Munchmuseet
Apr
18
to Apr 5

Munchmuseet


Samlingsutstillinger / Pågående utstillinger

OPPLEV BREDDEN AV MUNCHS KUNSTNERSKAP

I tillegg til årets spennende nykommerne kan du fordype deg i Edvard Munchs fantastiske kunst og liv i våre pågående utstillinger: 


EDVARD MUNCH - UENDELIG

Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.

Edvard Munch: Skrik. Tempera og olje på ugrundert papp, 1910? Foto © Munchmuseet

I denne utstillingen tar vi deg med inn i Edvard Munchs egen verden verden – hans ideer, hans arbeidsprosesser, og de dypt menneskelige problemstillingene han var opptatt av, og som fortsatt berører mennesker i dag. Gjennom et bredt utvalg fra museets samling, kan du oppleve rikdommen i Munchs kunstnerskap og hans utrettelige vilje til eksperimentering og nyskapning.

Utstillingen legger til rette for en fri vandring gjennom temaer og motiver som Munch utforsket hele livet, både som maleri, grafikk, tegning, fotografi og skulptur – fortellinger om angst, død, kjærlighet og ensomhet, og som er felles for alle mennesker. Munch ble selv aldri ferdig med å utforske kunstens muligheter. På samme måte inviterer vi publikum til å oppdage og gjenoppdage ham i en helt ny ramme ved Oslofjorden. Kom og bli kjent med en av modernismens viktigste kunstnere på nye måter – eller for aller første gang.

 

Edvard Munch: Solen. Olje på lerret, 1910-1911. Foto © Munchmuseet.

EDVARD MUNCH - MONUMENTAL

Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.

I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911.

Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.

Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.

 

EDVARD MUNCH - SKYGGER

Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.

Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.

Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.

Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.

 

EDVARD MUNCH - STENERSEN

Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.

Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.

Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.

Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.

Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.

Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.

 

EDVARD MUNCH - INNTIL

Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.

Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.

Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet.

Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft. 

Edvard Munch: To kvinner på standen / Two Women on the Shore, 1933-35. Olje på lerret / Oil on canvas.



Munch. Fotograf: @vatner

OPPLEVELSER FOR BARN I UTSTILLINGENE

Vil du hilse på musen «Herr Storm»? Eller oppdage kikkehull med egne fortellinger?

I noen av utstillingssalene våre gir vi egne innganger til Edvard Munch og kunstens tankesett og muligheter, for å inspirere og engasjere våre yngre besøkende.

Her får du en oversikt over hva du kan forvente: 

OPPDAG KIKKEHULL I VEGGEN

Hvor: 4. etasje, i utstillingen Edvard Munch uendelig

Barn i alderen 3 til 10 år tilbys en egen opplevelse av samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig gjennom små kikkehull i veggen, utformet av utstillingsarkitekten manthey kula. I de samme salene som hovedverkene SkrikMadonna og Pikene på broen befinner seg, kan barna kikke inn på motiver basert på spesialskrevne fortellinger av forfatteren Lene Ask, som formidler temaene Munch arbeidet med på deres premisser. For de eldre barna har vi oppgaver og spørsmål skrevet på veggen, som åpner for refleksjon rundt Munchs kunst.

MØT MUSEN «HERR STORM»

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Edvard Munch skygger

I denne banebrytende utstillingen gjenreiser vi kunstnerens hjem på Ekely i en multimedial installasjon, der lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv. Om barna følger musesporene i utstillingen, vil de finne musehull i møbler, kasser og trapper. Her utspiller det seg scener med musen «Herr Storm» i hovedrollen, laget av kunstnerne Pjotr Sapegin og Kristin Günther, som driver selskapet Norwegian Toolbox.

UTFORSK OPPDAGELSESBORDET

Hvor: 6. etasje, i utstillingen Edvard Munch monumental

I utstillingen som er viet Edvard Munchs største malerier, deriblant Solen og Forskerne, står et spesiallaget oppdagelsesbord midt i salen. Bordet, som er utformet av utstillingsarkitekten manthey kula, byr på interaktive opplevelser og formidling rettet mot barn og unge. Her vil de kunne utforske og erfare med utgangspunkt i naturelementer- og prosesser knyttet til Munchs monumentale verk.

LAG DINE EGNE TRYKK

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Inntil

I utstillingen Inntil, som viser et utvalg av Munchs tresnitt, tilbyr vi en trykkeoppgave til både barn og voksne, der de kan gni en fargestift eller blyant over et papir for å lage en frottasje, en eldgammel trykkemetode. På et arbeidsbord vil man finne figurer hentet fra trykkeplatene i utstillingen, som kan kombineres på ulike måter for å lage personlige trykk.

Full oversikt over vårt tilbud til barn og unge finner du her

Restaurant Tolvte

MAT & DRIKKEPÅ NYE MUNCH

Mat og drikke kan du nyte i restauranten i 12. etasje, kaféen på bakkeplan, eller i baren på toppen av bygget.

MUNCH deli & kafé på bakkeplan kan man slå seg ned for en kaffe og hjemmebakst både inne og på terrassen mot sjøen. Her serverer vi sandwicher, varmretter og fersk sjømat både til lunsj og middag.

I MUNCHs toppetasje finner du cocktailbarenKranen, som byr på fantastisk utsikt over Bjørvika. Baren har også servering på byggets lune takterrasse, hvor man under åpen himmel kan observere alt som skjer i fjordbyen i fugleperspektiv.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

MUNCH DELI & KAFÉ 

Man-tirs:   09-18
Ons-tors:  09-21
Fredag:      09-22
Lørdag:      11-22
Søndag:    11-18

Vi har god kapasitet og kjører kun drop-in. 

BISTRO TOLVTE

Man-lør: 16-24
Søndag: stengt

Kjøkkenet stenger kl 21 mandag til onsdag, og kl 22 torsdag til lørdag.

Bestill bord

Se meny

KRANEN BAR

Man-ons:   17-24 
Tors-lør:     17-02
Søndag:    stengt

Siste innslipp 1 time før stengetid. 

Veien til baren er via kaféen på sjøsiden av bygget, med en glassheis opp til 13. etasje.

View Event →
No Master Territories
Apr
18
to May 3

No Master Territories

  • Adresse og sted for utstillingen: Kunstnernes Hus (map)
  • Google Calendar ICS

Feminist Worldmaking and the Moving Image

Den internasjonale gruppeutstillingen No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image gir en omfattende presentasjon av møter mellom feminisme og bevegelige bilder på tvers av dokumentar- og kunstfilm. Sammenstillingen av verk fremhever en geografi uten sentrum som viser hvordan kunstnere og filmskapere verden over har utforsket forbindelsen mellom kjønn og makt, og hvordan feminisme knytter seg til andre rettferdighetskamper.

Photo

Han Ok-hee, Untitled 77-A (still), 1977 © Asia Culture Center (AC

Gjennom fokuset på perioden fra 1970 til 1990, ønsker utstillingen å hedre det viktige arbeidet som er gjort, og se det i lys av nåtidens akutte utfordringer.


Besøk & kontakt

Kunstnernes Hus
Wergelandsveien 17
NO-0167 Oslo

Veibeskrivelse

post@kunstnerneshus.no

+47 22 85 34 10

Organisasjonsnummer: 971 437 286

Utstillinger

Midlertidig stengt mens vi monterer en ny utstilling: No Master Territories åpner fredag 13. februar 2026 kl. 19:00.

Kafeteria & bar

MandagStengtTirsdag-torsdag11-23Fredag-lørdag11-01Søndag11-23

kunstnernesjur.no

hei@kunstnernesjur.no

View Event →
The Alter Egos  -  Interkulturelt Museum
Apr
18
to Oct 11

The Alter Egos - Interkulturelt Museum

  • Adresse og sted for utstillingen: Interkulturelt Museum (map)
  • Google Calendar ICS

I en fiktiv verden der alt kan skje, samles fire unike alter egoer under ett tak. Vi møter karakterene Hasansen, Kari Max, The Urban Legend og Shasta Geaux Pop i en kunstutstilling som er vanskelig å beskrive. Med Grønland som kulisse blir det i hvert fall uforutsigbart, lekent og litt absurd.

I denne kunstutstillingen møter vi Sayed Sattar Hasan som Hasansen, fabrikkeier og kulturell innovatør, som har invitert tre andre alter egoer til sin fabrikk på Grønland. Kirsty Kross overbeviser som den tvilsomme, Pepsi Max-avhengige eiendomsmegleren Kari Max, mens superhelten The Urban Legend, gitt liv av Josef Tzegai Yohannes, kjemper de unges kamp mot gentrifisering. Ayesha Jordan leverer som manager for den glamorøse divaen Shasta Geaux Pop, som sprer sitt budskap om positiv vekst.

Hasansen, Kari Max, The Urban Legend og Shasta Geaux Pop. Foto: 1–2: Sayed Sattar Hasan, 3: Steve Baker, 4: Doug Gifford

Med humor, satire, glam, karaoke og superkrefter som verktøy utforsker alter egoene identitet, gentrifisering og byutvikling på Grønland.

En utstilling som er vanskelig å beskrive. Bør oppleves.



Se også de andre avdelingene i Oslo Museum


Opplev sommeren på Oslo Museum

I sommer kan du blant annet bli med på gratis byvandringer rundt omkring i Oslo, ta turen inn i vakre Frogner hovedgård, bli kjent med byen gjennom varierte utstillinger, bli med inn i den historiske arbeiderleiligheten på Sagene og la barna prøve seg på historiske uteleker.

Du kan også nyte forfriskninger i de hyggelige museumskaféene på Grønland, Sagene og Frogner.


Vi har flere spennende utstillinger både på Sagene, Grønland og Frogner. På Arbeidermuseet på Sagene og Interkulturelt Museum på Grønland er det gratis inngang for alle alle dager, og på Bymuseet og Teatermuseet i Frognerparken er det gratis inngang for alle på torsdager – og alltid gratis for barn.

Foto: Oslo Bymuseum

I tillegg til utstillingene har vi også sommervandringer rundt omkring i Oslo fire tirsdager i juli/august, sommeromvisninger på Frogner hovedgård hver dag fra tirsdag til søndag gjennom hele sommeren, minivandringer og omvisning i arbeiderbolig på Sagene hver helg, og flere barneaktiviteter på Bymuseet.

Velkommen til oss i sommer!

Sjekk programmet her:

Kafé- og museumsbesøk på Interkulturelt Museum

Ta deg en tur innom den hyggelige kaféen på Interkulturelt Museum i Tøyenbekken 5 i sommer – gjerne kombinert med et museumsbesøk

I hele juli er kaféen åpen tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11–15. Her kan du få deg enkel lunsj, nystekte vafler og skikkelig god iskaffe. Betaling med Vipps.

Kafeen driftes i samarbeid med Ung Jobb i Bydel Gamle Oslo.


Kjenn din by – sommervandringer

Ulike steder i Oslo

4. juli, 11. juli, 18. juli og 1. august kl. 18:00


Omvisninger i Frogner hovedgård


Frogner hovedgård, Frognerparken

Hver dag (tir–søn) kl. 14


Sagenevandring med besøk i arbeiderboligen

Arbeidermuseet, Sagveien 28

Hver lørdag og søndag kl. 12 og 14


Barneaktiviteter på Frogner

Løs rebus i utstillingene og prøv historiske uteleker på tunet.

Bymuseet/Teatermuseet, Frognerparken

Tirsdag til søndag kl. 11–16 (tor: 11–19)



UTSTILLINGER

Beyond Barcode

Interkulturelt Museum, Tøyenbekken 5

Tirsdag til søndag kl. 11–16

Hvordan ser Oslo ut om 30, 50 eller 70 år? Bli med inn i fremtiden og utforsk ulike fremtidsscenarioer.


Fra ånd til hånd

Tunet til Frogner hovedgård, Frognerparken

Tirsdag til søndag kl. 11–16 (tor: 11–19)

Gjenopplev dukketeatermagien med fotografier fra gamle klassikere, prisvinnende forestillinger og nyere publikumsfavoritter.


Smaken av Oslo

Bymuseet, Frognerparken

Tirsdag til søndag kl. 11–16 (tor: 11–19)

I denne fotoutstillingen får du servert smakebiter fra Oslos mathistorie de siste 150 årene.


Kjære Akerselva

Arbeidermuseet, Sagveien 28

Onsdag til søndag kl. 11–16

Fotograf Torbjørn Moen har fanget glimt fra Akerselva og omgivelsene, fra Maridalsvannet til utløpet i Oslofjorden. 

View Event →
STEEN IPSEN  -  Organic Shapes
Apr
18
to May 3

STEEN IPSEN - Organic Shapes

  • Adresse og sted for utstillingen: Format (map)
  • Google Calendar ICS

Steen Ipsen is a sculptor where clay is his material. Throughout his career he pursued the in-depth exploration of a variety of themes with geometric shapes as a key focus. Ornaments are often present in Ipsen’s sculptures in the form of the components that constitute the whole. He works in a decorative ceramic expression that involves both form and decoration. Decoration is integrated into the form and the form itself is spatially decorative.

The continual simplification requiring perfection in execution which he masters with almost superhuman proficiency. The underlying constraint stands in contrast to the intuitive composition and the bright clear glaze colors add a free and easy engaging energy.

In contrast to his works, you can see colored strings or hand-decorated patterns expressing the influence of the sculptures’ movements and how to put the works into a spatial context by shoving a strong graphic expression. The sculptures are all unique. Ipsen does not use any kind of computer-generated solutions. The process is based on hand-built elements in terms and variations and freehand modeled objects. He focuses on a high level of craftsmanship.

Steen Ipsen (b. 1966, Naestved, Denmark) lives and works in Copenhagen. He graduated from The Royal Danish Academy, School of Design in 1990. He was head of the Academy’s Department of glass and ceramics from 1996-2004. Ipsen has built an international career and been exhibiting throughout most of the world: Gallery Dock 56, Hamburg (2010-2011), NeC Paris (2010, 2014, 2016, 2019), NeC Hong Kong (2012), Cheongju International Craft Biennale South Korea (2013), Puls Gallery Bruxelles (2013, 2016), Galerie Provence (2020, 2021, 2022, 2023, 2025, 2026), Duran Mashaal Gallery, Montreal (2020), Simard Bilodeau Gallery, Los Angeles (2020), HB 381 Gallery, New York (2023), Kant Galleri, København (2024). His works are included in many public and private collections, including Victoria & Albert Museum, Houston City Collection, AZU Art Museum in Arizona, RISD Museum on Rhode Island. Louvre MAD in Paris, Museé des Sevres in Paris, Trapholt Kolding, Clay Ceramic Museum Denmark, Design Museum Denmark. The Danish Embassy in Washington and Tokyo. Danish Arts Foundation and Carlsberg Foundation, among others. Ipsen has been awarded with numerous grants including The Danish Arts Foundations three years Working Grants, The Danish Arts Foundation, The New Carlsberg Foundation, The Danish National Bank of Denmark´s Anniversary Foundation, Danish Crafts, Augustinus Foundation, Bikuben Foundation, L. F. Foghts Foundation, Detlefs big art prize. Appreciation grant from The Danish National Bank´s Anniversary Foundation. He has been member of the board of The Danish Arts Foundation, Danish Crafts and are member of The Danish Arts Community and member of AIC-IAC (International Academy of Ceramics).


FORMAT

Format was founded in 1991 and is a leading gallery for contemporary crafts and design in Norway. The gallery is an exhibition and sales venue of the finest artistic quality within the material-based arts. The gallery aims to strengthen the position of Norwegian contemporary crafts and design internationally and through working with both established and emerging artists the gallery reflects the various tendencies in contemporary crafts and design today. The gallery’s goal is to challenge established norms while highlighting key values in the field by actively bringing a wider spectrum of artistic practices in material-based art to the fore.

Board members
Gudrun Eidsvik (chair), Dag Harlem, Marit Reiten, Ann Kristin Aas, Hanne Øverland, Anne Thomassen (alternate)

Floor plan

Opening hours
Tues­day - Fri­day 12 - 17
Sat­ur­day - Sun­day 12 - 16
Closed during the Christmas, Easter, Pentecost and Summer Holidays (July)

Accessibility
Format is accessible for disabled guests and wheelchair users. You can find a wheelchair access next door to the gallery in Kongens gate.

Contact
Format
Rådhusgaten 24 N-0151 Oslo
T +47 22 41 45 40
oslo@format.no

View Event →
Tråder i tid  -  Dronning Sonja Kunststall
Apr
18
to Dec 6

Tråder i tid - Dronning Sonja Kunststall

  • Adresse og sted for utstillingen: Dronning Sonja Kunststall (map)
  • Google Calendar ICS

I 2026 løfter utstillingen "Tråder i tid – Fra Riksteppene til Kongeteppet" i Dronning Sonja KunstStall fram den norske billedvevtradisjonen.

Mens andre europeiske kongehus på 1600-tallet bestilte store, fabrikkproduserte gobeliner fra steder som Paris, forteller Slottets samling en annen historie. Den består av vevnader fra fremstående norske kunstnere og håndverkere, preget av den nasjonale husflidsånden, lokal ull og plantefarging. Denne arven representerer et unikt stykke norsk kunst- og kulturhistorie som ikke har vært vist i et slikt omfang tidligere. Flere av vevnadene er til daglig en del av private interiører og vises nå for aller første gang i en offentlig sammenheng.

Detalj fra vevnaden Kongeteppet. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger.

Utstillingen løfter fram kjente og ukjente kunstnere og håndverkere. Gjennom grundige undersøkelser av arkiver og regnskaper har det vært mulig å identifisere flere viktige mønstertegnere som Marie Karsten og Annette Schirmer, samt dyktige vevere som Karen og Ragnhild Prestgard, Ulrikke Greve og Karen Meidell.

Prestgard-søstrene, som farget garnet selv med vekster fra naturen, og Meidell, som leverte en rekke arbeider direkte til Dronning Maud, er viktige representanter for det høye håndverksmessige nivået som preget perioden. Utstillingen viser hvordan disse kvinnene kombinerte det tekniske med en ideologisk holdning forankret i norsk natur og tradisjon.

Orgelspillende engel og jeger, 1910. Kunstner og vever ukjent. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger

For mange vil Riksteppene være utstillingens absolutte høydepunkt. Disse monumentale verkene, vevd under ledelse av Frida Hansen etter tegninger av Gerhard Munthe, vant gullmedalje under verdensutstillingen i Paris i 1900. I utstillingen blir teppene vist sammen med Gerhard Munthes versjoner, som for anledningen er lånt inn fra Norges Handelshøyskole / Villa Stupet i Bergen og Trondheim Kunstmuseum. Riksteppene hang i mange år i Slottets øvre vestibyle som et nasjonalt symbol, men ble tatt ned for å bevares for ettertiden. Nå gjøres de igjen tilgjengelige for publikum.

Utstillingen Tråder i tid spenner fra 1890-tallets renessanse for billedvev med motiver fra sagn og middelalder, og helt frem til fredstiden etter andre verdenskrig.

 

Type arrangement:

Utstilling

Sted:

Dronning Sonja KunstStall

Utstillingsperiode

13. feb. - 6. des. 2026

Priser:

Voksen:

140,-

Student:

70,-

Barn (6-17):

70,-

Barn (0-5):

Gratis

Familiebillett (2 voksne og inntil fem barn):

350,-

Lukkede grupper inntil 25 personer:

3500,-

Se tilgjengelige billetter

View Event →
Kari Mette Wik  -  Fluktruter  // Galleri Semmingsen
Apr
18
to May 10

Kari Mette Wik - Fluktruter // Galleri Semmingsen

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Semmingsen (map)
  • Google Calendar ICS

Noen hendelser setter spor som varer langt utover øyeblikket de skjer. De blir liggende i familier, i minner, i historiene vi forteller videre. Utstillingen Fluktruter utforsker hva som skjer etterpå. Hvordan mennesker finner måter å leve videre på.


Om utstillingen Fluktruter

Det ligger noe åpent og uavklart i rommet når Kari Mette Wik arbeider. Lerretene ligger flatt på gulvet, store flater av stoff som hun beveger seg rundt, over, langs. Hun ser dem ikke slik de senere skal sees. Ikke før de løftes opp, ikke før de står mot veggen. Hun er opptatt av maleri som uttrykksform og tradisjon, og arbeidet drives i stor grad av et behov for å forstå. Tanker, erfaringer og inntrykk av verden som skal oversettes til maleri, til farge, til bevegelse på et lerret.

Kari Mette Wik. 2026. KRATT #5. 40 x 30 cm. Akryl, pigment på lerret. NOK 15.000.-

Kari Mette Wik. 2025. KRATT. #2. 40 x 30 cm. Akryl, pigment på lerret. NOK 15.000.-

Denne drivkraften har vært en del av arbeidet hennes lenge. For jo mer man kan, jo mer blir man også oppmerksom på alt man ikke kan, sier hun.  Mange kunstnere sier at det blir vanskeligere med årene. Kari Mette kjenner seg igjen i det. Kunnskapen åpner ikke nødvendigvis for mer sikkerhet, men for mer kompleksitet, flere perspektiver.

Heldigvis handler ikke kunst først og fremst om å vite alt. Det handler om å formidle det man faktisk vet. Eller det man aner. Eller det man ønsker å forstå. Det gjelder også utstillingene hennes. Når hun begynner å arbeide mot en utstilling, må den forankres i noe hun kan stå i over tid. En situasjon. En opplevelse. Et tema som opptar henne, som ikke slipper tak.

Utstillingen «Fluktruter» er første del av prosjektet «Etter den store eksplosjonen», og har vokst frem fra en hendelse langt tilbake i tid. Oslo, 1943. Et skip lastet med ammunisjon eksploderer på Filipstadkaia. Trykket slår gjennom byen, vinduer knuses, hjem ødelegges. Vrakrester blir funnet helt på andre siden av byen. Fra et tilfluktsrom overlever familien til Kari Mette, men ikke uten traumer. Erfaringene følger og preger dem i ulik grad gjennom livet, og det er tanker knyttet til dette som etter hvert begynner å oppta henne. Når hun ser på verden i dag, på mennesker som lever med krig og utrygghet, blir historien vanskelig å legge fra seg. Kunnskapen om hva denne ene hendelsen i min egen familie skulle få av konsekvenser, setter ting i et ganske brutalt perspektiv, sier hun. Det er her hun begynner å lete etter svar.

Kari Mette Wik. 2026. TAVLE #4. 195 X 180 cm. Akryl og oljepastell på lerret. NOK 95.000.-

Kari Mette Wik. 2025. KRATT #8. 40 x 30 cm. Akryl, pigment på lerret. NOK 15.000.-

Hva gjør mennesker etter at noe voldsomt har skjedd?  Hvordan går de videre?

Det er dette utstillingen undersøker. Ikke eksplosjonen i seg selv, men det som kommer etter. Hvordan mennesker finner måter å fortsette livet på. Hvordan noen finner veier ut og videre, mens andre ikke evner eller makter det. Arbeidene er ikke skildringer av konkrete hendelser, men abstraksjoner av strategier for flukt, overlevelse, mot, håp og motstandskraft. Også det lyse får plass; håpet, de gode minnene, ønsket om å forene kontrastene, både i det enkelte bildet og mellom dem.

For Kari Mette Wik er ikke maleriene løsrevet fra verden. Tvert imot. Hun er dypt engasjert i samfunnet, i politikken, i verden og i menneskene som lever i den. Alt dette finnes der, i bildene hennes. Ikke som tydelige fortellinger, men som kontraster, bevegelser, farger og strukturer. 

Men til syvende og sist begynner det fortsatt der på gulvet. Et lerret. Noen farger. Mange farger. Mange tanker. Gjennom handling som en måte å tenke på navigerer hun mellom kontroll, tilfeldigheter og oppdagelser. Kanskje er det nettopp her, i det åpne og
undersøkende, at det uavklarte finner sin form. 



Utstillingen er støttet av Stiftelsen Fritt Ord og Bildende Kunstneres Hjelpefond


GALLERI SEMMINGSEN

Galleriets historie

Dokumentar av NRK. “Astrid Hilde Semmingsen vil lære kundene sine å gjenkjenne god kunst. I sitt galleri på Frogner i Oslo viser hun samtidskunstnere hun har tro på.”

“Where do you come from”. Essay av Karen Dobloug

Om Galleri Semmingsen. Av Trine Thorbjørnsen, (MA) cultural journalist

Anmeldelse av Tommy Olsson. Fra 20 års jubileet i 2019. Der hvor lyset siver inn.

Reportasje i Østlendingen om 20 års jubileet i 2019.

For gallerist Astrid Hilde Semmingsen, er det viktig å engasjere seg med publikum. Når hun reiser ut til kunder søker hun å oppnå en helhetlig visuell oversikt, og søker å få til en kommunikasjon mellom gamle skatter, grafikk og fotografier.

«På denne måten blir hjemmet en del av en større fortelling, som hjelper oss å huske, ikke glemme eller skjule, fortiden vi tilhører.»

I sin rolle som rådgiver for kunder argumenterer hun ofte lenge og vel for å oppnå en forståelse for sine forslag. Disse anstrengelsene, enten det er for et privat hjem, et kontor eller et hotell, krever en forståelse av mange hensyn, inkludert personlig smak, kultur, yrke og religion. Vellykket mekling avhenger av å etablere et solid fundament av nærhet og åpenhet.


KONTAKT

Galleriet: 941 81 249
Astrid Hilde Semmingsen: 905 94 117
Mail: ah@gallerisemmingsen.no

Besøk

Niels Juels gate 50, 0257 Oslo
Onsdag 11-16, torsdag 12-18, fredag 11-16, lørdag og søndag 12-16. 
Galleriet er stengt følgende perioder:
Maiferie 11.5-17.5
Sommerferie 22.6-9.8
Høstferie 12.10-18.10
Juleferie 20.12-7.1

View Event →
Beat Colour Bam Slam Boom  -  Svend-Allan Sørensen
Apr
18
to May 13

Beat Colour Bam Slam Boom - Svend-Allan Sørensen

  • Adresse og sted for utstillingen: The Queen Sonja Print Award (map)
  • Google Calendar ICS

The Danish visual artist Svend-Allan Sørensen presents BEAT COLOUR BAM SLAM BOOM , his third solo exhibition in Oslo. Working at the intersection of visual art, literature, rural life and hunting culture, Sørensen has developed a distinctive graphic practice grounded in linocuts, woodcuts, etchings and lithography. Sørensen draws upon close, lived experiences of landscape and nature. His works revolve around themes of hunting, wildlife and the human relationship to the natural environment. Hunting forms both a thematic and experiential foundation within his artistic practice, shaping his imagery as well as his conceptual approach.

Text frequently appears alongside motifs of birds, tools and references to hunting traditions. Through printmaking, Sørensen situates these elements within a dynamic tension between tradition and contemporaneity, where questions of aesthetics, cultural inheritance and understandings of nature are explored with humour and precision.

Absurd Black and White Creeper, 2025

Absurd Ivory Billed Woodpecker, 2025

 

Svend-Allan Sørensen (b. 1975) is based in Tovstrup, Jutland. He was the QSPA prizewinner in 2014. He has exhibited widely in Denmark and internationally, and his graphic works are represented in both private and public collections.

Woodcut, 2015


QSPA Bispevika

The Queen Sonja Print Award exhibition space is centrally located in Bjørvika, the rising cultural hub of Oslo. Surrounded by architectural masterpieces like MUNCH, Vannkunsten, and the Deichmanske public library, this part of Bjørvika has become a trendy and stylish residential area where small cafes, bars, restaurants and galleries lay side by side.

 

The opening of the QSPA exhibition space in spring 2021 was an important milestone on the foundation's mission to raise public awareness of and interest in graphic art. By creating a meeting place that offers unique and high-quality fine art prints, the exhibition space highlights the excellence that exists in fine art printmaking today and makes it more available to people. We see it as the epicentre for graphic art, and a window for the world to witness the greatness of this genre. 

 

The QSPA exhibition space hosts selected pieces by recipients of the Queen Sonja Print Awards and various artists from around the world, in addition to some of HM Queen Sonja’s own work. The foundation's association with the best artists and their works, makes it possible for the exhibition space to host events and exhibitions of high quality and international magnitude.

 

Contact

 

OPERAGATA 63B, 0194 OSLO

OPENING HOURS OR BY APPOINTMENT:

WED-FRI: 12 - 17

SAT-SUN: 12 - 16

 

HELLO@QUEENSONJAPRINTAWARD.NO

+47 216 51 180

View Event →
Þorgerður Ólafsdóttirs   -  Future Remains
Apr
18
to Jun 14

Þorgerður Ólafsdóttirs - Future Remains

  • Adresse og galleri: Atelier Nord (map)
  • Google Calendar ICS

Velkommen til utstillingsåpning torsdag 16. april kl. 18.00.

 

Utstillingen Future Remains av islandske Þorgerður Ólafsdóttir gir innsikt i kunstnerens pågående utstillings- og forskningsprosjekt som tar for seg vårt forhold og vår tilknytning til naturen i en verden i endring.

Hun er interessert i skjæringspunktet mellom natur- og kulturarv, og hvordan disse påvirker hverandre. På Atelier Nord presenterer hun nye videoverk, fotografier og tekstilarbeider, sammen med en samling naturprøver, gjenstridige artefakter og andre markører for antropocen.



Fra vulkanøy og havbunn til isbre og bjørkeskog

I Þorgerður Ólafsdóttirs kunstneriske praksis ligger et aktivt engasjement for stedene hun ferdes i. I utstillingen kan publikum oppleve arbeider som er resultater av disse forskningsturene. Eksempler er dokumentasjoner av gjentatte reiser til vulkanøya Surtsey, dokumentasjoner av havbunnen fra hennes ekspedisjon med forskningsskipet Kronprins Haakon, som krysset Barentshavet fra Svalbard, og prøver av både iskjerner fra Islands største isbre og en oversvømt bjørkeskog.



Feltarbeid og forskningsprosjekter

Gjennom samarbeid med institusjoner som Islands naturhistoriske institutt, Miljøetaten og Islands nasjonalmuseum har Þorgerður bidratt til å utvide rammen for vitenskapelig feltarbeid og arkivmateriale. Hun har to ganger fått forskningstillatelse til å reise til vulkanøya Surtsey, som ble skapt i et utbrudd mellom 1963 og 1967 og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 2008. Oppholdene hennes på øya har hatt stor betydning for hennes kunstneriske praksis. I 2023 ga hun ut boken Island Fiction with Relics of Nature, som samler kunstverk og essays som utvider våre forestillinger om og tilknytning til denne avsidesliggende øya, samt forholdet mellom natur- og kulturarv

Hun deltar også i to tverrfaglige forskningsprosjekter: Extremes at the Arctic ved Universitetet i Tromsø og Relics of Nature – an Archaeology of Natural Heritage in the High North ved Universitetet i Oslo.



Om Þorgerður Ólafsdóttir

Þorgerður Ólafsdóttir (1985) har en Master of Fine Art fra Glasgow School of Art og en BA fra Islands Kunsthøyskole. Arbeidene hennes har blitt vist blant annet ved MASP, Museu de Arte de São Paulo (Brasil), Islands Nasjonalmuseum, Sequences Art Festival (Reykjavík, Island), Reykjavík Kunstmuseum, Artierranti (Bologna, Italia), Scandinavia House (New York, USA), Catalyst Arts (Belfast, Nord-Irland), Demon’s Mouth (Oslo, Norge), og Glasgow International. Þorgerður Ólafsdóttir er bosatt i Reykjavík.

Utstillingen er støttet av Rannis – The Icelandic Centre for Research og Nordisk kulturkontakt.


ATELIER NORD

Atelier Nord er et visningssted for samtidskunst med fokus på mediekunst. Vi presenterer et variert program av utstillinger, kunstnersamtaler og workshops, og tilbyr gratis arbeidsopphold for profesjonelle billedkunstnere i vårt studio for lyd- og bilderedigering

Historikk

Atelier Nord ble opprettet av Anne Breivik og Reidar Rudjord i 1965 som et verksted for grafikk. Verkstedet ble en viktig base for kunstproduksjon i Oslo og spilte en avgjørende rolle for flere av grafikkens nestorer. I 1993 fikk verkstedet investeringsmidler fra Norsk Kulturråd for å opprette en data- og videoavdeling. Grafikkavdelingen ble nedlagt i 1998 og elektronisk kunst satt i fokus. Atelier Nord spilte en sentral rolle i etableringen av norsk videokunstproduksjon og var den første organisasjonen som arbeidet målrettet med nettkunst.

Fra 2003 startet en omlegging av Atelier Nord fra fokus på elektronisk kunst til å bli en base for såkalte ustabile kunstformer. Å vise og formidle mediekunst er hovedformålet til Atelier Nord i dag. Fra høsten 2011 ble virksomheten utvidet med et visningsrom på Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo. I 2017 flyttet også administrasjonen til samme adresse etter tilhold på Sagene og på Kunstnernes Hus. Dermed befinner både kontor, visningsrom og redigeringsrom seg i samme bygg. ORP 2 (Olaf Ryes plass 2) er en del av Oslo kommunes kulturbygg og rommer 18 kunstneratelier i tillegg til gjesteleilighet og kontorlokaler.

Organisasjon

Atelier Nord er en selveiende stiftelse. Atelier Nord mottar driftsstøtte fra Norsk kulturråd og støtte fra Kulturetaten, Oslo Kommune, i form av subsidisert leie.

Tilgjengelighet

Det er tilrettelagt for rullestoltilgang til galleriet, hvor det også finnes handicap–toalett. Det finnes også to handicap-parkeringsplasser rett utenfor inngangen til galleriet. Det er dessverre ikke heis til Atelier Nords kontor.

Besøk oss
Olaf Ryes plass 2, Oslo.
Inngang fra Sofienberggata.

Åpningstider
Torsdag/Fredag 15—18
Lørdag/Søndag 12—17

Kontakt
+47 23 06 08 80
office@ateliernord.no

Følg oss
Instagram Facebook
LinkedIn
Vimeo

View Event →
PINK. Kvinner i italiensk grafisk design: Fra opprinnelsen til i dag.
Apr
23
to Jun 8

PINK. Kvinner i italiensk grafisk design: Fra opprinnelsen til i dag.

  • Adresse og sted for utstillingen: Det italienske kulturinstitutt i Oslo (map)
  • Google Calendar ICS

Oslo-etappen av vandreutstillingen PINK. Kvinner i italiensk grafisk design: Fra opprinnelsen til i dag, ble åpnet 16. april ved Det italienske kulturinstitutt, etter å ha vært vist i USA, Mexico, Russland, Brasil, Kypros, UK og Danmark.

Utstillingen er et initiativ ved Det italienske utenriksdepartementet og er kuratert av Francesco E. Guida og Lorenzo Grazzani for Den italienske foreningen for design og visuell kommunikasjon, AIAP.

Hovedformålet med utstillingen er å vise verk og bidrag av kvinnelige italienske grafisk designere og ledende visuelle kunstnere helt fra 1940-tallet og frem til idag. Det handler om verk og kunstnere som har hatt stor betydning for, og har formet utviklingen av italiensk grafisk design og visuelle kultur, men som alt for ofte har fått en beskjeden anerkjennelse. På tross av at disse har vært med på å skape ikoniske bilder og fremstillinger som den dag i dag er nært knyttet til forestillingen vi har om italiensk grafisk design, er referansepunktene innen sektoren fremdeles ofte mannlige designere.

Mer enn førti arbeider vises på utstillingen. Med eksempler fra arbeider av Anita Klinz til Claudia Morgagni og Adelaide Acerbi; fra Elisabetta Ognibene og Patrizia Pataccini til Michela Papadia, får vi innblikk i noen av de mest minneverdige og betydelige etappene innenfor italiensk designhistorie, fra etterkrigstiden til idag. 

 

Åpningskvelden bød på en interessant samtale mellom kurator Francesco E. Guida, professor i Design og Kommunikasjon ved Polyteknisk Universitet i Milano, Ina Brantenberg, partner og kreativ leder av designbyrået Tank og Monica Kvinge, partner og daglig leder av designbyrået Tank. Samtalen ga en viktig mulighet for å utveksle tanker og ulike erfaringer fra de to langende, der også publikum kom med gode innspill og spørsmål. Blant de mange tilhørerene var det også mange som arbeider innen feltet, i tillegg til unge nysgjerrige på feltet. Italias ambassadør Stefano Nicoletti sa også noen ord for anledningen.

“PINK er et prosjekt som ønsker å bidra til å gi kvinner også innen feltet for grafisk design den anerkjennelsen de fortjener, også med tanke på det betydelige bidraget de opp igjennom tidene har gitt til utviklingen av denne profesjonen. PINK gir således en ny måte å se på italiensk designhistorie”, sa Francesco Guida. Og Ina Brantenberg la til: “Det har vært en glede å komme i kontakt med det italienske designmiljøet. Jeg tror det er uhyre viktig å synliggjøre kvinners arbeid i vårt felt, både i Norge og Italia, også for å gi inspirasjon til kommende generasjoner innen visuell kommunikasjon.”

Utstillingen “PINK” varer frem til 8. juni og kan sees i Kulturinstituttets åpningstider.

Ta kontakt på epost: iicoslo@esteri.it ; tlf: 40002790

ÅPNINGSTIDER

Mandag-Torsdag 10.00-13.00; 14.30-16.00
Fredag 10.00-13.00

View Event →
Utstillingsåpning: Seeing Touch
Apr
23
6:00 PM18:00

Utstillingsåpning: Seeing Touch

  • Adresse og sted for utstillingen: Femtensesse (map)
  • Google Calendar ICS

Femtensesse is pleased to present Seeing Touch, a solo exhibition by Damla Kilickiran. With a profound sensitivity to materials, Kilickiran works primarily with industrial substances, transforming them into vessels for embodied and esoteric inquiry.

Seeing Touch takes the form of a site-specific installation in which the gallery windows are covered with XPS boards, a construction material typically used for façade insulation. The panels are carved with motifs on one side, allowing an experimental iconographic landscape to emerge, revealed through the shifting temporality of sunlight. During the day, Femtensesse appears from the outside as a construction site clad in insulation material. At night, the installation is illuminated from within, revealing a reversed image to passersby.

For several years, Kilickiran worked in a hospital archiving and digitizing X-ray images. This experience sparked a fascination with the inner world, shifting from something abstract and inaccessible to something perceptible, sensorial, and potentially public—where the body becomes increasingly indeterminate, constantly changing in porosity, location, and form. This sensibility carries into the installation, where the panels hold and transmit imagery drawn from the artist’s photographic archive. Motifs include ornaments from the Temple of Hekate in Lagina, Turkey; Asya Turgeneva’s window works at the Goetheanum in Dornach, Switzerland; a scorpion striking a glass-encased heart; a cross; eyes on a façade weeping glyphs; and graphene at quantum scales. 

The panels consist of extruded polystyrene with nickel-titanium embedded in the cellular structure, producing the characteristic pale yellow tone of the material and used for moisture resistance and various thermal properties. In Seeing Touch, the cellular structure within the insulation material is amplified as a latent image-forming layer. Through a painterly approach to industrial material, Kilickiran allows the pigments inherent in the construction boards to merge with the motifs, like alchemical fossilizations of a sacred momentum in which matter is not stable; it is flow itself.

Damla Kilickiran (b. 1991, Stockholm) is a Swedish-Turkish artist who lives and works in Oslo. She holds an MFA from the Oslo National Academy of the Arts and a BFA from Tromsø Academy of Contemporary Art. Recent solo exhibitions include Semantically threaded, like prayers, Hulias, Oslo (2025); Mercury RX, Mega Foundation, Stockholm (2022); Twine an Image That Is Yet To Be, Bergen Kunsthall, Bergen (2022); Among Spirits of Mineral Pitch and Other Public Apparitions, UKS, Oslo (2021); On Sense and Glyphs, Destiny’s, Oslo (2020); and Purpur Glimpse, Small Projects, Tromsø (2017). Her work has been presented in group exhibitions at Femtensesse, Oslo (2025); Sandefjord Kunstforening (2025); Lunds konsthall (2024/2025); The 8th Yokohama Triennale (2024); Gothenburg International Biennale For Contemporary Art (2021); Lofoten International Art Festival, Svolvær (2019); and Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær (2018). Commissioned by KORO – Public Art Norway, Kilickiran recently completed a public artwork for the façade of A-blokka, part of the new Government Quarter in Oslo. The reliefs, produced in glass fiber–reinforced concrete, draw on her photographic archive of subtle urban details and overlooked forms. Her work is currently included in the group exhibition Pyramide at Haugar kunstmuseum in Tønsberg. In June, her installation On Sense and Glyphs will be presented by Femtensesse at Basel Social Club, followed by a solo exhibition at KOSA in Maridalen in the fall. 2027 will see a solo exhibition by Kilickiran in one of the skylit galleries at Kunstnernes Hus in Oslo.

This exhibition is kindly supported by Arts Council Norway.

View Event →
Marie Bovo
Apr
25
to May 16

Marie Bovo

  • Adresse og sted for utstillingen: OSL contemporary (map)
  • Google Calendar ICS

Opening Thursday 9 April, 18.00-20.00

Marie Bovo

Les Forêts d’Hypnos, Chapter II

Opening Thursday 9 April, 18.00-20.00


In Marie Bovo’s extraordinary photographic sequence, Les Forêts d’Hypnos, we enter a dreamscape: a forest on a hill at once real and imaginary, factual and mythical.

In a series of large-format photographs of astonishing hues—sapphire and cobalt, intense midnight blue, burnished gold, delicate periwinkle and the palest of pinks—Bovo captures arboreal forms as illuminated only by the light of a full moon: each striking image the product of a night-long exposure, formed while the artist waited, sleepless by her camera, the solitary, wakeful sentry in the shadows of the forest at night.

Following the success of her earlier experiments, produced in coastal woodland of mainland France, Bovo identified two further locations for a second chapter in this project: the deserted Île Sainte-Marguerite, a former prison island now reclaimed by eucalypts and pines, and the ruined Roman city of Tipasa, across the sea in what is now Algeria. There, the ancient necropolis cedes ground to wild olives and parasol pines and to dense patches of prickly pear. Broad-boled trees spread their branches over crumbling tombs; fallen arches open as portals into sacred groves.

There was, Bovo sensed, a “mirror effect” between these two sites, each one home to a forested cemetery facing onto the sea that separates them. In the resulting images, we view those waters stretching off beyond the trees: the sea’s ruffled surface smoothed to silk by long-exposure, or soothed by the passage of time, or both.

Through the branches we also glimpse the firmament above, the sky set aglow with light of mysterious source, and the curving, spectral arcs of satellites in their shifting constellations—those deathless oracles of the modern age. In this way, in these images, human presence is sensed but never seen directly.

The Mediterranean is a lived-in landscape, settled and shaped by man for millennia, as alluded to by the luminous trails left by fishing boats haunting the darkened waters off the shores of Tipasa, the lanterns of the lamparo spun into silver threads by the passage of time. Or, on the Île Sainte-Marguerite, in the stark, sharp stabs of light from aircraft overhead as they descend towards Cannes.

By such ghostly symbology we signal our presence. But so brief it is: as soon as humans arrive in the field of view, they are gone. The head-torched hiker darts away down the path, the flight path flickers out, the fisherfolk ferry back and forth but in the end go home. The dead-eyed stare of the camera captures all that goes on after, in our absence: the long slow hours of silence and stillness and serenity, within which our disruption barely registers.

This is a place as viewed in tree time: measured not in seconds or minutes, but by solar and lunar cycles. In the slow-beating heart of the forest, man is a visitor who—unruly though he might be—does not remain. The photos capture less his disturbance than the continuance of the forest without him, and all its familiars.

For, to the ancient Greeks, those were many. There were the gods of wild places—Artemis and her golden quiver, the red-faced Silenus and his drunken companions. There were the dryads and alseids, oreads and panes. Cloven-hooved Pan, from whom we derive ‘panic’: from the Greek, panikos, the mindless terror that takes over when walking in the forest at night.

It is this forest—far more than the rational forest of daylight hours—that is the forest we recognise in Marie Bovo’s work. This is a world, of sleep and sleeplessness, darkness and dream logic. The nocturnal woodland makes a natural home to Nyx and Thanatos and Erebus and Morpheus.

And Hypnos, of course, bringer of sleep. He who makes his home in the land of dreams, where day and night meet. All lit, one must assume, by a thin and eerie light not so unlike the gleam cast by the full moon across the waters beyond the trees.

Bovo’s previous photographic project Nocturnes summoned too the strange, unsettling atmosphere of the twilit hours, the eeriness of the after-dark. In one series of striking images she presented the night sky as framed by the walls of cours intérieures, the internal courtyards common to Marseille apartment blocks: at the heart of each photograph, the sky presented as square or oblong of a clear, pure tone, as if it opened directly unto the heavens. Only a loose weave of washing lines interrupted the view, forcing us from abstract appreciation and instead into the realm of the real.

In Les Forêts d’Hypnos she goes further, taking the viewer by the hand as she descends into some other dimension—a parallel world in which the forest is the forest and the sea the sea, but in which the wind never blows and the tides never rise.

– Text by Cal Flyn


Marie Bovo lives and works in Marseille. She is a French photographer and video artist whose practice is grounded in the poetic and the political. Working exclusively with natural light, often through long exposures that stretch deep into the night, she transforms familiar landscapes and spaces into something suspended between documentation and dream. She is particularly recognized for her series of nocturnal photographs, where extended exposures imbue scenes with an almost mystical quality. Deeply rooted in place, her work raises geopolitical and social questions through subtle, layered observation. Along railway lines to the domestic interiors of Ghana, from the windows of Algiers to the arctic shoreline of Lofoten, Bovo moves across geographies while remaining anchored in her own rhythm. Her most emblematic series are: Les plages (2003- 2005), Chimères et Transcosmos (2005), Bab-El- Louk (2006-2007), Feu (2007), Cours intérieures (2008-2009), Grisailles (2010), Jours blancs (2012), La Voie de chemin de fer (2012), Alger (2013), En route (2016), Stances (2017), En Suisse - le Palais du Roi (2019), Evening Settings (2019) and La luz o la sombra (2021).


Her work has been the subject of solo exhibitions at Rencontres de la Photographie d'Arles; La Chambre, Strasbourg; Fondation Fernet-Branca, Saint-Louis; California Museum of Photography, Riverside; FRAC Paca and MAC Musée d'art contemporain, Marseille; Institut Français, Madrid; Maison Européenne de la Photographie, Paris; and Luís Serpa Projectos, Lisbon. The artist has also taken part in numerous group exhibitions at the Institut Culturel Bernard Magrez, Bordeaux; the Museum of Contemporary Art, Chicago; Maxxi, Rome; the Maison Européenne de la Photographie, Paris; the MAC Musée d'Art Contemporain, Marseille and the Busan Biennale, Korea. In 2016 Marie Bovo was nominated for the ICP Inifinity Awards in New York, for her exhibition "La danse de l'ours" at FRAC Provence-Alpes-Côte d'Azur. The Henri Cartier-Bresson Foundation in Paris devoted a solo exhibition to her in 2020 entitled “Nocturnes”, in 2023 she had a solo exhibition "L'Atelier volant" at the ART & ESSAI gallery in Rennes.

In 2026, Marie Bovo is a key figure in the "Réinventer la photographie" (Reinventing Photography) national commission organized by the French Ministry of Culture and the National Center for Visual Arts (Cnap). This initiative, celebrating the bicentenary of photography, features Bovo as one of 15 selected artists tasked with exploring the medium's future.

Cal Flyn is a writer and journalist from the Highlands of Scotland. She is the author of nonfiction books Thicker Than Water (2016) and Islands of Abandonment (2021). The latter won the Sunday Times Young Writer of the Year prize (UK) and the John Burroughs Medal for natural history writing (US); it was a Radio 4 Book of the Week and was shortlisted for the Baillie Gifford Prize, the Royal Society of Literature's Ondaatje Prize, and the British Academy Book Prize, among others. In 2024, she received the E. M. Forster Award from the American Academy of Arts & Letters. Since 2025 she has been the Distinguished Writer in Residence at Wesleyan University, Connecticut. She has written for publications including The Wall Street Journal, The Guardian and National Geographic. Her third nonfiction book The Savage Landscape: How We Made the Wilderness, will be published in July 2026.


O S L contemporary

OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.

With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.

Opening Hours

Tuesday - Friday, 12-17.00
Saturday, 12-16.00

Address

OSL contemporary
Haxthausens gate 3
0263 Oslo, Norway

View Google maps

View Event →
Pitch  -  Anna Sofie Mathiasen
Apr
25
to May 3

Pitch - Anna Sofie Mathiasen

  • Adresse og sted for utstillingen: GALLERI K (map)
  • Google Calendar ICS

Hvor mange fortellinger, vitser, filmer og teaterstykker starter ikke med en dør som slår opp, bankbank, et uventet besøk eller noen som ikke kommer?

I Anna Sofie Mathiasens Pitch finnes det et gjentagende motiv av ulike jenter i en dørkarm. Blikkene er tvetydige. Er de overrasket, redde eller likegyldige? Mer sikkert er at noe venter på andre siden av døra, men svarene på hvem eller hva som er fortsettelsen på historien, er det mange av.

En «pitch» brukes hyppig i filmbransjen, og beskriver en setting der filmskaperen må overbevise produsentene om at filmen er verdt å bruke penger på. Pitchen må være kort, ikke for detaljert, og den må inneholde de viktigste vendepunktene og spennings-momentene for den tenkte filmen. I Mathiasens Pitch finnes det elementer av hva en slik «god pitch» burde inneholde: en jente, en truende skikkelse og et landskap som skifter årstid, men årsakssammenhengene, derimot, er løsrevne.

En karakter som vipper på en dørstokk, dveler i en vinduskarm eller tramper ned en trappeoppgang, får meg til å tenke på det den russiske litteraturteoretikeren Mikhail Bakhtin beskrev som en terskelkronotop. Kronotopen markerer et kritisk øyeblikk der tid og rom sammenfaller, og poengterer en overgang fra en tilstand til en annen. Jeg leser tegningene av jentene i døra som et lignende fortettet øyeblikk, et nødvendig narrativt knutepunkt før fortellingen kan forgrene seg videre.

Anna Sofie Mathiasen, Caroline, watercolour on paper, 51 x 36 cm.

Er det djevelen selv eller et litt for stort barn som har kledd seg ut for å få godis fra naboene sine som venter der ute? Eller snarere den hverdagslige strømmen av mennesker som forsøker å leve et fornuftig liv i joggeklær som raser forbi? Litt som en animasjon som må settes sammen bilde for bilde, før den kan oppleves som en sømløs sekvens, legger utstillingen fragmentene av en fortelling frem, før den er satt sammen. Pitchen får være brokete, omstokket og åpen for den som ser.


GALLERI K

Established in 1985 Galleri K – Art offers advisory and brokerage services.
Dealing in Norwegian artists as Munch and Sohlberg and impressionist and modern artists as Picasso, Gauguin and Rodin among others. 

OPENING HOURS

Monday:ClosedTue - Friday:11 - 17Saturday:11 - 16Sunday:12 - 16

and by appointment

ADDRESS

Bjørn Farmanns gate 4, 0271 Oslo, Norway (Visiting address Bjørn Farmanns gate 2)


+47 22 55 35 88
gallerik@online.no

PARKING

Around the corner, in Skarpsnogata marked Bjørn Farmanns gt. 2, 4, 6.

PUBLIC TRANSPORT

Tram 13 to Skillebekk
See ruter.no

View Event →
Fotofobia - Marte Johnslien
Apr
25
to May 23

Fotofobia - Marte Johnslien

  • Adresse og sted for utstillingen: Galleri Riis (map)
  • Google Calendar ICS
Featuring a collaborative work with Julia K. Persson
April 16 – May 23, 2026
Opening reception will be held on Thursday, April 16 from 6-8 PM

Rull ned for norsk tekst


Photophobia is the medical term for extreme sensitivity to light. The condition is associated with visual disturbances, migraines and a longing for darkness. The exhibition Fotofobia explores the white pigment titanium dioxide as a catalyst for the penetrating light that the white surfaces of modernity reflect.

Johnslien highlights material transformations based on Norwegian minerals and makes visible the alchemical principle that all substances contain a seed of their opposite. In the white surfaces there are traces of a dark, material origin. A wave consisting of 800 small porcelain combustion boats, filled with an equal number of variations of titanium dioxide glaze, meander through several of the gallery’s rooms, and the phases of the moon rise above the gallery’s longest wall. In spiral-shaped ceramic towers, glaze flows in delicate bands from its origin in the ilmenite stone. A photographic print from glass negatives of microscope photos found in Titania’s old laboratory transports us from the mine in Sokndal to the cosmos.

When titanium dioxide is used in ceramic glaze, the chemical composition of the pigment changes, and it loses its shimmering whiteness, and sometimes its opacity. The wall installation with 133 ceramic shingles, developed and executed in collaboration with research assistant and artist Julia K. Persson, shows titanium dioxide’s diverse potential.

Also on view will be the series Descend and Dwell from 2023-26, which comprise tablets with motifs inspired by alchemical laboratory work and reproductions of Kronos Titan’s advertisements and visual identity from 1918 to the late 1950s.

Titanium dioxide has traveled invisibly in the modern world in the form of paint, varnish and dye in architecture, packaging, pharmaceuticals and cosmetics – in short, in all white or bright objects we surround ourselves with. The pigment’s origins can be found in the Norwegian chemical industry, Titania and Titan Co (later Kronos Titan), which was the first in the world to patent the industrial production method for titanium dioxide in 1909, and still is in operation as Norway’s largest mining industry.

For the past three years, the white pigment and the mining industry’s environmental impact on nature have been the subject of Johnslien’s research through fieldwork, archival research and experiments in ceramic processes. The work has led her into a matter and history that extends far beyond what she believes to be the Norwegian self-conception. Surprising relationships between color, earth and cosmos have formed new ethereal connections for the artist, which she explores in her work with ceramic materials.

Johnslien has also studied Kronos Titan’s advertising program from 1918, with a special spotlight on the work of Atelier E-O led by Eyvin Ovrum, known as one of Norway’s first advertising agencies. In the work Descend and Dwell, some of these advertisements and logos are reproduced on ceramic tablets. Advertising drawings are often considered to be “of their time”, and have largely escaped critical examination, and Atelier E-O’s advertising drawings for Titan Co circulated in the Nordic countries for 40 years, until the end of the 1950s. Johnslien’s choice to reproduce the drawings in her artwork can be seen as an insistence on the artists’ part that we see this visual material as part of Norwegian industrial history.

The exhibition Fotofobia marks the end of the artistic research project TiO2: The Materiality of White, 2022-26, at the Department of Arts and Crafts, Oslo National Academy of the Arts. Marte Johnslien would like to thank her collaborator and assistant Julia K. Persson, students who have participated in the MoW group, workshop master in ceramics Knut Natvik and colleagues at the Department of Arts and Crafts. She would also like to thank her collaborator Ingrid Halland in the sister project NorWhite, and co-researchers Tonje Haugland Sørensen and Helene Engnes Birkeli. Thanks to Maiken Stene and Hans Edward Hammonds at Velferden Sokndal scene for contemporary art for valuable collaboration. Thanks to Hege Steen Langvik and Marianne Løken at Østfoldmuseene. Thanks to Tegneseriemuseet. Thanks also to Titania and Kronos Titan for visits to the factories and for donations of materials for the project.

The project is supported by the Program for Artistic Development, the Directorate for Higher Education and Competence and the Oslo National Academy of the Arts.

For more information please visit
https://www.tio2project.com/

For more information about Julia K. Persson, who has collaborated with Johnslien on one of the exhibition’s works, see https://juliakpersson.se/

Fotofobi er den medisinske betegnelsen på ekstrem lysfølsomhet. Tilstanden er forbundet med synsforstyrrelser, migrene og søken mot mørke. Utstillingen Fotofobia sirkler inn det hvite pigmentet titandioksid som katalysator for det gjennomtrengende lyset som modernitetens hvite flater reflekterer.

Johnslien løfter frem materielle transformasjoner med utgangspunkt i norske mineraler og synliggjør det alkymistiske prinsippet om at alle stoffer inneholder et frø av sin motsetning. I de hvite flatene finnes spor av et mørkt, materielt opphav. Bølgeformer bestående av 800 glødeskip av porselen, fylt med like mange variasjoner av titandioksid glasur, bukter seg gjennom flere av galleriets rom, og månens faser stiger frem over galleriets lengste vegg. I spiralformede keramiske tårn flyter glasur i sirlige bånd fra sitt opphav i ilmenitt-steinen. Et fotografisk trykk fra glassnegativer av mikroskop-foto funnet i Titania’s gamle laboratorium, transporterer oss fra gruven i Sokndal til kosmos.

Når titandioksid benyttes i keramisk glasur endres fargepigmentets kjemiske komposisjon, og det mister sin skimrende hvithet, og noen ganger sin dekkende kraft. Vegginstallasjonen med 133 keramiske plater på en av galleriets fondvegger, utviklet og utført i samarbeid med forskningsassistent og kunstner Julia K. Persson, viser titandioksids mangfoldige potensiale til å skape farge, tekstur og transparens.

I tillegg vises Johnsliens serie Descend and Dwell fra 2023-26, som består av keramiske tavler med motiver inspirert av alkymisk laboratoriearbeid og gjengivelser av Kronos Titan’s reklamer og visuelle identitet fra 1918 frem til slutten av 1950-tallet.

Titandioksid har reist usynlig i den moderne verden i form av maling, lakk og fargestoff i arkitektur, emballasje, farmasi og kosmetikk – kort sagt i alle hvite eller lyse objekter vi omgir oss med. Pigmentets opprinnelse finnes i den norske kjemiske industrien, Titania og Titan Co (senere Kronos Titan), som var først i verden med å patentere den industrielle fremstillingsmetoden for titandioksid i 1909, og som fremdeles er i full drift som Norges største gruveindustri.

I de seneste tre årene har det hvite pigmentet og gruveindustriens naturinngrep har vært tema for Johnslien’s forskning gjennom feltarbeid, arkivundersøkelser og bearbeidelse i keramiske prosesser. Arbeidet har ledet henne dypt inn i en materie og historie som strekker seg langt utenfor det hun mener er den norske selvforståelsen. Overraskende sammenhenger mellom farge, jord og kosmos har dannet nye eteriske forbindelser for kunstneren, som hun har tatt med seg i sitt arbeid med keramiske materialer.

Johnslien har også studert Kronos Titans reklameprogram fra 1918, med et spesielt søkelys på arbeidet til Atelier E-O ledet av Eyvin Ovrum, kjent som et av Norges første reklamebyråer. I verket Descend and Dwell er noen av disse reklametegningene gjengitt på keramiske tavler. Reklametegninger er ofte regnet som å være «av sin tid», og har i stor grad unngått kritiske undersøkelser, og Atelier E-O’s reklametegninger for Titan Co sirkulerte i Norden i hele 40 år, frem til slutten av 1950-tallet. Valget å gjengi tegningene på keramiske tavler kan ses som en insistering fra kunstneren på at vi ser dette billedmaterialet som en del av norsk industrihistorie.

Utstillingen Fotofobia markerer avslutningen på det kunstneriske forskningsprosjektet TiO2: The Materiality of White, 2022-26, ved avdeling Kunst og håndverk, Kunsthøgskolen i Oslo. Marte Johnslien ønsker å takke samarbeidspartner og assistent Julia K. Persson, studenter som har deltatt MoW-gruppen, verksmester i keramikk Knut Natvik og kolleger ved avdeling Kunst og håndverk. Hun vil også takke samarbeidspartner Ingrid Halland i søsterprosjektet NorWhite, og medforskere Tonje Haugland Sørensen og Helene Engnes Birkeli. Takk til Maiken Stene og Hans Edward Hammonds ved Velferden Sokndal scene for samtidskunst for verdifullt samarbeid. Takk til Hege Steen Langvik og Marianne Løken ved Østfoldmuseene. Takk til Tegneseriemuseet. Takk også til Titania og Kronos Titan for besøk ved fabrikkene og for donasjoner av materialer til prosjektet.

Prosjektet er støttet av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kunsthøgskolen i Oslo.

For mer informasjon besøk gjerne
https://www.tio2project.com/

For mer informasjon om Julia K. Persson, som har samarbeidet med Johnslien om en av utstillingens større verk, se https://juliakpersson.se/


GALLERI RIIS

Galleri Riis was founded in Trondheim in 1972 by collectors Inger and Andreas L. Riis, and it has been based in Oslo since 1980. From 2011 to 2017 the gallery operated a second space in Stockholm which confirmed the gallery’s importance on the Scandinavian art scene. In August 2016, the Oslo gallery relocated to a renovated 1890’s residential building in the city centre. The current exhibition program reflects a long-standing history, with a primary focus on important contemporary art from the Nordic countries including a selective spotlight on international artists. The gallery has over the years also mounted a number of historic exhibitions with contemporary and modern masters. Galleri Riis is owned and directed by Espen Ryvarden and Kristin Elisabeth Bråten.

Arbins gate 7
NO-0253 Oslo
Norway

Tuesday – Friday 12-17
Saturday 12-15

+47 22 94 40 40
info@galleririis.no

View Event →
Camila Urrego – What We Call Real
Apr
25
to May 16

Camila Urrego – What We Call Real

  • Adresse og sted for utsstillingen: Fotografiens Hus (map)
  • Google Calendar ICS

Perception, Environment, and the Construction of Reality



Med utstillingen What We Call Real –  Perception, Environment, and the Construction of Reality undersøker Camila Urrego grensene mellom virkelighet og fiksjon, det menneskeskapte og det datagenererte, og hva som egentlig tilhører oss – og hva som tilhører maskinene.

– Jo mer jeg eksperimenterer med kunstig intelligens, desto tydeligere blir det at det ikke handler om å erstatte kreativitet, men om å utvide hva kreativitet kan være.
— Camila Urrego

What We Call Real utfolder seg som en spekulativ visuell undersøkelse av hvordan persepsjon, omgivelser og identitet tar form. Snarere enn å tilby en fastlåst posisjon, beveger prosjektet seg gjennom en rekke spørsmål: Er virkeligheten noe vi observerer, eller noe vi kontinuerlig konstruerer? Og i så fall, hvor begynner denne konstruksjonen, og hvor slutter den? 

I kjernen av arbeidet ligger en spenning mellom medier. Fotografi har historisk sett blitt forstått som noe som fanger det som er. Kunstig intelligens genererer derimot det som kan være. Hvis fotografiet registrerer og kunstig intelligens konstruerer, hva skjer da når begge opererer innenfor samme bilde? Er bildet et dokument, en fabrikasjon, eller noe som motsetter seg begge definisjoner? 

Gjennom konstruerte visuelle miljøer som kombinerer fotografi og kunstig intelligens, plasserer verket menneskekroppen i skiftende forhold – ikke for å definere hvordan den skal oppføre seg, men for å observere hva som vokser frem i møtet. Hva gjør omgivelsene mulig? Hvilke former for atferd og persepsjon oppstår i dem? Hva tilhører kroppen, og hva tilhører systemet? Og hvor begynner disse skillene å gå i oppløsning? 

Det sammenvevde forholdet mellom mennesket og dets teknologiske produksjoner har lenge vært debattert og teoretisert, fra Heideggers Gestell til Deleuzes maskiniske assemblager og Haraways Cyborg. Eksplosjonen av kunstig intelligens aktualiserer disse debattene på nytt og intensiverer eldgamle polariteter. Menneske og maskin. Intuisjon og beregning. Kreativitet og system. Sensitivitet og logikk. Er kunstig intelligens et verktøy som utvider menneskelig persepsjon, eller introduserer den sin egen, fremmede form for intelligens? Og hvis kunstneren samarbeider med AI, hvor befinner opphavsretten seg: i mennesket, i systemet, eller i samspillet mellom dem? 

Prosjektet søker ikke å oppløse disse spenningene i fikse motsetninger. Det spør ikke om verket er menneskelig eller maskinelt, ekte eller kunstig, ekspressivt eller kalkulert. I stedet spør det om disse skillene fortsatt er relevante. Hva om disse tilstandene ikke er adskilte, men sammenvevde? Hva om de ikke motsetter seg hverandre, men utfyller hverandre? Hva om kunstig intelligens ikke reduserer menneskets natur, men avslører nye dimensjoner ved den? 

I denne forstand opererer verket innenfor et sameksistensens felt. Menneskelig intuisjon og kunstig intelligens posisjoneres som gjensidig avhengige moduser for persepsjon og skapelse. Bildene vokser frem fra dette samspillet som forslag snarere enn svar, og inviterer betrakteren til å bli værende ved denne terskelen. 

Til syvende og sist spør What We Call Real om evnen til å romme motsetninger i seg selv kan være en form for utvidet bevissthet. Hvis virkeligheten ikke er entydig, stabil eller universelt delt, så er kanskje det vi kaller virkelig alltid i ferd med å bli til – formet ikke bare av miljøene vi bebor, men av systemene vi tenker med og måtene vi velger å se på.

 

Biografi

Camila Urrego er fotograf og visuell kunstner med en tverrfaglig bakgrunn innen kunst, arkitektur og design. Hun har studert kunst ved Tokyo University of the Arts, arkitektur og design ved Universidad de los Andes i Colombia, og har en master i landskapsarkitektur fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og en master i interiørarkitektur fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Som grunnlegger av det kreative studioet Camiur arbeider Urrego i skjæringspunktet mellom fotografi, historiefortelling og kunstig intelligens. Hun utforsker hvordan grensene mellom kunst, arkitektur, mote, økologi og teknologi forskyves og rekonfigureres. I sitt arbeid utvikler hun visuelle og spekulative miljøer som integrerer verktøy fra disse feltene for å undersøke hvordan virkelighet formes i samspillet mellom ulike systemer.


FOTOGRAFIENS HUS

Åpningstider:


Onsdag–fredag: 12-17
Lørdag-søndag: 12–16

 

Gratis inngang

Adresse Fotografiens Hus
Rådhusgata 20
0151 Oslo

E-postsekretariat@fotografiens-hus.no

View Event →
Seeing Touch
Apr
25
to Jun 13

Seeing Touch

  • Adresse og sted for utstillingen: Femtensesse (map)
  • Google Calendar ICS

Femtensesse is pleased to present Seeing Touch, a solo exhibition by Damla Kilickiran. With a profound sensitivity to materials, Kilickiran works primarily with industrial substances, transforming them into vessels for embodied and esoteric inquiry.

Seeing Touch takes the form of a site-specific installation in which the gallery windows are covered with XPS boards, a construction material typically used for façade insulation. The panels are carved with motifs on one side, allowing an experimental iconographic landscape to emerge, revealed through the shifting temporality of sunlight. During the day, Femtensesse appears from the outside as a construction site clad in insulation material. At night, the installation is illuminated from within, revealing a reversed image to passersby.

For several years, Kilickiran worked in a hospital archiving and digitizing X-ray images. This experience sparked a fascination with the inner world, shifting from something abstract and inaccessible to something perceptible, sensorial, and potentially public—where the body becomes increasingly indeterminate, constantly changing in porosity, location, and form. This sensibility carries into the installation, where the panels hold and transmit imagery drawn from the artist’s photographic archive. Motifs include ornaments from the Temple of Hekate in Lagina, Turkey; Asya Turgeneva’s window works at the Goetheanum in Dornach, Switzerland; a scorpion striking a glass-encased heart; a cross; eyes on a façade weeping glyphs; and graphene at quantum scales. 

The panels consist of extruded polystyrene with nickel-titanium embedded in the cellular structure, producing the characteristic pale yellow tone of the material and used for moisture resistance and various thermal properties. In Seeing Touch, the cellular structure within the insulation material is amplified as a latent image-forming layer. Through a painterly approach to industrial material, Kilickiran allows the pigments inherent in the construction boards to merge with the motifs, like alchemical fossilizations of a sacred momentum in which matter is not stable; it is flow itself.

Damla Kilickiran (b. 1991, Stockholm) is a Swedish-Turkish artist who lives and works in Oslo. She holds an MFA from the Oslo National Academy of the Arts and a BFA from Tromsø Academy of Contemporary Art. Recent solo exhibitions include Semantically threaded, like prayers, Hulias, Oslo (2025); Mercury RX, Mega Foundation, Stockholm (2022); Twine an Image That Is Yet To Be, Bergen Kunsthall, Bergen (2022); Among Spirits of Mineral Pitch and Other Public Apparitions, UKS, Oslo (2021); On Sense and Glyphs, Destiny’s, Oslo (2020); and Purpur Glimpse, Small Projects, Tromsø (2017). Her work has been presented in group exhibitions at Femtensesse, Oslo (2025); Sandefjord Kunstforening (2025); Lunds konsthall (2024/2025); The 8th Yokohama Triennale (2024); Gothenburg International Biennale For Contemporary Art (2021); Lofoten International Art Festival, Svolvær (2019); and Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær (2018). Commissioned by KORO – Public Art Norway, Kilickiran recently completed a public artwork for the façade of A-blokka, part of the new Government Quarter in Oslo. The reliefs, produced in glass fiber–reinforced concrete, draw on her photographic archive of subtle urban details and overlooked forms. Her work is currently included in the group exhibition Pyramide at Haugar kunstmuseum in Tønsberg. In June, her installation On Sense and Glyphs will be presented by Femtensesse at Basel Social Club, followed by a solo exhibition at KOSA in Maridalen in the fall. 2027 will see a solo exhibition by Kilickiran in one of the skylit galleries at Kunstnernes Hus in Oslo.

This exhibition is kindly supported by Arts Council Norway.

View Event →
Vernissage:   «Korsettika»
May
7
6:00 PM18:00

Vernissage: «Korsettika»

  • Adresse og sted for utstillingen: GEM (map)
  • Google Calendar ICS

Billedkunstner Elise Hisdal inviterer til utstillingen; Korsettika, i de vakre lokalene til Gem i Oslo fra 7. til 10. mai.

Utstillingen springer ut fra et personlig og visuelt spor hvor inspirasjonen kommer bl.a fra boken "Det gode liv i Provence" (av Sara Walden, Cappelen Damm, 1995). Bokens atmosfære og billedverden har nå resultert i en serie malerier med utgangspunkt i provencalske interiører, landskap, bygningsmiljøer og årstider. Rom fylt av stemning, minner, møbler og levde liv. Etter hvert trår menneskene inn i disse rommene, og blir en naturlig del av fortellingen.

Samtidig har flere verk i serien også utviklet seg i en annen retning hvor mennesket alene står i fokus. En gjennomgående visuell fascinasjon for korsetter, silhuetter og det teatrale uttrykket fra Belle Époque-perioden har satt sitt preg på serien, sammen med kunstnerens sterke inspirasjon fra Frankrike og Italia. Denne gangen har også flere mannlige figurer fått plass i motivene, noe som tilfører verkene en ny dynamikk.

Korsettika beveger seg mellom interiør og figur, mellom nostalgi og samtid, og undersøker hvordan rom, klær og kropp kan bære fortellinger. Verkene balanserer det intime og det iscenesatte, med en tydelig vilje til å la maleriene puste, å tørre å stoppe før uttrykket overarbeides. En særegen detalj ved utstillingen er at alle verkstitlene er utviklet i samarbeid med kunstnerens samboer, tekstforfatter Einar Bardal, som navngir bildene og tilfører arbeidene en leken og karakteristisk signatur.



Utstillingen vises i Gems nydelige lokaler i Sandakerveien 52, med mulighet for å nyte kunsten i vakre omgivelser både ute og inne.

Vernissage: torsdag 7. mai kl. 18-20

Utstillingsperiode: 7.-10. mai

Sted: Gem, Sandakerveien 52, Oslo



Hvis du vil titte litt på forhånd kan du se malerier, trykk og veggmalerier på @elisehisdal på Instagram.

View Event →
Korsettika - Elise Hisdal
May
8
to May 10

Korsettika - Elise Hisdal

  • Adresse og sted for utstillingen: GEM (map)
  • Google Calendar ICS

Billedkunstner Elise Hisdal inviterer til utstillingen; Korsettika, i de vakre lokalene til Gem i Oslo fra 7. til 10. mai.

Utstillingen springer ut fra et personlig og visuelt spor hvor inspirasjonen kommer bl.a fra boken "Det gode liv i Provence" (av Sara Walden, Cappelen Damm, 1995). Bokens atmosfære og billedverden har nå resultert i en serie malerier med utgangspunkt i provencalske interiører, landskap, bygningsmiljøer og årstider. Rom fylt av stemning, minner, møbler og levde liv. Etter hvert trår menneskene inn i disse rommene, og blir en naturlig del av fortellingen.

Samtidig har flere verk i serien også utviklet seg i en annen retning hvor mennesket alene står i fokus. En gjennomgående visuell fascinasjon for korsetter, silhuetter og det teatrale uttrykket fra Belle Époque-perioden har satt sitt preg på serien, sammen med kunstnerens sterke inspirasjon fra Frankrike og Italia. Denne gangen har også flere mannlige figurer fått plass i motivene, noe som tilfører verkene en ny dynamikk.

Korsettika beveger seg mellom interiør og figur, mellom nostalgi og samtid, og undersøker hvordan rom, klær og kropp kan bære fortellinger. Verkene balanserer det intime og det iscenesatte, med en tydelig vilje til å la maleriene puste, å tørre å stoppe før uttrykket overarbeides. En særegen detalj ved utstillingen er at alle verkstitlene er utviklet i samarbeid med kunstnerens samboer, tekstforfatter Einar Bardal, som navngir bildene og tilfører arbeidene en leken og karakteristisk signatur.

Utstillingen vises i Gems nydelige lokaler i Sandakerveien 52, med mulighet for å nyte kunsten i vakre omgivelser både ute og inne.

Vernissage: torsdag 7. mai kl. 18-20

Utstillingsperiode: 7.-10. mai

Sted: Gem, Sandakerveien 52, Oslo



Hvis du vil titte litt på forhånd kan du se malerier, trykk og veggmalerier på @elisehisdal på Instagram.

View Event →

MARTINE POPPE  -  The Weight of Water
Apr
18
12:00 PM12:00

MARTINE POPPE - The Weight of Water

  • Adresse og sted for utstillingen: ISCA gallery (map)
  • Google Calendar ICS

ISCA gallery is delighted to present The Weight of Water, a solo exhibition by Martine Poppe featuring a new series of paintings exploring water as a central motif.

Water is never neutral. It gathers, presses, and exceeds its edges. It holds memory and reshapes what contains it. In The Weight of Water, Martine Poppe approaches water as both subject and structure - shifting, unstable, reorganising ground, perception, and scale.

The paintings trace movement through landscape: roads travelled, places remembered, time compressed into terrain. As the exhibition unfolds, water gradually dominates the canvas. Human presence is implied only through absence: droplets on a windshield give way to lake reflections that unsettle orientation. In the final works, depth collapses into surface with waves filling the canvas and land reduced to a narrow strip.

Painted in a single layer on translucent sailcloth, the works merge surface and depth. Pale colours and receding horizons reflect a landscape increasingly experienced through screens. Up close, the images dissolve into light and brushwork; at a distance, they come into focus.

The exhibition resonates with historical depictions of water, from Klimt’s lakes and Monet’s ponds to Hiroshi Yoshida’s coastal views and Scandinavian seascapes, while echoing contemporary literary reflections on rising waters and ecological fragility in Frederick Turner, Kim Stanley Robinson, and Iida Turpeinen. Together, the works reflect on perception, precarity, and the shifting ground between lived experience and its afterimage.

Martine Poppe  (b. 1988, Norway) lives and works in London and Oslo, and graduated from the Slade School of Fine Art BA and MFA in 2011 and 2013 respectively. Poppe's works are developed from the fluidity between the different materials she employs, negotiating the boundaries between abstraction and representation.

Recent solo exhibitions include East of the Sun and West of the Moon, Kristin Hjellegjerde Gallery, London, UK (2025); The Earth in Search of Magic Tidings, Kristin Hjellegjerde Gallery, Nevlunghavn, Norway (2023); Peering at the Edge of Daydreams, Kristin Hjellegjerde Gallery, Berlin, Germany (2023); Pause, COUNTY, Palm Beach, Florida, USA (2021); A Piece of Me, Kristin Hjellegjerde Gallery, London, UK (2021); To Be Announced, Buer Gallery, Oslo, Norway (2021); Zima Blue, Kristin Hjellegjerde Gallery, Berlin, Germany (2020); Waiting for Y, Kristin Hjellegjerde Gallery, London (2019); Portraits of Trees, Trafo Kunsthall, Asker, Norway (2018–2019).

Poppe has received numerous esteemed grants and awards, including grants from The Association of Norwegian Visual Artists in 2025, Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse in 2021 and 2022, the Young Artist Grant from the Norwegian Arts Council (2017), and the Juvenarte Prize in Norway (2010 and 2011). She was also shortlisted for the East London Painting Prize in 2015. Collections that feature Poppe’s work include the UK Government Art Collection (UK), KODE Museums (Norway), the Saatchi Collection (UK).


ISCA Gallery

ISCA Gallery is an independent contemporary art gallery and project space with the goal of supporting, exhibiting and promoting Norwegian and Scandinavian artists both locally and internationally.

The gallery opened in June 2020 in the center of Oslo and features an exhibition program developed with emerging and established artists from the nordic countries and abroad.

ISCA Gallery aims to support and cultivate the art community in Oslo and bring international exposure to artists through gallery exhibitions, art fairs and collaborations.

Meltzersgate 12

0257 Oslo

+47 45 11 03 03
info@isca.no

Opening Hours

Wednesday - Friday: 12.00 - 17.00
Saturday: 12.00 - 16.00

Monday - Tuesday: By appointment

The gallery does not review unsolicited submissions from artists.

View Event →
Utstillingsåpning: Marie Bovo
Apr
10
6:00 PM18:00

Utstillingsåpning: Marie Bovo

  • Adresse og sted for utstillingen: OSL contemporary (map)
  • Google Calendar ICS

Opening Thursday 9 April, 18.00-20.00


O S L contemporary

OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.

With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.

Opening Hours

Tuesday - Friday, 12-17.00
Saturday, 12-16.00

Address

OSL contemporary
Haxthausens gate 3
0263 Oslo, Norway

View Google maps

View Event →
Jone Kvie - Time Machines
Apr
4
12:00 PM12:00

Jone Kvie - Time Machines

  • Adresse og sted for utstillingen: OSL contemporary (map)
  • Google Calendar ICS

The exhibition time machines by Norwegian artist Jone Kvie at OSL contemporary continues the artist’s long-standing exploration of a forgotten vision of the world and the forces that govern it.

In this pre-rational cosmology, the living realm is animated by elemental forces—fire, air, water, and earth—moved by Love and Strife rather than abstract laws. Knowledge arises not through mastery or measurement, but through attunement to circulating forces and their instabilities. Moving between this ancient understanding of the laws of nature and modern sculpture—through a search for sensuality within mineral matter and the staging of gravity as a sculptural principle—Kvie’s practice runs counter to the technical processes that have reduced the primordial energies of things and beings to mere mathematical curves. Added to this fracture between the ancient and the modern is a life held in balance between Stavanger—city of the petro-titans—and Naples, cradle of the Baroque, whose horizon is dominated by the fiery lung of Mount Vesuvius. Whether by chance or through a secret fascination with what erupts, Jone Kvie’s trajectory led him to live close to gaping, burning gateways to the lower terrestrial circles. After five years in Naples, the artist has recently returned to Stavanger. The exhibition thus takes the form of a portrait of Naples, a palimpsest city where history and mythologies have sedimented in flesh as much as in rock, while also bringing together the visions of an artist who himself became lost in a Grand Tour lasting nearly a decade.

The exhibition opens with body, a massive volcanic rock resting on multiple metal beams. Blocking the passage, the work forces the visitor to step over it, inverting Michael Heizer’s gesture which, with Levitated Mass (2012), allowed the viewer to circulate beneath a titanic rock mass. The exhibition’s center of gravity, body, links minimalist asceticism to a premodern tradition of thought, in which the subject/object distinction had not yet flattened our relationship to existence. The world was then populated by energies inseparable from affects. In this sense, the work—apparently static—is in fact engaged in a permanent search for balance: its stability depends solely on the distribution of its mass across the beams. Echoing the reflections of the pre-Socratic philosopher Empedocles, whose passion for fire led him to throw himself into the mouth of a volcano, Jone Kvie seems to have drawn upon cosmogonic visions from a time when the stars spoke the language of forbidden deities.

In Flesh and Stone (1996), American sociologist Richard Sennett describes the passage from the carnal, embodied, and chaotic city to the hygienic, regulated, and automated modern metropolis. If, today, the former has largely dissolved into the latter, time machines celebrates the city as a constellation of erogenous zones where affects and intensities collide. To grasp the intimate relationship each city maintains with its inhabitants, one need only observe how cities personify themselves through canonized urban figures that crystallize postures and attitudes: London and the dandy, Paris and the flâneur, and of course Naples and Pulcinella. An embodiment of moral ambiguity, the latter appears in Mask (2025), a monumental sculpture in gray marble reproducing the sly face of the commedia dell’arte anti-hero, an emblematic figure of the Campanian city. The sculpture’s form also refers to one of humanity’s earliest gestures of concealment: the dancing shaman, a parietal figure from the Trois-Frères cave in Ariège, France. By tracing a history of the mask from prehistoric art to the Renaissance, a genealogy of humanity as an act of usurpation emerges.

The portrait of Naples continues with two phallic marble sculptures that originally formed a portico, salthour (2025). Laid horizontally and deprived of the vertical authority that once allowed them to mark the passage from public to private space, they acquire a new meaning through their title. salthour proposes a poetic measure of time, situated at the intersection of biological time and geological history, through the dual nature of salt as both a preservative and a corrosive agent. By associating this material with the notion of the “hour”, Jone Kvie suggests that time is not merely a human convention but a physical process inscribed in our bodies as much as in earthly matter.

With Detritus (2025), the exhibition opens onto a metaphysical comedy. Composed of a long bathroom countertop in Rosso Francia marble, autonomous and pierced by two openings deprived of their sinks, the sculpture diverts marble—arte povera’s material par excellence, historically used to evoke eternity—by suspending its primary function. The work also cultivates a bodily ambiguity: its polished surface, red and veined with white, evokes glistening flesh. In Kvie’s work, marble conjures up the sensuality of its ancient use, favored for capturing heroic contours or the vulnerability of a chest. Here, however, far from any mannerism, the artist substitutes a cold, almost clinical cut.

Finally, the exhibition concludes with revenant (2025). Composed of two slices of gray marble arranged as mirror images in the manner of a Rorschach test, the work refers to the very process of the material’s sedimentation: an accumulation of animal carcasses compressed over millions of years, an inhuman time irreducible to the individual scale. Stripped of all ornamentation, these sculptures act as an anatomical cross-section of time, confronting the viewer with the impossibility of grasping its depth except through weight, mass, and precarious balance.

time machines subtly explores the figure of the artist as a Pulcinella-like character, wielding ambiguity, ambivalence, and false appearances as method. The absurdity of the human condition is revealed through the use of geological time—counted in millions of years—mobilized to adorn bourgeois bathrooms. It is perhaps in this negotiation with unbearable scales of magnitude that the banal, whether interior decoration or, to a lesser extent, a work of art, acquires its critical charge. With a distinctly Neapolitan sense of irony, Jone Kvie invites us to move among sculptures in volcanic rock or marble—the latter a quintessential memento mori substance—in which our material destiny is reflected without embellishment.

“Nothing is lost, nothing is created, everything is transformed.”
Apocryphal citation of Antoine Lavoisier, Traité élémentaire de chimie (1789).

– by Charles Teyssou

 

Jone Kvie (b. 1971, Stavanger) lives and works in Naples and Stavanger. His practice as a sculptor is characterised by a fascination with existential questions, and by an intention to extend the notion of art towards contemplation over the world’s being, and what it means to be human in it. Our will to know and interpret the “natural world” is reflected in Kvie’s attention to cultural interpretations, archetypes and myths, and finally in his choices of themes, form, materials and titles. Often taking on the unfathomable and unknown as his subject matter, his sculptures may be read both as reflections on our attempts to understand and as physical manifestations of the ideas that are created in these attempts. Mental and abstract conceptions become objects with independent existence, often appearing surprisingly recognisable in their firm presence.

Kvie has exhibited extensively, including ARoS Art Museum (Aarhus), The National Museum, Kunstnernes Hus (Oslo), Bergen Art Museum, Malmö Art Museum and Gothenburg Museum of Art.

Highlights include his solo exhibitions Vessels at the Vigeland Museum in Oslo (2017), Metamorfos at the Gothenburg Museum of Art (2018), and Here here at Stavanger Kunstmuseum (2019).

He has been involved in several public and private commissions, and is represented in key public and private collections including Corcoran Museum (Washington DC), AROS (Aarhus); The National Museum of Art (Oslo), The National Public Arts Council (Stockholm), Malmö Art Museum, Kode Bergen, Stavanger Kunstmuseum, in addition to a permanent installation at the Gothenburg Museum of Art.

In 2022, Kvie participated in documenta fifteen in Kassel, Germany, and was part of a group show in Kunsten Museum of Modern Art, Aalborg, Denmark. He also presented a solo exhibition what comes after certainty at Örebro konsthall, Sweden. In 2025, he was part of the group exhibition Apocalypse: From Last Judgement to Climate Threat at the Gothenburg Museum of Art.

Kvie is a member of LABINAC, a design collective founded by Maria Thereza Alves and Jimmie Durham.

Charles Teyssou is a curator based in Paris and the artistic director of Stavanger Secession in Stavanger, Norway. He is currently working on the release of Cruising Pavilion: Architecture, Dissident Sex, and Cruising Cultures, a publication on homosexual cruising, published by HEAD (Geneva) and Spector Books (Leipzig).


O S L contemporary

OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.

With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.

Opening Hours

Tuesday - Friday, 12-17.00
Saturday, 12-16.00

Address

OSL contemporary
Haxthausens gate 3
0263 Oslo, Norway

View Google maps

View Event →
Videoutstilling på Deichman Bjørvika: Duration
Apr
2
to Apr 12

Videoutstilling på Deichman Bjørvika: Duration

  • Adresse og sted for utstillingen: Deichman Bjørvika (map)
  • Google Calendar ICS

Videoutstilling på Deichman Bjørvika: Duration

Videoutstillingen "Duration" åpner for ulike forestillinger om tid – som erfaring, som målbar størrelse og som et sanselig fenomen. Utstillingen viser verk fra samlingen fra Lisa Tan, Sverre Bjertnæs, Torgeir Husevaag og Pål Lersveen.

Utsnitt fra My Pictures of You (2019) av Lisa Tan. Foto: Ingvild Brekke Myklebust / OKK



Om utstillingen

Evigheten – millioner av år – et døgn – 13 minutter og 20 sekunder

Verkene som inngår i utstillingen varierer i lengde, samtidig som de på hver sin måte undersøker hvordan tid påvirker oss og hvordan vi oppfatter den: det gjentakende og det sykliske, det som ligger bak oss og det som ennå ikke har skjedd, det som føles uendelig og det som forsvinner på et øyeblikk.

Videokunstutstillingen Duration er den femte i rekken av et utstillingssamarbeid mellom kuratorer fra Oslo kommunes kunstsamling og Deichman Bjørvikas utstillingskurator Erik Kaspartu. Oslo kommunes kunstsamling er representert over hele byen i en rekke offentlige rom og bygg, men mangler et dedikert utstillingslokale. Når vi viser verk fra samlingen i Deichman Bjørvika, oppstår derfor et interessant samspill mellom biblioteket som offentlig kunnskapsarena og kunsten som sanselig uttrykk og erfaring – begge kilder til innsikt og læring.

Årets samarbeid bygger videre på flere elementer fra de foregående års utstillinger. De første to utstillingene begge gjennomført i 2022 - En stein er en sakte hendelse og Kaia Hugin: Motholic Mobble 3/8/11 var utelukkende viet videokunst. Tidsbilder (2023) og Hel/Del (2024) inkluderte videoverk som en del av sitt program, ved siden av maleri, grafikk, foto, skulptur og objekter. Felles for hele utstillingsrekken så langt er at tid, historie, bevegelse og varighet trer frem som sentrale tema.

Fra utstillingen Tidsbilder (2023). Foto: Ingvild Brekke Myklebust / OKK


Om videokunsten

Duration omfatter fire verk:

Lisa Tan
My Pictures of You (2019)
Sverre Bjertnæs
Nå. Ingenting. To (2015)
Torgeir Husevaag
Sonar (2021)
Pål Lersveen
Hva heter det igjen når man skulle ha vært der_17 (2024)



Lisa Tan
My Pictures of You (2019)

I Lisa Tans film My Pictures of You inviteres vi til å tenke millioner, om ikke milliarder av år frem i tid og se for oss jorden som planeten mars. Den røde planetens tørre og bølgende sanddyner minner om en uttørket jord og er slående lik ørkenterrenget i sørvest i USA der kunstneren selv vokste opp. En biltur gjennom ørkenen blir en ramme rundt spørsmål om klima og utryddelse. Filmen tilbyr også en alternativ analyse av Roland Barthes' tekst om fotografiet av forfatterens avdøde, elskede mor som barn i det som er kjent som Winter Garden-fotografiet. I filmen erstatter kunstneren Barthes' mor med «mor» Jord. Til tross for filmens dystre hypotese klarer den å forvandle sin egen pessimisme til en gledelig bekreftelse av vår jordbundne tilværelse.

Varighet: 23 min i loop

Plassering: 4. etasje ved fremmedspråk.

Foto: Ingvild Brekke Myklebust / OKK

Utsnitt fra My Pictures of You (2019) . © Lisa Tan / BONO




Sverre Bjertnæs
Nå. Ingenting. To (2015)

I Sverre Bjertnæs' film som varer i 24 timer ser vi to løshunder i en bakgård i Sofia. Vi følger dem gjennom et tilsvarende tidsrom og får se hvordan de forholder seg til hverandre, i lek, hvile og søvn, som i et parforhold. Hundene kretser rundt et sort hull som opptrer som en slags portal til en annen virkelighet. Opp av hullet stiger det forskjellige figurer som hundene i større eller mindre grad forholder seg til. Det er animasjoner av kunsthistoriske figurer, og av menneskelige organer som en tunge og et øye. Omtrent en gang i timen hører vi et musikkstykke som er skrevet til filmen og som varer i tre minutter. Ved ujevne mellomrom flimrer forskjellig filter over skjermen: maling, smeltende lava, skyer osv. De ulike elementene skaper til sammen en tvetydig og urovekkende stemning. Animasjonene er laget i samarbeid med Sindre Ofstad.

Varighet 24 timer. Vises på to skjermer som starter med 12 times forskjell.

Plassering: 4. etasje i kunstseksjonen.

Foto: Ingvild Brekke Myklebust / OKK

Utsnitt fra Nå. Ingenting. To (2015). © Sverre Bjertnes / BONO. Foto: Ingvild Brekke Myklebust / OKK




Torgeir Husevaag
Sonar (2021)

Torgeir Husevaags film består av 61 sirkelformede tegninger som går over i hverandre i en form for pulserende montasje. Etter hvert som filmen forløper både fragmenteres, reproduserer og gjenoppbygger tegningene seg selv. Tegningene i filmen er først utført analogt før de digitaliseres og deretter animeres. Antall tegninger reduseres utover i filmen, og sirkel-motivene «strekker seg» for å kompensere for færre antall tegninger. Tempoet og rytmen oppleves lavere. Det elektroniske lydsporet, av Arne Borgan, understreker filmens underliggende sonar-aktige pulsering og meditative repetisjoner.

Varighet: 13 min 30 sek i loop

Plassering: 4. etasje ved kunstseksjonen.

Utsnitt fra Sonar (2021). © Torgeir Husevaag / BONO. Foto: Ingvild Brekke Myklebust / OKK



Pål Lersveen
Hva heter det igjen når man skulle ha vært der_17 (2024)

Pål Lersveens videoprojeksjon viser en naken miniatyrmann plassert nede på gulvet i et hjørne. Han tar et nølende, prøvende skritt fremover. Bevegelsen gjentas og gjentas i et utrettelige forsøk på å bevege seg fremover, men han stanger i veggen. Han er fanget i hjørnet, i en evig hakkete loop. Den bittelille mannen kan lett overses, men når du først ser ham, glemmer du ham ikke. Han kaller på empati og undring. Verket er på mange måter gåtefullt, men inviterer til refleksjon rundt forholdet mellom kropp og arkitektur og hvordan omgivelsene påvirker oss og er med på å forme oss.

Video. Varighet: 4 min 23 sek i loop

Plassering: 3. etasje ved Folkeverkstedet.

Utsnitt av Hva heter det igjen når man skulle ha vært der_17 (2024). © Pål Lersveen / BONO. Foto: Ingvild Brekke Myklebust / OKK


Se utstillingen

Utstillingen står på Deichman Bjørvika fra 22. januar til 12. april 2026, og kan oppleves i bibliotekets åpningstid.

Se åpningstider her Hverdager: Kl. 08 - 22 / Lørdager og søndager: Kl. 10 - 18

View Event →
Tone Vigeland Ut i rommet / Sculptures, Installation and Objects
Mar
21
to Mar 27

Tone Vigeland Ut i rommet / Sculptures, Installation and Objects

  • Adresse og sted for utstillingen:: Gallei Riis (map)
  • Google Calendar ICS

Tone Vigeland (1938-2024) was one of Norway’s most recognized artists of her generation.

She received her education from the National College of Art, Craft and Design, Oslo and from the 1970’s and onward, she was one of the world’s leading studio jewellery artists.

From the mid 1990’s, she worked increasingly with sculpture and installation, oftentimes on a monumental scale. From the early 1960’s she exhibited regularly and was presented in numerous arts and crafts surveys internationally.


Her works are held in collections such as the National Museum in Oslo, The Museum of Modern Art in New York, Victoria and Albert Museum in London and the National Museum of Modern Art in Tokyo. In 2014, Vigeland was the Festival Exhibition Artist at the Bergen International Festival, and in 2017 she was honoured with a retrospective exhibition at Die Neue Sammlung in Munich. In 2022, Vigeland completed an outdoor sculpture for Kistefos Museum in Jevnaker, Norway.


ABOUT GALLERY RIIS

Galleri Riis was founded in Trondheim in 1972 by collectors Inger and Andreas L. Riis, and it has been based in Oslo since 1980. From 2011 to 2017 the gallery operated a second space in Stockholm which confirmed the gallery’s importance on the Scandinavian art scene. In August 2016, the Oslo gallery relocated to a renovated 1890’s residential building in the city centre.

The current exhibition program reflects a long-standing history, with a primary focus on important contemporary art from the Nordic countries including a selective spotlight on international artists. The gallery has over the years also mounted a number of historic exhibitions with contemporary and modern masters. Galleri Riis is owned and directed by Espen Ryvarden and Kristin Elisabeth Bråten.

CONTACT

Arbins gate 7
NO-0253 Oslo
Norway

Tuesday – Friday 12-17
Saturday 12-15

+47 22 94 40 40
info@galleririis.no

View Event →
METTE SANDFÆR / POSERS
Mar
21
to Mar 22

METTE SANDFÆR / POSERS

  • Adresse og sted for utstillingen: NORSK BILLEDHOGGERFORENING (map)
  • Google Calendar ICS

En positur kan teste ut en identitet eller forsøke å forfalske den. Den kan sminke, skape illusjoner, uttrykke makt eller avsløre usikkerheter. Det å posere er knyttet til identitet, selvforståelse og selvillusjon. En positur blir som regel til for et utenforstående blikk. Den er også et flyktig øyeblikk i tiden, den kan være smertefulle eller humoristisk. En positur er alltid midlertidig.

POSERS presenterer et landskap av rekonstruksjoner, hvor skulpturene hilser oss med grasiøse gester. I Mettes arbeider får funne objekter, hverdagslige materialer og former av pappmasje nytt liv – en rekonfigurasjon hvor tilfeldigheter og lek står i sentrum for den skapende prosessen. Skulpturene prøver å bevare verdigheten til tross for at de på ulikt vis bærer preg av slit eller voldsomme endringer. De prøver å holde seg oppreist, men lykkes kun ved hjelp av midlertidige eller improviserte løsninger.

Humor oppstår i arbeidet når materialene nekter å oppføre seg korrekt, når gjenkjennelige gjenstander beveger seg fra det hverdagslige mot det absurde. Det skjeve, upresise og midlertidige blir ikke feil, men aktive grep som åpner sprekker i maktforholdene og strukturene vi til daglig beveger oss ubemerket rundt i. De gjør plass til tvil, forhandling og nye forbindelser. Ved å løsrive objektene fra sin opprinnelige funksjon oppstår nye sammenhenger. Det sanselige, det lekne og det irrasjonelle fremtrer som mer enn stilistiske grep, men som konsekvenser av materialenes medvirkning og iboende historie.


Mette Sandfær (f. 1961, Roskilde, Danmark) er utdannet fra Kunstakademiet i Bergen i 2023. Sandfærs stedsspesifikke praksis aktiverer funne hverdagsmaterialers egenart og historier i kroppslig forankrede installasjoner, som undersøker orden og kaos som kritikk av hierarkier, kontroll og effektivitet. Sandfær har hatt separatutstillinger ved blant annet Hordaland Kunstsenter, Kunstforeningen i Trondheim, Forhallen i Stavanger, Tag Team Studio i Bergen og Nida Art Colony i Litauen. Hun har også deltatt på utstillinger ved Bergen Kunsthall, Aarhus Kunsthall og Kunsthall Charlottenborg.

---

A pose can try out an identity or attempt to counterfeit it. It can conceal, create illusions, express power, or reveal insecurities. Posing is linked to identity, self-understanding, and self-deception. A pose usually comes into being for an external gaze. It is also a fleeting moment in time; it can be painful or humorous. A pose is always temporary. 

POSERS presents a landscape of re-constructions where a group of sculptures greet us through graceful gestures. In Mette Sandfær’s work, found objects, everyday materials, and forms made of papier-mâché find a new life through their re-configuration where chance and play are at the core of the creative process. The sculptures attempt to preserve their dignity despite bearing traces of wear or violent changes. They strive to remain upright, but succeed only with the help of temporary or improvised solutions. 

Humor arises in the work when materials refuse to behave properly, when recognizable objects are displaced and move from the everyday toward the absurd. The skewed, the imprecise, and the temporary are not treated as errors, but as active strategies that open cracks in the power relations and structures we normally move around within unnoticed. They create space for doubt, negotiation, and new connections. By detaching objects from their original function, new constellations emerge. The sensory, the playful, and the irrational appear as more than stylistic devices; they are consequences of the materials’ agency and their inherent histories.


Mette Sandfær (b. 1961, Roskilde, Denmark) graduated from the Bergen Academy of Art and Design in 2023. Sandfær’s site-specific practice activates the inherent qualities and histories of found everyday materials in installations that examine order and chaos as a critique of hierarchies, control, and efficiency. Sandfær has held solo exhibitions at Hordaland Art Centre, the Trondheim Art Association, Forhallen in Stavanger, Tag Team Studio in Bergen, and Nida Art Colony in Lithuania among others. She has also participated in exhibitions at Bergen Kunsthall, Aarhus Kunsthall, and Kunsthall Charlottenborg.

View Event →
Lisa Tan  -  National Geographic (Epoch)
Mar
21
to Mar 27

Lisa Tan - National Geographic (Epoch)

  • Adresse og sted for utstillingen:: Gallei Riis (map)
  • Google Calendar ICS

Lisa Tan (born 1973, Syracuse, NY, USA) lives in Stockholm. Her work is imbued with personal narrative and marked by material and conceptual precision. Video, installation, text, sculpture, drawing, photography, performance, other gestures, are the different forms her work has taken. The complexities of individual subjectivity and the formation of the self occupy her, as she often turns to literature and the history of photography to contemplate how a person’s relationship to the world and to others is shaped.

Her work has been presented in solo and group exhibitions at institutions such as Moderna Museet (Stockholm), Kunstinstituut Melly (formerly known as Witte de With) (Rotterdam), MIT List Center (Cambridge), Kunsthall Trondheim, Whitechapel Gallery (London), ICA Philadelphia, Kadist Art Foundation (Paris), Tabakalera International Center for Contemporary Culture (San Sebastian), Contemporary Art Gallery CAG (Vancouver), Artists Space (New York), ICA Philadelphia, Accelerator (Stockholm). Tan’s work was presented in the 11th Göteborg International Biennial of Contemporary Art (GIBCA) (2021), osloBIENNALEN First Edition (2019-2020), ever elusive, Transmediale festival, Haus der Kulturen der Welt (2017), Why Not Ask Again?, the 11th Shanghai Biennale (2016), Surround Audience, the Triennial exhibition at the New Museum (2015). Her work is in the collections of Moderna Museet, Stockholm, Malmö Konstmuseum, the City of Oslo’s public art collection, Coleção Moraes-Barbosa, São Paulo, and Artium the Museum of Contemporary Art of the Basque Country, Vitoria-Gasteiz.

She is currently Professor of Art in the Master’s program at Konstfack University of the Arts, Crafts and Design in Stockholm. She received a MFA from the University of Southern California (USC) in Los Angeles (2001), a PhD from Valand Academy, University of Gothenburg (2015).


ABOUT GALLERY RIIS

Galleri Riis was founded in Trondheim in 1972 by collectors Inger and Andreas L. Riis, and it has been based in Oslo since 1980. From 2011 to 2017 the gallery operated a second space in Stockholm which confirmed the gallery’s importance on the Scandinavian art scene. In August 2016, the Oslo gallery relocated to a renovated 1890’s residential building in the city centre.

The current exhibition program reflects a long-standing history, with a primary focus on important contemporary art from the Nordic countries including a selective spotlight on international artists. The gallery has over the years also mounted a number of historic exhibitions with contemporary and modern masters. Galleri Riis is owned and directed by Espen Ryvarden and Kristin Elisabeth Bråten.

CONTACT

Arbins gate 7
NO-0253 Oslo
Norway

Tuesday – Friday 12-17
Saturday 12-15

+47 22 94 40 40
info@galleririis.no

View Event →
Andrea Gjestvang – Mor, datter, søster
Mar
21
to Mar 29

Andrea Gjestvang – Mor, datter, søster

  • Adresse og sted for utstillingen: Fotografiens Hus (map)
  • Google Calendar ICS

Siden våren 2024 har dokumentarfotograf Andrea Gjestvang reist til Ukraina og dokumentert den ofte oversette hverdagskampen som utspiller seg i krig.

Mens mange menn sendes til fronten, kjemper ukrainske kvinner en annen, mindre synlig kamp; de holder sine familier samlet i usikkerheten og forsøker å skape kontinuitet i et liv preget av fravær. 

Gjestvang har besøkt frontnære byer som Kharkiv, Zaporizjzja og Dnipro, samt Kyiv, og møtt kvinner som på ulike måter er berørt av Russlands invasjon: Mødre, søstre, døtre, enker og frivillige. De bærer omsorgsbyrden og lever med traumer og tap, samtidig som hverdagen skal fortsette med arbeid, skole og omsorg. 

Før 24. februar 2022 lignet livene deres på fotografens eget:

Foto: Andrea Gjestvang

Helt siden Russlands fullskalainvasjon har jeg hatt et sterkt ønske om å reise til Ukraina og dokumentere. Men jeg var redd, og det var vanskelig å rettferdiggjøre hvorfor også jeg skulle dra. Det var så mange fotografer der allerede. Det er ikke mitt land. Samtidig kunne jeg ikke slippe tanken på kvinnene i krigens hverdag. Som mor selv kan jeg bare ane det enorme presset de lever under.  

Blant kvinnene som Gjestvang har fotografert, er mødre som var på Okhmatdyt-barnesykehuset i Kyiv, under rakettangrepet 8. juli 2024. Som mødre til alvorlig syke barn sto de allerede i sitt livs kamp da sykehuset ble rammet av et dødelig missilangrep. Andre har mistet partnere, sønner og fedre. Flere bygger nye fellesskap og støttenettverk i lokalsamfunnene.

Foto: Andrea Gjestvang

Bildene blander intime portretter med lavmælt dokumentarfotografi. Gjestvang nærmer seg motivene tett på og uten dramatikk. I en tid preget av en konstant strøm av krigsbilder søker hun å skape fotografier som gir rom for ettertanke og inviterer til refleksjon rundt fravær, omsorg, savn og styrke.

Foto: Andrea Gjestvang


Arbeidet er støttet av Norsk Fotografisk Fond, Fritt Ord, Otto-Steinert-Preis i Tyskland og Panorama nyheter.



Biografi

Andrea Gjestvang er en norsk fotograf med base i Oslo og Berlin, med praksis innen redaksjonelle oppdrag og langsiktige dokumentarprosjekter. Hennes arbeid kjennetegnes av et nært uttrykk som ofte tematiserer samtidige sosiale spørsmål. Gjestvang fikk internasjonal anerkjennelse for prosjektet One Day in History (2011), portretter av overlevende etter terrorangrepet 22. juli, og ble i 2013 tildelt L’Iris d’Or – Photographer of the Year under Sony World Photography Awards. I 2023 publiserte hun boken Atlantic Cowboy, om mannens identitet og rolle i utkantsamfunn på Færøyene. Gjestvang har vært publisert i internasjonale medier og stilt ut ved en rekke museer og kunstinstitusjoner i Europa, Asia og Latin-Amerika. Hun er medlem av Panos Pictures og har mottatt flere nasjonale og internasjonale priser og stipender.


FOTOGRAFIENS HUS

Fotografiens Hus er et fotogalleri åpent for allmennheten og holder sentralt til i kunstdistriktet Kvadraturen i Oslo.

Fotografiens Hus har siden 1999 vært et visningssted for fotografi i Rådhusgata 20 i Oslo. Galleriets formål er å øke kunnskap om og engasjement for fotografiet som uttrykk og fag. Utstillingsprogrammet skal gjenspeile de mangfoldige måtene fotografi i vår samtid blir brukt for å fortelle historier, med bredt spenn i sjanger og uttrykk. Utstillingene skal ha høy kunstnerisk kvalitet og velges av en egen fagkomité. For å sikre et tidsaktuelt program der ulike stemmer tar plass, arbeider fagkomitéen også etter anmodning om bredde i utstillernes kjønn, alder, etnisitet og kunstnerisk bakgrunn. 

Driften av Fotografiens Hus finansieres gjennom tilskudd fra Norske Fagfotografers Fond.

Åpningstider:
Onsdag–fredag: 12-17
Lørdag-søndag: 12–16

 

Gratis inngang

Adresse Fotografiens Hus
Rådhusgata 20
0151 Oslo

E-postsekretariat@fotografiens-hus.no

Sosiale medier

View Event →
Aksel Ree  -  I have promises to keep
Mar
21
to Mar 29

Aksel Ree - I have promises to keep

  • Adresse og sted for utstillingen: QB Gallery (map)
  • Google Calendar ICS

Aksel Ree's exhibition "I have promises to keep" is hosted at QB Gallery from February 19 to March 29, 2026. This exhibition showcases new works by the artist.

AKSEL REE

Aksel Ree (f. 1993, Hamar) har en utdannelse i interiørarkitektur fra KHIO.

Den fragmenterte kroppen er et tydelig motiv i flere av Ree sine marmorreliefer. Fragmentene undersøker materialets mulighet til å tilnærme seg en opplevelse av hud. I marmorreliefene til Ree, vises de mest sårbare og intime delene av kroppen, som veksler mellom det klassiske og det samtidige. Med detaljerte ornamenter balanserer verkene på grensen til det kitschy og banale, samtidig som de trekker linjer til kunsthistorien og fortellingen om det androgyne.

Å jobbe i marmor, beskriver Ree, er den mest intime kunstneriske prosessen han kjenner ettersom det krever hele kroppen og hodet. I løpet av arbeidet trekker han ikke lenger et skille mellom materialet og hans egen hud. På et vis, opplever han at han alltid jobber i marmor - selv når han jobber i andre materialer.


QB Gallery

QB Gallery ble etablert 2014 og er et Oslo-basert galleri for norsk og skandinavisk samtidskunst, som representerer både etablerte og yngre fremadstormende kunstnere.

Galleriet arbeider med et bredt spekter av kunstneriske uttrykk, og har en åpen tilnærming til ulike kunstscener og bakgrunner.

Taktilitet, materialitet og betydningen av bevissthet og tilstedeværelse er aspekter som fremheves gjennom kurateringen og formidlingen av vårt galleri­program – kvaliteter vi anser som særlig viktige i en digital tidsalder.

Drevet av nysgjerrighet og et ønske om å samle ulike aktører i kunstverdenen, har vi langsiktige mål med lekne tilnærminger, der vi kombinerer kunstverdenens veletablerte standarder med nye ideer.

Galleriet drives av Mikaela Bruhn Aschim og Kari Kjøsnes.

Gabels Gate 43
0262, Oslo, Norge

post@qbg.no

+47 993 65 233

Ons-Fre 12:00-18:00
Lør-Søn 12:00-16:00

View Event →
Tegnerforbundets utvalgte 2025
Mar
21
to Mar 22

Tegnerforbundets utvalgte 2025

  • Adresse og sted for utstillingen: Tegnerforbundet (map)
  • Google Calendar ICS

Utstillingsåpning torsdag 29. januar, kl. 18:00.

Tegnerforbundets utvalgte 2025 er den niende utgaven av en utstilling som har blitt et fast høydepunkt i Tegnerforbundets årsprogram.

Årets utvalgte tegnere er:

Bjørn Ousland, Velkommen til Grumyra, Gyldendal
Kaia Dahle Nyhus, Gå vekk! (skrevet av Gro Dahle), Cappelen Damm
Marianne Gretteberg Engedal, Fugler du kan ha møtt, Aschehoug
Flu Hartberg, OsloLovers, No Comprendo Press
Åshild Irgens, Oskar og eg – Alle tinga vi har (skrevet av Maria Parr), Samlaget
Mari Kanstad Johnsen, Svømmefugl (skrevet av Kjersti Annesdatter Skomsvold), Aschehoug
Helen Kaldheim, Mørkalven 4, TNT/Bonnier
Espen Friberg, Nulteliv nr. 3 (skrevet av Fredrik Larsen), No Comprendo Press
Sigbjørn Lilleeng, Dinosaurenes rekordbok (skrevet av Reidar Müller), Aschehoug
Per Ragnar Møkleby, Tur-retur, Spriten Forlag
Kari Stai, Flokken – forteljingar, Samlaget
Rune Markhus, Sopp ein hal! (skrevet av Unni Vik), Gyldendal

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby.

De utvalgte bøkene vil være tilgjengelig for publikum i galleriet gjennom hele utstillingsperioden.

Hvert år får en av de utvalgte tegnerne oppdraget med å pryde galleriets vindusfasade med en original tegning til utstillingen. I år er det Per Ragnar Møkleby som står for denne tegningen. Videointervjuer med de utvalgte tegnerne vil også bli vist i Tegnerforbundet i utstillingsperioden.

‍–

Utstillingsprodusenter: Rosanna Vibe og Beatrice Guttormsen.

___


Arrangementer i utstillingsperioden:

Lørdag 31. januar, kl. 11:00–13:00:

UNG I TEGNING: Tegneserieverksted med Sigbjørn Lilleeng. Målgruppe 7–10 år.

Torsdag 05. februar, kl. 15:30–17:30:

UNG I TEGNING: Tegneserieverksted med Sigbjørn Lilleeng. Målgruppe 10–14 år.

___

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby.



Åpningstider

Tirsdag - fredag 12-17
Lørdag - søndag 12-16
Mandag stengt

Avvikende åpningstider

Vi holder stengt i tidsperiodene mellom utstillingene og 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag, 1. pinsedag, samt i påskeuka og romjula hvert år.

Kontakt oss

Tlf: (+47) 476 87 355
E-post: post@tegnerforbundet.no
Adresse: Rådhusgata 17, 0158 Oslo

V

View Event →
PIA ANTONSEN ROGNES / GLOB OF PREY
Mar
21
to Mar 22

PIA ANTONSEN ROGNES / GLOB OF PREY

  • Adresse og sted for utstillingen: Prosjektrom - Carl Berner T-banestasjon (map)
  • Google Calendar ICS

I Pia Antonsen Rognes’ verden smelter kroppslig begjær sammen med begjærlige gjenstander, gjennom former som forsøker å være både ting, kropp, og sted. I installasjonen GLOB OF PREY møter vi et skulpturelt verk framstilt i tekstile materialer, med lemmer i silikon. Materialene gir assosiasjoner knyttet til begjær og lengsel, seksualitet, leketøy, soverom, og overgangen fra barn til voksen. Farger og overflater som er taktile og appetittlige, aggressive og oppløftende på samme tid.

For Rognes er verket et vesen som eksisterer i en parallell verden der den er fri for hemningene vår fysiske verden pålegger den. Som objekt får det en overmenneskelighet ved seg, og en frihet til å speile det ukontrollerbare i menneskekroppen uten å lide under det. I objektiveringen ligger en frihet som er både fristende og farlig. 

Foto: Eline Benjaminsen

Den gjennomgående rosafargen er høylytt og prangende, men samtidig også myk og inviterende. Kontraster forsterkes i tekstilmaterialet, der billige elastiske stoff prøver å etterligne metall eller lær, men gir assosiasjoner til fake glamour og plastleker. Gjennom dette materialet utforsker Rognes den overmenneskelige perfeksjonen, kontrollen det menneskelige begjæret aldri kan oppnå, og det ukontrollerbare i å ha en kropp med drifter man er i evig forhandling med.

Pia Antonsen Rognes (f. 1986) bor og arbeider i Trondheim. Hun har en BA fra Kunst-og designhøgskolen i Bergen og en MFA fra Kunstakademiet i Reykjavik, og arbeider med skulpturer i tekstile materialer. Rognes er opptatt av møtet mellom kropp og verk, og jobber fram assosiasjoner til kroppslige former og taktil hukommelse. Hun har tidligere stilt ut ved blant annet Buskerud Kunstsenter, Soft Gallery, Bomuldsfabrikken Kunsthall, Nordnorsk Kunstmuseum og Trøndelag senter for samtidskunst.

View Event →
Uten hemninger  - Randi Smedgaard / Joanna M. Szybiak
Mar
3
to Mar 5

Uten hemninger - Randi Smedgaard / Joanna M. Szybiak

  • Adresse og sted for utstillingen: ALBIN ART (map)
  • Google Calendar ICS

Velkommen til utstillingen Uten Hemninger i galleri Albin Art, Holtegata 2B, Oslo

Randi Smedgaard - malerier, tegninger og skulptur og Joanna M. Szybiak - malerier og tegninger.

Joanna M. Szybiak

Randi Smedgaard

Kunstnere arbeider i det klassiske felt. Med det klassiske forstår vi respekten for det grunnlaget som ble lagt i renessansen; tegning og rom. De to arbeider i fri utfoldelse og innlevelse i uttrykk som fått prege den vestlige sivilisasjon fra antikken, men integrert i vår tid. I deres kunst finnes syntesen mellom det forgjengelige, flyktige og det evige.

Vi lever i den beste og den verste av alle tider.

Deres arbeider lever i spenningsfelt mellom lek, engasjement og alvor.

Utstillingen varer til og med torsdag 5 mars kl 12-17.

View Event →
Anne-Karin Furunes   -  Of this time
Feb
28
to Mar 7

Anne-Karin Furunes - Of this time

  • Aresse og sted for utstillingen: Galleri K (map)
  • Google Calendar ICS

Galleri K har gleden av å ønske velkommen til ny separatutstilling med Anne-Karin Furunes. I den forbindelse har den finske kunstkritikeren Helen Korpak skrevet en tekst om utstillingen:

Betraktade på nära håll ter sig Anne-Karin Furunes konstverk som disciplinerade abstraktioner. Hennes uppspända målardukar är täckta med akrylfärg och översållade av tusentals perfekta cirklar i olika storlekar, samtliga utförda genom att stansa hål rakt igenom kanvasen. Tillsammans formar dessa rundlar ett harmoniskt, geometriskt mönster.

Men zoomar man ut försvinner med ens den rigida ordningen. På avstånd löses intrycket av fulländade rader och behärskade former upp. Istället framträder figurativa bilder: glimtar av en planet som dånar, knakar och sjunger medan den rör sig igenom den mörka rymden längs sin utstakade bana.

Denna särpräglade, närmast kirurgiska pointillism har varit Furunes kännetecken alltsedan början av hennes karriär. Perforeringstekniken som hon utvecklat är nästan brutalt symbolladdad – detaljerade bilder uppstår genom att bokstavligen skapa tomrum. I princip går alltså Furunes process ut på att åstadkomma en jämvikt mellan frånvaro och närvaro av materia.

I utställningen Of this time är motiven storslagna, stundvis till och med sublima. Isberg som rämnar och kraftiga trädrötter som likt enorma boaormar slingrar sig över tempelruiner. Vildmark, sumpmark. Och så människor. Individer med klara och lugna blickar. Detta är bilder of our time, av vår tid. Titeln kan tolkas som kopplad till nuet, men kan också förstås som en referens till en era, till en mer omfångsrik tidsperiod. Vilka milstolpar är det i så fall som avgränsar vår tid från det förflutna, det föråldrade och förtvinade?


Verken i Of this time är samtidigt såväl tidlösa som tidsbundna. Furunes riktar blicken mot naturen och avbildar landskap som å ena sidan är vilda, men som å andra sidan också ofta bär spår av människans förödande inflytande på sin omgivning. Med utgångspunkt i fotografier från Norsk Polararkiv tagna av Geir Wing Gabrielsen och som hon själv tagit på Svalbard skapar Furunes perforerade målningar föreställande tusentals år gamla isberg som kalvar – ett fenomen som blivit allt vanligare i takt med att klimatförändringen eskalerar. Andra verk i utställningen har arkivmaterial som förlaga. Furunes har arbetat med botanikern och naturskyddspionjären Hanna Resvoll-Holmsens dokumentationer av arktisk natur, fotograferade på Svalbard i början av 1900-talet, samt med amatörfotografen Sophus Tromholts porträtt av människor bosatta i Kautokeino, tagna mellan 1882 och 1883. I utställningens kontext blir dessa fotografier av förflutenhetens landskap och bortglömda människor till verk som ändå tillhör samma tid som den vi idag lever i, av den era som föranletts av den industriella revolutionen.

I Furunes verk är tiden både närvarande och frånvarande. I dem synliggörs naturens fragilitet och förgänglighet, men också den mänskliga civilisationens bräcklighet. På så sätt speglar de samtiden och hänvisar till den allomfattande osäkerhet som råder i världen. Furunes skapar konst som genom sin tekniska fullkomlighet och skönhet beskriver det bedrägliga lugnet före stormen, det paralyserade ögonblicket som föregår den självförvållade katastrofen. Det är ett skakande men nödvändigt budskap.

Anne-Karin Furunes, Calving Glacier VI, Kronebreen, Svalbard, 2022, akryl og perforering på lerret, 240 x 404 cm


ANNE-KARIN FURNES

Anne-Karin Furunes (f. 1961, Ørlandet) bor og arbeider i Stjørdal. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Trondheim og arkitektutdanningen ved NTNU, og har siden 2000 arbeidet som professor ved Kunstakademiet i Trondheim, NTNU.

Furunes har vært aktiv på den norske og internasjonale kunstscenen siden 1990-tallet. Hun har hatt flere separatutstillinger ved gallerier som Galleri K (Oslo), Ryan Lee Gallery (New York), Galerie Anhava (Helsingfors) og Tornabuoni Arte (Firenze), og ved museer som National Nordic Museum i Seattle (2025), Vigelandmuseet i Oslo (2024), Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim (2021) og Museo Fortuny i Venezia (2014).

Furunes er representert i samlinger som Nasjonalmuseet, Moderna Museet (Stockholm), KIASMA (Helsingfors), Hämeenlinna Art Museum (Hämeenlinna), Espoo Museum of Modern Art (Espoo), Aine Konstmuseum (Tornio), Museum of Art and Design (New York), Det kinesiske nasjonalmuseum (Beijing, etter å ha vunnet pris under Beijingbiennalen 2005), Trondheim Kunstmuseum, Christen Sveaas’ Kunststiftelse, AKO Kunststiftelse og Equinor. Furunes har en rekke offentlige og private utsmykninger, blant annet Nationaltheatret togstasjon (1999), Wergelands Hus i Eidsvoll (2005), San Servolo i Venezia (2024), Festplassen i Bergen (2025) og Sophies Minde i Oslo (2025). I 2021 var Furunes en av de fem nominerte til kunstprisen Ars Fennica.  

Utstillingen står frem til 1. mars 2026.

 

For mer informasjon, kontakt Galleri K på epost: gallerik@online.no eller telefon: +47 22 55 35 88.


GALLERI K

Established in 1985 Galleri K – Art offers advisory and brokerage services.
Dealing in Norwegian artists as Munch and Sohlberg and impressionist and modern artists as Picasso, Gauguin and Rodin among others. 

OPENING HOURS

Monday :Closed

Tue - Friday:11 - 17

Saturday:11 - 16

Sunday:12 - 16

and by appointment

ADDRESS

Bjørn Farmanns gate 4, 0271 Oslo, Norway (Visiting address Bjørn Farmanns gate 2)

Web: https://www.gallerik.com/


+47 22 55 35 88
gallerik@online.no

PARKING

Around the corner, in Skarpsnogata marked Bjørn Farmanns gt. 2, 4, 6.

PUBLIC TRANSPORT

Tram 13 to Skillebekk
See ruter.no

View Event →
 Vernissasje: Uten hemninger  - Randi Smedgaard / Joanna M. Szybiak
Feb
28
12:00 PM12:00

Vernissasje: Uten hemninger - Randi Smedgaard / Joanna M. Szybiak

  • Adresse og sted for utstillingen: ALBIN ART (map)
  • Google Calendar ICS

Velkommen til åpning av utstillingen Uten Hemninger i galleri Albin Art, Holtegata 2B, Oslo

Vernissasje lørdag den 28. februar kl 12 - 16 med kunstnere Randi Smedgaard - malerier, tegninger og skulptur og Joanna M. Szybiak - malerier og tegninger.

Joanna M. Szybiak

Randi Smedgaard

Kunstnere arbeider i det klassiske felt. Med det klassiske forstår vi respekten for det grunnlaget som ble lagt i renessansen; tegning og rom. De to arbeider i fri utfoldelse og innlevelse i uttrykk som fått prege den vestlige sivilisasjon fra antikken, men integrert i vår tid. I deres kunst finnes syntesen mellom det forgjengelige, flyktige og det evige.

Vi lever i den beste og den verste av alle tider.

Deres arbeider lever i spenningsfelt mellom lek, engasjement og alvor.

Utstillingen varer til og med torsdag 5 mars kl 12-17.

View Event →
VERONICA CHEANN  -  A Disquieting Landscape
Feb
28
to Mar 8

VERONICA CHEANN - A Disquieting Landscape

  • Adresse og sted for utstillingen: FORMAT (map)
  • Google Calendar ICS

In this exhibition, Cheann presents a body of work inspired by the enduring allure of Metaphysical art—an artistic pursuit that sought to reveal a reality beyond the physical by transforming the familiar into the mysterious and quietly unsettling. Drawing from a movement marked by illogical juxtapositions, stillness, and disorienting spatial constructions; she reinterprets these perceptions through jewelry, sculpture, and installation.

The Metaphysical painters of the early twentieth century created dreamlike interiors and uncanny urban vistas as they confronted a rapidly modernizing world and the erosion of classical ideals during the First World War. Cheann reflects on this moment of artistic and cultural upheaval, finding parallels in their challenge to agency and meaning that is also present in our time.

The jewelry, sculpture, and installation operate at the threshold between the intimate and the architectural. The rings—conceived as wearable sculptures—invite the wearer to use them as viewfinders, framing fragments of the surrounding environment. As such, they become instruments for looking, mediating perception and drawing the exterior world inward. By viewing landscapes through these objects, the wearer encounters a reframed reality in which the metaphysical subtly inflects the everyday. Through this interplay of scale, object, body, and environment, Veronica invites visitors to reconsider how perception shapes the terrain of experience.

Veronica Cheann (1976, Hong Kong), is based at Nesodden, Norway, and received her bachelor degree in material based art in KHIO. She has several solo exhibitions in Norway, and has taken part in Årsutstillingen and exhibition at Trøndelag Centre for Contemporary Art. Cheanns work was acquired by Trondheim kommune in 2024. She has also exhibited in Germany during Munich Jewellery Week, Galerie Mazeel in the Netherlands, and Beijing International Jewelry Art Exhibitions. Beside her art practice, Cheann is also a trained landscape designer and architect, and worked in these fields together for over 16 years.

The exhibition is supported by Arts Council Norway.


FORMAT

Format was founded in 1991 and is a leading gallery for contemporary crafts and design in Norway. The gallery is an exhibition and sales venue of the finest artistic quality within the material-based arts. The gallery aims to strengthen the position of Norwegian contemporary crafts and design internationally and through working with both established and emerging artists the gallery reflects the various tendencies in contemporary crafts and design today. The gallery’s goal is to challenge established norms while highlighting key values in the field by actively bringing a wider spectrum of artistic practices in material-based art to the fore.

FORMAT OPEN CALL 2027/2028
Format is a leading gallery for contemporary craft. The gallery presents professional, material-based artists. By exhibiting established artists and new talents side by side, the gallery reflects the various tendencies within contemporary craft today. Through exhibitions and outreach to a wide audience, Format works to increase knowledge and understanding of contemporary craft. The gallery aims to be a central and visible actor in the field, promoting the quality and diversity that contemporary craft represents. Format hosts six exhibition periods per year, featuring up to 18 different exhibitions. The gallery showcases the breadth of the field in relation to diverse materials, techniques, and forms of expression.

Submit your exhibition proposal—including concept, images, and bio—in a single PDF file (max 5 MB) to oslo@format.no. Remember to include a name in the PDF filename and mark the email subject line with “Open Call”.

The application deadline is January 9, 2026. Applications will be reviewed by a professional jury, and results will be communicated during March 2026.

Floor plan

Opening hours
Tues­day - Fri­day 12 - 17
Sat­ur­day - Sun­day 12 - 16
Closed during the Christmas, Easter, Pentecost and Summer Holidays (July)

Accessibility
Format is accessible for disabled guests and wheelchair users. You can find a wheelchair access next door to the gallery in Kongens gate.

Contact
Format
Rådhusgaten 24 N-0151 Oslo
T +47 22 41 45 40
oslo@format.no

View Event →
LINE ANDA DALMAR  -  Losing Landscape
Feb
28
to Mar 8

LINE ANDA DALMAR - Losing Landscape

  • Adresse og sted for utstillingen: FORMAT (map)
  • Google Calendar ICS

In the exhibition Losing Landscape, Dalmar has worked with the impact of Sitka spruce on the Norwegian landscape. Through fieldwork in logging areas along the coast of Western Norway and Mid-Norway, she has examined how the Norwegian cultural landscape has changed since small-scale and subsistence farming was phased out in the 1950s. Grassland was planted with fast-growing Sitka spruce, and the landscape changed both in appearance and character. When natural forests were transformed into so-called production forests, clear-cutting became a consequence.

The wood type, which within a few decades became a beloved national asset, symbolized progress and modernity. It created optimism among farmers on islands and along fjords. The planting was initially seen as an opportunity for transition and a much-needed source of timber and building materials. The long-term and unintended ecological effects have led many to reconsider their relationship with Sitka spruce. This form of forestry has altered the character of the landscape across large areas, damaged cultural heritage sites, blocked paths and access routes, and crowded out local vegetation.

How is it experienced by those who live in such areas when the forest around them is suddenly clear-cut? Architect Nordberg Schults introduced the concept of “loss of place” in relation to development and transformation in urban and rural areas. Dalmar is interested in how these sudden changes affect us. When places and forest environments we grew up with change overnight, our memories of these places also change—memories tied to nature’s forms, experiences, and physical appearance. Through photographic works, Dalmar shows the visual consequences in the landscape following the introduction of Sitka spruce. Using Sitka spruce sourced from a clear-cut area in Trøndelag, she explores the wood material itself in several sculptural works.

Line Anda Dalmar (b. 1983, Stavanger) is based in Trondheim and works across various materials and media, including photography, sculpture, sound, video and drawing. Her work is rooted in reflections on memory and the ways we experience, remember, and register the world around us. Dalmar works site-sensitively, and her projects usually originate from field studies. In recent years, she has exhibited at Rogaland Art Centre, Stavanger Art Museum, Preus Museum, RAM Galleri, Tegnerforbundet, Spriten Kunsthall, and the art associations of Trondheim, Kongsberg, and Levanger. Her work has been acquired by Preus Museum, and she has completed public art commissions for, among others, Sviland School and Stord Upper Secondary School. Dalmar holds a master’s degree from Konstfack in Stockholm and a bachelor’s degree from Faculty of Fine Art, Music and Design (KMD) in Bergen.

The exhibition is supported by: Arts and Culture Norway, the Municipality of Trondheim, the Norwegian Visual Artists’ Remuneration Fund, the Relief Fund for Visual Artist, and the Norwegian Art Centres.


FORMAT

Format was founded in 1991 and is a leading gallery for contemporary crafts and design in Norway. The gallery is an exhibition and sales venue of the finest artistic quality within the material-based arts. The gallery aims to strengthen the position of Norwegian contemporary crafts and design internationally and through working with both established and emerging artists the gallery reflects the various tendencies in contemporary crafts and design today. The gallery’s goal is to challenge established norms while highlighting key values in the field by actively bringing a wider spectrum of artistic practices in material-based art to the fore.

FORMAT OPEN CALL 2027/2028
Format is a leading gallery for contemporary craft. The gallery presents professional, material-based artists. By exhibiting established artists and new talents side by side, the gallery reflects the various tendencies within contemporary craft today. Through exhibitions and outreach to a wide audience, Format works to increase knowledge and understanding of contemporary craft. The gallery aims to be a central and visible actor in the field, promoting the quality and diversity that contemporary craft represents. Format hosts six exhibition periods per year, featuring up to 18 different exhibitions. The gallery showcases the breadth of the field in relation to diverse materials, techniques, and forms of expression.

Submit your exhibition proposal—including concept, images, and bio—in a single PDF file (max 5 MB) to oslo@format.no. Remember to include a name in the PDF filename and mark the email subject line with “Open Call”.

The application deadline is January 9, 2026. Applications will be reviewed by a professional jury, and results will be communicated during March 2026.

Floor plan

Opening hours
Tues­day - Fri­day 12 - 17
Sat­ur­day - Sun­day 12 - 16
Closed during the Christmas, Easter, Pentecost and Summer Holidays (July)

Accessibility
Format is accessible for disabled guests and wheelchair users. You can find a wheelchair access next door to the gallery in Kongens gate.

Contact
Format
Rådhusgaten 24 N-0151 Oslo
T +47 22 41 45 40
oslo@format.no

View Event →
Eit gøyme  -  Anne-Marte Før
Feb
28
to Mar 15

Eit gøyme - Anne-Marte Før

  • Adresse og galleri: Atelier Nord (map)
  • Google Calendar ICS

Eit gøyme er ein stad du kan legge frå deg skattane dine, til du trenger dei.
Anne-Marte Før

 

I Eit gøyme utforsker Anne-Marte Før et tvisyn knyttet til stedbundenhet, bevaring, bruk og omforming. Hun utforsker håndminne og handlingsbåren kunnskap.

Kunstneren jobber med gjenstander som er gamle, laget med kunnskap som er overført fra hånd til hånd, fra kropp til kropp. Gjenstander som har flyttet seg gjennom landskap og som har vært til nytte både vintrer og vårer. Eit gøyme er Anne-Marte Førs første separatutstilling i Oslo.

Gjenstander som krysser tid og rom

I utstillingen vender Anne-Marte Før tilbake til tre tidligere verk. Hun forsøker å hente frem noe mer eller noe annet fra de, la de trekke veksler på hverandre. Her får vi møte en fugl eller flere, dyrebjeller, trau og en ølbolle. Disse gjenstandene har lokale minner og spor, som kan knytte de til et sted, til en tid, men samtidig har de, for kunstneren, noe universelt og kanskje tidløst ved seg. For Før krysser disse gjenstandene, på sine vis, tid og rom, samtidig som de blir meningsbærere til ulike tider og for verden nå.


Kulturhistorisk materiale

Anne-Marte Før arbeider med kulturhistorisk materiale i vid forstand og reflekterer over transformasjon, fravær, mellomrom og tid. Kunstneren er interessert i stedbundne og flytende identiteter, og hvordan gjenstander, sanger, fortellinger, kunnskap og kunst endrer seg gjennom traderingsprosesser.


Om Anne-Marte Før

Anne-Marte Før er billedkunstner bosatt i Valdres/Oslo. Hun har en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo (2024). Førs praksis er ikke mediespesifikk og spenner fra installasjon, lydarbeid, objekt og skulptur til tekst. Arbeidene hennes har vært vist på blant annet Guttormsgaard Arkiv, Blaker, Gallery Carillion, Dallas, USA, Kunstbanken Performancefestival, Hamar og Kunstnernes Hus, Oslo. Før driver også kunstprosjektet Flyktig / Fugitive, sammen med Gary Farrelly, der de hver sommer siden 2021 har invitert kunstnere til å jobbe med performative og temporære praksiser i Valdres.

Omtaler og anmeldelser:


3000 leirfuglar, eit maskinelt trau og ein «sci-fi-ølbolle: Anne-Marte Før utforskar omforming av det gamle i ny utstilling, Avisa Valdres, 19.1.2026.

___

I anledning utstillingen har vi laget en film der Anne-Marte Før forteller om utstillingsprosjektet:

Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Kulturrådet.


Om oss

Atelier Nord er et visningssted for samtidskunst med fokus på mediekunst. Vi presenterer et variert program av utstillinger, kunstnersamtaler og workshops, og tilbyr gratis arbeidsopphold for profesjonelle billedkunstnere i vårt studio for lyd- og bilderedigering

Historikk

Atelier Nord ble opprettet av Anne Breivik og Reidar Rudjord i 1965 som et verksted for grafikk. Verkstedet ble en viktig base for kunstproduksjon i Oslo og spilte en avgjørende rolle for flere av grafikkens nestorer. I 1993 fikk verkstedet investeringsmidler fra Norsk Kulturråd for å opprette en data- og videoavdeling. Grafikkavdelingen ble nedlagt i 1998 og elektronisk kunst satt i fokus. Atelier Nord spilte en sentral rolle i etableringen av norsk videokunstproduksjon og var den første organisasjonen som arbeidet målrettet med nettkunst.

Fra 2003 startet en omlegging av Atelier Nord fra fokus på elektronisk kunst til å bli en base for såkalte ustabile kunstformer. Å vise og formidle mediekunst er hovedformålet til Atelier Nord i dag. Fra høsten 2011 ble virksomheten utvidet med et visningsrom på Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo. I 2017 flyttet også administrasjonen til samme adresse etter tilhold på Sagene og på Kunstnernes Hus. Dermed befinner både kontor, visningsrom og redigeringsrom seg i samme bygg. ORP 2 (Olaf Ryes plass 2) er en del av Oslo kommunes kulturbygg og rommer 18 kunstneratelier i tillegg til gjesteleilighet og kontorlokaler.

Organisasjon

Atelier Nord er en selveiende stiftelse. Atelier Nord mottar driftsstøtte fra Norsk kulturråd og støtte fra Kulturetaten, Oslo Kommune, i form av subsidisert leie.

Tilgjengelighet

Det er tilrettelagt for rullestoltilgang til galleriet, hvor det også finnes handicap–toalett. Det finnes også to handicap-parkeringsplasser rett utenfor inngangen til galleriet. Det er dessverre ikke heis til Atelier Nords kontor.

Besøk oss
Olaf Ryes plass 2, Oslo.
Inngang fra Sofienberggata.

Åpningstider
Torsdag/Fredag 15—18
Lørdag/Søndag 12—17

Kontakt
+47 23 06 08 80
office@ateliernord.no

Følg oss
Instagram Facebook
LinkedIn
Vimeo

View Event →
Bror Mikkelborg og Erik Solheim  -  Vi to og Lito
Feb
28
to Mar 7

Bror Mikkelborg og Erik Solheim - Vi to og Lito

  • Adresse ogf sted for utstillingen: Norske Grafikere (map)
  • Google Calendar ICS

Norske Grafikere har gleden av å presentere årets første utstilling – Vi to og Lito – en utstilling med kunstnerne Bror Mikkelborg og Erik Solheim som feirer to betydelige kunstnerskap med stor lidenskap for litografi og stenens potensiale. Velkommen til utstillingsåpning torsdag 15. januar kl. 18.

Gjennom flere tiår har Mikkelborg og Solheim vært sentrale aktører i det norske grafikkmiljøet. Som lærere og driftsansvarlige ved det litografiske verkstedet på Kunsthøgskolen i Oslo, og med egne kunstneriske praksiser, har de en dyp erfaring med litografisk stentrykk og en enestående innsikt i litografiets rolle og utvikling i Norge. Nå som begge er pensjonert fra sine stillinger ved KHiO, er vi glade for å kunne hedre dem med en utstilling. I denne utstillingen, som er kuratert av noen av deres tidligere studenter, viser de både eldre og nyere arbeider som lar oss møte to sterke kunstnerskap med kjærlighet til litografi som kunstnerisk medium.

I sitt kunstnerskap undersøker Bror Mikkelborg seg selv i relasjon til sine omgivelser. I utstillingen presenterer han blant annet en serie urbane landskap hvor han selv er mer eller mindre synlig i motivet. Mikkelborg viser også større, enkeltstående arbeider der spontan opptegning og bruk av primærfarger brukes for å utforske litografiets rå og direkte potensial. Alle trykkene er utført gjennom direkte tegning på sten og trykket av kunstneren selv i håndpresse.

Bror Mikkelborg - Portretter. 24 litografier. 28 x 20 cm.

Erik Solheim. Detaljer fra installasjonen Kryptisk Containers.

Erik Solheim ønsker i sine arbeider å synliggjøre litografiets materielle betingelser og kvaliteter. I ett av de utstilte verkene inngår den litografiske stenen sammen med ulike stadier fra trykkeprosessen og viser betrakteren prosessene i litografiske trykk. Han er opptatt av sanselige kvaliteter i kunsten og bruker ofte repetitive mønstre, linjer og en delikat kolorisme som inviterer til refleksjon og fortolkning.

Felles for begge kunstnerne er en sterk interesse for litografiets særegne prosesser og muligheter. Det store registeret av uttrykksmuligheter og det direkte, taktile utrykket er et kjennetegn og varemerke for teknikken. Litografiet rommer både presisjon og spontanitet, og åpner for et direkte og taktilt uttrykk som tydelig kommer til syne i verkene som presenteres i utstillingen.

Stillbilde fra filmen «Vi to og Lito» f.v. Bror Mikkelborg og Erik Solheim

 

40 år i grafikkens tjeneste
Med Mikkelborgs og Solheims avgang fra sine stillinger avsluttes også en epoke i norsk litografihistorie. Fra de startet som unge lærere ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) på 1980-tallet, og senere som høgskolelektor og førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på KHiO, har de gjennom sin faglige tyngde preget og utdannet generasjoner av studenter og kunstnere. I flere tiår fungerte miljøet rundt litografipressene på SHKS som et sentralt samlingspunkt for norsk kunstproduksjon. Hit kom noen av landets mest kjente og sentrale kunstnere for å trykke litografier hos nettopp Mikkelborg og Solheim. Verkstedet ble et møtested på tvers av generasjoner, mellom studenter og etablerte kunstnere og ga liv til miljøer og ideer som har satt varige spor i norsk kunsthistorie.

Som en forlengelse av utstillingsprosjektet og for å dokumentere denne viktige perioden har utstillingens kuratorer i tillegg produsert dokumentarfilmen Vi to og Lito. Filmen gir et innblikk i fire tiår ved grafikkverkstedet, to kunstnerskap og et fagmiljø som har vært avgjørende for utviklingen av norsk grafikk.

Filmen har premiere 13. februar på Cinemateket. Les mer nedenfor om kunstnersamtalen og filmen.

 

Utstillingen og dokumentarfilmen er produsert og kuratert av fire tidligere studenter: Thomas Iversen, Cathrine Alice Liberg, Eirik Mikkelborg og Linn Svensson. Utstillingen er støttet av Norsk kulturrås, filmen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), Kunstsentrene i Norge (KiN), KUF gjennom Kunsthøgskolen i Oslo og Norske Grafikeres Fond.

 

Bror Mikkelborg (f. 1955) er utdannet ved Århus kunstakademi og Det Jyske kunstakademi, og har vært hospitant ved Institutt for rader og litografi ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). I tillegg til sin stilling som verksmester og høgskolelektor i litografi ved KHiO har han vært gjestelærer ved en rekke kunstakademier i Norge. Hans spesialfelt er trykking av storformatslitografier i håndpresse.


Erik Solheim (f. 1960) er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) og er avtroppende førsteamanuensis i litografi ved KHiO. Han er medlem av Norske Grafikere og Forskerforbundet, og har i tillegg til eget kunstnerskap trykket litografiske opplag for en rekke sentrale norske kunstnere.

 

Utstillingen har tidligere blitt vist på Myren Grafikk i Kristiansand i 2025.




Kunstnersamtale og filmpremiere



Fredag 13. februar kl. 15 inviterer vi til en kunstnersamtale i utstillingen. Vi møter Bror Mikkelborg og Erik Solhiem i samtale med kunsthistoriker Holger Koefoed.

Kl. 18 samme dag er det premiere på filmen Vi to og Lito. Filmen vises på Cinemtaket.


Gjennom 40 år har Bror Mikkelborg og Erik Solheim vært sentrale skikkelser i grafikkmiljøet i Norge. Som både kunstnere, lærere og driftsansvarlige ved det litografiske verkstedet på SHKS, og senere KHiO, har de sammen vært en sterk og uvurderlig drivkraft for det kunstneriske miljøet som oppstod rundt litografipressene.

Utstillingen som nå vises hos Norske Grafikere markerer en epoke i norsk litografihistorie, og hedrer to betydningsfulle kunstnerskap med dyp kjærlighet til litografiets prosesser og uttrykksmuligheter. I samtale med kunsthistoriker Holger Koefoed deler Mikkelborg og Solheim av sin erfaring med litografisk stentrykk. Vi får et innblikk i deres enestående kunnskap om litografiets rolle og utvikling i Norge, men også i deres individuelle kunstnerskap.



Velkommen til kunstnersamtale hos Norske Grafikere fredag 13.02.26 kl. 15:00!


Premiere på filmen Vi to og Lito

Fredag 13. februar 2026, kl. 18:00
Filmen vises på Cinemateket i Oslo

Samme dag som vi inviterer til kunstnersamtalen i galleriet er det også premiere på filmen Vi to og Lito

Dette er en fortelling om litografi sett gjennom øynene til mestertrykkerne Bror Mikkelborg og Erik Solheim. Det er fortellingen om to menn som har viet sitt liv til denne møysommelige og krevende grafiske teknikken, og ikke minst er det en fortelling om vennskap, om dedikasjon til et fag, og om håndverkets møte med en samtid der det virker stadig mindre levedyktig.

Visningen innledes med en presentasjon av regissør Cathrine Alice Liberg, og det åpnes for spørsmål fra publikum etter visning.

Mer informasjon og billettsalg på Cinemateket: www.cinemateket.no/filmer/vi-to-og-lito

Utstillingen og filmen er kuratert og produsert av fire av Mikkelborg og Solheims tidligere studenter – Cathrine Alice Liberg, Linn Svensson, Thomas Iversen og Eirik Lillebror Mikkelborg. Foto og klipp ved Jørgen Thorkildsen og Haakon J. Midtsundstad

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd, filmen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), Kunstsentrene i Norge (KiN), KUF gjennom Kunsthøgskolen i Oslo og Norske Grafikeres Fond.


Om Norske Grafikere


Norske Grafikere ble stiftet 15. november 1919 og har fra begynnelsen av vært et sosialt og faglig samlingssted for utøvende grafikere og en yrkesmessig interesseorganisasjon.

Med Anne Breivik som styreleder etablerte Norske Grafikere et eget kontor i 1971 og det første kunstnerstyrte galleriet med statlig støtte i 1972. Siden opprettelsen har Norske Grafikeres galleri vært kjernen i foreningen og et sted man kan oppleve mangfoldet av grafiske uttrykksformer gjennom varierte utstillinger og salg av grafiske arbeider.

Ved stiftelsen i 1919 besto foreningen av 30 medlemmer, i dag er vi en solid forening som samler over 300 yrkesaktive grafikere. Norske Grafikere har som formål å være et kunnskapssenter for originalgrafikk samt et samlingssted og utstillingssted for kunstnerne som arbeider med grafikk. I galleriet viser vi skiftende utstillinger og inviterer gjerne skoler og grupper til et besøk hos oss. Vi formidler medlemmenes arbeider gjennom salg i galleriet og på nett.


Velkommen til Norske Grafikere!



KONTAKT

Tollbugata 24,0157 Oslo | 23 35 89 40
ng@norske-grafikere.no

 

Åpningstider:


Norske Grafikere holder stengt lørdag 9. august. Normale åpningstider er:
ons og fre: 12-17 | tor 12-18
lør: 12-16 | søn – tir: stengt

View Event →
Bjarne Bare  -  Latent Eclipse
Feb
28
12:00 PM12:00

Bjarne Bare - Latent Eclipse

  • Adresse og sted for utstillingen: OSL contemporary (map)
  • Google Calendar ICS

Text by Franco "Bifo" Berardi



Abstraction, eternity, and despair
A personal introduction to the poetical world of Bjarne Bare

What was expected to happen has happened already.
What will happen next is inscribed in the intimate texture of what has already happened.
What we have long feared would happen, has happened since the beginning of time.
But we were not aware of the extent and of the depth of the damage.
Now we are obliged to acknowledge the truth, because oxygen is starting to run low.
What we want is irrelevant. And also what we are is irrelevant, at this point.
“We” is no more, and I don’t feel so well this morning, because quantum computers may solve in minutes what could take today’s supercomputers millions of years to calculate.

Once upon a time some Western-oriented theorists spoke of Platform Capitalism.
We know what a platform is.
The difficult question: What is capitalism?
Many different answers have been formulated.
The most comprehensive and pertinent of all answers is the following:
Capitalism is an attempt to attain eternity, the only attempt that has ever succeeded.

Capital is abstraction from life: life turned into abstract value. Abstraction is not in time. Therefore it is eternal.

Nothing human has been eternal so far. However in the quantum dimension we have now managed to complete the most coveted mission since the dawn of time: abstraction is not in time.
The eternity of our artifact has been made possible at the price of the death of our irrelevant souls.

Technically speaking what you see is a “cryogenic stack”. Some engineers call it “the chandelier”.
It doesn't matter what it looks like. It may seem archaic because it is eternal.
It may seem futuristic because it is eternal.
It is eternal because it is timeless.

Eternal ice is melting, as you know, so ice is no longer eternal, because ice was material and all that is material melts in the timeless air of abstraction.
Indeed, the (true) eternity of capital entails the melting of (falsely) eternal glaciers and the rapid extinction of the biosphere. The biosphere is dying, and it is largely extinct, at this point.
Also, the termination of human animals is approaching. Everybody knows, more or less, but nobody is noticing.

Nevertheless, a polar bear is slowly moving through eternal ice, because Art is immortalizing dead things, like ice and bears.
And the market is immortalizing dead Art, which in turn implies the eternity of Art.

What was expected to happen has happened already.
Do you see human beings around?
You don't see human beings because they have been exterminated by the biblical infection.
Do you hear human voices in the surroundings?
You don’t hear human voices because they have been drowned out by white noise.

Lucy in the sky with diamonds is not human, of course.
She’s cryogenic. Timothy Leary started thinking about cryogenic eternity thirty-five years ago, while preparing to die.
The cremated remains of the LSD aficionado, along with those of Star Trek creator Gene Roddenberry and 22 other people, were blasted into orbit from the Canary Islands along with a Spanish scientific satellite.
Each person's cremains, as they are called, are socked in a lipstick-sized capsule expected to circle Earth. The flight cost is: $4,800 per ashtronaut. The price is "comparable to most conventional funeral services," according to Celeste Inc., the Houston-based firm that contracted to have the ashes sent space-ward.
But wait, there's more: Celeste says that the cremains, each of which weighed 7 grams at launch, should make at least 8,600 orbits before reentering Earth's atmosphere in a second, consummate cremation.
"Space remains the domain of a few, the dream of many," Celeste Vice President Charles Chafer said in a statement.
The Earthview space flight, on the other hand, he says, offers "a final chance to become part of the universe, by being one with the universe." A sentiment with which Leary would, no doubt, agree.

Lucy in the sky with diamonds is the implementation of that old dream.
The Erscheinung of Ex-istenz. And the becoming nothing of the Erscheinung.

Roughly 90% of all modern-day semiconductor devices use material derived from the Czochralski method, also Czochralski technique or Czochralski process, a method of crystal growth used to obtain single crystals (monocrystals) of semiconductors (e.g. silicon, germanium, and gallium arsenide), metals (e.g. palladium, platinum, silver, gold), salts, and synthetic gemstones.

Lucy in the sky with diamonds is the crystallization obtained from this process.

Lucy is located in France, Euro-Q-Exa is located in Germany.

Will they meet at some point in the future?

What a stupid question.

Why should they meet?
They do not feel sexual attraction, even if Lucy is quite sexy. She is as sexy as a piece of ice.

You can see her flying over the eternal ice already melted or in the process of melting.

What used to be solid melted in the air, while what used to be living is turning dead, and what used to be abstract has taken over all life.

This is my approach to the poetics of a crystallized (lucid, sparkling, translucent) artist called Bjarne Bare whose works are (eternally) exposed in a gallery in the city of Oslo.

Bjarne Bare (b. 1985, Poznań) holds a BFA from the Oslo Academy of Fine Art and an MFA from UCLA. He works with photography as a critical and conceptual practice that interrogates the medium’s material, technological, and institutional conditions. Through abstraction, layering, and symbolic reframing, his work foregrounds photography’s instability, treating the image not as a fixed object but as a provisional proposition shaped by systems of production, circulation, and perception. Engaging technology, nature, and human relations as entangled forces. His practice has been presented internationally and is included in the permanent collections of institutions such as the National Museum of Norway and the Los Angeles County Museum of Art (LACMA).


Franco “Bifo” Berardi is an Italian Marxist philosopher, theorist, writer, and social activist best known for his work on media, communication, and post-industrial capitalism. Born in Bologna in 1949, he emerged from the Italian Autonomia movement of the 1970s, co-founding the influential magazine A/traverso and the free radio station Radio Alice, and later collaborating with figures such as Félix Guattari. Berardi has written more than two dozen books and numerous essays exploring how technology, capitalism, and culture shape subjectivity and social life. He teaches and lectures internationally and is widely published in multiple languages. His recent book Chaos and the Automaton collects key essays originally published with e-flux, offering incisive critiques of global social turmoil and the psychic effects of contemporary political and technological conditions.


O S L contemporary

OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.

With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.

Opening Hours

Tuesday - Friday, 12-17.00
Saturday, 12-16.00

Address

OSL contemporary
Haxthausens gate 3
0263 Oslo, Norway

View Google maps

View Event →
Robel Temesgen  -   Your Holy Water
Feb
28
to Mar 15

Robel Temesgen - Your Holy Water

  • Adresse og sted for utstillingen: Landsforeningen Norske Malere (LNM) (map)
  • Google Calendar ICS

I utstillingen Your Holy Water i LNM presenterer Robel Temesgen en serie malerier av vannflasker som en fortsettelse av sitt doktorgradsprosjekt ved KHiO «Practising Water»; om Den blå Nilen og ritualer knyttet til den.

I 2800 meters høyde ligger kilden Gish Abay i Etiopia, den er starten på Den blå Nilen som renner videre inn i Sudan der den møter Den hvite Nilen og sammen blir til Nilen som så flyter gjennom Egypt og ut i Middelhavet. Denne kilden blir ansett som hellig av den ortodokse kirken i Etiopia og er et viktig pilegrimsmål. Etiopia har en av de eldste kristne tradisjonene i verden, allerede på 300-tallet ble kristendommen statsreligion, og det sies at røttene til den etiopiske kirken går helt tilbake til apostlenes tid.

I utstillingen i LNM fokuserer Temesgen på vannflaskene som pilegrimene samler opp det helende og hellige vannet for å bære det med seg hjem. I våre dager er det for det meste helt ordinære vannflasker eller vannkanner i plast som brukes, men fylt med vannet fra Gish Abay blir de til hellige beholdere som pilegrimene tar med seg hjem for å velsigne og beskytte seg, og sine hjem.

Det var under sitt andre besøk til Gish Abay at Temesgen ble interessert i vannbeholderne: Jeg oppholder meg så mye som mulig i umiddelbar nærhet til vannet – eller i det. Gradvis vender oppmerksomheten seg mot forestillingen om beholderen, forstått i vid forstand: som det som rommer, kanaliserer eller muliggjør vannets bevegelse. Beholderen kan anta mange former og skalaer, og omfatter blant annet elveleiet; formasjoner av steiner som legemliggjør elvens ånder; tekstiler, geiteskinn, plastflasker og kar brukt til å bære det hellige vannet; samt menneskekroppen selv. (Fra Robel Temesgen, Practising Water: report #1)

Adbar, et førkristent amharisk begrep som har blitt integrert inn i den etiopiske ortodokse kristendommen, peker på naturlige landskap som er befolket av beskyttende ånder; kilden ved Gish Abay er et slikt sted. Ved Gish Abay blir vannbeholdere samlet ved kilden før de skal fylles, mens pilegrimene foretar rituelle renselsesbad. Flaskene blir ofte merket eller på annet vis personliggjort så eieren skal finne tilbake til riktig flaske eller kanne. Han omtaler maleriene av vannflasker både som landskap og som portretter. De er malerier av landskapet rundt kilden, tett befolket av flasker og vannkar, men flaskene representerer også pilegrimene som samler seg ved kilden, eller åndene som bebor vannet.

Seriene med malerier er malt med vannbasert maling, de er tilnærmet ensfarget i oker, gul, karmosinrød, viridiangrønn eller gråsvart. Måten flaskene er malt, delvis overlappende, skaper en nesten spøkelsesaktig stemning, på en måte som understreker flaskenes gjennomsiktighet. Slik blir vann i seg selv et element som ikke bare definerer motivet, men det inngår også i mediet verkene males med. De store kraftige akvarellarkene henger løst på veggen og bøyer seg utover, slik at de får en skulpturell tilstedeværelse i rommet.


___________________________________________________________

Robel Temesgen (f.1987 i Etiopia) sin praksis spenner mellom maleri, installasjon og performance. Arbeidet hans utforsker de symbiotiske relasjonene mellom mennesker, steder og spirituelle tradisjoner. Temesgens langsiktige prosjekter, inkludert Adbar, Addis Newspaper og Practising Water, undersøker hvordan kulturell hukommelse og ritualer former offentlige rom og kollektive erfaringer. Temesgen er ph.d.-stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo. Siden 2010 har han vært foreleser ved Maleriavdelingen ved Alle School of Fine Arts and Design, Addis Abeba Universitet.


Landsforeningen Norske Malere (LNM)

Landsforeningen Norske Malere (LNM) er en landsdekkende fagorganisasjon for profesjonelle kunstnere som arbeider med maleri.

Organisasjonen ble etablert i 1968 for å fremme malernes interesser og inngår som en av grunnorganisasjonene i Norske Billedkunstnere. Les mer om LNMs historikk under.

LNMs galleri ligger i Rådhusgata 37, like ved Kontraskjæret. Årlig vises 8-9 utstillinger som avspeiler bredden i norsk samtidsmaleri.

LNM har i dag over 650 medlemmer. Se liste over LNMs medlemmer.

LNM kan bistå med private og offentlige konsultasjoner til utsmykningsoppdrag.

Velkommen til LNM!

Opprettelsen av LNM startet i 1967, da det ble avholdt to møter i Kunstnernes Hus i den hensikt å danne det som da ble kalt “malerforeningen.” Formålet med møtene var å utarbeide et formålsdokument og sammenkalle til en konstituerende generalforsamling. Foreningen skulle være en frittstående organisasjon som kunne samarbeide med de øvrige organisasjonene som eksempelvis Norske Grafikere. En komité ble opprettet for å utarbeide endelige lover og et interimstyre bestående av Irma Salo Jæger, Frans Widerberg og Snorre Andersen.

Landsforeningen Norske Malere så dagens lys 15.mai 1968. I den tredje utgaven fra 1968 i "Meddelelesblad til norske kunstnere fra Bildende Kunstneres Styre" ble kunngjøringen om LNM opprettelse gitt. Der står det videre å lese at styret skulle ha fem medlemmer: Halvdan Ljøsne, Knut Rose, Niclas Gulbrandsen, Kalle Orstad og Tor Refsum.

70-årene: Kunstnernes krav

LNM ble dannet like i forkant av 70-årene, som ble tiåret hvor kunstnerne tok aktivt del i å kjempe for å bedre sine kår. Det gjaldt ikke bare materielle krav, som at staten skulle gi vederlag for ytelser kunstnerne gir, men vel så viktig var det at de også skulle få mer innflytelse over beslutninger som gjaldt deres egen situasjon. Egne organisasjoner skulle bli mer demokratiske og gi større bredde. Formålet var at medlemmene skulle få en sterkere følelse av tilhørighet. Omorganiseringen skulle dessuten gi større slagkraft.

Den første tiden

De første styremøtene i LNM kom i gang i 1969. Det tok lang tid før foreningen fikk et skikkelig kontor og utstilligslokale. Økonomien var et problem, men mangel på penger hindret ikke medlemmene i å stille ut sine verker i en rekke kollektive utstillinger, som gikk på vandring til ulike kunstforeninger. Noen utstillinger ble også presentert i leide lokaler i Oslo.

Utstillingslokaler

I 1978 kunne medlemmene endelig stille ut i eget galleri i Uranienborgveien 7. Fjorten år senere i 1992 fikk LNM nye lokaler i Kongens gate 2, først i lokaler med store vinduer ut mot Kongens gate, så to år senere i hjørnelokalene mot Bankplassen. Plassen økte betraktelig fra 60 kvadratmeter til 100 kvadratmeter. Sentral plassering i hovedstaden og nærhet til museer, som Samtidskunstmuseet plassert i gamle Norges Bank på andre siden av plassen, Arkitekturmuseet og Astrup Fearnley museet og andre gallerier gjorde beliggenheten gunstig.


Mange har opp gjennom årene gjort en uegennyttig innsats, især da de forskjellige formennene: Rino Harveg, Anne M. Norum, Henry Bardal, Irma Salo Jæger, Ingolf Holme, Odd Kristian Steenberg, Torstein Rusdal, Erik Frohde, Bergljot Viksjø Blaaland, Sverre Dybing, Inger Høyer-Dahl, Berit Løken, Halvard Haugerud, Britt Juul, Ingeborg Stana, Lars Strandh, Hennie Ann Isdahl, Annine Qvale, Nina Refsnes, Jens Hamran, Thomas Sæverud og Øystein Tømmerås.

20-års jubileum

Da foreningen fylte 20 år, og vi fortsatt holdt til i Uranienborgvn. 7, ble det arrangert 2 store utstillinger i henholdsvis Oslo og Drammen Kunstforeninger. 170 malerier av 452 innleverte ble vist i utstillingene som varte fra 27 august til 18 september. I LNMs styre satt Bergljot Viksjø Bjaaland (styreleder), Marilyn Amatruda, Mette Holst, Lazslo Pal Kiss og Kari Røhmen Langaas. I juryen satt Kjetil Skøien (formann), Conny Andersen, Bjørg Brekke, Johan Knoff og Mette Nissen Melsom

25-års jubileum

25-årsjubileet i 1993 ble markert med en stor utstilling i Ibsenhuset i Skien. Utstillingen ble senere vist i tre omganger i LNMs lokaler i Kongens gate 2 (flyttet i 1991). Kunstnerisk råd ble avskaffet våren 1992 og styret overtok også den juryerende funksjonen. Juryen/styret besto dengang av Berit Løken (styreleder), Marilyn Amatruda, Morten Juvet, Anne Lindvik og Ivar Jerven.

30-års jubileum

De første 30 årene ble behørlig feiret over hele landet: Medlemstallet hadde økt fra 286 i 1976 til 520 i 1998, og det ble åpnet over 20 utstillinger simultant over hele landet fra Nordkappmuseet i nord til Galleri Lista fyr i sør. i Galleri LNM ble det vist en separatutstilling med Jørgen Dobloug, de andre utstillingene ble arrangert og gjennomført av medlemmene selv. På denne tiden besto juryen/styret av Ingeborg Stana(styreleder), Tony Larsson, Maureen Baird, Roar Werner Eriksen og Lars Strandh.

40-års jubileum

Jubileumsutstillingen 40/40 ble til i nært samarbeid med Stenersenmuseet, og viste arbeider av førti malere utdannet mellom 1968 og 2008: Ti kunstnere fra hvert tiår som sammen representerer et bredt utvalg av de siste 40 års produksjon. Kuratorer for utstillingen var Åsil Bøthun, Henie Ann Isdahl og Kjetil Skøien.

50-års jubileum
I 2018 feiret vi foreningens 50-års jubileum. Gjennom en todelt utstilling, filmvisninger, konsert, seminar og en katalog ønsket vi å undersøke maleriets posisjon i dag, i tillegg til å drøfte hvordan dagens maleri relaterer seg til det historiske bakteppet. I jubileumsutstillingen 1968 I 2018 sto verk fra 1968 og 2018 i dialog med og brytning til hverandre. Utstillingen var kuratert som én utstilling, men den ble vist to steder: På Kunstnernes hus og i LNMs galleri.

Nye lokaler i Rådhusgata 25b
Etter 30 år på Bankplassen flyttet LNM til nye lokaler i Rådhusgata 25b i april 2024. LNM ble oppfordret av huseier i Kongens gate 2 til å begynne å lete etter nye lokaler på senhøsten 2023, da de hadde nye planer for hele gården. De nye lokalene i Rådhusgata 25b ligger like ved Kontraskjæret, i lokaler som opprinnelig huset offentlige toaletter, og så fra 90-tallet, Club Skansen, en kjent teknoklubb. De nye lokalene befinner seg midt mellom Kunstnerforbundet og Oslo Kunstforening, men også fortsatt med nærhet til resten av institusjonene i Kunst i Kvadraturen. Lokalene er også på motsatt side av Rådhusplassen for det nye Nasjonalmuseet.


Åpningstider

  • Tir. - fre. 11-17
    Lør. - søn. 12-16
    Man. stengt

  • Kontakt

  • E-post: daglig@lnm.no

  • Tlf: (+47) 45834426 / Randi: (+47) 90081685

View Event →
ROBIN DANIELSSON  -  Black Cat
Feb
28
to Mar 8

ROBIN DANIELSSON - Black Cat

  • Adresse og sted for utstillingen: FORMAT (map)
  • Google Calendar ICS

In the exhibition Black Cat, Robin Danielsson presents a series of new ceramic sculptures. The works consist of hand-painted figures in glazed stoneware. Together they form a unified universe that invites the viewer into a distinctive visual world. Danielsson’s sculptures exist in a space between the familiar and the unfamiliar. With references to folklore, surrealism, and pop culture, he creates spatial narratives in which the characters appear both serious, playful, and sometimes humorous. They may seem as they are from a fable or a fairy tale, like they have wandered into the exhibition space from another reality. At the same time, the works are clearly rooted in our time, expressed through the figures’ clothing, use of color, and posture. The sculptures convey both individuality and typology and can be read as portraits as well as mythological characters - avatars or modern icons that reflect human experiences and emotional states.

Danielsson works interdisciplinarily across various media such as drawing, painting, illustration, and music. In his artistic practice, he is especially interested in uniting personal experiences with a dreamlike, often ambiguous expression. This combination gives the works an openness that invites to interpretation, while maintaining a strong visual and material presence. In Black Cat, the sculptures appear as independent characters, but also as parts of a larger group. The exhibition opens for reflections on identity, belonging, and imagination, and provides space for both wonder and recognition.

Robin Danielsson (b. 1983, Jönköping, Sweden) lives and works in Oslo. He studied at the HDK-Valand – Academy of Art and Design in Gothenburg and the Glasgow School of Art. His exhibitions include Blikk på Keramikk at Skog Art Space (2025); Another Landscape at Hå Gamle Prestegard (2024), Rött Öga at Salgshallen Oslo (2023), Familieselskap at KÖSK, Oslo (2022), Høstutstillingen (2019), Moonlight Activities at Tegnerforbundet, Oslo (2018), Studio Spring at Center of Contemporary Art Andratx, Mallorca (2018), What Is Left Behind at Akershus Kunstsenter, Lillestrøm (2017),  Wildlife Sculpture Park at Nesodden (2017) and Skissen at Galleri Soft, Tegnebiennalen, Oslo (2016). In 2020, Danielsson completed a major art project for Lørenskog Municipality. His works have been acquired by, among others, The Norwegian Parliament, Equinor Art Programme, KODE, and the National Museum of Decorative Arts and Design.


FORMAT

Format was founded in 1991 and is a leading gallery for contemporary crafts and design in Norway. The gallery is an exhibition and sales venue of the finest artistic quality within the material-based arts. The gallery aims to strengthen the position of Norwegian contemporary crafts and design internationally and through working with both established and emerging artists the gallery reflects the various tendencies in contemporary crafts and design today. The gallery’s goal is to challenge established norms while highlighting key values in the field by actively bringing a wider spectrum of artistic practices in material-based art to the fore.

FORMAT OPEN CALL 2027/2028
Format is a leading gallery for contemporary craft. The gallery presents professional, material-based artists. By exhibiting established artists and new talents side by side, the gallery reflects the various tendencies within contemporary craft today. Through exhibitions and outreach to a wide audience, Format works to increase knowledge and understanding of contemporary craft. The gallery aims to be a central and visible actor in the field, promoting the quality and diversity that contemporary craft represents. Format hosts six exhibition periods per year, featuring up to 18 different exhibitions. The gallery showcases the breadth of the field in relation to diverse materials, techniques, and forms of expression.

Submit your exhibition proposal—including concept, images, and bio—in a single PDF file (max 5 MB) to oslo@format.no. Remember to include a name in the PDF filename and mark the email subject line with “Open Call”.

The application deadline is January 9, 2026. Applications will be reviewed by a professional jury, and results will be communicated during March 2026.

Floor plan

Opening hours
Tues­day - Fri­day 12 - 17
Sat­ur­day - Sun­day 12 - 16
Closed during the Christmas, Easter, Pentecost and Summer Holidays (July)

Accessibility
Format is accessible for disabled guests and wheelchair users. You can find a wheelchair access next door to the gallery in Kongens gate.

Contact
Format
Rådhusgaten 24 N-0151 Oslo
T +47 22 41 45 40
oslo@format.no

View Event →
Tom Sandberg - Verden vibrerer
Feb
28
to Mar 1

Tom Sandberg - Verden vibrerer

  • Adresse og sted for utstillingen: Henie Onstad kunstsenter (map)
  • Google Calendar ICS

Tom Sandberg (1953–2014) var en av Norges mest betydningsfulle og produktive kunstfotografer, som også gjorde seg bemerket internasjonalt. Henie Onstad presenterer den første omfattende retrospektive utstillingen med arbeider fra hele hans virksomhet, fra slutten av 1970-tallet til de helt siste årene.

↑ Tom Sandberg, John Cage, 1985.

Henie Onstad-samlingen

Sandberg er særlig kjent for sine atmosfæriske svart-hvitt fotografier og sin finstemte modulering av grånyanser i spennet mellom beksvart og det helt hvite.

Utstillingen inkluderer en rekke ikoniske verk fra høydepunktet av hans karriere, men løfter også frem mindre kjente verk preget av eksperimentering med format og teknikk. Dette inkluderer også fotografier han tok da han arbeidet som fotograf ved Henie Onstad tidlig i karrieren. Sandbergs motivkrets omfatter presise utsnitt av hverdagslige situasjoner, inkludert detaljer fra bylandskap, akt, portretter, horisonter, skyer og røykformasjoner, som her spores gjennom fire tiår. Med denne utstillingen løfter Henie Onstad frem nye perspektiver på et sentralt kapittel i norsk fotokunsthistorie.

Utstillingen er kuratert av Susanne Østby Sæther og Morten Andenæs, og den er generøst støttet av Sparebankstiftelsen DNB, med ytterligere støtte fra Anders Jahre Humanitære Stiftelse.


OM HENIE ONSTAD KUNSTSENTER

Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark. Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum.

Senteret er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst med et skiftende utstillingsprogram og en samling som består av mer enn 8000 verk.

Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark.

Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum. Arbeidet Hymn of Life av den japanske kunstneren Yayoi Kusama er permanent installert.

Henie Onstad-samlingen

Sonja Henies interesse for bilder startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Han var allerede kunstsamler. Paret var barn av sin tid og samlet stort sett ung internasjonal kunst. De var fremfor alt på søken etter det vakre; «det som kan glede øyet og gi fred i sinnet», slik direktør Ole Henrik Moe skrev i sin åpningstekst til kunstsenteret i 1968.

I 1961 ble Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser opprettet. Da Sonja Henie og Niels Onstad ga sin første donasjon til stiftelsene i 1963, besto gaven av 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder.

Sonja Henie og Niels Onstads samling føyde seg inn i tidens europeiske samlertradisjon der svært mange vendte seg mot Frankrike. Her finnes navn som Juan Gris, Jacques Villon, Pablo Picasso og Pierre Bonnard. Tyngdepunktet ligger på 1950-tallets kunst og det er særlig to tydelige hovedretninger: Paris-skolens naturinspirerte lyriske og til dels også geometriske abstraksjoner, samt en mer brutal, nordisk ekspresjonisme slik den kom til uttrykk hos blant annet CoBrA-kunstnerne.

I løpet av de 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger. Noen hovedtendenser i samlingen i dag er dialogen med surrealismen, CoBrA-kunsten, den geometriske abstraksjonen med retninger som konkret kunst og op-art, det lyriskabstrakte maleriet, samt fluxus-samlingene.

- Sonja Henie og Niels Onstads samlervirksomhet var preget av et sterkt personlig engasjement, og den var resultat av et nært vennskap med mange av kunstnerne de samlet inn. Sonja Henie og Niels Onstad var samtidige og virket i sin tid og samlingen deres gjenspeiler dette. De samlet for eksempel påfallende få kvinner og i all hovedsak europeisk maleri. I dag tenker Henie Onstad Kunstsenter annerledes rundt utviklingen av samlingen. Vår strategi handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område, sier sjefskurator Caroline Ugelstad.

 

Åpningstider

  • Tirsdag — Onsdag 11:00 — 17:00

  • Torsdag 11:00 — 20:00

  • Fredag — Søndag 11:00 — 17:00

  • Mandag - stengt

Finn oss

Sonja Henies vei 31 1311 Høvikodden

post@hok.no

+47 67 80 48 80

View Event →
UTSTILLINGSÅPNING: Andrea Gjestvang – Mor, datter, søster
Feb
26
6:00 PM18:00

UTSTILLINGSÅPNING: Andrea Gjestvang – Mor, datter, søster

  • Adresse og sted for utstillingen: Fotografiens Hus (map)
  • Google Calendar ICS

Siden våren 2024 har dokumentarfotograf Andrea Gjestvang reist til Ukraina og dokumentert den ofte oversette hverdagskampen som utspiller seg i krig.

Mens mange menn sendes til fronten, kjemper ukrainske kvinner en annen, mindre synlig kamp; de holder sine familier samlet i usikkerheten og forsøker å skape kontinuitet i et liv preget av fravær. 

Utstillingsåpning

〰️

Torsdag 26. februar

〰️

Utstillingsåpning 〰️ Torsdag 26. februar 〰️


Utstillingsåpning: Torsdag 26. februar kl. 18.00. Åpning ved dokumentarfotograf Anne-Stine Johnsbråten, fra Fotografiens Hus sin utstillingskomité.


Gjestvang har besøkt frontnære byer som Kharkiv, Zaporizjzja og Dnipro, samt Kyiv, og møtt kvinner som på ulike måter er berørt av Russlands invasjon: Mødre, søstre, døtre, enker og frivillige. De bærer omsorgsbyrden og lever med traumer og tap, samtidig som hverdagen skal fortsette med arbeid, skole og omsorg. 

Før 24. februar 2022 lignet livene deres på fotografens eget:

Foto: Andrea Gjestvang

Helt siden Russlands fullskalainvasjon har jeg hatt et sterkt ønske om å reise til Ukraina og dokumentere. Men jeg var redd, og det var vanskelig å rettferdiggjøre hvorfor også jeg skulle dra. Det var så mange fotografer der allerede. Det er ikke mitt land. Samtidig kunne jeg ikke slippe tanken på kvinnene i krigens hverdag. Som mor selv kan jeg bare ane det enorme presset de lever under.  

Blant kvinnene som Gjestvang har fotografert, er mødre som var på Okhmatdyt-barnesykehuset i Kyiv, under rakettangrepet 8. juli 2024. Som mødre til alvorlig syke barn sto de allerede i sitt livs kamp da sykehuset ble rammet av et dødelig missilangrep. Andre har mistet partnere, sønner og fedre. Flere bygger nye fellesskap og støttenettverk i lokalsamfunnene.

Foto: Andrea Gjestvang

Bildene blander intime portretter med lavmælt dokumentarfotografi. Gjestvang nærmer seg motivene tett på og uten dramatikk. I en tid preget av en konstant strøm av krigsbilder søker hun å skape fotografier som gir rom for ettertanke og inviterer til refleksjon rundt fravær, omsorg, savn og styrke.

Foto: Andrea Gjestvang


Arbeidet er støttet av Norsk Fotografisk Fond, Fritt Ord, Otto-Steinert-Preis i Tyskland og Panorama nyheter.



Biografi

Andrea Gjestvang er en norsk fotograf med base i Oslo og Berlin, med praksis innen redaksjonelle oppdrag og langsiktige dokumentarprosjekter. Hennes arbeid kjennetegnes av et nært uttrykk som ofte tematiserer samtidige sosiale spørsmål. Gjestvang fikk internasjonal anerkjennelse for prosjektet One Day in History (2011), portretter av overlevende etter terrorangrepet 22. juli, og ble i 2013 tildelt L’Iris d’Or – Photographer of the Year under Sony World Photography Awards. I 2023 publiserte hun boken Atlantic Cowboy, om mannens identitet og rolle i utkantsamfunn på Færøyene. Gjestvang har vært publisert i internasjonale medier og stilt ut ved en rekke museer og kunstinstitusjoner i Europa, Asia og Latin-Amerika. Hun er medlem av Panos Pictures og har mottatt flere nasjonale og internasjonale priser og stipender.


FOTOGRAFIENS HUS

Fotografiens Hus er et fotogalleri åpent for allmennheten og holder sentralt til i kunstdistriktet Kvadraturen i Oslo.

Fotografiens Hus har siden 1999 vært et visningssted for fotografi i Rådhusgata 20 i Oslo. Galleriets formål er å øke kunnskap om og engasjement for fotografiet som uttrykk og fag. Utstillingsprogrammet skal gjenspeile de mangfoldige måtene fotografi i vår samtid blir brukt for å fortelle historier, med bredt spenn i sjanger og uttrykk. Utstillingene skal ha høy kunstnerisk kvalitet og velges av en egen fagkomité. For å sikre et tidsaktuelt program der ulike stemmer tar plass, arbeider fagkomitéen også etter anmodning om bredde i utstillernes kjønn, alder, etnisitet og kunstnerisk bakgrunn. 

Driften av Fotografiens Hus finansieres gjennom tilskudd fra Norske Fagfotografers Fond.

Åpningstider:
Onsdag–fredag: 12-17
Lørdag-søndag: 12–16

 

Gratis inngang

Adresse Fotografiens Hus
Rådhusgata 20
0151 Oslo

E-postsekretariat@fotografiens-hus.no

Sosiale medier

View Event →
Utstillingsåpning:  Aksel Ree  -  I have promises to keep
Feb
19
6:00 PM18:00

Utstillingsåpning: Aksel Ree - I have promises to keep

  • Adresse og sted for utstillingen: QB Gallery (map)
  • Google Calendar ICS

Aksel Ree's exhibition "I have promises to keep" is hosted at QB Gallery from February 19 to March 29, 2026. This exhibition showcases new works by the artist.

AKSEL REE

Aksel Ree (f. 1993, Hamar) har en utdannelse i interiørarkitektur fra KHIO.

Den fragmenterte kroppen er et tydelig motiv i flere av Ree sine marmorreliefer. Fragmentene undersøker materialets mulighet til å tilnærme seg en opplevelse av hud. I marmorreliefene til Ree, vises de mest sårbare og intime delene av kroppen, som veksler mellom det klassiske og det samtidige. Med detaljerte ornamenter balanserer verkene på grensen til det kitschy og banale, samtidig som de trekker linjer til kunsthistorien og fortellingen om det androgyne.

Å jobbe i marmor, beskriver Ree, er den mest intime kunstneriske prosessen han kjenner ettersom det krever hele kroppen og hodet. I løpet av arbeidet trekker han ikke lenger et skille mellom materialet og hans egen hud. På et vis, opplever han at han alltid jobber i marmor - selv når han jobber i andre materialer.


QB Gallery

QB Gallery ble etablert 2014 og er et Oslo-basert galleri for norsk og skandinavisk samtidskunst, som representerer både etablerte og yngre fremadstormende kunstnere.

Galleriet arbeider med et bredt spekter av kunstneriske uttrykk, og har en åpen tilnærming til ulike kunstscener og bakgrunner.

Taktilitet, materialitet og betydningen av bevissthet og tilstedeværelse er aspekter som fremheves gjennom kurateringen og formidlingen av vårt galleri­program – kvaliteter vi anser som særlig viktige i en digital tidsalder.

Drevet av nysgjerrighet og et ønske om å samle ulike aktører i kunstverdenen, har vi langsiktige mål med lekne tilnærminger, der vi kombinerer kunstverdenens veletablerte standarder med nye ideer.

Galleriet drives av Mikaela Bruhn Aschim og Kari Kjøsnes.

Gabels Gate 43
0262, Oslo, Norge

post@qbg.no

+47 993 65 233

Ons-Fre 12:00-18:00
Lør-Søn 12:00-16:00

View Event →
Damir Avdagić, Tanja Ostojić, Mila Panić og Kjetil Skøien // BO
Feb
14
to Feb 22

Damir Avdagić, Tanja Ostojić, Mila Panić og Kjetil Skøien // BO

  • Adresse og sted for utstillingen: BO - Billedkunstnerne i Oslo (map)
  • Google Calendar ICS

Kuratert av Mathea Milkovic Saric

Preko grane kan oversettes til «over grensen».[1] Det å krysse grensen fra Balkan til Vest-Europa innebærer ofte forestillingen om et sted der en overflod av muligheter og velstand eksisterer. Men hva skjer etter forflytningen? Som følge av både flukt og arbeidsmigrasjon har balkansk diaspora slått rot på tvers av kontinentet. Her viser realiteten av livet på den andre siden seg som tveegget; likefullt som gode utsikter, innebærer den nye hverdagen påminnelser om en mangel på tilhørighet – uavhengig av om dette oppstår ved hindringer i byråkratiske prosesser, anstrengte familierelasjoner, eller kulturelle og personlige tap. Fremmedgjøringen som oppstår i kjølvannet av en slik forflytning er ankerpunktet for utstillingen Preko grane, hvor Damir Avdagić, Tanja Ostojić, Mila Panić og Kjetil Skøien presenterer verk som dokumenterer, reflekterer rundt og aktivt tar i bruk denne tilstanden som kunstnerisk omdreiningspunkt.

Vi starter i Oslo. I en kunstscene der det generelt har vært lite representasjon fra Balkan, og i dette tilfellet, på et tidspunkt av urolighet. Performancekunstneren Kjetil Skøien viser i første rom til høyre arkivmateriale fra forestillingen Tangent (Lost rooms) fra 1995. I videodokumentasjonen av stykket møter vi seks menn mellom 20 og 27, som på den tiden var nyankomne flyktninger fra Bosnia-Hercegovina. Hver for seg beskriver de et rom fra et hjem som nå var borte, ødelagt eller okkupert av andre. Over en uke, fra 8. til 13. oktober, ved midnatt, befant utøverne seg i hvert sitt rom i et tomt kontorlandskap. Opptaket på skjermen viser hvordan de flytter på objekter og utfører planlagte bevegelser hentet fra et performancespråk, instruert av Skøien. På høyttalere hører vi en tekst for hver utøver, basert på intervjuer med mennene. Her beskrives objekter, farger, utsikter fra vinduene og bilder på veggene – alt unntatt det som foregår utenfor.

Prosjektet bærer med visshet preg av at noe har gått tapt i oversettelsen mellom kontekst, erfaringsrekkevidde og språk. Rommene som beskrives fremstår som vage og uavsluttede. Det er ikke kun språkbarrierer som gjør rommene fjerne; Skøiens posisjon, i likhet med publikums, er et utenfraprespektiv som ser inn. Ikke minst fremheves hukommelsens begrensninger, og valget på mennenes side om å utelate informasjon. De er slik like mye en del av skapelsen av verket som subjektene for den. Videodokumentasjonen suppleres med portretter av utøverne fotografert både før og under forestillingen. Når vi ser bildene i dag, 30 år senere, blir vi minnet på at de mulig er våre naboer, fedrene til våre klassekamerater eller kanskje et helt annet sted. Mulig er en av dem onkelen til kuratoren.

Tvers for Skøien, tilbyr Mila Panić et innsideblikk på en families forflytning. I verket We Have a Wonderful Life (2014), både bekreftes og skapes det tvil rundt forestillingen om den ideelle migrasjonen. En sekskanals-videoinstallasjon viser opptak som ble sendt til kunstnerens familie av slektninger som migrerte til Australia på slutten av 1990-tallet. Ett av opptakene dokumenterer husholdningsartikler, elektronikk og andre merkevarer som en cola og en pakke sigaretter – andre viser barna som svømmer og danser. I noen av opptakene hører vi narodnjaci[2] spillende i bakgrunnen. Som del av samme verk vises fotoseriene Pool og Doubles, analog- og digitalfotografier sendt fra de samme slektningene. Her er familien avbildet på en stereotypisk forstadsaktig måte, med et hagebasseng og forsørgende foreldre: Livskvaliteten og den økonomiske virkeligheten er tilsynelatende gjennomsnittlig, men var for mottakerne, inkludert kunstneren, et tegn på nyervervet rikdom.

Ved å omarbeide familiens kommunikasjon i kjølvannet av borgerkrigen, markerer Panić en avstand mellom stedet hun kommer fra og stedet hun selv bor i dag. Samme år som verket ble skapt, emigrerte hun fra Bosnia-Hercegovina til Tyskland. På denne måten blir det som en gang distanserte henne fra slektningene som krysset grensen tyve år tidligere, nå deres fellesnevner. Opptakene får nytt liv i det de tas i bruk til kunstnerisk arbeid for å «klare seg» i Tyskland. De gir oss et innblikk i en families regisserte presentasjon av deres nye hverdag: Like mye som det viste hvordan de faktisk hadde det, kan opptakene også leses som et glansbilde for å opprettholde illusjonen om suksess på den andre siden.

Bak moltonen i galleriets innerste romøter vi en annen refleksjon over individuelle forflytninger, denne gangen med utgangspunkt i norsk-balkanske erfaringer. Her vises Damir Avdagić sitt verk Prolazi izmedju 1980-2021 (Passasjer mellom 1980-2021) (2021). Videoverket fungerer som et interegenerasjonelt vitnesbyrd fra tiden før og under splittelsen av Jugoslavia, fortalt gjennom unge mennesker som i likhet med Avdagić flyktet til Norge på 90-tallet. Kameraet observerer deltakerne i en sirkulær bevegelse mens de kronologisk gjenforteller opplevelser fra sine foreldres og besteforeldres generasjon i tiden opp mot krigen. Kameraet stopper når deltakerne diskuterer, mimrer og ler av egne erfaringer fra sine møter med Norge; oftest på norsk, selv om de har morsmålet til felles. Her er det ikke kun refleksjoner rundt egen nasjonal identitet som trekkes fram, men også anekdoter om strenge foreldre og tøymyknere. Opptakets nåtid kompliseres der historiske hendelser sklir inn i hverdagen deltakerne forteller om.

Utstillingen avsluttes i det største visningsrommet. Med rosa vegger, og på noten om at maktforholdet mellom migranten og statsborgeren fungerer best når det forblir urørt. Tanja Ostojić sitt verk Looking for a Husband with EU-Passport (2000-2005) dokumenterer, skaper og er kunstnerens opplevelse av å migrere til Tyskland etter oppløsningen av Jugoslavia. Regissert som et strategisk kunstverk, setter Ostojić i gang en jakt etter en ektemann, som slik verkets tittel indikerer, kan gi henne statsborgerskap i EU. År 2000 distribuerer Ostojić en kontaktannonse både fysisk og digitalt, med et nakenbilde av seg selv. Aktuelle kandidater bes om å kontakte henne over e-post på hottanja@hotmail.com. Etter å ha hatt nærmere 500 utvekslinger med menn på tvers av kontinentet, faller valget på den tyske kunstneren, Klemens Golf. Ostojić og Golf møtes for første gang i en offentlig performance utenfor museet for samtidskunst i Beograd (28. november 2001), som dokumenteres i videoverket CrossingOver (2001). De gifter seg offisielt og privat en måned senere i samme by, og Ostojić flytter til Tyskland to måneder etter dette. Installasjonen vist i denne utstillingen består av både billedkunstneriske elementer og juridiske dokumenter som følger verkets hendelsesforløp, og understreker dets eksistens mellom fiksjon og virkelighet. I 2005 har kunstverket sin logiske konklusjon i en skilsmisse, som markerer starten på resten av Ostojić sitt liv i Tyskland. Her mobiliserer hun ekteskapet mot institusjonelle barrierer og migrasjonspolitikk, for der igjennom å avsløre fremmedfrykten som vokter «EUs festning».

Verkene inkludert i Preko grane inneholder ulike former for historiefortelling fra en diaspora med nyttige erfaringer fra å leve med en komplisert nasjonal identitet. Tyskland og Norge er blant landene med størst balkansk diaspora i Europa. Samtidig forblir den en relativt lite anerkjent flyktninggruppe i den norske offentligheten – kanskje fordi vi har blitt omtalt som «integreringsvinnere»; den balkanske minoriteten «blir anerkjent som norske ved ikke å bli lagt merke til».[3] De følelser av fremmedgjøring som her er blitt brukt til kunstproduksjon slår sprekker i det forenklede narrativet om en suksesshistorie. For tjener en forflytning automatisk en til et bedre liv? Og er det slik at man faktisk ønsker å ta steget til den andre siden, med alt det innebærer av distansering til eget land og kultur, selv når krysningen har vært livsnødvendig? Det er avgjørende å anerkjenne at grensene mellom takknemlighet og tap, hjem og borte, mitt og ditt, er kompliserte. Preko grane er et forsøk på å understreke denne innvikletheten i en tid der streng grensesetting og en tilsynelatende grenseløs virkelighet eksisterer side om side.

[1] Fra språket BKS (bosnisk, kroatisk, serbisk). Balkan defineres her som land som var del av det tidligere Jugoslavia.                                                                            

[2] En definisjon er populær, folk-aktig, musikk fra Balkan. Eksempel fra opptak: Sejo Kalač, «Idi Ženo Iz Moga Života» (2002)

[3] Sitat fra stipendiat ved OsloMet, Edin Kozaric (f. 1991), som oppsummerer fenomenet av den «usynlige innvandreren» fint: Kozaric, E. (2020). Fortellingene om Bosnia, Internasjonal Politikk 78, 2/2020, 217-223.

Her refereres også til utsagn fra SSB: Dzamarija, M. T. (2016). Bosniere – integreringsvinnere. Samfunnsspeilet, Statistisk sentralbyrå, 4/2016, 15–20.

Offentlig program

Med støtte fra Fritt Ord, utfolder Preko grane seg også som et offentlig program som vil finne sted gjennom utstillingsperioden. 

Samtale om Tanja Ostojić, med Wencke Mühleisen og Una Mathiesen Gjerde
Fredag 16. januar, 16:30 – 17:30 på BO
Lett servering. Språk: Norsk.

Dagen etter utstillingsåpningen, forfatter og tidligere performance kunstner, Wencke Mühleisen, møte BOs direktør Una Mathiesen Gjerde til en samtale om Tanja Ostojićs bidrag til utstillingen. Med utgangspunkt i Ostojićs feministiske og grenseoverskridende performancespråk vil samtalen undersøke kroppen som et kunstnerisk, politisk og revolusjonært verktøy.

Kunstnersamtale med Mila Panić og Anahita Alebouyeh 
Søndag 18. januar, 12:30 – 13:30 på BO
Lett servering. Språk: Engelsk.

Åpningshelgen, vil Mila Panić delta i en samtale med den norsk-iranske kunstneren Anahita Alebouyeh, moderert av Mathea Milkovic Saric. Med utgangspunkt i Panić og Alebouyeh sine kunstneriske praksiser, beveger vi oss gjennom bruken av humor og absurditet til formidling av migrasjonsopplevelser.

Kunstnersamtale med Damir Avdagić og psykolog Ajla Terzić 
Søndag, 25. januar, 13:00 – 14:00 på BO
Lett servering. Språk: Norsk.

Søndag 25. januar, inviterer vi til en samtale mellom Damir Avdagić og psykolog Ajla Terzić, moderert av Mathea Milkovic Saric. Med utgangspunkt i Avdagić sin kunstneriske praksis, vil den tverrfaglige samtalen belyse temaer som tap av identitet, samt generasjonell overføring av både traumer og minner.

Kunstnersamtale med Kjetil Skøien
Fredag 30. januar, 16:30 – 17:30 på BO
Lett servering. Språk: Norsk.

Fredag den 30. januar konkluderes det offentlige programmet av en kunstnersamtale mellom Kjetil Skøien og Mathea Milkovic Saric. Her vil vi sette søkelys på forestillingen Tangent (Lost Rooms) fra 1995, som Skøien viser arkivmateriale fra i gruppeutstillingen Preko grane. En av utøverne, Dubravko Saric, er invitert til å fortelle om sin opplevelse av prosjektet. 


Takk til

Utstillingen er realisert med generøs støtte fra Norsk kulturfond. Det offentlige programmet er støttet av Fritt Ord.

Videre ønsker utstillingens kurator, Mathea Milkovic Saric, å takke følgende: Direktør og partner-i-BO Una Mathiesen Gjerde og BOs styre for støtten. Mattias Hellberg for å være en god tekniker og venn. Kunstnernes Hus for mediespillere, tips og hjelp. Thomas Tveter fra KF for vitrinen og JVC-skjermer. NITJAs Lars Erik Haugen for et generøst teknisk lån. Sofia, Henrik og resten av OK-teamet for lån av utstyr (alltid!). Sigbjørn Bratlie for skjerm. Mariusz Maslanka fra UKS for sittemodulene. Bjørn Erik Haugen for Hantarexene. Fatou Åsheim for Grundigen med antenner. Kristian, Nicholas, Mimmi og Frida for å være gode loftsnaboer og samtalepartnere. Hedda Grevle for gode råd. Thelma og Kaya for kjøring. Boye for prosjekteringsflate og i livet. Dubravko Saric, min onkel, for å ha fortalt meg om Skøiens prosjekt som han var del av. Tata Jadranko Saric for mye, mama Danijela Milkovic, sestra Maia Milkovic Saric, baka Maria i deda Mane, majka Edina.


Om BO

BO (Billedkunstnerne i Oslo) er en fagorganisasjon og et visningsrom for samtidskunst. Som visningsrom retter BO seg mot å bygge opp under et levende kunstmiljø i hovedstaden gjennom å fremme etablerte og nyetablerte kunstnerskap med tilhørighet til Oslo. Visningsrommet har gjennom flere tiår vært et unikt bidrag i økosystemet av små og mellomstore kunstinstitusjoner i Oslo, og skapt et rom i hovedstaden hvor markedsbetingelser ikke har stått i veien for kunstens frie, inkluderende og sosiale rolle i samfunnet.

Alle utstillinger er basert på fri innsendelse hvor jury består av BOs Kunstneriske råd.

Åpningstider

Utstillingene har åpent onsdag – søndag kl. 12 – 16. 

Verv og oppnevninger

BO er med på å sørge for at kunstnernes kompetanse blir brukt i Oslo kommune ved å oppnevne til verv til en rekke utvalg, som blant annet Tildelingsutvalget for kommunale atelier i Oslo, Rådhusatelierene i Oslo,  Regionale Prosjektmidler og RSU, regionalt samarbeidsutvalg i Oslo .

BO har i oppdrag å oppnevne til verv i en rekke organisasjoner. Vi er ett av flere medlemmer av foreningene Oslo Open og Østlandsutstillingen med innflytelse over den overordnede retningen disse beveger seg i ved deltagelse på respektive årsmøter.  

View Event →
Utstillingsåpning: No Master Territories
Feb
13
6:00 PM18:00

Utstillingsåpning: No Master Territories

  • Adresse og sted for utstillingen: Kunstnernes Hus (map)
  • Google Calendar ICS

Feminist Worldmaking and the Moving Image

Den internasjonale gruppeutstillingen No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image gir en omfattende presentasjon av møter mellom feminisme og bevegelige bilder på tvers av dokumentar- og kunstfilm. Sammenstillingen av verk fremhever en geografi uten sentrum som viser hvordan kunstnere og filmskapere verden over har utforsket forbindelsen mellom kjønn og makt, og hvordan feminisme knytter seg til andre rettferdighetskamper.

Photo above

Han Ok-hee, Untitled 77-A (still), 1977 © Asia Culture Center (AC

Gjennom fokuset på perioden fra 1970 til 1990, ønsker utstillingen å hedre det viktige arbeidet som er gjort, og se det i lys av nåtidens akutte utfordringer.


Besøk & kontakt

Kunstnernes Hus
Wergelandsveien 17
NO-0167 Oslo

Veibeskrivelse

post@kunstnerneshus.no

+47 22 85 34 10

Organisasjonsnummer: 971 437 286

Utstillinger

Midlertidig stengt mens vi monterer en ny utstilling: No Master Territories åpner fredag 13. februar 2026 kl. 19:00.

Kafeteria & bar

MandagStengtTirsdag-torsdag11-23Fredag-lørdag11-01Søndag11-23

kunstnernesjur.no

hei@kunstnernesjur.no

View Event →
Kunstnersamtale – Vi to og Lito / Premiere på filmen Vi to og Lito Bror Mikkelborg og Erik Solheim
Feb
13
3:00 PM15:00

Kunstnersamtale – Vi to og Lito / Premiere på filmen Vi to og Lito Bror Mikkelborg og Erik Solheim

  • Adresse ogf sted for utstillingen: Norske Grafikere (map)
  • Google Calendar ICS

Kunstnersamtale og filmpremiere


Fredag 13. februar kl. 15 inviterer vi til en kunstnersamtale i utstillingen. Vi møter Bror Mikkelborg og Erik Solhiem i samtale med kunsthistoriker Holger Koefoed.

Kl. 18 samme dag er det premiere på filmen Vi to og Lito. Filmen vises på Cinemtaket.


Gjennom 40 år har Bror Mikkelborg og Erik Solheim vært sentrale skikkelser i grafikkmiljøet i Norge. Som både kunstnere, lærere og driftsansvarlige ved det litografiske verkstedet på SHKS, og senere KHiO, har de sammen vært en sterk og uvurderlig drivkraft for det kunstneriske miljøet som oppstod rundt litografipressene.

Utstillingen som nå vises hos Norske Grafikere markerer en epoke i norsk litografihistorie, og hedrer to betydningsfulle kunstnerskap med dyp kjærlighet til litografiets prosesser og uttrykksmuligheter. I samtale med kunsthistoriker Holger Koefoed deler Mikkelborg og Solheim av sin erfaring med litografisk stentrykk. Vi får et innblikk i deres enestående kunnskap om litografiets rolle og utvikling i Norge, men også i deres individuelle kunstnerskap.


Velkommen til kunstnersamtale hos Norske Grafikere fredag 13.02.26 kl. 15:00!


Premiere på filmen Vi to og Lito

Fredag 13. februar 2026, kl. 18:00
Filmen vises på Cinemateket i Oslo

Samme dag som vi inviterer til kunstnersamtalen i galleriet er det også premiere på filmen Vi to og Lito

Dette er en fortelling om litografi sett gjennom øynene til mestertrykkerne Bror Mikkelborg og Erik Solheim. Det er fortellingen om to menn som har viet sitt liv til denne møysommelige og krevende grafiske teknikken, og ikke minst er det en fortelling om vennskap, om dedikasjon til et fag, og om håndverkets møte med en samtid der det virker stadig mindre levedyktig.

Visningen innledes med en presentasjon av regissør Cathrine Alice Liberg, og det åpnes for spørsmål fra publikum etter visning.

Mer informasjon og billettsalg på Cinemateket: www.cinemateket.no/filmer/vi-to-og-lito

Utstillingen og filmen er kuratert og produsert av fire av Mikkelborg og Solheims tidligere studenter – Cathrine Alice Liberg, Linn Svensson, Thomas Iversen og Eirik Lillebror Mikkelborg. Foto og klipp ved Jørgen Thorkildsen og Haakon J. Midtsundstad

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd, filmen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), Kunstsentrene i Norge (KiN), KUF gjennom Kunsthøgskolen i Oslo og Norske Grafikeres Fond.


Utstillingen: Bror Mikkelborg og Erik Solheim
Vi to og Lito

15. januar – 7. mars

Norske Grafikere har gleden av å presentere årets første utstilling – Vi to og Lito – en utstilling med kunstnerne Bror Mikkelborg og Erik Solheim som feirer to betydelige kunstnerskap med stor lidenskap for litografi og stenens potensiale. Velkommen til utstillingsåpning torsdag 15. januar kl. 18.

Gjennom flere tiår har Mikkelborg og Solheim vært sentrale aktører i det norske grafikkmiljøet. Som lærere og driftsansvarlige ved det litografiske verkstedet på Kunsthøgskolen i Oslo, og med egne kunstneriske praksiser, har de en dyp erfaring med litografisk stentrykk og en enestående innsikt i litografiets rolle og utvikling i Norge. Nå som begge er pensjonert fra sine stillinger ved KHiO, er vi glade for å kunne hedre dem med en utstilling. I denne utstillingen, som er kuratert av noen av deres tidligere studenter, viser de både eldre og nyere arbeider som lar oss møte to sterke kunstnerskap med kjærlighet til litografi som kunstnerisk medium.

I sitt kunstnerskap undersøker Bror Mikkelborg seg selv i relasjon til sine omgivelser. I utstillingen presenterer han blant annet en serie urbane landskap hvor han selv er mer eller mindre synlig i motivet. Mikkelborg viser også større, enkeltstående arbeider der spontan opptegning og bruk av primærfarger brukes for å utforske litografiets rå og direkte potensial. Alle trykkene er utført gjennom direkte tegning på sten og trykket av kunstneren selv i håndpresse.

Erik Solheim ønsker i sine arbeider å synliggjøre litografiets materielle betingelser og kvaliteter. I ett av de utstilte verkene inngår den litografiske stenen sammen med ulike stadier fra trykkeprosessen og viser betrakteren prosessene i litografiske trykk. Han er opptatt av sanselige kvaliteter i kunsten og bruker ofte repetitive mønstre, linjer og en delikat kolorisme som inviterer til refleksjon og fortolkning.

Felles for begge kunstnerne er en sterk interesse for litografiets særegne prosesser og muligheter. Det store registeret av uttrykksmuligheter og det direkte, taktile utrykket er et kjennetegn og varemerke for teknikken. Litografiet rommer både presisjon og spontanitet, og åpner for et direkte og taktilt uttrykk som tydelig kommer til syne i verkene som presenteres i utstillingen.

 

40 år i grafikkens tjeneste
Med Mikkelborgs og Solheims avgang fra sine stillinger avsluttes også en epoke i norsk litografihistorie. Fra de startet som unge lærere ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) på 1980-tallet, og senere som høgskolelektor og førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på KHiO, har de gjennom sin faglige tyngde preget og utdannet generasjoner av studenter og kunstnere. I flere tiår fungerte miljøet rundt litografipressene på SHKS som et sentralt samlingspunkt for norsk kunstproduksjon. Hit kom noen av landets mest kjente og sentrale kunstnere for å trykke litografier hos nettopp Mikkelborg og Solheim. Verkstedet ble et møtested på tvers av generasjoner, mellom studenter og etablerte kunstnere og ga liv til miljøer og ideer som har satt varige spor i norsk kunsthistorie.



Som en forlengelse av utstillingsprosjektet og for å dokumentere denne viktige perioden har utstillingens kuratorer i tillegg produsert dokumentarfilmen Vi to og Lito. Filmen gir et innblikk i fire tiår ved grafikkverkstedet, to kunstnerskap og et fagmiljø som har vært avgjørende for utviklingen av norsk grafikk.

Filmen har premiere 13. februar på Cinemateket.

 

Utstillingen og dokumentarfilmen er produsert og kuratert av fire tidligere studenter: Thomas Iversen, Cathrine Alice Liberg, Eirik Mikkelborg og Linn Svensson. Utstillingen er støttet av Norsk kulturrås, filmen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), Kunstsentrene i Norge (KiN), KUF gjennom Kunsthøgskolen i Oslo og Norske Grafikeres Fond.

 

Bror Mikkelborg (f. 1955) er utdannet ved Århus kunstakademi og Det Jyske kunstakademi, og har vært hospitant ved Institutt for rader og litografi ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). I tillegg til sin stilling som verksmester og høgskolelektor i litografi ved KHiO har han vært gjestelærer ved en rekke kunstakademier i Norge. Hans spesialfelt er trykking av storformatslitografier i håndpresse.



Erik Solheim (f. 1960) er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) og er avtroppende førsteamanuensis i litografi ved KHiO. Han er medlem av Norske Grafikere og Forskerforbundet, og har i tillegg til eget kunstnerskap trykket litografiske opplag for en rekke sentrale norske kunstnere.

 

Utstillingen har tidligere blitt vist på Myren Grafikk i Kristiansand i 2025.


Om Norske Grafikere


Norske Grafikere ble stiftet 15. november 1919 og har fra begynnelsen av vært et sosialt og faglig samlingssted for utøvende grafikere og en yrkesmessig interesseorganisasjon.

Med Anne Breivik som styreleder etablerte Norske Grafikere et eget kontor i 1971 og det første kunstnerstyrte galleriet med statlig støtte i 1972. Siden opprettelsen har Norske Grafikeres galleri vært kjernen i foreningen og et sted man kan oppleve mangfoldet av grafiske uttrykksformer gjennom varierte utstillinger og salg av grafiske arbeider.

Ved stiftelsen i 1919 besto foreningen av 30 medlemmer, i dag er vi en solid forening som samler over 300 yrkesaktive grafikere. Norske Grafikere har som formål å være et kunnskapssenter for originalgrafikk samt et samlingssted og utstillingssted for kunstnerne som arbeider med grafikk. I galleriet viser vi skiftende utstillinger og inviterer gjerne skoler og grupper til et besøk hos oss. Vi formidler medlemmenes arbeider gjennom salg i galleriet og på nett.


Velkommen til Norske Grafikere!



KONTAKT

Tollbugata 24,0157 Oslo | 23 35 89 40
ng@norske-grafikere.no

 

Åpningstider:


Norske Grafikere holder stengt lørdag 9. august. Normale åpningstider er:
ons og fre: 12-17 | tor 12-18
lør: 12-16 | søn – tir: stengt

View Event →
TERSKLER – VIRRING
Feb
12
to Feb 22

TERSKLER – VIRRING

  • Adresse for utstillingen: Fotografiens Hus (map)
  • Google Calendar ICS

Utstillingsperiode: 12. – 22. februar 2026

Vernissage: Torsdag 12. februar kl. 18.00 – 20.00


Utstillingen TERSKLER springer ut av en ny fanzine med samme navn. I prosjektet har elleve fotokunstnere med ulike fotografiske praksiser gått sammen om å utforske temaet overganger.

Med inspirasjon fra fanzinekulturens fokus på spontanitet, personlige uttrykk og DIY-ideologi, har kunstnerne utviklet en felles visuell dialog der overganger tolkes fritt: fra kropp og identitet, til generasjoner, livsfaser, tilhørighet og det flyktige.


Fotografene representert i utstilling og fanzine er:

Signe Fuglesteg Luksengard, Martin Taraldsen, Thando Sikawuti, Marianne Fagermo, Kim Ramberghaug & Jessica Thörnqvist, Marcus Reistad, Sara Aarøen Lien, Janne Amalie Svit, Malene Økland og Charlotte Førde Skomsøy.


Arrangementet er initiert av VIRRING. VIRRING er en prosjektserie organisert av fotografene Charlotte Førde Skomsøy og Malene Økland. Siden høsten 2023 har VIRRING arrangert pop up-arrangementer, filmvisninger, utstillinger og workshops. Et sentralt mål er å tilgjengeliggjøre fotokunst for et ungt publikum og å vise et bredt spekter av samtidsfotografi, ofte i dialog med andre sjangre. Gjennom samarbeid og diskusjon ønsker VIRRING å fungere som et sosialt knutepunkt for kunstnere og kunstinteresserte.

Foto: Martin Taraldsen

I løpet av utstillingsperioden vil det holdes kunstnerpresentasjon og en bokbindingsworkshop hvor man kan sy sin egen fanzine.

Kunstnerpresentasjon avholdes 15. februar. Bokbindingskurset blir holdt 18. februar og krever påmelding grunnet begrensede plasser. Mer informasjon og påmelding følger snarlig. Arrangementene gjennomføres med støtte fra Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.


OM FOTOGRAFIENS HUS

Fotografiens Hus er et fotogalleri åpent for allmennheten og holder sentralt til i kunstdistriktet Kvadraturen i Oslo.

Fotografiens Hus har siden 1999 vært et visningssted for fotografi i Rådhusgata 20 i Oslo. Galleriets formål er å øke kunnskap om og engasjement for fotografiet som uttrykk og fag. Utstillingsprogrammet skal gjenspeile de mangfoldige måtene fotografi i vår samtid blir brukt for å fortelle historier, med bredt spenn i sjanger og uttrykk. Utstillingene skal ha høy kunstnerisk kvalitet og velges av en egen fagkomité. For å sikre et tidsaktuelt program der ulike stemmer tar plass, arbeider fagkomitéen også etter anmodning om bredde i utstillernes kjønn, alder, etnisitet og kunstnerisk bakgrunn. 

Driften av Fotografiens Hus finansieres gjennom tilskudd fra Norske Fagfotografers Fond.

Åpningstider:


Onsdag–fredag: 12-17
Lørdag-søndag: 12–16

 

Gratis inngang

AdresseFotografiens Hus
Rådhusgata 20
0151 Oslo

Org. nr.: 934038770

E-postsekretariat@fotografiens-hus.no

Sosiale medier

View Event →