Tvilen slynger seg om meg i møte med en stadig mer spekulativ virkelighet. Å hevde har blitt ensbetydende med å vite, og vi er allvitende. Det offentlige ordskiftet domineres av påståeligheter, hva som er sant og ikke, synes ikke lenger å bety noe. Og hva var det egentlig vi mente med det til å begynne med – sannhet altså – hva bestemmer om noe er reelt?
Margareta Bergman søker ikke svar. Snarere omfavner arbeidene hennes tvilen som aktiv tilstand. Intuitivt arbeider hun under mantraet «å tenke så lite som mulig», og i atelieret er hun fri til å være ærlig om usikkerheten. Denne assosiative og uavsluttede inngangen til fotografiet forløser seg i utstillingsformatet som noe uendelig. Det som møter oss som publikum er i sin tur ofte vanskelig å sette ord på, mulig skal det ikke beskrives, men oppleves.
I takt med en mer polemisk offentlighet har kunsten fått et forklaringsproblem. Stadig oftere blir man konfrontert med spørsmål om funksjon og nytteverdi – hva betyr kunsten? Hva er poenget? Hvorfor trenger vi dette? Bergman, på sin side, nekter å redusere sitt arbeid til et uttrykk for en bestemt mening. Dette understrekes av den iboende motsetningen i tittelen til hennes utstilling på BO: OCH…INTE; kan noe både være sammen og ikke overhodet, på en og samme tid?
Denne paradoksale dualiteten synes også å speiles i verkene Bergman viser på BO; her møtes foto, tekstil og mer skulpturelle strukturer i ulike format. Fotografiene har noe gjenkjennbart «bergmansk» over seg, i den forstand at motivkretsen synes detaljorientert vilkårlig. Det vi ser er i hovedsak kropper, fra mennesker og andre vesen, men gjerne i utsnitt og format som umiddelbart fremstår som ukjente. En finger, hodebunn eller hårete mage er blåst opp i stor skala. Det er abjekt, om ikke grotesk, men også komisk og ufarliggjørende. Sistnevnte underspilles av Bergmans materielle lek, hvor en rad med dusker plutselig får en sentral rolle som formbrytende element. Gjennomgående i utstillingen blandes menneskemotiv med bilder av tilsynelatende hverdagslige motiver fra natur og hjem. En avkappet pølsesnabb, en trestamme omringet av kvist og en mystisk stork spiller alle opp under den utilslørte forvirringen som Bergman inviterer inn til. Poenget er ikke å si noe, men snarere i fraværet av ord å oppfordre til å ta kunsten for det den er – ikke intetsigende, men ambivalent.
Bergmans fotografier er i all hovedsak sort-hvitt, noe som underbygger fornemmelsen av at man befinner seg i en gråsone. Det kan fremstå som umyndiggjørende å ikke forstå det som skjer rundt seg, men likefult kan det også være befriende. Kunsten kan utøve en tredje vei, forbi og utover den dikotomiske verdensforståelsen; som Theodor Adorno skriver i essayet «Forutsetninger», kan ikke kunsten forstås på samme måte som et fremmed språk eller et lingvistisk begrep. I denne uforklarligheten ligger det uforløste muligheter til å oppleve oss selv og verdens på andre måter. For, som Adorno understreker, skal man insistere på at det eksisterer en måte for å forstå kunst, så må man i første omgang godta at denne forståelsen ikke kan oversettes til det å oppfatte en klar mening rasjonelt.
Kunsten er et eget språk, et uavhengig uttrykk. Dette ligger i essensen av Bergmans virke. Å ikke kunne forklare noe behøver ikke å bety at viljen til å formidle er fraværende. Derimot kan nettopp det å løsrive seg fra den opplyste trangen til fasit, by på nye anskuelser. Det kan løfte oss ut av en stadig mindre interessant verden i monitor, og slik skape rom for nye blikk, tanker og idéer. Noen ganger er taushet like effektivt som velveide ord.
Utstillingsteksten er skrevet av BOs direktør Una Mathiesen Gjerde.
Margareta Bergman (f. 1955, Örebro) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet fra Konstfack i Stockholm, Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Tidligere soloutstillinger inkluderer blant andre Kunstnerforbundet, Oplandia, LNM og Trafo kunsthall. Hennes arbeider er representert i samlinger som Nasjonalmuseet, Telenor Kunstsamling og KORO.
Bergman har også utgitt flere publikasjoner på Multipress forlag.
TAKK TIL
Utstillingen er realisert med generøs støtte fra Kulturrådet og Billedkunstnernes vederlagsfond.
Om BO
BO (Billedkunstnerne i Oslo) er en fagorganisasjon og et visningsrom for samtidskunst. Som visningsrom retter BO seg mot å bygge opp under et levende kunstmiljø i hovedstaden gjennom å fremme etablerte og nyetablerte kunstnerskap med tilhørighet til Oslo. Visningsrommet har gjennom flere tiår vært et unikt bidrag i økosystemet av små og mellomstore kunstinstitusjoner i Oslo, og skapt et rom i hovedstaden hvor markedsbetingelser ikke har stått i veien for kunstens frie, inkluderende og sosiale rolle i samfunnet.
Alle utstillinger er basert på fri innsendelse hvor jury består av BOs Kunstneriske råd.
Åpningstider
Utstillingene har åpent onsdag – søndag kl. 12 – 16.
Verv og oppnevninger
BO er med på å sørge for at kunstnernes kompetanse blir brukt i Oslo kommune ved å oppnevne til verv til en rekke utvalg, som blant annet Tildelingsutvalget for kommunale atelier i Oslo, Rådhusatelierene i Oslo, Regionale Prosjektmidler og RSU, regionalt samarbeidsutvalg i Oslo .
BO har i oppdrag å oppnevne til verv i en rekke organisasjoner. Vi er ett av flere medlemmer av foreningene Oslo Open og Østlandsutstillingen med innflytelse over den overordnede retningen disse beveger seg i ved deltagelse på respektive årsmøter.
BO
Rådhusgata 19
0158 Oslo
post@billedkunstnerneioslo.no
Åpningstider
Ons – søn: 12 – 16
Direktør
Una Mathiesen Gjerde
una@billedkunstnerneioslo.no
Gallerikoordinator / Assisterende kurator
Mathea Milkovic Saric
koordinator@billedkunstnerneioslo.no
Styreleder
Nora Joung
styreleder@billedkunstnerneioslo.no