession) og Düsseldorf (Mahn- und Gedänkstätte).

17

Per Maning (f. 1943) ble kjent på 1980-tallet for sin fotografiske portrettering av dyr.

18

Stortingets fagkomite anbefalte i 1993 at Galleri F 15 skulle sikres minst seksti prosent statsstøtte som knutepunktinstitusjon. Æren for dette tildeles en tverrpolitisk Østfoldbenk og en aktiv lobbyist i Galleri F 15s venneforenings leder Carl E. Wang.

19

Chris Burden (1946-2015): Amerikansk performancekunstner, installasjonskunster og skulptør. Robert Mapplethorpe (1946-1989): Amerikansk fotograf kjent for sine sensitive sort-hvit foto i store format.

20

Ole Jørgen Ness (f. 1961). Anne Karin Furunes (f. 1961). Kristján Gudmundsson (f. 1941).

21

Amerikanske Mary Kelly (f. 1941): Kjent for sine store installasjoner og prosjektbaserte arbeider som gjerne undersøker identitet, språk og historie.

22

Borealis VII. DESIRE: En fotoutstilling fra Nordiskt Konstcentrum. Clean & Sane: En internasjonal gruppeutstilling kuratert av Maria Lind; temaet var den komplekse relasjonen mellom renslighet og skitt, en sunn sjel og vanvidd, helse og sykdom, orden og system, kontroll og kaos. Hanne Friis (f. 1972) og Annika von Hausswolff (f. 1967) er begge anerkjente kunstnere i sin generasjon.

23

Dora Garcia: Anerkjent kunstner som representerte Spania på Veneziabiennalen i 2011 og deltok igjen i 2013. Deltok også på dOCUMENTA 13 samme år.

24

Tidligere Munch-utstillinger på Galleri F 15: Munch på Jeløy, vist i 1974, og Munch, Jorn og Kirkeby i 1984.

25

Forfatter: Hans-Martin Frydenberg Flaaten.

View Event →
Cosmopolite Scene - Program
Sep
12
to Jun 2

Cosmopolite Scene - Program

Arrangementer på Cosmopolite Scene - dag for dag

 

September

  • 5. september – Stilett ser 20 år passere revy: Cabaretensemblet Stilett feirer seg selv og samarbeidet sitt gjennom omtrent 20 år, med humoristisk skjønnsang og et repertoar som tradisjonelt bruker cabaretformen til å si noe om samtiden.

  • 17., 18., 19., 25. og 26. september – Verdens beste show 3: BMI kommer med oppfølgeren til de to forrige publikumsfavorittene, og lover 75 minutter med sketsjer, sanger, karakterer og en bevisst overdreven tro på at dette faktisk er verdens beste show.

Oktober

  • 1. oktober – Mica Millar: Mica Millar kommer med britisk soul som programmet beskriver som både kompromissløs og jordnær, med låter om identitet, frihet, kjærlighet og egenomsorg.

  • 23. oktober – Banned From Utopia + Frode Alnæs: Dette blir en kveld for Zappa-fans, der tidligere Zappa-musikere og Frode Alnæs går inn i et repertoar som skal ligge så tett opp mot originalånden som mulig. Status: få billetter.

  • 24. oktober – The Bulgarian Voices Angelite: Angelite kommer med et koruttrykk som forener bulgarsk folkemusikk, sakral arv og samtidsmusikk, og som av Cosmopolite beskrives som direkte, virtuost og dypt uttrykksfullt.

  • 30. oktober – Dirty Three: Under Oslo World kommer den australske kulttrioen med instrumentalmusikk som blander postrock, folk og frijazzpregede impulser i et uttrykk som er både voldsomt og skjørt.

November

  • 5. november – The Mo You Know: Mo Gilligan legger ut på sin største verdensturné så langt, og Cosmopolite lover en kveld med den BAFTA-vinnende komikeren som allerede har fylt O2 Arena og bygd en stor Netflix- og TV-profil.

  • 13. november – Nubiyan Twist: Nubiyan Twist kommer tilbake med NT Soundsystem-formatet, der jazz, soul og globale rytmer får en mer klubbnær og rytmisk drakt uten at bandets varme blåserrekker og groove forsvinner.

  • 27. november – Arild Andersen Group: Arild Andersen leder et band med Marius Neset, Helge Lien og Håkon Mjåset Johansen, og programteksten framhever det tette samspillet og at repertoaret i stor grad bygger på Andersens egne komposisjoner.


I 2012 kunne Cosmopolite feire 20 år. I løpet av disse årene har Cosmopolite vært et utstillingsvindu for norsk og internasjonal jazz, verdensmusikk og crossover-toner av alle valører.

Opp gjennom årene har Cosmopolite presentert artister som: Gerry Mulligan, Diana Krall, Stephane Grapelli, Chick Corea, Jack de Johnette, Joe Zawinul, Bo Diddeley, Maceo Parker, Ronnie Jordan, Jimmy Smith, Jimmy Cliff, The Wailers, Angelique Kidjo, Cheb Khaled, Marcus Miller, Nusrat Fateh Ali Khan og Mulatu Astatke for å nevne noen.

Etter flere år med skiftende tilholdsteder har Cosmopolite og Belleville nå fått permanente lokaler i Kulturslottet Soria Moria på Torshov.

Besøks- og postadresse:

Vogts gate 64

0477 Oslo

Telefon: +47 22 11 33 08/09

View Event →
Henie Onstad Kunstsenter
Sep
26
to Nov 19

Henie Onstad Kunstsenter

  • Sted: Henie Onstad Kunstsenter (map)
  • Google Calendar ICS

Utstillingsperiode: 27.04.2023 — 

MERZ! FLUX! POP!

NY MONTERING

Denne utstillingen er viet den tyske avantgarde-kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948) og hans kollegaer og etterfølgere.


27.04.2023 —

Sal Merz

Schwitters var en av de mest særpregede og allsidige kunstnerne i første halvdel av 1900-tallet. De kunstneriske taktikkene og strategiene han utviklet har hatt stor påvirkning på senere generasjoner. Utstillingen viser Schwitters i samspill med hans samtidige kollegaer og kunstnere han senere har inspirert i avantgarde-tradisjonen.

Den franske termen avantgarde betyr fortropp. Begrepet brukes om eksperimenterende kunstnere eller retninger som opponerer mot eller forandrer tradisjonen, og om kunstnere som arbeider på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, kunstnerbøker og «mail-art». Historisk betegner avantgarden viktige bevegelser som dada, futurisme og surrealisme, som startet på slutten av 1800-tallet og endte på 1920- og 1930-tallet, og dernest den radikale innovasjonen i kunst, litteratur og mote som skjedde på slutten av 1950- og 1960-tallet, såkalt neo-avantgarde. For avantgarden er sosial og politisk radikalisme tett forbundet med kunstnerisk innovasjon. Mer enn å være stilistiske bevegelser eller «skoler» handler avantgarden om ulike holdninger til livet.

Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DnB utviklet en samling av Schwitters og hans kollegaer i nært samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Samlingen er fortsatt under utvikling. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. Institusjonen står i en særstilling i dette feltet i Norge. Utstillingen viser Sparebankstiftelsen DnBs samling sammen med materiale fra Henie Onstads egne samlinger og arkiv.

Utstillingen åpner og skal vises permanent i Henie Onstad Kunstsenter sin nye Sal Merz, som er en helt ny utstillingssal på kunstsenteret. Salen er på 430 kvadratmeter og er skapt som en integrert del av kunstsenterets opprinnelige bygningsmasse fra 1968. Arealet har tidligere vært brukt som lager. Nå er rommene omgjort til publikumsarealer for kunst og går over to etasjer. Utstillingsrommet er tegnet av Snøhetta, og utstillingsdesignet er utviklet av kunstneren Luca Frei i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.


Utstillingsperiode: pågående utstilling som er utstilt siden 23.08.2018 —

YAYOI KUSAMA

SKULPTUR OG INSTALLASJON

Henie Onstad presenterer to store verk av Yayoi Kusama. Gresskaret er en av hennes viktige signaturer og uendelighetsrommet Hymn of Life er en 50 kvadratmeter stor installasjon publikum kan gå inn i.

Den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f.1929) finner sine motiver i den indre virkelighet. Siden hennes tid i sentrum av New Yorks avantgarde har hennes kunst kretset rundt de samme grunnleggende temaene: Fantasier om uendelighet, svimlende psykologiske rom man kan forsvinne i, og lengselen etter å bli slukt av verden. I Kusamas kunst er uendelighet både et kosmisk rom, en spirituell idé og et bunnløst psykologisk dyp. Tiltrekningen til dette store intet er preget av både lyst og angst.

Installasjonen Hymn of Life ble laget spesielt for utstillingen med Yayoi Kusama på Henie Onstad i 2016. Innkjøpet av verket er nå muliggjort gjennom en storslått gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Foto: Martine Hoff Jensen / Henie Onstad Kunstsenter.

På sin særegne måte har Kusama konstruert installasjonen Hymn of Life med speil både på vegger og på gulv, noe som gjør at opplevelsen av å være i dette rommet, med pulserende lamper som forandrer farger, gir en svært original opplevelse, rom for refleksjon og en verden publikum kan speile seg selv i. Rommet ble innviet som del av 50-årsjubileet til senteret, 23. august 2018.

To år senere, har Henie Onstad fått et nytt, stort Kusama-verk. Gjennom et privat deponi er nå en av hennes store, over to meter høye gresskarskulpturer tilgjengelig for publikum i senterets åpningstid.

Gresskarmotivet har fulgt Kusama gjennom hele livet fra de tidlige naturstudiene hun gjorde som barn. De seneste tiårene har gresskaret blitt en av Kusamas signaturer og motivet har blitt omfavnet av Japans så vel som verdens populærkultur. I sin selvbiografi beskriver Kusama en dragning mot gresskaret: «Det ser ikke ut til at gresskar inspirerer til mye respekt. Det som tiltrakk meg mest var gresskarets storsinnede uhøytidelighet. Det, og dets solide, åndelige base.»

Pumpkin på Henie Onstad

Skulpturen 205 x 210 cm og er i privat eie og er midlertidig deponert på museet hvor den er tilgjengelig for publikum i senterets åpningstider. Yayoi Kusama, Pumpkin, 2016. ©︎YAYOI KUSAMA, Courtesy of Ota Fine Arts, Victoria Miro and David Zwirner

Installasjonsfoto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

Hvem er Yayoi Kusama?

Yayoi Kusama er verdenskjent for sitt univers av friske farger og viltvoksende mønstre som dekker overflater og sprer seg utover hele rom. I midten av denne grenseløse visuelle verden står Kusama selv. Hun er en unik og banebrytende kunstpersonlighet hvis arbeid i over 60 år har spilt en sentral rolle i utviklingen av samtidskunsten. Kusamas uttrykk står fremdeles som et dypt originalt bidrag til etterkrigstidens kunst, og til neo-avantgarden.


Kontinuerlig pågående utstilling fra 19.11.2021 —

SONJA HENIE

OBJEKTER, PREMIER OG HISTORIE

Hva står igjen etter Sonja Henie i dag, hvordan forholder vi oss til henne og hvilken betydning har hun hatt? Sonja Henie (1912-1969) presenteres i et nyoppusset rom på Henie Onstad Kunstsenter.

Med ulike karrierer som idrettsutøver, forretningskvinne, skuespiller, kunstsamler og mesén har Sonja Henie lagt grunnlaget for Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Norge.

Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

I et eget rom presenteres hennes premier og objekter fra et spektakulært liv. Det nye Sonja Henie-rommet er tegnet og designet av KEY arkitekter ved Einar Hjeldnes.

Jeg vil ha lys!

— Sonja Henie

Mens hun levde var Sonja Henies navn en bestselgende internasjonal merkevare, hun gjorde det populært å gå på skøyter i USA og var en av Norges første og største kvinnelige kunstsamlere. Hennes historie blir fortalt på nytt gjennom fotoboken Hennes form - Sonja Henie 1912–1969, som utgis på Press forlag høsten 2021.


Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter


Sonja Henies vei 31 1311 Høvikodden

post@hok.no

+47 67 80 48 80

Kafe Piruetten

Slik reiser du med offentlig transport til Henie Onstad Kunstsenter

Buss

Ta buss 160 til Høvikodden. Beregn 7 minutter fra holdeplassen til Kunstsenteret.

Se ruter.no for rutetider. Avgang inntil hvert kvarter fra Oslo og Sandvika.

  • Tog

    Ta tog L1 retning Asker eller Spikkestad til Blommenholm stasjon. Beregn 15 minutter fra stasjonen til Kunstsenteret.
    Se nsb.no for rutetider.

  • Sykkel

    Sykkelveien fra Aker Brygge til Høvikodden ligger idyllisk til langs fjorden og er 12 km. Stopp gjerne underveis for en kaffe eller is!

  • Bil

    Høvikodden ligger ca 15 min med bil fra Oslo sentrum. Avkjøring til Henie Onstad Kunstsenter fra E18 er godt skiltet.

 

Åpningstider

  • Tirsdag — Søndag 11:00 — 17:00

  • Mandag stengt

Helligdager

  • 22-28.12.2020 Stengt

  • 29-30.12.2020 11:00 — 16:00

  • 31.12.2020 Stengt

  • 01.01.2021 Stengt


Skulpturparken

Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen.


Om Henie Onstad Kunstsenter

Senteret er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst med et skiftende utstillingsprogram og en samling som består av mer enn 8000 verk.

Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark.

Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum. Arbeidet Hymn of Life av den japanske kunstneren Yayoi Kusama er permanent installert.



Henie Onstad-samlingen

Ved opprettelsen hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. I dag teller samlingen mer enn 8000 verk.

Sonja Henies interesse for bilder startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Han var allerede kunstsamler. Paret var barn av sin tid og samlet stort sett ung internasjonal kunst. De var fremfor alt på søken etter det vakre; «det som kan glede øyet og gi fred i sinnet», slik direktør Ole Henrik Moe skrev i sin åpningstekst til Kunstsenteret i 1968.

Ved opprettelsen av Sonja Henie og Niels Onstads donasjon i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder.

Sonja Henie og Niels Onstads samling føyde seg inn i tidens europeiske samlertradisjon der svært mange vendte seg mot Frankrike. Her finnes navn som Juan Gris, Jacques Villon, Pablo Picasso og Pierre Bonnard. Tyngdepunktet ligger på 1950-tallets kunst og det er særlig to tydelige hovedretninger: Pariserskolens naturinspirerte lyriske og til dels også geometriske abstraksjoner, samt en mer brutal, nordisk ekspresjonisme slik den kom til uttrykk hos blant annet CoBrA-kunstnerne.

I løpet av de 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger. Noen hovedtendenser i samlingen i dag er dialogen med Surrealismen, CoBrA-kunsten, den geometriske abstraksjonen med retninger som konkret kunst og op-art, det lyriskabstrakte maleriet, samt Fluxus samlingene.

Vår strategi i dag handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område.
— Sjefskurator Caroline Ugelstad.

- Sonja Henie og Niels Onstads samlervirksomhet var preget av et sterkt personlig engasjement, og den var resultat av et nært vennskap med mange av kunstnerne de samlet inn. Sonja Henie og Niels Onstad var samtidige og virket i sin tid og samlingen deres gjenspeiler dette. De samlet for eksempel påfallende få kvinner og i all hovedsak europeisk maleri. I dag tenker Henie Onstad Kunstsenter annerledes rundt utviklingen av samlingen. Vår strategi handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område, sier sjefskurator Caroline Ugelstad.

Kurt Schwitters og hans kollegaer

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DNB bygget opp en representativ samling verk av den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Kunstverkene er permanent utlånt til Henie Onstad og har fast tilhold i en av kunstsenterets saler. Schwitters regnes som en av de mest nyskapende og innflytelsesrike kunstnerne i det forrige århundre. Han eksperimenterte på tvers av medier og materialer og arbeidet både med lyd, tekst, bilde, arkitektur, skulptur, collage og maleri. Denne arbeidsmetoden kalte han «Merz».

Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. Andre januar 1937 flyktet Schwitters fra Hannover til Norge for å møte sønnen Ernst Schwitters som hadde reist i forveien. Samme år ble hans Merz-bilder inkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen «Entartete Kunst» i München, noe som gjorde Schwitters retur til Tyskland umulig. Schwitters kone Helma ble igjen i Hannover og de møttes aldri igjen.1

Schwitters bodde flere år i Norge, og bygget to såkalte Merzbau her. Et på Hjertøya utenfor Molde og et i Fagerhøyveien ved Lysaker som senere brant. På Henie Onstad Kunstsenter kan du oppleve den største permanente presentasjonen av Schwitters utenfor Tyskland. Utstillingen synliggjør hans nære tilknytning til Norge. Samtidig viser den arbeider av hans samtidige kollegaer innenfor Dada og Surrealisme, og noen av de senere generasjonene kunstnere han inspirerte.

Samlingen med Kurt Schwitters og hans kollegaer utarbeides i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og er stadig voksende.


Fluxus-samlingene

Henie Onstad Kunstsenters Fluxus-samling ble etablert i siste halvdel av 1980-tallet. Gjennom kunstsenterets tverrkunstneriske historie og tette kontakt med kunstneren Ken Friedman, hadde Henie Onstad unik tilgang til det eksperimentelle Fluxus-miljøet. Bevegelsen er kjent for å jobbe på tvers av ulike kunstneriske medier.

Fluxus-nettverket oppstod i overgangen til 1960-tallet og var aktivt frem til slutten av 1970-tallet. Aktivitetene rommet konserter, festivaler og teaterforestillinger, innovativt designede publikasjoner (inkludert notasjoner for elektronisk musikk), distribusjon av objekter, mail art og konkret poesi, samt flyktige happenings og handlinger med utgangspunkt i den enkeltes hverdag. Navnet Fluxus er tatt fra det latinske ordet for «flyt», og ble opprinnelig brukt av Fluxus-kunstneren George Maciunas.

Store deler av Henie Onstads Fluxus-materiale ble i 2007 donert til kunstsenteret av Fluxus-kunstner og professor Ken Friedman. Samlingen har fått navnet Ken Friedman Fluxus Collection. Flere enkeltkunstnere som Geoffrey Hendricks, Nam June Paik og Al Hansen har også donert Fluxus-verker i forbindelse med utstillinger på kunstsenteret. Disse inngår i Henie Onstad Kunstsenters øvrige samling.

Deler av Fluxus-samlingene har fast tilhold i kunstsenterets Avantgardesal.

Jean Brown Personal Papers

I 2013 ervervet Henie Onstad Kunstsenter Jean Brown Personal Papers, et større avantgarde-arkiv og studiesamling bygget av den amerikanske bibliotekaren og samleren Jean Brown (1911-1994). Hjemmet hennes ble et viktig senter for Fluxus-kunstnere og andre interesserte, der Jean Brown vekselvis tilberedte måltider og viste gjestene sitt arkiv.

Arkivet inneholder publikasjoner, papirarbeider og kunstverk innen Dadaisme og Surrealisme, og er bygget ut med avantgarde-bevegelser og nettverk som springer ut fra disse – som konkret poesi, mail art og Fluxus. Store deler av arkivet ble i 1985 kjøpt av Getty Research Foundation i Los Angeles, California. Brown beholdt imidlertid deler av materialet, samt sitt personlige korrespondanse-arkiv, og det er dette materialet Henie Onstad Kunstsenter eier i dag. Henie Onstad eier også Fluxus-kunstneren George Maciunas karakteristiske arkivskap, designet spesielt for Browns arkiv og huset i Tyringham i 1975. Skapet vises permanent i Henie Onstads Avantgarde-sal.

Boyle Family regnes som foregangsfigurer innen skulptur, lyskunst og assemblage i europeisk etterkrigskunst. Mark Boyle (1934-2005) startet sin karriere som poet før han fortsatte å arbeide med teater, skulptur, lysprojeksjon, assemblage og happenings sammen med partneren Joan Hills (1931-) og deres felles barn Sebastian (1962-) og Georgia (1963-).

Boyle Family Archives

Henie Onstads nære bånd til kunstnerne fikk sin start på Paris-biennalen i 1967, hvor direktør Ole Henrik Moe satt i juryen som tildelte Mark Boyle en pris. Bekjentskapet førte til mange treffpunkter de kommende årene: Henie Onstad kjøpte flere verk og ble en aktiv arbeidsstasjon for prosjekter som Seeds for a Random GardenSecretions og Journey to the Surface of the Earth. Under Vinterfestivalen på Høvikodden i 1971 sto ekteparet for lysshowet til konsertene med det britiske bandet Soft Machine, og i 1985 opprettet kunstsenteret Boyle Family Archives bestående av skisser, fotografier, notater og over 40 kunstverk.

Zdenka Rusova

Den Tsjekkiskfødte kunstneren Zdenka Rusova (f. 1939) forlot sitt hjemland etter endt utdanning, og etablerte seg i Norge i 1970. Her har hun satt spor etter seg, både kunstnerisk som en av våre fremste grafikere, og akademisk som den første kvinnelige rektoren ved Kunstakademiet i Oslo fra 1987 til 1992.

Det er særlig innen grafikk og tegning Rusova har gjort seg gjeldende. Som grafiker har hun nesten utelukkende arbeidet med metalltrykk, som oftest i sort kombinert med én farge, gjerne rødt, gult eller turkis. Tegningene er ofte i stort format og har mer forskjellige uttrykk. Under studietiden hennes i Stuttgart og i løpet av de første årene i Norge på 1970-tallet arbeidet hun med presise, geometriske former. På 1980-tallet konsentrerte hun seg i større grad om abstraherte og kroppslige landskaper. Tegningene var en god måte å uttrykke seg på for Rusova, og de lot seg utforme nær sagt hvor som helst.

Maleriene fra 1985 og fremover er ofte holdt i sort, med innslag av enkelte farger, og er i likhet med tegningene ekspressive. Disse viser flytende landskaper med klar horisont, eller grotteaktige motiver som suger betrakteren med innover i et indre landskap.

Zdenka Rusova etablerte et nært forhold til Henie Onstad Kunstsenter allerede på slutten av 1960-tallet gjennom Henie Onstads første direktør, Ole Henrik Moe. Kunstsenteret viste sin første utstilling med henne i 1971, fulgt opp med en ny utstilling i 2006 og en større retrospektiv i 2019. Kunstneren har donert et stort antall arbeider til kunstsenteret som i dag utgjør en sentral del av vår samling. Senteret vil forvalte hennes arv videre.


Kåre Kivijärvi

Kåre Kivijärvi (1938-1991) er først og fremst kjent som en mester med svart-hvitt-fotografi. Kivijärvi ble født i Hammerfest. Han fikk sitt første kamera allerede som 12-åring og studerte foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbruchen og Essen i Tyskland på slutten av 50-tallet. I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf og posisjonerte fotografiet som kunst. I 1971 deltok han, som første fotograf på Høstutstillingen.

Kivijärvi holdt flere fremtredende utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, blant annet en stor soloutstilling i 1985 med 33 arbeider. Henie Onstad bidro dermed til at Kivijärvi ble den første norske fotografen som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner, med sin særegne stil, som han selv kalte «estetisk nyrealisme», og som var inspirert av grafikk. Henie Onstad samlingen inneholder en rekke sentrale arbeider av Kivijärvi

Victor Vasarely

Den ungarskfødte, franske abstrakte maleren Victor Vasarely (1906–1997) regnes som grunnleggeren av Op Art – en kunstretning opptatt av å skape optiske illusjoner av tredimensjonal bevegelse. Rundt 1950 innførte han termen kinetisk plastikk for hele sin produksjon og hevdet å arbeide først og fremst med bevegelse. Som flesteparten av Op-kunstnerne konstruerte han arbeidene sine symmetrisk med like elementer som det oppstod små forskyvninger mellom.

Vasarely donerte en samling arbeider til Henie Onstad i 1993. Samlingen består av tegninger, collager, serigrafier og multipler og strekker seg over perioden 1935-1982. Samlingen viser kunstnerens utvikling, fra hans tidlige figurative motiver på 1930-tallet til abstrakte arbeider helt og holdent, basert på de systematiske prinsippene han eksperimenterte med på 1960-tallet, og fram til hans senere arbeider.


Asger Jorn

Asger Jorn (1914-1973) er en dansk kunstner som arbeidet med flere medier som maleri, keramikk og essayistikk. Han var elev av den franske kunstneren Fernand Léger fra 1936-37 og Axel Jørgensen fra 1937-1939. Jornutviklet sin kunst under inntrykk av surrealismen, Paul Klee og primitiv kunst i en stadig friere og mer spontant fabulerende retning. Kunstneren var medlem av den internasjonale kunstnergruppen COBRA og en av grunnleggerende av den Situasjonistiske Internasjonale, i 1957.

Hans tilknytning til Norge og til Henie Onstad Kunstsenter gjorde at han et par år før sin død besluttet å donere et større utvalg arbeider til Kunstsenteret. Arbeidene spenner over et tidsrom fra 1955 til 1972 og ble valgt ut av kunstneren selv som representative for den måten han arbeidet på i de ulike fasene av sitt kunstnerskap. Selv hevdet Jorn at han først og fremst var maler og at hans arbeider i andre media måtte sees i forhold til maleriene. Ofte kan motivene i tegningene og akvarellene dermed mer eller mindre direkte finnes i maleriene fra samme tid.



Erling Nebys samling

Erling Nebys samling er en av Europas mest betydningsfulle samlinger av konkret kunst. Neby har i over 40 år samlet fokusert på konkret kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former. Samlingen inneholder navn som Jean Dewasne, Josef Albers, Max Bill, Horia Damian, Ludvig Sander, Lars G. Nordström, Sergio Camargo, Eduardo Chillida, Victor Vasarely og Olle Bærtling, komplettert med yngre nordiske kunstnere. Henie Onstad Kunstsenter forvalter i dag deler av samlingen, og utdrag fra denne vises med jevne mellomrom, enten med fokus på enkeltkunstnere, eller i dialog med Henie Onstad-samlingen. I forbindelse med at Erling Nebys samling ble utstilt på Henie Onstad i 2011, ble det også utgitt en publikasjon.


John Olav Riise

Til tross for at John Olav Riise (1885-1978) kan sies å være en av Norges mest markante fotokunstnere i forrige århundre, er hans eksperimenterende fotografier likevel ukjente for mange. Riise ble født på Hareid utenfor Ålesund i 1885. Han vokste opp i en kunstnerfamilie med 12 barn. Under musikkstudiene ved konservatoriet i Bergen kom han over en artikkel om fotografi som fattet hans interesse. Riise ga opp musikken og gikk deretter i lære hos ulike fotografer, blant annet portrettfotograf Sigvald Moa i Ålesund. Senere flyttet han til Kristiania og arbeidet i portrettatelieret hos Ernest Rude i Tordenskioldsgate. Etter noen år tok han svennebrev. Riise var en pionér innenfor eksperimentell fotokunst og utforsket i sine portretter og landskapsbilder uttrykk som kubisme, surrealisme og abstrakt naivisme. Han jobbet variert med ulike teknikker; blant annet brukte han metoden med å legge flere negativer oppå hverandre. Riise hadde sitt gjennombrudd i Frankrike, han stilte ut flere ganger på Salon International d’art Photographique de Paris og London Salon of Photography på 1920-tallet og 1930-tallet.

Henie Onstad Kunstsenter har en samling på 200 arbeider av den norske fotografen.


View Event →
Kunstutstillinger i Oslo
Sep
26
to Nov 27

Kunstutstillinger i Oslo


Aktuelt

View Event →
Det norske teatret
Sep
26
to Aug 8

Det norske teatret

Kommende arrangementer

Hovudscenen

Pippi på sirkus

Sirkusmusikalen for heile familien!

Med­menneske

Vårt Land: «slående relevant»

Jule­oratoriet

Vakkert og sårt om sorg og kjærleik.

Arv og miljø

Nye framsyningar i sal!

Europa­visjonar

Aftenposten: «Jeg gir dette 7 og stående applaus»

Årets Revy 2026

Opplev årets revy på Hovudscenen!

Pelicot-rettssaka

Med heile samfunnet som vitne.

Cabaret

Velkommen til Kit Kat Klub - staden der alt er lov!

Jule­roser 

Julekonsert i desember 2026

Jubileumsåret 2026 Olav Duun 150 år

TeaterfestivalHedda­dagane

Teater frå heile Noreg!

Relæxt teater

Tilrettelagt teater 2. juni

Scene 2

Komm­union

Tragikomisk og djupt menneskeleg om det vanskelege livet.

Antro­polis

Historia om Europa og opphavet til vår sivilisasjon. Kor gjekk det gale?

Sukker

Aftenposten: «Alle i Norge burde se dette stykket», terningkast 5.

Les Misérables

Aftenposten: ««Les Misérables» har aldri vært så nåtidig og så brutal», terningkast 6

Skode­spelet

Dagsavisen: «et hamskifte i Jon Fosses dramatikk», terningkast 5

Da vi var yngre

Aftenposten: «en brutalt god forestilling», terningkast 6

Haugtussa

Garborgs nasjonalepos som suggererande og musikalsk forteljarteater.

Forandre seg: Metode

Forfattar Édouard Louis reflekterer over livsprosjektet med å skape seg om og fjerne seg frå opphavet sitt.

Scene 3

Gjen­ferdet inn

Aftenposten: ««Gjenferdet inn» er noe så sjeldent som smart politisk teater»

PalestinaprogrammetGazaliv

Eit iscenesett føredrag med Midtausten-ekspert Marte Heian-Engdal.

Palestina­programmet

faglege og kunstnarlege arrangement som på ulike måtar handlar om Midtausten og kunstens kraft.

PALESTINAPROGRAMMETDr Daffodil Goes Occidental!

Gjennom satire og rollereversering leikar framsyninga med «det vestlege blikket» og førestillinga om kven som har definisjonsmakt som ekspert.

Vòke // Manifest

Kor skal vi vende oss når krigane herjar og avmakta veks, og kva betyr kunsten i krigstid?

InnsiktSamtale med Sidsel Wold

Samtale 18. mars

Innsikt Kunst og kultur som motstand

Samtale 12. mars

Innsikt Historias spøkelse

Introduksjon 19. mars

PalestinaprogrammetFilmkveld med Masahat

Filmvising av filmane Al-hadiya og Leila wa zi’ab.

PALESTINAPROGRAMMET. FOR BARN Trommekurs med Mini Masahat

HeddadaganeWo(o)lf Women

Ei hylling til mørkeret og lyset i livet; gjennom vennskapet.

HEDDADAGANEEg er Lucy Barton

Ei klok og vakker utforsking av familieliv og kjærleik.

InnsiktSalong med Roland Schimmelpfennig

Gratis samtale

Bikuben

Lunsj&LyrikkGratis

InnsiktLeselaget: Medmenneske

Gratis introduksjon til romantrilogien av Olav Duun

Det Norske Teatret er et teater som spiller dramatikk på nynorsk og norske dialekter.

Teatret ligger i Oslo og ble grunnlagt 22. november 1912 med Hulda Garborg som styreformann. 6. oktober 1913 hadde det sin første forestilling, Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg, oversatt av Arne Garborg.

Åpningen skjedde med kong Haakon VII til stede. En av de første forestillingene var preget av teaterslag i selve teatret, der riksmålsungdommer og nynorsktilhengere havnet i et blodig slagsmål. Noe av det samme hendte også i 1948, da teatret fremførte Peer Gynt i nynorsk oversettelse.

Aktuelle saker fra teateret kan du lese nedenfor. Lenger ned på siden kan du også lese program dag for dag.

 

Forestillingen spilles: 4. februar, 15. april, 6. mai, 3. juni og 16. juni.

Kristin Lavransdotter

Scene: Hovedscene - Det Norske Teatret · Oslo

Arrangement fra Det Norske Teatret

Billetter

www.detnorsketeatret.no/framsyningar/kristin-lavransdotter

Sjå Kransen, Husfrue og Korset kvar for seg eller som maratonframsyning.

Det er ei kraftanstrenging av dei sjeldne skodespelarane skal igjennom, når Sigrid Undsets storverk om Kristin Lavransdotter tek form på Hovudscenen i ei åtte timar lang teaterframsyning.

Sara Khorami står framføre si største rolleutfordring når ho skal gi gi liv til den mest kjende kvinna i norsk litteraturhistorie. Den intense kjærleikshistoria mellom Kristin og Erlend har fengsla lesarar gjennom generasjonar. Når historia no blir teater, er uttrykket på scenen rått og moderne, men orda er slik Undset skreiv dei.

Du kan velgje om du vil sjå alle dei tre delane; Kransen, Husfrue og Korset, saman eller kvar for seg. Vil du bli med på maratonteaterdag, så ser du alle dei tre delane på åtte timar (inkl. pauser).

Sjå oppdatert liste over alle speledatoar her: https://www.detnorsketeatret.no/framsyningar?id=317092

Medverkande:

Kristin: Sara Khorami Erlend: Preben Hodneland Ragnfrid m. fl. : Ane Dahl Torp Jon Bleiklie Devik: Lavrans Broder Edvin m. fl: Joachim Rafaelsen Simon m. fl.: Kristoffer Olsen Åshild m. fl: Heidi Gjermundsen Broch Gunnulf m. fl: Frode Winther Eline m. fl: Kaia Varjord Ramborg m. fl: Ina Svenningdal Sira Eiliv m. fl: Mathias Stoltenberg

Kunstnarleg lag:

Dramatisering: Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskag Regissør: Kjersti Horn Scenograf og kostymedesignar: Sven Haraldsson Videoregissør: Mads Sjøgård Pettersen Lyddesignar: Erik Hedin Lysdesignar: Torkel Skjærven


TRILOGIEN

av Jon Fosse

Forestillingen spilles 9. juni og 15. juni

Huslause og svevnlause vandrar den høggravide Alida og barnefaren Asle rundt i det regntunge Bjørgvin. Dei har måtta forlate heimbygda, og no er tida for at ho skal føde komen, men ingen vil gje dei husrom. I desperasjon tyr det unge paret til drastiske løysingar, som dei seinare blir stilte til ansvar for.

I regissør Luk Percevals dramatisering av Trilogien har han vald at Ales, Alida si dotter og hovudpersonen i siste romanen, Kveldsvævd, som ein gjennomgåande karakter. Ales nøstar opp historia om Alida og Asle, og prøver å setje saman puslespelbitane frå sitt eige liv og liva som blei levde før ho blei fødd.

Regn, vatn, hav og båtar

I Jon Fosses meisterverk,Trilogien, er båtreisa sentral. Dei dramatiske månadane i Bjørgvin, der sonen deira Sigvald blir fødd og Asle må bøte med livet, startar og sluttar med ei båtreise. Og Bjørgvin, Vestlandet, og det alltid nærverande havet, er bakteppet. Scenograf Annette Kurz har også tatt utgangspunkt i båtar når ho har laga scenebilete til framsyninga.
- Regn, vatn, hav og båtar. Det er viktige element i Trilogien. Både som eit bilete eller eit symbol, men også som ein konkret båt. Båtar fortel ei historie om dei som må flytte på seg heile tida, dei heimlause og dei foreldrelause, liksom Asle og Alida. Og sjølvsagt om dei som lever av havet.

Europeisk stjerneregissør i Noreg

Alle som kjenner Fosse veit at repetisjonar, både språkleg og tematisk, er attergangarar i forfattarskapen hans. Repetisjonar som er lette å få auge på også i Trilogien. Sjølv om den tredelte romanen er ei slags krimgåte, er det også ein slektsroman. Ei forteljing som går gjennom generasjonar, der vala ein generasjon tar repeterer seg i den neste. Desse repetisjonane var noko av det som gjorde at Perceval kjende at han måtte gjere trilogien.
- Eg hadde gjort Draum om hausten i München, og var vel kjend med Fosse. Men då eg las Trilogien kjende eg med ein gong ein sterk samanheng mellom mitt eige liv og Fosses tekst. Desse repetisjonane kjennest uunngåelege, det er som om jo meir ein går inn i framtida, jo meir blir ein dradd tilbake i fortida. Ein tenkjer at no gjer eg noko heilt nytt, men eigentleg gjer ein det same igjen og igjen og igjen og igjen,
seier regissør Luk Perceval.


VIKLA INN I BLÅTT 
– DYLAN PÅ NYNORSK

tekst og musikk av Bob Dylan, gjendikting ved Tom Roger Aadland

Forestillingen spilles følgende datoer: 14/2, 15/2, 8/3, 9/3, 11/4 og 12/4

Sted/Scene: Det Norske Teatret/Hovedscenen

Billetter: Framsyningar | Det Norske Teatret

Kven er eigentleg Bob Dylan? Kven er medverkande i teaterkonserten og kva har Johnny Borgan å seie om hans store helt.

Bob Dylan er musikaren og poeten som kanskje meir enn nokon andre har påverka rockemusikken.

Til denne teaterkonserten har Det Norske Teatrets nye husregissør, Eirik Stubø, fått med seg jazzbandet til broren, Håvard Stubø, for å finne nye sider ved ein av vår tids største poetar. Artist og Dylan-entusiast Tom Roger Aadland har omsett songar som aldri har vore framførte på norsk tidlegare. Det blir både ikoniske hits og mindre kjende songar henta frå nesten heile Dylans karriere; frå andrealbumet The Freewhelin´ Bob Dylan (1963) til den siste utgjevinga hans, Rough and Rowdy Ways (2020).

På scenen står eit songsterkt skodespelarlag klar til å levere sine tolkingar av songane til ein av musikkens og litteraturens meir mangesidige kunstnarar.

Det blir nytta scenerøyk i framsyninga.


Ronja Røverdatter

Ei forteljing om venskap, håp og det å stå opp mot dei vaksne.

Sted/Scene: Det Norske Teatret - Hovedscenen

Forestillingen spilles følgende datoer: 4/3, 7/3, 8/3, 11/3, 12/3, 14/3, 15/3, 17/3, 18/3, 19/3, 21/3, 22/3, 24/3, 25/3, 28/3, 29/3, 30/3, 14/4, 19/4, 23/4, 30/4, 2/5, 2/5, 3/5, 4/5, 10/5, 11/5, 12/5, 13/5, 19/5, 20/5 og 31/5.

Billetter: Framsyningar | Det Norske Teatret

Den natta Ronja blir født, slår lynet ned i Mattis-borga og deler den i to. Ronja Røvardotter er dotter til røvarhøvdingen Mattis, og ho veks opp midt i røvarbanden som det einaste barnet. Men så flyttar erkefienden til Mattis, Borka og røvarbanden hans, inn i den andre delen av borga, og plutseleg er den trygge heimen til Ronja blitt åstad for krangel og bråk. Utanfor borga brenn verda, men likevel vågar Ronja seg ut og tar til å utforske.

Ein dag møter ho sonen til Borka, Birk, og dei to blir som bror og søster – til fedrane si store fortviling. For å kunne vere i lag, og som ein protest mot krigen til foreldra, rømmer dei ut i skogen. Blant villvette, grådvergar og rumpenissar vil dei leve i fred med kvarandre. Men kan familiane deira nokon gong legge vekk stridsøksa? Og er det plass til to høvdingar i borga? Kanskje trengst det to modige barn for å skape endring.

Astrid Lindgrens barneklassikar Ronja Røvardotter er eit frodig eventyr om korleis det er å vere barn i ei kaotisk tid, om å kjempe for det ein meiner er rett, og om livsmot, venskap og å vilje forandre verda.

Mange barn har det som Birk og Ronja

Regissør Catrine Telle ønsker å plassere historia om Ronja i ein moderne ruin med krig og urettferd som bakteppe. Mange barn i verda veks opp under slike forhold i dag. Trass i omstenda blir det leika, levd og danna venskap – også på tvers av konfliktane som går føre seg mellom dei vaksne. I ruinane av krig og død veks det opp tre og blomar.

Passar frå 8 år.


ARE KALVØ

TOPPAR VG-LISTA

Forestillingen spilles følgende datoer: 2/2, 10/2, 21/2, 23/2 og den 27. april.

Billetter: Toppar VG-lista | Framsyningar | Det Norske Teatret

Sted: Det Norske Teatret / Scene 2

Kan det hende at svara på alle dei store spørsmåla om livet ikkje er å finne i litteraturen, filosofien eller religionen? Kan det hende dei er å finne hos Britney Spears og Freddy Kalas?

Kan det hende at svara er å finne i dei skikkeleg populære songane som omgir oss gjennom heile livet? Are Kalvø trur det. Med utgangspunkt i eit knippe songar som har toppa VG-lista dei siste femti åra, prøver Kalvø i denne framsyninga å forstå vår tid og finne meininga med livet. Såpass må det vere. Toppar VG-lista handlar om liv, død, politikk, religion, kjærleik, vennskap, kriser og menn i altfor små shortsar. Og song og dans.

Ein samproduksjon mellom Det Norske Teatret og Teater Vestland, i samarbeid med Are Kalvø.
På turné med Riksteatret og Teater Vestland


ROMEO ­OG JULIE

av William Shakespeare

Forestillingen spilles på følgende datoer: 31/1, 1/2, 3/2, 5/2, 7/2, 8/2, 17/2, 18/2, 23/2, 25/2, 28/2, 5/3, 10/3, 17/3, 23/3, 26/3, 30/3 og 31/3.

Sted / Scene: Hovedscenen (enkelte datoer Scene 2

Klikk her for billetter -> Romeo og Julie | Framsyningar | Det Norske Teatret

Vi veit alle korleis det går. Romeo og Julie er ei kjærleikserklæring til teateret som illusjon. I vårens versjon spelar dei eldste skodespelarane verdslitteraturens yngste kjærleikspar medan dei yngre kreftene får bryne seg på dei eldre karakterane. Svein Tindberg takkar av som fast tilsett ved teateret etter ei karriere som strekk seg over fem tiår.

Nesten 40 år etter at dei stod på scenen saman som Romeo og Julie, møtest Svein Tindberg og Liv Bernhoft Osa igjen i dei same rollene. I bagasjen har dei nesten ein heil menneskealder av erfaring både med kjærleiken, kunsten og livet sjølv.

Den udøyelege kjærleikshistoria til Shakespeare er den same som sist, likevel blir mykje annleis no når alder er snudd på hovudet: Dei eldste er tenåringar, og dei yngre skodespelarane fyller dei vaksne rollene. Kva hender når to som er eldre, spelar rollene som dei vilt forelska tenåringane Romeo og Julie?

På scenen med skodespelarensemblet er også musikar og artist Bendik (Silje Halstensen). Bendik har mellom anna vore nominert til årets liveartist under P3 Gull, har tre gonger vore nominert til Spellemannprisen i sjangrane årets indie og årets popartist, og i 2017 vann ho NOPAs tekst- og musikkpris. Til Romeo og Julie vil ho både omarbeide eige og andre sitt materiale, og også komponere nytt. Regien er ved Erik Ulfsby og scenografien ved Milja Salovaara.


Kort om Romeo og Julie

Romeo av huset Montague og Julie av huset Capulet er begge ungdomar frå overklassen, men kjenner ikkje kvarandre da handlinga tek til. Julie lever eit beskytta liv og veit ikkje mykje om verda utanfor husmurane. Familiane til dei to har lege i krig så lenge nokon kan hugse, ingen veit lenger kvifor, men miljøet rundt dei er prega av brutalitet og maktspel. Midt i valden og blodutgytinga finn Romeo og Julie kjærleiken. I kvarandre oppdagar dei eit anna menneske som forstår og godtek dei for den dei er. At dei to ikkje kan få kvarandre, gjer berre tiltrekkinga sterkare. Og farlegare. Forelskinga blir ei flukt frå den harde verkelegheita dei er vane med, og eit opprør mot foreldra – ei hemmeleg og giftig pakt som nesten ingen andre veit om.


SEMPER EADEM

av Mimmi Tamba

Kjøp billett

Ei pumpande hylling til dei som står i ein stadig identitetskamp med, for og mot seg sjølv, og ein hommage til dei som tør å sprenge grenser!

Forestillingen spilles på følgende datoer: 3/2, 7/2, 9/2, 12/2, 19/2, 22/2, 24/2, 1/3 og 7/3

Sted / Scene: Det Norske Teatret - Hovedscenen

I Semper Eadem blir vi vitne til ein identitetskamp som blir utkjempa på mange slagmarker. Artist og skodespelar Mimmi Tamba er født i Noreg, men har røter i Senegal. Ho har levd heile livet mellom to kulturar, og har aldri kunna definere seg som heilt norsk. Tamba har livslang erfaring i å bryte med stereotypiar og normer, både når det gjeld kjønnsidentitet, bakgrunn og musikksjanger.

Elisabeth I sitt motto

"Semper Eadem" var mottoet til dronning Elizabeth I og betyr "evig den same". At Mimmi Tamba valde same tittel på sitt debutalbum, er ikkje tilfeldig. I utviklinga av albumet fann ho både trøyst, inspirasjon og motstand i renessansen og i ho som etter kvart blei ei sjelesøster, Elizabeth I. No tar Det Norske Teatret dette rike og symboltunge verket til scenen og lagar ein visuell og eksplosiv konsertversjon med sterk inspirasjon frå den første elisabetanske tidsepoken. Det blir korsett, krinolinar, lysekronar og fargesterkt konsertlys i eit rått, upolert og grunge-aktig konsertuttrykk.

Identitetskamp

Mimmi Tamba er eg-figur i stykket, og på scenen står ho saman med skodespelar Heidi Gjermundsen Broch, som blir både spegelen og motsatsen til henne sjølv. Ein kamp utspelar seg mellom to karakterar, som eigentleg er ein og same person. I denne splitta tilstanden går kampen om “sjølvet” føre seg. To personar blir sett til verda og inn i roller dei blir forventa å oppfylle. Dei skal bere identiteten dei har fått tildelt, og dei blir gode på det. Men kva skjer når dette splitta sinnet blir sett på prøve? Vil det vere mogleg å gjere opprør, å finne eit rom utanfor det ein er tildelt? Og er ein alltid den same personen, sjølv om ein forsøker å vere noko anna?

Belinda Braza har regi på framsyninga. Saman med scenograf Torkel Skjærven, kostymedesignar Unni Walstad og musikalsk leiar Svenn Erik Kristoffersen forsøker Belinda Braza å skape visuelle, sanselege, musikalske og fysiske bilde med stort fortolkingsrom. Materialet byr på sjangeroverskridande musikk, der delar av lydbildet best kan forståast som renessansepop.


TRYLLEFLØYTA

av Wolfgang Amadeus Mozart og Emanuel Schikaneder

Kjøp billett

Forestillingen spilles på følgende datoer: 22/4, 25/4, 26/4, 29/4, 2/5, 4/5, 9/5, 12/5, 14/5, 16/5, 20/5, 21/5, 24/5, 25/5 og 26/5.

Sted / Scene: Det Norske Teatret - Hovedscenen

Mozarts klassiske meisterverk i ei fortrollande og fantasirik oppsetjing.

Tryllefløyta er både eit eventyr, ein romantisk komedie og eit syngespel på ei og same tid. Vi møter ein vakker prins, ei fanga prinsesse, eit monster, ein tilsynelatande vond trollmann, fuglefangaren Papageno og sjølvaste Nattas dronning – og det blir mange forviklingar og humoristiske innslag. Regissør Ole Anders Tandberg har tidlegare sett opp ein versjon ved Stockholmsoperaen, full av opptrinn og overdådige scenebilde. Framsyninga blei hylla av kritikarane og trekte eit stort publikum. No skal Tandberg skape ein ny versjon for Det Norske Teatret, i det som vil bli ei feiring av Mozarts livfulle og morosame klassikar.


Det handlar om krafta i kjærleiken og musikken, om kampen mellom det gode og det vonde og om å finne sin veg i livet.


Tryllefløyta på Det Norske Teatret?

Det er kanskje ikkje den mest opplagde tittelen i eit teaterrepertoar, men så er det heller ikkje ei rein operaframsyning som tek form på Hovudscenen til våren. Utgangspunktet for verket var nettopp teaterscenen. Mozart og kompanjongen Schikaneder skreiv faktisk stykket for eit folkeleg teater som eit humoristisk syngespel. Verket har vore elska av publikum og kunstnarar over heile verda heilt sidan det blei skrive i 1791, og inneheld nokre av dei absolutt mest kjende «opera-hitane». Sjølv dei som ikkje reknar seg for å kunne noko særleg om klassisk musikk, vil kunne nikke attkjennande til mange av musikkstykka i Tryllefløyta. Ingmar Bergman omtalte jamvel verket som «verdas beste musikal». Opphavleg blei Tryllefløyta framført på komponistens morsmål, for at det skulle appellere til eit folkeleg publikum, med songarar og skodespelarar side om side. I denne versjonen er det eit reint skodespelarensemble som skal få bryne seg på Mozarts velkjende tonar. Musikken vil få ny orkestrering under leiing av Trond Lindheim.


SPORV OG ENGEL

Daniel Große Boymann og Thomas Kahry

Kjøp billett

Radikalt forskjellige, men med den same kjærleiken til kunsten. Dette er forteljinga om venskapen mellom Marlene Dietrich og Edith Piaf.

La vie en rose, Milord, Sag mir, wo die Blumen sind eller Non, je ne regrette rien …

Forestillingen spilles følgende datoer: 24/3, 28/3, 29/3, 31/3, 14/4, 19/4, 21/4, 22/4, 25/4, 28/4, 29/4, 3/5, 5/5, 11/5, 19/5 og 20/5.

Sted / Scene: Det Norske Teatret - Scene 2 (enkelte datoer på Hovedscenen)

Marlene og Edith

Ei er dotter av ein prøyssisk offiser, den andre er barnet til ein sirkusartist og gatesongar. Ei veks opp på privatskole i Weimar, den andre i eit horehus i Normandie. Ei skiftar partnar som andre skiftar klede. Den andre drøymer om evig kjærleik. Ei døyr som 91-åring, som den største stjerna Tyskland har fostra. Den andre døyr berre 47 år gammal, og Frankrike bryt ut i landesorg. Over 40 000 følgjer kista hennar på den siste ferda.


Intens venskap

Marlene Dietrich, den blå engelen, og Edith Piaf, sporven frå Paris, møtest i 1948. I New York er det mogleg for Marlene å gløyme at ho er tysk, og for Edith at ho ein gong var ein simpel tiggar. Takka vere Dietrich blir Piaf tatt inn i dei høgare krinsar i verdsbyen. Frå da av deler dei to divaene eit intenst vennskap, som kanskje er sannare og djupare enn dei mange kjærleiksaffærane deira med andre.

Ann-Christin Rommen kjem tilbake til Det Norske Teatret for å undersøke kva dette overraskande og rørande forholdet mellom desse to kvinnene kan ha vore. Rommen har vore co-regissør ved Robert Wilsons oppsettingar av Peer Gynt og Edda. Med seg har ho kostymedesignar Julia von Leliwa og scenograf Jens Sethzman.


To ikon – to verder

Ei pelskledd diva med ei kjøleg skjønnheit. Eit lite løvetannsbarn med ei stor og ugløymande røyst. To verdskjente stjerner, men også to gode venninner. Ingeborg Sundrehagen Raustøl og Gjertrud Jynge skal portrettere to av Europas mest ikoniske songarar frå det tjuande hundreåret denne våren.


Dramsyninga Sporv og engel er ei historie om eit venskap som ikkje alltid var så enkelt. Marlene Dietrich og Edith Piaf klarte det kunststykket å halde det djupfølte vennskapet og kjærleiksforholdet skjult for den store offentlegheita, trass i det verdsomspennande renommeet.

På Det Norske Teatret står to av ensemblets meir songsterke damer klare til å dykke ned i fellesskapet som desse to delte. Det er eit gripande kapittel i europeisk kulturhistorie med store hits og mindre kjente perler som no skal løftast inn på scenen.



EI KVINNES KAMPAR OG
FORVANDLINGAR

av Édouard Louis

Kjøp billett

Sted / Scene: Det Norske Teatret Scene 2

Forestillingen spilles følgende datoer: 17/2, 21/2, 24/2; 25/2, 1/3, 2/3, 4/3, 8/3, 9/3, 11/3, 16/3, 18/3, 25/3 og 15/4.

Eit ømt morsportrett.

«Eg finn ikkje dei rette orda for å forklare det, men alt på dette bildet – måten ho poserer på, blikket, hårets rørsler – uttrykker fridom, det å ha ei endeløyse av moglegheiter framfor seg, og kanskje også lykke.»

Forteljinga startar med eit fotografi. Eit bilde av ei ung kvinne. Eg-personen ser eit menneske som er fritt, lykkeleg, i full fart på veg mot framtida. Eit menneske som både liknar og slett ikkje liknar på mora han hugsar frå oppveksten.

Med Ei kvinnes kampar og forvandlingar (Boktittel: En kvinnes frigjøring) har forfattar Édouard Louis skrive eit ømt og skarpt morsportrett. Frå oppveksten hugsar han ei utsett og undertrykt kvinne som oppdrog fem barn i fattigdom. Men nett som sonen har gjort, bryt mora opp. I godt vaksen alder skapar ho seg eit nytt liv.

Fransk forfattarkomet

Édouard Louis suste inn på den litterære scenen i Frankrike med boka Farvel til Eddy Bellegueule i 2014. Boka, som er eit personleg oppgjer med ein vond oppvekst på den franske landsbygda, fylt av mobbing og vald, skapte enorm debatt da ho kom.

Seinare har han utgitt fleire biografiske romanar der han blottstiller seg sjølv og familien, som Voldens historie og Hvem drepte faren min. For Louis er det personlege politisk. Gjennom romanane sine har han mellom anna reist spørsmål om klasseskilje, rasisme og frigjering i det moderne Frankrike, med utgangspunkt i si eiga familiehistorie.

Bok til teater

I Noreg har regissør Kjersti Horn tilrettelagt fleire av bøkene til Louis for scenen i samarbeid med Emil Johnsen. Våren 2023 er det boka En kvinnes frigjøring dei tek for seg: ei historie om oppbrot og forsoning – og lengt etter fridom. Sven Haraldson er med som scenograf og kostymedesignar. På scenen står Sigrid Husjord og Emil Johnsen.


Historien

Historia vår - trass alt!

DET NORSKE TEATRET·TORSDAG 25. JANUAR 2018·

«Lat då stå til!
Lat oss grunnleggje
Det Norske Teatret!»
ropte Arne Garborg i 1912.
Hulda hadde truleg puffa på han:
«Syng ut, du, for du blir truleg hørt!»
Hørt vart ho elles sjølv
– og ikkje minst sett, vil eg tru –
der ho med spelflokken sin
alt var i sving
utover det ganske land
med nettopp å grunnleggje
Det Norske Teatret.
Men grunnsteinane, sa Garborg – kanskje hadde han
det frå Hulda, det òg – grunnsteinane var det
ungdommen rundt om i landet som la
ved sin trong til teater
og ved dei spelstykke-framsyningar
dei sjølve fekk i stand. «

Dette vesle utdraget frå prologen til Halldis Moren Vesaas, skriven til opninga av nybygget i 1985, gjev eit godt bilete av drivkreftene i teatrets historie. Det var og er ein del av ei folkerørsle der vidareføringa av Ivar Aasens målreisingsarbeid var både mål og middel. I føremålsparagrafen for DNT frå 1913 står det derfor at ein skal «syna fram skodespel på norskt mål i bygd og by». Å leggje eit nynorskteater til hovudstaden, sjølve senteret for embetsmannskulturen og den dansk-norske språktradisjonen, var sjølvsagt eit vågestykke, men også heile poenget. Det var her striden måtte førast. Og noko mindre enn det smålåtne namnet «Det Norske Teatret» kunne ikkje duge. Inspirasjon til «målteatret» hadde Hulda og Arne Garborg henta i Berlin, frå sine reiser dit i 1890-åra og omgangen med kunstnarar ved «Freie Volksbühne», eit folkeleg selskap for litteratur og teater.

Sjå gjerne denne filmen som oppsummerer historia vår - og kva vi jobbar for i dag: https://vimeo.com/187384388

DET NORSKE SPELLAGET

Grunnlaget var ein flokk på 13 amatørskodespelarar frå ulike deler av landet som Hulda Garborg samla rundt seg frå hausten 1910. Mellom dei var sunnmøringen Edvard Drabløs som er ein av dei store namna i DN T-soga. Dei prøvde på tre stykke; Ei hugvending av Hallvard Hande, Ervingen av Ivar Aasen og Varg i Veum av Ivar Mortensson Egnund. Frå januar 1911 la dei ut på ein omfattande turné i heile landet under namnet Det Norske Spellaget. Trekkplastra var Hulda Garborg sjølv og den kjende Valdresspelmannen Olav Moe. Turnéen starta i Solør og i avisa «Den 17. mai» stod dagen etterdenne meldinga; «I går kveld spela Hulda Garborg og fylgjet hennar her i Solør. Det store huset var overfylt. Dei spela Ervingen og Ei hugvending. Det gjekk med liv og lyst so fleire gonger var det fagning for opi scene. Daa teppet gjekk ned, vilde fagningi ingen ende taka. For spellaget og landsmålet vart det ein stor siger.» Men spellaget vart òg møtt med pipekonsertar, som i Hamar og Trondheim. Det var lyden av den norske språkstriden.

For si tid var dette eit dristig teatereksperiment, og for det som skulle blir Det Norske Teatret, var det både god propaganda og nyttige røynsler å ta med. Fram til sommaren 1912 hadde dei spelt 200 framsyningar og synt at det både fanst skodespelaremne og publikum for eit nynorskteater.

L/L DET NORSKE TEATRET

vart skipa 22.11.1912. Ihuga målfolk frå heile landet hadde teikna seg for luter à kr 15. Til skipingsmøtet hadde det kome inn kr 11675. Hulda Garborg vart vald til styreformann og den garva skodespelaren Rasmus Rasmussen vart den første teatersjefen. Teatret heldt si kunstnarlege opningi Kristiansand 2. januar 1913 med blant anna «Ervingen» av Ivar Aasen og «Rationelt fjøsstell» av Hulda Garborg på programmet. Desse stykka vart spelt oppover langs Vestlandskysten medan dei øvde inn Arne Garborgs nyomsette «Jeppe på Berget», som fekk premiere i februar og gjorde stor lykke i Møre-byane. Turneen heldt fram over store deler av Sør-Noreg og vart møtt med stort sett gode kritikkar. Berre nokre få stader var det organisert «demonstrasjonar» og overnattingsboikott.

Den offisielle opninga var i Kristiania, 6. oktober same hausten. «Jeppe på berget»i teatersalen i Bøndernes Hus samla konge, statsminister og landets fremste kvinner og menn. I ein kort tale etterpå sa Hulda Garborg mellom anna; «Det er ein draum det som har hendt i kveld – at me hev opna eit teater med norsk talemål i Kristiania og er komne fraa det med livet. (…)» Men ei veke seinare kom reaksjonen. Riksmålsgymnasiastane organiserte den lengste pipekonserten i europeisk teaterhistorie. Det utvikla seg til skikkelege basketak, som enda i politirazzia og arrestasjonar. Og det heldt fram seks kveldar på rad.

STORE PROFILAR

Det første ti-året følgde repertoaret planfast eit nasjonalt mønster. Det vart ført fram ei mengd skodespel frå norsk bondeliv. Anten nasjonalromantiske song- og dansespel som hadde ein rik tradisjon i amatørteaterlaga, romantiske sogespel eller realistiske problemstykke med forsøk på psykologisk karakterskildring. Det var sjølve det bondenorske – både miljøet og psyken – som bokstaveleg tala fekk munn og mæle på scenen. Og ensemblet fann fram til ein bonderealistisk stil som verka ekte. Men ensemblet utvikla òg ein markant profil som ein ikkje fann på noko anna norsk teater, og utvikla særmerkte skodespelarar som t.d. Lars Tvinde og Edvard Drabløs, og etter kvart Tordis Maurstad og Astrid Sommer. Tilsetjinga av Agnes Mowinckel som fast instruktør i 1923 er eit kunstnarleg tidsskilje i historia til Det Norske Teatret. Med 13 oppsetjingar etter kvarandre innførte ho ein moderne og profesjonell regikultur og eit nytt repertoar som drog unge og spennande krefter til teaterhuset. Dessverre hadde ikkje teatret råd å halde på henne, men det var eit løft kvar gong ho seinare gjesta som instruktør og skodespelar, og det gjorde ho medjamne mellomrom med i alt 30 oppsetjingar fram til 1950. Knut Hergel og Hans Jacob Nilsen hadde som teatersjefar i dei neste tiåra også mykje å seie for utviklinga av eit moderne og meir internasjonalt repertoar og eit meir moderne scenisk formspråk. Begge var nyskapande instruktørar. Hergel med monumentale framsyningar som «Medmenneske» og «Antigone», Nilsen med dristige «avromantiserte» versjonar av «Jeppe på Berget» og i ei særstilling «Peer Gynt». Ibsens klassikar med ny musikk av Harald Sæverud fekk premiere våren 1948 og skapte europeisk teaterfurore. Teaterfolk frå fjern og nær kom for å sjå denne dristige nytolkinga og til dags dato er det den oppsetjinga som har ført teatret ut på flest internasjonale gjestespel.

TORMOD SKAGESTAD

Under Tormod Skagestad si lange sjefstid (1960 – 1979) styrkte Det Norske Teatret sin posisjon både kunstnarleg og økonomisk. Klassikarar som Shakespeare, Ibsen, Strindberg, O`Neill, Brecht m.fl. kom i nye og spennande oppsetjingar, ofte med internasjonale gjesteinstruktørar og scenografar som kom med nye og viktige impulsar.

Men det som nok særmerker perioden er at Det Norske Teatret utviklar seg til eit leiande musikkteater i Norden. Internasjonale suksessar som «West Side Story», «Spelemann på taket» og «Mannen frå La Mancha» gav teatret ry, og fleire musikkspel som bygde på norsk materiale, som Prøysens «Trost i taklampa» til musikk av Finn Ludt og Falkbergets «Bør Børson jr.» med Egil Monn-Iversen som komponist vart òg dundrande suksessar.

Egil Monn-Iversens sikre nase og breie musikalske orientering var sjølve grunnlaget for denne bevisste satsinga. Musikalane gav teatret eit stort, nytt publikum og styrkte ensemblet. Samstundes vart Scene 2, intimteatret i Rosenkrantzgate, eit begrep for alle som var interesserte i moderne, eksperimentell, europeisk og nordisk dramatikk. Men scenen var også ein stad for ukjende klassikarar, litterære program og barneteater. Scene 2 vart heilt særleg Samuel Becketts teater, gjennom dei personlege tolkingane til Bjørn Endreson.

KULTUR- OG TEATERHUS

Eit anna viktig vendepunkt i teatrets historie er at den «evigvarande» byggesaka endeleg vart ført fram til ein lykkeleg slutt da nybygget stod ferdig i 1985. Det Norske Teatret vart landets største og mest moderne dramatiske teater. Nybygget har gjort det mogleg å utvikle teatret til eit levande kulturhus med aktivitetar for barn, Lunsj&Lyrikk, matinear, konsertar, kunstutstillingar og utleigeverksemd. Men først og fremst har det gjeve teatret tidsriktig speleplass i tre ulike, og på kvar sine måtar, utfordrande scenerom.

Svein Erik Brodal (1979-1990) vidarefører repertoarpolitikken og aukar aktiviteten i det nye huset, med særleg vekt på nye norske stykke og nye røyster i verdsdramatikken. Han fekk elles oppleve to av de største musikalsuksessane i teatrets historie, «CATS» (1985) og «Les Miserables»(1988) som båe gjekk for fulle hus i nesten eitt år.

I Otto Homlung (1990-97) og Vidar Sandem (1997- 2010) sjefsperiodar har teatret halde fram med å utvikle profilen til dei tre scenane. Prøvesalen er staden for den meir eksperimentelle dramatikken. Her set teatret opp ny norsk dramatikk og dramatikk som prøver ut nye former. På Scene 2, er fokuset ny dramatikk generelt og nytolkingar, men med noko breiare profil enn på Prøvesalen. Dei seinare åra har vi òg fått fram nyskrive barneteater i eit mindre format på denne scenen.
Erik Ulfsby tok over som teatersjef frå 2011 og Prøvesalen vart Scene 3; ein arena for store opplevingar i lite format.

På Hovudscenen blir det måla med breiare pensel. Her får publikum møte klassikarane og oppleve internasjonale instruktørnamn som med nye auge og kritisk blikk set i scene dei kjende historiene, og her får dei moderne og samfunnskritisk underhaldning. I tillegg har musikalen sin sjølvsagde plass her, og særleg er det dei siste åra satsa på nyskrivne norske musikalar og store, nyskapande familieframsyningar.

Skodespelarane på Det Norske Teatret bruker sin eigen språklege bakgrunn saman med nynorsken og har på den måten utvikla eit frodig og ofte dialektnært scenespråk som kjem publikum i møte i pakt med dei beste tradisjonane til teatret.

JON FOSSE

Jon Fosse sitt første skodespel, og kanskje det internasjonalt mest spelte, «Nokon kjem til å komme», hadde urpremiere på Det Norske Teatret 26.04.1996. Seinare har teatret hatt urpremiere på fire Jon Fosse-stykke, «Ein sommars dag» i 1999, «Vakkert» i 2001, danseteatret «3ogtosaman» i 2001 og «Rambuku» i 2006. Elles sette teatret opp «Sonen» i 2003. Jon Fosse har og gjort ei rekkje omsetjingar og sjølvstendige bearbeidingar for Det Norske Teatret.

Teatret har tre gonger det siste tiåret gjesta den viktige tyske festivalen i Wiesbaden, («Neue Stücke aus Europa» tidlegare kalla Bonner-biennalen); «Ein sommars dag» av Jon Fosse, regi Gunnel Lindblom i 2000, «Vakkert» av Jon Fosse, regi Kai Johnsen i 2002 og «Ned til sol»av Erlend Sandem, regi Eirik Nilsen Brøyn i 2006.

View Event →