Terje Roalkvams arbeider representerer en dynamikk mellom det ville og det kultiverte. Elementer hentet fra naturen er komponert med stramme blyantlinjer, eller med maskinproduserte elementer fra industriverden. Hvert objekt forsterker og balanserer to sentrale ulike formale språk som vil være gjenkjennende.

Terje Roalkvam har deltatt på en rekke separat- og kollektivutstillinger og er innkjøpt av ledende gallerier og samlinger både i Norge og utlandet. Han har hatt en rekke store utsmykkingsoppdrag.

Roalkvam (f.1948) kommer fra Valen i Sunnhordland. Bor og arbeider i Oslo. Utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo, Akademii Sztuk Pieknych, Warszawa.

OM M E L L O M R O M M E T SAGENE

Mellomrommet Sagene er et frittstående kunstgalleri non-profitt og arkitektkontor.

Mellomrommet ligger sentralt vis a vis Sagene kirke, med inngang fra Arendalsgata, midt mellom Sagene Bokhandel og Sagene Samfunnshus.

Kontakt:
post@mellomrommet-k1.no
+47 920 29 997

Åpningstider:
Torsdag 13:00 - 16:00
Fredag 13:00 - 16:00
Lørdag 13:00 - 16:00
Søndag 13:00 - 16:00

Adresse:
Kristiansands gate 1, 0463 Oslo
Inngang fra Arendalsgata.

Open Saturdays and Sundays 13:00-15:00

In the multichannel video-piece, Sja Mægre, we are presented with two different landscapes and personas on each of the two screens. 

1. In the video to the left we see fencers competing in an olympic arena, overlooked by the referees. We follow Gerard: a former  legionnaire of the French Foreign Legion while training in a park. During his training Gerard explains about his memories of serving in the legion. 

2. In the video to the right we see heavy machinery leveling the surface of the ground in a snowy landscape. A narrator tells a story of his friend who sends him videos of a sunny garden. We follow the story of a black cat portrayed on a t-shirt. 

Meanwhile, somewhere in space and time, a number of guys independently upload videos of themselves playing the same cover on guitars in solitude. They play Guts’ Theme, originally composed by Japanese musician and composer, Susumu Hirasawa, for the animated series of the manga, Berserk (1997). The many covers have been arranged and edited so that we experience the guys playing in sync. 

In Sja Mægre, Møhr explores bodily control as reactions to memory, trauma and loss, and seeks to balance storytelling within the transitional exchange of sympathy and empathy. 

Bio: 

In his multimedia work, Malthe Møhr immerses himself in the inscrutable world of mass media and pop-cultural image canons. The protagonists in his work often take on a form that explores masculine mythology and identity, inspired by animated films, advertising, and viral social media clips. The artist sees this multitude of references as the media subconscious of a generation that has experienced the generative potential of the internet with its creative possibilities and subjective forms of expression from the very beginning. The disintegration of classical aesthetic image categories is of particular importance in Møhr’s choice of motifs. What seems absurd and naïve is juxtaposed with real conflicts aimed at confronting male mythology and finding out from its core which structures are worth preserving and which need to be relearned and reshaped.

Malthe Møhr lives and works in Copenhagen and Berlin. He is currently an artist in residence at Künstlerhaus Bethanien, and was at Cité internationale des arts last year. He holds a Master in Fine Art from Malmö Konsthögskola (2022) and a BFA from the Akademie der bildende Künste Wien - Performative Sculpture.

About:

­K4 is an artist run gallery space for video art and moving image based in Oslo. K4 is a non profit, non commercial gallery, supported by idealism and love for video art.

The program is curated by Hedda Grevle Ottesen and Adam Sindre Johnson. k4 is supported by Arts Council Norway, Fritt Ord and Oslo City Council for Cultural Affairs.

The opening hours change from exhibitions to exhibitions. Please check each event.

We try to answer all applications, but in general we do not accept applications.

Contact:

k4galleri@gmail.com

Address:

Købehavngata 4. 0556 Oslo, Norway

26. april-8. juni 2025. Velkommen til åpning fredag 25. april kl. 19-21

Kunsthall Oslo har gleden av å presentere Sérénade Enchantée: Mélodie du Refuge, den første institusjonelle separatutstillingen i Oslo av tekstilkunstner Damien Ajavon.

Dette nye verket tar utgangspunkt i ideen om den hemmelige hagen, et tema Ajavon har vært opptatt av i mange år. Sérénade Enchantée: Mélodie du Refuge er en fler-sanselig installasjon som forener tekstil, keramikk, duft, lyd og performance. Hagen fremstår her både som et tilfluktssted og som et symbol på makt, ladet med historiene om kolonial undertrykkelse og klasseforskjeller. Ajavon trer inn i dette rommet for å bearbeide og omskape dets strukturer. Med inspirasjon fra både afrikanske og europeiske tekstiltradisjoner utfordrer og omformer de dominerende forestillinger om skjønnhet og privilegium.

I samarbeid med musiker Francesca Heart, billedkunstner Simon Tegnander Wenzel og arkitektkollektivet Arbeidsgruppa Ny Von, åpner Ajavon hagen for andre. Sammen stiller de spørsmålet: Kan rom som dette, tidligere kalt «paradis» (fra det gamle avestiske ordet paridaiza, som betyr «inngjerdet hage»), noen gang virkelig deles? For Ajavon representerer hagen et terskelrom mellom natur og kultur, kontroll og omsorg. Hagen blir et intimt, men gjennomtrengelig rom. Den beskytter det som ikke alltid kan sees, og gir næring til livsformer og slektskap som motstår dominerende normer.

Damien Ajavon (f. 1990) er en fransk, senegalesisk og togolesisk tekstilkunstner. Deres praksis bygger på et rikt mangfold av håndverksteknikker og nedarvet kunnskap. Gjennom årene har de studert hampveving og farging av kasjmir i Italia, hattfilt i Québec, mønsterkonstruksjon i New York, digital strikking i Norge og tradisjonell Manjak-veving i Senegal.Ajavon har en mastergrad i medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, og er for tiden bosatt i Skien. I 2024 deltok de i The Curse of an Unstoppable Appetite under Greenlight Triennalen, hvor de utforsket politikk rundt forbruk og økologisk krise. Deres arbeid har blitt vist nasjonalt og internasjonalt, og har fått anerkjennelse for sitt særegne bidrag til samtids tekstilkunst. Ajavon deltok i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling i 2023, og stiller for tiden ut ved TSSK i Trondheim som en del av Hannah Ryggen Triennalen. De er også én av fire kunstnere som er valgt ut av KORO til å lage permanente kunstverk til inngangspartiene i Norges nye regjeringskvartal, ett av de største statlige kunstprosjektene i landet.

OM KUNSTHALL OSLO

Kunsthall Oslo er et ikke-kommersielt rom for kunst i bydelen Bjørvika i Oslo som åpnet i september 2010. Kunsthall Oslo viser internasjonal samtidskunst med hovedvekt på nye produksjoner og er samtidig opptatt av å utforske kunstproduksjonens sosiale og historiske kontekst. Vi etterstreber flat struktur med lik lønn for fast ansatte og et felles ansvar for drift og programmering.

Åpningstider under utstillinger
Onsdag-søndag 12-17
Mandag-tirsdag stengt

Vi holde stengt 1. mai, 9. mai, 17. mai

Adresse
Kunsthall Oslo
Rostockgata 2-4
0191 Oslo

(kart)

Inngang
Kunsthall Oslo ligger i Barcode-området i Bjørvika i Oslo sentrum. Hovedinngangen er rullestoltilpasset. Inngangsbilletten koster 30 kroner, men fri entré for kunstnere, studenter, barn og forhåndsmeldte grupper.

Telefon: 21 69 69 39
E-post: info@kunsthalloslo.no
Org nr: 995 556 456

Ansatte
Will Bradley, koordinator – will@kunsthalloslo.no +47 90701872
Øyvind Mellbye, teknisk ansvarlig/produsent – oyvind@kunsthalloslo.no +47 97433237
Ifrah Osman, program utvikling – ifrah@kunsthalloslo.no +47 94476082
Neslihan Ramzi, kommunikasjonsansvarlig – neslihan@kunsthalloslo.no +47 45660811

Gallerivakter og montører:
Ella Aandal
Sampson Addae
Hamda Barise
Calle Segelberg
Lea Lilay

Galleri Brandstrup is pleased to present "Lint in the Navel of the World and Abstract Interiors," a new solo exhibition by Fredrik Raddum featuring recent bronze and wood sculptures produced over the past two years. Known for his absurdist, satirical, and profoundly human take on contemporary life, Raddum continues to walk the fine line between humor and existential reflection in this new body of work. The exhibition opens Thursday May 8, at 6 PM.

The title gestures playfully toward philosophy and mythology. In ancient belief systems—from Delphi to Cusco—the “navel of the world” was understood as a sacred center of meaning. Here, Raddum subverts the term, turning the gaze inward to our modern tendency toward self-absorption. The works in the exhibition reflect this friction between a desire for deeper meaning and the mundane, often chaotic nature of our everyday lives. As if through dust on the lens or static in the signal, his sculptures become disruptions in the machinery of modern existence—quirky, poetic glitches that force us to pause.

The exhibition includes patinated bronze figures, often painted in detail, and wooden sculptural furniture without clear function. Some pieces lean into quiet joy and observation—such as Loitering in the Night, a sleepwalker with its head turned backward, wandering with wide-open eyes ready to absorb the world. Others, like Mr. Multiple, grapple with inner dissonance: six heads search in different directions, a fractured self digging for answers in the noise of modern life. The mobile-like bronze Umbilicus Mundi dangles body parts in all directions—an emblem of instability, suggesting a loss of center.

A central question in the exhibition emerges: what does it mean to be human in a fragmented world? Drawing inspiration from philosophers like Arne Næss and psychologists like Per Einar Binder, Raddum’s figures embody the tension between autonomy and ambiguity. The bird in Apricitas nests peacefully atop a human head, evoking a stillness that allows room for thought, hesitation, and renewal. This is the space where everything becomes possible—where absurdity and freedom coexist.

With his newest works in wood—crafted entirely in his studio using locally sourced material—Raddum shifts toward a more intimate, tactile presence. The pale surfaces and softened forms contrast with the darker, more dystopian bronze figures. These abstract interiors, while quieter in appearance, continue to resonate with Raddum’s signature wit and existential curiosity.

Ultimately, "Lint in the Navel of the World and Abstract Interiors" invites viewers into a world both familiar and off-kilter, where sculpture becomes a mirror for our contradictions, doubts, and hopes—playfully reminding us that in the absurdity of life, there is space for both laughter and reflection.

BIOGRAPHY - FREDRIK RADDUM

Fredrik Raddum is educated at the National Academy of Art in Oslo, Norway and is known for his figurative sculpture and installation art.

Since ancient times, artists have tried to portray human autonomy trough figurative sculpture, with mimesis as the highest goal. In Raddum’s art, one can see how a contemporary culture with modern technology has moved past the bases of art as a beautified version of reality. Raddum’s art resembles a dystopian cartoon, as a drawn sculpture from his self-created universe.

Like the pioneering pop artists from the sixties USA, Raddum finds his nihilist motives in image banks of mass media and Western culture. However, as we look closer, the dystopian theme comes forth in his art on a thin line between the tragically and the humorous: with his seemingly harmless works, he addresses existentialist and political themes with a sense of humor and a keen eye for the absurd. There is always a subtle, intelligent social satire in mind without obvious display of critical attitude.

In his art, there are also many similarities to the Neo-Pop Artist Jeff Koons, both in his use of shiny materials, and critical themes such as human consumption. As in Koons’ art, Raddum always drops subtle hints encouraging the viewer to think beyond the initial encounter. The main difference between the two artists is how Raddum actually depicts the consequences and fall of man, whereas Koons only flaunts the glossiness of the objects up til the point of brake.

In later years, Raddum has taken on the Japanese film. The genera “Kaidan Eiga” is known for is movies tragic endings, which stands in contrast with Raddum’s visual language, who makes them seem more like fun fairytales. Most of Raddum’s artworks, however, revolves around his favorite subject: the late-modern man’s life and identity.

ABOUT GALLERI BRANDSTRUP

Galleri Brandstrup, founded by Kim Brandstrup and Marit Gillespie in 2000 at the historic Madserud Gård in Oslo, was a pioneer in relocating to Oslo's emerging gallery district, Tjuvholmen, in March 2010, where we continue to thrive. Our gallery is renowned for its representation of Nordic masters and influential figures in contemporary Nordic art. We proudly collaborate with some of today’s most innovative and globally recognized artists, including our exclusive representation of Marina Abramović and Joseph Kosuth in Scandinavia, reflecting our close ties with the Sean Kelly Gallery in New York.

Committed to showcasing artists with distinctive conceptual and visual expressions, we host monthly exhibitions year-round in our gallery space. We maintain strong relationships with Norwegian and Scandinavian museums and foundations, leading to numerous significant exhibitions. Notably, we organized the "Mark Quinn" exhibition in collaboration with White Cube Gallery, London, and Kistefos Museum, Norway, in 2011.

Our extensive museum collaborations include Marina Abramović's "Entering the Other Side" at Kistefos Museum (2014), Sverre Bjertnæs at Haugar Vestfold Kunstmuseum (2018), and Per Kleiva's memorial exhibition at Kunstnernes Hus (2018). Recent projects include Steinar Haga Kristensen at Trondheim Kunstmuseum (2021), Lars Ramberg at Bomuldsfabriken Kunsthall (2021), Apichaya Wanthiang at the Munch Museum (2022), Diana Al Hadid at Bomuldsfabriken Kunsthall (2023), Sverre Bjertnæs with Fredrik Værslev at Vestfossen Kunstlaboratorium (2024), and Steinar Haga Kristensen at Kunstnernes Hus (upcoming 2025).

In addition to our gallery exhibitions, we specialize in bringing contemporary art to both public and private spaces. Our focus lies in site-specific and thematically driven installations, often realized in collaboration with in-house or external artists. Our site-specific projects prioritize meticulous planning and consistent regulation throughout the process. These projects entail close cooperation with artists, clients, and, at times, architects, interior designers, and landscapers.

Among our memorable site-specific projects is Joseph Kosuth's "A Monument of Time" at Krona Kultur og Kunnskapssenter in Kongsberg, Norway. It stands as the largest commissioned contemporary art project in Norway, featuring 136 neon elements integrated into the walls as a tribute to the town's history. Another remarkable endeavor is Kjell Erik Killi Olsen's large-scale bronze sculpture "Woman Seeking the Wind" in Vilnius, Lithuania, and Fredrik Raddum's installation "The Sky is the Limit" at Skatt Øst for the Norwegian Ministry of Finance.

In 2014, Galleri Brandstrup, in collaboration with Eli Lilleng Ertvaag, established our sister gallery, BGE Contemporary Art Projects in Stavanger, Norway. For more information, please visit www.bgeart.com.

CONTACT

Galleri Brandstrup
Tjuvholmen allé 5
N-0252 Norway
View Map

Phone +47 22 54 54 54
galleri@brandstrup.no

Opening Hours
Mon: Closed
Tue – Thursday: 12 – 5 pm
Fri – Sat: 12 – 4 pm

Follow us
Facebook
Instagram

Galleri Albin Upp inviterer til en spennende utstilling med kunstneren Kari-Anne Næssø fra 20. mai til 1. juni 2025.
Åpningen av utstillingen finner sted den 21. mai fra kl. 18.00 til 20.00, hvor kunstneren selv vil være til stede.

Om utstillingen

Utstillingen, med tittelen HENGENDE HÅP, viser kunstneren bilder som gleder og trøster. I en verden med mye uro og konflikter har Kari-Anne vendt seg mot det hun lengtet etter: trøst og trygghet.

Kari-Anne Næssø er kjent for sine figurative malerier av kvinner, inkludert Ibsens kvinner, kvinner i ulike stadier av svangerskapet, og gallionsfigurer.

Hennes nyeste arbeider illustrerer en dyp lengsel etter liv og skjønnhet, med blomster som et sentralt motiv. Disse blomstene symboliserer både bønn og protest for liv i møte med brutalitet.

Tematikk

I utstillingen vil du se:
Kant-til-kant blomsteruniverser som skaper en massiv og uendelig følelse. En atmosfære preget av hvisking, summing og nynning, som inviterer til refleksjon og glede.
Kari-Anne Næssøs kunst er en hyllest til naturens essensielle sannhet om fellesskap, mangfold, og symbiose.

Bakgrunn for utstillingen “Hengende håp”

Kari-Anne Næssø har i årevis viet sine kreative krefter til å male figurativt og kvinnelig akt. 

Hun har framstilt Ibsens kvinner, kvinner som bader, kvinner i ulike stadier av svangerskapet, samt gallionsfigurer. 

Etter 7. oktober 2023, da krigen i Gaza startet, skjedde det imidlertid et klart og plutselig skifte. 

Dette skiftet var ikke en overgang mot reportasje eller en kunstnerisk tolkning av Midtøstens hjerteløse virkelighet, men snarere et skifte mot det hun lengtet etter – det hun trengte å omgi seg med i tider med overveldende brutalitet og usikkerhet. 

Kari-Anne Næssø følte, som mange av oss, en lengsel etter trøst og trygghet. I motsetning til de fleste av oss har hun heldigvis teknikken og talentet til å uttrykke denne lengselen kunstnerisk.

Blomster kom, og de kom praktisk talt av egen vilje, omtrent som påskeliljene og løvetannen som presser seg gjennom urban asfalt og betong. Disse blomstene, gjennom Kari-Anne, var like mye en bønn som en protest. De var livets egen bønn – for liv.

Noen arbeider fyller lerretet med kant-til-kant blomsteruniverser, massive og uendelige; andre er enestående portretter av botanisk karakter. Eller familier, grupper og folkemengder. Vi hører hvisking, summing og nynning. Vi lukter. Vi smiler.

Kari-Anne strekker tematikken og tolker dette enkle motivet med tilsynelatende uendelig variasjon og fantasi. 

Inspirert som en balsam for en menneskeskapt tragedie, kanskje det hemmelige budskapet til disse maleriene er naturens essensielle sannhet – at vi alle er vilt annerledes, men til syvende og sist hører sammen i en blomstrende symbiose.

Kari-Anne Næssø

Kari-Anne Næssø er utdannet billedkunstner og har en bachelor innen Fine Art, ved Academy of Art University, San Francisco, USA.

I tillegg er hun en PPU innen formgivning, kunst og håndverk, og har i den senere tid, i tillegg til å skape egen kunst, undervist i kunst på skoler, både offentlig og privat. 

Hun holder foredrag og er eventskaper innen kunst og kultur på forskjellige arenaer.

Kari-Anne jobber i eget atelier på øvre Grunerløkka.

Nettside: https://kanart.no/

Instagram: kanartoslo

Åpningstider Albin Upp Galleri

Mandag 19. mai 2025 til og med søndag 1. juni 2025.

Åpningen finner sted: onsdag 21.5. 2025 kl. 1800 til 2000

Åpningstider: Tirsdag-Fredag kl. 1200-1700, Lørdag-Søndag kl. 1200-1600. Mandag stengt. 

OM GALLERI ALBIN UPP

Galleri Albin Upp har store, åpne og lyse utstillingsrom. Både i glassopåbygget til det gule huset og på gateplan i den tilstøtende teglsteinbygningen. Galleriet er åpent for bildende kunst, kunsthåndverk og foto, men er også tilgjengelig for andre kunstneriske uttrykk.

Det Gule Huset

Galleri Albin Upp er hovedgalleriet i det gule huset

Det gule huset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegaten i Oslo har en historie som går tilbake til tidlig 1800-tall. Den gangen var stedet et småbruk under Lille Frogner Gård. I 1824 ble eiendommen løsrevet fra hovedbølet og fikk eget gårds- og bruksnummer, og opp gjennom årene har huset med sin lille hage, vært bolig for håndverkere og arbeidsfolk.

Boligflaten var liten, men i perioder rommet den faktisk to familier. Kvartalet med sine trehus ble revet på 1970-tallet, men Briskebyveien 42 ble liggende da det på den tid var mulig å takke nei til ekspropriering.

Myndighetene ble etter hvert oppmerksomme på verdien av å beholde en del gammel bebyggelse, og huset kom på byantikvarens ”gule liste” som verneverdig. En reminisens av det gamle arbeidermiljø på Briskeby.

Gamle Dager på Briskeby

Galleriets navn ”Albin Upp” stammer fra en person som lød samme navn. Han kom fra Sverige rundt forrige århundreskifte og drev sin kull- og vedhandel i huset ved siden av nummer 42. Albin Upp var en kjent personlighet i strøket, og leverte sine varer med hest og vogn til folk langt utover nabolaget. Strøkets barn syntes nok han var litt skummel, mørk og sterk i blikket, med en krok til hånd. Den hadde han kappet av som ung mann. Under arbeid fortelles det.

Galleri og Kunstkafe

Huset fikk ny eier i 1980. Og etter mye om og men ble det innvilget bruksendring fra bolighus til næringsvirksomhet. Betingelsen var at huset skulle brukes til noe miljøskapende og inkluderende. I september 1982 så «Albin Upp Galleri og Kunstkafe» dagens lys i Briskebyveien 42. Huset i sin karakteristiske stil har etterhvert blitt et landemerke i bydelen. Til glede og lyst for folk langt utover Briskebys grenser.

TJENESTER

• Galleri Albin Upp

• Galleri Albin Art

• Albins Affär

SOSIALE MEDIER

• Facebook

• Instagram

KONTAKT GALLERI

• post@albinupp.no

• Tlf: +47 95557278

KONTAKT KAFÉ

• Albin Galleri Kafé

• tinka@albingallerikafe.no

• Tlf: +47 48002229

Galleri Albin Upp inviterer til en spennende utstilling med kunstneren Kari-Anne Næssø fra 20. mai til 1. juni 2025.
Åpningen av utstillingen finner sted den 21. mai fra kl. 18.00 til 20.00, hvor kunstneren selv vil være til stede.

Om utstillingen

Utstillingen, med tittelen HENGENDE HÅP, viser kunstneren bilder som gleder og trøster. I en verden med mye uro og konflikter har Kari-Anne vendt seg mot det hun lengtet etter: trøst og trygghet.

Kari-Anne Næssø er kjent for sine figurative malerier av kvinner, inkludert Ibsens kvinner, kvinner i ulike stadier av svangerskapet, og gallionsfigurer.

Hennes nyeste arbeider illustrerer en dyp lengsel etter liv og skjønnhet, med blomster som et sentralt motiv. Disse blomstene symboliserer både bønn og protest for liv i møte med brutalitet.

Tematikk

I utstillingen vil du se:
Kant-til-kant blomsteruniverser som skaper en massiv og uendelig følelse. En atmosfære preget av hvisking, summing og nynning, som inviterer til refleksjon og glede.
Kari-Anne Næssøs kunst er en hyllest til naturens essensielle sannhet om fellesskap, mangfold, og symbiose.

Bakgrunn for utstillingen “Hengende håp”

Kari-Anne Næssø har i årevis viet sine kreative krefter til å male figurativt og kvinnelig akt. 

Hun har framstilt Ibsens kvinner, kvinner som bader, kvinner i ulike stadier av svangerskapet, samt gallionsfigurer. 

Etter 7. oktober 2023, da krigen i Gaza startet, skjedde det imidlertid et klart og plutselig skifte. 

Dette skiftet var ikke en overgang mot reportasje eller en kunstnerisk tolkning av Midtøstens hjerteløse virkelighet, men snarere et skifte mot det hun lengtet etter – det hun trengte å omgi seg med i tider med overveldende brutalitet og usikkerhet. 

Kari-Anne Næssø følte, som mange av oss, en lengsel etter trøst og trygghet. I motsetning til de fleste av oss har hun heldigvis teknikken og talentet til å uttrykke denne lengselen kunstnerisk.

Blomster kom, og de kom praktisk talt av egen vilje, omtrent som påskeliljene og løvetannen som presser seg gjennom urban asfalt og betong. Disse blomstene, gjennom Kari-Anne, var like mye en bønn som en protest. De var livets egen bønn – for liv.

Noen arbeider fyller lerretet med kant-til-kant blomsteruniverser, massive og uendelige; andre er enestående portretter av botanisk karakter. Eller familier, grupper og folkemengder. Vi hører hvisking, summing og nynning. Vi lukter. Vi smiler.

Kari-Anne strekker tematikken og tolker dette enkle motivet med tilsynelatende uendelig variasjon og fantasi. 

Inspirert som en balsam for en menneskeskapt tragedie, kanskje det hemmelige budskapet til disse maleriene er naturens essensielle sannhet – at vi alle er vilt annerledes, men til syvende og sist hører sammen i en blomstrende symbiose.

Kari-Anne Næssø

Kari-Anne Næssø er utdannet billedkunstner og har en bachelor innen Fine Art, ved Academy of Art University, San Francisco, USA.

I tillegg er hun en PPU innen formgivning, kunst og håndverk, og har i den senere tid, i tillegg til å skape egen kunst, undervist i kunst på skoler, både offentlig og privat. 

Hun holder foredrag og er eventskaper innen kunst og kultur på forskjellige arenaer.

Kari-Anne jobber i eget atelier på øvre Grunerløkka.

Nettside: https://kanart.no/

Instagram: kanartoslo

Åpningstider Albin Upp Galleri

Mandag 19. mai 2025 til og med søndag 1. juni 2025.

Åpningen finner sted: onsdag 21.5. 2025 kl. 1800 til 2000

Åpningstider: Tirsdag-Fredag kl. 1200-1700, Lørdag-Søndag kl. 1200-1600. Mandag stengt. 

OM GALLERI ALBIN UPP

Galleri Albin Upp har store, åpne og lyse utstillingsrom. Både i glassopåbygget til det gule huset og på gateplan i den tilstøtende teglsteinbygningen. Galleriet er åpent for bildende kunst, kunsthåndverk og foto, men er også tilgjengelig for andre kunstneriske uttrykk.

Det Gule Huset

Galleri Albin Upp er hovedgalleriet i det gule huset

Det gule huset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegaten i Oslo har en historie som går tilbake til tidlig 1800-tall. Den gangen var stedet et småbruk under Lille Frogner Gård. I 1824 ble eiendommen løsrevet fra hovedbølet og fikk eget gårds- og bruksnummer, og opp gjennom årene har huset med sin lille hage, vært bolig for håndverkere og arbeidsfolk.

Boligflaten var liten, men i perioder rommet den faktisk to familier. Kvartalet med sine trehus ble revet på 1970-tallet, men Briskebyveien 42 ble liggende da det på den tid var mulig å takke nei til ekspropriering.

Myndighetene ble etter hvert oppmerksomme på verdien av å beholde en del gammel bebyggelse, og huset kom på byantikvarens ”gule liste” som verneverdig. En reminisens av det gamle arbeidermiljø på Briskeby.

Gamle Dager på Briskeby

Galleriets navn ”Albin Upp” stammer fra en person som lød samme navn. Han kom fra Sverige rundt forrige århundreskifte og drev sin kull- og vedhandel i huset ved siden av nummer 42. Albin Upp var en kjent personlighet i strøket, og leverte sine varer med hest og vogn til folk langt utover nabolaget. Strøkets barn syntes nok han var litt skummel, mørk og sterk i blikket, med en krok til hånd. Den hadde han kappet av som ung mann. Under arbeid fortelles det.

Galleri og Kunstkafe

Huset fikk ny eier i 1980. Og etter mye om og men ble det innvilget bruksendring fra bolighus til næringsvirksomhet. Betingelsen var at huset skulle brukes til noe miljøskapende og inkluderende. I september 1982 så «Albin Upp Galleri og Kunstkafe» dagens lys i Briskebyveien 42. Huset i sin karakteristiske stil har etterhvert blitt et landemerke i bydelen. Til glede og lyst for folk langt utover Briskebys grenser.

TJENESTER

• Galleri Albin Upp

• Galleri Albin Art

• Albins Affär

SOSIALE MEDIER

• Facebook

• Instagram

KONTAKT GALLERI

• post@albinupp.no

• Tlf: +47 95557278

KONTAKT KAFÉ

• Albin Galleri Kafé

• tinka@albingallerikafe.no

• Tlf: +47 48002229

Åpning 7. mai kl. 18-20 // Utstillingsperiode: 6..MAI - 18. MAI 2025

Åpningstider: Tirsdag - fredag kl. 12-17. Lørdag - søndag kl. 12-16

Tone Thingnæs har med ulike menneskeskildringer og noen landskapsbilder til utstillingen, de fleste av de omhandler musikk, men ikke alle, og "Trompetjenten" er et av musikkmotivene, hvor hun var inspirert av maistemningen i Oslo

Thingnæs har også med 7 bilder hvor hun er inspirert av Marianne Mørk's dikt, som blant annet "Stjernelys", hvor hun har malt jazzmusiker Frode Thingnæs

Øvrige bilder omhandler menneskeskildringer og landskap

Thingnæs maler etter indre bilder, og har ei figurativ tilnærming med abstraherte strøk. Tone Thingnæs har denne uken kunstutstillingen sin "Musikk og poesi i landskap" på Galleri Albin Upp i Briskebyveien 42. Siste mulighet til å se utstillingen er søndag 18. mai kl. 12: 16:00-.

GALLERI ALBIN UPP

Det Gule Huset - En kulturinstitusjon

Det gule huset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegaten i Oslo har en historie som går tilbake til tidlig 1800-tall. Den gangen var stedet et småbruk under Lille Frogner Gård. I 1824 ble eiendommen løsrevet fra hovedbølet og fikk eget gårds- og bruksnummer, og opp gjennom årene har huset med sin lille hage, vært bolig for håndverkere og arbeidsfolk. Boligflaten var liten, men i perioder rommet den faktisk to familier. Kvartalet med sine trehus ble revet på 1970-tallet, men Briskebyveien 42 ble liggende da det på den tid var mulig å takke nei til ekspropriering. Myndighetene ble etter hvert oppmerksomme på verdien av å beholde en del gammel bebyggelse, og huset kom på byantikvarens ”gule liste” som verneverdig. En reminisens av det gamle arbeidermiljø på Briskeby.

Gamle Dager på Briskeby

Galleriets navn ”Albin Upp” stammer fra en person som lød samme navn. Han kom fra Sverige rundt forrige århundreskifte og drev sin kull- og vedhandel i huset ved siden av nummer 42. Albin Upp var en kjent personlighet i strøket, og leverte sine varer med hest og vogn til folk langt utover nabolaget. Strøkets barn syntes nok han var litt skummel, mørk og sterk i blikket, med en krok til hånd. Den hadde han kappet av som ung mann. Under arbeid fortelles det.

Galleri og Kunstkafe - dagens Galleri Albin Upp

Huset fikk ny eier i 1980. Og etter mye om og men ble det innvilget bruksendring fra bolighus til næringsvirksomhet. Betingelsen var at huset skulle brukes til noe miljøskapende og inkluderende. I september 1982 så «Albin Upp Galleri og Kunstkafe» dagens lys i Briskebyveien 42. Huset i sin karakteristiske stil har etterhvert blitt et landemerke i bydelen. Til glede og lyst for folk langt utover Briskebys grenser

TJENESTER

• Galleri Albin Upp

• Galleri Albin Art

• Albins Affär

SOSIALE MEDIER

• Facebook

• Instagram

KONTAKT GALLERI

• post@albinupp.no

• Tlf: +47 95557278

KONTAKT KAFÉ

• Albin Galleri Kafé

• tinka@albingallerikafe.no

• Tlf: +47 48002229

Utstillingen står til og med 11. mai 2025

OM MELLOMROMMET

Mellomrommet Sagene er et frittstående kunstgalleri non-profitt og arkitektkontor

• Aktuelle utstillinger og arrangement:  https://www.instagram.com/mellomrommet_sagene/https://www.osloartguide.no/en/venues/mellomrommet-sagene

• Vil du søke om utstillingsplass: Søknaden må inneholde en prosjektbeskrivelse (inntil 1 side) med opptil 10 digitale bilder, samt oppdatert CV til post@mellomrommet-K1

• Vil du leie lokalet til andre events: www.eventum.no eller post@mellomrommet-K1

BELIGGENGHET

Mellomrommet ligger midt på Sagene. Inngangen ligger i Arendalsgata,

mellom Sagene Bokhandel og Sagene Samfunnshus. Vis a vis kirken.

Tilgjengelig med buss 20/34/37/54 til Sagene.

Åpningstider ved utstillinger er onsdag-søndag 13-16.

Ny maleriutstilling i første etasjen av Dalype Galleri på Sagene.

Sagenemaleren Dagfin Hermansen
« HVOR JEG ER, SER JEG FARGER »

Utstillingsåpning torsdag 8. mai kl. 17-20,
Utstillingen varer til og med 15. mai.

Velkommen til utstillingsåpning
torsdag 8. mai kl. 17 til 20.

Illustrasjonsbilde:
Sagveien - Maridalsveien, akvarell av Dagfin Hermansen
#photobytorbjoernmoen

Øvrige åpningstider er klokken 13 til 17.
Mandag og tirsdag er galleriet stengt.

Adresse: Bentsegt. 1, 0465 Oslo.
(Bak Sagene Lunsjbar i tverrgaten etter
krysset Maridalsveien/Arendalsgata).
www.dalype.no

Dalype galleri

Historien

Dalype galleri har eksistert helt siden 1989 og blir i dag drevet av billedkunstneren Dag Vatle (f. 1962) på Sagene i Oslo. Lokalene befinner seg i en imitert bindingsverksbygning oppført i 1990 på detbevaringsverdige Omholt-tunet i Bentsegata 1.

På denne lille brolagte plassen på hjørnet av Maridalsveien og Bentsegata finner du også flere opprinnelige bindingsverkshus fra 1700- og 1800-tallet. Rett i nærheten ligger den nyrenoverte kafeen Sagene Lunsjbar.

Det var tannlegen Per Lyder Dahle som i 1989 opprinnelig grunnla Dalype galleri. Han drev det først noen år i lokaler på Briskeby og flyttet det deretter til Omholt-tunet i 1995. Galleriets navn er satt sammen av forbokstavene i navnet hans.
Dalype var samtidig ment å skulle lede tankene til vakre guder og helter fra gresk mytologi.

Dag Vatle overtok i 2001 gallerivirksomheten i de samme lokalene på Omholt-tunet. I bygningen vis-à-vis hadde han allerede siden 1997 drevet egen maleskole etter først å ha undervist flere år bl.a. ved Friundervisningen i Bærum og Bærum Kommunale Kveldsskole. Maleskolen har i dag sine lokaler i samme bygning som galleriet.

Vårt ønske er at Dalype galleri skal fungere som et visningssted for kunstnere som ikke nødvendigvis har tung kunstfaglig utdannelse og mye erfaring med tidligere utstillinger. Dette forhindrer ikke at vi samtidig til stadighet viser arbeider av kunstnere med meget solid bakgrunn, lange utdannelser fra kunstakademier og høyskoler og erfaringer fra tidligere utstillinger med og uten jury. Det kreves leie i tillegg til en lav provisjon for utstillingsplassen ved vårt galleri. Maleskolens mange elever kommer og går gjennom hele uken og bidrar med sin store skaperglede til det uhøytidelige og levende miljøet ved denne lille institusjonen. Kursene som foregår både på dag- og kveldstid, fører sammen amatører og vordende kunstnere i alle aldere og får dermed også en betydning for bydelen rent sosialt.

KONTAKT INFO

Tlf. 952 08 887
dag@dalype.no

ÅPNINGSTIDER

Ons – søndag: 13:00 – 17:00
Man – tirsdag: Stengt

BESØK OSS

Dalype Galleri
Bentsegata 1
0465 Oslo

MALESKOLE

• Om maleskolen

• Kursplan

• Kurs i olje og akryl

• Tegnekurs

• Materialliste tegning

• Materialliste for olje og akryl

"Their farewell was memorable. Neary came out of one of his dead sleeps and said:

"Murphy, all life is figure and ground."

"But a wandering to find home," said Murphy."

- Samuel Beckett, "Murphy", Routledge, London, 1938

If you put a painting on fire, will the smoke that rises from it contain all the colours that it was made from? Or does it merely end up desaturated and reduced to some shade of grey? The same colour that we associate with age, dullness and tiredness. The same colour that we have assigned to the concept of modesty. The same sort of modesty - the unassuming belief in one's own abilities - that had Torsten Andersson doubting his paintings once they were completed. That had him thinking that they were simply not good enough, as he was dragging the eight large paintings that had just returned from the Louisiana Museum into the fields. There, at a safe distance from his house and his studio, he took out some matches, lit up a few rags that were soaked in turpentine and oil paint, and tossed them onto the pile of paintings.

Hours later, a simple circle of soot had taken its place; a charred grey punctum interrupting the flowing and pale yellow fields of Benarp. It was a period, marking the end of a period: the end of the painstaking process that had gone into making these paintings. What had started with a drawing, then yet another drawing, then tens and hundreds of drawings of the same composition that had Andersson obsessively striving to figure out his motif, repeat it, reconfigure it, subject it to a differing of inflections - first in pencil on paper, and then in an equally absurd amount of attempts in oil on canvas - had yet again failed to convince him. Torsten Andersson was not easily impressed: "Quality is easy when you copy, but how the hell do you make something that is better than good?" The question had so brutally confronted him as a young artist back in 1966. Not being able to provide a persuasive answer, it had forced him to abandon a promising career backed by Stockholm's leading gallery, to leave his position as a professor at the city's art academy, and to move back to his native Benarp, in the south of Sweden. For six years, between 1966 and 1972, he did not make a single artwork.

"Such a person does not exist!" 20 years later, a young curator of Moderna Museet in Stockholm, Lars Nittve, is trying to find his way to the studio of Torsten Andersson. He seems to have lost his turn. He is unsure of the address. And when asking a local farmer for directions, he is told that there is no such painter living in these parts of Skåne. The twenty years spent away from the art world had made Torsten Andersson invisible to critics, curators, collectors and neighbours alike. However, what Nittve was about to learn, was that Andersson's isolation had permitted for an entirely unique body of works to take form. Since initially staying away from his studio, Andersson had completely committed himself to an inspection of what painting could be, what painting needed to be, in order to be "better than good". The manic manner with which works came into being, and just as frequently came to an end, was in fact a two decade long struggle for Andersson to figure out a language of his own. The punctum was just as much of a colon: only by burning and abandoning previous attempts, could he make room for new attempts.

What had taken shape over these years was a peculiar group of works, which can be best described as realist paintings of abstract sculptures. It was as if he had focused all of his energy in the studio to suspend the swinging of the art historical pendulum; to challenge the notion that historical progress is made through a continuous battle between seeming opposites. And rather than succumbing to making provincial variations within the vernacular of changing international styles - isms, that were intermittently proposing realism, symbolism, illusionism, formalism, or, as it happened to be when Andersson quit painting in 1966, minimalism, which pursued the pure objecthood of monochrome painting - he strived to find a third road. "The Benarp Road [Benarpsvägen]", as Nittve titled his catalogue essay for the Moderna Museet retrospective in 1986, which had taken Andersson to his childhood home. Only here could he gain the courage and capability to distance himself from the expectations, his education - rooted in a Modernist tradition - and the perception of representation as a problem. Here, in the Swedish countryside, he started pulling on a different set of resources, such as heathenish emblems and gothic church sculptures, the myths and memories of rural Skåne, and the sense of belonging to this landscape that had so masterfully been depicted by fellow Skåne painter Carl Fredrik Hill (1849-1911). Andersson was seeking out a painting that located itself at the intersection of nature and culture, and there he found archetypes that could be turned into new prototypes.

More than any other motif, the monuments of modernism recurred as the focal point of his paintings. With great precision and poetic license, he rendered these triumphant sculptural forms out of balance, deprived them of their sense of authority, and consistently captured them in a state of unease or embarrassment. Such is evident in "Kansersjuk skulptur [Cancer-Ridden Sculpture]" (1992-1994). The title that is prominently placed on the canvas, is insisting on being noticed first. Only when that has set the mood, can your eyes wander to the wavy black figure that positions itself at the centre. The paint has been coarsely, yet confidently laid out with a palette knife. Several furrows are allowing for hues of pink to appear from the underpainting - suggesting a second layer of skin. "An important painting is a painting in human shape. An important painting is a human being in painting shape, Andersson was quoted saying, and has here forced the corporal onto the otherwise austere and abstracted surface - maybe less so in the form of a body and more in the movement of a body. Hunched over and exhausted, it is as if a Brancusi sculpture just emerged from the depths of a coal mine, coughing violently and brushing off layers of dust. The title does hardly anything to diminish that feeling: it is a public sculpture that has a deeply private problem.

A few steps away from the painting hangs a drawing of a spiralling structure. Executed in graphite on paper, it is marked by the same haste and harshness. Even more so, the two works bear resemblance in terms of the movement of the painting doubling as a bodily movement - the biomechanics, so to speak, that sets the composition in motion. The undulating form at the centre of the drawing has the words scribbled next to it: "Jomfru Marias Navelsträng ["The Virgin Mary's Umbilical Cord"]." Andersson himself employed the term "biological architecture" for a similar suite of his paintings from the 1980s, which rendered organically shaped building elements in various landscapes. "Motherforms 

Planted In the Fields" ["Moderformer planterade i markerna"], was the title he gave them, and even equipped some of these edifices of monumental scale with teats or the curves of a pregnant woman's stomach. The words and form chosen are brimming with insistence and impossible ambition: Andersson is laying bare a struggle to find the very building blocks - the Urgestalts - of painting, language and life itself. Not only taking the umbilical cord, that supports every life coming into being, but monumentalising this particular one of the Virgin Mary - which Andersson allows to float graciously between the actual and mythical - that is the very connection between human beings and a higher being. And in doing so, the drawing points towards an inherent paradox in the works of Torsten Andersson: the urge to understand something by repeatedly drawing or painting it, while what is being attempted to to be understood is something that does not exist. Or something that could not be proven to have ever existed. Or something that cannot be understood, even if it did exist. Yet, one has to try! And possibly - almost certainly - try again! He claimed that he did so many repetitions because it took some time for the paint to dry and for the painting to solidify and present itself. Only then could he see whether it was any good. Most often he was not convinced and carried it out into the fields. He was incapable of surrounding himself with mistakes and he could not stand painting on top of old oil paint. Too many colours on top of each other just result in an ambiguous grey.

Next year will mark the 100 year anniversary for Torsten Andersson's birth. Born in Östra Sallerup, in the Skåne region of Southern Sweden in 1926, he graduated from the Royal Academy of Fine Arts in Stockholm in 1950. After early success as a young painter - which included several exhibitions with Galerie Blanche as well as inclusion of the São Paolo Biennial in 1959 - he abandoned his career and life in Stockholm, and returned to his childhood home in Benarp in 1966. After a six years pause from making artworks, Andersson returned to his practice and was in 1986 subject of a major retrospective exhibition at Moderna Museet in Stockholm as well as Malmö Konsthall in Malmö in 1987. Other exhibitions include "Sextant. Six artistes suédois contemporains" at Centre Pompidou, Paris (1981); "The Louisiana Exhibition", Louisiana, Humlebæk (1997); "Zeitwenden", Kunstmuseum Bonn, Bonn (1999); as well as "Carnegie Art Award", which he won in 2007 - two years before his death in 2009 - with a touring exhibition that included such venues as Museum of Contemporary Art Kiasma, Helsinki; Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden; and The Royal Academy of Art, London. Later this year, Andersson is subject to a solo exhibition at Dalslands Konstmuseum in Upperud, Sweden.

This exhibition is developed in collaboration with Galerie Nordenhake, Stockholm, and the Torsten Andersson Foundation, Stockholm.

-----

STANDARD (OSLO)

WALDEMAR THRANES GATE  86C

NO-0175, OSLO 

+47 22 60 13 10

+47 22 60 13 11

INFO@STANDARDOSLO.NO

WWW.STANDARDOSLO.NO

-----

OPENING HOURS:

TUESDAY BY APPOINTMENT

WEDNESDAY - FRIDAY 12:00-17:00

SATURDAY 12:00-16:00

For further information please visit our webpage: www.standardoslo.no or contact Eivind Furnesvik at eivind@standardoslo.no or +47 917 07 429 / +47 22 60 13 10. STANDARD (OSLO) is open Wednesday-Friday: 12.00-17.00/ Saturday: 12.00-16.00. Sunday and Monday: Closed. Tuesday: Open by appointment.

Utstillingen står til 1. juni 2025

I Landskap eller portrett? undersøker Jeannette Christensen hvordan materialer, format og tid former et maleri, og hvordan maleriet forblir i bevegelse, også etter at det forlates av kunstneren.

Utstillingens tittel peker mot en grunnleggende usikkerhet som ligger i verkene: portretter vises tradisjonelt i høydeformat, landskap i breddeformat. Christensens malerier åpner for forskjellige lesninger avhengig av hvordan de vises. Når verkene monteres i høydeformat, kan de leses som portretter — nærværende, intime og kroppslige. I breddeformat kan de fremstå som landskap, med en større, mer universell skala. Formatet i seg selv blir dermed en nøkkel til hvordan vi forholder oss til verket og hvordan vi leser det.

Materialet forsterker denne tvetydigheten. Verkene er laget i gelatin, et levende stoff som tørker, krymper og forandrer seg over tid. Gelatinens bevegelser lar motivene minne om både hud og landskap, men også om noe uendelig stort: stjernetåker, galakser og spor av tid.

Tid har vært og er et gjennomgående tema i Christensens kunstnerskap. Man kan trekke en linje fra hennes serie The Passing of Time, polaroidfotografier basert på handlingene kvinnene i barokkmaleren Vermeers malerier utfører. Hun har gjentatt de samme motivene med de samme modellene flere ganger mellom 1994 og 2020. Modellens aldring blir et konkret uttrykk for tidens gang, et visuelt bevis på kroppens og ansiktets forandring. Polaroidfoto består av en gelatinbasert emulsjon som begynner å endre seg kort tid etter eksponering. Bildene blekner og forvrenges avhengig av temperatur, lys og lagring. Både polaroidbildene og gelatinarbeidene tvinger frem en opplevelse av tid som mer enn bare et abstrakt begrep — tid blir synlig, konkret og uløselig knyttet til verket.

Christensens arbeider inviterer betrakteren til å møte maleriet som noe mer enn et fastfrosset bilde; her er det snarere en prosess hvor tiden formes som synlige spor på overflaten.

Christensen er siden høsten 2024 gjestekunstner ved REAL kunst, Universitetet i Oslo (UiO), hvor hun samarbeider med Dirk Linke, professor i molekylær mikrobiologi ved Institutt for biovitenskap. Der videreutvikler hun sine undersøkelser av gelatin fra et mikrobiologisk ståsted. Christensen deltar i en utstilling basert på møtet mellom kunst og vitenskap i Realfagsbiblioteket, UiO, 25. april – 15. juni 2025.

___________________________________________________________

Jeannette Christensen (f. 1958 i Oslo) er utdannet ved Bergen Kunst-og håndverksskole, Vestlandets Kunstakademi og École Nationale Supérieure des Beaux Arts, Paris på 70- og 80-tallet. Hun var professor ved Kunstakademiet, Kunsthøgskolen i Oslo fra 2010-2022. En av Christensens gelémonokromer var nylig vist i det nye Nasjonalmuseet som del av samlingsutstillingen (2022-2025). Geléinstallasjonen Every Day is a Miracle II ble vist i en gammel saltkjeller i Budapest sammen med utstillingen Extended Present- Transient Realities ved Ludwig Museum of Contemporary Art, Budapest, Ungarn (2022). Christensens arbeider er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet, KODE Bergen, Sørlandets kunstmuseum, Preus museum, KORO, Norsk kulturråd m.m.

Utstillingen er støttet av Ingrid Lindbäck Langgaards stiftelse, Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) og REAL kunst, Universitetet i Oslo

OM LNM

Landsforeningen Norske Malere (LNM) er en landsdekkende fagorganisasjon for profesjonelle kunstnere som arbeider med maleri.

Organisasjonen ble etablert i 1968 for å fremme malernes interesser og inngår som en av grunnorganisasjonene i Norske Billedkunstnere. Les mer om LNMs historikk under.

LNMs galleri ligger i Rådhusgata 25b, like ved Kontraskjæret. Årlig vises 8-9 utstillinger som avspeiler bredden i norsk samtidsmaleri.

LNM har i dag over 650 medlemmer. Se liste over LNMs medlemmer.

LNM kan bistå med private og offentlige konsultasjoner til utsmykningsoppdrag.

Velkommen til LNM!

Åpningstider

• Tir. - fre. 11-17
  Lør. - søn. 12-16
  Man. stengt

• Adresse
  Rådhusgata 25B
  0158 Oslo

• Kontakt

• E-post: daglig@lnm.no

• Tlf: (+47) 45834426 / Randi: (+47) 90081685

• Følg LNM

• Facebook

• Instagram

• Nyhetsbrev

LNM er del av gallerisamarbeidet Kunst i Kvadraturen

03.04.25 → 18.05.25

Shwan Dler Qaradaki
Halo of Shame
Overlyssalen
03.04.—18.05.2025

«Language as the culture is the collective memory bank of a peoples’s experience in history. Culture is almost indistinguishable from the language that makes possible its genesis, growth, banking, articulation and indeed its transmission from one generation to the next.» (Ngũgĩ wa Thiong’o, Decolonising the Mind)

Språktap er en vanlig konsekvens av okku­pasjon, fordrivning og flukt. I utstillingen Halo of Shame undersøker Shwan Dler Qaradaki hvordan den vedvarende politiske under­tryk­kelsen av morsmålet kurdisk har påvirket hans kunstneriske arbeid. Hvilke bilde­språk er til­gjeng­­elige for en kurdisk kunstner? Ved å fordype seg i vestlig klassisk kunst og islamsk miniatyrkunst, har Qaradaki utviklet en visuell verden som befinner seg mellom øst og vest, nåtid og datid, objekt og subjekt. Han søker et dekolonialt bildespråk som kan romme kom­plekse lag av identiteter og erfaringer.

Kunsten tilbyr en annen form for språk enn verbal­språket. Kunsten representerer en mulig­het til å uttrykke sinne og sorg over tapet av språket og kulturell identitet. Halo of Shame er ikke bare en refleksjon over tap, men også et forsøk på å gjenvinne verdighet og stemme. Prosjektet søker å bryte ned grensene mellom språk og bilde, tekst og tegning. Gjennom denne brytningen søker Qaradaki en form for gjen­oppretting av kurdisk språk, og en dypere forståelse av kurdisk identitet og kulturarv.

Utstillingsprosjektet Halo of Shame består av to deler. Utstil­lingen i Over­lyssalen består av 33 tegnede akva­reller i stort format som repre­senterer bok­stavene i det kurdiske alfabetet. Qaradaki viser i tillegg fire kortfilmer på Cinemateket i Oslo: søndag 6. april kl. 14.30-15.30 og mandag 7. april kl. 16.00-17.00.

I forbindelse med utstillingsprosjektet lanseres En Aura av Fornedrelse, en podcast på åtte episoder der Qaradaki er i samtale med ulike norske og internasjonale fagpersoner om språk, historie, politikk og kunst. Lanseringen med kunstnersamtale blir onsdag 9. april i Kunstnerforbundet.

Shwan Dler Qaradaki (f. 1977 i Kurdistan) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Sulaimani i Kurdistan i Irak og Kunsthøgskolen i Oslo, der han for tiden er doktor­grads­stipendiat ved avdeling for Kunst og håndverk. Han har hatt separat­utstillinger ved blant annet Bærum Kunsthall, Luleå Konst­hall, Oslo Museum, Galleri LNM, Kunsthuset Kabuso og Tegner­forbundet. Han har også deltatt i  gruppe­utstillinger som blant annet Høst­utstil­lingen (2020) og ved Østfold Kunst­nersenter, Oppland kunstsenter, Nasj­onal­museet, Kristian­sand Kunst­hall og Spriten Kunsthall. Shwans filmer og video­arbeider har blitt vist på en rekke inter­nasjonale festivaler, blant annet Human Rights Watch i New York, Rencontres Inter­nationales i Paris og Tromsø Inter­nasjonale Filmfestival. Han har mottatt flere priser og stipender, blant annet Oslo bys kunstnerpris, Norsk Kulturråds Nykommerpris og Kistefos kunstpris (Høst­utstillings­prisen).

Utstillings­prosjektet er støttet av Program for Kunstnerisk Utviklings­arbeid (gjennom HK-Dir) ved Kunsthøg­skolen i Oslo.

Gå til Spotify for å lytte til podcasten En Aura av Fornedrelse.

Gå til Research Catalogue for å lese mer om utstillingsprosjektet.

A K Dolven

tilts only (his shirts)

Exhibition opening Saturday 26.04.2025, 12:00-16:00

The motifs of cross and drop – paint on canvas, aluminium and glass – are framed by two short silent films that speak of intimacy, care, longing, memory and love. All the work here by A K Dolven speaks to a sense of place that relies for its meaning on presence and existence which is itself both mystery and fact. The drop paintings are square in format, neither landscape nor portrait, whereas her cross paintings are oblong and adopt the proportions of a flag. These groups of paintings offer a challenge to the supposed objectivity and rationality found both in the square and grid and in a modernist illusion of purity located in the idealisations associated with the monochrome. These works cannot help but open up personal responses by the viewer in part because of the generosity invested in them by the artist.

The two film works – one presented as video on a monitor positioned at just above head height, the other a 16mm film projected on the wall – are short, looped narratives of loving relationship presented in terms of presence and loss. On the monitor, we see a head of blonde hair cradled by a pair of male hands. The anti-gravitational fall of the hair shows that the image is inverted. The camera is still, and the hair moves in occasional gusts of wind, gently moving like petals of a tulip caught in a draught. The work draws its title from a love poem by the Norwegian poet Stein Mehren: “I hold your head / in my hands, as you hold / my heart in your tender care / as everything holds or is / held by something else than itself ...” Through its simple image the film communicates feelings of vulnerability, and nurturing and supportive love.

The embrace of I hold your head in my hands 1999 is answered by the other film, tilts only (his shirts) 2007, where we are faced with the evidence of a body that is no longer there. The small projected image, perhaps only slightly bigger than life size, shows an array of a man’s work shirts – plain, striped and check – hanging together on a rail. In a short sequence of close-ups, the camera tilts down the surface of the hanging empty shirts, almost seeming to caress and stroke them. The shirts that Dolven gathered for this film had belonged to her husband who had died a few years previously. In the words of Roland Barthes “every object touched by the loved being’s body becomes part of that body”. The slow meditative attention to the folds of the shirts and their sleeves – thinking of them being worn and enlivened but now hanging limp – constitutes a comforting and profound act of mourning and celebration of the man no longer there.

The edited sequence of repeated tilting looks down the shirts’ folds of printed fabric: plain against plain against striped against check. Shadows and stripes coalesce into a set of surfaces – what is figure and what is ground? In looking at its evolving narrative the film switches back and forth in our mind, becoming otherwise unremarkable garments that are by turns sexualised and memorialised through the quality of the lens’s gaze, and abstracted by the specifics of the film’s material, process and pictorial narrative: between the tilting of the heavy camera on its tripod and close- cropped panning of the resulting concentrated image. This is an abstraction that also relies on scale – domestic yet tragic – for its power. Dolven has related the painting of Barnett Newman to this film and the degree to which Newman’s work is built from a sense of place and a sense of being and becoming is certainly apposite. The title he gave to his breakthrough paintings of the late 1940s and early 1950s – Onement – speaks to this, as does his early annotation regarding these paintings in terms of ‘atonement’, being at one with oneself and others: repentance, renewal and beginnings. For Newman the encounter with his paintings for any viewer was about engendering a feeling of knowing you were there, and from which the force of his paintings could then unfold: “I hope that my painting has the impact of giving someone, as it did me, the feeling of his own totality, of his own separateness, of his own individuality, and at the same time of his connection to others”. Dolven’s work extends this through an attention to forms of collaboration. Her paintings are not a cross – a sign, flag or modernist badge – but indicate a meeting point, an exchange, an involvement of community. How a head held in your hands also suggests how everything holds or is held by something or somebody other than itself.

– Text by Andrew Wilson

A K Dolven (b. 1953) lives and works in Oslo and Lofoten, Norway. Dolven’s practice involves a variety of media; painting, photography, performance, installation, film and sound. Recurring themes in her production are the representation of natural forces and their resonance with human sensibilities. Her work alternates between the monumental and the minimal, the universal and the intimate. Interpersonal relations and interactions are central to her practice, and many of her performance-based works are collaborative.

Dolven has exhibited extensively, including Kunsthalle Bern; Philadelphia Museum of Art; Hamburger Bahnhof, Berlin; IKON Gallery, Birmingham; Platform China, Beijing; The National Museum of Norway; KIASMA, Helsinki; CCC Tours, France; Louisiana Museum of Modern Art.

She is part of several collections, including The Art Institute of Chicago; Philadelphia Museum of Art; Arts Council Collection; Hoffmann Collection; KIASMA; La Gaia Collection; Goetz Collection; Fundacion Salamanca Ciudad de Cultura; Kunsthalle Bern; Küpferstichkabinett; Leipzig Collection of Contemporary Galleries; Louisiana Museum of Modern Art; Malmö Museum; The National Museum of Norway; The Museum of Contemporary Art, Denmark.

Andrew Wilson is editor of the Patrick Heron catalogue raisonné of oil paintings (for the Patrick Heron Trust, forthcoming 2027 by Art Publishing Inc.). A critic, historian and curator, he was previously senior curator of modern and contemporary British art, and archives at Tate Britain (2006-21) and before that had been deputy editor at Art Monthly (1998-2006). He has published and curated widely on many aspects of British and international art of the 20th century with a concentration on post-war modernist and countercultural currents, and is the author of Richard Hamilton Swingeing London 67 (f) (Afterall/MIT Press 2012). He is a founding fellow of the London Institute of ‘Pataphysics, and first wrote about the work of A K Dolven for the 6th International Istanbul Biennial in 1999.

About OSL contemporary

OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.

With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.

Opening hours

• Tue – Fri:12 – 17

• Sat:12 – 16

Address

• Haxthausens gate 3

• 0263 Oslo, Norway

Contact

• Tel: +47 23 27 06 76

• E-mail OSL

Follow O S L

• Facebook

• Instagram

SIGNE SOLBERG
Døgnrytmer (Circadian Rythms)
April 10 - May 24

ISCA Gallery is pleased to present Døgnrytmer (Circadian Rhythms), a solo exhibition by Signe Solberg featuring a new series of wall-mounted reliefs in metal, stone, and wood.

Through a distinct geometric language of unfolding triangles, Solberg explores the notion of Circadian Rhythms—unseen cycles that shape both our physical presence and mental landscapes. Her works reflect these natural fluctuations through structured repetition, measured interruptions, and shifts in materiality. Copper and brass, patinated with simple household substances, bear the marks of time, temperature, and handling. Hues of green, blue, and turquoise emerge across the surfaces in a painterly manner, revealing the quiet passage of transformation.

At the core of Solberg’s practice is an engagement with space and boundaries—both physical and mental—and a relentless pushing and stretching of their limits. For this exhibition, she has created a series of framed compositions: nearly flat reliefs in metal, wood, and stone, presented in square and rectangular formats. These structured boundaries provide a place for rest and resolution, guiding perception while anchoring the compositions in a defined space. Within them, a delicate balance unfolds—openness and containment, harmony and movement, order and flux.

Much like the exhibition’s title, the works navigate the ebb and flow of time. Just as we adjust to personal rhythms while constantly adapting to the interruptions and influences of others, these pieces embody a dynamic tension between continuity and disruption, stability and change.

Signe Solberg (b. 1985, Froland) holds an MFA and BFA from Oslo National Academy of the Arts in 2011 and 2009 respectively. She has recently had solo exhibitions at Trøndelag Center for Contemporary Art, Trondheim, 2023; Kristiansand Kunsthall, 2021; Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal, 2017; and Vigeland Musuem, Oslo, 2015. Public commissions include Kirkenes hospital, Norwegian Health Archives, Kolbotn school, Oslo Central Station, REV Ocean Research Vessel and Torbjørnsbu Art Arena. Her works have been purchased by a number of public and private art collections including Sørlandets Kunstmuseum, Oslo municipality's art collection, Bomuldsfabriken Kunsthall, Norges Bank and Equinor Art Programme. In 2023 she was commissioned to travel to and make a series of new works for the exhibition Hierro taking place at Estudio Figueroa-Vives, Havana, Cuba. Solberg currently lives and works in Hobøl, Norway.

ISCA Gallery is an independent contemporary art gallery and project space with the goal of supporting, exhibiting and promoting Norwegian and Scandinavian artists both locally and internationally.

The gallery opened in June 2020 in the center of Oslo and features an exhibition program developed with emerging and established artists from the nordic countries and abroad.

ISCA Gallery aims to support and cultivate the art community in Oslo and bring international exposure to artists through gallery exhibitions, art fairs and collaborations.

Laetitia Queyranne
Founder and director

Meltzersgate 12

0257 Oslo

+47 45 11 03 03
info@isca.no

Opening Hours

Wednesday - Friday: 12.00 - 17.00
Saturday: 12.00 - 16.00

Monday - Tuesday: By appointment

Art: Fotografi  // Utstillingsperiode 26.4.25 → 18.5.25

Morten M. Løberg (f. 1953, Hamar) er fotograf og billedkunstner, bosatt i Oslo og med atelier på Frysja kunstnersenter (siden 1980). Løberg er kjent for sin minimalistiske bildestil, og regnes som en ener på sitt område både i kunstnerisk og håndverksmessig forstand.

‍

Han hadde sin debututstilling i Asker kunstforening i 1980, og utstillingen «Standing Here To See» blir et retrospektivt tilbakeblikk på over 45 års kunstnerisk virksomhet, kuratert av Lars Elton.

‍

"Mitt prosjekt er å søke mot et essensielt, rendyrket innhold befridd for alle forstyrrende unødvendigheter. Mitt uttrykk bygger således på fotografiets dokumentariske egenskaper og dets iboende sannhetsgehalt, men arbeidene mine er ofte utsnitt med et element av fremmedgjøring i seg. Mennesket er som regel helt fraværende, men jeg søker et uttrykk som gjennom avstand og forenkling, på grensen til abstraksjon, også formidler menneskelig nærvær. I arbeidene utforsker jeg menneskelig sårbarhet, erfaringer og erkjennelse gjennom visuelle signaler", sier Løberg.

‍

Utstillingen «Standing Here To See» vil speile utviklingen av en rendyrket kunstnerisk praksis. En del av utstillingen fokuserer på hans tidlige periode av kunstnerskapet på 1970- og delvis 1980-tallet. På denne tiden fant det subjetive fotografiet, med inspirasjon fra modernismen, fotfeste i det kunstfotografiske miljøet rundt Forbundet Frie Fotografer og Fotogalleriet i Oslo. Den andre delen vil bestå av blant annet nyere, konseptuelle arbeider.

‍

Løberg er autodidakt billedkunster. På 1970-tallet fantes det ikke kunstutdanning innen fotografi i Norge. Han har vært både styremedlem, nestleder, juryleder og styreleder i FFF, blant annet med ansvar for fotografenes inntreden på Høstutstillingen i 1979 og FFFs jubileumsutstilling på Henie Onstad kunstsenter senere samme år. Han har i tillegg hatt andre styre- og juryverv og var tidligere kunstanmelder (fotografi) i Dagbladet fram til 1996 og redaktør for Fotografi.no (fram til 2015).

‍

Hans praksis helt tilbake til nybrottstiden for norsk kunstnerisk fotografi på 1970-tallet og frem til i dag har et både tidstypisk og interessant kunsthistorisk perspektiv i det praksisen også representerer utviklingen innen norsk kunstfotografi i en sentral, formativ periode. Fire av hans arbeider fra 1970-tallet er i dag representert i Nasjonalmuseet (to av disse vil på sikt bli å finne i utstillingsrommet «Det subjektive fotografiet»). Preus museum har totalt 12 av hans arbeider fra den tidlige perioden.

‍

Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øivind Storm Bjerke, sier om Løbergs arbeider: «Det er et materielt nærvær i Løbergs bilder, som gir dem en nøktern saklighet, som jeg oppfatter som bildenes fremste egenskap og kvalitet. Det er en form for saklighet som gir betrakteren mulighet til å arbeide med bildene uten å bli overdøvet av teatrale bildevirkninger, visuell støy som avleder oppmerksomheten, anekdotisk innhold og påtrengende fortelleriver, men tvert i mot oppfordrer til konsentrasjon og fordypelse.»

‍

‍

CV Morten M. Løberg:

‍

Født: 1953, Hamar.



Hjemmeside: www.mortenloberg.no

Fagutdannet fotograf, autodidakt kunstner.


‍

– Styremedlem/sekretær Forbundet Frie Fotografer 1977/78.


– Nestleder/juryleder Forbundet Frie Fotografer 1978/79.


– Styreleder Forbundet Frie Fotografer 1979/80.


– Medlem av fotografijuryen, Høstutstillingen 1979.


– Juryleder, Fotografi her og nå, Høvikodden kunstsenter (1979).


– Kunstanmelder fotografi Dagbladet (1981 til 1996).

‍

Tildelt Leif Preus ærespris (2016).

‍

28 separatutstillinger, blant annet Galleri Ullinsvin (Vågå), Ringebu prestegård, Nordic Light Int. Festival of Photography (Kristiansund), Galleri Svalbard (Longyearbyen), Fototeca de Cuba, Havana (Cubas nasjonale fotomuseum og fotogalleri), Kunstmuseet NordTrøndelag, Preus fotomuseum, Ibsenhuset og Fredrikstad kunstforening.

‍

25 gruppe-/kolletivutstillinger, blant annet Høstutstillingen, Østlandsutstillingen, Fotografisk vårutstilling, Preus museum, Høvikodden kunstsenter, Sharjah Art Museum (De forente arabiske emirater), Benteler Galleries (Houston, USA) og Telemark fylkesgalleri.

‍

Innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet, Preus museum, Møllersamlingen, Biblioteque Nationale (Paris), Norsk kulturråd.

‍

Utsmykning i blant annet Kulturdepartementet, Namsos sykehus/Helse Midtnorge, Finsalsenteret (Hamar) og Gamlebyen skole (Oslo).

‍

Kurator for utstillingen er Lars Elton.

‍

Morten M. Løberg/BONO/Nasjonalgalleriet

OM GAMLE MUNCH

Gamle Munch er et pilotprosjekt for perioden 2022 - 2025, som tester ut ny bruk av det gamle munchmuseet på Tøyen. Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturetaten, Oslobygg og Bydel Gamle Oslo. Huset består av en kunsthall med tre saler, en stor og en liten scene, et kontorfellesskap og aktivitetsrom for nabolagsaktiviteter. I tillegg huser Gamle Munch en kafé og Oslo kommunes kunstsamling.

Programmet på huset er mangfoldig og det foregår til enhver tid forskjellige aktiviteter i tilstøtende rom og saler. Gamle Munch er bygget for utstilling av visuell kunst, altså er det dårlig lydisolert.  Det betyr at brukere av Gamle Munch må ta høyde for lydgjennomslag. Huset programmeres gjennom en årlig utlysning og utleie av lokaler.

Olje på lerret, ramme i vokset eik

OM UTSTILLINGEN SILK. RIBBONS. DARKNESS.

Jeg tenker ofte på Sommernatt (1886) av Kitty Kielland. Et motiv av en blikkstille innsjø med et ulmende mørke på vei til å absorbere det aller siste av dagen. Innen jeg klarer innta utfoldelsen på lerretet er øyeblikket allerede forbi. Scenen surrer seg heller opp i mine egne ustødige minner av sommernetter og følger med en svak duft av vått gress. Den kunstneriske opplevelsen er litt som et minne, tenker jeg. Alltid i endring og alltid forbi.

Det er erfaringen jeg har innad det maleriske rommet til Lars Morell. Gjennom hans særegne abstrakte uttrykk veksler luften i rommet mellom lett og tung. Et nærmest gjenkjennelig, men efemerisk øyeblikk utspiller seg foran meg og jeg streber for å bevare det. Betrakteren blir suspendert i en dynamisk lek i håp om å danne et sammenhengende narrativ. Både i sin maleriske og skulpturelle praksis står verkene til Morell aldri stille nok til å fullstendig gripes – de lever et liv forbi betrakteren, men samtidig gir de oss mulighet til å reflektere oss selv i dem. Jeg minnes om stearinlys og fordampende voks. Viskositet.

I Lars Morell sin fjerde soloutstilling ved QB Gallery «Silk. Ribbons. Darkness.», viderefører han sitt abstrakte formspråk drevet av en tydelig kunstnerisk intuisjon. Derimot omfavner den nyeste serien et mørke som tidligere har ulmet under og vokst frem, som kvelden i Kielland sitt motiv. Istedenfor å styre unna, hengir Morell seg til de mørke tonene. Det gir mening, spesielt i en tid hvor mørket ikke lenger ulmer. Maleriene bygges med en nærmest arkeologisk prosess - lag for lag bygger han et rom som oppdages over tid. Gjennom en slik prosess muliggjør Morell et indre lys som gjennomskinner motivet. Videre, flyter bånd av lys over lerretet. De surrer seg rundt tilsynelatende ingenting, men holder tilsynelatende alt.

- Hannah Ingvoldstad

LARS MORELL

Lars Morell (f. 1980, NO) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo.

Morells arbeid har alltid omfattet og stilt spørsmål ved det synlige/usynlige og det som ser ut til å være noe det ikke er. I en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt har denne ikonografien blitt grundig utviklet innen mediene maleri, skulptur og fotografi. Morells nyeste serie malerier består av organiske former som "vokser" over lerretet. Hans fargete konstruksjoner kan ved første øyekast minne om forgrenede rotsystemer, men også konturer av lenker og kroker fra tidligere serier. Utførelsen varierer fra raske spontane penselstrøk til nøye justerende grep og avstemming. Løse og tydelige penselstrøk settes side om side med bakgrunnsflater i utviskede overganger. Paletten varierer fra duse jordfarger til intense pigmentmetninger. Morell utvikler verkene ut fra figurasjon og ser dem som abstraherte stilleben, som et dilemma mellom abstraksjon og representasjonsmaleri.

Morells verk er inkludert i samlingene til Malmö Kunstmuseum, Sørlandet Kunstmuseum, Equinor, KLP og Hoff Kunstsamling.

Utstillingen Silk. Ribbons. Darkness. blir galleriets fjerde soloutstilling med Morell. Andre utvalgte utstillinger er Palais de Tokyo, Paris; ISCP, New York; MuHKA, Antwerp; Nationalmuseum, Berlin; Galerie Jette Rudolph, Berlin; WENTRUP, Berlin; Choi & Lager, Cologne; Fondation d’Entreprise Ricard, Paris; Maison du Livre, de l’image et du Son, Villeurbanne; Librairie du Jeu de Paume, Paris; Ersta Konsthall, Stockholm; Perla Mode, Zurich.

OM QB GALLERY

QB Gallery ble etablert i 2014 og er et Oslo-basert galleri for norsk og skandinavisk samtidskunst, både yngre og etablerte kunstnere.

Galleriet fokuserer på et bredt spekter av uttrykk innen samtidskunsten, inkludert maleri, fotografi, skulptur, grafikk, tekstilkunst og installasjon. I 2021 introduserte galleriet utstillingsrommet KUBEN i galleriets underetasje, et visningsrom for kuratoriske prosjekter og utstillinger med kunstnere og unge kreative.

I 2018 ble galleriet tildelt prisen «Årets Galleri» av kulturmagasinet Subjekt: "QB Gallery markerer seg tydelig som et av hovedstadens hippeste og mest vibrante kommersielle utstillingsrom." I 2021 ble galleriet omtalt i Aftenposten som et av galleriene som har satt Oslo på kartet som kunstby: "De har vært med på å fange tidsånden".

QB deltar årlig på kunstmesser nasjonalt og internasjonalt, blant annet Enter Art Fair, Market Art Fair, Ceramic Brussels og Oslo Negativ. Galleriet ønsker å gjøre kunst tilgjengelig for et større publikum gjennom galleriutstillinger, kunstmesser og digitalt. I tillegg til utstillinger har galleriet et stort visningsrom for kunst i galleriets underetasje. Vi tar ikke imot uoppfordrede utstillingssøknader.

Galleriet drives av Mikaela Bruhn Aschim.

Gabels Gate 43
0262, Oslo, Norge

post@qbg.no
+47 993 65 233

Wed - Fri 12:00 - 18:00
Sat - Sun 12:00 - 16:00

• Facebook

• Instagram

• Artsy

Art: Kunst    //   Utstillingsperiode 25.4.25  →  1.6.25

Ragnhild Monsen soloutstilling

Ragnhild Monsen har arbeidet med billedvev og frie tekstile teknikker i snart 50 år og er en av Norges mest anerkjente tekstilkunstnere. Bak utstillingens beskjedne tittel "Billedvev og tekstile objekter" skjuler det seg en enorm arbeidskapasitet og arbeidsglede.

‍

Monsens arbeider befinner seg gjerne i grenselandet mellom det abstrakte og figurative, med et formspråk som taler til fantasien og menneskets trang til å skape skjønnhet og mening. Det er ofte basale og grunnleggende temaer som følger hennes kunstneriske praksis. Hun skaper ladede og energiske visualiseringer av allmennmenneskelige erfaringer, som gjør kunsten demokratisk og øker gjenkjennelsen hos publikum.

‍

Monsen har holdt 47 solo-utstillinger og deltatt i 46 gruppeutstillinger. Utstilt eller solgt til 18 land, fra Canada, USA, Japan og mange Europiske land. Utført mange og store utsmykkningsoppdrag til offentlige bygninger som kirker, skoler, sykehus, bl.a Rikshospitalet et 11 meter høyt billedvevteppe til inngangspartiet til kvinne og barneavd.

Hvor

Sal B

Passer for

Alle

Arrangør

Ragnhild Monsen

Velkommen til en fargerik og stemningsfull kunstutstilling med Hilde Sørøy, kunstneren bak Happy By Hilde. Hun stiller ut sine unike malerier malt med alkoholblekk – et intuitivt og levende medium hvor fargene smelter sammen i harmoniske komposisjoner. 

Inspirasjonen til hennes kunst hentes ofte fra naturens organiske former, men også fra hverdagens små detaljer – som regndråper på et vindu eller fargene i et vakkert stykke stoff. Med en fargerik palett som spenner fra sarte nyanser til dristige kontraster, skaper hun malerier som inviterer til harmoni og glede.

Hilde er fra Sande, men har vært bosatt i Oslo de siste 30 årene. Hun har deltatt på flere utstillinger både nasjonalt og internasjonalt, med visninger i blant annet Oslo, Lillestrøm, Hønefoss, Stavern og London. Et av hennes malerier har også blitt vist på storskjerm på Times Square i New York.

Utstillingens varighet 3.–15. mai 2025
Galleri Albin Art, Oslo
Briskebyveien 42, med inngang Holtegata

Utstillingen er åpen:
Tirsdag–fredag: kl. 12–17
Lørdag–søndag: kl. 12–16
(Mandag stengt)

Kristina Bræin (1955–2022)
Men lyset skal fremdeles være tillatt
Vindussalen og Kabinettet
03.04.— 18.05.2025

Men lyset skal fremdeles være tillatt utforsker noen av de sentrale temaene i Kristina Bræins kunstnerskap. Utstillingen i Vindussalen og Kabinettet viser et utvalg verk fra 1995 og fram til 2020, kombinert med dokumentarisk materiale. Dette inkluderer filmopptak med Bræins mangeårige prosjekt, Borgen Åndelige Kor, og gir et innblikk i Bræins kreative prosess og de konseptuelle rammene som preget hennes kunstneriske praksis. Men lyset skal fremdeles være tillatt er satt sammen av Bræins nære kollegaer og venner, Kari Steihaug og Bente Louise Aas, som et levende portrett av et kunstnerskap som ble avsluttet altfor tidlig ved hennes bortgang i 2022.

Bræins kunstneriske virke kan forstås som en kontinuerlig prosess preget av observasjon og refleksjon, et livslangt eksperiment som under­søkte rommets og materialenes iboende poten­sialer. Hennes praksis problematiserte vår relasjon til hverdagslivets mangefasetterte sammen­henger. Hun benyttet ofte oversette, lavstatus­materialer som tape, papp og tre­plater, og plasserte disse i en kunstnerisk kontekst hvor deres opprinnelige funksjon ble omformet til noe mer.

Bræins kunstnerskap inviterer betrakteren til å se det unnselige, det er en oppfordring til å se nærmere, lytte dypere og være til stede. Hun betraktet rommet som en mental konstruksjon, der kunstverket vokste frem gjennom en impro­visa­torisk prosess og i tett dialog med stedets strukturer. Hennes subtile inngrep, ofte ikke umiddelbart synlige eller hørbare, har potensiale til å forandre betrakterens for­ståelse av både rommet og materialene, og med det åpne for nye perspektiver og innsikter.

Kristina Bræin (f. 1955 - d. 2022) hadde sin utdanning innen musikkvitenskap og kunst­historie ved Universitetet i Oslo (1978-1983), samt Arkitekt­høyskolen i Oslo (1983-1984) og Institutt for farge ved Kunst­høgskolen i Oslo (1992-1997). Hun hadde stor utstillings­aktivitet med separat­utstillinger blant annet ved Stenersen­museet, Kunstnernes Hus, Kunstner­forbundet, Tanja Pol Galerie i München, 1646 i Haag, Nederland, Künstlerhaus Bethanien i Berlin, Trafo Kunst­hall, Oslo Kunst­forening, 222T, LNM og UKS. Bræin var Norges repre­sentant i den nordiske paviljongen på Venezia­biennalen i 2003. Bræin deltok på mange gruppe- og kollektiv­utstillinger i inn- og utland, blant annet ved Museet for Samtids­kunst, Henie Onstad Kunst­senter, Kunsthalle Münster, Kunsthalle Bern, Manifesta, Museo de Arte Carrillo Gil i Mexico City. Bræins verk er representert i samlingene til Nasjonalmuseet og Artothek i München, Tyskland.

Kurator, skribent og kunsthistoriker Dr. Julia Wirxel har skrevet en tekst som følger utstillingen. Den vil være tilgjengelig i galleriet, og på forespørsel. Hun har også skrevet et essay i Kristina Bræins monografi Høflighetens dilemma fra 2012.

Kunstnerforbundet vil rette en stor takk til utstil­lingens initiativtager, Stiftelsen Kristina Bræins kunst ved Kari Steihaug og Bente Louise Aas.

Inntektene fra salg i utstillingen går uavkortet til Kunstnerforbundet.

Andre utstillinger i samme periode

Shwan Dler Qaradaki
Liilian Saksi

Om Kunstnerforbundet

Kjeld Stubs gate 3
0160 Oslo

Telefon +47 23 31 02 40
Epost info@kunstnerforbundet.no

Tirsdag – fredag kl. 11 – 17
Lørdag – søndag kl. 12 – 16
Mandager stengt.

Telefon +47 23 31 02 40
E-post info@kunstnerforbundet.no

• Utstillinger

• Nyheter

• Arrangementer

• Besøk

• Kjøp kunst

• Om Kunstnerforbundet

• Atelier Kunstnerforbundet

• Arkiv

• Facebook

• Instagram

• Nyhetsbrev

•  

• Personvern

© Kunstnerforbundet AS 2025

Vil du motta nyhetsbrev fra Kunstnerforbundet?

COMMON

1 / 2

adjective

com· mon ˈkä-mən 

1a: of or relating to a community at large: PUBLIC

work for the common good

1b: known to the community

common nuisances

2a: belonging to or shared by two or more individuals or things or by all members of a group

a common friend

buried in a common grave

common interests

2b: belonging equally to two or more mathematical entities

triangles with a common base

2c: having two or more branches

common carotid artery

3a: occurring or appearing frequently : FAMILIAR

a common sight

3b: of the best known or most frequently seen kind -used especially of plants and animals

the common housefly

3c: VERNACULAR sense 2

common names

4a: WIDESPREAD, GENERAL

common knowledge

4b: characterized by a lack of privilege or special status

common people

a common laborer

4c: just satisfying accustomed criteria : ELEMENTARY

common decency

5a: falling below ordinary standards : SECOND-RATE

Oh hard is the bed they have made him, / And common the blanket and cheap …

- A. E. Housman

5b: lacking refinement : COARSE

said, in his common vulgar way, the city would have to lump it

- J. K. Jerome

6: denoting nominal relations by a single linguistic form that in a more highly inflected 

language might be denoted by two or more different forms common gender

common case

7: of, relating to, or being common stock

commonly adverb

commonness ˈkä-mən-nəs 

2 / 2

noun

common

1: commons plural : the common people

2: commons plural in form but singular in construction : a dining hall

Students usually have their meals at the commons.

3a: commons or Commons plural in form but singular or plural in construction

3b: the political group or estate comprising the commoners

the parliamentary representatives of the commoners

3c: HOUSE OF COMMONS

4: the legal right of taking a profit in another's land in common with the owner or others

5a: a piece of land subject to common use: such as

undivided land used especially for pasture

5b: a public open area in a municipality

A food and jazz festival will be held at the town common.

6: a religious service suitable for any of various festivals

ORDINARY sense 3

7: COMMON STOCK

Kim Hiorthøy (b. 1973, Trondheim) is an artist, author, choreographer, director of photography, film director and occasionally a graphic designer. Previous exhibitions include Kunstnernes Hus, Oslo, Bergen Kunsthall, Bergen;14th Vilnius Painting Triennial, Vilnius; Nederlands Instituut voor Mediakunst, Amsterdam; Fruitmarket Gallery, Edinburgh; Bristol's City Museum and Art Gallery; Middlesbrough Institute of Modern Art; New Jerseyy, Basel, as well as Manifesta, San Sebastián.

Axel "Döderhultarn" Petersson (1868-1925) was a Swedish woodcarver and artist. Born in the parish of Döderhult in the Kalmar region of Sweden, he was self-taught. His major breakthrough came with an exhibition that was organised by Hans Zetterström - editor of the weekly comical magazine, Söndags-Nisse - at an art dealer in Stockholm in 1909. Here, an earlier version of the sculpture group, "Beväringsmönstringen [The Conscription]", was exhibited. It was eventually acquired by the Gothenburg Art Museum for 150 Swedish Kroner - no discount. Another version of the sculpture, dating back to the period 1900- 1909, is included in this exhibition.

We would like to thank Ellef Prestsæter, Guttormsgaard Arkiv, Blaker, and Joar Nedberg, The National Museum, Oslo.

For further information please visit our webpage: www.standardoslo.no or contact Eivind Furnesvik at eivind@standardoslo.no or +47 917 07 429 / +47 22 60 13 10. STANDARD (OSLO) is open Wednesday-Friday: 12.00-17.00/ Saturday: 12.00-16.00. Sunday and Monday: Closed. Tuesday: Open by appointment.

STANDARD (OSLO)

WALDEMAR THRANES GATE  86C

NO-0175, OSLO 

+47 22 60 13 10

+47 22 60 13 11

INFO@STANDARDOSLO.NO

WWW.STANDARDOSLO.NO

Liilian Saksi
Ikat
Salene i 2. etasje
03.04.—18.05.2025

Liilian Saksis utstilling, Ikat, refererer til en tradi­sjonell farge­teknikk der deler av garnet farges før veving, enten i innslaget, i renningen eller begge deler, mens andre deler forblir ufargede. De ufargede partiene, sammen med de fargede skaper mønster i veven.

I utstil­lingen er ikat brukt sammen med sprang, en flette­teknikk som har vært en sentral del av Saksis kunstner­skap. Sprang kan spores tilbake til bronse­alderen, og teknikken har blitt funnet i ulike kulturer og på flere steder verden over. I sprang dannes ikke flaten av renning og innslag, men renningen flettes sammen for hånd ved å vende trådene over hverandre. Dette skaper sammen­hengende diagonale bindinger som kan minne om toskaft­binding. Saksis sprang­arbeider i ull fremstår som en luftig vev, der sauens ullfiber­egen­skaper kommer frem i verkets pustende flate. Dette er første gang Saksi inkorp­orerer ikat i sine sprang­arbeider.

Denne utstillingen viser verker der Saksi lar garnet bytte retning i vertikale linjer. De inn­fargede partiene skaper duse hori­sontale linjer preget av bindingens forsiktige for­skyvninger. Kulørene danner klanger i verkene som søker etter harmoni med en anelse dissonans. Det er en symmetri med ubalanse. Fargede partier med kraftige kulører står i relasjon til ufargede partier og jordnære kulører. De fargede brune nyansene skaper friksjon mot ufargede brune nyanser – saue­flokkens egne fargetoner blir synlig, og bygger en palett utfra en gruppe individer.

Det er en kontrast mellom natur­fibre og synte­tiske materialer i verkene. Ullen er farget med synte­tiske farge­pigmenter, og gjennom­siktige akryl­sylindere er verkenes bærende element. Når dette brukes for å spenne opp ullen skapes en friksjon mellom materialene.

I serien Tonearter har Saksi festet tvinnede garn­remser på akryl­plater. Garnet er system­atisk dyppet i farge, og danner et repe­terende mønster. Den sammen­tvinnede ullen fungerer som fleksible moduler som kan flyttes på under arbeids­prosessen.

I arbeidene tar Saksi utgangs­punkt i sin egen saue­flokk i Eidskog, og sauene til foreldrene i Sverige. Hun spinner og farger garnet selv, som en del av hennes kunst­neriske prosess. Ved å leve i et slikt krets­løp er hun tett på etiske spørs­mål om dyrenes egen­verdi. Hennes egne sauer lever i en slags utopi fordi de ikke blir brukt til lamming og slakt, samtidig som de er kjernen i kunstner­skapet som gjør det mulig å drive små­bruket økonomisk.

Liilian Saksi (f. 1989) har en BA og en MFA i Medium- og Material­basert kunst fra Kunst­høg­skolen i Oslo. Hun bor og arbeider på gård på Skotterud. Saksi har tidligere hatt separat­utstil­linger ved blant annet SOFT galleri og KRAFT Bergen. I juni stiller hun ut ved Oplandia senter for samtids­kunst.

Utstillingen har mottatt støtte fra Billed­kunstnernes Veder­lagsfond.

Om Kunstnerforbundet

Kjeld Stubs gate 3
0160 Oslo

Telefon +47 23 31 02 40
Epost info@kunstnerforbundet.no

Tirsdag – fredag kl. 11 – 17
Lørdag – søndag kl. 12 – 16
Mandager stengt.

Telefon +47 23 31 02 40
E-post info@kunstnerforbundet.no

• Utstillinger

• Nyheter

• Arrangementer

• Besøk

• Kjøp kunst

• Om Kunstnerforbundet

• Atelier Kunstnerforbundet

• Arkiv

• Facebook

• Instagram

• Nyhetsbrev

•  

• Personvern

© Kunstnerforbundet AS 2025

Vil du motta nyhetsbrev fra Kunstnerforbundet?

Mens bilder av krig og ødeleggelse fyller nyhetsdøgnet, er det sjelden sendeflate til overs for det som foregår på bakrommet til den stadig ekspansive globale våpenindustrien.

Nikita Teryoshin besøkte 16 våpenmesser på fire kontinenter, og infiltrerte kulissene til det som framstår som alt annet enn en militær slagmark, og mer som en overdimensjonert lekeplass for voksne, med drinker, fingermat, vennlige håndtrykk og skinnende våpen.

«Nothing Personal – The Back Office of War» undersøker hva som skjer før krigene bryter ut, og er Teryoshins første utstilling i Norge. I krigens bakrom er døde kropper enten byttet ut med dukker eller piksler på skjermene til en mengde simulatorer. Bazookaer og maskingevær er koblet til flatskjermer, og krigshandlinger iscenesettes i et kunstig miljø foran høytstående gjester, ministere, statsoverhoder, generaler og våpenhandlere.

Teryoshin skjuler bevisst ansiktene til forretningsfolkene som er til stede på messene, og de sterke fargene som preger bildene står i grell kontrast til varene som er til salgs. De anonymiserte våpenhandlerne blir en metafor for en bransje som opererer i skyggene, utenfor medienes søkelys.

Utstillingen på Sukkerbiten viser utdrag fra hele messebuffeten og inkluderer bilder, tekster og slagord som ‘70 år med forsvar for fred’ eller ‘Vi skaper en bedre morgendag.’ Teryoshin har vanskelig for å tro at noen i våpenindustrien virkelig mener dette, men trekker frem et bemerkelsesverdig sitat fra maskingeværets oppfinner, Richard Gatling, i den kritikerroste fotoboka som ble utgitt på GOST Books i fjor:

«Hvis jeg kunne finne opp en maskin, et gevær, som ved sin ildkraft kunne la én mann utføre like mange kampoppdrag som 100, ville det i stor grad gjøre hærer overflødige, og dermed også redusere risikoen for krig og sykdom.’ Ironisk nok førte hans oppfinnelse ikke til færre soldater på slagmarken, snarere tvert imot. Gatling-geværet la grunnlaget for en ny våpenklasse: det automatiske våpenet.»

Med en gigantisk messehall som nærmeste naboo til Teryoshins fotoskole i Dortmund, begynte han først å fotografere messer av alle slag—landbruksmesser, kjæledyrsmesser, og begravelsesmesser. I 2016 endte han opp på jaktmessa Hunt and Dog, og ble overraska over hvordan våpen, i dette tilfellet jaktgevær, tiltrakk seg både unge og gamle besøkende. Han ble nysgjerrig på hva som foregikk på profesjonelle våpenmesser, og i løpet av åtte år besøkte han messer i Polen, Hviterussland, Sør-Korea, Frankrike, Tyskland, Sør-Afrika, Kina, De forente arabiske emirater, Peru, Russland, Vietnam, USA og India. 

Parallelt med Teryoshins utstilling i utendørsatriet, vises samtlige vinnerkategorier av Årets Bilde 2024 innendørs i prosjektrommet. Kåringen av Årets bilde er Pressefotografenes Klubbs årlige premiering av det ypperste innen norsk foto- og videojournalistikk. På åpningen blir det kunstnersamtaler med både Nikita Teryoshin og vinnerne av Årets Bilde 2024. Utstillingen står ut mai 2025. 

Tusen takk til Fritt Ord og Hav Eiendom for støtten til Fotografihusets utstillingsprogram 2025.

Fotografihuset er et utendørs galleri for kamerabasert kunst

Fotografihuset viser norske og internasjonale fotografer og filmkunstnere, med en  grunnleggende målsetning om å utforske den vidtfavnende rollen det fotografiske språket har for vår forståelse av tilværelsen. Fra Gaza til Nykøbing Mors, via europeiske fiskebanker og sylskarpe, skandinaviske tujahekker, undersøker det kunstneriske programmet for 2024 fotografiets utfordringer og muligheter til å informere virkeligheten vi lever i, til å konstruere personlig, sosial og politisk identitet, og til å forme vår felles historie.

Besøksadresse:
Sukkerbiten (den kunstige øya mellom operahuset og MUNCH/det flytende fortau over til Sørenga), Nylandsveien 28, 0150 Oslo