Velkommen til den første store messen om Champagne

Endelig en stor 100% Champagne messe i Oslo. Her vil du møte produsenter og importører med et storstilet fokus på de ettertraktede bobler fra Champagne området, nord-øst for Paris.

Mer enn 40 Champagne produsenter vil være representer gjennom sine norske importører. Du får tildelt et Lehmann Champagne glass ved ankomst, samt 5 Champagne bonger. Flere drikkebonger kjøpes på stedet. Du vil motta en praktisk «champagne stopper» på vei hjem.

Alle påmeldte mottar fullstendig informasjon om all champagne som presenteres på messen.
Champagnemessen vil bli avholdt i 2 puljer. Du kan velge mellom intervallene:
Klokken 13:00-15:30 eller klokken 16:30-19:00
Husk å velg hvilken tidspunkt som passer for deg ved bestilling av billetter.

Inngangsprisen er 495,-

Billetter

Biletten inkluderer:

Champagneglass

Gérard Lehmann fra Reims har laget lette og tidløse glass med elegante kurver, som kan brukes både profesjonelt og til hverdags Billetten inkluderer et Lehmann champagneglass til odel og eie. Glasset har en verdi på 175,-

STOPPER

Oppbevar åpnet champagne på best mulig måte med en denne Champagnestopperen fra Smaksrike. Den bevarer boblene uten risiko for at korken fyker avgårde. Du får en Champagnestopper av verdi av 99,

5 BONGER

Smakingen av Champagne krever bonger. I inngangsbilletten er det inkludert 5 stk bonger. Bongene kan veksles inn i ulike smakinger basert på oversikten under.

3 NIVÅER

Messen vil kategoriseres i tre kvalitetsnivåer.
Du har mulighet til å smake Champagne i alle de tre nivåene,
men det krever ulike antall bonger for å få tilgang.
Prisnivå basert på Vinmonopolets priser. Det skjenkes 2 cl.
Kategoriene er som følgende:

Klasse 1 = 1 bong

Her vil det bli servert Champagne i prisnivået kroner 300 - 600

Klasse 2 = 2 bonger

Her vil det bli servert Champagne i prisnivået kroner 600 - 1.000

Klasse 3 = 3 bonger

Her vil det bli servert Champagne i prisnivået kroner 1.000 og oppover.

Det selges bonger i lokalet i hefter à 10 stk bonger for kroner 350,- (inkl MVA).

Billetter

Mer informasjon:

NÅR: 15. november 2025
KL:13:00-15:30 eller 16:30-19:00
HVOR: Via Vika, Munkedamsveien 29
DELTAKERE: 18 års aldersgrense
PRIS: Kr 495,- per person

BILLETTER

ARTIKKEL

Champagne: vin og region

HISTORIEN OM CHAMPAGNE SOM VIN

Champagne-regionen har gammel historie helt tilbake til romersk tid, men det var på 1600- og 1700-tallet at vinen vi i dag kjenner som Champagne – boblevin – tok form.

En av nøkkelfigurene var den benediktinske munken Dom Pierre Pérignon ved Hautvillers-klosteret. Han satte sammen og blandet ulike viner for å oppnå bedre kvalitet, og innførte en mykere pressemetode som ga klare viner av røde druerchampagne.fr.

Samtidig ble flasker med tykkere glass og kork brukt, slik at gass som dannet seg under lagring ikke lakk utchampagne.fr. Dette gjorde at vinene fikk naturlige bobler.

Fra 1690-tallet omtales vinen eksplisitt som «Champagne»champagne.fr, og rundt 1700 begynte man bevisst å lage musserende vin i området. På 1700-tallet etablerte også de første champagnehusene seg (Ruinart 1729, Moët & Chandon 1743, Veuve Clicquot 1772 m.fl.), og vinens status vokste blant adel og kongelige.

*Champagne ble oppfunnet av munken Dom Pérignon ved Hautvillers Abbey, Frankrike.. Oppfinnelsen ble drevet av klimatiske endringer som påvirket gjæringen av viner.*

Enkel bildebruk fra denne tiden signaliserer koblingen til klostre og pionerer som Dom Pérignon, selv om det var et samlet utviklingsarbeid gjennom århundrene. Etter den franske revolusjonen og Napoleons tid fortsatte teknologien å forbedres (for eksempel innførte man «remuage»-rekker og nøye sukkerdoser i flaskene tidlig på 1800-tallet). Appellation Champagne ble formelt beskyttet ved lov i 1936champagne.fr, og internasjonalt patentert under EU-regler i 1992, noe som sikrer at kun vin fra dette området kan kalles Champagne.

Viktige vendepunkt: Innføring av kork på 1680-tallet, Dom Pérignons blending på 1600-tallet, investering i robuste flasker på slutten av 1700-tallet, og teknologiske nyvinninger på 1800-tallet som sikret jevn bobleutvikling. Disse endringene gjorde Champagne til en luksusvin kjent verden overchampagne.fr champagne.fr. For eksempel begynte produsentene på 1800-tallet systematisk å tilsette sukker for å styre gjæringen og fikse kullsyreinnholdetchampagne.fr. Ved århundreskiftet 1800/1900 ble de første riddler-stativene (pupitres) tatt i bruk for å samle bunnfall i flaskehalsen før trekking av sediment (disgorgement).

Produksjon av Champagne

Druesorter

Champagne lages hovedsakelig av tre druesorter: Pinot Noir (rød drue, 38 % av vinmarkene), Chardonnay (hvit, 31 %) og Pinot Meunier (rød, 31 %)champagne.fr.

Chardonnay trives på kalkrike skråninger (særlig Côte des Blancs og Côte de Sézanne), mens Pinot Noir dominerer i Montagne de Reims, Marne-dalen og Côte des Bar, og Pinot Meunier på den vestlige Marne-dalenchampagne.fr.

***Pinot Noir på ranke i Champagne.*** *champagne tillates kun druetypene* ***Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier*** (de to sistnevnte er blå druer). Disse presses svært forsiktig for å unngå å sette farge på champagnen. Musserende viner kan lages av alle typer druer, og det brukes ofte typiske regionale sorter.

I tillegg er fire andre sorter tillatt (Pinot Blanc, Pinot Gris, Arbane og Petit Meslier), men disse utgjør under 1 % av avlingenchampagne.fr.

Produksjonsmetode (Méthode Champenoise)

Champagne fremstilles ved den tradisjonelle metoden champenoise (også kalt méthode traditionnelle). Prosessen starter med en tidlig innhøsting (for å bevare syre) og skånsom pressing av druene. Vinen gjæres normalt først som vanlig vin. Deretter tilsettes sukker og gjær i blandingen før flasking – dette kalles tirage. Flaskene forsegles med provisoriske kapsler, og vinene gjærer en andre gang på flaske, noe som danner kullsyre og boblerpepites-en-champagne.fr pepites-en-champagne.fr. Etter gjæringen lagres flaskene liggende i tønner i minst 15 måneder (for basisblanding, lenger for årgangsviner).

Rimeliggjøring av sediment:

Etter annengjæringen samler bunnfallet seg i flaskehalsen. Flaskene vendes gradvis (riddling) slik at sedimentet samles i en kald flaskehals. Deretter åpnes flasken kort (disgorgement) slik at pluggen av islagt bunnfall skytes ut. Før endelig kork settes på, tilsettes ofte en liten mengde liqueur d’expédition (sukkerlake) – dosering – som bestemmer champagnens sødmegrad (brut, sec, demi-sec, etc.)champagne.fr. Til slutt settes endelig proffstopp og muselet på flasken. Denne omstendelige prosessen ivaretar karboneringen i vinen og gir Champagne dens karakteristiske fine boblerpepites-en-champagne.fr pepites-en-champagne.fr.

Champagne-prosessen er streng regulert av appellasjonsregler. Druene må dyrkes i den avgrensede området (vinduene må leveres hele i presseriet), avlingene styres for kvalitet (maks 15 500 kg/ha i tråd med EU-loverchampagne.fr) og loven fastsetter krav til aldring og merking. De ulike kvalitetstjener, for eksempel vintage (årgangschampagne) bare hvis én årgang brukes, ellers non-vintage (blandet). Dessuten klassifiseres vinmarkene etter kvalitet: 17 landsbyer har 100 % Grand Cru-status og 42 landsbyer har Premier Cru (90–99 %)guildsomm.com guildsomm.com. Begge disse betegnelsene kan komme på etiketten dersom vinen kun inneholder druer fra aktuelle vinmarker. Produsentene kategoriseres også: f.eks. NM (Négociant-Manipulant – kjøper druer fra andre) og RM (Récoltant-Manipulant – kun egne druer)champagne.fr champagne.fr.

*Kultur - Klima - Jordsmonn -> Bare ekte Champagne kommer fra Champagne.*

Geografi og klima i Champagne-regionen

Champagne vinmarker ligger i nordøstlige Frankrike (ca. 45–50 km øst for Paris), spredt på omkring 34 000 hektar med kalkstein- og leirholdige jordsmonn. Omkring 75 % av subsjiktet er kalkstein avsedimentert for millioner av år sidenchampagne.fr. Dette kalkholdige jordsmonnet er svært porøst, gir utmerket drenering og fungerer som reservoar med opptil 300–400 liter vann per kubikkmeterchampagne.fr champagne.fr. Det betyr at vinstokkene har vannforsyning selv i tørre perioder, samtidig som god drenering minsker risikoen for at røttene råtner. Vinrankene utnytter også kalken til å regulere vannopptaket via kapillærkrefterchampagne.fr, noe som bidrar til å balansere syre, sukker og aroma i druene når de modnes.

Klimaet i Champagne er kantete og er krevende for vin. Regionen har en kombinasjon av kontinentalt innslag og atlanterhavsklimachampagne.fr. Gjennomsnittstemperaturen er rundt 11 °C årsnittchampagne.fr, med milde vintre og ikke altfor varme somre, men ekstreme svingninger forekommer. Frost kan plutselig slå inn om vinteren (temperaturer ned mot –10 °C er ikke uvanlig)champagne.fr, mens sterke sommerstormer kan forårsake hagl og skade. Samtidig får Champagne relativt mye solskinn, noe som hjelper druene å oppnå en god syre–sukkerbalanse. Moderat nedbør hele året sørger for jevn vannforsyningchampagne.fr. Kombinasjonen gjør at druene oftest modner sent nok til å beholde frisk syre, noe som er viktig for en perlende vin. Klimaet er imidlertid ustabilt, så årgangene varierer mye, og mange tiltak i vinmarkene (som høyt plantedrener, flaskeprøver og frostbeskyttelse) er utviklet gjennom hundre år for å håndtere usikkerheten.

Champagne-regionen: kultur, mat og turisme

Champagne er ikke bare vin – det er en hel kultur. Regionen feirer jorden og vinen gjennom en rekke tradisjonsrike festivaler: 22. januar er Saint Vincent-festen, vinbøndenes skytshelgen, med prosesjoner og brorskapssamlinger. Champagne Day (fjerde fredag i oktober) er en global markering av regionens stolthet. I desember går Habits de Lumière i Épernay av stabelen – Avenue de Champagne pyntes med lys og effekter, vinkjellerne åpnes for store folkemengder.

Under høstinnhøstingen arrangeres festmåltider kalt Le Cochelet og Le Chien. Disse begivenhetene viser hvor tett knyttet vin og samfunn er i Champagnechampagne.frchampagne.fr.

Regionen har også rik matkultur. Lokale spesialiteter henter inspirasjon fra vintradisjonen. I Reims er de rosa sukkerkjeksene Biscuits Roses de Reims berømte – knasende sprø, servert til te eller champagnenavaway.com. Jambon de Reims er en mørt saltet skinke med mild smak som tradisjonelt nytes med cornichoner og ferskt brødnavaway.com. Andre lokale delikatesser inkluderer krydret nonnette-kaker og regionale oster som Rosette de Reims. Sammen med poteter, pølser og rotgrønnsaker gir dette et rikt kjøkken som utmerker seg ved festbordet, ofte sammen med et glass musserende. Champagnens vinprodusenter selv fronter slike tradisjoner i sine besøksanlegg og restauranter.

Regionen har flere historiske byer og severdigheter. Reims er kjent for sin storslagne katedral (Notre-Dame, UNESCO verdensarv) der Frankrikes konger ble kronet, samt kalksteinskellere (crayères) under byen hvor champagnen modnes. Épernay kalles ofte «Champagnens hovedstad»: 1,5 km langs Avenue de Champagne ligger monumentale vinkjellere fra Moët & Chandon, Perrier-Jouët og andre prestisjehus. Avenue de Champagne er i seg selv verdensarv og er bokstavelig talt full av millioner av flasker som modnes i kalksteinsganger under trærneepernay-tourisme.com.

Småbyen Troyes i sør er også verdt et besøk. Den har bevart sine pittoreske, fargerike bindingsverkhus fra middelalderen, gatene er som et utendørs museum. Bykjernen er sirkelformet som en champagnekorkchampagne.fr – en påminnelse om regionens arv. Her ligger også store outlet-butikker («fabrikkutsalg»), kafeer og museer.

Champagne har dessuten flere museer og opplevelsessentre. I Epernay finnes Musée du Vin de Champagne et d’Archéologie Régionale (Avenue de Champagne 15), som med moderne interaktive utstillinger forteller vinens og områdets historie fra steinalder til i dagepernay-tourisme.com. I Aÿ ligger Pressoria, en engasjerende attraksjon med multisensoriske opplevelser fra drue til glass. De fleste champagnehus tilbyr omvisninger i sine historiske kjellere (for eksempel Veuve Clicquot, Taittinger, Moët & Chandon), hvor man kan lære om produksjonen og smake de edle bobler. Rundt om i landskapet ligger også idylliske vingårder som kan besøkes, gjerne som en del av Route du Champagne (anklager på landsbygden med sykkel eller bil). Uansett sesong er Champagne et vakkert reisemål – om våren spirer vinrankene i grønt, sommeren innbyr til piknik og båttur, høstfargene er gullgule i vinmarkene, og vinterens vinterlys kaster glød over de røde landsbyenechampagne.fr.

Lenker og ressurser

For mer informasjon, se offisielle nettsider og besøkssider:

Comité Champagne (offisiell) – generell info om appellasjon, produsenter og historie (www.champagne.fr):contentReference[oaicite:39]{index=39}:contentReference[oaicite:40]{index=40}.
Champagne Tourisme – reiseguide og aktiviteter i Champagne (f.eks. www.champagne.fr/en/visit-champagne).
Epernay Tourisme – turistkontor for Epernay og omegn, med tips om opplevelser og turer (www.epernay-tourisme.com).
Troyes Champagne Tourisme – turistinformasjon for Troyes-regionen (www.troyeslachampagne.com).
Produsenter: Eksempelvis Moët & Chandon (www.moet.com), Veuve Clicquot (www.veuveclicquot.com) og Ruinart (www.ruinart.com) – her finner man omvisninger og bakgrunn.
VisitChampagne – generell besøksportal med kart og vinruter (www.champagne-visites.com).