Anne-Karin Furunes (1961) er kjent for sine perforerte lerreter og portretter, og utstillingen "På besøk" er en videreføring av hennes kunstneriske virksomhet.

I utstillingen viser Furunes portretter av ukjente mennesker med individuelle historier. I sin monumentale form vil arbeidene trekkes ut i rommet og dermed fremstå som en krysning av bilde og skulptur.

Med sin bakgrunn som arkitekt, vil Furunes’ arbeider gå i dialog med museumsbygningen og utfordre betrakteren både visuelt og formalt.

Utstillingsperiode: 09.02.24 – 19.05.24

Arrangement av Istituto Italiano di Cultura di Oslo - Det italienske kulturinstitutt

I 2023 kuraterte det Roma-baserte arkitektfirmaet Warehouse of Architecture and Research utstillingen «Roma Novissima. Contemporary Directions of Architectural Design in Rome», som ble vist på «Mattatoio» i Roma.

Nå kommer dette fremadstormende firmaet av unge italienske arkitekter til Oslo og viser utvalgte deler av utstillingen her hos oss!

OM UTSTILLINGEN:
Roma Novissima is an exhibition exploring the city of Rome in cross-section, observing its stratigraphic structure while attempting to map out a potential way forward. It does not look at a city in a pose but at a city in movement.

This exploration, at once specific and wide-ranging, is structured through written work, drawings, photographs, collages, mockups and notes, grouping the complexity of these materials into three sections for debate: HISTORY, OBSERVATORY, MOSAIC.

Through the work of 11 under-40 architects, the curators investigate the contemporary scenario with a critical approach and an optimistic conclusion.

What emerges from Roma Novissima’s title, its layout, its content and, on a broader level, its intent is a desire to link the current debate on architecture to certain peaks of achievement in the ‘seventies and ‘eighties that made their mark on the city of Rome and elsewhere, and that demand a necessary moment of reflection following the recent demise of such masters as Pietro Barucci, Paolo Portoghesi and Piero Sartogo.

“The Nuovissimi aren’t a movement, an –ism, they’re always something unique” (Nanni Balestrini)
***
Arrangementet er en del av markeringen av første utgave av den nasjonale dagen «MADE in ITALY»
***
Utstillingen varer til 29. september 2024.

KUNSTÅRET 2023 PÅ MUNCH

Samtidskunst i verdensklasse, bred presentasjon av abstrakt ekspresjonisme, en eksplosjon av frihet, Goyas mørke, kreativt kaos og gjensyn med Munchs største mysterier – dette er kunståret på MUNCH:

Først ut blant årets nye utstillinger er Frihetens former, med en bred presentasjon av abstrakt ekspresjonisme med internasjonale stjerner som Jackson Pollock, Mark Rothko, Jean Dubuffet, Joan Mitchell og Lee Krasner. Her kan man oppleve verk som aldri før har vært vist i Norge.

Videre kan man utforske en omfattende utstilling med Marianne Bratteli, og til sommeren blir det gjensyn med den kritikerroste åpningsutstillingen Alt er liv, som tar for seg et av de største mysteriene Edvard Munch etterlot seg.

På sensommeren kan vi stifte nærmere bekjentskap med radikale Alice Neel, som er kjent for sine ekstraordinære portretter. 

I tredje utgaven av SOLO OSLO-serien presenteres Admir Batlak, som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og mote, og i høstens høydepunkt Munchs Goya, inviteres publikum inn i to kunstneres mørke og marerittaktige fantasier. 

Våren 2023 byr vi også på banebrytende artister, kunstnere og komponister i vårt liveprogram fylt av musikk, performance og samtaler. Her kan man blant annet oppleve jazzdronningen Karin Krog, elektronika- og popinnovatører, nyskapende komponister og psykedeliske klubbkvelder, samt et bestillingsverk av Catherine Christer Hennix. 

For barn og unge byr vi på kreativ utfoldelse i Kaoskammeret, sanselige babyforestillinger, skapende verksteder og inspirerende kunstdager for barn, mens UNG-programmet tilbyr opplevelser og aktiviteter utviklet på ungdommens premisser. 

På Munch Sommerskole får barna utforske, leke og oppleve Edvard Munchs kunst på helt nye måter – både inne og ute. 

Temaet for MUNCHs skommerskole i 2023 er drøm og frihet. På sommerskolen i 2023 tar vi utgangspunkt i Edvard Munch sin kunst og drømmenes frie fantasi-verden. Barna er sammen med en profesjonell billedkunstner, og gjennom tegning, trykking, maling og forming med ulike materialer blir fantasi gjort om til et levende animasjonsunivers.  

I dagboken sin skrev Munch «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så». Han lot seg inspirere av drømmer og minner når han laget kunst, og oversatte dem til symbolske former som er både gåtefulle og gjenkjennelige.  

Dette er årets nye utstillinger på MUNCH:

MARIANNE BRATTELI

22.10.2022 – 26.02.2023

På lerretet skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: forankring, familiebånd og sorg. I denne utstillingen får publikum oppleve hvordan en genuin interesse for de nære relasjonene danner røde tråder gjennom kunstnerskapet til Bratteli.

23.02.2023 – 21.05.2023 // 3. etasje

FRIHETENS FORMER

Store bildeflater, en impulsiv tilnærming til lerretet og en ny definisjon av frihet. En historie om etterkrigstid og transatlantisk felleskap. Utstillingen Frihetens former inviterer publikum til å la seg rive med.

25.03.23 - 27.08.23 // 10. etasje

KAOSKAMMERET

Utforsk det fantastiske, fargerike Kaoskammeret, et lekent rom hvor vanlige museumsregler ikke gjelder og man kan forsvinne inn i fantasiens verden.

Barn opplever ofte at museet er et sted der de må oppføre seg, følge regler, ikke røre noe, være stille og holde avstand til kunsten. Kaoskammeret gir barna mulighet til å gjøre det stikk motsatte.  

29.04.2023 – 30.07.2023

MARIANNE BRATTELI - HJERTEBANK

På lerretet skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: tilknytning, familiebånd og barndomsminner. I utstillingen Hjertebank får publikum oppleve hvordan etterkrigstiden har satt spor i kunstnerskapet til Bratteli.

01.07.2023 – 03.09.2023 // 3. etasje

ALT ER LIV - EDVARD MUNCH

Gjensyn med den omfangsrike utstillingen fra åpningen av MUNCH i 2021, hvor man kan få et glimt inn i kunstnerens egen tankeverden gjennom et av de største mysteriene han etterlot seg: Hva mente egentlig Edvard Munch med den forunderlige samlingen tekster, skisser og grafiske motiver han kalte Kunnskapens Tre ?

Alt er liv er et sitat hentet fra en av de store gåtene i museets samling: En stor og tung mappe der Edvard Munch har satt sammen tegninger, grafikk og tekst, og som nå vises frem i sin helhet for aller første gang.  Ingen vet riktig hvorfor Munch laget mappen. Var den en skisse til en bok? Et forsøk på å oppsummere egne ideer?

Det vi vet, er at han jobbet med albumet over flere tiår, og at det sannsynligvis aldri ble ferdig. Mest oppsiktsvekkende er kanskje tekstene om kjærlighet, sjalusi, liv og død, skrevet med store, fargerike bokstaver.

Munch beholdt store deler av bildene han laget. For ham kunne en liten, uferdig tegning være vel så betydningsfull som de kunstverkene vi kjenner best i dag. Han var opptatt av å se bildene i sammenheng, først da fikk de en egen klang, mente han.

Kunnskapens tre tar oss med inn i kjernen av Munchs kunstneriske prosjekt og peker på mangfoldigheten i samlingen han etterlot seg – ikke en ferdig fortelling av feirede mesterverk, men et livsverk som også rommer det uferdige, eksperimentelle og gåtefulle.  

Etasje i museet: 9. etg // Utstillingsperiode: 02.09.2023 – 26.11.2023 Kjøp billett // Bli medlem

Alice Neel

Alice Neel (1900–1984) var lite kjent i sin egen levetid, og det er først de siste tiårene at hun med rette er blitt anerkjent som en av de store skikkelsene i moderne amerikansk kunst. Neel hylles særlig for sine ekstraordinære portretter, som på en gripende måte beskriver den variasjonen som finnes i samfunnet.

Hennes radikale verk, utført med livlige farger, uttrykksfull penselføring og urovekkende perspektiver, er sterke påminnelser om at alle sosiale og politiske utfordringer først og fremst handler om enkeltindivider. I likhet med Edvard Munch går Neel i dybden og synliggjør psyken til de enkelte som er avbildet.

Bildet øverst: Alice Neel, David Bourdon and Gregory Battcock, 1970. Olje på lerret, 151.8 × 142.2 cm. Blanton Museum of Art, The University of Texas at Austin, Archer M. Huntington Museum Fund, 1983. © The Estate of Alice Neel

Utstillingen er organisert i samarbeid med Centre Pompidou i Paris og Barbican Centre i London, og samler over 70 kraftfulle malerier og tegninger. Det er den første omfattende presentasjonen av Alice Neels kunst i Norge.  

Utstilling står i 10. etg // Utstillingsperiode: 30.09.2023 – 04.02.2024

SOLO OSLO - ADMIR BATLAK

Opplev Admir Batlaks monumentale verker, og bli kjent med en spennende ny kunstner som arbeider i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon.

I serien SOLO OSLO satser museet på den nye generasjonen av kunstnere og formidlere. Kunstneren Admir Batlak skal ta over det særegne visningsrommet i 10. etasje med sin nye installasjon, mens Elisabeth Jørgensen skal lage et formidlingsprosjekt til utstillingen. På denne måten gjøres MUNCH til et sted i bevegelse – der samtidskunsten tar plass, og finner veien til nye publikumsgrupper.  

Batlak beveger seg i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon, og han eksperimenterer ofte med ulike håndverkstradisjoner. I kunstverkene hans finnes det referanser til ulike historier, sosiale bevegelser og populærkultur. Batlak lar ulike elementer sameksistere i kunsten, og utforsker på den måten spørsmål om smak, idealer og identitet. 

Formidler Elisabeth Jørgensen har en åpen, reflektert og inkluderende tilnærming til samarbeid med publikum. Hun er spesielt engasjert i tematikker knyttet til synlighet, usynlighet og representasjon av minoriteter i kunsten. Til denne utstillingen lager hun et selvstendig formidlingsprosjekt som går i dialog med Batlaks verk.  

SOLO OSLO er en serie soloutstillinger presentert i samarbeid med Talent Norge og Canica, og en del av MUNCHs satsing på samtidskunst. Utstillingen skal vises i det særegne visningsrommet i museets 10. etasje.  

Admir Batlak (f. 1982 i Mostar, Bosnia-Hercegovina) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet klesdesigner fra Istituto Marangoni i Milano (2006). Han har vist sine arbeider ved blant annet Melk, Oslo (2022); Skulpturtriennalen, Billedhoggerforeningen (2021); NoPlace, Oslo (2020); Galleri Riis, Oslo (2019); Kunsthall Stavanger (2018); og Kunstnerforbundet, Oslo (2017). Han er representert i samlingene til Nasjonalmuseet, Kode 1, Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim og Stavanger Kunstmuseum.  
 
Elisabeth Jørgensen (f. 1996 i Tromsø, Norge) fullfører sin mastergrad i kunsthistorie med spesialisering i kuratering, kritikk og modernismens kulturarv (Universitetet i Oslo) i 2022. Hennes masterprosjekt, som gjennomføres i samarbeid med Pride Art, handler om representasjon av transpersoner i norsk samtidskunst.  Jørgensen har tidligere studert sosiologi ved Nord Universitet.

Utstillingsperiode: 28.10.2023 – 11.02.2024 // Utstillingen vises i museets 3. etasje

MUNCHS GOYA

Opplev de mørke visjonene til Francisco de Goya og Edvard Munch i en utstilling som belyser den mytiske og groteske siden av det å være menneske.

Den spanske kunstneren Francisco de Goya (1746-1828) og Edvard Munch (1863-1944) var begge kunstnere som gjorde dristige eksperimenteringer innen ulike medier – og tok tak i ukonvensjonelle og noen ganger sjokkerende tema i sin utforskning av menneskelige tilstander.   

Goyas strek skildrer absurditeten i de sosiale og politiske hendelsene rundt seg. Munchs blikk vender innover, for å formidle menneskenes psykologiske plager. Til felles har de dragningen mot menneskehetens mørkere sider.  
  
I to serier, bestående av rundt 80 trykk i hver, dokumenterte Goya fordervelsen og det moralske forfallet han mente han var vitne til i samfunnet rundt ham. Han viser også frem konsekvensene av krigene som herjet i Spania under hans levetid. Disse seriene, Los Caprichos (Kaprisene) og Desastres de la guerra (Krigens grusomheter) presenteres i sin helhet i utstillingen. Kunstverkene vises i seksjoner med fokus på krig, tro og samfunn – og utstillingens skyggefulle stemning vil trekke deg dypt inn i Goya og Munchs marerittaktige fantasier.   
 

Utstillingen viser hvordan Goyas kunst ble gjenoppdaget og presentert på slutten av 1800-tallet. Dette førte til at mange fikk oppleve Goyas kunst, deriblant Edvard Munch. Med det sagt: Tegningene, maleriene og trykkene til Munch er ikke utsilt for å hevde at det finnes en direkte kobling mellom de to kunstnerne. Dialogen som oppstår mellom kunstverkene kan likevel belyse den mørke, mytiske og groteske siden av det å være menneske – som har interessert kunstnere i alle tider.   
  
 Denne utstillingen samler verk utlånt fra flere internasjonale museer, inkludert British Museum og National Gallery i London,  Metropolitan Museum of Art i New York, Museo del Prado og Museo Lázaro Galdiano i Madrid, og Nasjonalmuseet i Oslo.  

Kategori: Samlingsutstilling // Utstillingen vises i museets 11. etasje

Vises fra 25.11.2023

STENERSEN

Utstillingen byr på nye utvalg og perspektiver på Stenersens samling. Det vil være et særlig fokus på de moderne norske kunstnerne i hans tid – og deres viktige europeiske kollegaer. Utstillingen viser hvordan samlingen reflekterer Rolf Stenersen selv, med sin særegne smak og ukonvensjonelle interesser.

Denne utstillingen følger museets tidligere Stenersen-utstilling, Kan hende er det vakkert. En utstilling som ga et bredt overblikk over Stenersens kunstsamling, som nå er lokalisert i henholdsvis Oslo og Bergen. Kan hende er det vakkert utforsket Stenersens holdning til kunst, som utviklet seg i samsvar med hans fascinerende persona. Den nye utstillingen hos MUNCH vil stå over en lengre tidsperiode, i 11. etasje. Den vil trekke frem viktige tematikker fra samlingen, og ha egne seksjoner dedikert til noen av de største norske kunstnerne som er inkludert i samlingen: Ludvig Karsten, Edvard Munch og Jakob Weidemann.  

Bildet: Olav Strømme, Død blomst, 1935. Plastonitt og oljefarge på lakkert plate. Rolf Stenersens gave til Oslo by. Foto: Munchmuseet 

Rolf Stenersen (1899-1978) var Norges viktigste samler av moderne kunst i sin levetid. Han donerte store deler av samlingen sin, mer enn 800 kunstverk, til Oslo kommune i 1936. Blant bildene han ga vekk var det flere tegninger og malerier laget av Edvard Munch. Samlingen som Stenersen ga til kommunen forvaltes nå av MUNCH, som jevnlig viser frem enkeltverk fra samlingen. I tillegg viser museet frem et større utvalg kunstverk fra Stenersen-samlingen i en pågående serie av skiftende utstillinger.

Samlingsutstillinger / Pågående utstillinger

OPPLEV BREDDEN AV MUNCHS KUNSTNERSKAP

I tillegg til årets spennende nykommerne kan du fordype deg i Edvard Munchs fantastiske kunst og liv i våre pågående utstillinger: 

EDVARD MUNCH - UENDELIG

Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.

I denne utstillingen tar vi deg med inn i Edvard Munchs egen verden verden – hans ideer, hans arbeidsprosesser, og de dypt menneskelige problemstillingene han var opptatt av, og som fortsatt berører mennesker i dag. Gjennom et bredt utvalg fra museets samling, kan du oppleve rikdommen i Munchs kunstnerskap og hans utrettelige vilje til eksperimentering og nyskapning.

Utstillingen legger til rette for en fri vandring gjennom temaer og motiver som Munch utforsket hele livet, både som maleri, grafikk, tegning, fotografi og skulptur – fortellinger om angst, død, kjærlighet og ensomhet, og som er felles for alle mennesker. Munch ble selv aldri ferdig med å utforske kunstens muligheter. På samme måte inviterer vi publikum til å oppdage og gjenoppdage ham i en helt ny ramme ved Oslofjorden. Kom og bli kjent med en av modernismens viktigste kunstnere på nye måter – eller for aller første gang.

EDVARD MUNCH - MONUMENTAL

Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.

I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911.

Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.

Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.

EDVARD MUNCH - SKYGGER

Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.

Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.

Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.

Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.

EDVARD MUNCH - STENERSEN

Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.

Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.

Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.

Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.

Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.

Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.

EDVARD MUNCH - INNTIL

Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.

Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.

Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet.

Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft. 

Det nye Munch-museet åpnet 22. oktober

Etter flere utsettelser har det nye Munchmuseet i Oslo endelig åpnet Museet åpnet dørene for publikum 22. oktober i høst.

Museet er fem ganger større enn det gamle Munch-museet på Tøyen og skal huse hele samlingen som Edvard Munch testamenterte til Oslo kommune ved sin død. Det nye Munch-museet fått raust med arealer til utstillinger. Bygningen huser 13 etasjer, med en takterrasse, bar og mesanin på toppen. Fra niende etasje og oppover heller bygningen 20 grader i en mye omtalt knekk.

Museet har både kafé, bar og restaurant, og inneholder også butikk, konsertsaler, kino og utleielokaler.

Til sammen skal museet huse kommunens samling på rundt 28.000 originale verk av Munch, i tillegg til den omfattende Stenersen-samlingen.

20. MAI - 22. MAI

ALL EARS FESTIVAL

Arrangement av All Ears. Festival for improvised music

Sted: MUNCH

Billetter

all-ears.no/tickets

For the past 20 years All Ears festival for improvised music has presented the most cutting edge avant garde music within the international scene for improvised music. By curating a diverse program, with an array of improvised music, the festival wishes to gather music lovers both used and new to the genre, inviting to a festival dedicated to the art of being present in the now.

All Ears festival for improvised music has a tradition of being curated by touring musicians and is therefore known to know the pulse of the international scene. The current curators of the festival are Anja Lauvdal, Christian Winther & Natali Abrahamsen Garner.

In 2022 the festival will be presented at the brand new Munch museum, the music formed in the museum’s dedicated concert halls.

Venue / Directions

The festival will take place at the new Munch-museum in Bjørvika, in the city centre of Oslo. All public transportation to Oslo Central Station, and walk 4-5 minutes towards the fjord. You can't miss it!

Volunteer

If you wish to volunteer at the festival, please send an email to contact@all-ears.no.

PROGRAM

Friday May 20.

19:00
Sanskriti Shrestha & Andreas Wildhagen (NO)
20:00
Kristin Andersen Høvin (NO)
21:00
Kali Malone presents ‘Does Spring Hide It’s Joy’ featuring Lucy Railton and Stephen O’Malley (US/UK)

Saturday May 21.

19:00
The Touchables møter Dei Kjenslevare (NO)
20:00
crys cole (CA)
21:00
Kjetil Møster / Jørgen Træen / Hans Hulbækmo (NO)
22:00
Niklas Adam and Jennifer Torrence (DK/US)
23:00
Deathprod (NO)

Sunday May 22.

14:00
Pak Yan Lau (BE)
15:00
Daniel Blumberg (UK)

More info at https://all-ears.no/

Utstillinger og begivenheter 2021 og 2022

Høstens største kunstbegivenhet: Åpningen av MUNCH

Arrangement av Munchmuseet

Sted: Edvard Munchs Plass 1

Når: kl. 17:00 22. oktober 2021

Billetter:

shop.munchmuseet.no/aapning-av-nye-munch

Den 22. oktober slår MUNCH dørene opp med et smell!

Sammen med Oslo kommune har vi gleden av å invitere hele Oslos befolkning til høstens største kunstbegivenhet – åpningen av nye MUNCH 22. oktober 2021.

Kong Harald og dronning Sonja skal forestå den offisielle åpningen av det nye Munchmuseet i Oslo i oktober, opplyser museet. Museet åpner klokken 17 fredag 22. oktober.

– Hele helgen fyller vi museet og området utenfor med opplevelser, i form av konserter, digitale kunstverk, performance, lyskunst og overraskelser. Alle utstillingssalene er åpne og våre spisesteder står klare med fristende menyer, opplyser museet i en pressemelding.

For å ta del i programmet inne i museet, se åpningsutstillingene og besøke spisestedene, henter du ut gratisbilletter på forhånd. Det er begrenset antall plasser i hver tidsperiode.

TRACEY EMIN / EDVARD MUNCHSJELENS ENSOMHET

I sin første store utstilling i Norden viser den britiske stjernekunstneren Tracey Emin hvordan Edvard Munch har påvirket og formet arbeidet hennes gjennom flere tiår.

UTSTILLING 9. & 10. etg 22.10.2021 – 02.01.2022

EDVARD MUNCHU - ENDELIG

Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.

Samlingsutstilling i 4. etg Vises fra 22.10.2021

EDVARD MUNCH - MONUMENTAL

Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.

Samlingsutstilling i 6. etg.     Vises fra 22.10.2021

I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911. Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.

Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.

EDVARD MUNCH - SKYGGER

Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.

Samlingsutstilling 7. etg      Vises fra 22.10.2021

Samlingsutstilling 7. etg Vises fra 22.10.2021

Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.

Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.

Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.

EDVARD MUNCH - STENERSEN

Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.

Samlingsutstilling 11. etg.       Vises fra 22.10.2021

Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.

Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf E. Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.

Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.

Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.

Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.

EDVARD MUNCH - INNTIL

Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.

Samlingsutstilling 7. etg.    Vises fra 22.10.2021

Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.

Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet. Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft. 

EDVARD MUNCH - ALT ER LIV

Hva mente egentlig Edvard Munch med den forunderlige samlingen tekster, skisser og grafiske motiver han kalte Kunnskapens Tre ? Få et glimt inn i kunstnerens egen tankeverden gjennom et av de største mysteriene han etterlot seg.

Utstilling 3. etg     22.10.2021 – 14.11.2021

«Alt er liv» er et sitat hentet fra en av de store gåtene i museets samling: En stor og tung mappe der Edvard Munch har satt sammen tegninger, grafikk og tekst, og som nå vises frem i sin helhet for aller første gang.  Ingen vet riktig hvorfor Munch laget mappen. Var den en skisse til en bok? Et forsøk på å oppsummere egne ideer?

Det vi vet, er at han jobbet med albumet over flere tiår, og at det sannsynligvis aldri ble ferdig. Mest oppsiktsvekkende er kanskje tekstene om kjærlighet, sjalusi, liv og død, skrevet med store, fargerike bokstaver.

Munch beholdt store deler av bildene han laget. For ham kunne en liten, uferdig tegning være vel så betydningsfull som de kunstverkene vi kjenner best i dag. Han var opptatt av å se bildene i sammenheng, først da fikk de en egen klang, mente han.

Kunnskapens tre tar oss med inn i kjernen av Munchs kunstneriske prosjekt og peker på mangfoldigheten i samlingen han etterlot seg – ikke en ferdig fortelling av feirede mesterverk, men et livsverk som også rommer det uferdige, eksperimentelle og gåtefulle.  

MUNCHS MINNER

Interaktiv opplevelse Lobby, 1. etg.   Vises fra 22.10.2021

Hvilket bilde har barn av Edvard Munch, en godt voksen kunstner fra en annen tid? I en leken, interaktiv opplevelse i museets lobby inviterer vi barn og unge til å tre inn i Munchs kropp og bli en del av hans verden.

Edvard Munch var ikke bare en verdenskjent kunstner. Han var også et levende menneske med særheter, uvaner, ting som irriterte han, ting han likte, venner og uvenner. Men det er kanskje ikke alltid denne versjonen barn møter når de leser og lærer om Norges største kunstner i dag.

I en ny, interaktiv installasjon i museets lobby inviterer vi barn til å tre inn i Munchs egen kropp og bli en del av hans verden, enten det dreier seg om et bohemunivers i Berlin, et klinikkopphold i København eller et kjærlighetsmøte ved Oslofjorden. Sentrale situasjoner fra Munchs liv skildres med humor og overskudd i scener hvor vi blant annet møter en tiger på sykebesøk, en seilende hest og Munch som danser med rockering.

Ved hjelp av et lerret med usynlige sensorer kan barna selv styre Munchs bevegelser og bestemme hvordan han skal slå seg løs. Er flere barn sammen, kan man bebo flere karakterer i Munchs univers – for eksempel den forføreriske musen Dagny Juel, den temperamentsfulle forfatteren August Strindberg eller Munchs første kjærlighet, Milly Thaulow. Eller hva med å innta kroppen til en tedrikkende tiger? I Bjørvika gir vi barn i alderen 5-12 år en helt spesiell og morsom digital velkomst, hvor Munchs omgivelser og hans omgangskrets får leve videre på deres premisser.      

GIFTIG -EN EDVARD MUNCH-OPPLEVELSE

Interaktiv opplevelse 6. etg    22.10.2021 – 31.01.2022

Opplev de giftige sidene av Edvard Munchs kunstnerskap på en helt ny måte. Giftig er en sanselig opplevelse basert på kunstnerens billedserie «Det grønne værelset». Her er rommet et eget vesen, noe ustabilt og urovekkende. Kom og lær noe nytt om Munch – og kanskje også om deg selv?

I 1907 malte Edvard Munch en rekke merkelige bilder som han senere kalte Det grønne værelset. Maleriene viser et rom med grønt tapet, der mennesker møtes i ulike situasjoner. Hva slags sted er det grønne rommet på bildene? Et bordell eller en bar Munch besøkte? Er det en fantasi? Det er ikke bare ett grønt rom, men mange. Rommer forandrer seg fra maleri til maleri. Det er aldri helt det samme. Hvilken historie forteller bildene? En kriminalhistorie om et mord? En tragedie om et kjærlighetstriangel?

I Munchs tid inneholdt ofte syntetiske grønne farger det giftige stoffet arsenikk. Et rom dekorert med grønt tapet kunne derfor bli en dødsfelle. For Munch er grønt en farge forbundet med sjalusi, sykdom og mystikk. Hvem er menneskene på bildene? Elskere, venner eller fiender fra Munchs liv? Eller er de mørke versjoner av oss selv?

Giftig: En Edvard Munch-opplevelse tar deg med til de mørke dybdene av Munchs kunstnerskap, inn i en malerisk verden uten stabile fortellinger og holdepunkter. Dette gjøres ved hjelp av gulv-til-tak videoprojeksjoner, AI-genererte bilder, bevegelsessporing, eksperimenter med lys og et romslig lyd- og klangbilde. Teknologien gir liv til et mystisk vesen som produserer en uopphørlig malstrøm av hypnotiske bilder; et vesen som alltid er i bevegelse og som reagerer på hvert trinn du tar. Tør du å utforske gåten om Munchs grønnfargede verden?

Giftig: En Edvard Munch opplevelse er det første prosjektet utviklet i MUNCHs nyetablerte publikumslabb, i samarbeid med forskningsavdelingen til det eksperimentelle kunstkollektivet Random International. Komponisten Martin Horntveth (bl.a. Jaga Jazzist, The National Bank) har bidratt med musikk og lydeffekter.

OPPLEVELSER FOR BARN I UTSTILLINGENE

Vil du hilse på musen «Herr Storm»? Eller oppdage kikkehull med egne fortellinger?

I noen av utstillingssalene våre gir vi egne innganger til Edvard Munch og kunstens tankesett og muligheter, for å inspirere og engasjere våre yngre besøkende.

Her får du en oversikt over hva du kan forvente: 

OPPDAG KIKKEHULL I VEGGEN

Hvor: 4. etasje, i utstillingen Edvard Munch uendelig

Barn i alderen 3 til 10 år tilbys en egen opplevelse av samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig gjennom små kikkehull i veggen, utformet av utstillingsarkitekten manthey kula. I de samme salene som hovedverkene Skrik, Madonna og Pikene på broen befinner seg, kan barna kikke inn på motiver basert på spesialskrevne fortellinger av forfatteren Lene Ask, som formidler temaene Munch arbeidet med på deres premisser. For de eldre barna har vi oppgaver og spørsmål skrevet på veggen, som åpner for refleksjon rundt Munchs kunst.

MØT MUSEN «HERR STORM»

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Edvard Munch skygger

I denne banebrytende utstillingen gjenreiser vi kunstnerens hjem på Ekely i en multimedial installasjon, der lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv. Om barna følger musesporene i utstillingen, vil de finne musehull i møbler, kasser og trapper. Her utspiller det seg scener med musen «Herr Storm» i hovedrollen, laget av kunstnerne Pjotr Sapegin og Kristin Günther, som driver selskapet Norwegian Toolbox.

UTFORSK OPPDAGELSESBORDET

Hvor: 6. etasje, i utstillingen Edvard Munch monumental

I utstillingen som er viet Edvard Munchs største malerier, deriblant Solen og Forskerne, står et spesiallaget oppdagelsesbord midt i salen. Bordet, som er utformet av utstillingsarkitekten manthey kula, byr på interaktive opplevelser og formidling rettet mot barn og unge. Her vil de kunne utforske og erfare med utgangspunkt i naturelementer- og prosesser knyttet til Munchs monumentale verk.

LAG DINE EGNE TRYKK

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Inntil

I utstillingen Inntil, som viser et utvalg av Munchs tresnitt, tilbyr vi en trykkeoppgave til både barn og voksne, der de kan gni en fargestift eller blyant over et papir for å lage en frottasje, en eldgammel trykkemetode. På et arbeidsbord vil man finne figurer hentet fra trykkeplatene i utstillingen, som kan kombineres på ulike måter for å lage personlige trykk.

Full oversikt over vårt tilbud til barn og unge finner du her

Sjekk ut høstens livearrangementer på MUNCH

MUNCH live er et nytt program som utforsker sjangeroverskridende praksis innen ulike kunstformer som musikk, performance og film, og gjennom samtale.

Vi tar med oss vår historie fra Tøyen med eksperimentell programmering med kunstnere til vårt nye hus i Bjørvika. I spesialbygde saler med enestående akustikk byr vi på et frittstående program med norske og internasjonale aktører, i tillegg til arrangement som aktualiserer museets utstillinger.

PROGRAM 2021

THE MOUNTAIN BODY – KOLSÅS AV HELLE SILJEHOLM

22.10.2021 – 27.10.2021

Videoinstallasjon

PERMANENT COLLECTION AV MANUEL PELMUȘ

22.10.2021,18:00–22:00

6. etg

Horde. Foto: Christian Tandberg

HORDE

23.10.2021,13:00–13:40

Lobby

HELLE SILJEHOLM – KUNSTNERSAMTALE

27.10.2021,19:00

Toppsal

MANUEL PELMUŞ – KUNSTNERSAMTALE

29.10.2021,19:00

Toppsal

Tracey Emin, I Am the Last of My Kind (2019). 182.3 × 120 cm.

OM KUNST OG ÆRLIGHET – EN SAMTALE MELLOM TRACEY EMIN OG KARI J. BRANDTZÆG

31.10.2021,16:00

Festsal

BEKJENNELSER TIL KAMERAØYET – TRACEY EMINS FILMER FRA 1995 TIL 2017

09.11.2021,17:30

Toppsal

KJØDETS LYST OG SJELENS ENSOMHET – EN SAMTALE MED PEDER KJØS OG HILDE ØSTBY

11.11.2021,18:00

Festsal

CARMEN VILLAIN

11.11.2021,20:00

Toppsal

JUDITH HAMANN

01.12.2021,20:00

Toppsal

KLAUS MÄKELÄ, JANINE JANSEN, MARTIN FRÖST & OSLO-FILHARMONIEN PÅ MUNCH

08.12.2021,19:00

Festsal

OKAY KAYA

10.12.2021,21:00

Festsal

MUSIKK

Musikkprogrammet feirer og utforsker lyd – fra kammermusikk til jazz og eksperimentell samtidsmusikk, med fokus på nye komposisjoner som overskrider vante sjangerbetegnelser.

PERFORMANCE

En ny satsing på performance med bestillingsverk i skjæringsfeltet mellom samtidskunst, dans og musikk, av lokale og internasjonale kunstnere.

FILM

Filmprogrammet er knyttet til museets utstillinger og inkluderer dokumentarer, kunstfilm og andre spesielt utvalgte visninger.

SAMTALE

Samtaler, paneldebatter og foredrag av kunstnere og samfunnskritiske stemmer, som utforsker temaer og perspektiver belyst i museumsprogrammet.

Se ytterligere info om arrangementene her:

https://www.munchmuseet.no/live/

MAT & DRIKKEPÅ NYE MUNCH

22. oktober åpner nye MUNCH i Bjørvika , men allerede nå kan du nyte mat og drikke i restauranten i 12. etasje, kaféen på bakkeplan, eller i baren på toppen av bygget.

I MUNCH deli & kafé på bakkeplan kan man slå seg ned for en kaffe og hjemmebakst både inne og på terrassen mot sjøen. Her serverer vi sandwicher, varmretter og fersk sjømat både til lunsj og middag.

I MUNCHs toppetasje finner du cocktailbarenKranen, som byr på fantastisk utsikt over Bjørvika. Baren har også servering på byggets lune takterrasse, hvor man under åpen himmel kan observere alt som skjer i fjordbyen i fugleperspektiv.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

MUNCH DELI & KAFÉ 

Man-tirs:   09-18
Ons-tors:  09-21
Fredag:      09-22
Lørdag:      11-22
Søndag:    11-18

Vi har god kapasitet og kjører kun drop-in. 

BISTRO TOLVTE

Man-lør: 16-24
Søndag: stengt

Kjøkkenet stenger kl 21 mandag til onsdag, og kl 22 torsdag til lørdag.

Bestill bord

Se meny

KRANEN BAR

Man-ons:   17-24 
Tors-lør:     17-02
Søndag:    stengt

Siste innslipp 1 time før stengetid. 

Veien til baren er via kaféen på sjøsiden av bygget, med en glassheis opp til 13. etasje.

MUNCH MUSEUM

Munchmuseet

Munchmuseet

Om Munchmuseet

Den 23. januar 1944 døde Edvard Munch etter kort tids sykeleie, i sin villa på Ekely i Oslo. Fire år tidligere hadde han testamentert alle sine etterlatte kunstverk til Oslo kommune.

• Del på Facebook

  
  

Munchsamlingen

Den rikholdige gaven kommunen mottok besto av rundt 1.100 malerier, nærmere 18.200 grafiske blad fordelt på om lag 700 motiver, 6800 tegninger og akvareller samt 13 skulpturer. I tillegg kom nærmere 500 trykkplater, 2.240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, kunstnerverktøy, rekvisita og møbler. Ytterligere kunstverk av Edvard Munch og hans omfattende brevsamling ble testamentert til Oslo kommune av hans søster Inger Munch, og tilfalt Munch-samlingen da hun døde i 1952.

Munchsamlingen rommer per i dag mer enn halvparten av Munchs malerier og de aller fleste av hans grafiske motiver. Den omfattende samlingen gir Munchmuseet en særstilling som monografisk museum internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og for en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden.

Munchmuseet

Allerede i 1927 var Edvard Munch involvert i diskusjoner med Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis om et fremtidig Munchmuseum. I 1946 forelå endelig en beslutning fra Oslo kommunes side om at et Munchmuseum skulle bygges. Diskusjonene om beliggenheten verserte fra første dag: Skulle det ligge ved Vigelandsanlegget på Frogner eller i sentrum, like ved Slottet? Eller kanskje burde det ligge på Grünerløkka der kunstneren hadde tilbrakt viktige år av barndommen?

Midt på 1950-tallet ble det klart at museet skulle ligge øst i byen – på Tøyen. I mai 1963, hundre år etter kunstnernes fødsel, åpnet museet i arkitektene Einar Myklebust og Gunnar Fougners – etter datidens standard – svært moderne bygning. Museet ble utvidet med to fløyer i 1994, etter tegninger av Myklebust og Fougner.

Det nye Munchmuseet

Det kommer stadig flere besøkende til museet, og det er et utbredt ønske om å kunne vise mer av samlingen under ett. Munchmuseet har per i dag vokst ut av de nåværende lokalene. I mai 2013 ble det etter lang tids debatt besluttet at et nytt Munchmuseum skal bygges i Bjørvika, ved byens havneområde. Det spanske arkitektfirmaet Herreros Arquitectos vant konkurransen, og det nye museet er planlagt å skulle stå ferdig i 2019. Åpningen av det nye museet ble forsinket og åpningsdato ble utsatt flere ganger. Covid-19 situasjonen som oppsto i 2020 er en stor del av årsaken til at museet er forsinket med sin offisielle åpning. Museet åpner 22. oktober 2021.

Opplev Edvard Munchs atelier på Ekely!

I 1916 kjøpte Edvard Munch (1863–1944) eiendommen Ekely, et tidligere gartneri ved Skøyen i Oslo. Stedet ble Munchs faste bosted livet ut, og her fikk han omsider nok plass til å arbeide. 

• Del på Facebook

• Del på Twitter

De gode arbeidsforholdene på Ekely gjenspeiles i en stor, fargerik produksjon fra denne tiden, inspirert av omgivelsene. Her malte Munch noen av sine mest ikoniske kunstverk, som Modell ved kurvstolen (1919–1921), Stjernenatt (1922–24) og Selvportrett. Mellom klokken og sengen (1940–43).

Nå har du mulighet til å besøke Ekely og oppleve atelieret slik det var i Munchs tid gjennom en dokumentarisk utstilling med reproduksjoner, fotografier og film. Atelieret holder åpent for publikum hver helg fra 27. mai til 9. september.

Besøksinformasjon

Sommersesong: Ekely er åpent hver lørdag og søndag i perioden 26. mai–9. september 2018.

Åpningstid: Kl. 11:00–16:00. Gratis inngang.

Adresse: Jarlsborgveien 14, Oslo.

Edvard Munch

Edvard MunchFødt12. desember 1863 Løten Død 23. januar 1944 (80 år) EkelyGravlagt Vår Frelsers gravlund (1960–) Far Christian Munch Mor Laura Cathrine Munch Søsken Inger Munch Utdannet ved Oslo katedralskole Beskjeftigelse Maler, grafiker Nasjonalitet Norge Morsmål Norsk Språk Fransk, norsk Utmerkelser St. Olavs Orden Periode abstrakt ekspresjonisme, Symbolisme Kjente verk Døden og barnet, Vampyr, Skrik, Pikene på broen, Dr. Lindes sønner, Fra Travemünde, Lothar Linde i rød jakke, Selvportrett i spanskesyken, Arve Arvesen Inspirert av Christian Krohg Signatur Edvard Munch på Commons

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.

Barndom og bakgrunn

Slekt

Edvard Munchs far, Christian Munch, nedstammet fra marineoffiseren Søren Rasmussen Munch (død 1748), som deltok i slaget i Dynekilen i 1716. Hans sønn, Christian Munchs farfar, Peter Munch (1740–1802), var sogneprest i Vågå og Land, og gift med en halvsøster av dikteren Edvard Storm.

Peter Munch hadde to sønner. Den ene var Johan Storm Munch, som ble biskop i Kristiansand og var far til dikteren Andreas Munch. Den andre var stiftsprost i Christiania Edvard Storm Munch (1780–1847), far til historikeren Peter Andreas Munch og legen Christian Munch, maleren Edvard Munchs far. Stiftsprost Munch beskrives som en «fin, beleven, kundskabsrig mand».[1] Han hadde vært huslærer hos presten Abraham Pihl i Vang og hos amtmann Severin Løvenskioldpå Fossum, før han ble språklærer ved Krigsskolen i Christiania og i 1810 giftet seg med den 16 år gamle Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860), en datter av Andreas Hofgaard, tidligere sogneprest i Ål i Hallingdalen og eier av gården Fornebu i Bærum. Christian og P. A. Munchs mor skildres som «en ualmindelig begavet natur», med et «fremragende konversationstalent» og en sterkt utviklet humoristisk sans.[1] Christian Munch hadde elleve søsken, blant hvilke tre brødre og fire døtre vokste opp.[1]

Edvard Munchs slekt på morssiden er fra Fredrikstad i Østfold, og noen mener at hans kunstneriske evner først og fremst stammer fra morens slekt. Munch-biografen Atle Næss har pekt på hvordan dette er blitt underkommunisert i litteraturen om Munchs kunstneriske gener.[2]

Familie

Østre Engelaug på Løten i Hedmark i dag, Edvard Munchs fødested.

Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark, som sønn av Christian Munch fra Christiania og Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) fra Fredrikstad. Faren var da militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Christiania fordi faren fikk stillingen som korpslege ved Akershus slott og festning.

Onkelen P.A. Munch døde før Edvard ble født.

I Christiania flyttet de inn i et hus like ved festningen. Edvards yngre søsken ble født her. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Han hadde også en eldre søster, Johanne Sophie. Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.

I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30, som den gang lå i utkanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Edvards siste minne om moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til henne i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene.»

Laura Munchs yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos familien Munch tidligere, flyttet etter dette inn hos dem.

I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten, som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».

Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.

I 1877 ble det et nytt dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av tuberkulose. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skolegang på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble et viktig tema i hans kunst.

Liv og virke

Edvard Munch 1908-1909

Edvard Munch ved portettmaleri av Jappe Nilssen1909.Foto: Aksel Waldemar Johannessen(1880-1922)

I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.

Som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg. På samme tid deltok han også på «Friluftsakademiet» ved Haugfoss i Modum, initiert av Frits Thaulow. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han pleide å omgås, men etter hvert brøt han med naturalismen.

I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Kristiania. Høsten 1884 var han sammen med Halfdan Strøm og Jørgen Sørensen på Modum, der han malte «Morgen» (også kalt «Piken på sengekanten»), som ble vist på Høstutstillingen samme år. Bildet ble kjøpt av Frits Thaulow, men befinner seg i dag i Rasmus Meyers Samlinger (Bergen Kunstmuseum).

Munch beundret Vincent van Gogh både når det gjaldt uttrykksform og arbeidsglød. Det kunstneriske fellestrekket mellom de to ble nevnt på 1890-tallet. Munch eksperimenterte mer enn van Gogh som stort sett brukte olje på lerret. Til forskjell fra van Gogh ble Munch anerkjent nesten umiddelbart.[3] Den sveitsiske kunstkritikeren William Ritter var en «motvillig beundrer» av Munch og stilte spørsmål ved om Munchs verker kan regnes som kunst. Ritter skrev etter å ha besøkt den store Munch-utstillingen i Praha 1905 at utsillingslokalet «dunster likhus og apotek, (...) sinnssykdom og delirium tremens».[4]

Munch var seks år eldre enn Gustav Vigeland, og det fantes en viss gjensidig interesse og inspirasjon mellom de to. Vigeland skal ha arbeidet med en skrikende figur ett år før Munch laget Skrik. Munch arbeidet lenge med motivet Menneskeberget som har likhetstrekk med Vigelands monolitt. De to var i Berlin samtidig og bodde flere måneder på samme hotell.[5]

Første utenlandsreise

Maleren Frits Thaulow hadde øye for Munchs talent som maler og gav ham et privat stipend. I 1886 malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». De to sistnevnte gikk begge tapt i brann, men motivene ble gjentatt i 1890-årene. Våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, sin første separatutstilling som var en sjelden større retrospektiv separatutstilling med 109 malerier og tegninger i Studentersamfundets lille sal i Universitetsgata, som dokumenterte hans utvikling i studietiden.[6] Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris.

Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. Hans utstilling i Berlin høsten 1892 vakte stor forargelse og oppsikt.[6] I 1894 kom den første boka om Munch, av Stanisław Przybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.

Et omfattende alkoholforbruk og utagerende oppførsel over tid, førte til at han til slutt fikk et nervøst sammenbrudd med syns- og hørselshallusinasjoner. Han lot seg da innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København i 1908 og var der i seks måneder og ble helt avvendt fra alkohol og tobakk.[6]

Bofast på Ekely

Stjernenatt (1922–24), utsikt over Oslo fra hagen på Ekely

Fra 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på Jeløya i nåværende Moss kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes til Jeløya og andre steder i Østfold. I 1916 kjøpte han eiendommen Ekely i Aker, et tidligere gartneri utskilt fra gården Huseby, nå Jarlsborgveien 14 i Oslo. Der ble Edvard Munch boende til sin død i 1944. Huset og hagen på Ekely var sentrale i hans senere virke som kunstner. Hans eget hus er bakgrunn for mange av hans malerier, og han malte ofte utsikten fra eiendommen, for eksempel Stjernenatt (1922–24). Mange selvportretter er malt inne i huset på Ekely, mest kjent er kanskje Mellom klokken og sengen fra hans siste år. Det røde uthuset på eiendommen går igjen på mange malerier, og hagen og «skogen» utnyttet han gjerne som motiv eller som bakgrunn for bilder.

Oslo kommune overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960.

På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden.

Maleren

Edvard Munch på stranda i Warnemünde1907

Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av Gauguin og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er syntetismen nært beslektet med symbolismen. Maleriene var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater, samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.

• «Selvportrett med sigarett», 1895, olje ppå lerret, 110,5x85,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo

• «Selvportrett med knokkelarm», 1895, litografi, 45,8×31,4 cm, Munchmuseet, OsloFoto: Google Art Project

• «Selvportrett i helvete», 1903, 82x66 cm, MunchmuseetFoto: Google Art Project

• «Selvportrett mellom klokken og sengen», 1940–1943, olje på lerret, Munchmuseet

Somrene i Åsgårdstrand

Edvard Munch kjøpte det lille sommerhuset Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand i 1897. Edvard Munchs hus er i dag et lite museum.

I 1897 kjøpte Edvard Munch sommersted Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine - Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».

Verker som «Pikene på broen» (1901), «Melankoli» (1892), «Stemmen» (1892), «Sjalusi» (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand.

Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.

Det planlegges i tillegg et større Munchsenter et annet sted i Åsgårdstrand. Det blir sannsynligvis plassert i Kiøsterudgården, det store herskapelige huset i bakgrunnen i maleriet «Pikene på broen».

Verk

Billedkunst

Utdypende artikkel: Liste over Edvard Munchs malerier

Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.

«Skrik» (1893; opprinnelig kalt «Fortvilelse»), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.

Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som «Det syke barn» (1886), «Vampyr» (1892–94), «Aske» (1894) og «Pikene på broen». Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i Åsgårdstrand. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.

• «Det syke barn» («Syk pike»), 1885–86, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo

• «Kyss ved vinduet», 1892, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• Skrik, 1893, olje, temperaog pastell på kartong, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• «Døden i sykeværelset», 1893, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• «Vampyr», 1893, Göteborgs konstmuseum

• «Melankoli», 1894, olje på lerret, 72x98 cm, privat eie

• «Fortvilelse», 1894, 92×72,5 cm, Munchmuseet, Oslo

• «Dagen derpå», 1894, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• »Angst», 1894, olje på lerret, 94x74 cm, MunchmuseetFoto: Google Art Project

• «Aske», 1894, olje på lerret, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• «Madonna»1894, olje på lerret, Munchmuseet

• «Pubertet», 1894–95, olje på lerret, 151,5×110 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• «Sjalusi», 1895, 67x100,5 cm, Bergen Kunstmuseum

• «Livets dans», 1899–1900, olje på lerret, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• «Golgata», 1900, olje på lerret, 80x120 cm, Munchmuseet

• «Pikene på broen», 1901, 136x125,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• «Marats død», 1907, Munchmuseet

• «Marats død II», 1907, olje på lerret, 153x148 cm, MunchmuseetFoto: Google Art Project

• «Solen», 1911, olje på lerret, 455×780 cm, Universitetets Aula(Universitetet i Oslo)

• «Historien», 1916, olje på lerret, Universitetets Aula

Skrivekunst

En mer ukjent side av Munch er hans forfattergjerning. Han skrev både dikt og dramatiske tekster.

Dikt (utvalg)

Munchs diktergjerning fikk oppmerksomhet i nyere tid da musikeren Kari Bremnes ga i 1993 ut platen Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Komponisten Ketil Bjørnstad hadde tonesatt diktene som ble fremført av Bremnes.[7] Bjørnstad og Bremnes utga en ny plate med Munchs dikt i 2013; den nye platen bar tittelen Sunrise.[8]

Den fri kjærlighets by (1904)

I 2017 hadde stykket Den fri kjærlighets by premiere som figurteater. Produksjonen var den første teateroppsetningen overhodet av Edvard Munchs teaterstykke fra 1904, som hverken ble utgitt eller iscenesatt i kunstnerens levetid. Oppsetningen fra 2017 ble regissert av scenografen Tormod Lindgren, og var Lindgrens regidebut. Lindgren hadde for øvrig også laget dukkene som ble benyttet i forestillingen. Musikken til forestillingen var ved Rolf Gupta.[9] Anmelderen i nettpublikasjonen Scenekunst var svært begeistret for produksjonen, og beskrev innholdet i stykket som følger:

Skuespillet ble aldri gitt ut eller iscenesatt under Munchs levetid, og origianlteksten viser et utkast av en satire, ikke et ferdig manus. Til dette prosjektet har poet Aina Villanger bearbeidet og utvidet manuskriptet. Munch skildrer datidens overfladiske søken etter sex og maktkonstellasjoner, og satiren stikker dypt. Karakterene bærer navn som Svinet, Sportselskerinnen, Moderne Moses og Bidronningen. Dette var kallenavn på noen av Munchs samtidige, som vanket i Kristiania-bohemen. For de som kjenner sin historie (eller gjør et Googlesøk, som undertegnede), vet man at Svinet er Gunnar Heiberg som var en berykta rundbrenner, Dollarprinsessen er bygd på Tulla Larsen, og Moderne Moses skal forestille Christian Krohg. Man trenger likevel ikke kjennskap til menneskene bak kallenavnene for å oppfatte hvor Munch vil hen med sin skildring av samtiden – oppgjøret med bohemene er tydelig.[10][9]

Gravsted

Edvard Munch på lit de parade på Ekely i Oslo 1944.Foto: Nasjonalbiblioteket

Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Arne Durban har utformet bysten på graven. I november 2004 ble hodet på bysten stjålet, men var på plass igjen 14 dager senere. Det antas at det var et «kunststunt».[11] På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.

Arven etter Edvard Munch

Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946.

Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble i stedet revet i 1960 for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk i stedet sitt museum i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963.

Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4 700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til Munchmuseet og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares ca. 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter.[12]

Foruten bysten på gravplassen, er Norges hittil eneste statue av Edvard Munch reist i Kragerø i 1998, på det stedet der Munch malte «Solen». Statuen, utført av Per Elsdorf, er i bronse og viser Munch i helfigur. Edvard Munch har fått en vei oppkalt etter seg på Ellingsrud i Oslo.

Omfanget av tekstmaterialet etter Edvard Munch beregnes til ca. 13 000 sider tekst og består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister og notater. Munch-museet eier ca. 90% av dette materialet.[13]

Den 1. januar 2015, 70 år etter Munchs død, falt alle hans kunstverk i det fri.[trenger referanse]

Neodadaisten Jasper Johns er blant kunstnere som har erklært sin begeistring for Munchs kunst og siterer Munch i egne bilder.[14]

Forskning

Edvard Munchs etterlatte skriftlige materiale - brev, notater, utstillingslisteer, litterære tekster m.m. er gjort tilgjengelig på internett.[15]

Annet

Uttalen av «Munch»

Det er ulike meninger om uttalen av etternavnet. Ifølge ordbokredaktøren Bjarne Berulfsen «insisterte [Edvard Munch] på at hans familienavn ble uttalt med u».[16] Andre oppgir at han selv uttalte navnet med o.[17]

Filmer

Edvard Munch, (1974) av Peter Watkins tar for seg Edvard Munchs ungdomstid og tidlige karriere.Det var en gang en gutt som het Edvard, (1989/1990) av Sverre Krüger og Ingrid Bjørnstad tar for seg Edvard Munchs gutteår.

Kilder: Wikipedia, Munchmuseet

Referanser

^ a b c Larsen-Naur (1901), s. 4.^ Atle Næss (2004): Munch : en biografi, Gyldendal, ISBN 82-05-30554-4^ Morgenbladet, 22. mai 2015, s. 38.^ Ivo de Figuereido: Den motvillige beundrer. Morgenbladet, 14. august 2015, s.48.^ «Forsiktig myteknusing». Morgenbladet. 9. oktober 2015. s. 40.^ a b c Arne Kr. Eggum. «Edvard Munch». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. februar 2015.^ «Kari Bremnes - Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) - Kirkelig Kulturverksted». Kirkelig Kulturverksted. 1993. Besøkt 6. februar 2018.^ «Tonesetter Munch». Dagsavisen (norsk). 15. oktober 2013. Besøkt 6. februar 2018.^ a b IdaLou Larsen (16. mai 2017). ««Den fri kjærlighets by»». www.idalou.no (engelsk). Besøkt 4. april 2018.^ «Figurer i (u)fri kjærlighet». Scenekunst. 1. november 2017. Besøkt 6. februar 2018.^ Stjålet Munch-byste, VG^ Munchs magasinkunst, Aftenposten^ eMunch.no Munchs skrifter på Munch-museet^ Bhar, Oda: En motvillig samtalepartner. Morgenbladet, 12. august 2016, s. 38^ eMunch Munchs etterlate skrifter.^ Bjarne Berulfsen: Norsk uttaleordbok, Aschehoug 1969, s. 4.^ Arne H. Simonsen i leserbrev i Aftenposten «Edvard Munch uttalte selv sitt navn med o» 19. april 2005 siterer Munchs samtidige på at han uttalte det med o-lyd.

Litteratur

Magne Bruteig (2004): Munch – Tegneren, AschehougArne Eggum (2003): Edvard Munch: Malerier, Skisser Og Studier, J. M. Stenersens forlag (Rikt illustrert)Lande, Marit (1992). «- for aldrig meer at skilles -» : fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21534-2.Marit Lande (1996): Edvard Munch – Mannen bak myteneStein Erik Lunde Biografien om Edvard Munch: livets dans illustrert av Steffen Kverneland, 2013 ISBN 978-82-05-43590-2Atle Næss (2004): Munch : en biografi, Gyldendal, ISBN 82-05-30554-4Rolf Stenersen (1994) [1945]: Edvard Munch. Nærbilde av et geni, Sem og StenersenBodil Stenseth (2004): Pakten. Munch - en familiehistorie, H. Aschehoug & CoJens Thiis (1933): Edvard Munch og hans samtid, Gyldendal Norsk ForlagGerd Woll (2001): Edvard Munch. The Complete Graphic Works, Harry N. Abrams / Munch-MuseetWoll, Gerd m.fl. (2008): Edvard Munch. Samlede malerier, Cappelen DammSteffen Kverneland : Munch, tegneseriebiografi utgitt 2013Åse Krogsrud (2012), Munchs første strek. Dokumentasjon om barne- og ungdomsår på «Engelhaug», Orpheus Publishing

Eksterne lenker

MunchmuseetVerk av Edvard Munch på nasjonalmuseet.noeMunch.no - Edvard Munchs tekster digitalt arkivEdvard Munch på Digitalt fortaltLydguide til endel av Edvard Munchs verkerStenersen-museet, StenersensamlingenOm Skrik og andre av Munchs bilderOversikt over gallerier og museer som har Munchs bilderMalerier i bildearkivet til O. VæringScenicNorway, bilder fra huset i ÅsgårdstrandEdvard Munch i listen.no - bilder og utstillingshistorikkEdvard Munch - Fjernsynsfilm i to deler fra 1974, i NRK Nett-TV (tilgjengelig for norske IP-adresser).Eksterne baser (Autoritetsdata)

HB · SNL · NBL · NKL · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC ·ULAN · NLA · NDL

Kategorier: 

• Fødsler i 1863

• Dødsfall i 1944

• Edvard Munch

• St. Olavs Orden

• Personer begravet på Vår Frelsers gravlund

• Personer avbildet på norske pengesedler

• Personer fra Løten kommune

• Personer fra Oslo

Navigasjonsmeny

• Ikke logget inn

• Brukerdiskusjon

• Bidrag

• Opprett konto

• Logg inn

• Artikkel

• Diskusjon

• Les

• Vis kilde

• Vis historikk

Søk

• Forside

• Svaksynte

• Utmerkede artikler

• Hjelp

• Siste endringer

Prosjekt

• Stilmanual

• Skribentportal

• Underprosjekter

• Tinget

• Torget

• Konkurranser

• Notiser

• Nybegynner

• Tilfeldig side

Wikipedia

• Kontakt Wikipedia

• Doner

• Wikimedia Norge

Verktøy

• Lenker hit

• Relaterte endringer

• Spesialsider

• Permanent lenke

• Sideinformasjon

• Wikidata-element

• Siter denne siden

Skriv ut / eksporter

• Opprett en bok

• Last ned som PDF

• Utskriftsvennlig versjon

På andre prosjekter

• Wikimedia Commons

På andre språk

• Norsk nynorsk

• Dansk

• Svenska

• Føroyskt

• Íslenska

• Davvisámegiella

• English

• 日本語

• 中文

• 78 flere

Rediger lenker

• Denne siden ble sist redigert 14. nov. 2018 kl. 22:06.

• Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår

Aktuelle og kommende utstillinger

Lørdag 20. april

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Søndag 21. april

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–12.45

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Onsdag 24. april

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Fredag 26. april

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45

Lørdag 27. april

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

• Verksted

  Streken: Drop-in-tegning i gipssalen

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–14.00

Søndag 28. april

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–12.45

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Vasilij Kandinskij 

2. mai–18. august

Vasilij Kandinskij (1866–1944) har hatt stor betydning for utviklingen av abstrakt kunst. I 1886 reiste han til München for å utdanne seg til kunstner. Her eksperimenterte han med og fordypet seg i forskjellige grafiske teknikker, særlig trestikk. Motivmessig lot han seg inspirere av egne barndomsminner, musikk, folkekultur, legender og eventyr. I 1911 malte han kunstverket som regnes som det første abstrakte maleriet i kunsthistorien, Komposition II.   
   
Utstillingen er basert på et sjenerøst innlån fra Pompidou-senteret i Paris og produseres i Nasjonalmuseet. I Pompidous rikholdige samling finnes flere verk av Kandinskij som sjelden eller aldri har vært stilt ut, og som presenterer en mindre kjent side ved hans kunstnerskap. Utstillingen i Nasjonalmuseet vil vise en rekke av disse tidlige arbeidene. 

Fredag 3. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45

Lørdag 4. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Søndag 5. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–12.45

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Onsdag 8. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Torsdag 9. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Fredag 10. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Lørdag 11. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Søndag 12. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Mandag 13. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Tirsdag 14. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Onsdag 15. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Torsdag 16. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Mark Rothko. Malerier på papir 

16. mai–22. september

Dette blir den første store presentasjonen av Mark Rothko (1903–1970) i Norden noensinne. Rothko var en av det tjuende århundres viktigste og mest populære kunstnere, og en pioner innen det vi i dag kjenner som etterkrigstidens abstrakte ekspresjonisme. Ved å ta for seg Rothkos malerier på papir vil utstillingen gi nye perspektiver på utviklingen av kunstnerskapet. Disse arbeidene visker ut skillet mellom hva vi forstår som maleri og tegning, samtidig som de justerer oppfatningen av Rothko som en kunstner som kun skapte store, overveldende verker.  
 
Utstillingen i Lyshallen inkluderer over 80 av Rothkos fremste malerier på papir fra hele hans karriere: fra figurative motiver på 1930-tallet og surrealistiske verk på 1940-tallet, til malerier fra 1950- og 1960-tallet i kunstnerens signaturstil, med skimrende fargefelt plassert mot ensfarget bakgrunn. Utstillingen er organisert av The National Gallery of Art, Washington, og versjonen i Oslo er utformet i nær dialog med Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet er eneste andre visningssted.    

Fredag 17. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Lørdag 18. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Søndag 19. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Mandag 20. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Tirsdag 21. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Onsdag 22. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Torsdag 23. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Fredag 24. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Lørdag 25. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

• Verksted

  Streken: Drop-in-tegning i gipssalen

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–14.00

Søndag 26. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Mandag 27. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Tirsdag 28. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Onsdag 29. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Torsdag 30. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Fredag 31. mai

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Ny nordisk mat og estetikk

31. mai–8. september

I 2024 er det 20 år siden manifestet «Et nytt nordisk kjøkken» ble underskrevet av 12 kokker fra hele Norden. Den nye, nordiske matbevegelsen skapte en helhetlig estetikk, der kunsthåndverk, design og arkitektur skapte rammene rundt rituelle måltider som speilet tid og sted.

Denne utstillingen vil gi et historisk overblikk over bevegelsen gjennom interiører, designobjekter, arkitektur, kunst – og gjennom lukt og smak. 

Lørdag 1. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Søndag 2. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Mandag 3. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Tirsdag 4. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Onsdag 5. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Torsdag 6. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Fredag 7. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Lørdag 8. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Søndag 9. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Mandag 10. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Tirsdag 11. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Onsdag 12. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Torsdag 13. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Hun blir Anna-Eva Bergman

13. juni–24. november

«Veien til kunsten går gjennom naturen og vår innstilling til den», skrev Anna-Eva Bergman i 1950. På denne tiden gjenoppfinner hun seg selv som kunstner. Hun gjør Frankrike til sitt hjemland, men tar med seg minnet om den norske naturen.  
 
Utstillingen viser Bergmans vei inn i et helt nytt maleri. Her samles mange av kunstnerens mest ikoniske bilder av stein, fjell, hav, måner, horisonter og arkitektur. 
 
Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, stiftelsen Hartung Bergman i Antibes, og Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris.    

Fredag 14. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Lørdag 15. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Søndag 16. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

• Familieverksted

  Urskogen Silva

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00

Mandag 17. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Tirsdag 18. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Onsdag 19. juni

• Omvisning

  Nysgjerrig på samlingen og museet

  • Nasjonalmuseet

  • Kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15

Fra motearkivet

27. september 2024–23. februar 2025

Utstillingen «Fra motearkivet» undersøker hva slags betydning trykksaker har i moteindustrien. Her vil publikum få oppleve ulike gjenstander som brev, invitasjoner, fotografier og «look books» hentet fra private og offentlige samlinger. Hva forteller disse dokumentene oss om motens historie, dens samtid og framtid?
 
I forbindelse med utstillingen avholdes det en rekke arrangementer, alt fra det årlige Fashion Research Symposium, til diverse verksteder, foredrag og pop-up-arrangementer.   
   
Utstillingen lages i samarbeid med gjestekurator dr. Marco Pecorari og er basert på hans ph.d.-avhandling «Fashion Remains. The Epistemic Potential of Fashion Ephemera». 

Else Hagen. Mellom mennesker

10. oktober 2024–26. januar 2025

Else Hagen (1914–2010) debuterte som kunstner i årene før andre verdenskrig, og sto for en rik billedskapende virksomhet i etterkrigstiden. Hun jobbet med både maleri, grafikk og stedspesifikke verk i offentlige bygninger. Menneskefiguren, kvinnelig identitet og sosiale forhold går igjen, men formulert på en moderne, abstrahert måte. Var hun en feminist før 1970-årenes nyfeminisme? I dag blir hun gjerne omtalt som den første kvinnelige kunstneren i Norge som i større utstrekning fikk og gjennomførte store offentlige oppdrag, som materialarbeidet Samfunn i Stortingets trappehall (1960–66).  
 
Utstillingen vil ta for seg hele Hagens kunstnerskap, med vekt på malerier fra 1940- og 50-årene, hennes grafiske produksjon og et utvalg av de senere materialarbeidene. I tillegg vil vi gjennom dokumentasjon få med noen av hennes monumentale verk i offentligheten.  
 
Utstillingen er et samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet. 

Vis bildet " Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago»¸ 1996. " i full størrelse

Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago»¸ 1996. © Goldin, Nan/BONO

Foto: Nasjonalmuseet

Ikke vær redd – en utstilling om døden

24. oktober 2024– 23. februar 2025

Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Gjennom tidene har vi utviklet ritualer for å hjelpe oss å forstå, minnes og sørge, og vi har laget fortellinger om døden og hva den egentlig betyr.  

«Ikke vær redd» er en utstilling som utforsker de mange ulike kulturuttrykkene som gjenspeiler dette. Urner, dødsmasker og memento mori vises sammen med kunstverk som tar for seg svartedauden og AIDS-pandemien. Med overraskende sammenstillinger av kunst, design og arkitektur fra Nasjonalmuseets samling, skapes en sanselig reise gjennom ulike tider og kulturers syn på døden. 

Vis bildet "Jennie Steen, 2022." i full størrelse

Jennie Steen, 2022.

Foto: Dev Dhunsi

Eksperimentell mote

Høsten 2024

En ny generasjon nordiske moteskapere flytter grensene for hva motedesign kan være. Utstillingen viser arbeider av fire nordiske moteskapere som arbeider i skjæringspunktet mellom mote, kunsthåndverk og kunst.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og ALPHA – en nordisk plattform for nyetablerte motedesignere.   

Få også med deg disse utstillingene:

• Samlingen

• Søylerommet

• Harriet Backer. Hvert atom er farge (til 14. januar)

• Mitt Liv! Mitt valg? (til 31. mars)

• Hånd og maskin. Arkitektoniske tegninger (til 31. mars)

• Skakke folkedrakter (på turné i Norge til 30. september 2025)

Utstilling hele året

Samlingen

11. juni 2022 åpnet Nordens største kunstmuseum i Oslo. Her kan du oppleve eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design under samme tak og på helt nye måter.

Hvordan griper kunst, design og arkitektur inn i livene våre? Fortellinger om kunst er også fortellinger om samfunnet og tiden vi lever i.

Det nye Nasjonalmuseet er et sted for nye ideer, inspirasjon og store kulturopplevelser. Vi skal gjøre kunsten tilgjengelig for alle og reflektere samfunnet og tiden vi lever i. 

I det nye Nasjonalmuseet kan du for første gang oppleve verk fra ulike deler av museets samling under samme tak. Museet rommer nesten dobbelt så store utstillingsarealer som de gamle museumsbygningene.

Norges mest omfattende samling

I samlingspresentasjonen får du oppleve rundt 6 500 verk fra Norges største samling av kunst, arkitektur og design – fra oldtiden og fram til i dag. Her vises norsk kunst, design og arkitektur i en internasjonal kontekst.

Presentasjonen er kronologisk og viser hovedtrekk i norsk kunsthistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. Her skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien.

I utstillingsrommene er det også plass til fordypning, avkobling og aktiviteter. Her kan du skape dine egne fortellinger.

Samlingspresentasjonen:

• Vises i 1. og 2. etasje i over 80 rom.

• Dekker et historisk spenn på nærmere 3 000 år.

• Inneholder over 6 500 verk fra hele samlingen.

• Rom 1–18 (1. et): Design før 1900.

• Rom 19–31 (1. et): Design og kunsthåndverk fra 1900 til i dag.

• Rom 33–61 (2. et): Kunst 1500–1900.

• Rom 63–74 (2. et): Kunst 1900–1960.

• Rom 75–88 (2. et): Kunst fra 1960 til i dag.

• Utstillingsarkitektur og designkonsept: Guicciardini & Magni Architetti. Hovedarkitekt: Marco Magni.

Fra keiserlig porselen til norsk samtidsmote

I 1. etasje møter du design og kunsthåndverk fra oldtiden fram til i dag. Maleri, skulptur og arkitektur utgjør også en sentral del av presentasjonen. Her kan du blant annet oppleve romerske keiserbyster og det nesten tusen år gamle Baldishol-teppet fra nåværende Innlandet fylke. Her tematiseres den politiske og sosiale kraften design og kunst har hatt gjennom tidene. 

Her får du også se store deler av Dronning Maud og Dronning Sonjas kongelige draktsamling. I salen for norsk samtidsmote presenteres etablerte designere som Per Spook og Peter Dundas, sammen med yngre designere som har markert seg de senere årene.

Storslåtte landskapsmalerier, politikk og samtidskunst

I 2. etasje finner du blant annet stilleben fra 1600-tallet, de eldste skildringene av norske landskap, og Edvard Munchs mange framstillinger av menneskets følelsesliv, blant annet Skrik. Hannah Ryggens tekstilarbeider og John Savios tresnitt er viet stor plass, og i Eventyrrommet kan du oppleve Theodor Kittelsens mystiske univers.

Her kan du se noen av museets mest sentrale verk innenfor nasjonal og internasjonal samtidskunst. I denne delen av samlingspresentasjonen kan du oppleve tre installasjoner: Per Inge Bjørlos Indre rom V, Ilya Kabakovs Søppelmannen og samarbeidsverket Blikk av bildekunstner Irma Salo Jæger, komponist Sigurd Berge og poet Jan Erik Vold. En egen sal er dedikert arkitekten Sverre Fehn. 

Besøk samlingen virtuelt

Har du ikke anledning til å besøke museet, eller foretrekker du uansett å utforske Samlingen hjemmefra? Opplev samlingspresentasjonen virtuelt her:

• Samlingspresentasjonen første etasje. 

• Samlingspresentasjonen første etasje: Gipsrommet. 

• Samlingspresentasjonen andre etasje del 1. 

• Samlingspresentasjonen andre etasje del 2. 

Nasjonalmuseets digitale samling

Utforsk dine favoritter og lag egne samlinger blant over 47 000 kunstverk og objekter fra Nasjonalmuseets samling. Se de digitaliserte verkene fra samlingen her. 

Kreditering av digitale installasjoner og lydproduksjoner

Åpningstider

Mandag Stengt

Tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag 10–21

Alle avvik til åpningstidene

• 23. desember 2022 – 25. desember 2022

  Stengt: Jul

• 31. desember 2022 – 1. januar 2023

  Stengt: Nyttår

• 17. mai 2023 – 17. mai 2023

  Stengt: 17. mai

Kilde: Nasjonalmuseet

Tekst: Nasjonalmuseet

Det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022. Nasjonalmuseet samler og bevarer, stiller ut og formidler Norges mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design

Kommende arrangementer

Om Kunstnernes Hus

Kunstnernes Hus is an art institution located in the centre of Oslo. Established by artists in 1930, it is the most important independent artist run institution in Norway specifically dedicated to contemporary art.

Kunstnernes Hus er en kunstnerstyrt institusjon for visning av norsk og internasjonal samtidskunst. Institusjonen er organisert som en stiftelse styrt av norske billedkunstnere. Stiftelsen ble opprettet i 1930 og har som sin hovedoppgave å forvalte eiendommen Wergelandsveien 17 i Oslo og drive utstillingsvirksomhet.

///

Kunstnernes Hus is an art institution in the centre of Oslo. Established by artists in 1930 to show both Norwegian and international art, it has since then become the most important independent institution in Norway led by artists, specifically dedicated to contemporary art. Its building by Gudolf Blakstad and Herman Munthe-Kaas is a prime example of modern Functionalism architecture and a landmark of the city.

Through the years, the rooms hosted exhibitions with works by Pablo Picasso, Andy Warhol, Robert Morris, Martin Kippenberger, Jackson Pollock, Michelangelo Pistoletto only to name a few. Most recently, Kunstnernes Hus has been offering major solo presentations with Isaac Julian, Dias & Riedweg, Tino Sehgal, Hans-Peter Feldmann, Sylvia Sleigh, Gustav Metzger, and Chris Marker. In addition to its upper floors dedicated to art, Kunstnernes Hus also brings together a cinema, a bookshop, a restaurant, artists studios, seminars, festivals and symposiums.

Adresse: Wergelandsveien 17

http://www.kunstnerneshus.no/

22 85 34 10

post@kunstnerneshus.no

Åpningstider

mandag:

STENGT

tirsdag:

11:00–17:00

onsdag:

11:00–17:00

torsdag:

11:00–19:00

fredag:

11:00–17:00

lørdag:

11:00–17:00

søndag:

11:00–17:00

Sjøholmen er et unikt kunst- og kulturhus i en 1500 kvm stor villa fra 1890 ved sjøen i Sandvika i Bærum. Sjøholmen er en del av Kyststien og i området rundt huset finner du et fantastisk turområde.

Kommende arrangementer

Slik finner du frem til Sjøholmen kunst- og kulturhus:
Sandviksveien 130, 1365 Blommenholm
10 min fra Oslo. Følg E18 til Sandviksveien/Fv164 i Sandvika. Ta avkjøringen 15 fra E18.

Åpningstider:
Tirsdag – søndag 11:00 – 16:00
Stengt mandag
Parkering:
Rett nedenfor huset kr 10/time

Kongefamilien er Norges mest fotograferte familie. Men hvilke bilder tar de selv?

Utstillingen viser Kongefamiliens egne fotografier fra Dronning Maud og Kong Haakon helt opp til dagens kongepar.​

De mange bildene i utstillingen viser endringer i landet vårt over tid, og hvordan små og store øyeblikk og nærhet til hendelser og personer blir bevart gjennom fotografier.​

Det blir unike og personlige bilder som aldri tidligere har vært delt, som blant annet hjemkomsten fra krigen dokumentert av Kronprinsesse Märtha og Kong Olavs bilder fra hans mange reiser.

Utstillingen vil, i tillegg til Kongefamiliens egne bilder, også inkludere gjenstander knyttet til fotografiene.​ Ved å vise kameraer og utviklingen av fotomateriale vil utstillingen også ha en fotohistorisk dimensjon.

Unike gjenstander, kameraer, interiører og ikke minst om lag 300 bilder formidler personlige øyeblikk og viktig fotohistorie. Skiftende teknologi og teknikk definerer tiden som går, samtidig gjentas motiver og aktiviteter gjennom generasjoner på en nesten tidløs måte.

Fotografiene til De kongelige kan virke som de tilhører en hvilken som helst annen norsk familie. Likevel skiller de seg vesentlig ut. Deres familiehistorier er ikke private, som andres, men blir også historier om Norge.

Utstillingen står i Midtstallen

Midtstallen er et av lokalene i Dronning Sonja KunstStall. Her vises ulike utstillinger av kunst og gjenstander fra De kongelige samlinger.

Det settes skiftende utstillinger i Midtstallen, og det arrangeres tidvis spesielle eventer som foredrag, konserter og liknende.

Åpningstider 2024

Utstillingen Kongelige fotografer

• Fra 16. februar til 23. juni:
  Åpent torsdag til søndag 11.00–17.00
  Stengt i påsken (28.-31. mars) og 17. mai.
  

• Fra 24. juni til 18. august:
  Åpent hver dag 11.00-17.00
  

• Fra 19. august til 15. desember:
  Åpent torsdag til søndag 11.00–17.00
  

• Julestengt

• Fra 2. januar til 19. januar 2025
  Åpent torsdag til søndag 11.00–17.00

Avvikende åpningstider

Midtstallen er et lite lokale og holder derfor stengt i periodene der en utstilling tas ned og en ny settes opp. Det hender også at vi må stenge på grunn av lukkede arrangementer. Endringer i åpningstidene finner du på Facebook og her på Kongehuset.no 

Praktisk informasjon: KunstStallen

Her finnes svar på de vanligste spørsmålene i forbindelse med omvisninger og arrangementer i Dronning Sonja KunstStall.

Atkomst

Dronning Sonja KunstStall ligger i Parkveien 50. Nationaltheatret er nærmeste T-banestasjon. Nærmeste stopp for buss og trikk er Solli plass.

Bevegelseshemmede

KunstStallen er tilgjengelig for bevegelseshemmede. En slak rampe leder opp til inngangen og utstillingen ligger på ett plan. 

Vi har også rullestoler til utlån, og det er benker i lokalet for de som kunne ha behov for å sitte ned litt underveis. 

Billetter

Billetter kan kjøpes ved inngangen eller i forkant via Ticketmaster.

Billetter til KunstStallen

Vises nå: Kongelige fotografer – øyeblikksbilder fra 1890 til 1990

Billetter er tilgjengelig via Ticketmaster.

• Voksen: 140,-

• Student: 70,-

• Barn (6-17 år): 70,-

• Familiebillett: 350,-

• Barn under 6 år har gratis adgang

• Ledsager for handikappede har gratis adgang
  
  

• Grupper på inntil 25 personer (med omvisning): 3 500
  Ta kontakt via lenken nedenfor.

Publikum kan samtidig oppleve videoversjonen av åpningsforestillingen Nasjonalballetten i Dronning Sonja KunstStall. Visningen skjer i Ridehuset. Dette er inkludert i billetten.

Introduksjon

Det gis en introduksjon til utstillingen klokken 13.00 på hverdager og klokken 12.00 og 14.00 i helgene (lørdag og søndag). Dette er inkludert i billetten.

Private omvisninger for grupper er mulig så langt ressursene rekker, innenfor ordinær åpningstid.

04.05 — 02.06.2024

Hanna Hansdotter (f. 1984, Lund, SE) er utdannet ved Konstfack i Stockholm (SE), Corning Museum of Glass i New York (US), Orrefors National School of Glass (SE) og Kosta Glasscenter (SE).

Hansdotter utforsker den tidløse glasskunsten med en moderne tilnærming, og blander håndverk med moderne industrielle teknikker. Disse skulpturene legemliggjør sanselige, ukonvensjonelle former som utfordrer konvensjonelle oppfatninger av glasskunst. Det som gjør Hansdotters arbeid unike er hennes omfavnelse av glassblåsingens uforutsigbare natur. Hver brikke utvikler seg naturlig, og antar en unik form når den avkjøles. Hennes fusjon av ekspertise og spontanitet kobler kunsten hennes til de stadig skiftende rytmene i den naturlige verden.

Hansdotters verk er inkludert i samlingene til Nationalmuseum, Stockholm (SE), The ringing Museum of Art, Miami (US), the Röhsska museet för konsthantverk och design, Gøteborg (SE), Statens Konstråd (SE) og The Glass Factory Boda, Glass Museum (SE). Hun har vunnet flere priser og stipendier, som ELLE Decoration Design Awards, Lauritz Craft Prize, Åke Andrén Grant og The Residence Arts & Crafts Award.

QB

QB Gallery ble etablert i 2014 og er et Oslo-basert galleri for norsk og skandinavisk samtidskunst som representerer både yngre og etablerte kunstnere.

Galleriet fokuserer på et bredt spekter av uttrykk innen samtidskunsten, inkludert maleri, fotografi, skulptur, grafikk, tekstilkunst og installasjon. I 2021 introduserte galleriet utstillingsrommet KUBEN i galleriets underetasje, et visningsrom for kuratoriske prosjekter og utstillinger med kunstnere og unge kreative.

I 2018 ble galleriet tildelt prisen «Årets Galleri» av kulturmagasinet Subjekt: "QB Gallery markerer seg tydelig som et av hovedstadens hippeste og mest vibrante kommersielle utstillingsrom." I 2021 ble galleriet omtalt i Aftenposten som et av galleriene som har satt Oslo på kartet som kunstby: "De har vært med på å fange tidsånden".

QB deltar årlig på kunstmesser nasjonalt og internasjonalt, blant annet Enter Art Fair og Oslo Negativ. Galleriet ønsker å gjøre kunst tilgjengelig for et større publikum gjennom galleriutstillinger, kunstmesser og online. I tillegg til utstillinger har galleriet et stort visningsrom for kunst. Vi tar ikke imot uoppfordrede utstillingssøknader.

Galleriet drives av Mikaela Bruhn Aschim

PROGRAM OSLO KUNSTFORENING

Utstillingsperiode: 28.09.—29.10.2023

Samoa Rémy – Nearing Towards the Edge of the World

Sted Oslo Kunstforening

Arrangement av Oslo Kunstforening

Varighet: 2 t

Oslo Kunstforening ønsker velkommen til utstillingen ‘Nearing Towards the Edge of the World’ med arbeider av Samoa Rémy.

Samoa Rémy er født i Mendrisio, Sveits, i 1974 og har hatt base i Oslo de siste 20 årene. Hun er utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo, samt kunstakademiet i Firenze. Hun avslutter for tiden sin PhD i kunstnerisk praksis ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og håndverk, med tittelen Layers of darkness and light. Arbeidene som vises i utstillingen er en videreføring av dette prosjektet.

Rémy har gjennom mange år samlet visuelt materiale, først og fremst illustrasjoner fra eldre vitenskapelige bøker, som hun bearbeider på ulike måter. Serien Oscillations Between the Very Far and the Very Close, I-VIII (2023), består av åtte store billedtepper i ull, laget ved bruk av digital vev. De vevde bildene viser forstørrelser av vitenskapelige og kosmologiske illustrasjoner, der hun har fjernet vitenskapelig informasjon som tekst, målinger og tall. I stedet ønsker hun at de monumentale tekstilarbeidene skal appellere til en kroppslig erfaring.

I tillegg vises to skulpturelle installasjoner. Zeitbild (2021-2023) består av store aluminiumsrelieffer på forkullede kryssfinerplater, med bivoks og kadmiumrødt pigment, plassert på to sengeliknende jernrammer. Arbeidene er inspirert av metoder fra alkymien, og undersøker den dynamiske interaksjonen mellom materialer. Gjennom bruk av ekstrem varme endres metallets karakter fra fast til flytende, og treverket begynner å brenne i det øyeblikket smeltet metall treffer finerplaten. Ametriton (2020-2023) består av fire bronseskulpturer og tre negative former i tre, integrert i et bord av bøk, med bivoks og blått pigment. Bronseskulpturene er skapt ved samme prosess som i Zeitbild.

/////

Oslo Kunstforening is pleased to welcome you to the opening of the exhibition Nearing Towards the Edge of the World with works by Samoa Rémy, Thursday 28 September at 18-20. Former Director of Oslo Kunstforening, Marianne Hultman, who initiated this collaboration, will open the exhibition.

Samoa Rémy was born in 1974 in Mendrisio, Switzerland and has been based in Oslo for more than twenty years.Rémy holds a master’s degree in printmaking from the Art and Design department, the Oslo National Academy of the Arts from 2002, and she was an exchange student at the National Academy of Fine Arts, Oslo from 1997 to 1999. Remy also undertook a MFA from the Academy of Fine Arts, Florence, Italy in 1999. Remy is currently a PhD fellow in artistic practice at the Department of Art and Craft at KHiO, undertaking a project titled Layers of Darkness and Light. The works shown in this exhibition are a continuation of her PhD project.

Rémy states that “the exhibition deals with the gap between the known and the unknown, between the measured and the unmeasured, the very close and the very far, between darkness and light”.

Rémy has for several years collected existing visual material, primarily illustrations from old scientific books. Oscillations Between the Very Far and the Very Close, I-VIII (2023), is made up of eight large-scale woven pictures showing enlargements of specific scientific and cosmological illustrations. Rémy has de-contextualised these images by erasing all information, such as text, measurements, and numbers, stripping them of all scientific utility. Instead, Rémy wants the works to appeal to human experience and sensation: “by juxtaposing representations belonging to disparate disciplines, a new narrative comes to life” she explains. In addition, two sculptural installations are being presented.

Åpningstider
Tir—søn 12—16
Man stengt

Fri entré

2.etasje
Rådhusgata 19
0158 Oslo
post(at)oslokunstforening.no
Tlf 22 42 32 65

Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2023
16.11.2023—21.01.2024

Oslo Kunstforening har gleden av å presentere de tre kunstnerne som er nominert til Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2023.

Disse er:

Damien Ajavon, Kåre Aleksander Grundvåg og Linda Lamignan.

Utstillingen vil åpne i Oslo Kunstforening 16. november 2023. Mottaker av stipendet på 200.000 NOK vil bli annonsert i et eget arrangement i løpet av utstillingsperioden.

Utstillingen, som vil være den sekstende i rekken, er en begivenhet som gjennom årenes løp er blitt en viktig institusjon i kunst-Norge. 21 kunstnere har så langt mottatt stipend, og 72 kunstnere har deltatt i utstillingen. Nominering og juryering gjøres av en fagjury.

Oslo Kunstforening er stolte av sitt mangeårig samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB om den årlige utstillingen, som er mer enn en konkurranse om et stipend. Utstillingen holder hvert år et høyt faglig nivå og løfter frem aktuelle kunstnerskap, både etablerte og nyere, til en bredere offentlighet.

Årets tre utstillere representerer ulike praksiser og jobber i forskjellige uttrykk som strekker seg fra tekstil til video, performance og skulptur, men juryen ser likevel flere overlappende orienteringer og interessefelt.

Juryleder, billedkunstner Elise Storsveen sier:

«Et fellestrekk er en orientering om spørsmål knyttet til opprinnelse, økologi og historiefortelling, og hvordan tradisjonell kunnskap og håndverk kan leses i en samtidig kontekst. Juryen har stor tro på at også årets utstilling vil både utfordre oss som betraktere og utvide våre perspektiver».

Anders Bjørnsen, leder av Kunst og Kultur i Sparebankstiftelsen sier om samarbeidet med Oslo Kunstforening om prisutstillingen:

«Sparebankstiftelsen DNB er stolte over å samarbeide med Norges første kunstinstitusjon, og Sparebankstiftelsen DNBs kunststipend har gradvis bygget seg opp til å bli et av Norges viktigste og mest prestisjefylte stipend. Vi ser det som viktig å støtte denne utstillingen og de kunstnerskapene som presenteres».

Om kunstnerne:
Damien Ajavon er født 1990 i Paris og av senegalesisk og togolesisk opprinnelse, bosatt i Oslo. Ajavon går siste året ved tekstilavdelingen på Kunsthøgskolen i Oslo og som skeiv afropeer er de opptatt av forholdet mellom ulike håndverkstradisjoner. Ajavon bruker møtet mellom sin afrikanske og vestlige bakgrunn som et verktøy for historiefortellinger og utforskning.

Kåre Aleksander Grundvåg er født 1984 i Tromsø, hvor han bor og arbeider. Grundvåg er utdannet ved Kunstakademiet i Tromsø og er i dag stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved samme sted. Gjennom ulike skulpturelle grep og prosessbaserte prosjekter utforsker Grundvåg en ikke-menneskelig arkitektur. Materialeksperimentering, bio-mimetikk og tradisjonell kunnskap inngår som elementer i praksisen, med kystlandskapet i Nord-Norge som referanseramme.

Linda Lamignan er født 1988 i Stavanger og bor og arbeider i København. Lamigan er udannet ved Kunstakademiet i Oslo og ved Det kongelige Danske Kunstakademi i København. I performance, objekter, video og musikk undersøker Lamignan blant annet hvordan opplevelsen av å flyte mellom ulike verdener knyttes sammen med diaspora, landskaper og kulturelle forhold relatert til Vest-Afrika og Skandinavia.

Årets fagjury ble nedsatt i 2022 og består av
Elise Storsveen, billedkunstner (juryleder)
Pedro Gómez-Egaña, billedkunstner og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo
Sandra Mujinga, billedkunstner og musiker
Axel Wieder, direktør Bergen Kunsthall
Elisabeth Byre, kunstnerisk leder Oslo Kunstforening

Nominering
Jurymedlemmene nominerer tre kunstnere hver som blir invitert til å sende inn en portfolio. Det eneste faste kriteriet er at kunstnerne skal ha en tilhørighet til Norge, enten i form av bosted eller at vedkommende er norsk statsborger. Av til sammen femten kunstnere blir tre valgt ut til å delta i stipendutstillingen. Mottaker av stipendet på 200.000 NOK annonseres på et eget arrangement i løpet av utstillingsperioden.

Sparebanken DNBs stipendutstilling 2022
Fjorårets utstillere var Kim Hankyul, Lesia Vasylchenko og Jacky-Jaan Yuan Kuo. Hankyul ble tildelt stipendet på 200.000 NOK for verket AV-Buddha. Dette verket ble innkjøpt av Astrup Fearnley-samlingen. Juryen bestod av Elise Storsveen, Behzad Farazollahi, Mike Sperlinger, Randi Grov Berger og Marianne Hultman/ Elisabeth Byre (perioden 2018-2022).

Den årlige stipendutstillingen har blitt arrangert av Oslo Kunstforening siden 2008 med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Tidligere stipendmottakere er Kim Hankyul (2022), Anne Haugsgjerd (2021), Berivan Erdogan, Hanni Kamaly og Kjetil Skøien (2020), Germain Ngoma (2019), Eirik Sæther (2018), Emilija Škarnulytė (2017), Tor Børresen (2016), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Ingrid Lønningdal (2014), Sandra Mujinga (2013), Marie Buskov (2012), Kaia Hugin (2011), Ann Cathrin November Høibo (2010), Ignas Krunglevičius (2009) og Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008).

Foto: Mike Dhondt / Kåre Grundvåg / Luna Stage

LØRDAG 4. MARS 2023 KL. 15:00–16:00

Kunstnersamtale med Elisabeth Haarr og Marianne Hurum

Sted: Oslo Kunstforening

Arrangement av Oslo Kunstforening

Velkommen til kunstnersamtale og omvisning i utstillingen med Marianne Hurum og Elisabeth Haarr, lørdag 4. mars kl. 15-16 på Oslo Kunstforening. Gratis inngang. Utstillingen åpner torsdag 2. mars kl. 18-20.

I år er det 50 år siden Elisabeth Haarr (f.1945) hadde sin første separatutstilling i Oslo – og den fant sted i Oslo Kunstforening. Som en del av programmeringen hvor vi ser på vår egen utstillingshistorikk, er Elisabeth Haarr igjen invitert til å stille ut, denne gangen sammen med billedkunstner Marianne Hurum (f.1978).

Elisabeth Haarr sitt kunstnerskap har i over fem tiår vært i kontinuerlig utvikling. I sine arbeider, som oftest tekstil, har hun utforsket nye materialer, tematikker og formater. I tillegg går et sterkt kunstpolitisk, feministisk og samfunnsmessig engasjement som en rød tråd gjennom karrieren. Derfor har Haarr klart å holde sin posisjon som en av de sentrale samtidskunstnerne i Norge, senest manifestert i festspillutstillingen i Bergen Kunsthall (2021).

I løpet av de siste årene har Elisabeth Haarr arbeidet sammen med den mer enn tretti år yngre kunstneren Marianne Hurum. Hurum er særlig anerkjent som maler, og har, i likhet med Haarr, også engasjert seg i kunstpolitiske spørsmål og arbeid, blant annet som tidligere styreleder i UKS. Møtene mellom dem tar form i en leken utforskning av akvarellen som et slags kunstnerisk fellesskap. I flere omganger har de malt sammen i Haarrs hage i Kristiansand. Disse verkene bærer vel så mye preg av påbegynte prosesser og dialoger, som av avsluttede, ferdige resultater. Uttrykket på de store, fargerike flatene skiller seg tydelig fra det de lager individuelt.

Oslo Kunstforening ønsker å vise hvordan disse to kunstnerne beriker og påvirker hverandres kunstnerskap. I tillegg til samarbeidsverkene vil de også vise hver sin utstilling i separate rom, også dette er akvarellarbeider.

Tidligere

Her er et arrangement som skjer i februar:

FR. 10. FEB. KL. 18:00

Krabstadt Education Center's Open House Event

Oslo Kunstforening  · Oslo

Arrangement fra Oslo Kunstforening

You are warmly invited to Krabstadt Education Center’s Open House
event at Oslo Kunstforening.

The event starts at 18.00. Performance lecture at 18.30.

Krabstadt is where all the Nordic countries send their unwanted people and problems – different demographics, such as feminists, burned-out artist-teachers/teacher-artists, teachers, emotionally stuck creatures, the long-term unemployed and architects.

Krabstadt is a fictional town in the Arctic created by Ewa Einhorn and Jeuno JE Kim in a transmedia project also including artist/writer Karolin Meunier. Together, they present their most recent collaboration, the Krabstadt Education Center (KEC). The Open House aims to show and expand the wider network of participants that shape KEC.

On Friday February 10 they will introduce the Education Center in an event where you can learn about the school’s different teaching methods, peek inside the fictional classrooms, and watch the documentation of their special online teaching format.

At Oslo Kunstforening the audience will be treated as KEC students to get a taste of what it means to study at their school, and why KEC could be the perfect place of learning. You will be served Indonesian Coffee and German well-being tea from the school’s Stuck Cafeteria, which is central to their learning method and pedagogy. This will be followed by a performance-lecture, that collates different student, teacher and admin voices from the school, and is a textual tour of the school building and facilities.

Krabstadt consists of animated films, digital games, online as well as onsite performances, sculptures in public space, academic texts, and an art school. Krabstadt has now animated its Education Center (KEC) which traverses between being a drawn element in an animated fictional universe and an actual context hosting educational time. It seeks to exchange ideas on teaching methods and attitudes, learning outcomes and activities that are informed by performance, translation, digital and non-digital games.

For further reading visit krabstadt.com

Krabstadt Education Center (KEC) was initiated in 2020 and participated in the Jakarta Biennale 2021: ESOK and guest-edited the Spring 2022 issue of PARSE Journal for Artistic Research.

Karolin Meunier is an artist and writer. Her performance, text and video works observe how access to individual experience is accomplished through cultural techniques. Her research is oriented towards feminist writing strategies, translation processes, learning methods, and the politics of dialogue. She is part of the collective book shop and publisher b_books in Berlin; her artist book on the work of Italian feminist Carla Lonzi is forthcoming in 2023.

Ewa Einhorn is a visual artist and filmmaker working with animation, satirical drawing and documentary formats. She currently teaches at HDK-Valand, Gothenburg University (SE). Influenced by popular culture, her work seeks to unhinge everyday assumptions by misusing language and images. The topics relate to the construction of societies, more specifically the relations between political rhetoric and nations as brands in the Nordic context. Since 2009 she has been working together with Jeuno JE Kim.

Jeuno JE Kim is an artist with a background in feminist theology, music, and radio. Kim’s artistic practice and research focus on sound, performance, video, and text. Her work is influenced by the ongoing modernization in Korea and the Pacific East region, and the urgency of the political, sociological, and cultural issues that permeate this reality such as nationalism, identity construction, and historical narration. Currently, she is the study leader of the BFA School at the Royal Danish Academy of Fine Arts.

KEC is supported by the Nordic-Baltic Mobility Programme for Culture / Network funding by Nordic Culture Point and by the Swedish Research Council

Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2022
18.11.2022 - 29.01.2023

Oslo Kunstforening har gleden av å ønske velkommen til Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2022.

Årets utstillere er de Oslo-baserte kunstnerne Kim Hankyul, Jacky Jaan-Yuan Kuo og Lesia Vasylchenko.

Utstillingen åpnes 18. november kl. 18, og juryleder Behzad Farazollahi annonserer mottakeren av stipendet.

For femtende gang avholdes stipendutstillingen i Oslo Kunstforening, en begivenhet som gjennom årenes løp har blitt en viktig institusjon i kunst-Norge. 18 kunstnere har så langt mottatt stipend, og 69 kunstnere har deltatt i utstillingen. Nominering og juryering gjøres av en fagjury, og prisvinneren blir annonsert på åpningsdagen.

Oslo Kunstforening er stolte av samarbeidet med Sparebankstiftelsen DNB om den årlige utstillingen, som er mye mer enn en konkurranse om et stipend. Stipendutstillingen holder et høyt faglig nivå og løfter frem aktuelle kunstnerskap, både etablerte og nyere, til en bredere offentlighet.

Lørdag 26. november kl. 14 blir det samtale med kunstnerne og jurymedlem Mike Sperlinger, skribent, kurator og professor i skrivepraksis ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Nominerte kunstnere
De nominerte i årets utstilling er Kim Hankyul (f. 1990, Sør-Korea), Jacky Jaan-Yuan Kuo (f. 1994, Taiwan) og Lesia Vasylchenko (f. 1990, Ukraina). Til tross for forskjellige tilnærminger, har de til felles at de presenterer sterke samtidsanalyser. Det er et stort spenn i tematikken, fra familiære relasjoner og religiøse ritualer i Jacky Jaan-Yuan Kuos installasjon All the Time, via mediehåndtering og sorgprosesser i lys av Koreakrigen i Kim Hankyuls kinetiske skulptur AV Buddha, til koblinger mellom kjernefysisk teknologi og klima i Lesia Vasylchenkos No One Will Stop The Wind, presentert gjennom skulptur, foto og video.

Videoportrett
I år presenterer vi videoportrett av kunstnerne. Hør Kim, Jacky og Lesia fortelle om arbeidene sine.

Juryen
Juryen for perioden 2018-2022 består av juryleder Behzad Farazollahi, billedkunstner og grunnlegger av MELK, Randi Grov Berger, kurator og leder av Entrée, Marianne Hultman, direktør for Nordnorsk kunstnersenter og tidligere leder av Oslo Kunstforening, Mike Sperlinger, skribent, kurator og professor i skrivepraksis ved Kunsthøgskolen i Oslo og Elise Storsveen, billedkunstner. Elisabeth Byre er ny leder i Oslo Kunstforening og erstattet Hultman som jurymedlem fra august 2022.

Stipendet
Den årlige stipendutstillingen har blitt arrangert av Oslo Kunstforening siden 2008 med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Tidligere stipendmottakere er Anne Haugsgjerd (2021), Berivan Erdogan, Hanni Kamaly og Kjetil Skøien (2020), Germain Ngoma (2019), Eirik Sæther (2018), Emilija Škarnulytė (2017), Tor Børresen (2016), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Ingrid Lønningdal (2014), Sandra Mujinga (2013), Marie Buskov (2012), Kaia Hugin (2011), Ann Cathrin November Høibo (2010), Ignas Krunglevičius (2009) og Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008).

Les om Sparebankstiftelsen DNB her.

Les om fjorårets stipendutstilling her.

Oslo Kunstforening er støttet av Oslo kommune og Kulturrådet.

Foto: kunstnerne / Oslo Kunstforening

Michael O'Donnell
Look Who's Talking
01.09 - 30.10.2022

Oslo Kunstforening har gleden av å kunngjøre Michael O’Donnells kommende utstilling «Look Who’s Talking»

«Look Who’s Talking» introduserer buktalerens dukke, som i tre videoinstallasjoner opptrer innenfor en flytende identitetsramme; som en uskyldig gutt, en grotesk autoritetsfigur, en spørrende, rolig insisterende stemme, og et annet kjønn. Stemmen gir i sin tur ekko av regjeringens stemme, moralens stemme, Guds stemme. «Look Who’s Talking».

Michael O’Donnells siste solo i Oslo Kunstforening var i 1985.

Foto: Stillbilde fra verket «Right to Remain Silent» av Michael O'Donnell.

Ursula Reuter Christiansen - Jeg er mine billeder – mine billeder er meg

Periode: 29.01. – 27.03.2022

Ursula Reuter Christiansen (f. 1943 i Trier) er en billedhugger og maler som har hatt større delen av sitt kunstneriske virke i Danmark. Hun var svært aktiv i 1970-tallets feministbevegelse og hennes nye arbeider bærer fortsatt preg av hennes sterke politiske engasjement.

Kvinneskikkelsen er sentral i alle arbeidene hennes enten det er maleri, dikt, film eller skulptur. Billedrommet og det virkelige rommet er på mange måter sammenvevd og dette “Gesamtkunstwerk” har vokst så langt inn i livet at man gjerne også kan kalle henne en performancekunstner. Hun sier om seg selv; Jeg er mine billeder - mine billeder er mig.

«Jeg er mine billeder - mine billeder er mig», er Ursula Reuter Christiansens første separatutstilling i Norge. Utstillingen er produsert sammen med Kristiansand Kunsthall og i nært samarbeid med billedkunstner Thorbjørn Reuter Christiansen,

Reuter Christiansens yngste søn.

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen

Vi spiste, sov og drakk feminisme, med Inge Ås

03.03.2022, kl. 16 – 17

Foredrag med Inge Ås hvor hun forteller om politisk aksjonisme, performance, kunst

og kultur som virkemiddel i 1970- og 80-tallets kvinnekamp.

Fri entré.

Inge Ås er forfatter og Tonje Gjevjon redaktør av «Vi spiste, sov og drakk feminisme», et historisk verk fra en viktig kvinnepolitisk epoke. Boka gir innblikk i flere ukjente, overraskende og ofte morsomme historier fra 1970- og 80-tallet hvor modige aktivister var sentrale i kvinnefrigjøringen.

Foredraget gis i tilknytting til Ursula Reuter Christiansens utstilling «Jeg er mine billeder - mine billeder er meg» som vises på Oslo Kunstforening til og med 27. mars.

Mer om arrangementet her https://www.oslokunstforening.no/Foredrag-med-Inge-As

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen

Filmvisning på Kunstnernes Hus Kino

16.03.2022, kl. 18 – 19

I forbindelse med pågående utstilling «Jeg er mine billeder - mine billeder er mig» viser Oslo Kunstforening Ursula Reuter Christiansens filmer «Skarpretteren» (1971) og «Den røde skov» (1987) på Kunstnernes Hus Kino.

Det er fri entré til filmvisningen og i forbindelse med fremvisningen vises også en kort introduksjon av kunstneren.

«Den røde skov» og «Skarpretteren» er begge eksempler på kvinnefilmer som med en symbolsk fortellerform nærmer seg et kvinneestetisk formspråk, som stammer fra de kvinnelige billedkunstnernes bevissthet om den nye kvinnekampen.

Mer om arrangementet her https://www.oslokunstforening.no/Filmvisning-

Skarpretteren-og-Den-rode-skov

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen

En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken, med Maria Berg Reinertsen

24.03.2022, kl. 16 – 17

Forfattermøte med Maria Berg Reinertsen hvor hun forteller om livet til Henriette Schønberg Erken, samfunnsutviklingen på første halvdel av 1900-tallet og jakten på de riktige ingrediensene. En fortelling om matens moral, og dobbeltmoral, i Schønberg Erkens tid og i vår.

Fri entré.

Foredraget gis i forbindelse med Ursula Reuter Christiansens utstilling «Jeg er mine billeder - mine billeder er meg» som vises på Oslo Kunstforening til og med 27. mars og at Ursula Reuter Christiansen i løpet av 2022 kommer å publisere sin egen kokebok.

Mer om arrangementet her https://www.oslokunstforening.no/Forfattermote-Maria-berg-Reinertsen

Mer om utstillingen her https://www.oslokunstforening.no/Ursula-Reuter-Christiansen

Om Oslo Kunstforening

Norges første kunstinstitusjon

Oslo Kunstforenings hovedmål er å støtte norske kunstnere og presentere internasjonale kunstnere som ikke har blitt vist i Norge før. Det har vi gjort de siste 180 årene.

I 1836 ble Oslo Kunstforening stiftet av dikteren J. S. Welhaven, bokhandler Johan Dahl og den senere statsministeren Fredrik Stang med Københavns Kunstforening (1820-tallet), Kunstverein i Dresden (1828) og Düsseldorf (1829) som forbilder.

Oslo Kunstforening ble dannet av det kunstinteresserte publikum for å sikre et fast visningssted for billedkunst i Norge – et par år før Nasjonalgalleriet ble vedtatt etablert. At Oslo Kunstforening aldri har hatt en egen samling som de etterfølgende kunstforeningene skyldes at man ikke ville stå i veien for planene om å etablere et Nasjonalgalleri.

Oslo Kunstforening er en ikke-kommersiell medlemsbasert forening, støttet av Oslo kommune og Kulturrådet. Siden 1986 har OK delt ut et kunststipend, takket være støtte fra Sparebanken Oslo og Akershus. I 2008 startet Sparebankstiftelsen DNB i samarbeid med Oslo Kunstforening å dele ut et stipend til en kunstner valgt gjennom en juryeringsprosess. Stipendet har blitt delt ut til Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008), Ignas Krunglevicius (2009), Ann Cathrin November Høibo (2010), Kaia Hugin (2011), Marie Buskov (2012), Sandra Mujinga (2014), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Tor Børresen (2016), Emilija Škarnulytė (2017) og Eirik Sæther (2018).

Oslo Kunstforening er den eldste kunstinstitusjonen og medlemsorganisasjonen i norsk kulturliv.

Prinsesse Astrid, fru Ferner er Oslo Kunstforenings høyeste beskytter.

Adresse:

Oslo Kunstforening
Rådhusgaten 19
0158 Oslo
Norge

Telefon +47 22 42 32 65
post(at)oslokunstforening.no

Åpningstider
Tirsdag–fredag kl. 12-17
Lørdag–søndag kl. 12-16
Mandag stengt

Administrasjonstid
Mandag–fredag kl. 09:30-17

Følg oss på Facebook >

Følg oss på Instagram >

WEB

Velkommen!

@joelartcorreia

ÅPNINGSTIDER: TIR-FRE 11-16 / LØR-SØN 12-16 (MELLOM UTSTILLINGER: ÅPENT ETTER AVTALE)

HEKKVEIEN 5, 0571 OSLO – NORWAY / +47 22 37 77 80 / nbf@skulptur.no 

Event by Nasjonalmuseet

Duration: 2 hr

Få kunstnere har skildret Nord-Norges natur- og kulturhistorie med samme varme, sympati og fantasifulle innlevelse som Kaare Espolin Johnson (1907–94).

Tegninger fra livet langt mot nord fant veien til et stort publikum gjennom bøker som Vett og Uvett (1942) og Den siste viking (1972).

Espolin Johnson benyttet skrapeteknikk på papir. I grafikken gjentok han gjerne motiv fra tegninger som ofte hadde utgangspunkt i egne minner fra fiskernes liv og oppveksten i Finnmark og Lofoten. Hverdagens gleder og sorger formidles gjennom overraskende perspektiver, nærhet til det menneskelige og kontraster mellom lys og skygge. I Studiesalen denne onsdagen inviterer vi til et dypdykk i Espolin Johnsons mangfoldige bildeverden, bundet sammen av kunstnerens kjærlighet til Nord-Norge.

Pop-up-utstillinger i Studiesalen
Du er invitert til pop-up-utstillinger og arrangementer i Studiesalen i Nasjonalmuseet onsdager mellom kl. 15 og 17. For å delta trenger du gyldig inngangsbillett til Nasjonalmuseet. Studiesalen kan også besøkes etter avtale dersom du ønsker å fordype deg i museets samling av grafikk og tegning.

Velkommen!

Åpningstider

Mandag Stengt

Tirsdag og onsdag 10–20

Torsdag, fredag, lørdag og søndag 10–17

Alle avvik til åpningstidene

• 1. mai 2024–1. mai 2024

  Stengt: Arbeidernes dag

• 17. mai 2024–17. mai 2024

  Stengt: Grunnlovsdag

• 24. desember 2024–26. desember 2024

  Stengt: Jul

• 31. desember 2024–31. desember 2024

  Stengt: Nyttårsaften

I mai kan du oppleve en spennende utstilling av Mirjam Johnsen og Kjersti Hvamb i Galleri Fjøset på Årvoll Gård. Dette er deres første utstilling sammen, og de har med seg en rikholdig samling av grafiske trykk og malerier på lerret og pleksiglass. 

 Mirjam Johnsen (f.1954) er fulltids billedkunstner og bosatt i Oslo. Hun har sin arbeidsplass ved Atelier Norderås på Ås.  Der arbeider hun med grafikk; monotypier, tresnitt, lino og koldnålsraderinger.  Hun har vært juryert medlem av NFUK - Norsk Forening for Uavhengige Kunstnere - siden 2012. 

 Kjersti Hvamb (f. 1967) er fulltids billedkunstner og bosatt i Bærum med eget atelier. 
Hun viser akrylmalerier på lerret og pleksiplater – og kombinerer dette i ett og samme maleri. Teknikken faller inn under mixed media, hvor ulike tilnærminger og metoder i maleriet møtes. Sammenstillingen av to helt ulike uttrykk gir maleriene en ny estetikk.
I maleriene på lerret bruker hun flytende maling for å skape et abstrakt uttrykk. På pleksiglass-platene tegner og maler hun detaljerte figurasjoner som dyr- eller menneskeskikkelser. Disse tegningene er malt speilvendt og bakover på pleksiplaten.

Årvoll Gård er et kulturelt og sosialt treffsted for mange mennesker og aktivitetene organiseres i en fin miks av frivillige og private. Mange lag og kulturforeninger holder til på gården, bl.a. kunstnere og brukskunstnere.
Gården er opprinnelig en gammel Akergård, og skriver seg helt tilbake til 1396.

Utstillingen vises i Galleri Fjøset på Årvoll Gård – et kultur og aktivitetssenter i Bjerke bydel. Adr: Årvollveien 35, 0590 Oslo

Utstillingen er åpen mandag – fredag 09-14:30 og søndag 12-15. 
Søndags kafé hver søndag kl 12-15. Gratis inngang. Velkommen!

KL. 13:00–14:00

Offentlig omvisning - hver søndag!

Arrangement av Henie Onstad Kunstsenter

Sted: Henie Onstad Kunstsenter

Jo mer du vet om kunst, desto morsommere blir det! La Henie Onstads formidlere ta deg med inn i de aktuelle utstillingene.

Kunstsenteret tilbyr offentlige omvisninger hver eneste søndag kl 13. Omvisningen er inkludert i museumsbilletten og gratis for klubbmedlemmer og alle under 18 år. Velkommen!

PROGRAM:

• Søndag 14.01.2024Per Barclay FINISSAGE

• Søndag 21.01.2024Merz! Flux! Pop!

• Søndag 21.01.2024Magdalena Abakanowicz (omvisning på polsk)

• Søndag 28.01.2024Magdalena Abakanowicz

• Søndag 28.01.2024Magdalena Abakanowicz

• Søndag 04.02.2024Samling

• Søndag 11.02.2024Magdalena Abakanowicz

• Søndag 11.02.2024Magdalena Abakanowicz (omvisning på polsk)

• Søndag 18.02.2024Merz! Flux! Pop!

• Søndag 25.02.2024Magdalena Abaknowicz FINNISSAGE

• Søndag 25.02.2024Magdalena Abaknowicz FINNISSAGE (polsk)

• Søndag 03.03.2024Samling

• Søndag 10.03.2024Samling

• Søndag 17.03.2024Merz! Flux! Pop!

• Søndag 24.03.2024Merz! Flux! Pop!

• Søndag 31.03.2024Samling

• Søndag 07.04.2024Samling

• Søndag 14.04.2024Merz! Flux! Pop!

• Søndag 21.04.2024Merz! Flux! Pop!

• Søndag 28.04.2024Atlanterhavet

• Søndag 05.05.2024Atlanterhavet

• Søndag 12.05.2024Samling

• Søndag 19.05.2024Merz! Flux! Pop!

• Søndag 26.05.2024Atlanterhavet

• Søndag 02.06.2024Atlanterhavet

• Søndag 09.06.2024Atlanterhavet

• Søndag 16.06.2024Atlanterhavet

• Søndag 23.06.2024Skulpturparken

• Søndag 30.06.2024Samling

• Søndag 04.08.2024Samling FINISSAGE

• Søndag 11.08.2024Skulpturparken

• Søndag 18.08.2024Atlanterhavet

• Søndag 25.08.2024Atlanterhavet
  

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. 

Kjøp billett Bli medlem

Hans Rasmus Astrup, museets grunnlegger, begynte å kjøpe kunst på 1960-tallet, og helt fra starten av bygget han opp en samling der det var kunstnerskapene som stod i sentrum snarere enn historiske perioder og stiler. Ved hans bortgang i 2021 bestod Astrup Fearnley-samlingen av mer enn 1500 verk, og den blir stadig utvidet med nye innkjøp. Verkene som vises i utstillingen gir et innblikk i en av Nordens mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst og viser Hans Rasmus Astrups unike bidrag til norsk kunstoffentlighet.

1990-tallet danner et kunsthistorisk omdreiningspunkt i Astrup Fearnley-samlingen. Museet åpnet i 1993, og mange av verkene er laget i og rundt dette tiåret. Flere av kunstnerne fikk sitt gjennombrudd på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, blant andre Matthew Barney, Paul Chan, Trisha Donnelly, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Félix González-Torres, Rachel Harrison, Damien Hirst, Jeff Koons, Glenn Ligon, Sigmar Polke, Cindy Sherman, Børre Sæthre og Wolfgang Tillmans.

Astrup Fearnley Museet har siden starten vært konsentrert om den til enhver tid kontemporære kunsten, gjennom å følge aktive og aktuelle kunstnerskap fremfor en tilbakeskuende kanonisering av verk fra kunsthistorien. Likevel kan man se at samlingen også gjenspeiler samtidskunsten som periode. Startpunktet for denne epoken tidfestes av noen til 1960-tallet, med oppløsningen av etablerte verkskategorier som maleri og skulptur, til fordel for det idébaserte, flyktige eller performative. Andre oppsummerer samtidskunstens epoke som den internasjonale kunsten etter ca. 1990. Astrup Fearnley-samlingen har hele veien navigert i sin egen samtid, og i dag rommer den sentrale diskurser, tendenser og enkeltverk som med tiden har blitt definerende for denne perioden. I tillegg har museet, med sin geografiske plassering i Norge, naturlig viet norske og nordiske kunstnere en stor plass i fortellingen om den internasjonale samtidskunsten.

I samlingen finner man eksempler på 1970-tallets konseptualisme og institusjonskritikk, 1980-tallets lekne postmodernisme og 2000-tallets norske nykonseptualisme. Fotografiets sterke posisjon gjennom hele denne perioden er en annen rød tråd, i tillegg til utbredelsen av film- og videokunst. Installasjonskunstens gjennombrudd som sjanger kan også knyttes til 1990-tallet – etter at 80-tallets kollaps i kunstmarkedet førte til en fornyet interesse for konseptuell kunst, temporære installasjoner og performance. Samtidig er også maleriet tungt representert, og viser hvordan både abstrakt og figurativt maleri har holdt stand, mens en tiltakende konseptuell tilnærming til maleriet har bidratt til å opprettholde mediets relevans.

Kategoriseringer og gruppering av kunstverk i henhold til ulike medier og uttrykk, er likevel mindre viktig enn å fokusere på samlingens sterke kunstnerskap, og det enkelte kunstverkets
innhold og tematikk. Det sanselige og det kroppslige er tydelig til stede gjennom psykologisk ladede kunstverk med en ofte mørk undertone. På den andre siden er også humoristiske og intellektuelt utfordrende kunstverk til stede i stort monn. Flere verk i utstillingen omhandler personlig og kollektiv identitet, med spørsmål omkring kjønn, seksualitet, etnisitet og kulturell tilhørighet.

Presentasjonen av verk fra Astrup Fearnley-samlingen er ikke strengt organisert, hverken kronologisk eller tematisk. Snarere kan man si at den forsøker å gjenspeile samlingens heterogene natur med sin organiske oppbygging. Hvert rom gir plass for enkeltverk og inviterer til møtepunkter på tvers av generasjoner, nasjonaliteter, medier og uttrykk. Slektskap og affiniteter oppstår mellom ulike kunstnere. Ved å stole på kunstverkenes autonomi i slike sammenstillinger, uten krav om å skulle formidle én kunsthistorisk fortelling eller overordnet tematisk ramme, oppstår en pluralitet og porøsitet; mellom verkene, og gjennom presentasjonene av dem. 

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av Astrup Fearnley-samlingens profil, erfarer man at mange av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag. Det viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst.

Astrup Fearnley Museet har siden etableringen vært sentral i utviklingen av samtidskunsten i Norge og Norden. Museet er i dag en uavhengig institusjon med en offentlig rolle, og drives etter samme modell som flere sammenlignbare internasjonale museer, som alle har startet som private initiativer. I norsk sammenheng har museet en viktig institusjonell posisjon som et samlende museum viet kunsten som lages i dag. Slik bidrar institusjonen både til å bevare dagens kunstproduksjon for ettertiden, og til en videreutvikling av kunstfeltet gjennom sitt temporære program.

Da Hans Rasmus Astrup gikk bort, ble både hans kapital og samling generøst donert til den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som nå driver museet. Med dette står museet rustet til å fortsette det arbeidet som Astrup initierte, og å videreutvikle institusjonen som en inkluderende møteplass mellom kunst og mennesker.

            «Det er viktig at kunsten ikke blir lukket inne.
Den må vises og oppleves. Vi må lære av den.»
– Hans Rasmus Astrup

Leonard Rickhard:

Mellom konstruksjon og sammenbrudd

26. jan. 2024 – 19. mai. 2024

Første utstilling i 2024 vies maleren Leonard Rickhard. Gjennom et langt kunstnerskap har Rickhard etablert et karakteristisk og lett gjenkjennelig formspråk – en visuell signaturstil som har en egen plass i nyere norsk kunsthistorie.

Denne retrospektive utstillingen ser tilbake på en kunstnerisk produksjon gjennom et halvt århundre, og viser samtidig hvordan Rickhard ufortrødent fortsetter sitt maleriske prosjekt godt inn i dets sjette tiår. Utstillingen blir en sjelden mulighet til å oppleve den fulle bredden i kunstnerskapet og inkluderer tidlige eksempler på at hans velkjente motivkrets formuleres for første gang, i form av interiørmalerier, studier av jernbanevogner og bilvrak, eller stemningsfulle landskap.

Blant de seneste arbeidene er nye versjoner av modellflybyggeren, et motiv Rickhard har arbeidet med i over 40 år, samt et monumentalt, stedsspesifikt maleri som blir det største han noen gang har laget. 

Siden midten av 1970-tallet har Rickhard malt mange av de samme motivene på nytt og på nytt. I malerier fra hele karrieren opptrer motiver som fugleskapet, nattmaleren, modellbordet, bjørkeskogen og forlatte brakkebygg. Utstillingen vil ta utgangspunkt i dette sirkulære aspektet ved kunstnerskapet. Gjennom en serie med tilstøtende utstillingsrom, vil utstillingen gå i dybden på de mest kjente motivene; bilder som ofte peker på et underliggende psykologisk og politisk alvor. Mange av maleriene er en bearbeiding av minner; erindringer fra kunstnerens egen barndom like etter andre verdenskrig, uttrykt i bilder hvor det usagte og uuttalte ofte er mer dominerende enn det eksplisitt politiske. 

Leonard Rickhard (f. 1945) bor og arbeider i Arendal.   

Kuratert av Solveig Øvstebø. 

Cauleen Smith

14. jun. 2024 – 15. sep. 2024

Den amerikanske kunstneren Cauleen Smith har produsert eksperimentelle filmer og videoinstallasjoner i over to tiår.

Opprinnelig utdannet innen musikk, har hun siden sin første langfilm i 1998 senere arbeidet innenfor både film- og kunstverden. En filminnspilling, en utstilling eller en performance av Smith involverer alltid improvisasjon i samarbeid med de som blir filmet. Prosjektene hennes byr på fremtidsorienterte, nyskapende sammenstillinger av fysiske objekter, filmprojeksjoner, tekstilbannere og livemusikk, med bakgrunn i sosiale settinger og svart kultur.   

I den kommende utstillingen på Astrup Fearnley Museet inngår premieren på en ny film bestilt av museet. I samarbeid med Cinemateket vil også et utvalg av Smiths filmer bli vist på et stort lerret for første gang i Norge.  

Utstillingen er produsert av Astrup Fearnley Museet og kuratert av Rhea Anastas og Mia Locks.

Se hva som skjer av aktuelle arrangementer på museet i nærmeste tid:

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. jun. 2023 – 08. okt. 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling med kjente ikoniske verk, skjulte skatter og nye innkjøp til Astrup Fearnley-samlingen. Utstillingen fyller begge museumsbyggene og rommer mer enn 100 verk fra en av Europas mest omfattende samlinger med internasjonal samtidskunst. Nye innkjøp kombineres med sjeldent viste verk, og flere viktige installasjoner og videoverk fra museets utstillingshistorie gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist.

Astrup Fearnley-samlingen består av mer enn 1500 verk. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han bygget opp samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger, og derfor dokumenterer den utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle den til et bredt publikum. Markeringen av museets 30-års jubileum er derfor også en hommage til dets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

Before Tomorrow viser hvordan samlingens fortid og fremtid er representert gjennom dens mangfoldige tematiske nedslag, innlemmelsen av flere overraskende og ofte nyskapende verk, samt nysgjerrigheten den gjennomsyres av. Noen verk har vært særlig avgjørende for den offentlige oppfattelsen av samlingen, og utstillingen inviterer til nye lesninger av disse verkene ved å sette dem i dialog med nyervervelser, mindre kjente verk og store installasjoner som er gjenskapt fra tidligere utstillinger.

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av samlingens profil, har to fortolkningsmessige linser vært viktige i arbeidet med utstillingen: Den første linsen handler om tid. Det faktum at flere av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag, viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst. Et eksempel er Shirin Neshats Fervor fra 2001, der kunstneren tar opp hvordan den iranske identiteten endret seg i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Når denne betydningsfulle videoinstallasjonen vises igjen, utfordrer den vår forståelse av fremskritt og stiller viktige spørsmål om dagens situasjon.

Den andre linsen handler om bevegelse og forflytning. For å bygge opp en kunstsamling må man navigere et ulendt terreng, i både geografisk, intellektuell og psykologisk forstand. Gjennom sammenstillinger av ulike verk foretar samleren eller institusjonen en reise hvor gjenstander fra ofte svært forskjellige kontekster, materielt og idemessig, plasseres side om side. Thomas Struths to fotografier The Art Institute of Chicago II og Nanjing Xi Lu, Shanghai, kommenterer denne prosessen. Bildene peker på distinkte geografiske, kulturelle og temporale kontekster, samtidig som de fremhever selve institusjonen verkene er en del av.

Before Tomorrow presenterer flere viktige installasjoner og videoverk fra Astrup Fearnley Museets historie. Et utvalg installasjoner gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist i museet. En av disse er Børre Sæthres My Private Sky – et ikonisk verk som først ble vist i 2001 og nylig er innkjøpt til samlingen. Sæthres store installasjon skaper et scenisk miljø som både er forførende og urovekkende, med inspirasjon fra filmhistorien og science fiction. Kara Walkers massive veggmaleri THE SOVEREIGN CITIZENS SESQUICENTENNIAL CIVIL WAR CELEBRATION fra 2013 er også en nyervervelse i samlingen, og gjenskapes i den største utstillingssalen. Wolfgang Tillmans’ Concorde Project (påbegynt i 1997) ble nylig vist på kunstnerens kritikerroste retrospektive utstilling ved Museum of Modern Art i New York i 2022. Nå får publikum i Oslo anledning til å se utvalgte fotografier fra denne viktige serien. I tillegg vises Allora & Calzadillas store installasjon Clamor (2006), som inkluderer en serie musikalske live-fremføringer for, for første gang siden 2009.

Blant en yngre generasjon kunstnere finner vi både sentrale internasjonale kunstnerskap og unge kunstnere med base i Norge. Malerier av amerikanske Walter Price, og den britiske kunstneren Helen Martens installasjon Orchids, or a hemispherical bottom (2013) – som først ble vist på Veneziabiennalen i 2013 – presenteres sammen med en rekke kunstnere som for tiden utmerker seg i norsk samtidskunst. Blant disse er Frida Orupabo og Michael Lo Presti.

Med: Allora & Calzadilla, Janine Antoni, Synnøve Anker Aurdal, Michael Armitage, Vanessa Baird, Matthew Barney, Per Inge Bjørlo, Mark Bradford, Bjørn Carlsen, Paul Chan, Trisha Donnelly, Gardar Eide Einarsson, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Elmgreen & Dragset, Matias Faldbakken, Fischli & Weiss, Georgia Gardner Gray, Robert Gober, Nan Goldin, Félix González-Torres, Douglas Gordon, Gunnar S. Gundersen, Shilpa Gupta, Rachel Harrison, Mona Hatoum, Annika von Hausswolff, Damien Hirst, Sergej Jensen, Olav Christopher Jenssen, Rashid Johnson, Martin Kippenberger, R. B. Kitaj, Jeff Koons, Louise Lawler, Klara Lidén, Glenn Ligon, Mikael Lo Presti, Ibrahim Mahama, Helen Marten, Paul McCarthy, Julie Mehretu, Bjarne Melgaard, Eline Mugaas, Joar Nango, Bruce Nauman, Shirin Neshat, Ann Cathrin November Høibo, Albert Oehlen, Frida Orupabo, Laura Owens, Asal Peirovi, Raymond Pettibon, Sigmar Polke, Walter Price, Charles Ray, Jason Rhoades, Torbjørn Rødland, Cinga Samson, Cindy Sherman, Gedi Sibony, Josh Smith, Thomas Struth, Børre Sæthre, Wolfgang Tillmans, Fredrik Værslev, Kara Walker, Jeff Wall, Christopher Wool, Yang Fudong

Kuratert av Owen Martin og Solveig Øvstebø.

UTSTILLING

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. juni – 1. oktober 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling som vil fylle begge våre bygg med både kjente, ikoniske verk og nyinnkjøpte verk til Astrup Fearnley-samlingen.

Kunstverkene vi denne gangen velger å vise vil være fra forskjellige tidsperioder og representere de ulike fokusområdene samlingen har hatt, og som har vært med på å definere Astrup Fearnley-samlingen og museet. Utstillingen gir også anledning til å gå dypere inn i hva det vil si å utvikle og forvalte en samling, samt belyse spørsmål omkring hvilket oppdrag og rolle Astrup Fearnley-samlingen i dag har i det offentlige rom.

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han utviklet samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger. Astrup Fearnley-samlingen dokumenterer derfor utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle denne til et bredt publikum.

Markeringen av museets 30-års jubileum er slik også en hommage til museets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

ARRANGEMENT

Allora & Calzadilla «Clamor» | Live fremførelse

2 jul, 13:00 — 16:00

Live fremførelse av Allora & Calzadillas installasjon «Clamor». Med musikerne Johanna Scheie Orellana, Torstein Lavik Larsen, Sigurd Skogdal, Danielle Price, Martin Lee Thomson og Halvor Dokke.

Installasjonen Clamor presenteres her for første gang siden 2009. Verket krever et stort apparat for hver visning, med seks musikere som fremfører livemusikk innenfra en bunkers­lignende skulptur. Prosjektet utforsker forholdet mellom lyd, musikk og krig.

Under arbeidet med verket samlet kunstnerne et stort arkiv av krigsmusikk fra ulike deler av verden, til ulike tider; både historiske militærsanger, musikken soldater hørte på i sine hode­telefoner under kamp i Irak-krigen, eller musikken tv-kanaler som CNN og Fox News bruker i krigsreportasjer. Under fremførelsen duellerer musik­erne med hverandre, gjemt inne i selve verket, og danner en kakofonisk lydmontasje. 

Performancen varer fra 13:00-16:00 med noen korte pauser, kom og gå som du vil – inkludert i inngangsbilletten!

Jennifer Allora (født 1974 i Philadelphia, USA) og Guillermo Calzadilla (født 1971 i La Havana, Cuba) er en kunstnerduo som bor og arbeider i San Juan, Puerto Rico. Allora & Calzadilla har samarbeidet om en omfattende mengde prosjekter siden 1995. Med en researchbasert tilnærming arbeider de i skjæringspunktene mellom historie, materiell kultur og politikk gjennom et bredt spekter av medier.

Verket er en del av utstillingen Before Tomorrow.

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

4 feb, 2022 - 28. mai 2023

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.

Den er ikke konsentrert rundt bestemte epoker, stilretninger eller grupperinger, men har over tid gått i dybden på vidt forskjellige kunstnerskap. I museet aktiveres samlingen jevnlig med omhengninger og utstillinger, der verkene plasseres i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne presentasjonen løfter frem mange ulike kunstnerskap, gjerne med flere arbeider av enkelte kunstnere – for slik å vise både bredden og dybden i samlingen. Her vises velkjente verk sammen med nye anskaffelser som aldri tidligere har vært stilt ut.

Uten å være organisert etter en overordnet tematikk, går disse verkene i dialog og samspill med hverandre. Gjennom utstillingen løper det ikke én rød tråd, men et mangfold av tråder og tankerekker som kan lede våre blikk og oppfatninger i nye retninger. Kunstverkene inviterer oss til å utforske sammensatte problemstillinger og de åpner opp for fortellinger om estetikk og politikk, om identitet, seksualitet og vold – om tap, tro og tilhørighet.

Astrup Fearnley Samlingen

Parallelt med de temporære utstillingene vises alltid et utvalg verk fra Astrup Fearnley Samlingen i bygning 2. Her skjer det stadig nymonteringer, så om du har besøkt samlingen tidligere vil du likevel kunne oppleve helt andre verk ved et nytt besøk.

Fundamentet for Astrup Fearnley Museet er samlingen, som er en av Norges mest omfattende private samlinger av internasjonal samtidskunst. Astrup Fearnley Samlingen dateres fra 1960-tallet og har siden da konsentrert seg om individuelle verk og kunstnere fremfor retninger eller historiske perioder.

Samlingen består av kunstnere som har skapt et eget visuelt språk med bilder og objekter av stor originalitet og kvalitet og som slik har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste femti årene. Frem til 1990-tallet var disse kunstnerne ofte basert i Europa og USA. Vi finner derfor sentrale verk av blant andre Cindy Sherman, Jeff Koons, Richard Prince, Damien Hirst og Anselm Kiefer i samlingen. På 2000-tallet har samlingen konsentrert seg om yngre amerikanske samtidskunstnere, de siste årene med kunstnere som Ryan Trecartin / Lizzie Fitch, Trisha Donnelly, Frank Benson og Juliana Huxtable. I dag er de mest innovative kunstnerne like gjerne fra Kina, Thailand, India og Brasil, som New York eller London. Utvalget reflekterer denne globale kunstvirkeligheten og inkluderer verk av blant andre Cao Fei, Korakrit Arunanondchai, Subodh Gupta og Thiago Martins de Melo. I sin helhet reflekterer samlingen det mangfoldet som har dominert kunsten de siste femti årene. Mange av verkene har en figurativ og narrativ karakter der kunstnerne problematiserer vår samtid og vår virkelighet i form av visuelle kommentarer, på en tilgjengelig og spektakulær måte – ofte med en sterk samfunnskritisk undertone.

Astrup Fearnley Samlingen består av i underkant av 1500 kunstverk hvor et stadig skiftende utvalg vises for publikum. Snakk med en av våre kunnskapsrike museumsverter som gjerne forteller deg mer om kunsten!

Billetter

Medlemmer Gratis

Voksne 130,—

Studenter 90,—

Barn (under 18 år) Gratis

Oslo Pass Gratis

Her finner du museet:

Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

shop@afmuseet.no
+47 22936019