I utstillingen Your Holy Water i LNM presenterer Robel Temesgen en serie malerier av vannflasker som en fortsettelse av sitt doktorgradsprosjekt ved KHiO «Practising Water»; om Den blå Nilen og ritualer knyttet til den.
I 2800 meters høyde ligger kilden Gish Abay i Etiopia, den er starten på Den blå Nilen som renner videre inn i Sudan der den møter Den hvite Nilen og sammen blir til Nilen som så flyter gjennom Egypt og ut i Middelhavet. Denne kilden blir ansett som hellig av den ortodokse kirken i Etiopia og er et viktig pilegrimsmål. Etiopia har en av de eldste kristne tradisjonene i verden, allerede på 300-tallet ble kristendommen statsreligion, og det sies at røttene til den etiopiske kirken går helt tilbake til apostlenes tid.
I utstillingen i LNM fokuserer Temesgen på vannflaskene som pilegrimene samler opp det helende og hellige vannet for å bære det med seg hjem. I våre dager er det for det meste helt ordinære vannflasker eller vannkanner i plast som brukes, men fylt med vannet fra Gish Abay blir de til hellige beholdere som pilegrimene tar med seg hjem for å velsigne og beskytte seg, og sine hjem.
Det var under sitt andre besøk til Gish Abay at Temesgen ble interessert i vannbeholderne: Jeg oppholder meg så mye som mulig i umiddelbar nærhet til vannet – eller i det. Gradvis vender oppmerksomheten seg mot forestillingen om beholderen, forstått i vid forstand: som det som rommer, kanaliserer eller muliggjør vannets bevegelse. Beholderen kan anta mange former og skalaer, og omfatter blant annet elveleiet; formasjoner av steiner som legemliggjør elvens ånder; tekstiler, geiteskinn, plastflasker og kar brukt til å bære det hellige vannet; samt menneskekroppen selv. (Fra Robel Temesgen, Practising Water: report #1)
Adbar, et førkristent amharisk begrep som har blitt integrert inn i den etiopiske ortodokse kristendommen, peker på naturlige landskap som er befolket av beskyttende ånder; kilden ved Gish Abay er et slikt sted. Ved Gish Abay blir vannbeholdere samlet ved kilden før de skal fylles, mens pilegrimene foretar rituelle renselsesbad. Flaskene blir ofte merket eller på annet vis personliggjort så eieren skal finne tilbake til riktig flaske eller kanne. Han omtaler maleriene av vannflasker både som landskap og som portretter. De er malerier av landskapet rundt kilden, tett befolket av flasker og vannkar, men flaskene representerer også pilegrimene som samler seg ved kilden, eller åndene som bebor vannet.
Seriene med malerier er malt med vannbasert maling, de er tilnærmet ensfarget i oker, gul, karmosinrød, viridiangrønn eller gråsvart. Måten flaskene er malt, delvis overlappende, skaper en nesten spøkelsesaktig stemning, på en måte som understreker flaskenes gjennomsiktighet. Slik blir vann i seg selv et element som ikke bare definerer motivet, men det inngår også i mediet verkene males med. De store kraftige akvarellarkene henger løst på veggen og bøyer seg utover, slik at de får en skulpturell tilstedeværelse i rommet.
___________________________________________________________
Robel Temesgen (f.1987 i Etiopia) sin praksis spenner mellom maleri, installasjon og performance. Arbeidet hans utforsker de symbiotiske relasjonene mellom mennesker, steder og spirituelle tradisjoner. Temesgens langsiktige prosjekter, inkludert Adbar, Addis Newspaper og Practising Water, undersøker hvordan kulturell hukommelse og ritualer former offentlige rom og kollektive erfaringer. Temesgen er ph.d.-stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo. Siden 2010 har han vært foreleser ved Maleriavdelingen ved Alle School of Fine Arts and Design, Addis Abeba Universitet.
Landsforeningen Norske Malere (LNM)
Landsforeningen Norske Malere (LNM) er en landsdekkende fagorganisasjon for profesjonelle kunstnere som arbeider med maleri.
Organisasjonen ble etablert i 1968 for å fremme malernes interesser og inngår som en av grunnorganisasjonene i Norske Billedkunstnere. Les mer om LNMs historikk under.
LNMs galleri ligger i Rådhusgata 37, like ved Kontraskjæret. Årlig vises 8-9 utstillinger som avspeiler bredden i norsk samtidsmaleri.
LNM har i dag over 650 medlemmer. Se liste over LNMs medlemmer.
LNM kan bistå med private og offentlige konsultasjoner til utsmykningsoppdrag.
Velkommen til LNM!
Opprettelsen av LNM startet i 1967, da det ble avholdt to møter i Kunstnernes Hus i den hensikt å danne det som da ble kalt “malerforeningen.” Formålet med møtene var å utarbeide et formålsdokument og sammenkalle til en konstituerende generalforsamling. Foreningen skulle være en frittstående organisasjon som kunne samarbeide med de øvrige organisasjonene som eksempelvis Norske Grafikere. En komité ble opprettet for å utarbeide endelige lover og et interimstyre bestående av Irma Salo Jæger, Frans Widerberg og Snorre Andersen.
Landsforeningen Norske Malere så dagens lys 15.mai 1968. I den tredje utgaven fra 1968 i "Meddelelesblad til norske kunstnere fra Bildende Kunstneres Styre" ble kunngjøringen om LNM opprettelse gitt. Der står det videre å lese at styret skulle ha fem medlemmer: Halvdan Ljøsne, Knut Rose, Niclas Gulbrandsen, Kalle Orstad og Tor Refsum.
70-årene: Kunstnernes krav
LNM ble dannet like i forkant av 70-årene, som ble tiåret hvor kunstnerne tok aktivt del i å kjempe for å bedre sine kår. Det gjaldt ikke bare materielle krav, som at staten skulle gi vederlag for ytelser kunstnerne gir, men vel så viktig var det at de også skulle få mer innflytelse over beslutninger som gjaldt deres egen situasjon. Egne organisasjoner skulle bli mer demokratiske og gi større bredde. Formålet var at medlemmene skulle få en sterkere følelse av tilhørighet. Omorganiseringen skulle dessuten gi større slagkraft.
Den første tiden
De første styremøtene i LNM kom i gang i 1969. Det tok lang tid før foreningen fikk et skikkelig kontor og utstilligslokale. Økonomien var et problem, men mangel på penger hindret ikke medlemmene i å stille ut sine verker i en rekke kollektive utstillinger, som gikk på vandring til ulike kunstforeninger. Noen utstillinger ble også presentert i leide lokaler i Oslo.
Utstillingslokaler
I 1978 kunne medlemmene endelig stille ut i eget galleri i Uranienborgveien 7. Fjorten år senere i 1992 fikk LNM nye lokaler i Kongens gate 2, først i lokaler med store vinduer ut mot Kongens gate, så to år senere i hjørnelokalene mot Bankplassen. Plassen økte betraktelig fra 60 kvadratmeter til 100 kvadratmeter. Sentral plassering i hovedstaden og nærhet til museer, som Samtidskunstmuseet plassert i gamle Norges Bank på andre siden av plassen, Arkitekturmuseet og Astrup Fearnley museet og andre gallerier gjorde beliggenheten gunstig.
Mange har opp gjennom årene gjort en uegennyttig innsats, især da de forskjellige formennene: Rino Harveg, Anne M. Norum, Henry Bardal, Irma Salo Jæger, Ingolf Holme, Odd Kristian Steenberg, Torstein Rusdal, Erik Frohde, Bergljot Viksjø Blaaland, Sverre Dybing, Inger Høyer-Dahl, Berit Løken, Halvard Haugerud, Britt Juul, Ingeborg Stana, Lars Strandh, Hennie Ann Isdahl, Annine Qvale, Nina Refsnes, Jens Hamran, Thomas Sæverud og Øystein Tømmerås.
20-års jubileum
Da foreningen fylte 20 år, og vi fortsatt holdt til i Uranienborgvn. 7, ble det arrangert 2 store utstillinger i henholdsvis Oslo og Drammen Kunstforeninger. 170 malerier av 452 innleverte ble vist i utstillingene som varte fra 27 august til 18 september. I LNMs styre satt Bergljot Viksjø Bjaaland (styreleder), Marilyn Amatruda, Mette Holst, Lazslo Pal Kiss og Kari Røhmen Langaas. I juryen satt Kjetil Skøien (formann), Conny Andersen, Bjørg Brekke, Johan Knoff og Mette Nissen Melsom
25-års jubileum
25-årsjubileet i 1993 ble markert med en stor utstilling i Ibsenhuset i Skien. Utstillingen ble senere vist i tre omganger i LNMs lokaler i Kongens gate 2 (flyttet i 1991). Kunstnerisk råd ble avskaffet våren 1992 og styret overtok også den juryerende funksjonen. Juryen/styret besto dengang av Berit Løken (styreleder), Marilyn Amatruda, Morten Juvet, Anne Lindvik og Ivar Jerven.
30-års jubileum
De første 30 årene ble behørlig feiret over hele landet: Medlemstallet hadde økt fra 286 i 1976 til 520 i 1998, og det ble åpnet over 20 utstillinger simultant over hele landet fra Nordkappmuseet i nord til Galleri Lista fyr i sør. i Galleri LNM ble det vist en separatutstilling med Jørgen Dobloug, de andre utstillingene ble arrangert og gjennomført av medlemmene selv. På denne tiden besto juryen/styret av Ingeborg Stana(styreleder), Tony Larsson, Maureen Baird, Roar Werner Eriksen og Lars Strandh.
40-års jubileum
Jubileumsutstillingen 40/40 ble til i nært samarbeid med Stenersenmuseet, og viste arbeider av førti malere utdannet mellom 1968 og 2008: Ti kunstnere fra hvert tiår som sammen representerer et bredt utvalg av de siste 40 års produksjon. Kuratorer for utstillingen var Åsil Bøthun, Henie Ann Isdahl og Kjetil Skøien.
50-års jubileum
I 2018 feiret vi foreningens 50-års jubileum. Gjennom en todelt utstilling, filmvisninger, konsert, seminar og en katalog ønsket vi å undersøke maleriets posisjon i dag, i tillegg til å drøfte hvordan dagens maleri relaterer seg til det historiske bakteppet. I jubileumsutstillingen 1968 I 2018 sto verk fra 1968 og 2018 i dialog med og brytning til hverandre. Utstillingen var kuratert som én utstilling, men den ble vist to steder: På Kunstnernes hus og i LNMs galleri.
Nye lokaler i Rådhusgata 25b
Etter 30 år på Bankplassen flyttet LNM til nye lokaler i Rådhusgata 25b i april 2024. LNM ble oppfordret av huseier i Kongens gate 2 til å begynne å lete etter nye lokaler på senhøsten 2023, da de hadde nye planer for hele gården. De nye lokalene i Rådhusgata 25b ligger like ved Kontraskjæret, i lokaler som opprinnelig huset offentlige toaletter, og så fra 90-tallet, Club Skansen, en kjent teknoklubb. De nye lokalene befinner seg midt mellom Kunstnerforbundet og Oslo Kunstforening, men også fortsatt med nærhet til resten av institusjonene i Kunst i Kvadraturen. Lokalene er også på motsatt side av Rådhusplassen for det nye Nasjonalmuseet.
Åpningstider
Tir. - fre. 11-17
Lør. - søn. 12-16
Man. stengt
Kontakt
E-post: daglig@lnm.no
Tlf: (+47) 45834426 / Randi: (+47) 90081685
Følg LNM