For tiden vises James Richards’ installasjon Our Friends in the Audience på tvers av kino og nedre sal.
Velkommen til åpning av utstilling 3. april 2025 kl. 18 00.
Ragnhild Monsen ble tildelt Tigerprisen 2023 og med prisen følger det med en utstillingsplass. I 2025 har vi den ære å presentere kunstnerskapet til Ragnhild Monsen med en utstilling på SOFT.
Juryens begrunnelse
Ragnhild Monsen mottok Tigerprisen for sitt kontinuerlige faglige arbeid for norsk tekstilkunst. Hun var assistent for ikoniske Synnøve Anker Aurdal, og har en lang karriere som kunstner, pedagog og innovatør. Hennes bidrag til det norske tekstilkunstfeltet har vært viktig på mange ulike plan. Monsen har vært styremedlem i NTK, og i 1997 var hun den første tekstilkunstneren som deltok i Festspillene i Bergen.
Om tigerprisen
Tigerprisen ble etablert i 2018 som en måte å fremheve tekstilkunst-fellesskapet i Norge. Prisen skal deles ut én gang i året til en tekstilkunstner som er et forbilde blant kollegene sine.
Tigeren
NTK valgte tigeren som sitt emblem i 1983 fordi «Det viser striper, styrke, framdrift og skarpe klør» (fra Tiger-rapport 4/83). Logoen ble tegnet av den grafiske designeren Egil Haraldsen.
Tirsdag – fredag: 12.00 – 17.00
Lørdag – søndag: 12.00 – 16.00
SOFT galleri er stengt i jule- og påskeferie, samt hele juli måned hvert år.
Tlf: +47 90 11 54 29
E-post: dl@softgalleri.no
Adresse: Rådhusgata 20, 0151 Oslo
Men lyset skal fremdeles være tillatt utforsker noen av de sentrale temaene i Kristina Bræins kunstnerskap. Utstillingen i Vindussalen og Kabinettet viser et utvalg verk fra 1995 og fram til 2020, kombinert med dokumentarisk materiale. Dette inkluderer filmopptak med Bræins mangeårige prosjekt, Borgen Åndelige Kor, og gir et innblikk i Bræins kreative prosess og de konseptuelle rammene som preget hennes kunstneriske praksis. Men lyset skal fremdeles være tillatt er satt sammen av Bræins nære kollegaer og venner, Kari Steihaug og Bente Louise Aas, som et levende portrett av et kunstnerskap som ble avsluttet altfor tidlig ved hennes bortgang i 2022.
Bræins kunstneriske virke kan forstås som en kontinuerlig prosess preget av observasjon og refleksjon, et livslangt eksperiment som undersøkte rommets og materialenes iboende potensialer. Hennes praksis problematiserte vår relasjon til hverdagslivets mangefasetterte sammenhenger. Hun benyttet ofte oversette, lavstatusmaterialer som tape, papp og treplater, og plasserte disse i en kunstnerisk kontekst hvor deres opprinnelige funksjon ble omformet til noe mer.
Bræins kunstnerskap inviterer betrakteren til å se det unnselige, det er en oppfordring til å se nærmere, lytte dypere og være til stede. Hun betraktet rommet som en mental konstruksjon, der kunstverket vokste frem gjennom en improvisatorisk prosess og i tett dialog med stedets strukturer. Hennes subtile inngrep, ofte ikke umiddelbart synlige eller hørbare, har potensiale til å forandre betrakterens forståelse av både rommet og materialene, og med det åpne for nye perspektiver og innsikter.
Kristina Bræin (f. 1955 - d. 2022) hadde sin utdanning innen musikkvitenskap og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (1978-1983), samt Arkitekthøyskolen i Oslo (1983-1984) og Institutt for farge ved Kunsthøgskolen i Oslo (1992-1997). Hun hadde stor utstillingsaktivitet med separatutstillinger blant annet ved Stenersenmuseet, Kunstnernes Hus, Kunstnerforbundet, Tanja Pol Galerie i München, 1646 i Haag, Nederland, Künstlerhaus Bethanien i Berlin, Trafo Kunsthall, Oslo Kunstforening, 222T, LNM og UKS. Bræin var Norges representant i den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen i 2003. Bræin deltok på mange gruppe- og kollektivutstillinger i inn- og utland, blant annet ved Museet for Samtidskunst, Henie Onstad Kunstsenter, Kunsthalle Münster, Kunsthalle Bern, Manifesta, Museo de Arte Carrillo Gil i Mexico City. Bræins verk er representert i samlingene til Nasjonalmuseet og Artothek i München, Tyskland.
Kurator, skribent og kunsthistoriker Dr. Julia Wirxel har skrevet en tekst som følger utstillingen. Den vil være tilgjengelig i galleriet, og på forespørsel. Hun har også skrevet et essay i Kristina Bræins monografi Høflighetens dilemma fra 2012.
Kunstnerforbundet vil rette en stor takk til utstillingens initiativtager, Stiftelsen Kristina Bræins kunst ved Kari Steihaug og Bente Louise Aas.
Inntektene fra salg i utstillingen går uavkortet til Kunstnerforbundet.
Andre utstillinger i samme periode
Kjeld Stubs gate 3
0160 Oslo
Telefon +47 23 31 02 40
Epost info@kunstnerforbundet.no
Tirsdag – fredag kl. 11 – 17
Lørdag – søndag kl. 12 – 16
Mandager stengt.
Telefon +47 23 31 02 40
E-post info@kunstnerforbundet.no
© Kunstnerforbundet AS 2025
Vil du motta nyhetsbrev fra Kunstnerforbundet?
Liilian Saksi
Ikat
Salene i 2. etasje
03.04.—18.05.2025
Liilian Saksis utstilling, Ikat, refererer til en tradisjonell fargeteknikk der deler av garnet farges før veving, enten i innslaget, i renningen eller begge deler, mens andre deler forblir ufargede. De ufargede partiene, sammen med de fargede skaper mønster i veven.
I utstillingen er ikat brukt sammen med sprang, en fletteteknikk som har vært en sentral del av Saksis kunstnerskap. Sprang kan spores tilbake til bronsealderen, og teknikken har blitt funnet i ulike kulturer og på flere steder verden over. I sprang dannes ikke flaten av renning og innslag, men renningen flettes sammen for hånd ved å vende trådene over hverandre. Dette skaper sammenhengende diagonale bindinger som kan minne om toskaftbinding. Saksis sprangarbeider i ull fremstår som en luftig vev, der sauens ullfiberegenskaper kommer frem i verkets pustende flate. Dette er første gang Saksi inkorporerer ikat i sine sprangarbeider.
Denne utstillingen viser verker der Saksi lar garnet bytte retning i vertikale linjer. De innfargede partiene skaper duse horisontale linjer preget av bindingens forsiktige forskyvninger. Kulørene danner klanger i verkene som søker etter harmoni med en anelse dissonans. Det er en symmetri med ubalanse. Fargede partier med kraftige kulører står i relasjon til ufargede partier og jordnære kulører. De fargede brune nyansene skaper friksjon mot ufargede brune nyanser – saueflokkens egne fargetoner blir synlig, og bygger en palett utfra en gruppe individer.
Det er en kontrast mellom naturfibre og syntetiske materialer i verkene. Ullen er farget med syntetiske fargepigmenter, og gjennomsiktige akrylsylindere er verkenes bærende element. Når dette brukes for å spenne opp ullen skapes en friksjon mellom materialene.
I serien Tonearter har Saksi festet tvinnede garnremser på akrylplater. Garnet er systematisk dyppet i farge, og danner et repeterende mønster. Den sammentvinnede ullen fungerer som fleksible moduler som kan flyttes på under arbeidsprosessen.
I arbeidene tar Saksi utgangspunkt i sin egen saueflokk i Eidskog, og sauene til foreldrene i Sverige. Hun spinner og farger garnet selv, som en del av hennes kunstneriske prosess. Ved å leve i et slikt kretsløp er hun tett på etiske spørsmål om dyrenes egenverdi. Hennes egne sauer lever i en slags utopi fordi de ikke blir brukt til lamming og slakt, samtidig som de er kjernen i kunstnerskapet som gjør det mulig å drive småbruket økonomisk.
Liilian Saksi (f. 1989) har en BA og en MFA i Medium- og Materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun bor og arbeider på gård på Skotterud. Saksi har tidligere hatt separatutstillinger ved blant annet SOFT galleri og KRAFT Bergen. I juni stiller hun ut ved Oplandia senter for samtidskunst.
Utstillingen har mottatt støtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond.
Kjeld Stubs gate 3
0160 Oslo
Telefon +47 23 31 02 40
Epost info@kunstnerforbundet.no
Tirsdag – fredag kl. 11 – 17
Lørdag – søndag kl. 12 – 16
Mandager stengt.
Telefon +47 23 31 02 40
E-post info@kunstnerforbundet.no
© Kunstnerforbundet AS 2025
Vil du motta nyhetsbrev fra Kunstnerforbundet?
Amber Abletts installasjon My Father’s Left er en lyd- og videokunstinstallasjon som utforsker hvordan fortellingene som britisk, norsk og vestlig samfunn lærer oss om svart farskap, formet og forvrengte måten Amber så sitt forhold til sin egen far på. Han emigrerte med sin familie fra Trinidad, en tidligere britisk koloni, til Storbritannia på 1960-tallet.
My Fathers Left ble opprinelig bestilt og presentert i samarbeid med Borealis – en festival for eksperimentell musikk og BEK – Bergen senter for elektronisk kunst.
Amber Ablett er en kunstner og skribent som holder til i Bergen. Gjennom performance, tekst, lyd og re-enactment undersøker hun betydning av tilhørighet samt hvordan vi oppfører oss i fellesskap med fokus på hvordan samfunnet vårt former, reflekterer, kontrollerer og begrenser de mangefasetterte identitetene vi alle bærer på.
Foto: Thor Brødreskift.
Visit us
Olaf Ryes plass 2, Oslo.
Entrance from Sofienberggata.
Gallery opening hours
Thursday, Friday 3—6pm
Saturday, Sunday 12—5pm
Contact
+47 23 06 08 80
office@ateliernord.no
Instagram Facebook
Post adress
Postboks 2067 Grünerløkka
0505 Oslo
Atelier Nord er en plattform for samtidskunst med fokus på mediekunst. Vi viser et skiftende program av utstillinger, videovisninger, performancer og workshops på visningsstedet vårt på Olaf Ryes plass i Oslo.
Vi ønsker å legge til rette for et godt produksjonsmiljø og tilbyr et studio for lyd- og billedredigering. I tillegg til visningsrommet vårt benyttes kontoret vårt i 3. etasje på Olaf Ryes plass 2 til kunstnersamtaler, videovisninger og mindre utstillingsprosjekter.
Atelier Nord mottar driftsstøtte fra Norsk kulturråd og støtte fra Kulturetaten Oslo Kommune i form av subsidisert leie.
EXHIBITION FROM 21.03.2025 TO 04.05.2025
PROCESS is an exhibition in development by Marie Cole, Haweya Jama, Ayesha Jordan, og Lara Okafor. It is an inquiry into creative processes and how they encourage critical thinking, communal growth, exchange, and defiance; specifically, from Afrodiasporic perspectives. Their aim to co-create an ever-evolving environment that can be influenced by the numerous bodies and ideas that engage with the space.
Photographer: Angélique Culvin
The six weeks are divided into three chapters: cleanse, cultivate, og harvest. These three seasons are in conversation with plant cycles. They also describe the PROCESS we hope participants will engage in during the exhibition period. Artists Ayan Abdi, Javon Bennett, og Waldane Walker will use the gallery as an open studio, allowing their practices to evolve in dialogue with the public.
Photographer: Angélique Culvin
We are living in a time where we need more than just production for consumption. The institutional gallery space will therefore be opened up for use as an open studio by three Afrodiasporic artists whose practices involve working in a communal and process-oriented way. These artists will each have an intervention during the course of the last two seasons (cultivate og harvest).
There will be various publicly-engaged workshops, events, and performances. Our aim is to transform the gallery into a space that feels like a “cup of hibiscus tea on a cold winter day”. There will be opportunities for community-oriented artists and collectives to have events in the space.
Stiftelsen Fotogalleriet er Nordens lengst opererende institusjon og det eneste kunstgalleriet i Norge med fokus på kunstfotografi. Stiftelsen er opptatt av å problematisere fotokunst og visuell kulturproduksjon og kritisk bidra til diskurser rundt dagens bildeproduksjon. I kjernen av sitt mandat arbeider stiftelsen for en mer balansert representasjon i kunstfeltet og samfunnet gjennom samarbeid med sentrale, samfunnsengasjerte organisasjoner.
Throughout the institution’s history, Fotogalleriet has actively aimed to be a stepping stone for young artists and a platform for mediating new ideas from the international and local fields. It hosted the first solo exhibitions of artists Ida Ekeblad, Ann Christine Eek, Matias Faldbakken, Eline Mugaas, Dag Alveng, and Maria Pasenau in Norway.
Institusjonen fokuserer på nye og radikale produksjoner innenfor og utenfor hovedlokalene i Møllergata 34, og utfordrer eksisterende ideer om kunst og dens samfunnsansvar.
Click here to find us on Google Maps
Fra flyplassen:
L12/R10/R11 Tog til Oslo S (Oslo sentralstasjon),
og gå i 10 minutter,
Flytoget ekspresstog til Oslo S (Oslo Sentralstasjon)
og gå i 10 minutter,
Med offentlig transport:
Hammersborggata bussholdeplass (for nr. 34, 54, og mange andre utenom utenombybusser), og gå i 4 minutter.
Storgata trikkeholdeplass
(11, 12, 17, 18),
og gå i 6 minutter.
Det vil bli nødvendig å nevne en isme eller to, underveis. Kanskje flere. Det er ikke så alt for mange år siden den slags - ismer, altså - ufiltrert ble slukt og katalogisert som deler av en altomfattende samtidskunst, men det er og sånn at samtidskunsten i rimelig høy grad har vært opptatt av spor etter 1900-tallet.
Den tiden da maleriet vekslet mellom renessanse og å bli erklært dødt i intervaller på pluss-minus et tiår. Jeg er født i den tiden, og det er - gud vare hans sjel nådig - Christian Tony Norum og. Det er nå det blir avgjørende å nevne ismer, siden det kunsthistoriske gravitasjonspunktet for Norums maleri (det er i hovedsak maleri, men selv om det jevnlig sklir over i andre medium er jeg overbevisst om at man uansett må forholde seg til det som arbeidet til en maler, i den grad at han gjentatte ganger maler malerier av flere malerier i det samme maleriet) ser ut til å sammenfalle i tiden rundt kunstnerens fødsel, og den, nesten, forutsigbare reaksjonen på det passerte tiårets (1970-tallet) tørre konseptualisme, som avfødte noe langt mer kaotisk som motreaksjon: neoekspresjonismen, eller - kjært barn har som kjent mange navn - transavantgarden, heftig maleri, neue wilde, osv. Symptomatisk nok den siste ismen, før postmodernismen parkerte ismenes videre progresjon. Eller?
Det er lov å minne på at fint lite av det vi ser i dag ville vært mulig bare for 20 år siden, og i hvert fall ikke dette her. Men, det er og verdt å nevne i den forbindelse, at allerede neoekspresjonistene var godt over middels historiebevisste, og slett ikke nølte med å grave i forhistorien.
Det belysende eksemplet med Rainer Fetting som plasserte Van Gogh ved Berlinmuren, ligger som et dumpt ekko i metoden; Christian Tony Norum maler i en viss hastighet, og river med seg så mye slagg fra kunsthistoriens marginer, at det ender opp med å frarøve denne oppgraderte ekspresjonismens prefiks all relevans - det er tross alt ikke noe "neo" med dette. Heller ikke noe "post". Det er heller en komplett og samtidig ekspresjonisme i sin egen rett, og dermed går trådene også mye lenger bakover i tid.
Og når jeg sier "mye lenger" mener jeg ikke for hundre år siden, men heller den gang vi nettopp hadde fått krabbet oss opp av havet og fått øye på en mammut. Eller, selv om det er en utvannet klisjé; som røttene til et veldig gammelt tre. Og når jeg sier gammelt mener jeg ikke hagen til Munch, men Påskeøya.
Det kan og være det er like viktig å vise til kvanta som til hastighet. Mengden - du vet det instinktivt at der verken er begynnelse eller slutt - er i seg selv å se som et kunstnerisk verktøy her. Et slags selvstendig agerende og fullstendig uberegnelig sprawl, hvor det eneste som er gitt på forhånd, er at det vil balle på seg noe jævlig. Et av de sterkeste argumenter for at kunsten er en organisk størrelse vi ikke egentlig har særlig styring på - vi bare jobber her, liksom.
Når maleriet bærer med seg så mye som det gjør her, og i tillegg strekker seg så pass langt i alle retninger, blir det et understatement å peke på sånne ting som dynamikk og turbulens. Dette her utfordrer ikke bare publikum, men absolutt alt i nærheten - ikke minst lokalet det plasseres i.
Det gjør ting med deg. Umerkelig er ting ikke lenger helt de samme. Det minner deg på at det samme regnet som litt om litt plasserer Bergen under vann tidligere falt over atelieret til Ernst Ludwig Kirchner, og at den himmelen du ser over Ekely er den samme Munch sto og kikket på mens han grublet over solskinnet. Ikke minst at det er den samme verdenskrigen som holder på - jeg ble en gang spurt om jeg trodde kunst kan forandre verden, og vel, baby, det er faen det eneste som kan forandre noe som helst. Det eneste med potensiale til faktisk utvikling. Forskjellen mellom kunstverden og resten er at kunstverden er virkelig; alt det andre mølet er en resirkulert og etter hvert ganske trøtt fiksjon.
Lever vi i interessante tider? Ja, det gjør vi bestandig. Så hvorfor skal vi befatte oss med samtidskunst? Fordi det å følge med på samtidskunsten er veldig interessant. Alt annet er poengløst. Derfor.
Trondheim i mars. 2025
Tommy Olsson
Norum has exhibited and performed at institutions and galleries like The Munch Museum in Oslo, Kunstnerforbundet Oslo, Kunstverein GLStrand (Copenhagen), Manifesta 11. Zurich, UKS, young artist society (Oslo), Papay Gyro Nights Art Festival (Papay Westray, Orkney Islands and Cattle Depot Artist Village, Hong Kong), Kunsthall Oslo, The National Autumn Exhibition at Oslo S (Oslo), Munch’s Ekely (Oslo), Kittelsens House/ 1857 gallery (Hvitsten/Oslo/Roma/Zurich), Oslo Kunstforening (Oslo), House of Artists (Oslo), Berlin biennale, National gallery of Oslo, The Nationalmuseum Of Contemporary Art (Oslo), NoPlace (Oslo), Malmö Konsthall (Malmö), MACRO Museum/ curated by Kaleidoscope Magazine,Roma Contemporary Arena. Macro Museum, Macro Testaccio, (Roma), MOMA PS1 (New York), Tidens Krav (Oslo), 18th street Art Center (LA) and Gavu Cheb Museum (Praha).
Monday:ClosedTue - Friday:11 - 5 pmSaturday:11 - 4 pmSunday:12 - 4 pm
and by appointment
Bjørn Farmanns gate 4, 0271 Oslo, Norway (Visiting address Bjørn Farmanns gate 2)
+47 22 55 35 88
gallerik@online.no
Around the corner, in Skarpsnogata marked Bjørn Farmanns gt. 2, 4, 6.
Tram 13 to Skillebekk
See ruter.no
Do you want to receive our newsletter?
E-mail address
03.04.25 → 18.05.25«Language as the culture is the collective memory bank of a peoples’s experience in history. Culture is almost indistinguishable from the language that makes possible its genesis, growth, banking, articulation and indeed its transmission from one generation to the next.» (Ngũgĩ wa Thiong’o, Decolonising the Mind)
Språktap er en vanlig konsekvens av okkupasjon, fordrivning og flukt. I utstillingen Halo of Shame undersøker Shwan Dler Qaradaki hvordan den vedvarende politiske undertrykkelsen av morsmålet kurdisk har påvirket hans kunstneriske arbeid. Hvilke bildespråk er tilgjengelige for en kurdisk kunstner? Ved å fordype seg i vestlig klassisk kunst og islamsk miniatyrkunst, har Qaradaki utviklet en visuell verden som befinner seg mellom øst og vest, nåtid og datid, objekt og subjekt. Han søker et dekolonialt bildespråk som kan romme komplekse lag av identiteter og erfaringer.
Kunsten tilbyr en annen form for språk enn verbalspråket. Kunsten representerer en mulighet til å uttrykke sinne og sorg over tapet av språket og kulturell identitet. Halo of Shame er ikke bare en refleksjon over tap, men også et forsøk på å gjenvinne verdighet og stemme. Prosjektet søker å bryte ned grensene mellom språk og bilde, tekst og tegning. Gjennom denne brytningen søker Qaradaki en form for gjenoppretting av kurdisk språk, og en dypere forståelse av kurdisk identitet og kulturarv.
Utstillingsprosjektet Halo of Shame består av to deler. Utstillingen i Overlyssalen består av 33 tegnede akvareller i stort format som representerer bokstavene i det kurdiske alfabetet. Qaradaki viser i tillegg fire kortfilmer på Cinemateket i Oslo: søndag 6. april kl. 14.30-15.30 og mandag 7. april kl. 16.00-17.00.
I forbindelse med utstillingsprosjektet lanseres En Aura av Fornedrelse, en podcast på åtte episoder der Qaradaki er i samtale med ulike norske og internasjonale fagpersoner om språk, historie, politikk og kunst. Lanseringen med kunstnersamtale blir onsdag 9. april i Kunstnerforbundet.
Shwan Dler Qaradaki (f. 1977 i Kurdistan) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Sulaimani i Kurdistan i Irak og Kunsthøgskolen i Oslo, der han for tiden er doktorgradsstipendiat ved avdeling for Kunst og håndverk. Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Bærum Kunsthall, Luleå Konsthall, Oslo Museum, Galleri LNM, Kunsthuset Kabuso og Tegnerforbundet. Han har også deltatt i gruppeutstillinger som blant annet Høstutstillingen (2020) og ved Østfold Kunstnersenter, Oppland kunstsenter, Nasjonalmuseet, Kristiansand Kunsthall og Spriten Kunsthall. Shwans filmer og videoarbeider har blitt vist på en rekke internasjonale festivaler, blant annet Human Rights Watch i New York, Rencontres Internationales i Paris og Tromsø Internasjonale Filmfestival. Han har mottatt flere priser og stipender, blant annet Oslo bys kunstnerpris, Norsk Kulturråds Nykommerpris og Kistefos kunstpris (Høstutstillingsprisen).
Utstillingsprosjektet er støttet av Program for Kunstnerisk Utviklingsarbeid (gjennom HK-Dir) ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Gå til Spotify for å lytte til podcasten En Aura av Fornedrelse.
Gå til Research Catalogue for å lese mer om utstillingsprosjektet.
Never, barken på bjerketrær, et materiale som i tusenvis av år har blitt brukt av mennesker, til å fyre bål, tekke tak og lage bruksgjenstander. Historien til never er og historien om hvordan mennesker har levd i pakt med naturen og samtidig benyttet seg av dens allsidighet og rikdom.
I forbindelse med Marianne Heskes arbeid med ‘Prosjekt Gjerdeløa’ på starten av 80-tallet fikk hun tilbud om å ta over en samling never. Neveren ble oppbevart på gården til de som eide løa og hadde vært i familiens eie i flere generasjoner. Barken har siden da vært i kunstnerens eie i nærmere 50 år. Hun har i perioden vært forvalter av en rikdom, i påvente av en anledning til å gi den et videre liv.
Utstillingen ‘Never’ er en installasjon inspirert av naturens storhet og et samtidig ønske om å hele sårene som mennesker har skapt i den.
Marianne Heske (f. 1946, Ålesund) er utdannet fra Bergen Kunsthåndverkskole, Ecole Nationale Supérieure des Beaux-Arts i Paris, Royal College of Art i London og Jan van Eyck Academie i Maastricht.
Heske regnes som en pionér innen norsk konseptkunst og har gjennom sin karriere stilt ut på museer over hele verden. Hennes kunstneriske praksis spenner bredt, fra skulptur og installasjon til video og digitale uttrykk. I 1980 skapte hun det historiske verket «Prosjekt Gjerdeløa», der en 350 år gammel løe fra Tafjord ble demontert og flyttet til Centre Pompidou i Paris som et konseptuelt kunstverk. «Gjerdeløa» står i dag som et nøkkelverk i norsk kunsthistorie og vises permanent i Kunstsilo.
Et av Heskes internasjonale gjennombrudd var hennes serie med videomalerier. Heske etablerte seg i en tid der det digitale fikk en økende rolle innenfor kunsten, arbeidene er en utforskning av hvordan videoteknologi kan brukes som utgangspunkt for konseptuelt maleri. Hennes videoer av norske landskap – ofte filmet i møte med naturkatastrofer – bearbeides digitalt til intense, nærmest maleriske komposisjoner. Kameraet fungerer som en pensel, og bildene transformeres gjennom manipulerte fargetoner og teksturer, der naturens uforutsigbarhet møter teknologiens estetiske potensial.
Andre sentrale prosjekter i hennes karriere er den 7 meter høye bronseskulpturen «NN» av et dukkehode i Torshovdalen i Oslo, samt «Blue» som ble installert i Kistefos-museets skulpturpark i 2023. Dukkehodet har vært en gjenganger i Heskes kunstnerskap; hodene viser til det unike i hvert menneske og rollene som spilles i eget liv. Dukkehodene representerer menneskeheten og danner en situasjon der man kan møtes og stå sammen. Heske har sagt at hodet er rundt for at tanken skal ha rom til å endre retning.
Heske er innkjøpt av alle de største museene i Norge, samt internasjonale institusjoner som Centre Georges Pompidou i Paris, Bristish Museum i London, National Museum of Contemporary Art i Seoul, Bibliothéque Nationale de Paris, The Pushkin State Museum of Fine Arts i Moskva, Bonnefantenmuseum i Maastricht, Malmö Konstmuseum og Shanghai Duolun Museum of Modern Art.
QB Gallery ble etablert i 2014 og er et Oslo-basert galleri for norsk og skandinavisk samtidskunst, både yngre og etablerte kunstnere.
Galleriet fokuserer på et bredt spekter av uttrykk innen samtidskunsten, inkludert maleri, fotografi, skulptur, grafikk, tekstilkunst og installasjon. I 2021 introduserte galleriet utstillingsrommet KUBEN i galleriets underetasje, et visningsrom for kuratoriske prosjekter og utstillinger med kunstnere og unge kreative.
I 2018 ble galleriet tildelt prisen «Årets Galleri» av kulturmagasinet Subjekt: "QB Gallery markerer seg tydelig som et av hovedstadens hippeste og mest vibrante kommersielle utstillingsrom." I 2021 ble galleriet omtalt i Aftenposten som et av galleriene som har satt Oslo på kartet som kunstby: "De har vært med på å fange tidsånden".
QB deltar årlig på kunstmesser nasjonalt og internasjonalt, blant annet Enter Art Fair, Market Art Fair, Ceramic Brussels og Oslo Negativ. Galleriet ønsker å gjøre kunst tilgjengelig for et større publikum gjennom galleriutstillinger, kunstmesser og digitalt. I tillegg til utstillinger har galleriet et stort visningsrom for kunst i galleriets underetasje. Vi tar ikke imot uoppfordrede utstillingssøknader.
Galleriet drives av Mikaela Bruhn Aschim.
Gabels Gate 43
0262, Oslo, Norge
Ons-Fre 12:00-18:00
Lør-Søn 12:00-16:00
5/4 - 10/5 2025
Rina Charlott Lindgren: Shapeshifter II, 2022, 55 x 43 cm
Hvordan er vi vevd sammen med det som omgir oss og det vi ikke kan se? Naturfenomener og vårt forhold til naturen er tilbakevendende tema i min billedverden.
I utstillingen "Trærne glir sakte inn i hverandres mørke" vises, blant annet, tegninger av landskap og figurer som smelter inn i hverandre som i en drømmeaktig tilstand. Tittelen er hentet fra Tor Ulvens "Etterlatte dikt", 1996. Ulvens tekster inngir en ettertenksom stemning som ligger nær ambisjonen med mitt eget arbeid.
Mine frembragte landskaper er ikke fra et bestemt sted og er mer følt og erfart enn sett. De viskes frem på grafittdekkede ark eller tegnes med blyant på papiret ut ifra eget minne og assosiasjoner. Grensene mellom hva som er en organisme og hva som er landskap er intendert uklare. Det handler om å formidle stemning mer enn en korrekt gjengivelse av et landskap. I et utvalg av verkene i den aktuelle utstillingen, er det tydelige referanser til hvordan naturen har blitt fortolket og besjelet gjennom kunsthistorien og norske folkeeventyr. Parallelle verdener og speilinger danner et mystisk univers.
I serien "Syner" vises mørke malerier på glass, samtidig ser betrakteren refleksjonen av seg selv. Maleriene er ‘speilinger’ av tegninger som er med i samme utstilling. Gjennom historien har sorte speil blitt brukt i forskjellige sammenhenger. Aztekerne mente deres sorte obsidian-speil kunne avsløre skjulte sannheter, kommunisere med åndeverdenen og forutsi fremtiden. Britene brukte Claude-speil for å se naturen på en mer pittoresk måte og i Norske folkeeventyr fordreies virkeligheten gjennom trollspeil, slik serien "Syner" fordreier mine verk. "Ut av skogen" er et annet eksempel på besjeling av naturen. Figuren i bronse og stein kan se ut som en blanding av flere elementer; en hånd, et tre, en skikkelse, og endrer seg ut ifra hvilken vinkel du ser figuren. Idéen bygger på Theodor Kittelsens tegninger hvor en rekke forskjellige vesener – i form av forvridde røtter og trær – kommer til syne.
- Rina Charlott Lindgren
Silhouette II
Rina Charlott Lindgren, 2025
116 x 84 cm
Under fjellet
Rina Charlott Lindgren, 2021
140 x 44x41 cm
Galleri Haaken, etablert i 1961
Representerer sentrale norske og utenlandske kunstnere.
Har igjennom årene siden åpningsutstillingen med Picasso vært en viktig innfallsport for internasjonal kunst i Norge.
Galleriet er representant for Galerie Kornfeld i Bern, verdens ledende auksjonsfirma for grafikk.
Galleri Haaken
Tjuvholmen allé 23
N-0252 Oslo
Opening hours
Tuesday - Friday 12 - 17
Saturday 12 - 16
Opening: Friday, April 12th | 16:00–19:00
Exhibition Hours: from April 12th til May 4th
Open every Tuesday–Sunday | 13:00–17:00
Presented at Gallery K4 as part of the “Visit Vestbredden” Festival
Jawā, is derived from the Arabic root "J-W-Ā", a word often used to describe the pain born of longing or profound love, especially when intertwined with grief.
This curated selection of video works, most of which were produced at the Shababeek Center in Gaza, destroyed during the ongoing genocide, comes from Palestinian artists whose realities have been shattered by the occupation since the Nakba of 1948.
The ongoing genocide and daily massacres inflicted upon our people, alongside the systematic assault on history, culture, and collective memory, targeting cultural centers, archives, institutions, and their caretakers, is the lived reality today.
The Palestinian people, as individuals and as a collective, have practiced storytelling in every form, since the first attempts at erasure, despite the attempts to strip us of all that is near and dear.
we remain bound to our lived human experience, while facing death everyday.
For this reason…we will never forget, never forgive, and justice will prevail, even if delayed.
This project is presented in collaboration with the “Visit the West Bank” Festival, the “From Artist to Artist” Project, and Gallery K4.
Curated by: Ayman Al-Azraq, Sharif Sarhan, Liam Al-Zafari.
جوى – معرض فن الفيديو
غاليري K4
الافتتاح: الجمعة، 12 نيسان | 16:00–19:00
ساعات المعرض: من 12 نيسان حتى 1 ايار من الثلاثاء حتى الأحد | 12:00–17:00
المعرض يقام في “غاليري k4” كجزء من مهرجان "زوروا الضفة الغربية"
"جوى" من الجذر العربي "ج-و-ى"، وتُستخدم غالبًا لوصف الألم الناتج عن الشوق أو الحب العميق، خاصةً عندما يكون مصحوبًا بحزن.
هذه المجموعة المختارة من أعمال الفيديو، والتي أُنتج معظمها في مركز شبابيك - غزة الذي دُمّرت خلال الإبادة الجماعية، لفنانين فلسطينيين.الأعمال تعكس واقعًا متشظيًا فرضه الاحتلال منذ نكبة عام 1948
الإبادة الجماعية المستمرة والمجازر اليومية التي تُرتكب بحق أهلنا، إلى جانب الهجوم المنهجي لمحو التاريخ والثقافة والذاكرة الجمعية، واستهداف المراكز الثقافية، والأرشيفات، والمؤسسات، والقائمين عليها…هي الواقع المعاش اليوم.
الشعب الفلسطيني، أفراداً وجماعة، مارسوا رواية القصص بكل الأشكال. منذ محاولات المحو الأولى وحتى اليوم، ورغم محاولات تجريدنا من كل ما هو عزيز وقريب، الفلسطينيين متمسكون بالتجربة الانسانية المُعاشة رغم استحالتها. ولهذا …لن ننسى أبدًا، ولن نغفر أبدًا، والعدالة ستُقام ولو بعد حين.
يُقدَّم هذا المشروع بالتعاون مع مهرجان "زوروا الضفة الغربية"، ومشروع "من فنان إلى فنان"، وغاليري K4.
تنسيق: أيمن الأزرق، شريف سرحان، وليام الزفري.
—--------------------------
The names of participating artists
Adam Al-Mughari (آدم المغاري)
Alaa Al-Jaabari (الاء الجعبري)
Amel Al Nakhalh (أمل النخالة)
Ayman Al-Husari (ايمن الحصري)
Eman Al-Ashhab (ايمان الاشهب)
Hamada Al-Kept (حماد القبط)
The Martyr Halema Al-Kahlout, (الشهيدة حليمة الكحلوت)
Haneen Karaz (حنين كراز)
Jihad Jarbou' (جهاد جربوع)
Khaled Jaradah (خالد جرادة)
Maryam Salah (مريم صلاح)
Mohammed Naif (محمد نايف)
The Martyr Mohammed Qreiqaa, (الشهيد محمد قريقع)
Muhannad Al-Sayyes (مهند السايس)
Muayyad Abu Mo’neh (مؤيد ابو مؤنة)
Mustafa Mehanna (مصطفى مهنا)
Nabil Abu Ghunaimah (نبيل ابو غنيمة)
Nasser Amer (ناصر عامر)
Shaimaa Ismat (شيماء عصمت)
Shareef Sarhan (شريف سرحان)
Wael Al-Sousi (وائل السوسي)
«Nothing Personal – The Back Office of War» undersøker hva som skjer før krigene bryter ut, og er Teryoshins første utstilling i Norge. I krigens bakrom er døde kropper enten byttet ut med dukker eller piksler på skjermene til en mengde simulatorer. Bazookaer og maskingevær er koblet til flatskjermer, og krigshandlinger iscenesettes i et kunstig miljø foran høytstående gjester, ministere, statsoverhoder, generaler og våpenhandlere.
A trader locks away two anti-tank grenades by Bulargian KINTEX. IDEX Expo, Abu Dhabi, UAE, 2019. © Nikita Teryoshin.
Teryoshin skjuler bevisst ansiktene til forretningsfolkene som er til stede på messene, og de sterke fargene som preger bildene står i grell kontrast til varene som er til salgs. De anonymiserte våpenhandlerne blir en metafor for en bransje som opererer i skyggene, utenfor medienes søkelys.
Utstillingen på Sukkerbiten viser utdrag fra hele messebuffeten og inkluderer bilder, tekster og slagord som ‘70 år med forsvar for fred’ eller ‘Vi skaper en bedre morgendag.’ Teryoshin har vanskelig for å tro at noen i våpenindustrien virkelig mener dette, men trekker frem et bemerkelsesverdig sitat fra maskingeværets oppfinner, Richard Gatling, i den kritikerroste fotoboka som ble utgitt på GOST Books i fjor:
«Hvis jeg kunne finne opp en maskin, et gevær, som ved sin ildkraft kunne la én mann utføre like mange kampoppdrag som 100, ville det i stor grad gjøre hærer overflødige, og dermed også redusere risikoen for krig og sykdom.’ Ironisk nok førte hans oppfinnelse ikke til færre soldater på slagmarken, snarere tvert imot. Gatling-geværet la grunnlaget for en ny våpenklasse: det automatiske våpenet.»
Med en gigantisk messehall som nærmeste naboo til Teryoshins fotoskole i Dortmund, begynte han først å fotografere messer av alle slag—landbruksmesser, kjæledyrsmesser, og begravelsesmesser. I 2016 endte han opp på jaktmessa Hunt and Dog, og ble overraska over hvordan våpen, i dette tilfellet jaktgevær, tiltrakk seg både unge og gamle besøkende. Han ble nysgjerrig på hva som foregikk på profesjonelle våpenmesser, og i løpet av åtte år besøkte han messer i Polen, Hviterussland, Sør-Korea, Frankrike, Tyskland, Sør-Afrika, Kina, De forente arabiske emirater, Peru, Russland, Vietnam, USA og India.
Årets Bilde 2024 - © Nikita Teryoshin.
Parallelt med Teryoshins utstilling i utendørsatriet, vises samtlige vinnerkategorier av Årets Bilde 2024 innendørs i prosjektrommet. Kåringen av Årets bilde er Pressefotografenes Klubbs årlige premiering av det ypperste innen norsk foto- og videojournalistikk. På åpningen blir det kunstnersamtaler med både Nikita Teryoshin og vinnerne av Årets Bilde 2024. Utstillingen står ut mai 2025.
Tusen takk til Fritt Ord og Hav Eiendom for støtten til Fotografihusets utstillingsprogram 2025.
Fotografihuset viser norske og internasjonale fotografer og filmkunstnere, med en grunnleggende målsetning om å utforske den vidtfavnende rollen det fotografiske språket har for vår forståelse av tilværelsen. Fra Gaza til Nykøbing Mors, via europeiske fiskebanker og sylskarpe, skandinaviske tujahekker, undersøker det kunstneriske programmet for 2024 fotografiets utfordringer og muligheter til å informere virkeligheten vi lever i, til å konstruere personlig, sosial og politisk identitet, og til å forme vår felles historie.
Besøksadresse:
Sukkerbiten (den kunstige øya mellom operahuset og MUNCH/det flytende fortau over til Sørenga), Nylandsveien 28, 0150 Oslo
Denne siden om Henie Onstad Kunstsenter er under utvikling - lanseres mars 2025
Utstillingsperiode: 27.04.2023 — NY MONTERING
27.04.2023 —
Sal Merz
Schwitters var en av de mest særpregede og allsidige kunstnerne i første halvdel av 1900-tallet. De kunstneriske taktikkene og strategiene han utviklet har hatt stor påvirkning på senere generasjoner. Utstillingen viser Schwitters i samspill med hans samtidige kollegaer og kunstnere han senere har inspirert i avantgarde-tradisjonen.
Den franske termen avantgarde betyr fortropp. Begrepet brukes om eksperimenterende kunstnere eller retninger som opponerer mot eller forandrer tradisjonen, og om kunstnere som arbeider på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, kunstnerbøker og «mail-art». Historisk betegner avantgarden viktige bevegelser som dada, futurisme og surrealisme, som startet på slutten av 1800-tallet og endte på 1920- og 1930-tallet, og dernest den radikale innovasjonen i kunst, litteratur og mote som skjedde på slutten av 1950- og 1960-tallet, såkalt neo-avantgarde. For avantgarden er sosial og politisk radikalisme tett forbundet med kunstnerisk innovasjon. Mer enn å være stilistiske bevegelser eller «skoler» handler avantgarden om ulike holdninger til livet.
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DnB utviklet en samling av Schwitters og hans kollegaer i nært samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Samlingen er fortsatt under utvikling. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. Institusjonen står i en særstilling i dette feltet i Norge. Utstillingen viser Sparebankstiftelsen DnBs samling sammen med materiale fra Henie Onstads egne samlinger og arkiv.
Utstillingen åpner og skal vises permanent i Henie Onstad Kunstsenter sin nye Sal Merz, som er en helt ny utstillingssal på kunstsenteret. Salen er på 430 kvadratmeter og er skapt som en integrert del av kunstsenterets opprinnelige bygningsmasse fra 1968. Arealet har tidligere vært brukt som lager. Nå er rommene omgjort til publikumsarealer for kunst og går over to etasjer. Utstillingsrommet er tegnet av Snøhetta, og utstillingsdesignet er utviklet av kunstneren Luca Frei i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.
Utstillingsperiode: pågående utstilling som er utstilt siden 23.08.2018 —SKULPTUR OG INSTALLASJON
Den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f.1929) finner sine motiver i den indre virkelighet. Siden hennes tid i sentrum av New Yorks avantgarde har hennes kunst kretset rundt de samme grunnleggende temaene: Fantasier om uendelighet, svimlende psykologiske rom man kan forsvinne i, og lengselen etter å bli slukt av verden. I Kusamas kunst er uendelighet både et kosmisk rom, en spirituell idé og et bunnløst psykologisk dyp. Tiltrekningen til dette store intet er preget av både lyst og angst.
Installasjonen Hymn of Life ble laget spesielt for utstillingen med Yayoi Kusama på Henie Onstad i 2016. Innkjøpet av verket er nå muliggjort gjennom en storslått gave fra Sparebankstiftelsen DNB. Foto: Martine Hoff Jensen / Henie Onstad Kunstsenter.
På sin særegne måte har Kusama konstruert installasjonen Hymn of Life med speil både på vegger og på gulv, noe som gjør at opplevelsen av å være i dette rommet, med pulserende lamper som forandrer farger, gir en svært original opplevelse, rom for refleksjon og en verden publikum kan speile seg selv i. Rommet ble innviet som del av 50-årsjubileet til senteret, 23. august 2018.
To år senere, har Henie Onstad fått et nytt, stort Kusama-verk. Gjennom et privat deponi er nå en av hennes store, over to meter høye gresskarskulpturer tilgjengelig for publikum i senterets åpningstid.
Gresskarmotivet har fulgt Kusama gjennom hele livet fra de tidlige naturstudiene hun gjorde som barn. De seneste tiårene har gresskaret blitt en av Kusamas signaturer og motivet har blitt omfavnet av Japans så vel som verdens populærkultur. I sin selvbiografi beskriver Kusama en dragning mot gresskaret: «Det ser ikke ut til at gresskar inspirerer til mye respekt. Det som tiltrakk meg mest var gresskarets storsinnede uhøytidelighet. Det, og dets solide, åndelige base.»
Pumpkin på Henie Onstad
Skulpturen 205 x 210 cm og er i privat eie og er midlertidig deponert på museet hvor den er tilgjengelig for publikum i senterets åpningstider. Yayoi Kusama, Pumpkin, 2016. ©︎YAYOI KUSAMA, Courtesy of Ota Fine Arts, Victoria Miro and David Zwirner
Installasjonsfoto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter
Hvem er Yayoi Kusama?
Yayoi Kusama er verdenskjent for sitt univers av friske farger og viltvoksende mønstre som dekker overflater og sprer seg utover hele rom. I midten av denne grenseløse visuelle verden står Kusama selv. Hun er en unik og banebrytende kunstpersonlighet hvis arbeid i over 60 år har spilt en sentral rolle i utviklingen av samtidskunsten. Kusamas uttrykk står fremdeles som et dypt originalt bidrag til etterkrigstidens kunst, og til neo-avantgarden.
Kontinuerlig pågående utstilling fra 19.11.2021 —
OBJEKTER, PREMIER OG HISTORIE
Med ulike karrierer som idrettsutøver, forretningskvinne, skuespiller, kunstsamler og mesén har Sonja Henie lagt grunnlaget for Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Norge.
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
I et eget rom presenteres hennes premier og objekter fra et spektakulært liv. Det nye Sonja Henie-rommet er tegnet og designet av KEY arkitekter ved Einar Hjeldnes.
Jeg vil ha lys!
— Sonja Henie
Mens hun levde var Sonja Henies navn en bestselgende internasjonal merkevare, hun gjorde det populært å gå på skøyter i USA og var en av Norges første og største kvinnelige kunstsamlere. Hennes historie blir fortalt på nytt gjennom fotoboken Hennes form - Sonja Henie 1912–1969, som utgis på Press forlag høsten 2021.
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Sonja Henies vei 31 1311 Høvikodden
Buss
Ta buss 160 til Høvikodden. Beregn 7 minutter fra holdeplassen til Kunstsenteret.
Se ruter.no for rutetider. Avgang inntil hvert kvarter fra Oslo og Sandvika.
Tog
Ta tog L1 retning Asker eller Spikkestad til Blommenholm stasjon. Beregn 15 minutter fra stasjonen til Kunstsenteret.
Se nsb.no for rutetider.
Sykkel
Sykkelveien fra Aker Brygge til Høvikodden ligger idyllisk til langs fjorden og er 12 km. Stopp gjerne underveis for en kaffe eller is!
Bil
Høvikodden ligger ca 15 min med bil fra Oslo sentrum. Avkjøring til Henie Onstad Kunstsenter fra E18 er godt skiltet.
Tirsdag — Søndag 11:00 — 17:00
Mandag stengt
Helligdager
22-28.12.2020 Stengt
29-30.12.2020 11:00 — 16:00
31.12.2020 Stengt
01.01.2021 Stengt
Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen.
Senteret er en ledende arena for nasjonal og internasjonal kunst med et skiftende utstillingsprogram og en samling som består av mer enn 8000 verk.
Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene for første gang i 1968 og ligger vakkert til på Høvikodden, omkranset av fjorden, strender og en stor skulpturpark.
Museet har alltid vært en viktig støttespiller for produksjon av kunst og nye uttrykk og du kan oppleve, foto, avantgarde, modernisme, samtid og musikk på et sted som setter kunsten i sentrum. Arbeidet Hymn of Life av den japanske kunstneren Yayoi Kusama er permanent installert.
Ved opprettelsen hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. I dag teller samlingen mer enn 8000 verk.
Sonja Henies interesse for bilder startet da hun møtte Niels Onstad i 1955. Han var allerede kunstsamler. Paret var barn av sin tid og samlet stort sett ung internasjonal kunst. De var fremfor alt på søken etter det vakre; «det som kan glede øyet og gi fred i sinnet», slik direktør Ole Henrik Moe skrev i sin åpningstekst til Kunstsenteret i 1968.
Ved opprettelsen av Sonja Henie og Niels Onstads donasjon i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder.
Sonja Henie og Niels Onstads samling føyde seg inn i tidens europeiske samlertradisjon der svært mange vendte seg mot Frankrike. Her finnes navn som Juan Gris, Jacques Villon, Pablo Picasso og Pierre Bonnard. Tyngdepunktet ligger på 1950-tallets kunst og det er særlig to tydelige hovedretninger: Pariserskolens naturinspirerte lyriske og til dels også geometriske abstraksjoner, samt en mer brutal, nordisk ekspresjonisme slik den kom til uttrykk hos blant annet CoBrA-kunstnerne.
I løpet av de 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger. Noen hovedtendenser i samlingen i dag er dialogen med Surrealismen, CoBrA-kunsten, den geometriske abstraksjonen med retninger som konkret kunst og op-art, det lyriskabstrakte maleriet, samt Fluxus samlingene.
“Vår strategi i dag handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område.”
- Sonja Henie og Niels Onstads samlervirksomhet var preget av et sterkt personlig engasjement, og den var resultat av et nært vennskap med mange av kunstnerne de samlet inn. Sonja Henie og Niels Onstad var samtidige og virket i sin tid og samlingen deres gjenspeiler dette. De samlet for eksempel påfallende få kvinner og i all hovedsak europeisk maleri. I dag tenker Henie Onstad Kunstsenter annerledes rundt utviklingen av samlingen. Vår strategi handler om å samle kvinner, samt kunstnere fra et bredt geografisk område, sier sjefskurator Caroline Ugelstad.
Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DNB bygget opp en representativ samling verk av den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Kunstverkene er permanent utlånt til Henie Onstad og har fast tilhold i en av kunstsenterets saler. Schwitters regnes som en av de mest nyskapende og innflytelsesrike kunstnerne i det forrige århundre. Han eksperimenterte på tvers av medier og materialer og arbeidet både med lyd, tekst, bilde, arkitektur, skulptur, collage og maleri. Denne arbeidsmetoden kalte han «Merz».
Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. Andre januar 1937 flyktet Schwitters fra Hannover til Norge for å møte sønnen Ernst Schwitters som hadde reist i forveien. Samme år ble hans Merz-bilder inkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen «Entartete Kunst» i München, noe som gjorde Schwitters retur til Tyskland umulig. Schwitters kone Helma ble igjen i Hannover og de møttes aldri igjen.1
Schwitters bodde flere år i Norge, og bygget to såkalte Merzbau her. Et på Hjertøya utenfor Molde og et i Fagerhøyveien ved Lysaker som senere brant. På Henie Onstad Kunstsenter kan du oppleve den største permanente presentasjonen av Schwitters utenfor Tyskland. Utstillingen synliggjør hans nære tilknytning til Norge. Samtidig viser den arbeider av hans samtidige kollegaer innenfor Dada og Surrealisme, og noen av de senere generasjonene kunstnere han inspirerte.
Samlingen med Kurt Schwitters og hans kollegaer utarbeides i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og er stadig voksende.
Henie Onstad Kunstsenters Fluxus-samling ble etablert i siste halvdel av 1980-tallet. Gjennom kunstsenterets tverrkunstneriske historie og tette kontakt med kunstneren Ken Friedman, hadde Henie Onstad unik tilgang til det eksperimentelle Fluxus-miljøet. Bevegelsen er kjent for å jobbe på tvers av ulike kunstneriske medier.
Fluxus-nettverket oppstod i overgangen til 1960-tallet og var aktivt frem til slutten av 1970-tallet. Aktivitetene rommet konserter, festivaler og teaterforestillinger, innovativt designede publikasjoner (inkludert notasjoner for elektronisk musikk), distribusjon av objekter, mail art og konkret poesi, samt flyktige happenings og handlinger med utgangspunkt i den enkeltes hverdag. Navnet Fluxus er tatt fra det latinske ordet for «flyt», og ble opprinnelig brukt av Fluxus-kunstneren George Maciunas.
Store deler av Henie Onstads Fluxus-materiale ble i 2007 donert til kunstsenteret av Fluxus-kunstner og professor Ken Friedman. Samlingen har fått navnet Ken Friedman Fluxus Collection. Flere enkeltkunstnere som Geoffrey Hendricks, Nam June Paik og Al Hansen har også donert Fluxus-verker i forbindelse med utstillinger på kunstsenteret. Disse inngår i Henie Onstad Kunstsenters øvrige samling.
Deler av Fluxus-samlingene har fast tilhold i kunstsenterets Avantgardesal.
I 2013 ervervet Henie Onstad Kunstsenter Jean Brown Personal Papers, et større avantgarde-arkiv og studiesamling bygget av den amerikanske bibliotekaren og samleren Jean Brown (1911-1994). Hjemmet hennes ble et viktig senter for Fluxus-kunstnere og andre interesserte, der Jean Brown vekselvis tilberedte måltider og viste gjestene sitt arkiv.
Arkivet inneholder publikasjoner, papirarbeider og kunstverk innen Dadaisme og Surrealisme, og er bygget ut med avantgarde-bevegelser og nettverk som springer ut fra disse – som konkret poesi, mail art og Fluxus. Store deler av arkivet ble i 1985 kjøpt av Getty Research Foundation i Los Angeles, California. Brown beholdt imidlertid deler av materialet, samt sitt personlige korrespondanse-arkiv, og det er dette materialet Henie Onstad Kunstsenter eier i dag. Henie Onstad eier også Fluxus-kunstneren George Maciunas karakteristiske arkivskap, designet spesielt for Browns arkiv og huset i Tyringham i 1975. Skapet vises permanent i Henie Onstads Avantgarde-sal.
Boyle Family regnes som foregangsfigurer innen skulptur, lyskunst og assemblage i europeisk etterkrigskunst. Mark Boyle (1934-2005) startet sin karriere som poet før han fortsatte å arbeide med teater, skulptur, lysprojeksjon, assemblage og happenings sammen med partneren Joan Hills (1931-) og deres felles barn Sebastian (1962-) og Georgia (1963-).
Henie Onstads nære bånd til kunstnerne fikk sin start på Paris-biennalen i 1967, hvor direktør Ole Henrik Moe satt i juryen som tildelte Mark Boyle en pris. Bekjentskapet førte til mange treffpunkter de kommende årene: Henie Onstad kjøpte flere verk og ble en aktiv arbeidsstasjon for prosjekter som Seeds for a Random Garden, Secretions og Journey to the Surface of the Earth. Under Vinterfestivalen på Høvikodden i 1971 sto ekteparet for lysshowet til konsertene med det britiske bandet Soft Machine, og i 1985 opprettet kunstsenteret Boyle Family Archives bestående av skisser, fotografier, notater og over 40 kunstverk.
Den Tsjekkiskfødte kunstneren Zdenka Rusova (f. 1939) forlot sitt hjemland etter endt utdanning, og etablerte seg i Norge i 1970. Her har hun satt spor etter seg, både kunstnerisk som en av våre fremste grafikere, og akademisk som den første kvinnelige rektoren ved Kunstakademiet i Oslo fra 1987 til 1992.
Det er særlig innen grafikk og tegning Rusova har gjort seg gjeldende. Som grafiker har hun nesten utelukkende arbeidet med metalltrykk, som oftest i sort kombinert med én farge, gjerne rødt, gult eller turkis. Tegningene er ofte i stort format og har mer forskjellige uttrykk. Under studietiden hennes i Stuttgart og i løpet av de første årene i Norge på 1970-tallet arbeidet hun med presise, geometriske former. På 1980-tallet konsentrerte hun seg i større grad om abstraherte og kroppslige landskaper. Tegningene var en god måte å uttrykke seg på for Rusova, og de lot seg utforme nær sagt hvor som helst.
Maleriene fra 1985 og fremover er ofte holdt i sort, med innslag av enkelte farger, og er i likhet med tegningene ekspressive. Disse viser flytende landskaper med klar horisont, eller grotteaktige motiver som suger betrakteren med innover i et indre landskap.
Zdenka Rusova etablerte et nært forhold til Henie Onstad Kunstsenter allerede på slutten av 1960-tallet gjennom Henie Onstads første direktør, Ole Henrik Moe. Kunstsenteret viste sin første utstilling med henne i 1971, fulgt opp med en ny utstilling i 2006 og en større retrospektiv i 2019. Kunstneren har donert et stort antall arbeider til kunstsenteret som i dag utgjør en sentral del av vår samling. Senteret vil forvalte hennes arv videre.
Kåre Kivijärvi (1938-1991) er først og fremst kjent som en mester med svart-hvitt-fotografi. Kivijärvi ble født i Hammerfest. Han fikk sitt første kamera allerede som 12-åring og studerte foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbruchen og Essen i Tyskland på slutten av 50-tallet. I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf og posisjonerte fotografiet som kunst. I 1971 deltok han, som første fotograf på Høstutstillingen.
Kivijärvi holdt flere fremtredende utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, blant annet en stor soloutstilling i 1985 med 33 arbeider. Henie Onstad bidro dermed til at Kivijärvi ble den første norske fotografen som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner, med sin særegne stil, som han selv kalte «estetisk nyrealisme», og som var inspirert av grafikk. Henie Onstad samlingen inneholder en rekke sentrale arbeider av Kivijärvi
Den ungarskfødte, franske abstrakte maleren Victor Vasarely (1906–1997) regnes som grunnleggeren av Op Art – en kunstretning opptatt av å skape optiske illusjoner av tredimensjonal bevegelse. Rundt 1950 innførte han termen kinetisk plastikk for hele sin produksjon og hevdet å arbeide først og fremst med bevegelse. Som flesteparten av Op-kunstnerne konstruerte han arbeidene sine symmetrisk med like elementer som det oppstod små forskyvninger mellom.
Vasarely donerte en samling arbeider til Henie Onstad i 1993. Samlingen består av tegninger, collager, serigrafier og multipler og strekker seg over perioden 1935-1982. Samlingen viser kunstnerens utvikling, fra hans tidlige figurative motiver på 1930-tallet til abstrakte arbeider helt og holdent, basert på de systematiske prinsippene han eksperimenterte med på 1960-tallet, og fram til hans senere arbeider.
Asger Jorn (1914-1973) er en dansk kunstner som arbeidet med flere medier som maleri, keramikk og essayistikk. Han var elev av den franske kunstneren Fernand Léger fra 1936-37 og Axel Jørgensen fra 1937-1939. Jornutviklet sin kunst under inntrykk av surrealismen, Paul Klee og primitiv kunst i en stadig friere og mer spontant fabulerende retning. Kunstneren var medlem av den internasjonale kunstnergruppen COBRA og en av grunnleggerende av den Situasjonistiske Internasjonale, i 1957.
Hans tilknytning til Norge og til Henie Onstad Kunstsenter gjorde at han et par år før sin død besluttet å donere et større utvalg arbeider til Kunstsenteret. Arbeidene spenner over et tidsrom fra 1955 til 1972 og ble valgt ut av kunstneren selv som representative for den måten han arbeidet på i de ulike fasene av sitt kunstnerskap. Selv hevdet Jorn at han først og fremst var maler og at hans arbeider i andre media måtte sees i forhold til maleriene. Ofte kan motivene i tegningene og akvarellene dermed mer eller mindre direkte finnes i maleriene fra samme tid.
Erling Nebys samling er en av Europas mest betydningsfulle samlinger av konkret kunst. Neby har i over 40 år samlet fokusert på konkret kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former. Samlingen inneholder navn som Jean Dewasne, Josef Albers, Max Bill, Horia Damian, Ludvig Sander, Lars G. Nordström, Sergio Camargo, Eduardo Chillida, Victor Vasarely og Olle Bærtling, komplettert med yngre nordiske kunstnere. Henie Onstad Kunstsenter forvalter i dag deler av samlingen, og utdrag fra denne vises med jevne mellomrom, enten med fokus på enkeltkunstnere, eller i dialog med Henie Onstad-samlingen. I forbindelse med at Erling Nebys samling ble utstilt på Henie Onstad i 2011, ble det også utgitt en publikasjon.
Til tross for at John Olav Riise (1885-1978) kan sies å være en av Norges mest markante fotokunstnere i forrige århundre, er hans eksperimenterende fotografier likevel ukjente for mange. Riise ble født på Hareid utenfor Ålesund i 1885. Han vokste opp i en kunstnerfamilie med 12 barn. Under musikkstudiene ved konservatoriet i Bergen kom han over en artikkel om fotografi som fattet hans interesse. Riise ga opp musikken og gikk deretter i lære hos ulike fotografer, blant annet portrettfotograf Sigvald Moa i Ålesund. Senere flyttet han til Kristiania og arbeidet i portrettatelieret hos Ernest Rude i Tordenskioldsgate. Etter noen år tok han svennebrev. Riise var en pionér innenfor eksperimentell fotokunst og utforsket i sine portretter og landskapsbilder uttrykk som kubisme, surrealisme og abstrakt naivisme. Han jobbet variert med ulike teknikker; blant annet brukte han metoden med å legge flere negativer oppå hverandre. Riise hadde sitt gjennombrudd i Frankrike, han stilte ut flere ganger på Salon International d’art Photographique de Paris og London Salon of Photography på 1920-tallet og 1930-tallet.
Henie Onstad Kunstsenter har en samling på 200 arbeider av den norske fotografen.
En utstilling av Camilla Luihn og Maiken Hauksdatter Lyng Østerhagen, med åpning på SKOG Artspace den 3. april kl. 18.00.
Dette samarbeidet utforsker temaer som transformasjon, forfall og motstand, og viser med kunstnernes utforskning av sine respektive medier verk belyst av tiden vi lever i.
Gjennom komplekse, lagdelte overflater og eksperimentelle tilnærminger utforsker Luihn og Hauksdatter på hver sin måte livets sykluser—og utfordrer oppfatninger av lys og mørke, det konstante og det forgjengelige. Ved å bevege seg utover de respektive medienes tradisjon, favner verkene sårbare uttrykk, historiefortelling og dybde.
Luihn er kjent for sine emaljearbeider og forskning på emalje som et relevant kunstnerisk medium, noe som utfordrer emaljens dekorative historikk. I utstillingen Nesten alt dør i mørket diskuterer verkene hennes denne tidens uro og ustabilitet — samtidig som de fungerer som et ekko av hennes familiehistorie og innsats under andre verdenskrig. Med svanen som motiv bringer hun inn en symbolikk preget av metamorfose, forandring og håp.
Invitert av Luihn til å stille ut sammen med henne, bringer Hauksdatter et distinkt, men komplementært perspektiv til utstillingen. Tittelen Men ånden lever kun i fortsat skaben er et utdrag fra et dikt av Welhaven tolket som en refleksjon over et ansvar – ikke bare for seg selv, men for ideen om menneskelig verdighet og åndelig liv. Ved å dekonstruere sine fotografier gjennom ulike former for håndlagde kollasjer skaper hun en unik visuell virkelighet. Målet er å fremkalle følelsen av å tre inn i en annen dimensjon—en der ikke bare den fysiske verden kan sanses, men også det ikke-fysiske og usynlige. Sammen skaper deres verk en dialog som utforsker skjæringspunktet mellom emalje og fotografi, og utforsker forbindelser mellom materialitet, prosess og mening.
CAMILLA LUIHN (1968, Oslo) bor og arbeider i Oslo. Hun har MA fra KHiO i 1994. Luihn har hatt en omfattende karriere med bl.a. separatutstillinger på Kunstnerforbundet (2002, 2022), Galleri Four (2022), RAM galleri (2013, 2024), KRAFT Bergen (2024) og Galleri F15 (1997), samt en rekke gruppeutstillinger i Norge og internasjonalt, blant annet Galerie Handwerk, München 2022, Athens Jewellery Week, Benaki Museum Athen (2018), Platina, Stockholm (2019), Revelations, Grand Palais, Paris (2015), i tillegg til å ha deltatt en rekke ganger på NK’s Årsutstilling og Munich Jewellery Week. Luihn er representert i de store offentlige samlingene i Norge og mottok i 2002 Norsk Forms pris til unge formgivere og Oslo Bys Kulturstipend for 2000. I 2022 mottok hun Kunsthåndverksprisen fra BKH for verket «Det som blir igjen». Luihn har siden 2019 vært ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo.
MAIKEN HAUKSDATTER LYNG ØSTERHAGEN (f. 1973, Trondheim) er kunstner med base i Trondheim. Hun arbeider i skjæringspunktet mellom fotografi, vev og symbolsk fortelling, med en praksis som utforsker transformasjon, tid, identitet og eksistensielle spørsmål. Ved å dekonstruere og sammenveve fotografier skaper hun lagdelte billedrom der fortid og fremtid møtes i et nå. Verkene hennes har vært vist ved blant annet Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K), Trondheim Kunstforening, Kunst & Kaos og Kulturhuset i Järpen (SE), og hun har hatt separatutstillinger i Galleri K-U-Ks PopOpp-serie. Hauksdatter har en MFA fra Kunstakademiet i Trondheim (NTNU), og er tilknyttet Norsk Fotofagskole som gjestelærer. Hun har bakgrunn som grafisk designer, fotograf og samtaleterapeut, og har undervist i design og visuell kommunikasjon i en årrekke. Erfaringen fra både det visuelle og det indre arbeidet danner grunnlaget for en kunstnerisk praksis med fokus på bevissthet, symbolikk og emosjonell resonans. Hun er medlem av Norske Kunsthåndverkere og Trøndelag Bildende Kunstnere.
English:
Nesten alt dør i mørket Men ånden lever kun i fortsat skaben is an exhibition by Camilla Luihn and Maiken Hauksdatter Lyng Østerhagen, opening at SKOG Artspace on April 3rd at 18:00. This collaboration explores themes of transformation, decay, and resistance, presenting works shaped by the time we live in through each artist’s engagement with their respective mediums. Through complex, layered surfaces and experimental approaches, Luihn and Hauksdatter each examine the cycles of life—challenging perceptions of light and darkness, permanence and transience. By moving beyond traditional boundaries of their mediums, the works embrace vulnerability, storytelling, and depth.
Camilla Luihn is known for her enamel work and research into enamel as a relevant contemporary medium—challenging its decorative history. In Nesten alt dør i mørket, her works reflect today’s unrest and instability, while also echoing her family’s history and resistance efforts during World War II. Using the swan as a recurring motif, she draws on symbolism rooted in metamorphosis, transformation, and hope.
Invited by Luihn to exhibit alongside her, Maiken Hauksdatter Lyng Østerhagen brings a distinct yet complementary voice to the exhibition. The title Men ånden lever kun i fortsat skaben is a line from a poem by Welhaven, interpreted here as a reflection on responsibility—not only to oneself, but to the idea of human dignity and spiritual life.
By deconstructing her photographs through various forms of handmade collage, Hauksdatter creates a unique visual reality. Her aim is to evoke the sense of entering another dimension—where not only the physical world is experienced, but also the non-physical and invisible.
Together, their works form a dialogue at the intersection of enamel and photography, exploring connections between materiality, process, and meaning.
post@skogart.org
+47 466 33 227
Schweigaardsgate 94, 0656 Oslo
Opening Hours:
Thursday & Friday: 13:00-17h:00
Weekend: 12:00-16:00
SKOG is an art space on Galgeberg in Oslo established in the Autumn of 2022. We actively prioritize exhibitions with material-based art and newly established artists. We believe this makes an important contribution to Oslo's art scene. Our aim is to create a vibrant and unconventional art space in Oslo's East End.
We believe that it is particularly important to give newly established artists access to exhibition venues. We therefore prioritize this group in our exhibition and residence program. At the same time, newly established and more experienced artists need to exchange knowledge across generations and professional fields. We therefore actively facilitates this interaction through networks and exhibitions. We often program a newly established and a more experienced artist in the same exhibition.
The people behind SKOG: SKOG is built on the shoulders of Skogen design, which was run by Brian Noguera-Gabrielli and Kim Noguera Gabrielli for many years. Today, SKOG´s board consists of Ane Kristine Djupedal, Brian Noguera-Gabrielli, Kim Noguera Gabrielli, Felipe M Djupedal, Ebbe Arneberg, Paola Simone, Tonje Plur og Benjamin Apse. Our board consists of working artists, people with broad board expertise, finance and communication backgrounds, as well as backgrounds from architecture, design, the United Nations and non-profit organisations.
Read more about the people behind SKOG here.
Read more about the background of SKOG here.
SKOG opened with the first exhibition in October 2022. Se past exhibitions.
Contact
skog.collection@gmail.com - +47 416 13 474
Schweigaardsgate 94 - 0656 Oslo
Opening hours
See on the bottom of the page
SIGNE SOLBERG
Døgnrytmer (Circadian Rythms)
April 10 - May 24
ISCA Gallery is pleased to present Døgnrytmer (Circadian Rhythms), a solo exhibition by Signe Solberg featuring a new series of wall-mounted reliefs in metal, stone, and wood.
Through a distinct geometric language of unfolding triangles, Solberg explores the notion of Circadian Rhythms—unseen cycles that shape both our physical presence and mental landscapes. Her works reflect these natural fluctuations through structured repetition, measured interruptions, and shifts in materiality. Copper and brass, patinated with simple household substances, bear the marks of time, temperature, and handling. Hues of green, blue, and turquoise emerge across the surfaces in a painterly manner, revealing the quiet passage of transformation.
At the core of Solberg’s practice is an engagement with space and boundaries—both physical and mental—and a relentless pushing and stretching of their limits. For this exhibition, she has created a series of framed compositions: nearly flat reliefs in metal, wood, and stone, presented in square and rectangular formats. These structured boundaries provide a place for rest and resolution, guiding perception while anchoring the compositions in a defined space. Within them, a delicate balance unfolds—openness and containment, harmony and movement, order and flux.
Much like the exhibition’s title, the works navigate the ebb and flow of time. Just as we adjust to personal rhythms while constantly adapting to the interruptions and influences of others, these pieces embody a dynamic tension between continuity and disruption, stability and change.
Signe Solberg (b. 1985, Froland) holds an MFA and BFA from Oslo National Academy of the Arts in 2011 and 2009 respectively. She has recently had solo exhibitions at Trøndelag Center for Contemporary Art, Trondheim, 2023; Kristiansand Kunsthall, 2021; Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal, 2017; and Vigeland Musuem, Oslo, 2015. Public commissions include Kirkenes hospital, Norwegian Health Archives, Kolbotn school, Oslo Central Station, REV Ocean Research Vessel and Torbjørnsbu Art Arena. Her works have been purchased by a number of public and private art collections including Sørlandets Kunstmuseum, Oslo municipality's art collection, Bomuldsfabriken Kunsthall, Norges Bank and Equinor Art Programme. In 2023 she was commissioned to travel to and make a series of new works for the exhibition Hierro taking place at Estudio Figueroa-Vives, Havana, Cuba. Solberg currently lives and works in Hobøl, Norway.
ISCA Gallery is an independent contemporary art gallery and project space with the goal of supporting, exhibiting and promoting Norwegian and Scandinavian artists both locally and internationally.
The gallery opened in June 2020 in the center of Oslo and features an exhibition program developed with emerging and established artists from the nordic countries and abroad.
ISCA Gallery aims to support and cultivate the art community in Oslo and bring international exposure to artists through gallery exhibitions, art fairs and collaborations.
Laetitia Queyranne
Founder and director
Meltzersgate 12
0257 Oslo
Opening Hours
Wednesday - Friday: 12.00 - 17.00
Saturday: 12.00 - 16.00
Monday - Tuesday: By appointment
26. april-8. juni 2025. Velkommen til åpning fredag 25. april kl. 19-21Dette nye verket tar utgangspunkt i ideen om den hemmelige hagen, et tema Ajavon har vært opptatt av i mange år. Sérénade Enchantée: Mélodie du Refuge er en fler-sanselig installasjon som forener tekstil, keramikk, duft, lyd og performance. Hagen fremstår her både som et tilfluktssted og som et symbol på makt, ladet med historiene om kolonial undertrykkelse og klasseforskjeller. Ajavon trer inn i dette rommet for å bearbeide og omskape dets strukturer. Med inspirasjon fra både afrikanske og europeiske tekstiltradisjoner utfordrer og omformer de dominerende forestillinger om skjønnhet og privilegium.
I samarbeid med musiker Francesca Heart, billedkunstner Simon Tegnander Wenzel og arkitektkollektivet Arbeidsgruppa Ny Von, åpner Ajavon hagen for andre. Sammen stiller de spørsmålet: Kan rom som dette, tidligere kalt «paradis» (fra det gamle avestiske ordet paridaiza, som betyr «inngjerdet hage»), noen gang virkelig deles? For Ajavon representerer hagen et terskelrom mellom natur og kultur, kontroll og omsorg. Hagen blir et intimt, men gjennomtrengelig rom. Den beskytter det som ikke alltid kan sees, og gir næring til livsformer og slektskap som motstår dominerende normer.
Damien Ajavon (f. 1990) er en fransk, senegalesisk og togolesisk tekstilkunstner. Deres praksis bygger på et rikt mangfold av håndverksteknikker og nedarvet kunnskap. Gjennom årene har de studert hampveving og farging av kasjmir i Italia, hattfilt i Québec, mønsterkonstruksjon i New York, digital strikking i Norge og tradisjonell Manjak-veving i Senegal.Ajavon har en mastergrad i medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, og er for tiden bosatt i Skien. I 2024 deltok de i The Curse of an Unstoppable Appetite under Greenlight Triennalen, hvor de utforsket politikk rundt forbruk og økologisk krise. Deres arbeid har blitt vist nasjonalt og internasjonalt, og har fått anerkjennelse for sitt særegne bidrag til samtids tekstilkunst. Ajavon deltok i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling i 2023, og stiller for tiden ut ved TSSK i Trondheim som en del av Hannah Ryggen Triennalen. De er også én av fire kunstnere som er valgt ut av KORO til å lage permanente kunstverk til inngangspartiene i Norges nye regjeringskvartal, ett av de største statlige kunstprosjektene i landet.
Kunsthall Oslo er et ikke-kommersielt rom for kunst i bydelen Bjørvika i Oslo som åpnet i september 2010. Kunsthall Oslo viser internasjonal samtidskunst med hovedvekt på nye produksjoner og er samtidig opptatt av å utforske kunstproduksjonens sosiale og historiske kontekst. Vi etterstreber flat struktur med lik lønn for fast ansatte og et felles ansvar for drift og programmering.
Åpningstider under utstillinger
Onsdag-søndag 12-17
Mandag-tirsdag stengt
Vi holde stengt 1. mai, 9. mai, 17. mai
Adresse
Kunsthall Oslo
Rostockgata 2-4
0191 Oslo
(kart)
Inngang
Kunsthall Oslo ligger i Barcode-området i Bjørvika i Oslo sentrum. Hovedinngangen er rullestoltilpasset. Inngangsbilletten koster 30 kroner, men fri entré for kunstnere, studenter, barn og forhåndsmeldte grupper.
Telefon: 21 69 69 39
E-post: info@kunsthalloslo.no
Org nr: 995 556 456
Ansatte
Will Bradley, koordinator – will@kunsthalloslo.no +47 90701872
Øyvind Mellbye, teknisk ansvarlig/produsent – oyvind@kunsthalloslo.no +47 97433237
Ifrah Osman, program utvikling – ifrah@kunsthalloslo.no +47 94476082
Neslihan Ramzi, kommunikasjonsansvarlig – neslihan@kunsthalloslo.no +47 45660811
Gallerivakter og montører:
Ella Aandal
Sampson Addae
Hamda Barise
Calle Segelberg
Lea Lilay
Utstillingen er åpen for publikum fra 7. februar og står fram til 14. desember 2025.
Palé-serviset fra 1815. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger
Utstillingen tar utgangspunkt i den historiske arven som hentes frem når Kongeparet inviterer til offisielle måltider. «Ved Kongens bord» viser servise som stammer fra 1815 og helt frem til å dag.
Utstillingen Ved Kongens bord. Paul Scott i arbeid. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger
Dette er servise fra en samling som spenner over flere generasjoner. Når gjestene ankommer, møtes de ikke bare av et dekket bord, men av en fortelling nedfelt i serviser, serveringsdeler, praktstykker og vaser.
Fra utstillingen "Ved Kongens bord” i Dronning Sonja KunstStall. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
I sitt forord til utstillingens katalog, skriver Dronningen:
- Måltidene ved de kongelige eiendommer kan i tillegg ha en ekstra betydningsfull dimensjon. De kan brukes til å markere, feire og hylle på vegne av nasjonen. De kan bidra til å styrke relasjoner over landegrensene, knytte viktige bånd mellom mennesker – og kanskje også løse opp i floker – og fremme kunst og kultur. Nasjonens fortellinger skapes rundt Kongens bord.
Utstillingen Ved Kongens bord. Paul Scott - to tallerkener. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger
Dronning Sonja omgitt av Slottets eldste servise – det blåhvite Palé-serviset fra 1815 – ved åpningen av utstillingen "Ved Kongens bord". Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
Fra utstillingen "Ved Kongens bord” i Dronning Sonja KunstStall. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
Her finnes svar på de vanligste spørsmålene i forbindelse med omvisninger og arrangementer i Dronning Sonja KunstStall.
Dronning Sonja KunstStall ligger i Parkveien 50. Nationaltheatret er nærmeste T-banestasjon. Nærmeste stopp for buss og trikk er Solli plass.
KunstStallen er tilgjengelig for bevegelseshemmede. En slak rampe leder opp til inngangen og utstillingen ligger på ett plan.
Vi har også rullestoler til utlån, og det er benker i lokalet for de som kunne ha behov for å sitte ned litt underveis.
Billetter kan kjøpes ved inngangen eller i forkant via Ticketmaster.
Detaljerte opplysninger om billettpriser finner du i faktaboksene til høyre (eller nederst på siden dersom du bruker mobil).
Fotografering er tillatt i Dronning Sonja KunstStall, og post gjerne bildene i sosiale medier.
Førerhunder er velkomne til å ledsage på omvisning.
Telefonnummeret til KunstStallen er 90 95 31 48. Telefonen er bemannet i åpningstiden (se faktaboks til høyre - eller lenger ned dersom du bruker mobil).
Adressen er Parkveien 50, 0010 Oslo.
Av hensyn til guidene og de andre besøkende, ber vi om at mobiltelefoner er avstengt under omvisningene.
Det finnes et eget nyhetsbrev fra KunstStallen. Det går ut noen ganger i året og informerer om nye utstillinger, arrangementer og liknende.
Registrer deg her om du ønsker å abonnere
Det går faste orienteringer i utstillingen. Gjeldende tider finner du i faktaboksen til høyre (eller lenger nede på denne siden dersom du bruker mobil). Orienteringene er inkludert i inngangsbilletten og koster ikke noe ekstra. Hvis dere er mange, setter vi pris på en liten "advarsel" i forkant.
Private omvisninger skjer etter avtale, så langt våre ressurser tillater innenfor åpningstid. Legg gjerne inn ønske om omvisning i dette skjemaet:
Legg inn ønske om privat gruppeomvisning
Det er ikke mulig å parkere i umiddelbar nærhet. Vi anbefaler Oslo kommunes oversikt parkingsmuligheter i området - se lenkelisten.
De er en liten museumsbutikk i lokalet. Her selges souvenirer som sjal, krus og te-lyslykter, servietter og fyrstikker, blokker og blyanter, bøker og postkort.
Det finnes toaletter for publikum i lokalet, også tilgjengelig for bevegelseshemmede.
Detaljerte opplysninger om åpningstider finner du i faktaboksen til høyre (eller lenger nede på denne siden dersom du bruker mobil).
Kunstallen er normalt åpen torsdag til søndag 11.00–17.00.
Midtstallen er et lite lokale og holder derfor stengt i periodene der en utstilling tas ned og en ny settes opp. Det hender også at vi må stenge på grunn av lukkede arrangementer. Endringer i åpningstidene finner du på Facebook og her på Kongehuset.no
Billetter er tilgjengelig via Ticketmaster.
Voksen: 140,-
Student: 70,-
Barn (6-17 år): 70,-
Familiebillett: 350,-
Barn under 6 år har gratis adgang
Ledsager for handikappede har gratis adgang
Grupper på inntil 25 personer (med omvisning): 3 500
For gruppebestilling, ta kontakt via lenken nedenfor.
Det gis omvisninger i utstillingen klokken 13.00 torsdag og fredag, og klokken 12.00 og 14.00 i helgene. Dette er inkludert i billetten.
Private omvisninger for grupper er mulig så langt ressursene rekker, innenfor ordinær åpningstid. Legg inn ønsker via lenken nedenfor.
23.04 – 04.05.25April markerer en overgang – fra vinter til vår, fra dvale til oppvåkning. Ordet april betyr “å åpne”, og knytter seg også til kjærlighetsgudinnen Afrodite. Denne utstillingen undersøker hvordan øyeblikkets flyktighet, det forbigående lyset og en poetisk tilnærming til kunsthistorien knytter de tre kunstnerne
sammen, på tvers av tid og uttrykksformer.
Malerier av Kari Brit Kjerschow
Maleriene kretser rundt overgangen fra romantikken til impresjonismen. Hun utforsker hvordan sanseinntrykk – vinden, lyset og bevegelsen – kan overføres til maleriets strøk og uttrykk. I denne utstillingen viser hun serier fra ulike perioder av sitt kunstnerskap, med et gjennomgående fokus på modernismens opprinnelse og kulturhistoriske øyeblikk som fritidens inntog i menneskets liv.
Kari Brit Kjerschow. Fra serien,Ekasentriske reiser. 2021. Olje og tempera på lerret. 98×85 cm.
Kari Brit Kjerschow. Fleurs 1910. Olje og tempera på lerret. 105×110 cm.
Kjerschow bruker fargen intuitivt, løsrevet fra akademiske konvensjoner. I flere av hennes prosjekter bærer fargene preg av å være bleket av solen – en refleksjon over tidens gang og maleriets evne til å romme både øyeblikket og historien.
Maleri og papirarbeider av Roar Werner Eriksen (1948–2020)
Hans verk bærer i seg en særegen balanse mellom harmoni og bevegelse. Hans åpne komposisjoner kan assosieres med værskifter, naturens egen rytme og et formspråk som har slektskap til Zen-maleri og orientalsk estetikk og filosofi.
Roar Werner Eriksen. Negativ. 2002. Akryl på lerret. 70 x 63 cm. NOK 35.000.-
Roar Werner Eriksen. 2017. Der i det dype mørket. 150x145cm. NOK 65.000.-
Gjennom lag av tegning og malingsstrøk skaper han visuelle rom som både skjuler og avdekker. Hans tidløse billedunivers invitere til sanselig fordypning.
Marius Schultz
I hans fotografier er øyeblikkets intuisjon en metode. Han fanger energien som gir retning og form til verkene. Schultz har gjennom flere år fotografert det samme treet – et motiv som forandrer seg med årstidene, særlig i overgangen mellom april og mai. Han beskriver hvordan vinden og lyset skaper en malerisk effekt, der små blader virvler som penselstrøk i fotografiet, og skyene gir dramatikk og dybde til
komposisjonen.
Marius Schultz. Stup 2005.
Marius Schultz. Karskrona. 2001.
Han sier: Hvis jeg er heldig, er det skyer på himmelen og masse vind. De små bladene virvler da som penselstrøk i fotografiet mitt, og skyene gir bakgrunnen mer dybde og dramatikk mot slutten av dagen.
Galleri Semmingsen har fokus på nordiske kunstnere og er ute etter å finne essensen i den skandinaviske samtidskunstscenen. Siden åpningen i 1999 har tyngden ligget hos maleriet som uttrykksform, men galleriet representerer også kunstnere som fordyper seg i fotografi, skulptur og papirarbeider. Uttrykkene er fra det helt konseptuelle til det klassisk figurative. For oss er det viktig å samtale med de besøkende og galleriet har gjennom årene oppnådd en trofast kundekrets. Vi hjelper dere med helheten, tørk støv av gamle arveklenodier og ominnram gammel grafikk og foto, kombiner de med nye ervervelser. Slik blir samlingen til en større fortelling, slik glemmer eller gjemmer vi ikke vår historie.
“Den brede interessen jeg har for kultur, musikk og design – men aller mest for billedkunst har vært min drivkraft. Det har styrt mine valg av galleriets kunstnere og det er en glede for meg å videreformidle dette til et interessert og entusiastisk publikum. Alle har ulike innfallsvinkler til kunstens verden, og det er galleristens rolle å vise vei. Min oppvekst blant naturens energier, krefter og minner sitter i og kan aldri vike”
- Astrid Hilde Semmingsen
Galleriet: 941 81 249
Astrid Hilde Semmingsen: 905 94 117
Mail: ah@gallerisemmingsen.no
Niels Juels gate 50, 0257 Oslo
Onsdag 11-16, torsdag 12-20, fredag 11-16, lørdag og søndag 12-16.
26. april-8. juni 2025. Velkommen til åpning fredag 25. april kl. 19-21Dette nye verket tar utgangspunkt i ideen om den hemmelige hagen, et tema Ajavon har vært opptatt av i mange år. Sérénade Enchantée: Mélodie du Refuge er en fler-sanselig installasjon som forener tekstil, keramikk, duft, lyd og performance. Hagen fremstår her både som et tilfluktssted og som et symbol på makt, ladet med historiene om kolonial undertrykkelse og klasseforskjeller. Ajavon trer inn i dette rommet for å bearbeide og omskape dets strukturer. Med inspirasjon fra både afrikanske og europeiske tekstiltradisjoner utfordrer og omformer de dominerende forestillinger om skjønnhet og privilegium.
I samarbeid med musiker Francesca Heart, billedkunstner Simon Tegnander Wenzel og arkitektkollektivet Arbeidsgruppa Ny Von, åpner Ajavon hagen for andre. Sammen stiller de spørsmålet: Kan rom som dette, tidligere kalt «paradis» (fra det gamle avestiske ordet paridaiza, som betyr «inngjerdet hage»), noen gang virkelig deles? For Ajavon representerer hagen et terskelrom mellom natur og kultur, kontroll og omsorg. Hagen blir et intimt, men gjennomtrengelig rom. Den beskytter det som ikke alltid kan sees, og gir næring til livsformer og slektskap som motstår dominerende normer.
Damien Ajavon (f. 1990) er en fransk, senegalesisk og togolesisk tekstilkunstner. Deres praksis bygger på et rikt mangfold av håndverksteknikker og nedarvet kunnskap. Gjennom årene har de studert hampveving og farging av kasjmir i Italia, hattfilt i Québec, mønsterkonstruksjon i New York, digital strikking i Norge og tradisjonell Manjak-veving i Senegal.Ajavon har en mastergrad i medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, og er for tiden bosatt i Skien. I 2024 deltok de i The Curse of an Unstoppable Appetite under Greenlight Triennalen, hvor de utforsket politikk rundt forbruk og økologisk krise. Deres arbeid har blitt vist nasjonalt og internasjonalt, og har fått anerkjennelse for sitt særegne bidrag til samtids tekstilkunst. Ajavon deltok i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling i 2023, og stiller for tiden ut ved TSSK i Trondheim som en del av Hannah Ryggen Triennalen. De er også én av fire kunstnere som er valgt ut av KORO til å lage permanente kunstverk til inngangspartiene i Norges nye regjeringskvartal, ett av de største statlige kunstprosjektene i landet.
Kunsthall Oslo er et ikke-kommersielt rom for kunst i bydelen Bjørvika i Oslo som åpnet i september 2010. Kunsthall Oslo viser internasjonal samtidskunst med hovedvekt på nye produksjoner og er samtidig opptatt av å utforske kunstproduksjonens sosiale og historiske kontekst. Vi etterstreber flat struktur med lik lønn for fast ansatte og et felles ansvar for drift og programmering.
Åpningstider under utstillinger
Onsdag-søndag 12-17
Mandag-tirsdag stengt
Vi holde stengt 1. mai, 9. mai, 17. mai
Adresse
Kunsthall Oslo
Rostockgata 2-4
0191 Oslo
(kart)
Inngang
Kunsthall Oslo ligger i Barcode-området i Bjørvika i Oslo sentrum. Hovedinngangen er rullestoltilpasset. Inngangsbilletten koster 30 kroner, men fri entré for kunstnere, studenter, barn og forhåndsmeldte grupper.
Telefon: 21 69 69 39
E-post: info@kunsthalloslo.no
Org nr: 995 556 456
Ansatte
Will Bradley, koordinator – will@kunsthalloslo.no +47 90701872
Øyvind Mellbye, teknisk ansvarlig/produsent – oyvind@kunsthalloslo.no +47 97433237
Ifrah Osman, program utvikling – ifrah@kunsthalloslo.no +47 94476082
Neslihan Ramzi, kommunikasjonsansvarlig – neslihan@kunsthalloslo.no +47 45660811
Gallerivakter og montører:
Ella Aandal
Sampson Addae
Hamda Barise
Calle Segelberg
Lea Lilay
Info kommer nærmere utstillingsåpningenOSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.
With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.
Tue – Fri:12 – 17
Sat:12 – 16
Tel: +47 23 27 06 76
Art: Fotografi // Utstillingsperiode 26.4.25 → 18.5.25Morten M. Løberg (f. 1953, Hamar) er fotograf og billedkunstner, bosatt i Oslo og med atelier på Frysja kunstnersenter (siden 1980). Løberg er kjent for sin minimalistiske bildestil, og regnes som en ener på sitt område både i kunstnerisk og håndverksmessig forstand.
Han hadde sin debututstilling i Asker kunstforening i 1980, og utstillingen «Standing Here To See» blir et retrospektivt tilbakeblikk på over 45 års kunstnerisk virksomhet, kuratert av Lars Elton.
"Mitt prosjekt er å søke mot et essensielt, rendyrket innhold befridd for alle forstyrrende unødvendigheter. Mitt uttrykk bygger således på fotografiets dokumentariske egenskaper og dets iboende sannhetsgehalt, men arbeidene mine er ofte utsnitt med et element av fremmedgjøring i seg. Mennesket er som regel helt fraværende, men jeg søker et uttrykk som gjennom avstand og forenkling, på grensen til abstraksjon, også formidler menneskelig nærvær. I arbeidene utforsker jeg menneskelig sårbarhet, erfaringer og erkjennelse gjennom visuelle signaler", sier Løberg.
Morten M. Løberg/BONO/Nasjonalgalleriet
Utstillingen «Standing Here To See» vil speile utviklingen av en rendyrket kunstnerisk praksis. En del av utstillingen fokuserer på hans tidlige periode av kunstnerskapet på 1970- og delvis 1980-tallet. På denne tiden fant det subjetive fotografiet, med inspirasjon fra modernismen, fotfeste i det kunstfotografiske miljøet rundt Forbundet Frie Fotografer og Fotogalleriet i Oslo. Den andre delen vil bestå av blant annet nyere, konseptuelle arbeider.
Løberg er autodidakt billedkunster. På 1970-tallet fantes det ikke kunstutdanning innen fotografi i Norge. Han har vært både styremedlem, nestleder, juryleder og styreleder i FFF, blant annet med ansvar for fotografenes inntreden på Høstutstillingen i 1979 og FFFs jubileumsutstilling på Henie Onstad kunstsenter senere samme år. Han har i tillegg hatt andre styre- og juryverv og var tidligere kunstanmelder (fotografi) i Dagbladet fram til 1996 og redaktør for Fotografi.no (fram til 2015).
Hans praksis helt tilbake til nybrottstiden for norsk kunstnerisk fotografi på 1970-tallet og frem til i dag har et både tidstypisk og interessant kunsthistorisk perspektiv i det praksisen også representerer utviklingen innen norsk kunstfotografi i en sentral, formativ periode. Fire av hans arbeider fra 1970-tallet er i dag representert i Nasjonalmuseet (to av disse vil på sikt bli å finne i utstillingsrommet «Det subjektive fotografiet»). Preus museum har totalt 12 av hans arbeider fra den tidlige perioden.
Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øivind Storm Bjerke, sier om Løbergs arbeider: «Det er et materielt nærvær i Løbergs bilder, som gir dem en nøktern saklighet, som jeg oppfatter som bildenes fremste egenskap og kvalitet. Det er en form for saklighet som gir betrakteren mulighet til å arbeide med bildene uten å bli overdøvet av teatrale bildevirkninger, visuell støy som avleder oppmerksomheten, anekdotisk innhold og påtrengende fortelleriver, men tvert i mot oppfordrer til konsentrasjon og fordypelse.»
Født: 1953, Hamar.
Hjemmeside: www.mortenloberg.no
Fagutdannet fotograf, autodidakt kunstner.
– Styremedlem/sekretær Forbundet Frie Fotografer 1977/78.
– Nestleder/juryleder Forbundet Frie Fotografer 1978/79.
– Styreleder Forbundet Frie Fotografer 1979/80.
– Medlem av fotografijuryen, Høstutstillingen 1979.
– Juryleder, Fotografi her og nå, Høvikodden kunstsenter (1979).
– Kunstanmelder fotografi Dagbladet (1981 til 1996).
Tildelt Leif Preus ærespris (2016).
28 separatutstillinger, blant annet Galleri Ullinsvin (Vågå), Ringebu prestegård, Nordic Light Int. Festival of Photography (Kristiansund), Galleri Svalbard (Longyearbyen), Fototeca de Cuba, Havana (Cubas nasjonale fotomuseum og fotogalleri), Kunstmuseet NordTrøndelag, Preus fotomuseum, Ibsenhuset og Fredrikstad kunstforening.
25 gruppe-/kolletivutstillinger, blant annet Høstutstillingen, Østlandsutstillingen, Fotografisk vårutstilling, Preus museum, Høvikodden kunstsenter, Sharjah Art Museum (De forente arabiske emirater), Benteler Galleries (Houston, USA) og Telemark fylkesgalleri.
Innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet, Preus museum, Møllersamlingen, Biblioteque Nationale (Paris), Norsk kulturråd.
Utsmykning i blant annet Kulturdepartementet, Namsos sykehus/Helse Midtnorge, Finsalsenteret (Hamar) og Gamlebyen skole (Oslo).
Kurator for utstillingen er Lars Elton.
Morten M. Løberg/BONO/Nasjonalgalleriet
Gamle Munch er et pilotprosjekt for perioden 2022 - 2025, som tester ut ny bruk av det gamle munchmuseet på Tøyen. Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturetaten, Oslobygg og Bydel Gamle Oslo. Huset består av en kunsthall med tre saler, en stor og en liten scene, et kontorfellesskap og aktivitetsrom for nabolagsaktiviteter. I tillegg huser Gamle Munch en kafé og Oslo kommunes kunstsamling.
Programmet på huset er mangfoldig og det foregår til enhver tid forskjellige aktiviteter i tilstøtende rom og saler. Gamle Munch er bygget for utstilling av visuell kunst, altså er det dårlig lydisolert. Det betyr at brukere av Gamle Munch må ta høyde for lydgjennomslag. Huset programmeres gjennom en årlig utlysning og utleie av lokaler.
GRUPPEUTSTILLING
23.APRIL - 4.MAI 2025
Åpning 23.april kl. 18- 20Åpningstider: Tirsdag - fredag kl. 12-17. Lørdag - søndag kl. 12-16Lys og skygge. Det gode og det onde.
De er hverandres ekko, hverandres speil, hverandres siste pust.
Skyggen hvisker – lyset svarer.
7 kunstnere fra Prikkart tolker temaet «Skygger og lys: Spenningen og kampen mellom det lyse og det mørke. Det gode og det onde», på hver sin unike måte. Kom innom Galleri Albin Upp på Briskeby fra 22. april og opplev kunsten på nært hold.
Cathy Mevik jobber ekspressivt og hennes unike fargerike malerier er sterkt påvirket hennes egen følelsesliv og av hvordan fortiden hennes har formet henne. Cathy Mevik er opptatt av å formidle hvordan følelser legger farge og tekstur til opplevelsene våre enten de er gode eller dårlige.
Line henter inspirasjon fra både natur, dyr og stemninger fra menneskets indre landskap. Hun maler ofte intuitivt, og uttrykket kan variere fra det figurative til det abstrakte. Hav, himmel, og fjell er ofte representert i maleriene.
Lukaz Kacprzyk er en billedkunstner som liker å eksperimentere med kunstmateriell og de kunstneriske uttrykksformer. Dette kommer til syne i hans kunstverk som består av olje- og akrylmalerier med elementer av bl.a. slagmetall, bladgull, tusj og detaljer malt ved bruk av sjablonger. Lukaz sin egen kunststil kaller han for «symbolsk naivisme».
Nina Enger har vært engasjert i kunstneriske aktiviteter siden tidlig på 90-tallet, og har deltatt i flere lokale og internasjonale utstillinger. Inspirasjonen hentes fra det indre landskapet hvor stemninger og følelser er drivkraften. Maleriene til Nina Enger varierer derfor i sitt uttrykk. Noen ganger intense og fargerike med sterke kontraster, og andre ganger rolige og duse med svake kontraster. Når det indre gjenspeiles i det ytre, er prosessen komplett. Et maleri er ferdig.
Den kunstneriske stilen til Olga Aliferovich er dypt forankret i surrealismen, hvor hun utforsker og formidler komplekse temaer, følelser og egne erfaringer. Hun trekker inspirasjonen fra personlige opplevelser og globale temaer som krig, kvinner og kvinners rettigheter, brudd på menneskerettigheter og menneskelige lidelser. Målet hennes er å vekke betrakterens følelser og skape en dialog rundt disse viktige temaene. Hun bruker sterke farger for å forsterke inntrykk.
Tonje Rebecca Rosenberg er en kunstner som er interessert i å utforske kontraster og finne balanse i motsetninger. Hun lar seg inspirere av naturen og naturlige materialer som stein, edelstener, marmor, tre, lin og ulike organiske former. Hun fascineres av skiftene og endringene i årstidene og livet, samt spenningen mellom lys og skygge. Maleriene hennes er inspirert av både nordisk design og områdene rundt Middelhavet.
Veronika Varga har en unik strek med geometriske former og med en teknikk som kan minne om typisk Art Deco spraydekor. De vinklede sporingslinjene og bruk av rette linjer i maleriene hennes er tydelige uttrykk for kubismen og hennes kjærlighet for geometrisk kunst. Veronikas mål er å skape harmoni mellom naturens myke linjer og ingeniørpresisjonen. Samtidig ser hun det som en kontinuerlig utfordring å innføre mykhet i vinklene ved hjelp av farger, former og lidenskap i mine kunstverk.
Prikkart er et medlemsbasert kunstgalleri på nett, drevet av kunstnerne selv.
Vi har en plattform hvor kunstnerne publiserer egen kunst, og blant annet har tilgang på nyttige artikler og medlemsfordeler.
Hvert år arrangerer vi minst to ustillinger i samarbeid med andre aktører eller som pop-up i Oslo.
Det Gule Huset - En kulturinstitusjon
Det gule huset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegaten i Oslo har en historie som går tilbake til tidlig 1800-tall. Den gangen var stedet et småbruk under Lille Frogner Gård. I 1824 ble eiendommen løsrevet fra hovedbølet og fikk eget gårds- og bruksnummer, og opp gjennom årene har huset med sin lille hage, vært bolig for håndverkere og arbeidsfolk. Boligflaten var liten, men i perioder rommet den faktisk to familier. Kvartalet med sine trehus ble revet på 1970-tallet, men Briskebyveien 42 ble liggende da det på den tid var mulig å takke nei til ekspropriering. Myndighetene ble etter hvert oppmerksomme på verdien av å beholde en del gammel bebyggelse, og huset kom på byantikvarens ”gule liste” som verneverdig. En reminisens av det gamle arbeidermiljø på Briskeby.
Gamle Dager på Briskeby
Galleriets navn ”Albin Upp” stammer fra en person som lød samme navn. Han kom fra Sverige rundt forrige århundreskifte og drev sin kull- og vedhandel i huset ved siden av nummer 42. Albin Upp var en kjent personlighet i strøket, og leverte sine varer med hest og vogn til folk langt utover nabolaget. Strøkets barn syntes nok han var litt skummel, mørk og sterk i blikket, med en krok til hånd. Den hadde han kappet av som ung mann. Under arbeid fortelles det.
Galleri og Kunstkafe - dagens Galleri Albin Upp
Huset fikk ny eier i 1980. Og etter mye om og men ble det innvilget bruksendring fra bolighus til næringsvirksomhet. Betingelsen var at huset skulle brukes til noe miljøskapende og inkluderende. I september 1982 så «Albin Upp Galleri og Kunstkafe» dagens lys i Briskebyveien 42. Huset i sin karakteristiske stil har etterhvert blitt et landemerke i bydelen. Til glede og lyst for folk langt utover Briskebys grenser
Art: Kunst // Utstillingsperiode 25.4.25 → 1.6.25Ragnhild Monsen har arbeidet med billedvev og frie tekstile teknikker i snart 50 år og er en av Norges mest anerkjente tekstilkunstnere. Bak utstillingens beskjedne tittel "Billedvev og tekstile objekter" skjuler det seg en enorm arbeidskapasitet og arbeidsglede.
Monsens arbeider befinner seg gjerne i grenselandet mellom det abstrakte og figurative, med et formspråk som taler til fantasien og menneskets trang til å skape skjønnhet og mening. Det er ofte basale og grunnleggende temaer som følger hennes kunstneriske praksis. Hun skaper ladede og energiske visualiseringer av allmennmenneskelige erfaringer, som gjør kunsten demokratisk og øker gjenkjennelsen hos publikum.
Monsen har holdt 47 solo-utstillinger og deltatt i 46 gruppeutstillinger. Utstilt eller solgt til 18 land, fra Canada, USA, Japan og mange Europiske land. Utført mange og store utsmykkningsoppdrag til offentlige bygninger som kirker, skoler, sykehus, bl.a Rikshospitalet et 11 meter høyt billedvevteppe til inngangspartiet til kvinne og barneavd.
Hvor
Sal B
Passer for
Alle
Arrangør
Ragnhild Monsen
Velkommen!
Øvrige åpningstider er klokken 13 til 17
Mandag og tirsdag er galleriet stengt.
Adresse: Bentsegt. 1, 0465 Oslo.
(Bak Sagene Lunsjbar i tverrgaten etter
krysset Maridalsveien/Arendalsgata).
www.dalype.no
Dalype galleri har eksistert helt siden 1989 og blir i dag drevet av billedkunstneren Dag Vatle (f. 1962) på Sagene i Oslo. Lokalene befinner seg i en imitert bindingsverksbygning oppført i 1990 på detbevaringsverdige Omholt-tunet i Bentsegata 1.
På denne lille brolagte plassen på hjørnet av Maridalsveien og Bentsegata finner du også flere opprinnelige bindingsverkshus fra 1700- og 1800-tallet. Rett i nærheten ligger den nyrenoverte kafeen Sagene Lunsjbar.
Det var tannlegen Per Lyder Dahle som i 1989 opprinnelig grunnla Dalype galleri. Han drev det først noen år i lokaler på Briskeby og flyttet det deretter til Omholt-tunet i 1995. Galleriets navn er satt sammen av forbokstavene i navnet hans.
Dalype var samtidig ment å skulle lede tankene til vakre guder og helter fra gresk mytologi.
Dag Vatle overtok i 2001 gallerivirksomheten i de samme lokalene på Omholt-tunet. I bygningen vis-à-vis hadde han allerede siden 1997 drevet egen maleskole etter først å ha undervist flere år bl.a. ved Friundervisningen i Bærum og Bærum Kommunale Kveldsskole. Maleskolen har i dag sine lokaler i samme bygning som galleriet.
Vårt ønske er at Dalype galleri skal fungere som et visningssted for kunstnere som ikke nødvendigvis har tung kunstfaglig utdannelse og mye erfaring med tidligere utstillinger. Dette forhindrer ikke at vi samtidig til stadighet viser arbeider av kunstnere med meget solid bakgrunn, lange utdannelser fra kunstakademier og høyskoler og erfaringer fra tidligere utstillinger med og uten jury. Det kreves leie i tillegg til en lav provisjon for utstillingsplassen ved vårt galleri. Maleskolens mange elever kommer og går gjennom hele uken og bidrar med sin store skaperglede til det uhøytidelige og levende miljøet ved denne lille institusjonen. Kursene som foregår både på dag- og kveldstid, fører sammen amatører og vordende kunstnere i alle aldere og får dermed også en betydning for bydelen rent sosialt.
Tlf. 952 08 887
dag@dalype.no
Ons – søndag: 13:00 – 17:00
Man – tirsdag: Stengt
Dalype Galleri
Bentsegata 1
0465 Oslo
Utstillingen står til og med 11. mai 2025
OM MELLOMROMMET
Mellomrommet Sagene er et frittstående kunstgalleri non-profitt og arkitektkontor
Aktuelle utstillinger og arrangement: https://www.instagram.com/mellomrommet_sagene/https://www.osloartguide.no/en/venues/mellomrommet-sagene
Vil du søke om utstillingsplass: Søknaden må inneholde en prosjektbeskrivelse (inntil 1 side) med opptil 10 digitale bilder, samt oppdatert CV til post@mellomrommet-K1
Vil du leie lokalet til andre events: www.eventum.no eller post@mellomrommet-K1
BELIGGENGHET
Mellomrommet ligger midt på Sagene. Inngangen ligger i Arendalsgata,
mellom Sagene Bokhandel og Sagene Samfunnshus. Vis a vis kirken.
Tilgjengelig med buss 20/34/37/54 til Sagene.
Åpningstider ved utstillinger er onsdag-søndag 13-16.
Velkommen til en fargerik og stemningsfull kunstutstilling med Hilde Sørøy, kunstneren bak Happy By Hilde. Hun stiller ut sine unike malerier malt med alkoholblekk – et intuitivt og levende medium hvor fargene smelter sammen i harmoniske komposisjoner.
Inspirasjonen til hennes kunst hentes ofte fra naturens organiske former, men også fra hverdagens små detaljer – som regndråper på et vindu eller fargene i et vakkert stykke stoff. Med en fargerik palett som spenner fra sarte nyanser til dristige kontraster, skaper hun malerier som inviterer til harmoni og glede.
Hilde er fra Sande, men har vært bosatt i Oslo de siste 30 årene. Hun har deltatt på flere utstillinger både nasjonalt og internasjonalt, med visninger i blant annet Oslo, Lillestrøm, Hønefoss, Stavern og London. Et av hennes malerier har også blitt vist på storskjerm på Times Square i New York.
Utstillingens varighet 3.–15. mai 2025
Galleri Albin Art, Oslo
Briskebyveien 42, med inngang Holtegata
Utstillingen er åpen:
Tirsdag–fredag: kl. 12–17
Lørdag–søndag: kl. 12–16
(Mandag stengt)
Åpning 7. mai kl. 18-20 // Utstillingsperiode: 6..MAI - 18. MAI 2025Åpningstider: Tirsdag - fredag kl. 12-17. Lørdag - søndag kl. 12-16Thingnæs har også med 7 bilder hvor hun er inspirert av Marianne Mørk's dikt, som blant annet "Stjernelys", hvor hun har malt jazzmusiker Frode Thingnæs
Øvrige bilder omhandler menneskeskildringer og landskap
Thingnæs maler etter indre bilder, og har ei figurativ tilnærming med abstraherte strøk
Trompetjenten
Stjernelys
Det Gule Huset - En kulturinstitusjon
Det gule huset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegaten i Oslo har en historie som går tilbake til tidlig 1800-tall. Den gangen var stedet et småbruk under Lille Frogner Gård. I 1824 ble eiendommen løsrevet fra hovedbølet og fikk eget gårds- og bruksnummer, og opp gjennom årene har huset med sin lille hage, vært bolig for håndverkere og arbeidsfolk. Boligflaten var liten, men i perioder rommet den faktisk to familier. Kvartalet med sine trehus ble revet på 1970-tallet, men Briskebyveien 42 ble liggende da det på den tid var mulig å takke nei til ekspropriering. Myndighetene ble etter hvert oppmerksomme på verdien av å beholde en del gammel bebyggelse, og huset kom på byantikvarens ”gule liste” som verneverdig. En reminisens av det gamle arbeidermiljø på Briskeby.
Gamle Dager på Briskeby
Galleriets navn ”Albin Upp” stammer fra en person som lød samme navn. Han kom fra Sverige rundt forrige århundreskifte og drev sin kull- og vedhandel i huset ved siden av nummer 42. Albin Upp var en kjent personlighet i strøket, og leverte sine varer med hest og vogn til folk langt utover nabolaget. Strøkets barn syntes nok han var litt skummel, mørk og sterk i blikket, med en krok til hånd. Den hadde han kappet av som ung mann. Under arbeid fortelles det.
Galleri og Kunstkafe - dagens Galleri Albin Upp
Huset fikk ny eier i 1980. Og etter mye om og men ble det innvilget bruksendring fra bolighus til næringsvirksomhet. Betingelsen var at huset skulle brukes til noe miljøskapende og inkluderende. I september 1982 så «Albin Upp Galleri og Kunstkafe» dagens lys i Briskebyveien 42. Huset i sin karakteristiske stil har etterhvert blitt et landemerke i bydelen. Til glede og lyst for folk langt utover Briskebys grenser
Velkommen til utstillingsåpning
torsdag 8. mai kl. 17 til 20.
Illustrasjonsbilde:
Sagveien - Maridalsveien, akvarell av Dagfin Hermansen
#photobytorbjoernmoen
Øvrige åpningstider er klokken 13 til 17.
Mandag og tirsdag er galleriet stengt.
Adresse: Bentsegt. 1, 0465 Oslo.
(Bak Sagene Lunsjbar i tverrgaten etter
krysset Maridalsveien/Arendalsgata).
www.dalype.no
Dalype galleri har eksistert helt siden 1989 og blir i dag drevet av billedkunstneren Dag Vatle (f. 1962) på Sagene i Oslo. Lokalene befinner seg i en imitert bindingsverksbygning oppført i 1990 på detbevaringsverdige Omholt-tunet i Bentsegata 1.
På denne lille brolagte plassen på hjørnet av Maridalsveien og Bentsegata finner du også flere opprinnelige bindingsverkshus fra 1700- og 1800-tallet. Rett i nærheten ligger den nyrenoverte kafeen Sagene Lunsjbar.
Det var tannlegen Per Lyder Dahle som i 1989 opprinnelig grunnla Dalype galleri. Han drev det først noen år i lokaler på Briskeby og flyttet det deretter til Omholt-tunet i 1995. Galleriets navn er satt sammen av forbokstavene i navnet hans.
Dalype var samtidig ment å skulle lede tankene til vakre guder og helter fra gresk mytologi.
Dag Vatle overtok i 2001 gallerivirksomheten i de samme lokalene på Omholt-tunet. I bygningen vis-à-vis hadde han allerede siden 1997 drevet egen maleskole etter først å ha undervist flere år bl.a. ved Friundervisningen i Bærum og Bærum Kommunale Kveldsskole. Maleskolen har i dag sine lokaler i samme bygning som galleriet.
Vårt ønske er at Dalype galleri skal fungere som et visningssted for kunstnere som ikke nødvendigvis har tung kunstfaglig utdannelse og mye erfaring med tidligere utstillinger. Dette forhindrer ikke at vi samtidig til stadighet viser arbeider av kunstnere med meget solid bakgrunn, lange utdannelser fra kunstakademier og høyskoler og erfaringer fra tidligere utstillinger med og uten jury. Det kreves leie i tillegg til en lav provisjon for utstillingsplassen ved vårt galleri. Maleskolens mange elever kommer og går gjennom hele uken og bidrar med sin store skaperglede til det uhøytidelige og levende miljøet ved denne lille institusjonen. Kursene som foregår både på dag- og kveldstid, fører sammen amatører og vordende kunstnere i alle aldere og får dermed også en betydning for bydelen rent sosialt.
Tlf. 952 08 887
dag@dalype.no
Ons – søndag: 13:00 – 17:00
Man – tirsdag: Stengt
Dalype Galleri
Bentsegata 1
0465 Oslo
Åpning 7. mai kl. 18-20 // Utstillingsperiode: 6..MAI - 18. MAI 2025Åpningstider: Tirsdag - fredag kl. 12-17. Lørdag - søndag kl. 12-16Thingnæs har også med 7 bilder hvor hun er inspirert av Marianne Mørk's dikt, som blant annet "Stjernelys", hvor hun har malt jazzmusiker Frode Thingnæs
Øvrige bilder omhandler menneskeskildringer og landskap
Thingnæs maler etter indre bilder, og har ei figurativ tilnærming med abstraherte strøk
Trompetjenten
Stjernelys
Det Gule Huset - En kulturinstitusjon
Det gule huset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegaten i Oslo har en historie som går tilbake til tidlig 1800-tall. Den gangen var stedet et småbruk under Lille Frogner Gård. I 1824 ble eiendommen løsrevet fra hovedbølet og fikk eget gårds- og bruksnummer, og opp gjennom årene har huset med sin lille hage, vært bolig for håndverkere og arbeidsfolk. Boligflaten var liten, men i perioder rommet den faktisk to familier. Kvartalet med sine trehus ble revet på 1970-tallet, men Briskebyveien 42 ble liggende da det på den tid var mulig å takke nei til ekspropriering. Myndighetene ble etter hvert oppmerksomme på verdien av å beholde en del gammel bebyggelse, og huset kom på byantikvarens ”gule liste” som verneverdig. En reminisens av det gamle arbeidermiljø på Briskeby.
Gamle Dager på Briskeby
Galleriets navn ”Albin Upp” stammer fra en person som lød samme navn. Han kom fra Sverige rundt forrige århundreskifte og drev sin kull- og vedhandel i huset ved siden av nummer 42. Albin Upp var en kjent personlighet i strøket, og leverte sine varer med hest og vogn til folk langt utover nabolaget. Strøkets barn syntes nok han var litt skummel, mørk og sterk i blikket, med en krok til hånd. Den hadde han kappet av som ung mann. Under arbeid fortelles det.
Galleri og Kunstkafe - dagens Galleri Albin Upp
Huset fikk ny eier i 1980. Og etter mye om og men ble det innvilget bruksendring fra bolighus til næringsvirksomhet. Betingelsen var at huset skulle brukes til noe miljøskapende og inkluderende. I september 1982 så «Albin Upp Galleri og Kunstkafe» dagens lys i Briskebyveien 42. Huset i sin karakteristiske stil har etterhvert blitt et landemerke i bydelen. Til glede og lyst for folk langt utover Briskebys grenser
Velkommen til utstillingsåpning
torsdag 8. mai kl. 17 til 20.
Illustrasjonsbilde:
Sagveien - Maridalsveien, akvarell av Dagfin Hermansen
#photobytorbjoernmoen
Øvrige åpningstider er klokken 13 til 17.
Mandag og tirsdag er galleriet stengt.
Adresse: Bentsegt. 1, 0465 Oslo.
(Bak Sagene Lunsjbar i tverrgaten etter
krysset Maridalsveien/Arendalsgata).
www.dalype.no
Dalype galleri har eksistert helt siden 1989 og blir i dag drevet av billedkunstneren Dag Vatle (f. 1962) på Sagene i Oslo. Lokalene befinner seg i en imitert bindingsverksbygning oppført i 1990 på detbevaringsverdige Omholt-tunet i Bentsegata 1.
På denne lille brolagte plassen på hjørnet av Maridalsveien og Bentsegata finner du også flere opprinnelige bindingsverkshus fra 1700- og 1800-tallet. Rett i nærheten ligger den nyrenoverte kafeen Sagene Lunsjbar.
Det var tannlegen Per Lyder Dahle som i 1989 opprinnelig grunnla Dalype galleri. Han drev det først noen år i lokaler på Briskeby og flyttet det deretter til Omholt-tunet i 1995. Galleriets navn er satt sammen av forbokstavene i navnet hans.
Dalype var samtidig ment å skulle lede tankene til vakre guder og helter fra gresk mytologi.
Dag Vatle overtok i 2001 gallerivirksomheten i de samme lokalene på Omholt-tunet. I bygningen vis-à-vis hadde han allerede siden 1997 drevet egen maleskole etter først å ha undervist flere år bl.a. ved Friundervisningen i Bærum og Bærum Kommunale Kveldsskole. Maleskolen har i dag sine lokaler i samme bygning som galleriet.
Vårt ønske er at Dalype galleri skal fungere som et visningssted for kunstnere som ikke nødvendigvis har tung kunstfaglig utdannelse og mye erfaring med tidligere utstillinger. Dette forhindrer ikke at vi samtidig til stadighet viser arbeider av kunstnere med meget solid bakgrunn, lange utdannelser fra kunstakademier og høyskoler og erfaringer fra tidligere utstillinger med og uten jury. Det kreves leie i tillegg til en lav provisjon for utstillingsplassen ved vårt galleri. Maleskolens mange elever kommer og går gjennom hele uken og bidrar med sin store skaperglede til det uhøytidelige og levende miljøet ved denne lille institusjonen. Kursene som foregår både på dag- og kveldstid, fører sammen amatører og vordende kunstnere i alle aldere og får dermed også en betydning for bydelen rent sosialt.
Tlf. 952 08 887
dag@dalype.no
Ons – søndag: 13:00 – 17:00
Man – tirsdag: Stengt
Dalype Galleri
Bentsegata 1
0465 Oslo
Velkommen til utstillingsåpning torsdag 15. mai 2025 fra kl. 18.00
Mer informasjon om utstillingen kommer vinteren 2025.
Visit us
Olaf Ryes plass 2, Oslo.
Entrance from Sofienberggata.
Gallery opening hours
Thursday, Friday 3—6pm
Saturday, Sunday 12—5pm
Contact
+47 23 06 08 80
office@ateliernord.no
Instagram Facebook
Post adress
Postboks 2067 Grünerløkka
0505 Oslo
Atelier Nord er en plattform for samtidskunst med fokus på mediekunst. Vi viser et skiftende program av utstillinger, videovisninger, performancer og workshops på visningsstedet vårt på Olaf Ryes plass i Oslo.
Vi ønsker å legge til rette for et godt produksjonsmiljø og tilbyr et studio for lyd- og billedredigering. I tillegg til visningsrommet vårt benyttes kontoret vårt i 3. etasje på Olaf Ryes plass 2 til kunstnersamtaler, videovisninger og mindre utstillingsprosjekter.
Atelier Nord mottar driftsstøtte fra Norsk kulturråd og støtte fra Kulturetaten Oslo Kommune i form av subsidisert leie.
Velkommen!
Øvrige åpningstider er klokken 13 til 17
Mandag og tirsdag er galleriet stengt.
Adresse: Bentsegt. 1, 0465 Oslo.
(Bak Sagene Lunsjbar i tverrgaten etter
krysset Maridalsveien/Arendalsgata).
www.dalype.no
Dalype galleri har eksistert helt siden 1989 og blir i dag drevet av billedkunstneren Dag Vatle (f. 1962) på Sagene i Oslo. Lokalene befinner seg i en imitert bindingsverksbygning oppført i 1990 på detbevaringsverdige Omholt-tunet i Bentsegata 1.
På denne lille brolagte plassen på hjørnet av Maridalsveien og Bentsegata finner du også flere opprinnelige bindingsverkshus fra 1700- og 1800-tallet. Rett i nærheten ligger den nyrenoverte kafeen Sagene Lunsjbar.
Det var tannlegen Per Lyder Dahle som i 1989 opprinnelig grunnla Dalype galleri. Han drev det først noen år i lokaler på Briskeby og flyttet det deretter til Omholt-tunet i 1995. Galleriets navn er satt sammen av forbokstavene i navnet hans.
Dalype var samtidig ment å skulle lede tankene til vakre guder og helter fra gresk mytologi.
Dag Vatle overtok i 2001 gallerivirksomheten i de samme lokalene på Omholt-tunet. I bygningen vis-à-vis hadde han allerede siden 1997 drevet egen maleskole etter først å ha undervist flere år bl.a. ved Friundervisningen i Bærum og Bærum Kommunale Kveldsskole. Maleskolen har i dag sine lokaler i samme bygning som galleriet.
Vårt ønske er at Dalype galleri skal fungere som et visningssted for kunstnere som ikke nødvendigvis har tung kunstfaglig utdannelse og mye erfaring med tidligere utstillinger. Dette forhindrer ikke at vi samtidig til stadighet viser arbeider av kunstnere med meget solid bakgrunn, lange utdannelser fra kunstakademier og høyskoler og erfaringer fra tidligere utstillinger med og uten jury. Det kreves leie i tillegg til en lav provisjon for utstillingsplassen ved vårt galleri. Maleskolens mange elever kommer og går gjennom hele uken og bidrar med sin store skaperglede til det uhøytidelige og levende miljøet ved denne lille institusjonen. Kursene som foregår både på dag- og kveldstid, fører sammen amatører og vordende kunstnere i alle aldere og får dermed også en betydning for bydelen rent sosialt.
Tlf. 952 08 887
dag@dalype.no
Ons – søndag: 13:00 – 17:00
Man – tirsdag: Stengt
Dalype Galleri
Bentsegata 1
0465 Oslo
Velkommen!
Øvrige åpningstider er klokken 13 til 17.
Mandag og tirsdag er galleriet stengt.
Adresse: Bentsegt. 1, 0465 Oslo.
(Bak Sagene Lunsjbar i tverrgaten etter
krysset Maridalsveien/Arendalsgata).
www.dalype.no
Dalype galleri har eksistert helt siden 1989 og blir i dag drevet av billedkunstneren Dag Vatle (f. 1962) på Sagene i Oslo. Lokalene befinner seg i en imitert bindingsverksbygning oppført i 1990 på detbevaringsverdige Omholt-tunet i Bentsegata 1.
På denne lille brolagte plassen på hjørnet av Maridalsveien og Bentsegata finner du også flere opprinnelige bindingsverkshus fra 1700- og 1800-tallet. Rett i nærheten ligger den nyrenoverte kafeen Sagene Lunsjbar.
Det var tannlegen Per Lyder Dahle som i 1989 opprinnelig grunnla Dalype galleri. Han drev det først noen år i lokaler på Briskeby og flyttet det deretter til Omholt-tunet i 1995. Galleriets navn er satt sammen av forbokstavene i navnet hans.
Dalype var samtidig ment å skulle lede tankene til vakre guder og helter fra gresk mytologi.
Dag Vatle overtok i 2001 gallerivirksomheten i de samme lokalene på Omholt-tunet. I bygningen vis-à-vis hadde han allerede siden 1997 drevet egen maleskole etter først å ha undervist flere år bl.a. ved Friundervisningen i Bærum og Bærum Kommunale Kveldsskole. Maleskolen har i dag sine lokaler i samme bygning som galleriet.
Vårt ønske er at Dalype galleri skal fungere som et visningssted for kunstnere som ikke nødvendigvis har tung kunstfaglig utdannelse og mye erfaring med tidligere utstillinger. Dette forhindrer ikke at vi samtidig til stadighet viser arbeider av kunstnere med meget solid bakgrunn, lange utdannelser fra kunstakademier og høyskoler og erfaringer fra tidligere utstillinger med og uten jury. Det kreves leie i tillegg til en lav provisjon for utstillingsplassen ved vårt galleri. Maleskolens mange elever kommer og går gjennom hele uken og bidrar med sin store skaperglede til det uhøytidelige og levende miljøet ved denne lille institusjonen. Kursene som foregår både på dag- og kveldstid, fører sammen amatører og vordende kunstnere i alle aldere og får dermed også en betydning for bydelen rent sosialt.
Tlf. 952 08 887
dag@dalype.no
Ons – søndag: 13:00 – 17:00
Man – tirsdag: Stengt
Dalype Galleri
Bentsegata 1
0465 Oslo
We are pleased to present the exhibition Troels Wörsel, Mirepoix / Important Paintings from the 1980’s and 90’s. Troels Wörsel (1950-2018) was one of the most prolific Danish artists of his generation. With his base in Cologne, a high-level of production and frequent exhibition activity both in Scandinavia and in his adopted homeland of Germany, he became a prominent artist on the European scene during the 1980’s and 90’s.
The paintings in this exhibition have never been shown in Norway and present several of the themes Wörsel explored in large and small series of paintings from the period. The exhibition title Mirepoix, which is borrowed from one of the exhibited works, points to Wörsel’s lifelong interest in gastronomy, both as a practicing home cook as well as its theoretical and technical aspects. For him, there was an allegorical connection between the work of the artist and the chef, which he described in several of his texts about painting and its conceptual possibilities and challenges. Among the works from various series selected for this exhibition is a portrait of chef and restaurateur Pierre Troisgros, an inspirational figure for Wörsel. Further, two large wine label motifs from the late 1980s are featured; in this series one motif is superimposed on another, upside down.
If you paint a flag after Johns, it will be a pirate flag. So that’s what I did. *
The series Flag from 1987, where the motif is a pirate flag painted in grisaille with various tools ranging from a drill machine to the artist’s fingers, is represented with two notable examples. In Quotation Marks, a small series of paintings from 1989, Wörsel sampled fragments of reproductions of an earlier series of works on paper onto a large square format. The figures are layered over and almost dug into a coarse light gray surface of acrylic paints applied with bicycle tires and wooden planks. Also included is a large work from an untitled series of paintings executed in the period 1989-93, where the artist’s hands seem to push various pictorial elements around over a Mondrian-like grid, which was sampled from the cover design of Falk-Pläne, the dominant supplier of German city maps.
Painting doesn’t become more serious because it takes itself seriously. **
Wörsel was a thoughtful and methodical artist, but his work is also filled with passion, and a great appetite for all the verbal aspects of painting, such as text and signs integrated into the picture. As a truly original artist, he was obsessed with creating and showing a world on a painted surface. This made him an artist’s artist.
Wörsel’s deep interest and wide knowledge about topics ranging from gastronomy to bicycle racing and theoretical science, resulted in paintings that constitute a large archive of insights into the visible world. His work is never about what art should be, but always about what it can be. We are honored to have worked with Troels Wörsel on six exhibitions spanning 1995-2017, featuring many of the artists’ idiosyncratic pieces from that period. With this selection of works preceding our collaboration, we hope to broaden the appreciation of Wörsel as the exceptional and innovative painter that he was.
This exhibition has been made in collaboration with The Troels Wörsel Estate and Galleri Susanne Ottesen in Copenhagen, who is currently showing the exhibition In Colour, a selection of Wörsel’s works from the 2000’s.
*Troels Wörsel, “Recent Paintings”, Gallery Susanne Ottesen, 1990
**Troels Wörsel, Notes on Painting, Fred Jahn, Munich, 1986
Galleri Riis was founded in Trondheim in 1972 by collectors Inger and Andreas L. Riis, and it has been based in Oslo since 1980. From 2011 to 2017 the gallery operated a second space in Stockholm which confirmed the gallery’s importance on the Scandinavian art scene.
The gallery now maintains a by appointment office and showroom in Stockholm; and in August 2016, the Oslo gallery relocated to a renovated 1890’s residential building in the city centre.
The current exhibition program reflects a long-standing history, with a primary focus on important contemporary art from the Nordic countries including a selective spotlight on international artists.
The gallery has over the years also mounted a number of historic exhibitions with contemporary and modern masters. Galleri Riis is owned and directed by Espen Ryvarden and Kristin Elisabeth Bråten.
Arbins gate 7
NO-0253 Oslo
Norway
Tuesday – Friday 12-17
Saturday 12-15
+47 22 94 40 40
info@galleririis.no
Espen Ryvarden
Kristin Elisabeth Bråten
Anita Gadelius
Blair Kincaid
Marie V. B. Slaatta
Bildet ovenfor: Ragnhild Nes - The Sun is Working Out. Oljemaling, blyant og oljepastell på
linlerret. Ramme i eik. Mål 200 x 240 cm
I denne utstillingen utforsker Nes demringens lys og solens oppvåkning gjennom sitt abstrakte formspråk. Av sol er du kommet til sol skal du bli - står det brodert på det ene verket, hvor en gul tråd
reintroduserer en strofe som er skrevet på lerretet under lagene av oljemaling. Nes arbeider i et smeltepunkt mellom sine faktiske omgivelser og litterære landskap, noe som reflekteres i teknikken hvor hun skriver tekster på de blanke lerretene, for å iscenesette og fange en bestemt stemning, som videre males over og abstraheres i penselstrøk. Tittelen til utstillingen er hentet fra et Tor Ulven dikt: ‘med en rest av soloppgang i oss’.
Ragnhild Nes er en Oslo-basert billedkunstner som hovedsakelig arbeider med maleri, ved siden av tegning, skulptur og tekst som integrerte deler av sin kunstneriske praksis.
Farge er et essensielt element i Nes’ verk, og hun er anerkjent som en kolorist, hvor fargenes dybde og samspill står i sentrum. Hennes arbeidsprosess er preget av en lagvis tilnærming, hvor hvert maleri utvikles gjennom flere stadier, og skulpturene skapes som en naturlig forlengelse av de todimensjonale maleriene. Nes utforsker materialer og rom i søken på nye perspektiver, og finner inspirasjon i kunsthistoriske bevegelser som Cobra, med et sterkt fokus på det intuitive og lekne. Gjennom sitt kunstnerskap undersøker hun menneskets indre og ytre landskap, hvor det abstrakte og konkrete møtes i en visuell samtale. Hennes verk har blitt vist både nasjonalt og internasjonalt, blant annet
en soloutstilling hos Sarp Gallery, Italia (2022). ‘Rest av soloppgang’ markerer hennes andre soloutstilling på Galleri Kösk.
Operagata 63C
14.03 – 19.04.25- text by Vibeke Tandberg
Over the past few weeks, while watching Mickael Marman complete the works for 'hello driver,' I have realized that this guy is not only good at making pictures but also obsessed with them.
For Marman, it seems both a blessing and a curse. The intuitive and expressive nature of his paintings, which looks as if they are created impulsively or destructively, is, in fact, meticulous work around the clock. Messages and snapshots on WhatsApp, whatever hour, reveal the fact that every spot or stroke has been thoroughly considered – that every detail has been discarded, reconsidered, and altered in form, color, and material multiple times. After studio visits, emails, and extensive messaging, there is nothing about this guy that does not seem obsessive. Susan Sontag's famous quote, "Never worry about being obsessive; I like obsessive people; obsessive people make great art," also holds for me.
And still, Marman’s pictures give the impression that he does not like to paint. It is as if he opposes not only the pretentious but the articulated – as an aversion to picture-making itself. It looks like the creative process stops just before the conflicting gestures conclude, evoking the sensation of creativity abruptly severed, akin to a cliffhanger in a film. The results are destructive abstractions, where the many layers create a new language within its own logic.
MM on WhatsApp: 'The specifics of a material, it always starts with a certain material, whether it is Africanized plastic bags' (read: fake Gucci, fake Louis Vuitton, fake, you name it) 'or tote bags from Morocco and newspapers from Germany.' Me: 'And now?' MM: ' Photos from Jamaica. I mostly implement material I find interesting, often within a diasporic context.' (Marman always travels and then paints when he comes home, wherever home may be.) Me: 'Printed on newspaper?' MM: 'Because of the materiality.'
Despite the materiality, you could say, as Marman seems set to battle whatever material he works with. His approach is imbued with an anti-aesthetic ethos, as if the paintings are ambivalent to themselves. A reviewer wrote after an exhibition in Brussels in 2021: 'In the end, it is simple: if we don't understand artistic practice as something other than products we visually consume, we don't come to terms with Marman.'
In 2016, Marman documented his travels in Gambia, his father's homeland, through diary entries in the form of emails addressed to himself. In one, he conveys doubts about his ability to keep a genuine connection to the material: 'Maybe I should have focused more on the description of the landscapes, or certain people or music I'm hearing by now, but to be honest ... that would drench this in clichés and stereotypes. I'm less interested in it, and it would also completely fuck up the difficult word-honesty in even writing this, wouldn't it? I will answer this myself in a later mail, to me, myself, I ... can I describe myself?'
The difficult word-honesty–that terrible materiality of the surface that Beckett lamented–appears as a battle with materiality running through not only Marman's writings but all his works. The paintings appear as if they strive to dissolve themselves, they look like never-ending reconsiderations that buckle and curl, that are torn off and glued over and then torn off again. It is layering to conceal rather than convey a message–to fight off that terrible material honesty and reach beyond its limits. Obsessed? Undeniably. 'Keeping it real'? Inevitable; authenticity is not optional when you are obsessed; it just happens. MM: 'Limbo is good, a space between meaning. Layers of meaning, layers, it's all about layers.'
A few years back, a Washington Post journalist declared the phrase 'keep it real' politically dead. The term originated within the Afro-American music scene in the 1930s, denoting resistance to cultural influence by white America. Apart from rap music continuously stressing its realness since the 1990s, it is today predominantly a social media hashtag, serving as confirmation of authenticity in the matrix. How to be authentic in an inauthentic world? We've domesticated the term for all the wrong reasons. But still, isn't that what art is all about, reaching the bedrock – penetrating the calculated or the false to find something genuinely true?
When you get into a taxi and say, 'hello driver', it may not be out of politeness or social performance; it might be an invitation to something else.
OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.
With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.
Tue – Fri:12 – 17
Sat:12 – 16
Tel: +47 23 27 06 76
3. april -– 24. mai
Velkommen til foredrag med Ane Thon Knutsen onsdag 23. april kl. 18.
Norske Grafikere er stolte over å vise en helt ny serie trykk av grafisk designer, kunstner og forsker Ane Thon Knutsen. I de utstilte trykkene går Knutsen i dialog med en annen interdisiplinær kunstner, nemlig poeten, forleggeren, boktrykkeren og aktivisten Nancy Cunard (1896-1965). Det er mer spesifikt det modernistiske langdiktet Parallax fra 1925 det fokuseres på i dette utstillingsprosjektet, en utgivelse som altså feirer 100 år i år.
I Parallax følger vi en desillusjonert «poet-fool» på reise gjennom indre og ytre landskap satt i et krigsherjet Europa i årene etter første verdenskrig. I en fragmentarisk stil reflekteres det rundt temaer som livets meningsløshet, kunsten og nihilismen. Langdiktet, som er på om lag 3500 ord, ble grafisk formgitt og utgitt av Virginia og Leonard Woolf på forlaget The Hogarth Press. Til tross for høy kunstnerisk kvalitet fikk diktet en dårlig mottakelse preget av misogyni, en kritikk som førte til at Cunard ga opp karrieren som poet, og kun publiserte noen få dikt etter Parallax. I stedet lot hun seg inspirere av Woolfs praksis som boktrykker og etablerte eget forlag, The Hours Press, i Frankrike i 1927. Her lærte hun seg boktrykking for å kunne publisere andres dikt, fortrinnsvis eksperimentell prosa. Virginia Woolf frarådet henne imidlertid denne karriereveien, og argumenterte mot det ved å erklære at «your hands will always be covered in ink». Dette sitatet er altså kilden til utstillingens tittel, et utsagn som har flere lag av betydning for Ane Thon Knutsen.
Der historien har forsøkt å vaske bort Cunards ord og omgi dem med svertekampanjer, søker Ane Thon Knutsen å reversere denne prosessen: Hun henter frem Cunards ord ved å omgi dem med sverte. Mer spesifikt har hun scannet hele originalen av Parallax, blåst opp hver enkelt av sidene og UV-printet dem på store kobberplater. Deretter har hun etset og trykket dem på 21 meter-høye ark. Denne teknikken får sverten til å legge seg rundt bokstavene i stedet for på dem, slik tradisjonell boktrykk gjør. Prosessen er på flere måter en reversering av boktrykkens logikk. I boktrykk blir ordene demontert og sortert som enkeltbokstaver så fort de har fullført sitt oppdrag. I etsningen derimot, blir ordene en integrert del av metallet. Knutsen har valgt å trykke ordene i store format, nærmest monumentale, slik at utstillingen blir til en romlig bok en kan bevege seg i, et kart over et litterært landskap der skyggene rundt bokstavenes forhøyninger definerer dem. Med dette utstillingsprosjektet inviterer Knutsen publikum til å oppleve Cunards underkjente arbeid, men også til å diskutere viktigheten av de materielle og grafiske forutsetningene rundt publisering – både i dag og gjennom tidene.
Ane Thon Knutsen (1984) jobber interdisiplinært som grafisk designer, kunstner, grafiker, forsker og førsteamanuensis i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er spesialisert i boktrykk, og innehar en kunstnerisk doktorgrad om Virginia Woolfs praksis som boktrykker og forlegger. Knutsen har vist arbeid i en rekke solo- og gruppeutstillinger, blant annet på Høstutstillingen, Kristiansand Kunsthall, Kunstnernes Hus og Nasjonalmuseet.
Norske Grafikere ble stiftet 15. november 1919 og har fra begynnelsen av vært et sosialt og faglig samlingssted for utøvende grafikere og en yrkesmessig interesseorganisasjon.
Med Anne Breivik som styreleder etablerte Norske Grafikere et eget kontor i 1971 og det første kunstnerstyrte galleriet med statlig støtte i 1972. Siden opprettelsen har Norske Grafikeres galleri vært kjernen i foreningen og et sted man kan oppleve mangfoldet av grafiske uttrykksformer gjennom varierte utstillinger og salg av grafiske arbeider.
Ved stiftelsen i 1919 besto foreningen av 30 medlemmer, i dag er vi en solid forening som samler over 300 yrkesaktive grafikere. Norske Grafikere har som formål å være et kunnskapssenter for originalgrafikk samt et samlingssted og utstillingssted for kunstnerne som arbeider med grafikk. I galleriet viser vi skiftende utstillinger og inviterer gjerne skoler og grupper til et besøk hos oss. Vi formidler medlemmenes arbeider gjennom salg i galleriet og på nett.
Velkommen til Norske Grafikere!
Tollbugata 24,0157 Oslo | 23 35 89 40
ng@norske-grafikere.no
Åpningstider:
ons og fre: 12-17 | tor 12-18
lør: 12-16 | søn – tir: stengt
En kakerlakk lever normalt ikke i mer enn 200 dager. Innenfor dette livsløpet beveger de seg gjennom fasene egg, nymfe og voksen. De er sosiale vesener, trives i store flokker, opererer med kollektiv beslutningstagning og samarbeid i større skala. Noen utviser til og med en form for foreldreomsorg. Under isolasjon blir de sky, søker tilflukt, beveger seg og spiser mindre. Er de ensomme?
Jacky Jaan-Yuan Kuos utstilling på BO ser på menneskelige miljø, forestilt fra kakerlakkens ståsted. Med dette som ledetråd åpner Cockroach Chronicles for spørsmål knyttet til sentralisering, klasse, familiestrukturer og religiøse riter, for slik å illustrere hvordan disse systemene sammenveves og resonerer med individuelle erfaringer.
Med sin høye luftfuktighet og subtropiske klima har Taipei ideelle forutsetninger for kakerlakker. I Taiwan finner man faktisk hele 75 ulike arter, hvorav fem assosieres med menneskelige bosetninger. Den amerikanske og den australske kakerlakken trives best i urbane miljø, mens den tyske og den asiatiske foretrekker å holde seg innenfor husets fire vegger. Navnene på de ulike artene levner inntrykket at Taipei ikke bare er en internasjonal by for mennesker, men også for kakerlakker.
Som med de fleste skadedyr, er en tetthet av kakerlakker først og fremst en indikator på en tetthet av mennesker, og Taipei er det 40. mest befolkede området i verden. Med andre ord er det en dyr by. Et bilde av byens sentrumssone etterlater et kaotisk inntrykk, hvor metropolens klasseforskjeller lar seg speile i kontrasten mellom skinnende skyskrapere og metalltak fra ulovlige takutbygg. Fra myndighetens perspektiv blir disse tilbyggene sett på som problematiske, både ut ifra et sikkerhetsperspektiv og fordi de er i veien for byens utvikling. Likefullt viser de seg vanskelig å fjerne, da de som bebor dem anser dem som privat eiendom. De er forlengelser av deres hjem, og historiske beholdere for både private og mer overordnede, samfunnsmessige erindringer.
På mange måter begynner og slutter Kuos utstilling på BO i kjelleren. Plassert under visningsrommet, imiterer dette rommet perspektivet til et vesen som beveger seg i nærheten av, men ofte på siden av, våre miljø. Med dette utenifrablikket blir publikum bedt om å observere, men også stille spørsmål til de ulike fysiske og representative strukturene som møtes i det vi beveger oss gjennom selve visningsrommet.
I det man trer inn i det største utstillingsrommet, kommer man inn i et dekonstruert og begrenset rom, som kan minne om en takterasse. Den himmelblå skytapeten som bekler veggene foreslår at vi ikke befinner oss på bakkeplan, men snarere har steget opp til byens topp, hvor vi belønnes med et overblikk over våre omgivelser. Her finner vi også indre objekter som indikerer at dette er et privat rom; Liv utspiller seg mellom disse veggene.
Når vi beveger oss videre til de to neste rommene, blir publikum først møtt av en vegghengt skulptur, en slags baldakin, som gir opplevelsen av å være i en transitt mellom inne og ute. En alternativ romfølelse foreslås av at skulpturen strekker seg mellom de to rommene. Blikket vendes oppover i det man beveger seg inn i det innerste rommet. Her kan man observere vage former av frukt og religiøse objekter. Disse gjenkjennbare figurene skaper inntrykket av å se noe vi egentlig ikke ser – som et spøkelse, eller en systematisk struktur. Det er ekte og uekte på en og samme tid, som i bunn gjør det til et spørsmål om tro, og i siste ende også valg. Stoler vi på vår egen persepsjon?
Det spirituelle elementet er forsterket i utstillingens siste rom. Vi befinner oss her i selskap av en serie sengeramme-lignende hyller, inspirert av private alter, hvor helligdom møter hjemmets nedtonede hverdagslighet. Når vi går tilbake i våre spor gjennom utstillingen, fra den utvendige terrassen til det innerste alteret, blir Kuos lek med grensene mellom definisjoner av det offentlige og private avslørende – ikke bare er konsept som hjem, familie, religion, politikk og kapital sammenflettet, de står i et dyptgående avhengighetsforhold til hverandre.
De flerfoldige samfunnslagene blir ytterligere koblet sammen gjennom en serie av beholdere på hjul som befinner seg på ulike steder i utstillingen. Disse symboliserer røkelsespapirbrennere – tradisjonelt benyttet for å brenne røkelsespapir for å knytte en bro mellom de levende og etterlivet. Selve brenningen dytter dem ut av hjemmet, og utvisker grensen mellom hjemmet og offentlige rom ytterligere.
Cockroach Chronicles er en invitasjon til å reflektere rundt hvordan det som utspiller seg i offentligheten avslører det som skjer i våre private hjem, og vise versa; hvordan våre familiære og spirituelle opplevelser formes av storsamfunnets interesser. Det som ved første øyekast kan oppleves som et selvmotsigende kaos, blir blandet sammen og bygget opp på ny for å tegne opp et bilde som oppfordrer publikum til å reflektere over hvordan vi lever og hva vi tror på.
Både på den andre siden av, og i midten av det hele, eksisterer kakerlakken; den ubudne gjesten, som påminner oss om at vi ikke kan rømme. Uansett hvor mange kontrollerende mekanismer og beskyttende lag vi påfører oss selv og våre omgivelser, vil kakerlakken alltid finne veien inn i våre hjem.
Utstillingsteksten er skrevet av BOs direktør Una Mathiesen Gjerde.
Jacky Jaan-Yuan Kuo (f. 1994, Taiwan) er en kunstner basert mellom Oslo og Taipei, som arbeider med stedsspesifikke installasjoner, skulptur, lyd og kollaborative fortellinger. Hans praksis følger familiehistorier, minner og urbane møter med gjenklang av tilpasning og forflytning.
Kuo har en bachelor i utøvende kunst fra Fu Jen Catholic University og en master fra Kunstakademiet ved KHiO. Hans arbeid har blitt vist på institusjoner som Tenthaus (NO), Oslo Kunstforening (NO), 413 BETA (KR), SS Space Space (TW), Norsk Billedhoggerforening (NO), and BO, Billedkunstnerne i Oslo (NO). Han har også vært del av residensprogram ved Podium (NO), Kunstnernes Hus (NO) og Pier-2 Art Center (TW).
Kunstneren å særlig takke Iben Erik Bødtker-Næss for deres tekniske og produksjonsmessige støtte; Lin Junye for konsultering og samtaler rundt tekst i utviklingsfasen; Lucas Vallejo for tekstilassistanse; Wei Ting Tseng/Zeng for lydopptak og -redigering; Joanna Chia-Yu Lin, Solveig Ylva Dagsdottir and Eli Mai Huang Nesse for praktisk støtte; Kim Hankyul for metallarbeid; og Tor Simen Ulven/Kunstdok for dokumentasjon.
Kunstneren ønsker å uttrykke sin takknemlighet overfor BOs direktør Una Mathiesen Gjerde, gallerikoordinator Mathea Milkovic Saric og deres tilknyttede designer Karianne Skrettingland for deres uvurderlige støtte.
Utstillingen er realisert med generøs støtte fra Oslo kommune og Kulturdirektoratet.
Åpningstider
Ons – søndag
12 – 16
Adresse
Rådhusgata 19
Anatomigården 0158
Oslo
Kontakt
E-post: post@billedkunstnerneioslo.no
BO er støttet av Kulturdirektoratet og Oslo kommune.
Opening: Friday, April 12th | 16:00–19:00
Exhibition Hours: from April 12th til May 4th
Open every Tuesday–Sunday | 13:00–17:00
Presented at Gallery K4 as part of the “Visit Vestbredden” Festival
Jawā, is derived from the Arabic root "J-W-Ā", a word often used to describe the pain born of longing or profound love, especially when intertwined with grief.
This curated selection of video works, most of which were produced at the Shababeek Center in Gaza, destroyed during the ongoing genocide, comes from Palestinian artists whose realities have been shattered by the occupation since the Nakba of 1948.
The ongoing genocide and daily massacres inflicted upon our people, alongside the systematic assault on history, culture, and collective memory, targeting cultural centers, archives, institutions, and their caretakers, is the lived reality today.
The Palestinian people, as individuals and as a collective, have practiced storytelling in every form, since the first attempts at erasure, despite the attempts to strip us of all that is near and dear.
we remain bound to our lived human experience, while facing death everyday.
For this reason…we will never forget, never forgive, and justice will prevail, even if delayed.
This project is presented in collaboration with the “Visit the West Bank” Festival, the “From Artist to Artist” Project, and Gallery K4.
Curated by: Ayman Al-Azraq, Sharif Sarhan, Liam Al-Zafari.
جوى – معرض فن الفيديو
غاليري K4
الافتتاح: الجمعة، 12 نيسان | 16:00–19:00
ساعات المعرض: من 12 نيسان حتى 1 ايار من الثلاثاء حتى الأحد | 12:00–17:00
المعرض يقام في “غاليري k4” كجزء من مهرجان "زوروا الضفة الغربية"
"جوى" من الجذر العربي "ج-و-ى"، وتُستخدم غالبًا لوصف الألم الناتج عن الشوق أو الحب العميق، خاصةً عندما يكون مصحوبًا بحزن.
هذه المجموعة المختارة من أعمال الفيديو، والتي أُنتج معظمها في مركز شبابيك - غزة الذي دُمّرت خلال الإبادة الجماعية، لفنانين فلسطينيين.الأعمال تعكس واقعًا متشظيًا فرضه الاحتلال منذ نكبة عام 1948
الإبادة الجماعية المستمرة والمجازر اليومية التي تُرتكب بحق أهلنا، إلى جانب الهجوم المنهجي لمحو التاريخ والثقافة والذاكرة الجمعية، واستهداف المراكز الثقافية، والأرشيفات، والمؤسسات، والقائمين عليها…هي الواقع المعاش اليوم.
الشعب الفلسطيني، أفراداً وجماعة، مارسوا رواية القصص بكل الأشكال. منذ محاولات المحو الأولى وحتى اليوم، ورغم محاولات تجريدنا من كل ما هو عزيز وقريب، الفلسطينيين متمسكون بالتجربة الانسانية المُعاشة رغم استحالتها. ولهذا …لن ننسى أبدًا، ولن نغفر أبدًا، والعدالة ستُقام ولو بعد حين.
يُقدَّم هذا المشروع بالتعاون مع مهرجان "زوروا الضفة الغربية"، ومشروع "من فنان إلى فنان"، وغاليري K4.
تنسيق: أيمن الأزرق، شريف سرحان، وليام الزفري.
—--------------------------
The names of participating artists
Adam Al-Mughari (آدم المغاري)
Alaa Al-Jaabari (الاء الجعبري)
Amel Al Nakhalh (أمل النخالة)
Ayman Al-Husari (ايمن الحصري)
Eman Al-Ashhab (ايمان الاشهب)
Hamada Al-Kept (حماد القبط)
The Martyr Halema Al-Kahlout, (الشهيدة حليمة الكحلوت)
Haneen Karaz (حنين كراز)
Jihad Jarbou' (جهاد جربوع)
Khaled Jaradah (خالد جرادة)
Maryam Salah (مريم صلاح)
Mohammed Naif (محمد نايف)
The Martyr Mohammed Qreiqaa, (الشهيد محمد قريقع)
Muhannad Al-Sayyes (مهند السايس)
Muayyad Abu Mo’neh (مؤيد ابو مؤنة)
Mustafa Mehanna (مصطفى مهنا)
Nabil Abu Ghunaimah (نبيل ابو غنيمة)
Nasser Amer (ناصر عامر)
Shaimaa Ismat (شيماء عصمت)
Shareef Sarhan (شريف سرحان)
Wael Al-Sousi (وائل السوسي)
Lars Elling (1966) was educated at the Bergen National Academy of the Arts (1988-92).
Elling is a storyteller. His layers of imagery evoke memories of childhood, with possible disturbance and trauma written between the lines. Family is the repetitive theme in Elling’s works; familiar moments infiltrated by surprising or unpleasant elements. The formalistic aspect of Lars Elling’s paintings is characterized by the erased and the broken. The pure visual expression serves a meaningful function, with story and poetry as strong fundamentals. The paintings can be seen as a burst of memory, a description of a moment. The almost experienced or almost seen is presented in a dreamlike and poetic expression, which can be compared to the poetic expressions in the works of Francis Bacon. Similar to Bacon, Elling's works depict the logic of emotions, illustrating a narrative structure with a beginning, middle, and end, albeit not necessarily in that order.
Elling’s works search in a layered paradox of the intentional/unintentional, though based on a personal pilgrimage into concentrated work and moments of surrender. Lars Elling works with language, but not in the traditional sense. This point can be illustrated by comparing Ellings way of painting to a film by Chantal Ackerman, who is the director of “Toute Une Nuit”. Neither Ackerman nor Elling's works can be decoded using rigorous structuralism; their works are rich in symbolism, often imbued with aspects of melancholy.
The film is one of the simplest visual films ever made, featuring about 50 different people whose actions are primarily limited to embracing each other on a summer night. Still, Ackerman was very precise in writing the scripts of her film, which is surprising, as it is only natural to assume that such a pure visual expression does not require a language. There is a language that can’t be read in a linear way; the language is an emotion or a symbol that only can be expressed through an aesthetic matter.
Galleri Brandstrup, founded by Kim Brandstrup and Marit Gillespie in 2000 at the historic Madserud Gård in Oslo, was a pioneer in relocating to Oslo's emerging gallery district, Tjuvholmen, in March 2010, where we continue to thrive. Our gallery is renowned for its representation of Nordic masters and influential figures in contemporary Nordic art. We proudly collaborate with some of today’s most innovative and globally recognized artists, including our exclusive representation of Marina Abramović and Joseph Kosuth in Scandinavia, reflecting our close ties with the Sean Kelly Gallery in New York.
Committed to showcasing artists with distinctive conceptual and visual expressions, we host monthly exhibitions year-round in our gallery space. We maintain strong relationships with Norwegian and Scandinavian museums and foundations, leading to numerous significant exhibitions. Notably, we organized the "Mark Quinn" exhibition in collaboration with White Cube Gallery, London, and Kistefos Museum, Norway, in 2011.
Our extensive museum collaborations include Marina Abramović's "Entering the Other Side" at Kistefos Museum (2014), Sverre Bjertnæs at Haugar Vestfold Kunstmuseum (2018), and Per Kleiva's memorial exhibition at Kunstnernes Hus (2018). Recent projects include Steinar Haga Kristensen at Trondheim Kunstmuseum (2021), Lars Ramberg at Bomuldsfabriken Kunsthall (2021), Apichaya Wanthiang at the Munch Museum (2022), Diana Al Hadid at Bomuldsfabriken Kunsthall (2023), Sverre Bjertnæs with Fredrik Værslev at Vestfossen Kunstlaboratorium (2024), and Steinar Haga Kristensen at Kunstnernes Hus (upcoming 2025).
In addition to our gallery exhibitions, we specialize in bringing contemporary art to both public and private spaces. Our focus lies in site-specific and thematically driven installations, often realized in collaboration with in-house or external artists. Our site-specific projects prioritize meticulous planning and consistent regulation throughout the process. These projects entail close cooperation with artists, clients, and, at times, architects, interior designers, and landscapers.
Among our memorable site-specific projects is Joseph Kosuth's "A Monument of Time" at Krona Kultur og Kunnskapssenter in Kongsberg, Norway. It stands as the largest commissioned contemporary art project in Norway, featuring 136 neon elements integrated into the walls as a tribute to the town's history. Another remarkable endeavor is Kjell Erik Killi Olsen's large-scale bronze sculpture "Woman Seeking the Wind" in Vilnius, Lithuania, and Fredrik Raddum's installation "The Sky is the Limit" at Skatt Øst for the Norwegian Ministry of Finance.
In 2014, Galleri Brandstrup, in collaboration with Eli Lilleng Ertvaag, established our sister gallery, BGE Contemporary Art Projects in Stavanger, Norway. For more information, please visit www.bgeart.com.
Galleri Brandstrup
Tjuvholmen allé 5
N-0252 Norway
View Map
Phone +47 22 54 54 54
galleri@brandstrup.no
Opening Hours
Mon: Closed
Tue – Thursday: 12 – 5 pm
Fri – Sat: 12 – 4 pm
14.03 – 19.04.25Exhibition opening Thursday 13.03.2025, 18:00-20:00- text by Vibeke Tandberg
Over the past few weeks, while watching Mickael Marman complete the works for 'hello driver,' I have realized that this guy is not only good at making pictures but also obsessed with them.
For Marman, it seems both a blessing and a curse. The intuitive and expressive nature of his paintings, which looks as if they are created impulsively or destructively, is, in fact, meticulous work around the clock. Messages and snapshots on WhatsApp, whatever hour, reveal the fact that every spot or stroke has been thoroughly considered – that every detail has been discarded, reconsidered, and altered in form, color, and material multiple times. After studio visits, emails, and extensive messaging, there is nothing about this guy that does not seem obsessive. Susan Sontag's famous quote, "Never worry about being obsessive; I like obsessive people; obsessive people make great art," also holds for me.
And still, Marman’s pictures give the impression that he does not like to paint. It is as if he opposes not only the pretentious but the articulated – as an aversion to picture-making itself. It looks like the creative process stops just before the conflicting gestures conclude, evoking the sensation of creativity abruptly severed, akin to a cliffhanger in a film. The results are destructive abstractions, where the many layers create a new language within its own logic.
MM on WhatsApp: 'The specifics of a material, it always starts with a certain material, whether it is Africanized plastic bags' (read: fake Gucci, fake Louis Vuitton, fake, you name it) 'or tote bags from Morocco and newspapers from Germany.' Me: 'And now?' MM: ' Photos from Jamaica. I mostly implement material I find interesting, often within a diasporic context.' (Marman always travels and then paints when he comes home, wherever home may be.) Me: 'Printed on newspaper?' MM: 'Because of the materiality.'
Despite the materiality, you could say, as Marman seems set to battle whatever material he works with. His approach is imbued with an anti-aesthetic ethos, as if the paintings are ambivalent to themselves. A reviewer wrote after an exhibition in Brussels in 2021: 'In the end, it is simple: if we don't understand artistic practice as something other than products we visually consume, we don't come to terms with Marman.'
In 2016, Marman documented his travels in Gambia, his father's homeland, through diary entries in the form of emails addressed to himself. In one, he conveys doubts about his ability to keep a genuine connection to the material: 'Maybe I should have focused more on the description of the landscapes, or certain people or music I'm hearing by now, but to be honest ... that would drench this in clichés and stereotypes. I'm less interested in it, and it would also completely fuck up the difficult word-honesty in even writing this, wouldn't it? I will answer this myself in a later mail, to me, myself, I ... can I describe myself?'
The difficult word-honesty–that terrible materiality of the surface that Beckett lamented–appears as a battle with materiality running through not only Marman's writings but all his works. The paintings appear as if they strive to dissolve themselves, they look like never-ending reconsiderations that buckle and curl, that are torn off and glued over and then torn off again. It is layering to conceal rather than convey a message–to fight off that terrible material honesty and reach beyond its limits. Obsessed? Undeniably. 'Keeping it real'? Inevitable; authenticity is not optional when you are obsessed; it just happens. MM: 'Limbo is good, a space between meaning. Layers of meaning, layers, it's all about layers.'
A few years back, a Washington Post journalist declared the phrase 'keep it real' politically dead. The term originated within the Afro-American music scene in the 1930s, denoting resistance to cultural influence by white America. Apart from rap music continuously stressing its realness since the 1990s, it is today predominantly a social media hashtag, serving as confirmation of authenticity in the matrix. How to be authentic in an inauthentic world? We've domesticated the term for all the wrong reasons. But still, isn't that what art is all about, reaching the bedrock – penetrating the calculated or the false to find something genuinely true?
When you get into a taxi and say, 'hello driver', it may not be out of politeness or social performance; it might be an invitation to something else.
OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.
With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.
Tue – Fri:12 – 17
Sat:12 – 16
Tel: +47 23 27 06 76
Liv Dessen søker en balanse og en helhet, når hun maler. Det er abstrakte fargekomposisjoner som i liten grad peker på noe utenfor seg selv. Hun går i dialog med flaten, improviserer frem et første lag med maling, som hun så responderer på. Det er som improvisert musikk, der de enkelte musikerne og instrumentene responderer på hverandre, men her spiller Dessen alle instrumentene selv, og instrumentene er penslene og fargetubene. Slik jobber hun til man kan se hele flaten uten at øyet henger fast et sted, men blir ført videre. Hver komposisjon fremstår som en pågående samtale, hvor penselen er både taler og lytter, og hvor seeren blir invitert til å følge øyet fra en del av flaten til en annen, uten at blikket stopper opp eller festes ved én enkelt detalj.
I mange år fokuserte Liv Dessen på tegnemediet, men det siste tiåret har hun kommet tilbake til maleriet. Og med seg fra tegningen har Liv Dessen tatt med seg en malerisk oversettelse av kullet; svarte ekspressive linjer som er med på å skape rytme og dynamikk i bildet.
Liv Dessen trekker frem Vossaskulen som spesielt viktig for hennes utvikling som kunstner, der hun deltok flere ganger på 70-tallet. Vossaskulen for biletkunst, var en sommerskole for kunstnere, som ble startet i 1964 av maleren Waldemar Stabell sammen med de engelske kunstnerne Victor Pasmore og Michael Rothenstein, Til Vossaskulen kom en rekke etablerte britiske kunstnere som lærere. Særlig Ian Stephenson inspirerte Dessen til å eksperimentere med et abstrakt utrykk, mens Michael Rothenstein ga henne selvtillit til å satse som kunstner.
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Liv Dessen (f. 1935 i Løten) arbeider i et abstrakt formspråk med maleri, tegning, gouache og collage. Hun har fått undervisning ved School of the Museum of Fine Arts i Boston, USA (1970-71), hun var gjentatte ganger på Vossaskulen for biletkunst mellom 1970-80 og har vært privatelev hos flere malere.
I 1980 hadde Dessen sin debututstilling i LNM, og har hatt separatutstillinger hos blant andre Nordnorsk kunstnersenter, Svolvær (2018), Trafo Kunsthall (2013), Tegnerforbundet (1994, 1999, 2006 & 2016) og kunstforeningene i Oslo, Hamar, Skien, Porsgrunn, Sandefjord, Holmestrand, Bærum, Asker, Hol og Gol. Hun har i tillegg deltatt en rekke ganger på Statens Kunstutstilling Høstutstillingen, og landsdelsutstillinger som Sørlandsutstillingen og Østlandsutstillingen. Andre gruppeutstillinger inkluderer Tegnetriennalen (2019), Nasjonalgalleriets jubileumsutstilling «Nyere norsk tegnekunst» (2002) og «Salon d’Automne» Grand Palais i Paris (1983). Verk av Dessen er innkjøpt av Nasjonalmuseet, British Museum, Telemark- og Hedmark Fylkeskommune, Løten-, Gol-, Hol-, Sandefjord- og Bergen kommune.
Liv Dessen bor og arbeider i Oslo.
Åpningstider
Tir. - fre. 11-17
Lør. - søn. 12-16
Man. stengt
Kontakt
E-post: daglig@lnm.no
Tlf: (+47) 45834426 / Randi: (+47) 90081685
Følg LNM
LNM er del av gallerisamarbeidet Kunst i Kvadraturen
Du ser det på noen mennesker. De har en sunn glød i kinnene og sier at de synes det er verdt å investere i kvalitet sjeldnere fremfor masseprodusert oftere. De glir gjennom selvfølgeligheter og skiløyper med soloppgangen i ryggen, eller i lysløypene på kveldstid. Når de er ferdige møter du dem på t-banen eller så hører du om det i lunsjen mandagen etter. En av selvfølgelighetene er at det flotteste med Oslo er den korte veien til marka. De bor i sentrumsnære leiligheter innredet med omtanke. En dag skal også jeg flytte inn i og møblere en sånn leilighet.
En jente på Instagram med øyne omkranset av lange øyenvipper viser meg en plantegrønn sofa i kordfløyel med lagringsplass i setene. Her vil skiene jeg nesten fikk tak i forrige vinter få mye bedre plass. Naboer vil stå med spader og grave ut innbrøytede biler mens jeg og blåswixen fyker forbi. Jeg ser for meg hvordan øyenvippene til jenta strekker seg gjennom byen og hele veien opp til Ullevål Hageby der mødrene omfavnes av kåper vevet i lammeull, fedrene trener til maraton og alle barna er langrennstalenter.
Det er så mange ting jeg ikke har som skal bli mine, og i mitt blomstrende samspill med tingene blir leiligheten åsted for pollinering. Her vil jeg gjenfødes på kordfløyel med ski på beina. Her skal jeg aldri ligge fastfrosset i horisontal positur, viljeløs i bratte bakker. Så når jeg endelig står der, alene og kald i østmarka et sted, skiene under meg, begge hendene opptatt med å gripe om hver sin stav. Da vil det være så selvfølgelig. Fremdrift fordrer hender som strekker seg mot noe de ikke holder.
Håvard Kranstad: Bortenfor løypa III, 2024, 440 x 150 cm
Håvard Kranstad, Bortenfor løypa I, 2024, 440 x 150 cm
Håvard Kranstad: Bortenfor løypa II, 2024, 440 x 150 cm
Galleri Haaken, etablert i 1961
Representerer sentrale norske og utenlandske kunstnere.
Har igjennom årene siden åpningsutstillingen med Picasso vært en viktig innfallsport for internasjonal kunst i Norge.
Galleriet er representant for Galerie Kornfeld i Bern, verdens ledende auksjonsfirma for grafikk.
Galleri Haaken
Tjuvholmen allé 23
N-0252 Oslo
Opening hours
Tuesday - Friday 12 - 17
Saturday 12 - 16
Tel +47 2255 9197
info@gallerihaaken.com
Siktlinjer utforsker forbindelsen mellom kropp, landskap og tid gjennom et taktilt og intuitivt formspråk. Verkene strekker seg geologisk dypt og kronologisk langt bakover – og kanskje også fremover. De beveger seg i grenselandet mellom det prehistoriske og det umiddelbare, det rå og det sofistikerte. Som spor i stein eller ekko av en bevegelse, gir maleriene og tegningene form til et første språk – eldre enn det talte ordet, men fortsatt gjenkjennelig i kroppens hukommelse.
Geir Harald Samuelsen. Siktlinjer#1. Diverse teknikker på sort papir. 200×130 cm. NOK 115.000.-
Geir Harald Samuelsen. Siktlinjer#2. Diverse teknikker på sort papir. 200×130 cm. NOK 115.000.-
Geir Harald Samuelsen. Siktlinjer#4. Diverse teknikker på sort papir. 200×130 cm. NOK 115.000.-
Siktlinjer, lakk og pastell på lerret, 200 x 130 cm, 2024
… en verden der lys og mørke er i konstant forhandling. Bildene fremstår som spor i landskapet, som linjer av bevegelse og bevissthet risset inn i dypet av tiden. Oljen oglakken gir en glans som fanger lyset ulikt avhengig av betrakterens vinkel, mens pastelle og magnesium myker opp overflatene og tilfører et forvitret, nesten sedimentærtpreg. Verkene kan leses som både kart og minner – som siktlinjer gjennom lag av erfaring og intuisjon.
Geir Harald Samuelsen. Fantom #IV. Diverse teknikker på aluminium. 30×30 cm. NOK 16.000.
Geir Harald Samuelsen. Fantom #VI. Diverse teknikker på aluminium. 30×30 cm. NOK 16.000.-
Fantom, akryllakk på aluminium, 30 x 30 cm, 2024
I Fantom utforskes samspillet mellom lys og mørke gjennom rissede linjer i en speilende overflate. Verket oppstår i dialog mellom materialets glatte,metalliske karakter og de skarpe, fysiske inngrepene i overflaten. Linjene fungerer både som spor og avtrykk – vage ekko av bevegelser, minner ellerstrukturer som kun skimtes i bestemte vinkler. Mørket rommer lyset, og lyset avdekker skjulte konturer, som en fortidig skrift i en ukjent topografi.
Geir Harald Samuelsen. Fantom #V. Diverse teknikker på aluminium. 30×30 cm. NOK 16.000.-
Geir Harald Samuelsen. Fantom #VII. Diverse teknikker på aluminium. 30×30 cm. NOK 16.000.-
Haptiske tegninger, lakk og pastell på papir, 145 x 210 cm, 2023
I denne serien er berøringen selve utgangspunktet – hendene og fingrene tegner direkte i materialet, og kroppens bevegelser setter sine spor. Overflatene erbrettet, delt inn i et rutenett, som om de forsøker å ramme inn det flyktige, men samtidig lar sporene flyte fritt. Kontrasten mellom de store, kroppsligebevegelsene og det strukturerte formatet skaper en spenning mellom det spontane og det kontrollerte, det intuitive og det ordnede.
Geir Harald Samuelsen. Fantom #XVI. Diverse teknikker på aluminium. 30×30 cm. NOK 16.000.-
Geir Harald Samuelsen. Fantom #XIV. Diverse teknikker på aluminium. 30×30 cm. NOK 16.000.-
Eclipse, akryllakk på papir, 120 x 70 cm, 2024
I serien Eclipse er maleriet en koreografi av bevegelse og stillstand, en veksling mellom lys og mørke, form og oppløsning. Gjennom sjablonger, gester og flytende lag avlakk skapes et billedspråk som både tildekker og avdekker, lik en solformørkelse der det skjulte kun anes i randsonene. Overflaten bærer spor av handling – raske strøk,kontrollerte avsetninger, glidende overganger – som en slags visuell pust, en rytme mellom tilsynekomst og forsvinning.
Galleri Semmingsen har fokus på nordiske kunstnere og er ute etter å finne essensen i den skandinaviske samtidskunstscenen. Siden åpningen i 1999 har tyngden ligget hos maleriet som uttrykksform, men galleriet representerer også kunstnere som fordyper seg i fotografi, skulptur og papirarbeider. Uttrykkene er fra det helt konseptuelle til det klassisk figurative. For oss er det viktig å samtale med de besøkende og galleriet har gjennom årene oppnådd en trofast kundekrets. Vi hjelper dere med helheten, tørk støv av gamle arveklenodier og ominnram gammel grafikk og foto, kombiner de med nye ervervelser. Slik blir samlingen til en større fortelling, slik glemmer eller gjemmer vi ikke vår historie.
“Den brede interessen jeg har for kultur, musikk og design – men aller mest for billedkunst har vært min drivkraft. Det har styrt mine valg av galleriets kunstnere og det er en glede for meg å videreformidle dette til et interessert og entusiastisk publikum. Alle har ulike innfallsvinkler til kunstens verden, og det er galleristens rolle å vise vei. Min oppvekst blant naturens energier, krefter og minner sitter i og kan aldri vike”
- Astrid Hilde SemmingsenGalleriet: 941 81 249
Astrid Hilde Semmingsen: 905 94 117
Mail: ah@gallerisemmingsen.no
Niels Juels gate 50, 0257 Oslo
Onsdag 11-16, torsdag 12-20, fredag 11-16, lørdag og søndag 12-16.
The show ‘Fragments of the past, shadows of the future’ feature works by Sverre Gullesen, Gerd Tinglum and Alina Vergnano. In the meeting between Vergano’s large canvas and dynamic strokes, Tinglum’s series of grids consisting of circles and color fields and Gullesen’s organic forms locked in concrete, we are invited into a dialogue between the controlled and the uncontrolled, what has been, what is, and what may come.
Tinglum’s series ‘Om Arv’ (About Heritage) has an immediate visual character where the use of bright colors, circles and square color fields gives associations to games, various diagrams and systems. Our gaze wanders between the different combinations. In the space between what is experienced as constant and what is experienced as variables, we begin to search for a system, and in the system for meaning. The title ‘Om Arv’ gives us a hint of what this underlying matter might be. Here, the infinite visual variations of heritage that we are all living examples of, or the often more invisible heritage that we carry with us and pass on, are explored. The paths our thoughts can take are long and many, and the experience of the works is transformed from the immediate and purely visual to a search in- and between the forms, in a possible complex biological as well as emotionally charged matter.
In the encounter with Vergano’s large canvases and dynamic strokes, we are pulled out of our thoughts and placed into the body. The strokes almost undulate through us and draw us into a flow, into the movement itself. We feel the stroke within us and we recognize it; in the shapes and movements of our own body, but also in the concrete dust of the construction site that forms the most beautiful visual dance when it is lifted up and played with by the wind, we recognize it in the water that we see trickling under the ice in spring, in the water that violently breaks through a dam, we recognize it in the flame of the candle that flickers on the dinner table when the window is opened, in schools of fish on the seabed, flocks of birds in the sky, in the child's hair that waves in the bathtub water. There is something poetic and at the same time brutal in how the lines in Vergano’s works arise and disappear, how the strength varies between the resolutely powerful and the lightly flowing, how the strokes seemingly with the greatest naturalness in the world dare to accommodate everything and nothing.
With their organic forms locked in concrete, Gullesen’s wall works exist in the landscape between the historical and brutal, but also the poetic and natural. In the surface of the works, the eye plays in the organic forms, colors and the various fragments that come to light, while one can almost feel how cold and smooth the same surface would feel under our fingertips, we can feel the weight of the stone, of concrete, in the body. Each individual square that together makes up Gullesen’s wall sculptures is a cross-section of natural elements such as pieces of stone and slag cast together with concrete in tight frames. The smooth surface with varying organic forms gives associations to biological cross-sections that are placed under the researcher’s microscope. Several stories are cemented together here; the stone as a cut-off from other projects, but also the history of concrete, from its origin as stone but also how it has been used as a building material in architectural history and the Norwegian post-war period. In these buildings, as well as in Gullesen’s work, one can find the beauty in the gray, the sober, in the stone. Thoughts go to how stone and rock have been a part of how people have sought shelter since the dawn of time.
Info kommer nærmere utstillingsåpning
Tirsdag – fredag: 12.00 – 17.00
Lørdag – søndag: 12.00 – 16.00
SOFT galleri er stengt i jule- og påskeferie, samt hele juli måned hvert år.
Tlf: +47 90 11 54 29
E-post: dl@softgalleri.no
Adresse: Rådhusgata 20, 0151 Oslo
Galleri K har gleden av å ønske velkommen til utstilling med Ludvig Karsten. Med femten utvalgte malerier fra perioden 1901–1924 presenteres et bredt spenn av hans kunstnerskap.
Ludvig Karsten (1876–1926) var både som maler og menneske full av kontraster og motsetninger – beundret og omdiskutert – farvesprakende og poetisk.
Han knyttet seg til bohemkretsen og var ofte å se på kaféene både hjemme og ute. Reisene gikk til Roma, München, Madrid og Paris. I mange år bodde han i København, senere i Skagen.
Christian Krohg utropte ham til Norges mest moderne maler. Selv Edvard Munch måtte medgi at Karsten var en større kolorist enn han selv. Og av samtidens presse ble han tidlig genierklært. Han var en «malernes maler» som ble nevnt i samme åndedrag som Munch og Cézanne.
"Mine billeder sier hvad jeg har set. Og dermed har hverken jeg eller mine billeder mer at si. Jeg er maler og ikke taler. Har De forstaat? Hvis De endelig skal intervjue nogen faar de henvende Dem til mine malerier. Hvis De ikke faar svar der, er det Deres egen skyld.”
- Ludvig Karsten
I anledning av utstillingen utgir Messel Forlag et nytt opplag av boken Ludvig Karsten fra 1995 skrevet av Nils Messel, som også har skrevet et tilleggshefte til boken om maleriene som blir vist i galleriet.
Utstillingen står frem til 16. mars 2025.
Liggende akt, 1909, olje på lerret, 75 x 100 cm
For mer informasjon, kontakt Galleri K på e-post: gallerik@online.no eller telefon: +47 22 55 35 88.
Monday:ClosedTue - Friday:11 - 5 pmSaturday:11 - 4 pmSunday:12 - 4 pm
and by appointment
Bjørn Farmanns gate 4, 0271 Oslo, Norway (Visiting address Bjørn Farmanns gate 2)
+47 22 55 35 88
gallerik@online.no
Around the corner, in Skarpsnogata marked Bjørn Farmanns gt. 2, 4, 6.
Tram 13 to Skillebekk
See ruter.no
February 13 - March 16, 2025
Ludvig Karsten, Liggende akt, 1909, olje på lerret, 75 x 100 cm.
Monday:ClosedTue - Friday:11 - 5 pmSaturday:11 - 4 pmSunday:12 - 4 pm
and by appointment
Bjørn Farmanns gate 4, 0271 Oslo, Norway (Visiting address Bjørn Farmanns gate 2)
+47 22 55 35 88
gallerik@online.no
Around the corner, in Skarpsnogata marked Bjørn Farmanns gt. 2, 4, 6.
Tram 13 to Skillebekk
See ruter.no
Velkommen til omvisninger i utstillingen, torsdag 6. og 13. februar, kl. 12.00.
GRATIS og åpent for alle.
The head Sublime, the heart Pathos, the genitals Beauty, the hands and feet Proportion
William Blake
En av de lengste tradisjonene i vestlig kultur er de episke fortellingene der mennesket ustanselig tørster etter nye høyder på jakt etter bedre utsyn og oversikt. Til enhver tid har vi besteget truende fjelltopper med overmot på jakt etter sublime utsikter, og bygget tårnet høyere for å kunne se enda lenger. Helt nær solen flyr vi og i et månelandskap vaier et flagg – vi var her, teknologien brakte oss hit. Teknologiske nyvinninger pisker tidens fløte tykk og fet, Khronos vokser seg stor og sterk, mens verden krymper, naturen forsvinner og blir fjern. Nå ser vi den kanskje bare glimtvis og fragmentert på vår vandring gjennom livet. Fra avstand fortoner naturen seg ikke bare skrekkelig vakker, men også forlokkende anvendelig. Trærne felles og skogen må vike for formuens berikelse. Selvkronet med laurbærkrans fra kunnskapens tre stiller vi stadig nye spørsmål ved vår egen endelighet. Helt til fjellet overmanner oss, tårnet raser og våre vinger tar fyr, og vi faller, faller mot de dunkleste, mørkeste avgrunner og kanskje finner vi oss selv igjen som den villfarne i den svarte skogen.
Alle tider har sin dommedagsberetning, og tro, håp og drømmer formes i sannhetens bilde. Menneskets skiftende forestillinger om verdens undergang, helvetesilden, og mytiske fortellinger om underjordiske skyggelandskap utgjør en gjennomgående motivkrets i Matilde Westavik Gaustads kunstnerskap. I utstillingen på SOFT viser hun billedvev, video og en håndflettet pisk i paracord og vokset polyestertråd. Videoverkene er gåtefulle reiseskildringer fra fjerne og fremmede landskap som veksler mellom det gjenkjennelige og det underlige, det fortrolige og det ukjente. Inne i gallerirommet forholder billedvevene seg til arkitekturens konkrete rammer og folder seg ut i en romlig lek med gulv, vegger og tak.
Gaustads verk inviterer til å dvele ved hvordan konseptuelle og materielle grenser formes og omformes, både gjennom utopier og mytiske fortellinger, og i møte med de mest ekstreme tilfellene av krise som frykt, ødeleggelse, krig og død. Vi kan skimte konturene av et mytisk og geografisk omriss som strekker seg fra antikkens heltenarrativ og den greske øya Leuke til vår egen tids dystre krigsfortellinger og Slangeøya i Ukraina. Utstillingen belyser aspekter ved den vestlige kulturens skiftende selvforståelse der historien er virkningsfull og alltid nær. Uansett hvor høyt vi bygger tårnet er vi prisgitt en horisont som både muliggjør og begrenser våre utsikter mot gylne fjelltopper og grønne skoger. Selv når guder dør, og våre helter faller til havet, endrer skikkelse og får monstrøst eller metallisk preg, bor de fremdeles i menneskenes hjerter.
Matilde Westavik Gaustad (f. 1987) bor og arbeider i Trondheim. Hun er billedkunstner med mastergrad fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København fra 2016. Gaustad har blant annet stilt ut på Trondheim Kunsthall, Hannah Ryggen Triennale, Telemark Kunstsenter, RAM Galleri, Nils Aas Kunstverksted og Kunsthal Charlottenborg. Hennes verk er innkjøpt av KORO, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Oslo kommunes kunstsamling og Trondheim kommune.
Kunstneren ønsker å takke Marit Gaustad, Harry Westavik, Eva Margrethe Ballo, Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus.
Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond, Trondheim kommune og Kulturdirektoratet.
På åpningen av Delight, gull, torsdag 9. januar fremførte Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus et verk komponert spesielt for Gaustads arbeider.
Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus
Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus er hver for seg godt etablerte aktører på den internasjonale scenen for kunstmusikk. De to musikerne og komponistene har arbeidet sammen i flere ulike prosjekter over de siste tiårene. Siden 2019 har de også opptrådt som duo, og I 2024 slapp de albumet All Losses Are Restored (Crispin Glover Records) med nykomponert musikk til tekster av Shakespeare. Ratkje/Westerhus duo har også gjort seg bemerket med Die Elektrische Oper, en støy- og stemme-performance.
Tirsdag – fredag: 12.00 – 17.00
Lørdag – søndag: 12.00 – 16.00
SOFT galleri er stengt i jule- og påskeferie, samt hele juli måned hvert år.
Tlf: +47 90 11 54 29
E-post: dl@softgalleri.no
Adresse: Rådhusgata 20, 0151 Oslo
Sørholt draws inspiration from memories of her childhood kitchen—a space transformed by her own mother’s trolldeig handicrafts, a pliable dough popular in Norway for crafting sculptures. She shaped household produce into decorative compositions: fruit baskets, bouquets, and other ornamental arrangements. Painted with vibrant hobbylack and rich in texture, these handmade pieces complemented the fruit-themed tile backsplash, cramming the kitchen with nostalgia, evoking a perception of comfort.
The phrase “everything but the kitchen sink” evokes an image of excess and abundance, suggesting that nearly everything imaginable has been included, with little restraint. It can reflect a maximalist approach, where layers of colors, textures, and ideas are piled together to create something deliberately overwhelming and chaotic. Sørholt subverts this by replacing the ‘every’ with an ‘any’ in the phrase, meaning that some things are best left out. The lack of focus, overindulgence in ornamentation and unnecessary details can hide the more significant or valuable things lying beneath.
Through this exhibition, Sørholt invites the viewer to step into a world where artistry and memory intertwine. Her paintings serve as a reminder of the balance between inclusion and intention—of knowing when more is meaningful, and when it simply becomes too much.
Sophia Sørholt (b. 1996) is an Oslo based artist who has developed a rich visual language through painting on her own accord. With traces of art historical movements in her work such as abstract expressionism and CoBrA, her paintings are filled with flat, playful forms, rough outlines and thick paint. A distinct vibrancy and spontaneity are transmitted through her work, created by her bold application of color, thickly impasto paint surfaces, and energetic and playful compositions. Sørholt works in a highly intuitive manner, paying attention to the slightest nuances of color, their different shades and hues, and how they interact with one another. Greens, oranges and yellows seem to vibrate in proximity to each other, shaped in soft-rounded puzzle like forms.
The materiality of the surface is almost palpable as the heavy layers of paint undulating on the surface of the canvas, evidence to the movement and brushstrokes of the artist. Recent exhibitions include Color Counselling For a Broken Home, Hos Arne, Oslo (2023); Ace of Pentacles, ISCA Gallery, Oslo (2023); Kösk Backlogs, Kösk, Oslo (2021); Faen, Hos Arne, Oslo (2021); GIFC, Galleri Golsa, Oslo (2019); Bløde Fugler med Henrik Mikkelsgård, Brutus, Oslo (2018). Sørholt lives and works in Oslo.
Opening Hours
Wednesday - Friday: 12.00 - 17.00
Saturday: 12.00 - 16.00
Monday - Tuesday: By appointment
Oddvar Løkse var en sentral del av norsk grafikks historie på 70- og 80-tallet og var anerkjent av både publikum og fagfeller som en dyktig grafiker med et spesielt godt blikk for teknikken koldnål.
Etter et tiår med høy produksjon fortsatte han kunstnerlivet i andre uttrykksformer, det er derfor en stor glede for oss å presentere en utstilling viet Løkses særpregede grafiske arbeider fra denne tiden.
Løkses arbeider har et eksistensielt omdreiningspunkt, samtidig som de vitner om et intenst engasjement for politikk og samfunn. Leser man verkene med et kontemporært blikk, oppleves den nærværende dystre stemningen høyst relevant for samtiden – som han selv sier har ikke verkene gått ut av tiden, men inn i den.
Oddvar Løkse (f.1944, NO) har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1969-76) og Statens Kunstakademi (1972-76). Han er innkjøpt av bl.a Nasjonalmuseet, Norsk kulturråd, Riksgalleriet, Oslo bys kunstsamlinger, Trondheim kunstmuseum og Nasjonalmuseet i Danmark, i Finland og i Bulgaria. Løkse underviste i en årrekke ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo i fagene analytisk frihåndstegning og komposisjon.
Norske Grafikere ble stiftet 15. november 1919 og har fra begynnelsen av vært et sosialt og faglig samlingssted for utøvende grafikere og en yrkesmessig interesseorganisasjon.
Med Anne Breivik som styreleder etablerte Norske Grafikere et eget kontor i 1971 og det første kunstnerstyrte galleriet med statlig støtte i 1972. Siden opprettelsen har Norske Grafikeres galleri vært kjernen i foreningen og et sted man kan oppleve mangfoldet av grafiske uttrykksformer gjennom varierte utstillinger og salg av grafiske arbeider.
Ved stiftelsen i 1919 besto foreningen av 30 medlemmer, i dag er vi en solid forening som samler over 300 yrkesaktive grafikere. Norske Grafikere har som formål å være et kunnskapssenter for originalgrafikk samt et samlingssted og utstillingssted for kunstnerne som arbeider med grafikk. I galleriet viser vi skiftende utstillinger og inviterer gjerne skoler og grupper til et besøk hos oss. Vi formidler medlemmenes arbeider gjennom salg i galleriet og på nett.
Velkommen til Norske Grafikere!
Åpningstider:
ons og fre: 12-17 | tor 12-18
lør: 12-16 | søn – tir: stengt
A photograph of the presentation of Aase Texmon Rygh’s sculptures at Documenta in 2012 shows a range of her medium-scale sculptures on a large, low plinth. Like gymnasts hitting a sprung floor, each work is caught in a different stage of energetic exercise – twisting upwards, sideways, diagonally, horizontally or around – in patterns of movement that seem determined by their unique, individual material and textural attributes.
There is a sense that Texmon Rygh’s sculpture has been anticipating just such a platform upon which to perform for some time; their vitality demanding a buoyant surface to strike, one that welcomes a rejoinder.
Aase Texmon Rygh, installation view at Documenta, Kassel, 2012
Photo: Anders Sune Berg
Spiral I (Piruett series), bronze, 1951/2004
In his 1969 book Norwegian Sculpture, Øistein Parmann included Aase Texmon Rygh among a group of artists he defined as an ‘in-between generation’ of sculptors.[1] Her embrace of non-figurative forms in the years immediately after the Second World War was evidently premature for majority taste in Norway at the time, while her persistent interest in formal or material concerns was considered out of step with the broader move towards conceptual art in the 1960s. Parmann characterises Texmon Rygh’s work as variously ‘decorative’, ‘ornamental’, and ‘smooth’.[2]
The designation of her sculpture as ‘smooth’ is telling in more ways than one. From the early Piruett series to the much later elegant looping forms of the Kontur series (2009) the flowing movement in Texmon Rygh’s work is frequently ‘smooth’, as are the surfaces of her carved wooden pieces such as Stor trepike / Girl (1953). From a contemporary perspective, we might also understand the quality of ‘smoothness’ in her work as pertaining to the way in which, historically, it slipped past the attention of critics and audiences. A ‘smooth’ sculpture by a member of an ‘in-between’ generation can easily fall through the gaps, after all...
Duo and Duo open, bronze and wood base, 1968
Texmon Rygh’s hard-won public commissions from the late 1960s onwards, like those of many of her international modernist peers, can become easily disregarded against the variegated and ever-changing backdrops of architecture and nature over time.[3]
The fate of many post-war abstractionists was, as a result, a visible invisibility.[4] What is needed to counter this dispersal of perception, or of meaning, is a taut surface from which the materials and forms of her sculpture can take flight.
Katedral, photomontage, 1983
In fact, this is something Texmon Rygh herself established from the very beginning of her career. As reported in the Morgenbladet newspaper on the occasion of her first solo exhibition in 1952, at the Galleri Moderne Kunst in Oslo Texmon Rygh’s sculpture was presented against ‘strong black fabric’ – as in the accompanying image shows – a stylish contrast against which the energy of Texmon Rygh’s early works could bounce.[5]
Langlangrekke, bronze, 1974
Many of the bases upon which her works from the 1960s sit are equally intentional. Made from lengths of cut timber and assembled into block bases, the grain of the wood creates its own pattern and provides a contrast to the bronze. The pitted surfaces of the tilted and combining circles of the Duo series from 1968, for example, were all positioned on this sort of base – a way for Texmon Rygh to stage-manage the foundation against which her work would be considered.
Skygger (Shadows), Triptych, Polyester, 1977-1996
A later instance of the desire to manifest a specific context for her work is her photomontage Katedral (1983) which imagines a sculpture of two gracefully bending, monumental arches in an otherwise undeveloped landscape.[6] Understanding sculpture in relation to its surrounds need not be seen as ‘decorative’ or ‘ornamental’ in a pejorative sense, as the recent large-scale exhibitions of the work of Texmon Rygh’s international peers such as Barbara Hepworth and Isamu Noguchi testify.[7]
Den norske billedhuggeren Åse Texmon Rygh. Fotoet ble tatt 3. september 1956 i forbindelse med en reportasje i Billedbladet NÅ. Bildets rettighetseier: Riksarkivet. CC BY-SA 4.0
One possible reading of Texmon Rygh’s particular impulse to create both the artwork and its ‘stage’ might be as a mitigation of her personal experience of working without a substantial critical context or audience for much of her career. As she described in an interview, ‘I found it best to continue in the isolation which had in a way been imposed on me’. In fact, she decided, ‘it suited my temperament’.[8] In lieu of a reliable and attentive external context for her sculpture, perhaps, we can observe a tendency in much of Texmon Rygh’s work for the forms within each piece to lean together to some degree – the different masses holding each other in counterpoint – as in the folding structures of Stabile I (1971) or the grouped parts that comprise Langlangrekke (1974). In this way Texmon Rygh’s sculpture provides its own context, its own internal logic or ‘bounce’.
This internal energy is similarly a feature of Texmon Rygh’s striking monochrome wall reliefs, as in the neatly interlocking geometry of Relief 7 (1977-1996), or the coiling forms of Relief 8 (1977-1996). The allure of these objects is their defiant independence, combining both sculpture and surface, and thus emphasising the enclosed dynamism within the work, what I have here described as ‘bounce’.
I like to think that we might also detect a note of humorous insubordination in their necessarily self-contained spirit, which echoes Texmon Rygh’s above statement. In the parallel, undulating lines of Relieffer (1995) for example, there is an insouciant farewell ‘kiss’ to the passerby and their previously fleeting attention. Like many women of her generation, Texmon Rygh had to wait for the wider platforms and recognition that her inclusion in events such as Documenta signalled.[9] In examining the latitude of her sculpture from different periods, however, I think it is clear that their appeal does in no way rely upon this acknowledgement, but is obvious for those willing to engage.
— Dr Inga Fraser, Senior Curator, Kettle’s Yard, University of Cambridge, January 2025
[1] Øistein Parmann, Norwegian Sculpture/ Norwegische Skulptur (Oslo: Dreyers, 1969), p. 45.
[2] Ibid., p. 46.
[3] Or they wind up in pressing need of conservation. The photographer Simon Phipps documents many such works in his book, Concrete Poetry: Post-War Modernist Public Art (September Publishing, 2018).
[4] Demonstrating this fate, one photograph of one of Texmon Rygh’s möbius works (Möbius dobbel, bronze, 1990) was used in the published compulsory curriculum for Norway – not in relation to sculpture or art, but as a general evocation of mathematical principles within the mathematics section of the book. The Curriculum for the 10-Year Compulsory School in Norway (The Royal Ministry of Education, Research and Church Affairs, 1999), p. 183.
[5] ‘Hun stiller ut 13 skulpturer avtre, av gips mot sort stoff, og statuette av bronze og terrakotta...’ Morgenbladet, 12 November 1952. Reproduced in Randi Godø (ed.) Aase Texmon Rygh: Modernism Forever! (Oslo: Nasjonalmuseet, 2014), p. 13.
[6] Katedral is reproduced in Øivind Storm Bjerke, Aase Texmon Rygh (Oslo: Grøndahl og Dreyers, 1992), p. 104 and can also be glimpsed in a photograph of the plaster for Tema X (1991) in the artist’s studio, also published in the same book, p. 116.
[7] The 2015 exhibition, Barbara Hepworth: Sculpture for a Modern World at Tate Britain and touring, specifically focused on the sculptures in their changing contexts of the artist’s studio, the Cornish landscape, and the modernist pavilion designed by Gerrit Rietveld at the Kröller-Müller Museum. The 2021-22 exhibition, Noguchi, jointly organised and curated by Barbican Centre (London), Museum Ludwig (Cologne) and Zentrum Paul Klee (Bern), in partnership with LaM - Lille Métropole Musée d'art moderne, d'art contemporain et d'art brut, featured the artist’s design work alongside his sculpture.
[8] From an interview in Asker og Bærum Budstikke, 16 April 1999.
[9] For further discussion, see Sigrun Åsebø, ‘Aase Texmon Rygh – a woman pioneer or simply a pioneer?’ in Randi Godø (ed.) Aase Texmon Rygh: Modernism Forever! (Oslo: Nasjonalmuseet, 2014).
OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.
With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.
Opening Hours
Tuesday - Friday 12.00-17.00
Saturday 12.00-16.00
Address
OSL contemporary
Haxthausens gate 3
0263 Oslo, Norway
OSL contemporary was established in 2011 by Emilie Magnus. Located in a former fire station in Oslo’s West End, the gallery has since developed an extensive program, currently representing twenty-three emerging and established artists encompassing a diverse range of disciplines.
With the focused initiative to nurture the artists’ positions within the Nordic region and promote their practice to a wider global audience, the gallery works closely with local institutions and museums whilst continuously engaging and participating in projects, exhibitions, and art fairs internationally.
Tue – Fri:12 – 17
Sat:12 – 16
Tel: +47 23 27 06 76
23.08.2024–23.03.2025
Interkulturelt Museum, Tøyenbekken 5I utstillingen møter publikum seks kunstnere basert i Senegal og Norge, som på hver sin måte har tilknytning til kunstscenen i Dakar. Sammen danner de noe nytt – en helhet – ikke ulikt et lappeteppe.
Gjennom ulike kunstneriske uttrykk utforsker utstillingen hvordan våre referanser og kulturelle ståsted påvirker hvordan vi ser på verden rundt oss. Med respekt og kjærlighet for ulike kulturer og tradisjoner, utforsker kunstnerne hvordan man kan møte og dele hverandres kultur og i fellesskap skape noe nytt, samtidig som man tar vare på det unike.
Tekstile uttrykk og fremstillinger av mennesker som bærer, eller kler på seg, tekstiler og kulturelle uttrykk er et gjennomgangsmotiv i utstillingen.
Torunn Skjelland, Samba Fall, Ibrahima Thiam, Fatim Soumaré, Cheikha Sigil og Alioune Badara Diop.
Kunstscenen på det afrikanske kontinent kjennetegnes av tverrkunstneriske praksiser. Felles for de av kunstnerne som har startet sin kunstnerkarriere i Senegal, er at de er autodidakte, altså selvlærte. Dette er beskrivende for kunstscenen i Senegal – den er friere enn det vi er vant med her, der kunstutdanningen ofte er eneste inngang inn.
I forbindelse med utstillingen følger et aktivitetsprogram med både motevisning, samtaler, kunstverksted og filmkvelder.
Besøkende får i tillegg med seg en katalog med bidrag fra Mamadou Nidaye, Grace Tabea Tenga og Caroline Ugelstad Elnæs.
Torunn Skjelland
Torunn Skjelland er en norsk kunstner bosatt i Oslo. Hun har hatt residens i Senegal og deltatt på kunstscenen i Dakar, der hun blant annet satte spor med en utstilling på “Espace-Médina” etter et kunstneropphold i Saint-Louis. Hennes kunstneriske uttrykk inkluderer malerier på ulike flater, og i denne utstillingen maleri på bazin-tekstil. Hun undersøker den utstrakte bruken av duplikater av Europeiske luksusmerker blant unge senegalesere, og hvordan dette signaliserer en status i hierarkiet. Bruken av replikas fra de store motehusene i Europa ser hun som en demokratisering av mote, en frihet i det uregulerte.
Samba Fall
Samba Fall er en maler og videokunstner med senegalesisk bakgrunn. Han har studert i både Dakar og i Oslo, hvor han bor i dag. Samba er en av de første senegalesiske kunstnerne som utforsker digital kunst og videoanimasjon med gruppen sin Artexpress i år 2000, etter å ha blitt uteksaminert fra kunsthøyskolen. Han er opptatt av eksistensielle spørsmål knyttet til liv, frihet, tid og rom, noe han uttrykker gjennom figurativ maling, videokunst og multimedia uttrykk.
Ibrahima Thiam
Ibrahima Thiam er en senegalesisk kunstner og fotograf. Han arbeider med minner, arkiver, afrikansk muntlig tradisjon, myter og legender. På ulike måter samler han bilder og inspirasjon, blant annet fra egne familiearkiver, som bidrar til å forme hans fantasiverden og som gjør det mulig for ham å tolke myter og legender fra Senegals etniske grupper.
Fatim Soumaré
Fatim Soumaré er en senegalesisk kunstner som spesialiserer seg innen tekstiler og veving, og særlig den gamle afrikanske tradisjonen falè, og dens kulturelle, sosiale og økonomiske betydning. Hun ønsker å spre og bevare tradisjonen, og bruker vevetråder til å skape kunstverk. Gjennom hennes eget merke Falè sysselsetter hun 200 håndverkskvinner i fem landsbyer i Senegal. Vevarbeidene beveger seg mellom mønstre og formater fra Senegals tradisjoner og kultur, og mer moderne tolkninger.
Cheikha Sigil
Cheikh Bamba Loum, kjent som Cheikha Sigil, er en senegalesisk designer som uttrykker seg på tvers av ulike kunstformer – fra mote til gatekunst, installasjon og multimedia, til skulptur og performance. Cheikha regnes også som grunnleggeren av et anerkjent verksted i Dakar, og har blitt et kjent navn både i Senegal, Afrika og verden for øvrig. Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser, som ikke minst inkluderer referanser som P. Dinard. Under sitt eget merke "SIGIL" er han anerkjent blant moteelitens fremste, og designer for kjendiser, ledere, anerkjente kunstnere og andre.
Alioune Badara Diop
Alioune Badara Diop er en senegalesisk kunstner, som kom inn i kunstverden via hans arbeid som snekker. Her kom han i kontakt med kunstnere, som ofte bestilte bilderammer fra ham. Alioune dykket deretter inn i verdenen av visuell kunst i 2018, og etablerte raskt et navn og rykte som "en fremadstormende kunstner fra Medina – Gueule Tapée", nabolaget hans i Dakar. Han har nå hatt en rekke separatutstillinger, og en kunstnerisk praksis med internasjonal annerkjennelse. Hans kunstneriske tilnærming er eklektisk med en variert og mangfoldige stil som beveger seg i alle retninger av verden.
STANDARD (OSLO)
WALDEMAR THRANES GATE 86C
NO-0175, OSLO
+47 22 60 13 10
+47 22 60 13 11
INFO@STANDARDOSLO.NO
WWW.STANDARDOSLO.NO
OPENING HOURS:
TUESDAY BY APPOINTMENT
WEDNESDAY - FRIDAY 12:00-17:00
SATURDAY 12:00-16:00
Tema for utstillingen er i år som i fjor kvalitet.
Vi viser verk av
Max Barel
Hanne Katrine Berg
Rune Elgaard
Mona Orstad Hansen
Anne-Kjersti Hermanrud
Matilda Höög
Ingeborg Annie Lindahl
Maiken Stene
Marianne Wiig Storaas
ABOUT
Frydenlundgata 12
N — 0169 Oslo
0047 932 17 267
info@kbcontemporary.com
Opening Hours
Wed-Sun 12-16
Or by appointment
I utstillingen Looming/Looping møtes kunstnerne Niels Munk Plum og Damien Ajavon gjennom deres felles interesse for å understreke det fysiske arbeidet innlemmet i deres kunstneriske praksis og motstand mot kategorisering.
Med respektive bakgrunner fra «billedkunst» og » kunsthåndverk», åpner og utfordrer Plum og Ajavon forutantagelser om hva kunst er og inviterer til aktiv iakttagelse. Sammen ønsker de å konfrontere forestilte koblinger mellom «håndverk» og «ekspertise» som skaper og opprettholder hierarkiske strukturer innen kunstnerisk virke.
Med visuelle og kroppslige virkemidler framhever Looming/Looping Ajavon og Plums unike praksiser og dialogen kunstnerne imellom. Helheten oppfordrer de besøkende til å se seg selv som aktive kropper og subjekter innenfor utstillingen: spinnende, skiftende, vevende og sirkulerende.
Skapt i dialog med kurator Håkon Lillegraven, søker utstillingen å utfordre den binære kategoriseringen og institusjonaliseringen av «skeivt» og fagrettet kunstnerisk arbeid, og, å rette søkelyset mot kroppslige og materielle aspekter i begge kunstnernes arbeid. Utstillingen inviterer publikum til å ta stilling til hva det betyr å oppleve en kunstnerisk praksis og verk gjennom skapelsen og formidlingen av «kunst», og i forlengelse av dette reflektere over kategoriene og historiene om opphav som vi tar i bruk for å plassere oss selv i verden.
KREDITERINGER
Utstillingen er realisert med støtte fra Kulturrådet, Statens kunstfond og Oslo kommune.
Kunstnerne og kuratoren ønsker også å takke Gudbrandsdalens Uldvarefabrik for deres sjenerøse donasjon av materialer til Damien Ajavons verk.
Høsten 2025 vil en fortsettelse av den kunstneriske dialogen mellom Ajavon og Munk Plum presenteres på utstillingsstedet Collega, ved kurator Jari Malta, i København.
Damien Ajavon (f.1990, de/dem) er en afropeisk tekstilkunstner opprinnelig fra Paris, nå bosatt mellom Noresund og Skien. Ofte fundert i personlig utforskning og en lidenskap for å dele historier manifesterer deres verk tekstilens transformerende kraft og foranderlige egenskaper. I kjernen ligger et ønske om å knytte sammen kulturer for å skape noe nytt og vakkert. Med røtter i egen arv fra afrikanske og vestlige kulturer og skeive samfunn, er Ajavons praksis dedikert til skapelsen av kulturelt representative verk som kombinerer generasjoner av afrikansk håndverk med diasporiske og transoceaniske perspektiver. Arbeidet deres utforsker den taktile manipulasjonen av tekstilfibre, med en kreativ prosess dypt påvirket av samspillet mellom visuelle og sanselige opplevelser.
Med en MA i tekstil fra KHiO, har Ajavons arbeider de siste årene blitt vist i gruppe- og separatutstillinger samt ved kunstnerresidenser over hele Nord-Amerika, Europa og Afrika, blant annet Oslo Kunstforening (Oslo), Spriten Kunsthall (Skien), AiR Green (Noresund), Fotogalleriet (Oslo), Future Fair (New York), og MK&G messe (München). Arbeidene deres er en del av de offentlige samlingene til Oslo kommune og KpA – Kunst på arbeidsplassen.
Niels Munk Plum (f. 1992, han/han) er en dansk billedkunstner som for tiden bor og arbeider i København. Gjennom iscenesettelse av kropp, blikk og språk, blandet sammen med diskurser rundt deltakelse og horisontaliseringen av kunst, inviterer Plum til et kritisk blikk på kunstnerisk og institusjonell «ekspertise». Han har iscenesatt prosjekt og intervensjoner i både museer, kunstakademier, offentlige rom, og kunstnerdrevne visningsteder.
Med en BFA fra Kunsthøgskolen i Oslo (2020), mottok han FKDS atelierstipend ved Kunstnernes Hus i Oslo 2020-21, og tok sin MFA fra Malmø Kunstakademi i 2022. Hans avgangsutstilling RIGID ROOM reiste deretter rundt til Stockholm for å være en del av Konstväxlingar, en pågående presentasjon av kunst i det offentlige rom på en metrostasjon i Stockholm. I 2022 var han også en av tre kunstnere som presenterte en ny performance-kommisjon som en del av åpningsutstillingen Jeg kaller det kunst på Nasjonalmuseet i Oslo i 2022, med verket () New Loop (). Munk Plum har også laget verk til institusjoner som Lars (Lisboa), Podium (Oslo), Kunstnernes Hus (Oslo), Runde Taarn (København), og produsert flere zines og kunstnerbøker. Høsten 2024 var han en av fire inviterte kunstnere til det anerkjente residensprogrammet Art Hub Copenhagen.
Håkon Lillegraven (f.1992, han/han) er kurator, kunstformidler og skribent som for tiden bor og arbeider i Oslo, Norge. Han har en spesiell interesse for skeive, normkritiske og performative praksiser, og kunstneriske utøvere og interessenter innenfor disse, noe som ofte manifesterer seg gjennom nye performanceproduksjoner og offentlig programmering. I 2023 var han kurator ved ISCP – International Studio and Curatorial Program i New York City. Året etter, i 2024, var Lillegraven kurator for avgangsutstillingen The World Is A Knot in Motion ved masterprogrammene for kunst og håndverk og kunst og offentlige rom ved Kunsthøgskolen i Oslo. I samarbeid med andre aktører, har Lillegraven vært med å grunnlegge plattformer som Ergi, og har kuratert utstillinger og offentlige programmer for museer, mellomstore institusjoner og kunstnerdrevne rom. Han er for tiden kurator formidling ved Nasjonalmuseet i Oslo.
BO
Rådhusgata 19
0158 Oslo
post@billedkunstnerneioslo.no
BO (Billedkunstnerne i Oslo) er en fagorganisasjon og et visningsrom for samtidskunst. Som visningsrom retter BO seg mot å bygge opp under et levende kunstmiljø i hovedstaden gjennom å fremme etablerte og nyetablerte kunstnerskap med tilhørighet til Oslo. Visningsrommet har gjennom flere tiår vært et unikt bidrag i økosystemet av små og mellomstore kunstinstitusjoner i Oslo, og skapt et rom i hovedstaden hvor markedsbetingelser ikke har stått i veien for kunstens frie, inkluderende og sosiale rolle i samfunnet.
Alle utstillinger er basert på fri innsendelse hvor jury består av BOs Kunstneriske råd.
Utstillingene har åpent onsdag – søndag kl. 12 – 16.
BO er med på å sørge for at kunstnernes kompetanse blir brukt i Oslo kommune ved å oppnevne til verv til en rekke utvalg, som blant annet Tildelingsutvalget for kommunale atelier i Oslo, Rådhusatelierene i Oslo, Regionale Prosjektmidler og RSU, regionalt samarbeidsutvalg i Oslo .
BO har i oppdrag å oppnevne til verv i en rekke organisasjoner. Vi er ett av flere medlemmer av foreningene Oslo Open og Østlandsutstillingen med innflytelse over den overordnede retningen disse beveger seg i ved deltagelse på respektive årsmøter.
RAM gallery is a non-commercial, interdisciplinary exhibition space for artistic expressions in c ontemporary craft, visual art and textile art. The gallery is a platform for innovative expressions. In all its activities, RAM seeks to promote cultural diversity.
Since the gallery takes particular responsibility for showing emerging artists, it is a springboard for young artists' further careers. RAM gallery was established in 1989 and was the first artist-run gallery in the Kvadraturen area of downtown Oslo.
Opening hours
Tue-Fri 12-17
Saturday 12-16
0153 OSLO
Sigurd Bronger is an internationally renowned Norwegian artist who works within a distinctive universe. In 2012, he was awarded the prestigious Torsten and Wanja Söderbergs Prize, a Nordic award for excellence in design and applied arts. In March of this year, he was honored with a major solo exhibition (Wearables) at the Museum of Modern Art in Munich, Pinakothek der Moderne/Die Neue Sammlung. The exhibition featured 170 works, many of which were borrowed from private and public collections. In January 2025, Bronger will hold an exhibition at Format in Oslo. It will be nearly 30 years since his last solo exhibition in Norway.
Since the late 1990s, Bronger has focused on developing and shaping his objects, initially based on a variety of ready-made items or materials from nature. He re-contextualizes these elements into new and often surprising compositions, which he refers to as Carrying Devices. Some materials come from the most prosaic aspects of everyday life, such as soap bars, erasers, used shoe soles, while others are sourced from nature, such as nautilus shells and eggs. Every piece is crafted with rigorous precision, a result of Bronger’s training as a classical goldsmith and watchmaker.
Bronger was born in Oslo in 1957 and educated at MTS Vakschool in Schoonhoven, Netherlands, from 1975 to 1979. He worked in the Netherlands from 1980 to 1983 before returning to Oslo, where he has lived and worked since. He was a part-time professor at the Oslo National Academy of the Arts (KHiO) from 2014 to 2022, at the Department of Metal and Jewelry Arts, and a visiting professor at the Royal College of Art in London from 2001 to 2002. His works are included in the collections of several major museums abroad, such as the Museum of Art and Design in New York, the V&A Museum in London, the Stedelijk Museum in Amsterdam, Pinakothek der Moderne/Die Neue Sammlung in Munich, the Nationalmuseum in Stockholm, the Swiss National Museum, and the Middlesbrough Institute of Modern Art. Bronger’s works are also held by all the major museums in Norway.
Opening speech by: Dr. Petra Hölscher - Senior Curator at Die Neue Sammlung / Pinakothek der Moderne.
The exhibition is a collaboration with:
Typeface ‘Sigurd’ by Ina Bauer Studio, Stuttgart, Germany.
Sounstracks by composer Bjørn Øyvinn Bugge
Arnoldsche Art Publishers
Die Design Museum
Lofthus Samvirkelag L/L
ABOUT
Format was founded in 1991 and is a leading gallery for contemporary crafts and design in Norway. The gallery is an exhibition and sales venue of the finest artistic quality within the material-based arts. The gallery aims to strengthen the position of Norwegian contemporary crafts and design internationally and through working with both established and emerging artists the gallery reflects the various tendencies in contemporary crafts and design today. The gallery’s goal is to challenge established norms while highlighting key values in the field by actively bringing a wider spectrum of artistic practices in material-based art to the fore.
Open Call for exhibition space will be announced on our website, newsletter and social platforms. Open applications can be sent to oslo@format.no, containing artist bio and statement, images and concept.
Opening hours
Tuesday - Friday 12 - 17
Saturday - Sunday 12 - 16
Closed during the Christmas, Easter and Summer Holidays (July)
Accessibility
Format is accessible for disabled guests and wheelchair users. You can find a wheelchair access next door to the gallery in Kongens gate.
Contact
Format
Rådhusgaten 24 N-0151 Oslo
T +47 22 41 45 40
oslo@format.no
Joel Billekvist (b. 1992, Sweden) is based in Oslo and graduated 2022 from the Oslo Academy of Fine Arts. In 2021/ 2022, he has exhibited at Podium, Kösk, Hos Arne and Coulisse Gallery.
In his current praxis, Billekvist is exploring how to define the front and back of a painting.
Materials such as high-tech ripstop and transparent textiles are used as an unconventional canvas.
His interest in exploring the framing and textiles as part of the manifestation of a painting as a physical object has emerged through projects such as Soft on Soft, where Billekvist worked with soft oil chalk on transparent netting. The permeability of the material allows the viewer to see the contours of the stenter frame like a skeleton under thin skin.
The works thus challenge the boundary between front and back and transcend the two- dimensionality of painting as a medium.
Vi er et galleri som viser noe av det beste innen norsk samtidskunst. KÖSK er et galleri for ung, norsk samtidskunst. KÖSK ønsker å gi norske, profesjonelle kunstnere i etableringsfasen en formidlingsplattform og gode vilkår for kunstproduksjon.
Besøk oss i Operagata 63C.
Man-onsdag: Etter avtale
Torsdag-fredag: 12-17
Lørdag: 12-16
Søndag: 12-16
16.01 – 09.02.25
Inntil vi fysisk kan oppleve et sted, må vi nøye oss med drømmene og lengselen. Når det gjelder fortiden, som ikke lenger kan berøres, sitter vi igjen med skjøre dokumentasjoner – kilder som uunngåelig fortæres og forvrenges av tid.
Kristian Evju. The Project II. 2024. 170×160 cm. Oil and acrylics on canvas. Pris på forespørsel.
Kristian Evju. The Project. 2024. 170×160 cm. Oil and acrylics on canvas. Pris på forespørsel.
“Ved hjelp av en blanding av arkivforskning, AI-generering og blyant på papir, har jeg fordypet meg i et forestilt Wien fra Siegmund Freuds tid. Hvert resulterende verk er en sammensmelting av det faktuelle og fiktive. Summen er et lettere dystopisk bilde av en by som kanskje en gang kunne ha eksistert.”
Slik utforsker utstillingen Whispers hvordan informasjon transformeres og svekkes når den beveger seg gjennom ulike medier, og er spørrende til hvor pålitelig både minnene våre og historisk dokumentasjon kan være.
Kristian Evju. The Project III. 2024. 170×160 cm. Oil and acrylic on canvas. Pris på forespørsel.
Kristian Evju. Whispers. 2023. 180×150 cm. Oil and acrylic on canvas. Pris på forespørsel.
Kristian Evju er best kjent for sine gåtefulle og uforutsigbare blyanttegninger og oljemalerier basert på prosjektspesifikke historiske arkiver. Ved å transportere historiskeindivider, objekter og omgivelser inn i nye kontekster, frigjøres de fra sine tilordnede narrativer, og vekker dermed diskusjon rundt begrensningene, representasjonen og de kulturelle assosiasjonene knyttet til visse typer bilder.
Kristian Evju bor og arbeider i London og har sin utdannelse fra Edinburgh College of Art i Edinburgh og Chelsea College of Art i London. Han har stilt ut i Tegnerforbundet, KHÅK Kunsthall, Trondheim Kunstmuseum, TelemarkKunstmuseum, British Museum, Royal Academy, Drawing Room og Jerwood Space i London, Venet-Haus Foundation, Kunstverein Eislingen og Villa Rothschild i Tyskland, Royal Scottish Academy og Paisly Art Museum i Skottland. Han har vunnet debutantprisen ved Høstutstillingen, Conté à Paris Drawing Price (Griffin Gallery), Figurative Art Prize (Federation of British Artists), Painter-Stainers prize for Drawing (London Group), Jackson Art Prize og Andrew Grant Bequest (ECA). Han er innkjøpt av blandt andre British Museum, Norges Bank, ICArt, ANSA, Edinburgh College of Art, Venet-Haus Foundation og flere kommunale samlinger i Norge
Dokumentar om Kristian Evju. Evju – Moments In Time
KUNSTNERSAMTALE med Kristian Evju torsdag 30.1 kl. 18.00.
NOW-TIME TV er både en utstilling og en midlertidig fjernsynsstasjon som opererer fra nedre sal på Kunstnernes Hus og forlenger sitt direktesendte signal til husets kino og skjermer andre steder. Som produksjonssted og distribusjonsplattform vil dette prosjektet samle et bredt spekter av samarbeidspartnere for å reflektere over hvordan man kan gi form til politiske hendelser mens de finner sted.
NOW-TIME TV er en utstilling av Joen Vedel som utforsker det nære forholdet mellom opprør og bevegelige bilder. Ved å utfordre tradisjonelle fremstillinger av politiske omveltninger — med en klar begynnelse og slutt, der hendelsen er adskilt fra sin formidling — blir opprør her sett som pågående, transformative krefter, hvor begivenhet og representasjon blir stadig mer uatskillelige.
Joen Vedel har gjennom flere tiår dokumentert ulike protestbevegelser, fra Occupy Wall Street i New York, Gule vester-bevegelsen i Frankrike, den kurdiske feministbevegelsen, protester mot sparetiltak i Hellas og opprøret mot strukturell vold i Brasil. I stedet for ikoniske og lettfordøyelige bilder, har han fokusert på det som vanligvis overses: ventetid, opprydding, skuffelser og etterdønninger.
Som en videreføring av denne dokumentariske tilnærmingen har Vedel utviklet en eksperimentell metode der han bruker live videoredigeringsteknologier og -teknikker for å undersøke dynamikken og kompleksiteten i pågående politisk uro. Dette er teknikker som vanligvis brukes av mainstream media for å forenkle de samme fortellingene. Vedel avviser historikerens krav om å etablere en klar start og slutt på opprøret, og insisterer på den konstante tilstedeværelsen av disse kreftene selv når de er ute av syne.
Grunnlaget for utstillingen er en intensiv produksjon i løpet av de tre første dagene, hvor live-redigeringsøkter kombinerer direktesendinger i samarbeid med flere aktører, arkivmateriale, Vedels egne opptak og publikums tilstedeværelse. Resultatet av disse produksjonsdagene vil bli vist gjennom resten av utstillingsperioden, i form av tre episoder med titlene Endings, Intervals og Beginnings på Kunstnernes Hus Kino og på nett. Med avsett i de mange og overlappende protestbevegelsene som har brutt ut over hele verden i nyere tid, utforsker NOW-TIME TV opprøret som en vedvarende tilstand, og kobler drømmer og tapte muligheter fra nær fortid til fremtiden som er i ferd med å bli til.
Fredag 24.01.25 – kl. 19:00-21:00
NOW-TIME TV Episode I: Endings
Lørdag 25.01.25 – kl. 14:00-16:00
NOW-TIME TV Episode II: Intervals
Søndag 26.01.25 – kl. 14:00-16:00
NOW-TIME TV Episode III: Beginnings
Joen Vedel er billedkunstner, forfatter og forsker, utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi og Whitney Independent Study Program i New York. For tiden er han PhD-stipendiat ved Kunstakademiet i Trondheim. Vedel jobber primært med video, lyd, tekst, performance og har vært medlem av en rekke kunstner- og aktivistkollektiver og selvorganiserte (utstillings-)rom. Han har stilt ut bredt internasjonalt og deltatt på blant annet Documenta 15 i Kassel. Hans praksis dreier seg om representasjonen av mindre og større politiske hendelser og mulighetene for å gripe dem etter hvert som de utspiller seg.
Utstillingen er støttet av Danish Arts Foundation, Norsk Fotografisk Fond og Fond for lyd og bilde.
Lydmix:Christian ObermayerField-recordings:Giuseppe PisanoLysdesign:Shivah ShervahKamera:Patricia Carolina, Rickard Aall, Nikhil VettukkattilTeknisk set-up:Mohammad BayestehProdusert av:Una Mathiesen Gjerde
