Aktuelle og kommende utstillinger
Gothic Modern. Fra mørke til lys
Den gotiske estetikken, med sin kraft til å vekke dype følelser, inspirerte mange moderne kunstnere. Tro og tvil, kjærlighet og seksualitet, identitet og roller er noen av temaene disse kunstnerne skildret.
Selv om det gotiske ofte assosieres med noe mørkt og mystisk, noe skremmende og uforklarlig, er det også et begrep for det som er annerledes, en motkultur til det rådende. Utstillingen er delt inn i sju kapitler: Reiser inn i det gotiske, Kunstens pilegrimer, Møter med døden, Fellesskap og tradisjoner, Gotiske variasjoner, Kjærlighet og tiltrekning, og Fra mørke til lys.
Akseli Gallen-Kallela, «Lemminkäinens mor», 1897 © Antell samlinger, Finlands nasjonalgalleri
Foto: Hannu Pakarinen
Blant sentrale kunstnere er Käthe Kollwitz, Edvard Munch, George Minne, Akseli Gallen-Kallela, Max Beckmann og Ernst Ludwig Kirchner. Verkene deres presenteres i dialog med kunstnere som Hans Holbein den yngre, Albrecht Dürer og Lucas Cranach den eldre. «Gothic Modern» er den første internasjonale utstillingen som presenterer en slik sammenstilling. Her får du oppleve et bredt spekter av uttrykk – fra grafikk og maleri til tegninger og skulpturer.
Over 200 verk av mer enn 60 kunstnere vises i Lyshallen hvor moderne kunst fra perioden 1875 til 1925 presenteres i dialog med kunst fra middelalderen.
Utstilling
Ny nordisk. Mat, estetikk og sted
I denne utstillingen viser Nasjonalmuseet hvordan en særegen estetikk basert på stedslokale råvarer og naturmaterialer har etablert seg på tvers av arkitektur, design, kunsthåndverk, kunst og matkultur i Norden i de siste 20 årene.
Utgangspunktet for utstillingen er Ny nordisk mat, en bevegelse som oppsto på begynnelsen av 2000-tallet. I 2004 ble det laget et manifest for et nytt nordisk kjøkken. Det hadde som mål å etablere mat fra Norden som et anerkjent regionalt kjøkken på linje med det franske, italienske eller kinesiske. Oppskriften var å bruke regionens ekstreme klima og geografi til en fordel, og å ta i bruk lokale råvarer og mattradisjoner.
Illustrasjon av Paviljongen på Museumsplassen © 2025, Oscar Grønner / BONO
Med utgangspunkt i lokale landskap skapte bevegelsen en særegen estetikk som kom til syne i matretter, dekketøy og restaurantinteriører. Naturmaterialer som stein, mose og ubehandlet tre samt håndlaget keramikk, duse naturfarger og ville planter som dekor var ofte brukte elementer. Gjennom de siste tiårene har Ny nordisk mat blitt et internasjonalt fenomen og en betydelig nordisk kultureksport.
Utstillingen viser hvordan matbevegelsen har utviklet seg parallelt med at det har vokst fram en interesse for økologi, natur og stedsidentitet i samfunnet. I utstillingen får man blant annet se keramisk dekketøy, møbler, menyer og signaturretter fra toneangivende restauranter, og eksempler på arkitektur og samtidskunst fra museets samling. Det vises også eldre verk fra Nasjonalmuseets samling som plasserer den nye nordiske estetikken i en større fortelling om hvordan kunstnere, arkitekter og vitenskapsfolk gjennom århundrer har kartlagt det ville landskapet for å skape et felles nordisk kulturuttrykk.
En versjon av utstillingen skal vises i National Nordic Museum i Seattle i USA, der den åpner 7. november 2025.
Utstillingen foregår både inne i museet og i en spesialbygd paviljong på Museumsplassen. I Paviljongen vil det være et omfattende program med arrangementer, med blant annet designverksted, sanketurer og måltider tilberedt av kjente kokker.
Utstilling
A K Dolven. amasone
A K Dolven har jobbet internasjonalt som kunstner i over fire tiår. Nå inviterer hun publikum til en sanselig opplevelse i og rundt Nasjonalmuseet.
Med sine videoinstallasjoner og filmprojeksjoner, malerier og skulpturer, fotografier, lydverk og tekst, utforsker Dolven det universelle gjennom det intime.
A K Dolven, «amazon» (utsnitt fra video), 2005 © Dolven, A K/BONO
Ved å undersøke spenningsfeltet mellom det kjente og ukjente, åpner Dolvens verk for nye blikk og perspektiver på verden som omgir oss. Til tross for en stor variasjon i materialer, formater og uttrykk, inneholder hennes arbeider noen tilbakevendende tematikker: naturens og kroppens forhold til tid og kultur.
På tvers av sine arbeider utforsker Dolven naturfenomener som lys og mørke, landskap og vær. Tåke spiller en viktig rolle i ett videoverk, mens flytende isfjell er fokus i et annet.
Menneskets tilstedeværelse undersøkes på tilsvarende måter, både i naturlig og kulturell forstand. I det fem meter høye maleriet This is a tall political painting har kunstneren dekket overflaten med et mønster av lange, repetitive linjer dannet av sine egne fingeravtrykk. Slik inviterer hun oss dermed til å reflektere over spørsmål om identitet og uttrykk.
Kroppen er også mer konkret til stede, om enn noe gåtefullt, i mange av Dolvens arbeider, blant annet i en serie verk der flere kvinnelige torsoer er vendt mot et vakkert nordnorsk sjølandskap. I videoverket amazon ser vi nærbilder av en androgyn skikkelse som skyter piler med bue, en moderne utforskning av den gamle greske myten om den kvinnelige amasone-krigeren.
Gjennom tidene har kunstnere forsøkt å formidle tidløse og universelle følelser. Den sårbare selvtilliten hos ungdommer utforskes for eksempel i puberty, Dolvens hyllest til Edvard Munchs maleri med samme tittel. Med referanser til flere kunsthistoriske forbilder som Helene Schjerfbeck og Peder Balke, knytter A K Dolven fortid og nåtid sammen.
Utstilling
Stamina. Kari Nissen Brodtkorb og fire forgjengarar
Arkitekt Kari Nissen Brodtkorb har bygd stort og mykje, men også stått i mange kampar i ein mannsdominert bransje.
Utstillinga presenterer Kari Nissen Brodtkorbs bygningar side om side med arbeida til fire historiske forgjengarar: Lilla Hansen, Kirsten Sand, Kirsten Sinding-Larsen og Maja Melandsø. Dei er alle kvinner som dreiv eigne arkitektkontor i løpet av karrieren, og i utstillinga blir åra då dei hadde eigen praksis, vektlagde.
Gjennom Brodtkorbs blikk får du oppleve den over femti år lange karrieren hennar formidla via eit utval fotografi, avisutklipp og gjenstandar frå det private arkivet til arkitekten. I utstillinga blir det også vist teikningar og publikasjonar frå dei fire forgjengarane hennar.
Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS, Leilegheiter og næringslokale, Stranden, Oslo, oppført i 1990.
Foto: Nina Brodtkorb Spilling
Sjølv om dei fem arkitektane har vore anerkjende i samtida, finst det få spor av dei i museum og arkiv, og dei er lite omtalte i norsk arkitekturhistorie.
Kari Nissen Brodtkorb
Kari Nissen Brodtkorb (f. 1942) lét seg ikkje skremme av arkitekturprofessoren sin i 1960-åra, som erklærte at arkitektur var så krevjande at «alle små piker i denne sal bør ta første tog hjem». Ho dreiv sitt eige arkitektkontor i over 30 år, frå 1985 til 2017, og har realisert over hundre bygningar.
Brodtkorbs arkitektur er kjenneteikna av stadforståing, tegl- og stålkonstruksjonar, opningar som slepper lys inn i gardsromma, og vektlegging av detaljar. Bygningane hennar på mellom anna Aker brygge, på Sørenga og i Gullkroken i Oslo viser evna ho har til å sameine estetikk og funksjonalitet, samtidig som ho skaper bygg som er tilpassa omgivnadane.
Brodtkorb har vunne ei rekke prisar, mellom anna Anders Jahres Kulturpris i 2014 og Houens fonds diplom for Stranden i 1994.
Dei fire forgjengarane
Lilla Hansen (1872–1962) etablerte eigen praksis i 1906, og vart for alvor kjend for ein bygard i Thomas Heftyes gate 42 i Oslo, som stod ferdig i 1912. Ho engasjerte seg i bustadbygging og teikna også ei rekke helsebygg.
Kirsten Sand (1895–1996) vart i 1919 den første norske kvinna med full arkitektutdanning frå Norges tekniske høgskole (no NTNU). Ho dreiv eigen praksis i ti år, og etter den andre verdskrigen var ho distriktsarkitekt i Nord-Troms.
Kirsten Sinding-Larsen (1898–1978) etablerte sitt eige arkitektkontor i 1933 og arbeidde hovudsakleg med bustadar og helsebygg fram til omkring 1960. Ho var mellom anna aktiv i debatten om bukvalitet og standardar for norsk bustadbygging.
Maja Melandsø (1906–1981) er mest kjend for forretningsbygget Melandsøgården i Trondheim, oppført i 1932. Frå 1945 til 1957 arbeidde ho med gjenreising og bustadbygging i Kristiansund, og frå 1962 hadde ho eigen praksis i Trondheim.
Utstilling
Espen Gleditsch. Sanatorium Stenersen
Hva har helse og moderne arkitektur til felles? I denne utstillingen oppsøker kunstneren Espen Gleditsch den moderne helsearkitekturens opprinnelse, fra de finske skogene til alpene i Sveits.
Dette er første gang Villa Stenersen inngår i en skreddersydd kunstnerisk sammenheng, der huset i seg selv blir en direkte del av utstillingen.
Frem til antibiotikabehandlingens utbredelse på 1940-tallet var frisk luft i landlige omgivelser, sollys og hvile på det som ble kalt sanatorium, noen av de viktigste behandlingsformene mot tuberkulose. Sanatoriene var derfor tidlig ute med å introdusere luftige og lyse interiører, og var ofte plassert i fjellområder eller langs kysten.
Espen Gleditsch, «The Magic Mountain», 2025 © Gleditsch, Espen/BONO
Foto: Espen Gleditsch
Villa Stenersen, tegnet av arkitekt Arne Korsmo i 1937, ligger på en liten høyde i et stille strøk på Vinderen i Oslo. Bare noen få år før han tegnet huset, opplevde Korsmo selv et alvorlig tilfelle av tuberkulose.
Likhetene mellom sanatoriene og hvordan Korsmo utformet Villa Stenersen er flere: åpne planløsninger, store vindusflater som slipper inn rikelig med dagslys, glidende overganger mellom innendørs- og utendørsområder, hygieniske overflater som keramiske fliser og stålrør, og enkel adkomst til balkonger og hager.
Villa Stenersens åpne planløsninger, synlige konstruksjoner og store glassfasader, som samspiller med naturen rundt huset, vekker fremdeles oppsikt og tiltrekker besøkende fra hele verden. I dag regnes det som et nøkkelverk innen moderne, norsk boligarkitektur.
I denne utstillingen kommer du tett på sammenhengen mellom arkitektur og dens omgivelser. Ved å rette kamera mot helsearkitekturens historie, åpner Gleditsch opp for nye perspektiver på forholdet mellom helsearkitektur og den moderne arkitekturens opprinnelse.
Espen Gleditsch (f. 1983) er kunstner og bruker fotografi som medium for å undersøke hvordan historien fortelles, endrer seg og fortolkes. Han har markert seg med en rekke utstillinger og prosjekter der han utforsker fotografiets rolle i formidlingen av kunst- og arkitekturhistorien.
Kunstneren har mottatt støtte til utstillingen fra Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse, Ingerid Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske bildende kunstnere og Norsk Fotografisk Fond.
MERK!
Utstilingsperiode: 10. mai–31. august 2025
Sted: Villa Stenersen
Villa Stenersen og utstillingen er åpen torsdager (kl. 14–19), lørdager og søndager (kl. 11–17). Billetter må bestilles for en spesifikk tidsluke.
Utstilling
Søylerommet
Opplev Yayoi Kusamas «Narcissus Garden» omkranset av malerier av Hurvin Anderson, Michael Armitage, Louise Giovanelli, Yukimasa Ida og Kerry James Marshall.
Landskap, stilleben og hager er tilbakevendende motiver gjennom kunsthistorien, uttrykt i ulike stiler og teknikker, med et mangfold av impliserte metaforer og symbolikk.
Med en fot i vestlig kunsthistorie og en annen i samtiden, utvider verkene i denne utgaven av Søylerommet tradisjonelle motivkretser. Nye typer identiteter dukker opp i hager og landskap, kunstneriske teknikker finslipes og historiefortellingen justeres til nye oppdaterte virkeligheter.
I løpet av en karriere som strekker seg over syv tiår, har den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f. 1929) utforsket temaer som selvrefleksjon, besettelse og det uendelige. Med sine mangefasetterte installasjoner, ofte med karakteristisk bruk av prikker, speil og sterke farger, inviterer Kusama publikum inn i illusjoner som utfordrer vår oppfatning av virkeligheten.
Nærbilde av speilkulene fra Yayoi Kusamas «Narcissus Garden» (1966 -). © YAYOI KUSAMA. Courtesy of The Fredriksen Family Collection. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Narcissus Garden (1966 -) refererer direkte til den greske mytologiske figuren Narcissus, en slående vakker ung mann som forelsker seg i sitt eget speilbilde og kaster bort livet ved å stirre besatt på seg selv. Myten har siden fungert som en advarsel mot farene ved forfengelighet og selvopptatthet. Med sine 1300 speilkuler inviterer verket oss inn i et uendelig hav av refleksjoner, hvor vi aldri kan unnslippe vårt eget speilbilde. Slik skapes en fascinerende dialog mellom kunst og mytologi, selvbilde og selvbevissthet.
I utstillingen får du også oppleve malerier fra Hurvin Anderson, Michael Armitage, Louise Giovanelli, Yukimasa Ida og Kerry James Marshall, som på ulikt vis utforsker tradisjonelle motiver fra kunsthistorien, være seg landskaper, hager, draperier, eller blomster.
Narcissus Garden
Kusamas omsluttende installasjon ble først vist som et uoffisielt bidrag til den 33. Venezia-biennalen, hvor kunstneren selv var tilstede og solgte speilkulene under plakaten “Din narsissisme er til salgs!”
Siden den gang har Narcissus Garden blitt rekonstruert i en rekke sammenhenger, med ulike lesninger av verkets symbolske og kulturelle betydning, og vises nå for første gang på norsk jord.
The Fredriksen Family Collection – en samling i utvikling
Søylerommet er viet utstillinger med verk fra The Fredriksen Family Collection, en samling i kontinuerlig utvikling, med hovedvekt på kunstverk fra etterkrigstiden fram til i dag. Utstillingene vil endre seg etter som museet gjør nye utvalg og presentasjoner av samlingen. Søylerommet kompletterer museets egen samlingspresentasjon, og skiller seg ut med sin særegne utstillingsarkitektur. Kunstverkene utvider museets fortellinger om samtiden og vår nære fortid.
The Fredriksen Family Collection er dedisert til Inger Katharina Astrup Fredriksen (1950–2006). Det første verket ble kjøpt inn i 2018. Samlingen danner grunnlag for Nasjonalmuseets utstillingsserier i Søylerommet.
Utstilling hele året
Samlingen
11. juni 2022 åpnet Nordens største kunstmuseum i Oslo. Her kan du oppleve eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design under samme tak og på helt nye måter.
Hvordan griper kunst, design og arkitektur inn i livene våre? Fortellinger om kunst er også fortellinger om samfunnet og tiden vi lever i.
Det nye Nasjonalmuseet er et sted for nye ideer, inspirasjon og store kulturopplevelser. Vi skal gjøre kunsten tilgjengelig for alle og reflektere samfunnet og tiden vi lever i.
Nasjonalmuseet i Oslo har en av verdens viktigste samlinger av Edvard Munchs mest berømte malerier, blant dem det ikoniske «Skrik». Munch får et eget rom i det nye Nasjonalmuseet i 2022.. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures
I det nye Nasjonalmuseet kan du for første gang oppleve verk fra ulike deler av museets samling under samme tak. Museet rommer nesten dobbelt så store utstillingsarealer som de gamle museumsbygningene.
Norges mest omfattende samling
I samlingspresentasjonen får du oppleve rundt 6 500 verk fra Norges største samling av kunst, arkitektur og design – fra oldtiden og fram til i dag. Her vises norsk kunst, design og arkitektur i en internasjonal kontekst.
Presentasjonen er kronologisk og viser hovedtrekk i norsk kunsthistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. Her skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien.
I utstillingsrommene er det også plass til fordypning, avkobling og aktiviteter. Her kan du skape dine egne fortellinger.
Samlingspresentasjonen:
Vises i 1. og 2. etasje i over 80 rom.
Dekker et historisk spenn på nærmere 3 000 år.
Inneholder over 6 500 verk fra hele samlingen.
Rom 1–18 (1. et): Design før 1900.
Rom 19–31 (1. et): Design og kunsthåndverk fra 1900 til i dag.
Rom 33–61 (2. et): Kunst 1500–1900.
Rom 63–74 (2. et): Kunst 1900–1960.
Rom 75–88 (2. et): Kunst fra 1960 til i dag.
Utstillingsarkitektur og designkonsept: Guicciardini & Magni Architetti. Hovedarkitekt: Marco Magni.
Storslagent! “Wind”. av May-Bente Aronsen. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures
Fra keiserlig porselen til norsk samtidsmote
I 1. etasje møter du design og kunsthåndverk fra oldtiden fram til i dag. Maleri, skulptur og arkitektur utgjør også en sentral del av presentasjonen. Her kan du blant annet oppleve romerske keiserbyster og det nesten tusen år gamle Baldishol-teppet fra nåværende Innlandet fylke. Her tematiseres den politiske og sosiale kraften design og kunst har hatt gjennom tidene.
Fotografert av © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures
Her får du også se store deler av Dronning Maud og Dronning Sonjas kongelige draktsamling. I salen for norsk samtidsmote presenteres etablerte designere som Per Spook og Peter Dundas, sammen med yngre designere som har markert seg de senere årene.
En av attraksjonene i det nye Nasjonalmuseet er rommet for kongelige drakter, kalt To dronninger møtes. Her blir dronning Maud og dronning Sonjas drakter, sko, vesker og tilbehør stilt ut. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures
Storslåtte landskapsmalerier, politikk og samtidskunst
I 2. etasje finner du blant annet stilleben fra 1600-tallet, de eldste skildringene av norske landskap, og Edvard Munchs mange framstillinger av menneskets følelsesliv, blant annet Skrik. Hannah Ryggens tekstilarbeider og John Savios tresnitt er viet stor plass, og i Eventyrrommet kan du oppleve Theodor Kittelsens mystiske univers.
I rommene 75-88 opplever du kunst fra 1960 til i dag. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures
Her kan du se noen av museets mest sentrale verk innenfor nasjonal og internasjonal samtidskunst. I denne delen av samlingspresentasjonen kan du oppleve tre installasjoner: Per Inge Bjørlos Indre rom V, Ilya Kabakovs Søppelmannen og samarbeidsverket Blikk av bildekunstner Irma Salo Jæger, komponist Sigurd Berge og poet Jan Erik Vold. En egen sal er dedikert arkitekten Sverre Fehn.
Besøk samlingen virtuelt
Har du ikke anledning til å besøke museet, eller foretrekker du uansett å utforske Samlingen hjemmefra? Opplev samlingspresentasjonen virtuelt her:
Nasjonalmuseets digitale samling
Utforsk dine favoritter og lag egne samlinger blant over 47 000 kunstverk og objekter fra Nasjonalmuseets samling. Se de digitaliserte verkene fra samlingen her.
Kreditering av digitale installasjoner og lydproduksjoner
Lobbyen rett innenfor inngangsdørene på Nasjonalmuseet. . Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures
Åpningstider
Mandag Stengt
Tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag 10–21
Alle avvik til åpningstidene
23. desember 2022 – 25. desember 2022
Stengt: Jul
31. desember 2022 – 1. januar 2023
Stengt: Nyttår
17. mai 2023 – 17. mai 2023
Stengt: 17. mai
Kilde: Nasjonalmuseet
Tekst: Nasjonalmuseet
Det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022. Nasjonalmuseet samler og bevarer, stiller ut og formidler Norges mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design