Oslokalenderen 2026

Her finner du billetter fra Ticketmaster for de nærmeste dager:

Scroll ned for å se hva som skjer på bibliotekene i dag

Deichman-bibliotekene:

Oslos levende møteplasser for alle

Dette skjer på bibliotekene i dag

Bibliotekene fungerer som åpne møteplasser året rundt.

11:00–15:00 Leksehjelp med RISAF — Furuset bibliotek og aktivitetshus
Adresse: Trygve Lies plass (Furuset), Oslo. 3
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 4
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo. 3
Dette er et lavterskel tilbud for elever/unge som vil jobbe med skolearbeid med støtte fra voksne/veiledere. Passer best om du tar med konkrete oppgaver (lekser, prøveforberedelser eller skrivearbeid), og kommer tidlig hvis du vil sikre mest mulig ro og tid. 4

12:00–21:00 Brettspill — Deichman Tøyen
Adresse: Tøyen (Oslo). 5
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 6
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo. 5
En hel dag/kveld med brettspill som sosial møteplass. Kom alene eller med venner – slike opplegg pleier å fungere best hvis du er åpen for å bli med på et bord/et spill du ikke kjenner fra før. 6

12:00–13:00 Barnas kino: Pelle Pus får en ny venn — Deichman Bjørvika
Adresse: Bjørvika (Oslo). 7
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 8
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo. 7
Et kort og barnevennlig kinotilbud midt på dagen – fint som “pause” mellom andre aktiviteter i sentrum. Vurder å være ute i god tid (barnearrangementer kan bli fulle). 8

12:00–16:00 Finn på noe! — Deichman Biblo Tøyen
Adresse: Tøyen (Oslo).
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 9
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo.
“Drop-in”-preg for barn/unge som vil finne på noe sosialt og kreativt i biblioteket. Passer spesielt godt hvis du vil ha et sted å henge en søndag uten å binde deg til én aktivitet hele tiden. 

12:00–14:00 Japansk språkkafé — Deichman Grünerløkka
Adresse: Grünerløkka (Oslo). 10
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 11
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo. 10
Språkkafé er en praktisk måte å øve muntlig på: kom med et par tem

a du vil snakke om (hverdag, reise, mat, hobbyer), og vær forberedt på litt miks av nivåer. 11

13:00–15:00 Kino søndag! — Deichman Holmlia
Adresse: Holmlia (Oslo). 12
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 13
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo (Holmlia-området, Deichman). 12
Søndagsfilm i biblioteket er et godt alternativ for familier i sør/bydelene – legg gjerne inn litt “myk start” og kombiner med kafé/utelek før eller etter. 13

13:00–13:30 Deichman og KIGO presenterer: IKKE! — Deichmansalen, Deichman Bjørvika
Adresse: Bjørvika (Oslo). 7
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 14
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo. 7
En kort konsertforestilling som kombinerer musikk, litteratur og visuell kunst – lett å få med seg selv om dere har andre planer samme dag. 14

14:00–15:00 Barnas kino: Pelle Pus får en ny venn — Deichman Bjørvika
Adresse: Bjørvika (Oslo). 7
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 15
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo. 7
Ekstravisning som gjør det enklere å treffe timing med lunsj/transport – praktisk hvis dere ikke rekker 12-visningen. 15

14:00–16:00 Furuset Nabolagskafé — Furuset bibliotek og aktivitetshus
Adresse: Trygve Lies plass (Furuset), Oslo. 3
Billetter/påmelding: Arrangementsside (Deichman). 16
Nettside (arrangørsted): Stedsinfo. 3
Nabolagskafé er en sosial møteplass (ofte med lav terskel for å komme alene). Fin arena for å møte folk i nærmiljøet og få en rolig ettermiddag i fellesskap. 

Seks etasjer, et hav av muligheter

Hver etasje i det nye biblioteket har ulik atmosfære, ulike funksjoner og muligheter. Her har vi noe for enhver smak. La oss gi deg en liten rundtur i det nye huset:

1. etasje

Vi begynner i første etasje. Her blir det mye liv og røre. Du kan ta en tur i restauranten eller kaféen vår, eller trekke opp på mesaninen med en kaffe for å lese aviser og tidsskrifter, om du vil!

Underetasjen

Når du er klar for nye opplevelser, kan du velge om du vil gå ned i underetasjen eller videre opp i etasjene. I underetasjen kan du gå på kino. Det blir også et auditorium for 200 personer, og du kan ta en drink i baren som vil være åpen i forbindelse med arrangementer.

I tillegg blir bibliotekets hundretusener av bøker, som til nå har vært oppbevart i lukkede magasiner, endelig tilgjengelig for deg og du kan gå langs hyllene for å finne det du leter etter. Kanskje finner du noe helt uventet og overraskende som du får lyst til å bla i.

2. etasje

I andre etasje kommer du inn i fortellingenes verden med skjønnlitteratur både for barn og voksne. Her blir det aktiviteter for de yngste, og du kan få oppleve forfattermøter og andre litterære arrangementer.

3. etasje

I tredje etasje møter du et univers av musikk, film, tegneserier, spill og fabelprosa. Du finner også et verksted der du kan låne 3D-skriver, symaskin, vinylkutter, tekstiltrykkemaskin, storformatskriver, loddebolt og mye mer.

Her kan du også låne verktøy som drill, stikksag, vinkelsliper, lasermåler og pussemaskin.

I tillegg kommer du til å finne filmstasjoner, musikkstasjoner, lydstudioer, en minikino, spillrom og en liten scene.

4. etasje

Fjerde etasje blir fylt av klasserom, grupperom og studierom hvis du trenger et sted å lese i ro og fred.

Kanskje ønsker du å møte kollokviegruppen hos oss? Da har vi rom til deg.

I tillegg kan du kikke i bøker om kunst, arkitektur, helse, teknologi og naturvitenskap.

5. etasje

Øverst, i femte etasje, finner du studieplasser, en lesesal og rom der du bare kan hvile og reflektere i.

Det blir også en avdeling for samfunnsfag, historie, psykologi, filosofi og religion. Du finner dessuten litteratur om Oslo og den opprinnelige Deichmansamlingen.

Framtidsbiblioteket - Future Library

I tillegg har kunstprosjektet Framtidsbiblioteket - Future Library fått et helt eget spesiallaget rom i 5. etasje, hvor en originaltekst fra 100 forfattere skal oppbevares. Mellom 2014 og 2114 skal én forfatter hvert år inviteres til å bidra med en ny tekst.

Karl Ove Knausgård overleverer sitt bidrag til Framtidsbiblioteket i 2020. Han blir Future Library-forfatter nummer seks, og den første som får legge manuskriptet sitt i det magiske rommet i Deichman Bjørvika.

Tidligere har Margaret Atwood, David Mitchell, Sjòn, Elif Shafak og Han Kang skrevet tekster til framtidsbiblioteket. Hvert år vil en ny forfatter levere en ny tekst, og i 2114 blir tekstene utgitt i bokform. Først da vil noen få muligheten til å lese dem.

I mellomtiden vil du og dine etterkommere kunne se og reflektere over de uleste manuskriptene i Deichman Bjørvikas Future Library-rom.

I Nordmarka, i en skogteig like utenfor Oslo, er det plantet tusen trær. Trærne skal bli papir til en spesiell bokantologi som skal trykkes om hundre år.

Den skotske kunstneren Katie Paterson står bak det unike kunstprosjektet "Future Library".

Les mer om Future Library her

Her oppe får du også god utsikt mot fjorden, og kanskje får du også bedre innsikt?

Deichman vil, gjennom alle sine etasjer, hjelpe deg til bedre å forstå samfunnet vi alle er en del av, både slik det var, er (og skal bli).

Vi ønsker å legge til rette for offentlig samtale og debatt. Vi tror på at kunnskap og deling av kunnskap gjør oss til bedre mennesker og samfunnet til et bedre sted å være.

Tidligere saker

Vi er ditt Deichman, og vi gleder oss til å ønske deg velkommen til Bjørvika i 2020!

Endelig får Oslo sitt nye hovedbibliotek!

På grunn av koronasituasjonen kan vi ikke invitere alle til selve åpningsseremonien, men du kan se den på Facebook-siden vår.

H.K.H. Kronprins Haakon vil være til stede, og det vil også ordfører Marianne Borgen, byrådsleder Raymond Johansen og kulturbyråd Rina Mariann Hansen.

Det blir musikk for anledningen ved Maria Lotus og Lars Lillo-Stenberg, og barnekoret ved Den Norske Opera & Ballett vil synge. Forfatterne Camara Joof og Lars Saabye Christensen leser en prolog til åpningen.

Etter seremonien åpner vi dørene for publikum. For å ivareta smittevernet, må vi begrense antall personer som kan oppholde seg i bygningen.

Hvis du har tenkt å besøke Deichman Bjørvika i løpet av de første dagene vi er åpne, er det lurt å følge med på Facebook-siden vår (https://facebook.com/deichman.bjorvika). På storyen vår holder vi deg oppdatert om hvor god plass vi har. Vi gleder oss til å se deg i løpet av sommeren!

Deichman Bjørvika blir hele Oslos hovedbibliotek. Seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder - for store og små. Kunnskapsrike bibliotekansatte inviterer deg til fordypning, kunnskap og glede - på dine premisser.

Nyhetsslipp fra Nationaltheatret

Hva skal du se?

Dette er på Nationaltheatret!

NATIONALTHEATRET

Nationaltheatret er landets største teater med et årlig publikum på rundt 250.000. Teatret har nesten 250 ansatte og fire faste scener.

Hovedscenen, Amfiscenen og Malersalen finner du i hovedbygget i sentrum, mens Torshovteatret er lokalisert i Soria Moria-bygningen på Torshov. Teatret spiller også forestillinger på Bakscenen og i publikumsfoajeen med jevne mellomrom.

Våren 2025

Nationaltheatret går inn i våren 2025 med et mangfoldig program som favner både nye stemmer og elskede klassikere. Publikum kan blant annet se fram til nobelprisvinner Jon Fosses dyptloddende drama Draum om hausten, en gjenforening med Klatremus og vennene hans i Hakkebakkeskogen og en nyskrevet forestilling fra Even Torgan, den prisbelønte regissøren som er kjent for sitt arbeid med Antiteatret.

Skeivt epos og familiefavoritt på Hovedscenen

En særlig gladmelding til alle Klatremus-fans: Bjørn Egner, sønn av Thorbjørn Egner, har nylig overlevert den originale modellen som faren hans selv laget til urpremieren av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen – forestillingen som ferier 60-årsjubileum på Nationaltheatret omtrent på denne tida.

Denne verdifulle skatten vil få nytt liv i vårens oppsetning, som skal regisseres av Mattis Herman Nyquist. Det blir en forestilling i klassisk Egner-stil, som hyller den varme og fantasifulle verdenen som har gledet generasjoner – en verden der både gamle og nye publikummere kan finne gjenklang i fortellingens tidløse budskap om vennskap, samhold og glede.

Arven av Matthew Lopez har siden stykket ble lansert i september skapt et stort engasjement her hjemme. Det episke storverket utspiller seg i nåtidens New York over flere år, og er en ærlig, varm og sår skildring av livene til et knippe homofile menn. Gjennom summen av deres skjebner forteller Arven en større historie om hvordan det er å være homofil i dag – på tvers av generasjoner og bakgrunn.

Forestillingen har rørt publikum over hele verden, og nå får endelig det norske publikum oppleve dette sterke og betydningsfulle verket på Nationaltheatret.

I tillegg vender nobelprisvinner Jon Fosses poetiske mesterverk Draum om hausten tilbake. Dette er et stykke som gir oss et drømmaktig sveip over livets mange vendepunkt, med Fosses karakteristiske evne til å formidle de store mellommenneskelige spørsmålene mellom linjene.

Rystende samtidsdramatikk på Amfiscenen

Til våren åpner endelig den nyoppussede Amfiscenen igjen, og publikum kan se fram til høyst relevant og nyskrevet dramatikk. Prima Facie og Denne gangen handler det faktisk ikke om deg, mamma belyser begge viktige samfunnsspørsmål gjennom personlige og hardtslående fortellinger.

Husdramatiker Camara Lundestad Joof er tilbake med et nytt stykke om kropp, morskap, rasisme og hva som går i arv. Om å forakte eget opphav, det å bli kjønnet sitt og ikke orke å ta kampen når man blir kalt hottentott på treningssenteret.

Prima Facie av Suzie Miller er et prisbelønt og skremmende aktuelt drama om den unge forsvarsadvokaten Tessa, som må konfrontere rettssystemet hun en gang trodde fullt og helt på. Stykket er tankevekkende, brutalt og rørende, og blir sittende i kroppen lenge etter at sceneteppet har gått ned. Forestillingen er produsert i samarbeid med Riksteatret og skal på turné i hele landet før den settes opp på Nationaltheatret.

Interaktivt på Torshovteatret 

På Torshovteatret serveres det interaktiv og brutal komedie med Dette fortjener du, en humoristisk utforsking av menneskelig kontakt og sosiale forskjeller, skrevet og regissert av Even Torgan. Forestillingen utvikles med utgangspunkt i hans egen metodikk, der improvisatorisk arbeid med skuespillere og dialog med publikum er sentralt for det skapende arbeidet. 

Regissør Hanne Tømta bringer igjen sin Tsjekhov-magi til Nationaltheatret. Onkel Vanja er Tømtas fjerde oppsetning av en Tsjekhov-klassiker på Nationaltheatret, og med sitt skarpe blikk for humor og melankoli vil hun igjen skape en teateropplevelse fylt av både håp og dyp menneskelig innsikt.

Publikumsfavoritter

I tillegg vender en rekke publikumsfavoritter tilbake. Linn Skåber og Ine Jansen hadde stor suksess med forestillingen Mens vi venter på no’ Godt i 2022. Denne eksistensialistiske komedien inntar Amfiscenen i januar.

Den populære familieforestillingen Nattergalen er også tilbake, og det samme er braksuksessen Karusell, som gikk sin seiersgang på Hovedscenen i vinter.

Tidligere

JULEMIDDAG

Av Tyra Tønnessen

21. oktober 2022 – 31. desember 2022

Nationaltheatrets juleklassiker er tilbake! Denne gangen dekkes bordet på Hovedscenen – til en julemiddag der hundre år utspiller seg i løpet av én kveld.

Publikumssuksessen Julemiddag har siden urpremieren i 2014 jevnlig spilt for fulle hus på Amfiscenen. Nå tas historien om den ærverdige stavangerfamilien til scenen for fjerde gang – denne gangen med Hovedscenen som ramme.

Dødsdansen

Opplev Pia Tjelta, Jon Øigarden og Thorbjørn Harr i intenst og pirrende samspill i August Strindbergs feberhete mareritt.

Av August Strindberg. Oversatt av Kjell Askildsen

15. oktober 2022 – 20. desember 2022

Det blir pirrende, brutalt og bekmørkt når Pia Tjelta, Jon Øigarden og Thorbjørn Harr setter tennene i hverandre og August Strindbergs intense drama «Dødsdansen» på Torshovteatrets intime scene i høst!

Og regissøren for det hele er ingen ringere enn Marit Moum Aune, som enten hun lager teater, ballett eller TV, har en helt egen evne til å få frem det beste i både tekst og skuespillere, og her er begge deler blant det ypperste man kan ønske seg!

I et gammelt festningstårn ute på en øy sitter kapteinen og hans kone Alice, alene med hverandre. Noe sosialt liv har de ikke; barna som vokste opp har for lengst flyttet langt vekk, alle venner de har hatt, har kapteinen for lengst støtt fra seg. Så i et hatefullt og trangt lite helvete de selv har skapt, sitter de og fortærer hverandre levende mens de venter på å dø. Dette er ekteskapet à la Strindberg: håpets gravplass, hvor knuste illusjoner ligger strødd som glasskår.

Samtaler med bror

Om søskenrelasjoner, utenforskap og brudd – gled deg til et nytt stykke fra Camara Lundestad Joof, en av norsk teaters viktigste stemmer.

Urpremiere 26. november 2022 på Torshovteatret.

26. november 2022 – 31. desember 2022

I dette nyskrevne stykket av Nationaltheatrets husdramatiker Camara Lundestad Joof, spiller seks skuespillere en søster og bror – eller er de tre søstre og tre brødre? – som har endt på hver sin side av samfunnsstrukturen. Sammen og hver for seg kikker de på hverandre og ut for å nøste opp hvordan det gikk som det gikk.

HVALEN I ROMMET

En unik mulighet til å oppleve en av Japans største og mest spennende teaterskapere og hans splitter nye forestilling – skapt spesielt for det norske publikummet.

Av Toshiki Okada. Oversatt av Anne Lande Peters

Urpremiere 3. november 2022 i Kanonhallen på Løren.

3. november 2022 – 13. desember 2022

Hva har Japan og Norge til felles? Det har vært et viktig spørsmål for dramatiker, forfatter og regissør Toshiki Okada, når han nå skal lage sin første forestilling i Norge. Okada er et av de største navnene innen japansk teater, og han er kjent for sin hyperrealistiske og nesten koreografiske spillestil, som gir forestillingene hans et stilistisk, absurd og ikke minst morsomt uttrykk.

BLIKKTROMMEN

Opplev nobelprisvinner Günter Grass’ romanklassiker Blikktrommen i en leken og urovekkende sceneversjon, signert Kjersti Horn og Olav Waastad.

Av Günter Grass. Oversatt av Trygve og Aud Greiff. Dramatisert av Kjersti Horn

Nypremiere 5. november 2022 på Amfiscenen.

5. november 2022 – 23. desember 2022

Året er 1927 i mellomkrigs-Europa, og tre år gamle Oskar får en blikktromme i bursdagsgave. Samme dag bestemmer han seg for å slutte å vokse. Han har allerede gjennomskuet verden som noe han ikke ønsker å være en del av – den er brutal, hyklersk og lite tiltalende. Valget blir et liv i protest. For å overleve tar han sin plass som utenforstående. En trommende observatør med et gjennomborende skrik som får glass til å knuse.

HAMLET

Opplev Hamlet, teaterhistoriens største klassiker, i Johannes Holmen Dahls renskårne regi.

Av William Shakespeare. Oversatt av André Bjerke. Bearbeidet av Johannes Holmen Dahl og Hege Randi Tørressen.

Gjenopptakelse 4. november 2022 på Hovedscenen.

17. august 2021 – 20. desember 2022

Å være eller ikke være. Den unge prins Hamlet opplever at onkelen, Claudius, dreper hans far og gifter seg med hans mor. Hamlet rives mellom behovet for hevn, og frykten for vold og splittelse. Det handler om kampen mot et samfunn preget av korrupsjon, maktbegjær og giftige strukturer. Det dreier seg om å tørre å stå opp for det som er grunnleggende godt, og å tro på at man med sine handlinger kan endre verden.

HOLD KJEFT, DET ER IBSEN!

Liv Gulbrandsen byr på en halsbrekkende morsom, nær og inderlig fortelling om Henrik Ibsen og sin egen bestemor.

29. april 2022 – 17. desember 2022

Anbefales for alle fra skolealder og oppover.

Liv Gulbrandsens bestemor elsket Ibsen. Og hun trakk med seg barnebarnet i teatret for at Liv, i altfor ung alder, skulle få se Hedda skyte seg. Bestemor hadde en historie hun ikke kunne fortelle, og noen livsviktige råd. Men hvilken historie var dette?

Noen ganger må vi bruke andres ord der vi mangler våre egne.

Mange kjenner forfatter, programleder og kulturpersonlighet Liv Gulbrandsen fra hennes feministiske, litterære harselaser på scenen. Fifty Shades of Grey-trilogien, Karl Ove Knausgårds seksbindsverk Min Kamp og Jo Nesbøs krimbøker om Harry Hole har alle vært gjenstand for Gulbrandsens godlynte vrede. Når hun nå tar utgangspunkt i verkene til Norges største dramatiker, kan vi forvente oss en annen, og mer personlig historie. Liv forteller om kloke og merkelige opplevelser av Ibsens skuespill sammen med bestemor, i en halsbrekkende forestilling der du kan gråte og le, eventuelt le til du gråter.

Forestillingen Hold kjeft, det er Ibsen! er en komisk, nær og inderlig kjærlighetserklæring til våre mødre og bestemødre, om generasjoners strev, om kunsten, teatret – og ikke minst om Henrik Ibsen.

DEN LILLE PRINSEN

Bli med på en reise til det ytre rom og menneskets innerste i en av barnelitteraturens største klassikere.

Av Antoine de Saint-Exupéry. Oversatt av Thomas Lundbo. Dramatisert av Kjersti Haugen, Leiko Fuseya og Magnus Børmark

30. november 2022 – 30. desember 2022

Premiere i Kanonhallen på Løren 30. november 2022.

Det er så mange måter å leve på, og universet er fullt av muligheter. Det oppdager den lille prinsen fra asteroide B612 i denne lekne og undrende forestillingen for hele familien; for barn, selvfølgelig, men også for barna de voksne en gang var.

Tidligere forestillinger

DEN SKINNENDE BYEN

21. januar 2022 – 28. februar 2022

Forestillingen Den skinnende byen er et slags hørespill i et visuelt, dunkelt landskap og en utforskning av det lovede land, Amerika

DEN SKINNENDE BYEN

Espen Klouman Høiner, Camilla Vatne Barratt-Due og Stine Fevik. Foto: Alette Schei Rørvik

I 1630 holdt pilegrimen John Winthrop en preken på vei til Amerika, der han formanet sine medkolonister å grunnlegge «en by på høyden, et fyrtårn av håp». Bildet hentet han fra Bergprekenen, og var ment som en moralsk oppfordring om å skape et fritt og rettferdig samfunn, en skinnende by, i det nye og lovede landet. Metaforen gikk inn i den amerikanske selvforståelsen, men fikk etter hvert en ny mening. Den ble viktig for ideen om «den amerikanske eksepsjonalismen» – altså tanken om amerikanerne som Guds utvalgte folk, med en guddommelig rett til å skape verden i sitt bilde.

BRANNEN

Av Tarjei Vesaas. Dramatisert av De Utvalgte

22. januar 2022 – 19. mars 2022

Bli med på ei ekstraordinær teateroppleving når den prislønna gruppa De Utvalgte tar romanen Brannen av Tarjei Vesaas til Hovedscenen.

JORDOPPHIMLESANG

På søken etter fellesskap. 

5. februar 2022 – 26. mars 2022

I Jordopphimlesang møter vi mennesker som søker seg mot lyset i en mørk tid. Gjennom sine egne refleksjoner og fortellinger leter de etter en ny forståelse av fellesskap. Kan det å utsi språket faktisk endre verden?

JANE EYRE

Romanklassikeren Jane Eyre tas til scenen. Gjør deg klar for en estetisk eksplosjon og et mektig drama, fullt av heftige følelser, tordenskrall og uhyggelige hemmeligheter.

6. mai 2022 – 11. juni 2022

Kjersti Tveterås som Jane Eyre. Foto: Øyvind Eide

KAKEFABRIKKEN

Av Christian Lollike. Oversatt av Camara Lundestad Joof.

23. april 2022 – 25. mai 2022

Spiss samfunnssatire er forkledd som munter farse i den kjente danske dramatikeren Christian Lollikes Kakefabrikken.

Det er krise på kakefabrikken. Tallene er røde, konkursen er nær. Tidens tegn er klare: Kake er usunt, og nå vil folk være sunne. Men det finnes håp! For fabrikksjefen har hyret inn en konsulent, og konsulenten har en visjon for å snu skuta. En ny fortelling. De skal bli landets første slankekakefabrikk!

AGNES CECILIA

Sceneversjonen av Maria Gripes spenningsroman Agnes Cecilia er en fortelling for barn og unge – full av undring, mystikk og overnaturlige elementer.

4. mars 2022 – 11. juni 2022

Hva er det som skjer hjemme hos Nora? Hun begynner å drømme så underlig, mottar mystiske telefonsamtaler, en bok faller på uforklarlig vis ut av bokhylla og en dukke får eget liv. Og er det ikke som om noen går gjennom rommet og ser på henne? Hvem er det som søker kontakt?

MENS VI VENTER PÅ NO’ GODT

En nyskrevet eksistensiell komedie med Linn Skåber og Ine Jansen – på den nye scenen Kanonhallen på Løren.

8. januar 2022 – 28. april 2022

Linn Skåber og Ine Jansen er venner og skuespillere. De ville gjerne gjøre noe sammen. Linn ville spille Samuel Becketts klassiker Mens vi venter på Godot, men Ine var mer usikker: To menn med bowlerhatter som venter på noe som ikke kommer, liksom? De gikk til teatersjefens kontor. Så viser det seg at kvinner rett og slett ikke kan spille Mens vi venter på Godot. Det har Samuel Beckett bestemt.

SANCTHANSNATTEN

Fortidens spillestil, musikk og kostymer møter nåtidens teater. Opplev en unik oppsetning av ukjent Ibsen-stykke på den nye scenen ved Ibsen museum & teater.

20. mars 2022 – 21. mai 2022

Sancthansnatten, et skuespill av Henrik Ibsen? Ja, dette er Ibsens ungdomsverk, skrevet av en 24 år gammel dramatikerspire i 1852. Ibsen hadde selv regien på uroppførelsen ved Den Nationale Scene i Bergen, men forestillingen høstet mye kritikk. Ibsen uttalte senere at Sancthansnatten aldri mer skulle oppføres – og det er ikke med i hans samlede verker.

FULL SPREDNING

Nina Lykkes prisbelønte roman Full spredning er blitt teater. Det handler om våre menneskelige svakheter og tilbøyeligheter – sett med satirikernes skråblikk.

12. mars 2022 – 23. april 2022

Fastlegen Elin flytter inn på legekontoret sitt. Samtidig kommer pasientene. Som en uendelig strøm av grådighet og nød – mens Elin forsøker å ta et oppgjør med sin egen personlige krise. I løpet av en dag blir det siste årets hendelser rullet opp. Hvordan havnet hun her? Og hvorfor?

HAMLET

Opplev Hamlet, teaterhistoriens største klassiker, i Johannes Holmen Dahls renskårne regi. 

17. august 2021 – 25. mars 2022

Å være eller ikke være. Den unge prins Hamlet opplever at onkelen, Claudius, dreper hans far og gifter seg med hans mor. Hamlet rives mellom behovet for hevn, og frykten for vold og splittelse. Det handler om kampen mot et samfunn preget av korrupsjon, maktbegjær og giftige strukturer. Det dreier seg om å tørre å stå opp for det som er grunnleggende godt, og å tro på at man med sine handlinger kan endre verden.

TIDLIGERE

Høstens program er lansert

Den teatrale sprengladningen Krenket og den romantiske storsatsningen Forelska i Shakespeare, basert på den Oscar-vinnende filmen «Shakespeare in love», er blant høstens nye forestillinger på Nationaltheatret.

Tirsdag 30. april lanserte teatersjef Hanne Tømta høstens repertoar på Nationaltheatret. Høsten byr på store kjærlighetsdrama, britisk og amerikansk samtidsdramatikk og en splitter ny familieforestilling.

Her har du en oversikt over alle høstens nyheter – og suksessene som spiller videre.

FORESTILLINGER HØSTEN 2019

• ALICE I VIDUNDERLAND

• ALICE-OMVISNINGER

• BARNEOMVISNINGER

• FORELSKA I SHAKESPEARE

• FRUEN FRA HAVET

• HARPER REGAN

• HAVBOKA

• HUMAN ZOO

• HÆRMENNENE PÅ HELGELAND

• KRENKET

• KUNSTEN Å FALLE

• LIV – EN SAMTALE MED LIV ULLMANN

• LIVET ER DEN ENESTE MÅTEN

• MÅKEN

• OMVISNINGER

• OSLO-FILHARMONIEN 100 ÅR

• QUIZ

• RIMINI PROTOKOLL: SOCIETY UNDER CONSTRUCTION (STATE 2)

• ROMEO OG JULIE

• SHAKESPEARE-OMVISNINGER

• YOGA FOR THEATRES

Tidligere forestillinger

Cyrano

Av Edmond Rostand. Oversatt av Olav Torbjørn Skare.

Premiere 24. november 2018 på Hovedscenen.

Opplev Bjarte Hjelmeland som den store helten med altfor lang nese.

Cyrano de Bergerac er en uovervinnelig soldat, en kompromissløs poet, dramatiker og samfunnskritiker med upåklagelig moral – og en overdimensjonert nese. Utseendet hindrer ham i å innrømme sin sterke kjærlighet for kusinen Roxane, som kun har nese for den billedskjønne Christian.

Men Christian har på ingen måte Cyranos dikterevne. Cyrano skriver brev til Roxane på vegne av Christian, og hennes kjærlighet til denne geniale mannen blir bare sterkere. Vil Roxane til slutt innse at utseendet ikke er alt, og at det er Cyrano hun har elsket hele tiden? Klarer Cyrano å se lengre enn sin egen moralske nesetipp og innrømme sin kjærlighet før det er for sent?

Cyrano de Bergerac fra 1897 er en tragikomisk, intens og følelsesladet historie om ulykkelig kjærlighet, mot og moral – fritt inspirert av en historisk person med samme navn. Fortellingen har blitt filmatisert flere ganger, blant annet med den franske skuespilleren Gérard Depardieu.

På Nationaltheatret møter du den store komedieskuespilleren Bjarte Hjelmeland i tittelrollen. Sammen med regissør Kjetil Bang-Hansen skal han gi liv til denne heroiske romantikeren og satirikeren. Teaternestor Bang-Hansen har en spesiell forkjærlighet til Cyrano de Bergerac. Han mener det har en teatral form, skjønnhet, romantikk og tragedie som vi vanligvis ikke ser i film og teater i dag: Stykket springer ut av en hengivenhet til teatret og poesien, og til den store og rene kjærligheten.

Medvirkende

Kunstnerisk lag

Regissør: Kjetil Bang-Hansen

Koreograf: Kristian Støvind

Scenograf: John-Kristian Alsaker

Musikalsk ansvarlig: Simon Revholt

Kostymedesigner: Ingrid Nylander

Lysdesigner: Øyvind Wangensteen

Maskør: Ruth Haraldsdottir Norvik

Produksjonslag

Produsent: Kirsti Holm-Glad.

Inspisient: Claudio Aiello. Scenemester: Steinar Jakobsen. Lysmester: Agnethe Tellefsen. Videoansvarlig: Åsmund Bøe. Produksjonsansvarlig kostymer: Cathrine Engehagen Bråthen. Rekvisitør: Helge Lohne. Sufflør: Vibeke Brathagen. Informasjonsansvarlig: Monica Lindanger. Markedsansvarlig: Trine Sandrine Syrrist. Påkleder: Robert Andresen.

LYKKELITEN

09. jan. 2019 – 15. jan. 2019

Det er aldri barnets skyld. Det fins alltid et håp. Gjør valg.

Opplev komiker Rune Andersens ærlige, rystende og humoristiske forestilling om egen barndom.

Rune Andersen vokste opp med en voldelig far. I TV 2-programmet Vårt lille land fortalte han og de tre søstrene om oppveksten. Som voksen ble han en folkekjær og prisbelønnet komiker. Etter at Runes historie ble offentlig kjent, har det blitt viktig for ham å ta temaet med inn på scenen.

Valget om å sette opp forestillingen Lykkeliten har vært Runes største utfordring som artist. Men han brenner for dem som har opplevd og opplever vold og overgrep som barn. Og nå forteller han historien med de virkemidlene han mener er viktig; ærlighet, varme og humor.

Gjennom forestillingen formidler han tydelig det som ble hans erfaring: Det er aldri barnets skyld. Det fins alltid et håp. Gjør valg.

Lytt til teatrets podkast

Hør reportasjen «Rune Andersen og Lykkeliten», og møt Rune Andersen som forteller om sin barndom og hvordan det har vært å lage forestillingen Lykkeliten. Du møter også politiker Inga Marte Thorkildsen, som har kjempet for barns rettigheter i mange år. God lytting.

Du kan også søke opp «Teaterprogrammet» eller «Nationaltheatret» i podkastspilleren. Benytter du Itunes, kan du finne podkasten her:

KURIOSA OM LYKKELITEN

Av Rune Andersen og Pål Mangor Kvammen, med bidrag av Knut Nærum og Kjetil Kooyman.

Regi: Pål Mangor Kvammen. Musikk: Elisabeth Berg.

Varighet: Ca. én time og 20 minutter uten pause.

Forestillingen er produsert av Kvammen & Sægrov produksjoner AS og hadde urpremiere på Kilden Teater i Kristiansand 17. januar 2018.

ULVEN

20. okt. 2018 – 31. des. 2018

En eventyrlig rockemusikal for hele familien

Ulven og Geita er tilbake for å rocke Hovedscenen – med nyskrevet musikk og enda flere dyriske skikkelser.

En ulv på streif kommer innom den fredelige skogen der tamdyrene bor. Panikken brer seg, men Geita er ikke like lettskremt som de andre. Hun begir seg ut på et lite eventyr med gråbein, som faller pladask for henne. Men til Ulvens forskrekkelse viser det seg at Geita har tre små barn. Ulven håper han kan løse kjærlighetsfloken ved å spise opp de små rivalene, så Geita må forsegle døra si med en sang. Geitekillingene får ikke åpne for noen andre enn den som synger akkurat denne sangen …

Eventyret om Ulven og Geitekillingene finnes i mange varianter og i mange kulturer, hvor Brødrene Grimms versjon kanskje er den mest kjente hos oss. Mange kjenner også filmen og kultklassikeren Med Grimm og Gru – som vises på NRK i julen – og forestillingen Rockeulven, som ble en kjempesuksess for små og store da den ble satt opp på Nationaltheatret i 2011.

Nå er regissør Tyra Tønnessen og scenograf Dagny Drage Kleiva endelig tilbake på Nationaltheatret med sin versjon av dette eventyret, og har nok en gang med seg dyr fra den norske villmark og det norske fjøs, moderne kjærlighetsintriger og kjønnsrollekonflikter – og store mengder humor. Ragnar Olsen har bidratt med rim og rytme, og forestillingen har fått en fantastisk, ny musikalsk innpakning, signert komponist Åsmund Flaten og fremført live av teatrets orkester.

Ulven er en fargesprakende og eventyrlig musikal for hele familien. Med både geiter, sauer, griser, gaupe, jerv og ulv på scenen, som både vrinsker, grynter, slafser og uler, vil både ville og tamme dyr kunne kjenne seg igjen – enten man er barn, foreldre eller besteforeldre. Bli med oss inn i eventyret!

Lytt til podkasten om Ulven:

Hør reportasjen «En ulv til besvær og begjær», hvor du møter regissør og dramatiker Tyra Tønnessen. Hun forteller om hvordan forestillingen ble til, og kulturhistoriker Knut Aukrust gjør deg bedre kjent med ulven i et kulturhistorisk perspektiv.

Du kan også søke opp «Teaterprogrammet» eller «Nationaltheatret» i podkastspilleren. Benytter du Itunes, kan du finne podkasten her:

GRATULERER

12. jan. 2018 – 19. feb. 2019

Gratulerer, du lever

Else Kåss Furuseth er tilbake på teaterscenen med ny tabukomedie om det å være god nok akkurat som du er, selv om du er ganske ræva.

Det siste broderen gjorde før han tok livet sitt, var å gi meg en badevekt og sa at jeg måtte gå til psykolog. Han sa at hodet mitt var en gassballong og at jeg alltid måtte trille sykkelen over fartsdumper, for ellers ville det eksplodere. Uansett, jeg har avfeid å gå til psykolog, fordi jeg i all hemmelighet har tenkt på mange av dem som går i terapi som jålete.

Se og Hør spurte: «Du har ikke tenkt på å ta livet ditt, du da?» «Nei, ikke før nå», lo jeg. Seks år etter at storebroren min døde, bestemmer jeg meg for å følge hans råd. Jeg oppsøker en psykolog, bare for å være helt sikker på at hodet ikke eksploderer.



I Gratulerer undersøker komiker Else Kåss Furuseth om det er mulig å være god nok akkurat som du er, selv om du er ganske ræva. Monologen, også denne i regi av Arvid Ones, er oppfølgeren til braksuksessen Kondolerer, en komedie om selvmord, en hyllest til livet etter å ha mistet mor og bror i selvmord.

Kondolerer hadde urpremiere på Torshovteatret i 2011, og årene etter ble forestillingen satt opp på Amfiscenen og Hovedscenen, før den reiste på norgesturné. Forestillingen bidro til at Else Kåss Furuseth fikk tildelt Wenche Foss´ Ærespris i 2012.

JULEMIDDAG

16. nov. 2018 – 03. jan. 2019

Ønskereprise på suksessforestillingen

Velkommen til bords! Til en julemiddag der hundre år utspiller seg i løpet av én kveld.

I julen blir alt forsterket. Det fine blir finere, det triste blir tristere. Vi setter oss ved samme bord – ofte for å snakke om året som har gått. Å bivåne hundre år med julemiddager hos samme familie er som å servere selve norgeshistorien. Med det aller beste serviset.

Regissør Tyra Tønnessen har latt seg inspirere av Thornton Wilders skuespill The Long Christmas Dinner fra 1931, men i stedet for å følge en amerikansk familie, følger vi en norsk familie gjennom hundre år. Manuset baserer seg på faktiske julehistorier.

Julemiddag begynner i 1915. Vi er i et Stavanger som greier seg godt mens kontinentet er kastet ut i krig. Årsaken er enkel: Byen selger hermetikk, og mat på boks er etterspurt i krigerske tider. Den enes nød, den andres brød.

Det er ikke bare krigen som setter sitt preg på den første julen: To år før har norske kvinner fått stemmerett, og elektrisiteten har kommet til Stavanger. Margrethe Munthe har introdusert en mer leken barneoppdragelse. Men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre. Vi følger dem videre gjennom andre verdenskrig, sosialdemokratiets inntog og oljealderen.

Julen er en tid for tradisjoner. Likevel beveger verden seg. Vi beveger oss med den. I løpet av hundre år er det meste annerledes enn det var. Stavangerfamilien blir norgeshistorien i miniatyr.

Kunstnerisk lag

Regissør: Tyra Tønnessen.

Koreograf: Tor Ivar Hagen.

Scenograf og kostymedesigner: Dagny Drage Kleiva.

Lysdesigner: Øyvind Wangensteen.

Maskedesigner: Ruth Haraldsdottir Norvik.

Maskør: Eva Sharp

Dramaturg: Kristian Lykkeslet Strømskag.

Manuset er inspirert av Thornton Wilders The Long Christmas Dinner og baserer seg på faktiske julehistorier fra skuespillerne selv og private julehistorier fra Kathrine T. Johansen, Anja B. Bjørnstad, Renate H. Reinsve, Kamilla G. Hartvig, Hadle L. Reisæter, Rolf K. Larsen, Benjamin F. Helstad, Endre S. Ellefsen, Elias H. Sørensen og Tyra B. Tønnessen, blandet med generelle og allment kjente opplysninger om Norges historie, samt spesielle og litt mindre kjente opplysninger om Stavangers historie pluss fri og ufri fantasi om tiden fra kvinner fikk stemmerett og hele perioden frem til det vi frekt kaller vår tid.

PERSONER, STEDER OG TING

13. mai. 2019 – 15. jun. 2019

En farlig cocktail av løgner, roller og rus

Islandsk stjerneregissør er tilbake med et tragikomisk og beksvart skuespill om å miste seg selv i jakten på den neste rollen.

Emma er frilansskuespiller og bruker livet på å jakte på den neste rollen. Når hun står på scenen, får hun oppleve de mest intense øyeblikkene i livet om og om igjen og nyte tilskuernes applaus kveld etter kveld. Men Emma er også narkoman og alkoholiker. Midt i sluttscenen i Tsjekhovs Måken, får hun et sammenbrudd, og hun går med på å legge seg inn på et behandlingssenter.

I behandlingen må Emma lære seg å unngå de personene, stedene og tingene som utløste rusmisbruket hennes. Men hvem står egentlig igjen da – når alle disse triggerne forsvinner? Hva er vitsen med å være edru når tilværelsen uansett synes meningsløs? Hvordan blir man edru når rus og rollespill har vært din eneste måte å overleve på? Og hvordan kan man løse et problem som man nekter å innse at man har?

Personer, steder og ting er et nytt stykke av den bejublede britiske dramatikeren og regissøren Duncan Macmillan, som gjorde braksuksess på West End i London i 2015. Når stykket nå får sin norgespremiere, er det med islandske Gísli Örn Garðarsson i registolen. Hans kritikerroste oppsetning av Kafkas Forvandlingen i 2012 gikk for fulle hus på Hovedscenen i flere år.

I tillegg til å følge Emmas oppgjør med eget misbruk, får vi også et brutalt og ærlig møte med familiens opplevelse av datterens rusavhengighet, og vi blir tatt med på en reise full av svart humor, hvor sannhet, løgner og roller blandes sammen til en farlig cocktail.

50 SHADES PÅ 50 MINUTTER

20. des. 2018 – 20. des. 2018

En humoristisk og avslørende gjennomgang av et litteraturfenomen i vår tid

Bli med når Liv Gulbrandsen pisker oss gjennom Fifty Shades-trilogien fra et feministisk perspektiv.

Siden lanseringen har Fifty Shades-trilogien av forfatteren E. L. James solgt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis. Det gjør den til en av de raskest selgende bokseriene noensinne. Trilogien har i seg selv blitt et kulturfenomen. Men er det helt uproblematisk?

For hva er det som gjør at disse bøkene fascinerer og gleder i så stort omfang? Hvordan kan karakterene leses som uttrykk for kjønnsstereotypier, og hva forteller trilogiens suksess egentlig om oss som samfunn?

Det og mye annet lurer forfatter og programleder Liv Gulbrandsen på. Hun er leder for «Leser søker bok» og kjent fra NRK P3 og NRK Barne-TV. Gjennom hennes humoristiske og effektive gjennomgang av de tre bøkene, kommer vi kanskje nærmere et svar, samtidig som vi får et innblikk i et litteraturfenomen i vår tid.

For bøkene reaktualiseres stadig vekk. I disse dager levendegjøres de på film – i februar kom den andre filmen i serien, Fifty Shades Darker, og i februar 2018 kommer tredje og siste film Fifty Shades Freed.

Begivenhetene står i kø når Liv Gulbrandsen pisker oss gjennom 50 Shades på 50 minutter!

Åpning av jul på teatret - Alf Prøysens jul

Hele familien ønskes velkommen til å bli med på åpningen av julehuset Nationaltheatret, vi tenner lysene i det store juletreet i Publikumsfoajeen.

Det blir fortellerstund med skuespiller Espen Alknes som skal lese en julehistorie av Alf Prøysen, i tillegg blir det også gøyale aktiviteter, julesang, teaterlek, teatersminke og selvfølgelig klipp og lim i vårt juleverksted.

Velkommen til et viktig avbrekk i en ellers hektisk førjulstid!

Besøk Vigelands leilighet

Da det i 1921 ble vedtatt at Oslo kommune skulle bygge et atelier og fremtidig museum til billedhuggeren, ble det også bestemt at han skulle få en leilighet i samme bygg. Leiligheten ligger i Vigelandmuseets tredje etasje, og er på rundt 300 kvadratmeter.

Alle detaljer i leiligheten er bestemt av Vigeland. I tillegg har han tegnet mye av interiøret, som lamper, lysestaker, tepper, puter og bilder på veggene. Ingerid har brodert og vevd flere av tekstilene. Leiligheten kan leses som et gesamtkunstwerk, et helhetskunstverk, og er en viktig del av arven etter Vigeland.

I sommer viser Vigelandmuseet en utstilling der du kan gå i dybden på Vigelands interesse for kunsthåndverk, og se tegninger som ligger til grunn for interiøret i leiligheten. I tillegg har museet daglige omvisninger i leiligheten, som ellers kun er åpen etter avtale.

GUSTAV VIGELAND

FAST UTSTILLING

Vigelandmuseet eier en tilnærmet komplett samling av Gustav Vigelands kunst. I vår faste utstilling kan du oppleve gipsoriginalene til de ikoniske verkene i Vigelandsparken i 1:1 størrelse, flere av billedhuggerens tidligste arbeider, samt hans kjente monumenter og portrettbyster.

I museet kan du følge utviklingen i Vigelands kunstnerskap og få et unikt innblikk i stedet han arbeidet og bodde de siste 20 årene av sitt liv.

Omvisning i Vigelandmuseets faste utstilling?

Omvisning i den faste samlingen kan bookes privat eller så kan man benytte seg av offentlige omvisninger. Datoer finner du under arrangement.

Ønsker du en privat omvisning i Vigelandmuseets faste samling, ta kontakt med jeanette.stabenfeldt@kul.oslo.kommune.no

Utstillinger

GUSTAV VIGELAND

HJEMMET SOM KUNSTVERK

UTSTILLINGSPERIODE 07.06.24 – 15.09.24

«Det er mitt ønske at min leilighet i atelierbygningen skal stå urørt.»— Gustav Vigeland, januar 1943

I 2024 er det 100 år siden Gustav Vigeland (1869–1943) flyttet inn i den nye leilighet på Frogner, sammen med sin kone Ingerid Vigeland. Da det i 1921 ble vedtatt at Oslo kommune skulle bygge et atelier og fremtidig museum til billedhuggeren, ble det også bestemt at han skulle få en leilighet i samme bygg. Leiligheten ligger i museets tredje etasje, og er på rundt 300 kvadratmeter. Den består av to stuer, en spisestue, bibliotek, soverom, bad, toalett, entré, kjøkken og pikerom.

Vigeland ville selv sette sitt preg på leiligheten. Alle detaljer er bestemt av ham, fra farger på veggene til valg av møblement. I tillegg har han tegnet mye av interiøret: Lamper, lysestaker, tepper, puter og bilder på veggene. Ingerid har brodert og vevd flere av tekstilene. Leiligheten kan leses som et gesamtkunstwerk, og er en viktig del av arven etter Vigeland.

Med denne utstillingen vil Vigelandmuseet gi et innblikk i en annen side av Vigelands kunstnerskap. Det er gjerne den monumentale Vigelandsparken vi forbinder med navnet hans, men Vigeland var også opptatt av kunsthåndverk gjennom hele sin karriere. I denne utstillingen vil publikum få se hva som ble skapt parallelt med hans enorme produksjon av skulpturer, nemlig design til myke tepper, lysestaker til levende lys og små tegninger av putemønstre på rutepapir. Mange av tegningene er spredte skisser, men det er likevel med på å danne et bilde av en kunstner som viet absolutt all sin tid til å skape.

Hjemmet som kunstverk er inspirert av utstillingen I ledige stunder, som åpnet i Vigelandmuseet i 1997.

Vigelands kunstnerhjem er kun tilgjengelig ette avtale eller ved offentlige omvisninger. Datoer for offentlige omvisninger i kunstnerhjemmet finner du her.

Kunstnerisk utgangspunkt

«Jeg sto der og skar og skar skuter, master, ror eller andre ting til jeg ble ropt inn for å lære leksen eller for å spise eller legge meg.»— Gustav Vigeland

Gustav Vigelands kunstneriske utgangspunkt var snekker- og kunsthåndverksmiljøet i Mandal. Å skjære i tre hadde han gjort siden han var liten gutt, og opprinnelig var det treskjærer han skulle bli. I begynnelsen skal han tradisjonelt. Hans treskjærerarbeider ble imidlertid stadig mer fantasifulle, og var mer kunstferdige enn brukbare. Etter hvert ble uttrykket mer kunstnerisk: «(…) jeg skar dem uten tegning, på frihånd, villt», har Vigeland selv fortalt.[1]

I Vigelandmuseet finnes 170 treskjærerobjekter fra Vigelands barndom og frem til 1888, da han bestemte seg for å satse som billedhugger. Blant disse objektene finner vi knivskaft, slirer, skjeer, menneske- og dyrefigurer, tiner, dekordetaljer og billedrammer. Gjenstandene er interessante å se for å belyse Vigelands interesse for kunsthåndverket, og hva som var med på å forme ham som kunstner.

Tidlig interesse for interiør

Vigelands interesse for interiør kan spores tilbake til 1890-tallet. Fra denne perioden finnes det tegninger av lysestaker, utkast til billedtepper, dekorerte fat og vaser, og møbler. I disse tegningene er linjene bølgende, og motivene drømmende. Kun ett arbeid ble utført for salg: En lysestake i form av en drage, som han fikk støpt i bronse. Den ble ikke solgt.

På denne tiden var det en blomstrende interesse for kunsthåndverk blant kunstnere. Mange lot seg inspirere av Arts and Crafts-bevegelsen, som oppstod i Storbritannia på 1860-70-tallet. Bevegelsen var en motreaksjon til industrialismen og masseproduksjon. Tanken var å bringe estetikk inn i hjemmene til folk flest, og møbler, tekstiler og andre bruksgjenstander skulle ha en personlig stil og være av god kvalitet.[2] Bevegelsen spredte seg rundt i verden, og dannet grunnlaget for stilretninger som art nouveau i Frankrike og jugendstil i Tyskland, der hovedideen var å skape kunst basert på naturlige former. Vigeland var nok våken for disse strømningene i tiden, og befant seg også i Paris i slutten av 1900, året da art nouveau nådde sitt høydepunkt med Verdensutstillingen. I hans notater finner man adressen til Bings kunsthandel, Maison de l'Art Nouveau, der keramikk og møbelkunst ble stilt ut side om side med arbeider av billedhuggere som Meunier og Rodin.[3] Dessuten var han nær venn med både Lorentz Dietrichson (1834-1917) og Jens Thiis (1870-1942), begge kunsthistorikere og museumsmenn, som var forkjempere for brukskunsten. Det er naturlig å tro at de kan ha påvirket sin billedhuggervenn.

Samtidig var Vigelands studiereiser til Italia på 1890-tallet formende for hans tanker om hvordan livet og kunsten flettet seg sammen. I 1896 skriver han til sin venn og mesén, kunstsamleren Sophus Larpent: «Den Neapeltur var vidunderlig, aldrig har jeg set noget lignende. (…) Der ser man at Kunsten har bøiet sig sammen med Livet, det daglige Liv; hver minste Ting er fin, Stolben, Bordben, Ildskuffe. Ja, selv Skiltene udenfor de offentlige Pigehus er udført med den zarteste Forstaaelse af Linjer».[4]

Kunstnerhjemmet

Vigeland la etter hvert fra seg interessen for interiør. Det var jo tross alt billedhugger han skulle bli! Men da han i 1920-årene skulle innrede sitt nye hjem på Frogner blomstret interessen opp igjen – denne gangen i større skala. Nå var det andre inspirasjonskilder som gjaldt, og han kan ha latt seg inspirere av samtidige kunstnere som Carl Larsson (1853-1919) og Gerhard Munthe (1849-1929). Begge disse kunstnerne var interessert i hjemmet som helhet. I 1899 ble Carl Larssons “Et hem” gitt ut, med den svenske kunstnerens akvareller fra interiørene i hjemmet hans, Lilla Hyttnäs. Denne ble nærmest en lærebok i hjemmeinnredning, og Vigeland eide et eksemplar.[5] Hjemmet til Larsson ble også presentert i The Studio flere ganger, et magasin Vigeland abonnerte på. Reproduksjoner av bilder av Larssons interiører hang på veggen – riktignok på pikerommet – i leiligheten til Vigeland, og fargene på veggene i hjørnestuen er for like fargene hos Carl Larsson til at det kan være en tilfeldighet.

I Norge hadde Gerhard Munthe skapt en slags parallell til Lilla Hyttnäs i sitt hjem, Villa Leveld, på Lysaker. Her flyttet han inn i 1899, og interiørene var preget både av tidens nye innredningsidealer med lys, luft og enkelhet og av hans sterke interesse for det nasjonale.[6]

Vigeland var gjest på Villa Leveld flere ganger. Han eide også et ornamentalt bilde av Munthe, samt enkelte bøker om hans kunst. I en av dem har Munthe skrevet om sine tanker om «hjemmet». Både Larsson og Munthe hadde også koner som vevde etter deres tegninger, slik Ingerid gjorde for Vigeland.

Smijernsarbeider

Alle smijernsarbeidene i Vigelands leilighet er tegnet av ham selv. Disse ble gjerne smidd på kunstsmed Karl Bilgreis verksted, som oftest av smeden Alfred Mikkelsen. Det ble smidd lysestaker, lampetter, nattbordlamper, taklamper, en klokkekasse og en bordlampe, som Ingerid sydde en silkeskjerm til. Gjennom dagboknotatene til kunsthistoriker Hans Dedekam, som planla å skrive en bok om Vigeland, kan vi til en viss grad datere smijernsarbeidene i leiligheten. De fleste ble utført i perioden 1924-26, med unntak av to lysestaker, som ser ut til å ha blitt smidd i Vigelands egen smie i 1929.

Vigeland var langt fra ukjent med smijern som materiale, og dette er en viktig, men ofte underkommunisert, del av hans produksjon. I hans etterlatte notisbøker finnes det tegninger av smijern fra 1909 til 1940.[7] Første gang han benyttet seg av smijern, var i monumentene over Richard Nordraak og Camilla Collett, begge avduket i 1911. I forbindelse med smijernsarbeidene i Vigelandsparken, fikk Vigeland i 1928 etablert sin egen smie tilknyttet atelieret.

Tekstiler

Fra 1890-tallet finnes det syv tegninger av Vigeland til billedtepper ment til dekorasjon, men disse forble på skissestadiet. Her var han inspirert av art nouveaus bølgende linjer. De utførte tekstilene fra 1920-tallet, som ble laget til leiligheten på Frogner, har en helt annen karakter. De elementære, firkantede formene, som varslet tredveårenes funksjonalisme, ser ut til å ha inspirert ham. Denne fornyede interessen for geometri var typisk for 1920-tallet og speiles i Vigelands tekstiler i leiligheten.[8] Dette er brukstekstiler som tepper, puter og duker.

I denne utstillingen viser vi skisser til de utførte arbeidene i leiligheten. De er for det meste på rutepapir, fargelagt i samme skala som de utførte arbeidene. Skissene ligger ofte nært opptil det ferdige arbeidet. Allerede som nygift hadde Ingerid begynt å brodere etter Vigelands tegninger, og det var hun som vevde og broderte de fleste tekstilene til leiligheten på Frogner. De største gulvteppene ble imidlertid produsert hos Husfliden.

Paralleller

Tegningene til Vigelands tekstiler og kunsthåndverk ble laget parallelt med hans arbeid med skulptur, og ideene gled ofte over i hverandre. Det er interessant å trekke linjer mellom hans tegninger av kunsthåndverk fra 1890-tallet til skulpturene han laget i den perioden, der både tegninger og skulpturer er slanke og ekspressive. Videre kan man spore utgangspunktet til Fontenen i Vigelandsparken i tegninger og skisser til små vaser fra 1890-tallet. Disse vasene hadde former som urner og utviklet seg til de såkalte tregruppene rundt Fontenen, og man kan følge utviklingen gjennom tegningene til Vigeland. Fontenen var, som kjent, starten på Vigelands store parkprosjekt.

I november 1924 ble det vedtatt at Vigeland fikk plassere Fontenen og Monolitten i det som i dag er Vigelandsparken. Tidligere samme år hadde han flyttet inn i leiligheten på Frogner. Mange av planene for Vigelandsparken ble altså til i samme periode som han innredet sitt hjem. Tegningene til smijernsporten ved Kirkeveien var ferdig i april 1926, noe som vil si at disse ble laget parallelt med hans tegninger til broderier, vev og smijern i leiligheten. De geometriske tekstilene i leiligheten kan formalt ses i sammenheng med både granitt- og smijernsarbeidene i Vigelandsparken. I Vigelands tegninger er det av og til vanskelig å skille mellom hva som er ment for smijern og hva som er ment for broderi. Vigelands tekstiler og kunsthåndverk er med andre ord en integrert del av hans kunstneriske produksjon.[9

[1] Gerd Hennum, Gustav Vigeland i svart og hvitt (Fædrelandsvennen, 1985), s. 79.

[2] Store norske leksikon, “The Arts and Crafts Movement”, https://snl.no/The_Arts_and_Cr... (oppsøkt 29.05.2024).

[3] Gerd Hennum, «Gustav Vigeland som brukskunstner» (Bonytt, 1969), s. 34.

[4] Brev til Larpent, 31.5. 1896.

[5] Hennum, Gustav Vigeland i sort og hvitt, s. 27.

[6] Norsk folkemuseum, «Hjemmet i sentrum», https://norskfolkemuseum.no/hj... (oppsøkt 29.05.2024)

[7] Erik Mørstad, Gustav Vigelands smijernsarbeider, (Oslo, 1978), s. 24.

[8] Hennum, Gustav Vigeland i svart og hvitt, s. 28.

[9] Nils Messel (red.), I ledige stunder. Gustav Vigeland og kunsthåndverket, (Vigeland-museet, 1997), s. 88.

A K DOLVEN

SENG

07.06.24 – 15.09.24

A K Dolven

seng, 2019

Fauskemarmor

Oslo Kommunes Kunstsamling

seng er det den gir seg ut for å være – en seng. Legg deg på den, lukk øynene eller se ut takvinduet.

Du ligger på en seng fylt av tid. Fauskemarmoren ble formet for mer enn 400 millioner år siden. A K Dolven (1953) henter den frem i lyset og lar oss føre den videre. Tenk også på at du finner søskensengene på OSL Gardermoen og på Campus Tromsø, Norges arktiske universitet UiT.

Dolven undersøker tid og vår fenomenologiske opplevelse av den i sine arbeider. Dette temaet er tilbakevendende i hennes kunst, der kroppslig kontakt med naturen fungerer som en inngang til å forstå tid, både som fenomen og materiale. Derfor inviterer Dolven til et sanselig møte mellom betrakter og marmorskulpturen seng.

A K Dolven har sitt virke i Oslo og Lofoten, Norge. Hun arbeider med ulike medier som maleri, fotografi, performance, installasjon, film og lyd. Et gjentakende tema i hennes arbeider er naturkrefter og hvordan disse påvirker menneskelige følelser. Hun balanserer mellom det monumentale og det minimale, det universelle og det intime. Menneskelige relasjoner og interaksjoner står sentralt i hennes arbeid, og mange av hennes performance-verk er samarbeidsprosjekter med andre.

Du kan sette eller legge deg på skulpturen.

ÅSNE KUMMENEJE MELLEM

(SINNE) KÄSIN

26.09.24 – 19.01.25

I (Sinne) Käsin på Vigelandmuseet vil Åsne Kummeneje Mellem (1995) undersøke hvordan kvensk håndverk, eller käsityö, er aktuelt i dag. Gjennom kunsten utforsker Mellem sin kvenske identitet og tilhørighet, samtidig som hun bygger videre på tradisjonelle materialer og teknikker i utstillingen (Sinne) Käsin.

Tittelen (Sinne) Käsin har en dobbel betydning på kvensk. Ordet käsin kan oversettes til hånd, men i en bredere betydning betyr det noe man lager selv. Kombinasjonen av ordene kan oversettes til ditover, som antyder en retning og bevegelse mot et konkret sted. Dette reiser spørsmål om hva man skal ta med seg videre fra sin arv, og hvordan man kan tenke nytt rundt tradisjonelt håndverk.

OMVISNINGER

Gjennom sommeren tilbyr Vigelandmuseet en rekke omvisninger for å gi besøkende et innblikk i Gustav Vigelands kunstnerskap, hjem og hans livsverk - Vigelandsparken.

Omvisninger i Gustav Vigelands kunstnerhjem:

• Tirsdag til fredag: Kl. 13.00-14.00

• Lørdag og søndag: Kl. 12.00-13.00

Kombinert omvisning i Vigelandmuseet og Vigelandsparken:

• Lørdag og søndag: Kl. 13.00-14.30

Den kombinerte omvisningen starter i Vigelandmuseet, Gustav Vigelands tidligere atelier og bolig. Museet, som åpnet i 1947, gir innsikt i kunstnerens utvikling gjennom en fast utstilling av hans tidligste arbeider, kjente monumenter og portrettbyster. Her kan du også se gipsoriginalene til mange av de ikoniske verkene i Vigelandsparken i full størrelse. Bygningen i seg selv er et eksempel på nyklassisistisk arkitektur, tegnet av Lorentz Ree.

Etter besøket i museet fortsetter turen til Vigelandsparken, som består av over 200 skulpturer i granitt, bronse og smijern. Parken er et resultat av over 40 års arbeid, hovedsakelig oppført mellom 1940 og 1949. Her kan besøkende oppleve Vigelands kjente verk som Monolitten, Fontenen og Livshjulet på nært hold, og fordype seg i deres kunstneriske og håndverksmessige bakgrunn.

I tillegg tilbys daglige omvisninger i utstillingen Gustav Vigeland. Hjemmet som kunstverk, som omhandler Vigelands interesse for design og kunsthåndverk. Man vil også få se Vigelands kunstnerhjem som er i museets tredje etasje. I 2024 er det 100 år siden Vigeland flyttet inn i denne leiligheten med sin kone Ingerid Vigeland. Leiligheten, som er på rundt 300 kvadratmeter, er nøye utformet av Vigeland selv, fra farger på veggene til møblement og interiørdetaljer som smijernslamper og broderte tekstiler laget av Ingerid.

Arrangementer

Konsert: Marius Lien med band

Spellemannsvinner Marius Lien omtales som Norges nye bluesstjerne. 24-åringen fra Vormsund slapp sitt debutalbum, The Woodland Songbook Part 1 i 2023.

Albumet er nyskapende og moderne, samtidig som det har sterke røtter til den tradisjonelle og klassisk tidløse bluesen. Vi gleder oss til å få lytte til Marius’ kreative univers!

Billetter: Marius Lien på Vigelandmuseet

Konsert: Mall Girl

Mall Girl har spilt på festivaler som Øyafestivalen og Roskilde og i 2022 slapp de debutalbumet Superstar. Nå har de sluppet album nummer to, Pure Love, som du kan høre mer fra på deres konsert i Vigelandmuseet. 

Mall Girl har har fått kastet en haug med sjangre etter seg; mattepop, rosa Pom Poko, taktartdisko etc. Hva nå enn alt dette betyr kan du finne ut når de spiller i august!

Billetter: Mall Girl på Vigelandmuseet

Konsertene er utendørs, kle deg etter været.
Konsertstart: 20.00

BORGGÅRDEN

Husk å legge turen innom borggården når du besøker museet. I Borggården finner du en fontene og flere skulpturer av Vigeland - og benker der du kan sitte og ta en pust i bakken.

Velkommen til Vigelandmuseet i sommer!

Alle bilder på denne siden unntatt bildet av “Vigelandsanlegget i blomsterprakt”: © Vigelandmuseet

Europas største litteraturhus

Stiftelsen Litteraturhuset er en nasjonal arena for litteratur, kunnskap og debatt. Vi har aktiviteter for alle aldersgrupper og huser både egne og andres arrangementer.

Aktuelle arrangementer de neste uker

Programslipp: Innholdsrik høst på Litteraturhuset!

Anne Applebaum, Isabella Hammad og Andrev Walden er bare tre av over 120 gjester som står på Litteraturhusets program denne seinhøsten.

- Det blir en innholdsrik seinhøst på Litteraturhuset! Over 120 forfattere fordelt på 57 arrangementer står på plakaten de neste tre månedene, så det er bare å glede seg, forteller Susanne Kaluza, daglig leder for Stiftelsen Litteraturhuset.

- Vår høstsesong fokuserer på å bringe de virkelig store navnene til Norge, løfte norske forfattere og utforske presserende globale og lokale temaer. Temaene spenner fra maskulinitet og autoritære regimer til kultur som motstandskamp. Vi dykker også ned i samisk historie, hekseprosesser og Nordpolen. Og et tips: merk deg 26. oktober, som blir hoveddagen på årets rike sakprosafestival, sier Kaluza.

Margaret Atwood og Jenny Erpenbeck

Tidligere i høst kom nyheten om at kanadiske Margaret Atwood gjester Litteraturhusets program 31. oktober, og i tillegg møter tyske Jenny Erpenbeck til samtale 2. november. Begge arrangementene ble fulle på rekordtid, og nå kan vi glede alle med at det også blir en egen samtale med årets Bookerprisvinner Erpenbeck tirsdag 5. november.

- Jenny Erpenbeck er en original og helt særegen stemme i samtidslitteraturen, sier Litteraturhusets programsjef Linn Rottem.

- Erpenbeck skriver frem Tysklands og Europas nære historie i en finslipt litterær form, og det blir stadig tydeligere at hun er en forfatter på Nobelpris-nivå.

Internasjonale perspektiver

Men det er bare begynnelsen: På det internasjonale programmet står også polsk-amerikanske Anne Applebaum, britiske-palestinske Isabella Hammad og britisk-ugandiske Jennifer Makumbi.

Anne Applebaum har som forfatter og journalist vært en skarp kritiker av deler av vestlige politikeres bevegelse bort fra demokratiske verdier og prinsipper. I årets ferske utgivelse, Diktatorklubben, viser hun hvordan verdens autokrater samarbeider og lærer av hverandre på tvers av idelogiske og geografiske skillelinjer – og Vesten spiller med. 22. november møter Applebaum Minerva-redaktør og historiker Nils August Andresen til samtale på Litteraturhusets scene.

Det blir palestinsk fokusnår Isabella Hammad møter forfatterkollega Priya Bains til samtale 19. november. Hennes nyeste roman Gjenferdet inn, som sentrerer rundt en oppsetning av Hamlet på Vestbredden, er en utforskning av identitet og tilhørighet, av kunst som motstandskamp, av samhold og av den smertefulle historien til en familie og et folk. 

Jennifer Makumbis kritikerroste roman Kintu ble av flere anmeldere utropt til “Den store ugandiske romanen” da den kom ut. I høst blir den endelig tilgjengelig på norsk, og 13. november møter Makumbi forfatter og litteraturviter Bhakti Shringarpure til en samtale om giftig maskulinitet, en forbannet familie og hva som regnes som “for afrikansk” for europeiske lesere.

Skandinaviske stemmer 

Fra Danmark får Litteraturhuset besøk av Olga Ravn, som er aktuell med romanen Voksbarnet. Med utgangspunkt i danske hekseprosesser på 1600-tallet, forteller romanen om adelskvinnen Christenze Kruckow som ble anklaget for hekseri, alt fortalt gjennom en liten dukke av bivoks. 23. oktober møter Ravn Wencke Mühleisen til samtale om kvinnefellesskap, hekseri og dansk historie.

Svenske Andrev Walden gjorde en brakdebut med den selvbiografiske romanen Jævla menn, som blant annet ble tildelt Augustpriset i Sverige. Boka følger gutten Andrev over syv år med syv ulike fedre, en oppvekst preget av rus, vold og ustabile omsorgspersoner. Walden møter Maria Kjos Fonn til samtale 13. november.

Her i Norge har Kyrre Andreassen høstet store lovord for sin nyeste roman Ikke mennesker jeg kan regne med, hans første på åtte år. I kjent harselerende Andreassen-stil forteller romanen om Linda Hansen, en middelaldrende tobarnsmor som blir forlatt av sin mann for en yngre kvinne, og opplever at hele livet raser sammen. Andreassen møter forfatterkollega Marie Aubert til samtale 9. oktober.

Også Line Baugstø har fått stor oppmerksomhet for sin siste roman Evil grandma. Romanen gir et nytt blikk på bestemorrollen, og tar opp temaer som overgangsalderen, generasjonsskiller og sosiale medier med bitende satire og fandenivoldsk energi. 16. oktober møter hun Vigdis Hjorth til en samtale om vanskelige familierelasjoner, sosiale avvik og det å ende opp som antagonisten i eget liv.

Utforskning av samisk historie og identitet 

- Litteraturhuset har over flere år gjort et kontinuerlig arbeid med å øke kunnskapen om historie og litteratur fra Sápmi, også på tvers av det som er nasjonale stater i dag, sier Kaluza.

- I høst kan du derfor blant annet høre norsk-samiske Kathrine Nedrejord og svensk-samiske Tina Harnesk. Begge hører til en ny generasjon forfattere som fra ulike vinkler belyser den historiske undertrykkelsen av samer.

Både Nedredjord og Harnesk er aktuelle med nye romaner i høst, Sameproblemet og Mödramärg, som utforsker samisk identitet og historie, tar et oppgjør med den historiske samepolitikken i hvert sitt land, og synliggjør den fortsatt vedhengende stigmatiseringen mange samer opplever i dag. 27. november møtes de på Litteraturhuset, ledet av Aina Basso.

Før samtalen holder den svenske journalisten Arne Müller foredrag om framveksten av grønn industri i nord, og de medfølgende konfliktene med miljøorganisasjoner og urfolksgrupper. Må det grønne skiftet gå på bekostning av natur, artsmangfold og urfolkstradisjoner? 

Les mer om Litteraturhusets løpende satsning på samisk litteratur her.

Fokus på norsk sakprosa 

For første gang står Litteraturhuset for programmeringen av Norsk Sakprosafestival, som i år foregår lørdag 26. oktober, med utvidet program 24.-28. oktober. På programmet står blant annet britiske James Rebanks, et eget program for barn og unge, og en lang rekke aktuelle norske sakprosaforfattere. Les mer om Norsk Sakprosafestival og se hele programmet her!

Gjennom hele høsten kan du som vanlig også få kunnskapsrikt påfyll av ny norsk sakprosa på søndager.

De historieinteresserte kan lære mer om Romerriket fra Magnus Helgerud, om USAs rasistiske historie fra Ketil Raknes, og om historien om norske krigsseilere fra Ole Torp, fortalt gjennom hans fars livshistorie. De mer samfunnsorienterte kan høre Sigrun Slapgard fortelle om Werna Gerhardsen, Rune Slagstad om De nasjonale strategene, og Erling Kagge om Nordpolen. Eller hvorfor ikke komme på Lars Fr. H. Svendsens foredrag om dumhet og idioti, eller Thor Gotaas’ om sparken?

Debutantdager og NM i litteratur

Onsdag 4. og torsdag 5. desember runder vi som vanlig av det litterære året med De store debutantdagene! Her kommer årets debutanter innenfor skjønnlitteratur for voksne for å lese fra bøkene sine. De introduseres av erfarne forfattere som Vigdis Hjorth, Johan Harstad og Olaug Nilssen, og ønskes velkommen inn i forfattervarmen.

- Debutantene er litteratur-Norges framtid! De nye stemmene som forteller nye historier er viktige for å sørge for rekruttering av nye lesere. Med De store debutantdagene ønsker vi å løfte dem fram, sørge for at de blir hørt og får muligheten til å vokse litterært, sier Rottem.

Helt sist på programmet står den årlige quizen NM i litteratur, hvor quizmasterne Anne Gaathaug og Tuva Ørbeck Sørheim står igjen klare for å avgjøre hvem i Norge som kan mest om litteratur!

Velkommen til en innholdsrik høst på Litteraturhuset!

Litteraturhuset og NFFO innleder nytt samarbeid om Norsk sakprosafestival

Les pressemeldingen på våre nettsider

– Sakprosafestivalen har vært en ubetinget suksess for NFFO. Sist helg avholdt vi den for ellevte gang, og fylte Litteraturhuset med et bredt spekter av det fremste av norsk og internasjonal sakprosa. Totalt var 2152 små og store publikum på denne festhelgen for sakprosaen og det ble rekordsalg i bokhandelen, sier generalsekretær Arne Vestbø i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening).

Dato for neste års festival blir 26. oktober, og da vil Stiftelsen Litteraturhuset ha en enda større rolle i avviklingen av festivalen.

– Vi har svært god erfaring med å arrangere Norsk Sakprosafestival på Litteraturhuset, og nettopp det å avvikle litterære festivaler er noe de er virkelig gode på. Dermed ble det naturlig å se på hvordan et tettere samarbeid kan løfte og styrke festivalen i fremtiden. Nå har vi derfor inngått et tett samarbeid der Litteraturhuset også vil få det kunstneriske og administrative ansvaret de neste tre årene, sier Vestbø. Han understreker at NFFO fortsatt står som formelle eiere av festivalen.

Leder ved Stiftelsen Litteraturhuset sier hennes team gleder seg til å bidra enda mer inn i den populære festivalen.

– Litteraturhuset har som formål å verne om ytringsfriheten, spre litteratur og bidra til en mer kunnskapsbasert offentlig samtale. I tid der verden brenner og statlige aktører bruker store penger på desinformasjonskampanjer trengs dette mer enn noensinne. Norsk sakprosa holder et skyhøyt nivå. Forfatterne representerer en sakte kunnskap, hvor det å ta et felt på alvor, borre seg ned i det ofte i mange år for så å dele kompetansen sin med leseren bidrar til en viktig motvekt i en faktaresistent verden. Det å bringe mer sakprosa ut til folket har sjelden føltes viktigere, sier Susanne Kaluza.

En nyskapning i årets festival var en egen sakprosafestival for barn og unge. Dette arbeidet ser Stiftelsen Litteraturhuset fram til å videreføre:

– Det finnes så mange dyktige sakprosaforfattere for barn og unge, og så mange bøker for unge lesere å oppdage! Sakprosa tilpasset målgruppen gir barn og unge en sjanse til å finne interessant kunnskap som de nysgjerrig kan dukke ned i. Gjennom disse bøkene øker vi både vitebegjærligheten og leselysten til de yngste leserne. Vi synes et eget program for barn og unge var et kjempegodt tilskudd til Norsk sakprosafestival, og er allerede i gang med å se på hvordan vi kan styrke og viderebringe arbeidet, sier Camilla Kuhn, programsjef for barn og unge ved Stiftelsen Litteraturhuset.

– Alle som har bidratt til årets festival, ansatte, programkomité og forfattere har gjort en strålende innsats. Nå ser NFFO fram til å ønske velkommen igjen siste helga i oktober neste år, i tett samarbeid sammen med de dyktige folka på Litteraturhuset, avslutter Vestbø.

Senhøsten på Litteraturhuset

Karl Ove Knausgård, Simon Sebag Montefiore, Vigdis Hjorth, og Max Porter er blant forfatterne du kan møte på Litteraturhuset gjennom senhøsten.

Les pressemeldingen på våre nettsider

Litteraturhuset til Operaen

Karl Ove Knausgård kommer på et sjeldent norgesbesøk i anledning at fjerde bind i Morgenstjernen-serien lanseres. Da vil Litteraturhuset la flest mulig av hans mange lesere få med seg begivenheten, og flytter inn i Den Norske Opera & Ballett for kvelden.

Knausgård møter den svenske journalisten Jessica Gedin til samtale om hvordan kunst skapes, og om hvordan menneskeliv ødelegges torsdag 26. oktober. Les mer her

Norske forfatterstemmer

Knausgård er i godt selskap i høst, og en rekke av Norges fremste forfatterstemmer preger Litteraturhusets høstprogram. Allerede 11. oktober kommer Vigdis Hjorth og Lars Ramslie for å snakke om sine kritikerroste romanerGjentakelsen og Fjellet, geværet, vannet, som begge kretser om brutale relasjoner mellom barn og foreldre. Samtalen ledes av forfatter og journalist Marte Spurkland. Les mer her

Nordisk råds litteraturpris-nominerte Kathrine Nedrejord har i sin roman Forbryter og straff skrevet om sin egen voldtektsmann, og forsøkt å komme nærmere å forstå hva som skjedde. Også hennes danske kollega Niels Frank har skrevet om vold mot kvinner, nærmere bestemt om sin egen søster som ble skutt og drept av eksmannen sin. Frank og Nedrejord møter forfatter og jurist Cathrine Grøndahl til samtale om forbrytere, ofre, rettsstaten når den sikter og når den fungerer, straff, hevn og litteratur. Les mer her

Niels Fredrik Dahl er blant våre fremste samtidsforfattere, og hans forrige roman, Mor om natten, ble varmt mottatt av både lesere og kritikere. Nå er han aktuell med romanen Fars rygg, der han forsøker å dikte fram historien til faren, som han knapt kjente. 8. november møter han den svenske forfatteren, redaktøren og journalisten Åsa Linderborg til samtale. Les mer her

Thorvald Steen vender tilbake til den historiske romanen i Påklederen. I et fortettet kammerspill skildrer han det ukjente fjerde korstoget, griskhet og maktmisbruk. 29. november møter han historiker og forfatter Aina Basso til samtale. Les mer her

En av høstens sterkeste sakprosatitler, signert Ketil Slagstad, forteller historien om da AIDS-epidemien kom til Norge, om ofrene, samarbeid mellom stat og aktivister og hvordan prosessen endret det norske helsevesenet. Jorunn Saatvedt Prusik ble smittet av hiv tidlig på 80-tallet, og er grunnleggeren av organisasjonen Pluss. 25. oktober møter de to seniorkonsulent i Skeivt Arkiv, Bjørn André Widvey, til samtale. Les mer her

Fredag 3. november kan du lytte til helt fersk, norsk poesi, når vi inviterer til en ny Poesikjeller. Denne gang med poetene Linda Klakken, Erlend O. Nødtvedt, Mona Høvring og Endre Ruset. Les mer her

6.–7. desember er det igjen duket for de årlige Debutantdagene på Litteraturhuset. Da vil alle årets skjønnlitterære debutanter lese fra sine ferske bøker, og ønskes velkommen inn i forfattervarmen av forfatterkolleger som Tove Nilsen, Steinar Opstad, Brynjulf Jung Tjønn, Olaug Nilssen og Mona Høvring. Les mer her

Internasjonale stjernebesøk

Går det an å samle hele verdens historie mellom to permer? Det er det halsbrekkende prosjektet historiker og forfatter Simon Sebag Montefiore har gjort med den kritikerroste boka Verden. En familiehistorie, der han gir oss verdenshistorien gjennom de store familiedynastiene enten det er Mediciene eller osmanerne, Habsburgerne eller Nehruene, zuluene eller Rothschildene, Kennedyene eller Al Saud. 22. november møter han journalist og forfatter Shazia Majid til samtale. Les mer her

Britiske Max Porter har de siste årene markert seg med sine poetiske og konsise romaner om temaer som sorg, oppvekst, maskulinitet og sårbarhet. Nå er han aktuell med romanen Shy, en treffende monolog fra en trøblete tenåringsgutt. 18. oktober gjester han Litteraturhuset og møter forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø til samtale. Les mer her

To forfattere som begge bruker skjønnlitteraturen for å utforske sider av sine hjemlands historier, er etiopisk-amerikanske Maaza Mengiste og sudansk-fødte Leila Aboulela. I sine ferskeste romaner gir de oss et særlig kvinnelig perspektiv på noen av de mest turbulente periodene i etiopisk og sudansk historie. På Litteraturhuset møter de forfatter og kreativ leder i Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale 15. november. Les mer her

Og mye mer…

24. november er det duket for årets siste SALONG! og åpen mikrofon. Sandra Kolstad og forfatter Heidi Midttun-Kjos vil snakke om den vanskelige andreboka før vi skrur på mikrofonen for alle som vil dele egne tekster. Les mer her

Foredragsserien om forbudte bøker fortsetter gjennom høsten, og i oktober kan du høre førsteamanuensis Rebecca Scherr snakk om sensur av LHBT-litteratur, og direktør ved Norsk Barnebokinstitutt, Nisrin Maktabi-Barkouki, om sensur av barnebøker. Les mer her

Gjennom høsten blir det selvsagt også Saklig søndag med mulighet for faglig påfyll både om historie og aktuelle debatter. Hit kommer blant annet Subjekt-redaktør Danby Choi med sin ferske bok Kanseller meg hvis du kan. Mitt oppgjør med woke, og Lisa Esohel Knudsen med boka Woke – kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk. Les om alle kommende foredrag i Saklig søndag her

Høsten på Litteraturhuset: Forbudte bøker og historiske dypdykk

Joyce Carol Oates, Abdulrazak Gurnah, Thomas Korsgaard, Aleksandar Hemon og NoViolet Bulawayo er blant forfatterne som gjester Litteraturhuset i høst.

– Fra Vietnamkrigen til arbeiderlitteratur, fra boksensur til mytologisering av landssvikere, fra Karibien til Hekne i Gudbrandsdalen. Dette er bare noe av det du kan lære mer om på en stjernespekket og spennende høst på Litteraturhuset, sier leder Susanne Kaluza ved Stiftelsen Litteraturhuset.

Litteraturhuset åpner høsten på storslagent vis med besøk av to internasjonale stjerner: Amerikanske Joyce Carol Oates gjester Norge for aller første gang 15. og 16. august, og kan møtes i samtale med forfatter og journalist Karin Haugen 16. august, og et eksklusivt foredrag kvelden før, samt visning av dokumentarfilmen A Body in The Service of Mind tidligere samme kveld.

23. august kommer nobelprisvinneren i litteratur Abdulrazak Gurnah til Litteraturhuset, og møter forfatterkollega Leila Aboulela til samtale om å skrive om Øst-Afrika, om migrasjon og om muslimske liv. For de av vårt publikum som ikke bor i Oslo, strømmer vi samtalen til en rekke folkebibliotek rundt om i hele landet.

Historiske dypdykk

Utover høsten kommer en rekke internasjonale forfatterstemmer til Litteraturhuset med bøker som dykker ned i ulike historiske epoker. Bosniske Aleksandar Hemon er aktuell med romanen Verden og alt den rommer, der skuddene i Sarajevo danner utgangspunktet for en storslått historisk roman og homofil kjærlighetshistorie som skildrer et multikulturelt Europa i endring. Hemon møter John Freeman til samtale 13. september.

Nederlandske Ian Buruma ser nærmere på mytologisering av krigshelter og landssvikere i sin ferske bok Kollaboratørene, og møter historiker Marte Michelet til samtale 5. september.

Det bor omtrent 25 000 mennesker med bakgrunn fra Vietnam i Norge i dag. Mange av dem flyktet selv eller er etterkommer av mennesker som flyktet fra Vietnamkrigen. Hvordan så Vietnam-krigen ut fra et vietnamesisk perspektiv? Ett svar får vi i Nguyễn Phan Quế Mais kritikerroste roman Fjellene synger, som blant annet bygger på intervjuer med en rekke veteraner og hennes egen familiehistorie. 4. oktober møter hun oversetter, journalist og kunstnerisk rådgiver ved Lillehammer litteraturfestival, Yukiko Duke til samtale på Litteraturhuset.

Zimbabwiske NoViolet Bulawayo har gitt ut to bøker og ble Bookerpris-nominert for begge. I den satiriske allegorien Den gamle hesten, tar hun utgangspunkt i hjemlandets nære historie og har skrevet en Animal Farm-inspirert skildring av eks-president Robert Mugabes fall, og om utfordringen ved å skape et demokrati i land som har slitt med krig og undertrykkelse. Hennes første bok Vi trenger nye navn handler om migrasjon og identitet og følger en gjeng barn som lever i slummen i Zimbabwe, og hva som skjer når den ene flytter til en tante i Amerika. 12. september kommer Bulawayo til Litteraturhuset og møter poet og skribent Priya Bains til samtale.

20. september dykker vi ned i historien til multikunstner Nils-Aslak Valkeäpää, også kjent som Aillohas, som markerte seg tydelig gjennom både billedkunst og fotografi, dikt og joik. Forfatter Sigbjørn Skåden og forfatter og kurator Lars Mørch Finborud møter musiker Sara Marielle Gaup Beaska til samtale om Sápmis store sønn.

Et litteratur-historisk dypdykk blir det også 22. august når litteraturhistoriker Denise deCaires Narain gir en innføring i to av Karibias fremste forfatterskap, Jean Rhys og Jamaica Kincaid, som begge har skrevet med utgangspunkt i klassikeren Jane Eyre. deCaires Narain er en internasjonal forsker og dosent på postkolonialistisk litteratur, emeritus fra Universitetet i Sussex og har undervist blant annet på Universitetet i Barbados og ved University i Guyana.

Minner og skjebnetro

Danske Thomas Korsgaard har hatt massiv suksess i Danmark med roman-trilogien om Tue som vokser opp i fattigdom og omsorgssvikt i en arbeiderklassefamilie på den danske landsbygda. 24. august kommer han til Litteraturhuset og møter forfatterkollega Vigdis Hjorth til samtale om oppvekst, fattigdom og om å skrive tett på eget liv.

En av fjorårets mest markante norske bøker var Mazdak Shafieians Skinnende døde, som blant annet ble nominert til Kritikerprisen. Her skildrer Shafieian en liten gutt som vokser opp i Iran under krigen med Irak, og som drives på flukt etter en levelig framtid. Flukt og barnets blikk står også sentralt i Pedro Carmona-Alvarez’ nye roman, Chiquitita. I romanen følger vi et barn som flykter fra Latin-Amerika med foreldrene sine og dreier seg rundt traumer, vold og tidens gang. 30. august møter de to kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale.

I høst kommer ikke minst den etterlengtede siste boka i Lars Myttings trilogi fra Hekne i Gudbrandsdalen. I Skråpånatta knyttes trådene fra de tidligere Søsterklokkene og Hekneveven sammen, og profetiet fullbyrdes. Mytting møter forfatterkollega Marie Aubert til samtale 27. september.

Forbudte bøker

Vi tenker gjerne at bokforbud er noe som tilhører fortiden, men saker mot forfattere som Salman Rushdie og Ahmet Altan er tydelige påminnere om at litteratur forbys og undertrykkes på utallige skjulte og åpenlyse måter – også i dag.

I en foredragsserie i høst vil Litteraturhuset undersøke krysningspunkter mellom kunst og makt gjennom både dagsaktuelle og historiske hendelser og debatter. Først ut er historiker og forfatter Ian Buruma, som 6. september vil gi en innføring i hvordan sensur har formet politikk og kunst i både øst og vest. Gjennom høsten blir det deretter foredrag om temaer som moralsensur ved Trond Haugen 9. september, om politisk sensur ved Kjersti Løken Stavrum 23. september, om tegneserier og karikaturer ved Erle Marie Sørheim 30. september, om LHBT-litteratur som omgikk sensur ved Rebecca Scherr 21. oktober, før serien avsluttes med et blikk på sensur av barnelitteratur, ved Nisrin Barkouki 28. oktober. Les mer om serien og de enkelte arrangementene her.

I tillegg er det duket for en rekke søndager med kunnskapspåfyll: Aage G. Sivertsen tar oss med til Cuba 20. august, og 27. august gir Andreas Liebe Delsett oss fortellingen om de som sikret et oljefritt Lofoten. Roar Løken har undersøkt Norges rolle i kolonitid og slaveri, og gir oss et innblikk 3. september. Espen Ytreberg serverer oss hvalfangstens historie 10. september, mens Eva Joly og Nina Witoszek den 17. september spør om vi nordmenn er for naive.

Onsdag 13. september markerer vi slutten på en æra når magasinet Freeman’s legger inn årene etter 10 år med nye litterære stemmer fra hele verden. Det blir taler og opplesninger ved blant annet redaktør John Freeman, og bidragsytere som Aleksandar Hemon og Johan Harstad, før Hemon tar på seg DJ-hatten og snurrer plater.

Fredag 15. september deltar Litteraturhuset tradisjonen tro på Oslo Kulturnatt. I år er det duket for feminist-battle: Hvem var egentlig kulest av kvinnesakskvinnene Aasta Hansteen og Katti Anker Møller? De som tar opp kampen erMarta Breen og Hege Duckert, som står bak hver sin ferske biografi, og de som avgjør er publikum, ved avstemning!

Senere samme kveld kan skrivespirer få inspirasjon under høstens første SALONG!, der Sandra Kolstad snakker om skriving i ulike formater med billedkunstner og forfatter Jim Særnblom før mikrofonen skrus på for alle som vil dele egne tekster.

TI. 11. JUL. KL. 18:00

Faen, faen, faen. Snikkikk med Linn Strømsborg

Arrangement fra Litteraturhuset

Sted: Litteraturhuset

Billetter

litteraturhuset.no/arrangement/faen-faen-faen

Britt har gjort som hun skal hele sitt liv. Hun har tatt ansvar, rydda opp etter seg selv og andre. Nå har hun skjelt ut hele familien sin og venna deres. Og det eneste hun angrer på, er at hun ikke gjorde det for lenge, lenge, lenge siden.

«Faen, faen, faen» er en roman om sinne og trass, om å ønske seg et annet liv – og en annen verden. Men det er også en roman om å overraske seg selv, om å falle sammen og å ta seg sammen, og om alt som kan skje om du bare tør høre på deg selv.

Linn Strømsborg er en av de mest toneangivende forfatterne i sin generasjon, og har nå kommet til sin femte roman. Strømsborg kommer for å lese fra manuset til «Faen, faen, faen» og fortelle om familie, hytteliv og å gi faen.

TI. 18. JUL. KL. 18:00

Lungeflyteprøven. Snikkikk med Tore Renberg

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

I 1681 ble femten år gamle Anna Voigt tiltalt for å ha drept sitt nyfødte barn. Hadde hun gjort det? Eller var barnet dødfødt? Den unge kvinnen fra Sachsen hevdet sin uskyld og hadde dermed tortur og en eventuell dødsstraff i vente.

Så dukket det opp en modig lege med en eksperimentell medisinsk prøve. En uredd og temperamentsfull advokat ved navn Christian Thomasius viste seg også i terrenget. Nå fantes det folk som var innstilt på å kjempe for Anna Voigt, og dermed var det klart for en oppskakende kamp mellom ortodokse og fornuftsdrømmende krefter. Velkommen til fortiden; kanskje ligner den også på vår egen tid?

Tore Renberg er en markant forfatter i norsk samtidslitteratur. Han har over 30 utgivelser bak seg og er særlig kjent for bøkene om Jarle Klepp og for Teksas-serien om «Hillevågsgjengen», men skriver også barnebøker, skuespill og filmmanus, og er i tillegg musiker og låtskriver. Blant mange priser har han mottatt P2-lytternes romanpris, Nynorsk Litteraturpris og Bokhandlerprisen to ganger. Til høsten er han aktuell med «Lungeflyteprøven. Forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap», hans første historiske roman, som han har arbeidet med i over fem år.

TI. 25. JUL. KL. 18:00

Den dagen Nils Vik døde. Snikkikk med Frode Grytten

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det.

I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert.

«Den dagen Nils Vik døde» er ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap, og ei vakker kjærleikshistorie.

Frode Grytten er ein av landets mest folkekjære forfattarar. Han har over 30 utgjevingar bak seg i dei fleste sjangrar, og har vunne mellom anna Brageprisen, Rivertonprisen og Nynorsk litteraturpris. Han har skrive i mange ulike sjangrar, og bøkene hans er omsette til 17 språk. Til hausten kjem han med sin fyrste roman på 10 år, «Den dagen Nils Vik døde», som han skal lese frå i kveld.

TI. 1. AUG. KL. 18:00

Poesi-snikkikk med Mona Høvring, M. Seppola Simonsen, Ninni Nyhus og Terje Dragseth

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

Det er klart for poetiske førpremierer! Litteraturhuset inviterer til poesi-snikkikk, som byr på smakebiter fra høstens poesiutgivelser.

Mona Høvring leser duggferske dikt fra utgivelsen «Himlene glitrer», som tar leseren med på en urovekkende oppdagelsesreise inn i menneskesinnet, gjennom skarpskårne syner og visjoner. Her finner vi gåtefulle spådommer, meditative refleksjoner og en gjennomgripende, klartenkt humanisme.

M. Seppola Simonsen ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og Havmannprisen for debuten «Hjerteskog / Syđänmettä», og kommer for å lese fra sin neste utgivelse. Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne – og omfavne – en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet.

I sin andre diktbok, den kommende utgivelsen «Et bittelite hjerte», skriver Ninni Nyhus om to spontanaborter og et bryllup, om graviditet som ikke går som planlagt, om sorg og flauhet og nye begynnelser. Det å elske følges av det å håpe, glede seg, blø, sørge, elske igjen.

Terje Dragseth er i innspurten med utgivelsen «Regnbueørret og kokt ris», hvor et par lager middag sammen og samtalen dem imellom går fra hverdagslige refleksjoner over måltidet til det å leve «halvt som det er helt, eller omvendt». Som alltid i Dragseth poesi finner vi en skaperkraft av det sjeldne kombinert med en vilje til å undersøke språkets ytterkanter og muligheter.

Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss (Nyhus), Heidi Furre (Simonsen), Agnete Brun (Høvring) og Lina Hindrum (Dragseth)

TI. 8. AUG. KL. 21:00

Nordicana – americana på norsk. Darling West, Jonas Alaska og Mona B. Riise

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

Det har vært strålende tider i norsk americana en stund nå. Det man omtaler som «den tredje bølgen» av countryrock her til lands, er faktisk så omfattende at den har fått et eget navn: Nordicana. Hva skiller Nordicana fra Americana? Og hva gjør denne sjangeren så egnet for nordiske artister. Hva er forholdet mellom norsk folk og visemusikk og den amerikanske inspirasjonen?

Americana blir ofte tenkt på som noe særamerikansk, med sin nære tilknytning til country og western-inspirerte tekstlige univers. Men sjangeren har lenge stått sterkt i Norge, og til og med artister i andre sjangre, som Motorpsycho og Madrugada, har latt seg overtale av americanaens sjarm til å lage egne bidrag til sjangeren.

De siste årene har det vokst frem en ny generasjon artister som på hver sin måte fører den internasjonale tradisjonen videre: Darling West og Jonas Alaska er blant de fremste utøverne innenfor denne mangefasetterte sjangeren hvor man blander inn elementer folk, country og bluegrass.

Darling West, med Tor Egil og Mari Kreken i spissen, er bandet som forfører publikum med sin varme tilstedeværelse, store poprefrenger, akustiske perler og nydelige harmonier. Siden slippet av det Spellemann-vinnende albumet «Vinyl and a Heartache» har bandet på kort tid blitt et av landets fremste innen
folkpop-/americanasjangeren. I år er de aktuelle med sitt femte album, «Cosmo», som har høstet strålende kritikker og begeistret publikum.

Jonas Alaska er en av sin generasjons sterkeste låtskrivere, med et særegent uttrykk og en sterk stemme. I tolv år har han jevnlig servert fengende låter og solide album. Debutalbumet fra 2011 ga tidlig et entusiastisk publikum og vant Spellemannsprisen for beste nykommer. Siden den gang har Alaska sluppet fem album som alle har fått strålende mottagelse,
både i og utenfor Norge.

I år er både Alaska og Darling West aktuelle på Øyafestivalen. Nå kommer de til Litteraturhuset sammen med musikkjournalist Mona B Riise for å snakke om sine musikalske univers, og kjærligheten til folk og americana.

* Arrangementet inngår i klubbdagen på Øya, og er gratis for alle med Øya-pass. Gratisbilletter legges ut 1. august kl. 9.00.

TI. 15. AUG. KL. 19:00

Hva skal kunsten være?/What Should Art Be? Foredrag ved Joyce Carol Oates

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

*Scroll down for English*

Har kunstnere noe sosialt ansvar? Bør kunsten være «ren» og ikke forholde seg til etiske eller politiske spørsmål? Hva er de ulike motstridende synene på disse tingene, og hva er egentlig kunstens rolle? Dette er spørsmål den amerikanske forfatterlegenden Joyce Carol Oates har befattet seg med gjennom et langt liv, både som forfatter og som professor i skrivekunst ved blant annet Princeton University og UC Berkeley.

Oates har gitt ut mer enn hundre bøker, og står bak uforglemmelige titler som «Blond», «De der», «Natten». Søvnen. Døden. Stjernene.», «Svart vann», «Graverens datter», og «Vi var familien Mulvany». Hun har vært blant favorittene til Nobelprisen i litteratur de siste tjuefem årene, og vært en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.

Denne kvelden gjester Oates Litteraturhuset, og i et eksklusivt foredrag vil hun snakke om kunstens rolle og inspirasjon i lys av nålevende forfattere og poeter.

Foredraget vil være på engelsk.

Dagen etter foredraget, onsdag 16. august, møter Oates journalist og forfatter Karin Haugen til samtale i regi av Litteraturhuset i Universitetets aula.

//

Do artists have a social responsibility? Should art be "pure" and not related to ethical or political issues? What, exactly, is the role of art? These are questions that the American author Joyce Carol Oates has dealt with through a long writing life, both as an author and as a professor in creative writing at University of Princeton and UC Berkeley.

Oates is a legend, and the author of more than 100 books. Known for memorable titles such as "Blond", "Them", "Black Water", "The Gravedigger’s Daughter", "We Were the Mulvaneys" and "Babysitter". She has been a consistent favorite for the Nobel Prize of literature the last 25 years, and has been a mentor to writers such as Jonathan Safran Foer and Mohsin Hamid.

This evening, in an exclusive lecture at the House of Literature, Oates will talk about the role of art and that of inspiration and the wellspring of creativity, examined through the work of contemporary writers and poets.

The day after the lecture at the House of Literature, the 16th of August, Oates will be meeting writer and journalist Karin Haugen for a conversation about a long writing life and the power of literature at the University of Oslo’s ceremonial hall.

ON. 16. AUG. KL. 18:00 UTC+01

Forfatteren som vitne/The Writer as Witness. Joyce Carol Oates og Karin Haugen

Universitetsplassen - UiO - Universitetets aula  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

SØ. 20. AUG. KL. 12:00 UTC+01

Om Cuba. Saklig søndag med Aage G. Sivertsen

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

TI. 22. AUG. KL. 18:00 UTC+01

Rasende historiefortelling: Om Jean Rhys, Jamaica Kincaid og Jane Eyre

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

ON. 23. AUG. KL. 18:00 UTC+01

En stille revolusjon. Abdulrazak Gurnah og Leila Aboulela

Universitetsplassen - UiO - Universitetets aula  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

ON. 23. AUG. KL. 18:00 UTC+01

Nobelprisvinner Gurnah - direkte fra Litteraturhuset til biblioteket

Arrangement fra Litteraturhuset

SØ. 27. AUG. KL. 12:00 UTC+01

Leve havet. Saklig søndag med Andreas Liebe Delsett

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Litteraturhuset

FR. 1. SEP. KL. 17:00 UTC+01

Kok en bokorm: THE MENU // kulinarisk kino

Litteraturhuset  · Oslo

Arrangement fra Oslo Pix

Om Litteraturuset

Norges første litteraturhus åpnet høsten 2007. Nå har Litteraturhuset blitt et velkjentt begrep. Vi er Norges eneste nasjonale litteraturhus, og jobber for å spre litteratur i bred forstand, verne om ytringsfriheten og bidra til en kunnskapsbasert offentlig samtale. Husets nær 1700 årlige arrangementer trekker omkring 125.000 publikummere. Totalt besøker en kvart million huset hvert år. Vi lager norske og internasjonale podcaster, har en godt besøkt YouTube kanal med litterære arrangementer for små og store og samarbeider med over 40 folkebibliotek fra Longyearbyen i nord til Lillesand i sør om å direkteoverføre våre arrangementer for å skape en felles nasjonal litterær samtale.

Mer enn 500 norske debutanter har blitt presentert på våre scener siden oppstarten.

Wergelandsveien 29 er Europas største litteraturhus med rom for mange ulike aktiviteter. I første etasje ligger bokhandel, kafé og hovedscenen vår, Wergeland. I tillegg har vi 5 ulike scener og rom for samtale, debatt og formidling. En egen avdeling er satt av til arbeid med barn og ungdom. Gjennom programmet for barn og ungdom ønsker vi å lære opp en ny generasjon lesere, uavhengig av etnisk bakgrunn og størrelse på lommeboka.

Loftet er reservert til forfattere og skribenter som trenger en arbeidsplass og et møtested i Oslo sentrum. Huset har også en egen forfatterleilighet for utenlandske forfattere og intellektuelle.
Gjennom året setter Litteraturhusets stab sammen et program for barn og voksne. Samtidig som vi bringer nye perspektiver inn i norsk offentlighet gjennom et mangfoldig spekter av internasjonale stemmer har vi fokus på å speile bredden i norsk litteratur. Særlig er vi opptatt av å støtte og løfte frem nye forfatterstemmer gjennom tiltak som Debutantdagene. I tillegg bidrar en lang rekke aktører til en stor variasjon av panelsamtaler, seminarer, debatter og andre arrangementer. Samlet gir dette et viktig bidrag til en velfungerende offentlig samtale. Fri meningsutveksling gjennom en bred og offentlig samtale er selve bærebjelken i ethvert demokrati.

Litteraturhuset er driftet av Stiftelsen Litteraturhuset som igjen ble stiftet av Institusjonen Fritt Ord i 2006. Huset er inspirert av en tysk tradisjon for frie litteraturhus. Stiftelsen Litteraturhuset er uavhengig og ikke-kommersiell og har som formål å spre litteratur i bred forstand, verne om ytringsfriheten og bidra til en kunnskapsbasert offentlig samtale.

Statusrapport fra Egypt. Ti år etter den arabiske våren

Litteraturhuset

25. januar 2011 marsjerte tusenvis av egyptere gjennom Kairos gater før de slo leir i den i dag sagnomsuste Tahrir-plassen. Demonstrantene hadde fått nok av president Hosni Mubaraks 30 år lange regime. Den egyptiske revolusjonen ble kringkasta verden rundt, og allerede måneden etter ble Mubarak avsatt.

Etter et kortlevd demokrati, nye demonstrasjoner og militærkupp, styrer i dag en annen diktator. President Abdel Fattah al-Sisi har et jerngrep om landet, og forholdene for menneskerettighetsorganisasjoner, aktivister og journalister er verre enn før.

Jacob Høigilt er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og jobber særlig blant annet med islamisme, språk og politikk, sosiale bevegelser og media og journalisme i Midtøsten.

Høigilt skal med et foredrag forsøke å gi et overblikk over dagens situasjon i Egypt. Hvordan gikk Egypt fra en diktator til en annen?

I høst ser Litteraturhuset nærmere på situasjonen i Midtøsten, ti år etter den arabiske våren.

FR. 5. NOV. KL. 19:00

Å tenke som en forbryter. Gaute Heivoll og Victoria Kielland

Litteraturhuset – Litteraturhuset

Det var noe ynkelig over det hele. Noe skamfullt. Man kjente det jo et sted dypt i hjertet. Sin egen utrøstelige skam.

Gaute Heivolls roman Forklaringen er basert på en virkelig hendelse i Kristiansand i 1967, hvor en 15 år gammel jente ble funnet drept i skogkanten. Mens saken sakte vikles opp, dukker det stadig opp nye spørsmål knyttet til etterforskningen, til lokalmiljøet rundt og til gjerningspersonen. Hva skjedde faktisk, og hva betyr det egentlig å være en morder?

I Victoria Kiellands roman Mine menn er det liten tvil om hvem som er morderen: Hovedpersonen er Belle Gunness, født Brynhild Paulsdatter Størsetjare i Selbu i 1859, som utvandret til USA og ble en av landets mest kjente (antatte) kvinnelige seriemordere. Men som Forklaringen er Mine menn en fiksjonalisert versjon av de historiske hendelsene, hvor utforskningen først og fremst er psykologisk, og viser fram forbryternes menneskelige så vel som umenneskelige sider.

Victoria Kielland debuterte i 2013 med kortprosasamlingen I lyngen, som hun ble nominert til Tarjei Vesaas-debutantpris for. Siden har hun utgitt to romaner, Dammyr og Mine menn, som begge har høstet store lovord. Gaute Heivoll har skrevet både romaner, noveller, dikt og barnebøker siden debuten Liten dansende gutt i 2002. Han har vunnet en rekke priser, blant annet Brageprisen for romanen Før jeg brenner ned.

Nå møter Heivoll og Kielland forfatterkollega Eirik Ingebrigtsen til samtale om skyld og ansvar, fiksjonalisering av historiske mord, og det komplekse i forbryteres sinn.

Foto: Julia Marie Naglestad / No comprendo og Paal Audestad / Tiden

ON. 10. NOV. KL. 19:00

Blant rovdyrene. Sara Stridsberg og Kjersti Annesdatter Skomsvold

Litteraturhuset – Litteraturhuset

Men smilet i ansiktet hennes sluknet aldri, hvor mange ganger hun enn ble avvist, og så fort noen så på henne, strålte hun.

En ung kvinne serverer byens løse fugler på den brune puben. En mann kjører gjennom skogene med to jenter i baksetet. En ung mann oppsøker søsterens morder i fengsel. En kvinne får tre inn i et hemmelig selskap, men snart rammer krisen den ærverdige høyborgen.

I Sara Stridsbergs nyeste utgivelse, Hunter i Huskvarna (til norsk ved Monica Aasprong), får vi elleve noveller som spenner fra realistiske til eventyrlige, alle i Stridsbergs poetiske, skinnende språk. Hovedpersonene er oftest unge jenter eller kvinner, og novellene preges av Stridsbergs varme og blikk for dem som befinner seg i utkanten av samfunnet.

Sara Stridsberg er en av våre fremste nordiske samtidsforfattere. Hun står bak kritikerroste romaner, noveller og skuespill som Drømmefakultetet, Medealand og Kjærlighetens antarktis, og har blant annet fått Nordisk Råds litteraturpris, Doblougprisen og Aftonbladets litteraturpris.

Kjersti Annesdatter Skomsvold har lenge fulgt Stridsbergs forfatterskap. Nå møtes de to til samtale om dem som faller utenfor, om barndom, tap, makt og vold.

Hver dag 29. okt.–2. nov.

Fullbooket. Forfattermøte med Simon Stranger.

Litteraturhuset

Det er verdenshistorie, men litt tøysete verdenshistorie: Man lærer om middelalderen, svartedauden og hekseforfølgelse mens man leser om Helena, som blir ankla... Flere

OKT.29

Ma. 09:30 UTC+01

OKT.30

Ti. 09:30 UTC+01

+3

LitteraturSkaff billetterInteressert

Hver dag 5. nov.–7. nov.

Skolebesøk: Aleksander Kirkwood Brown og Andreas Iversen

Litteraturhuset

Forfattermøte for 3. og 4. trinn. Forfatter Aleksander Kirkw... Flere

Avlyst - 26. september 2018

Der gudene ikke finnes

Colm Tóibín og Linn Ullmann

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

Lørdag 29. september 10:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

Lørdag 29. september 15:00

Cyberkrig for dummies

Lørdagsforedrag ved Hanne Røislien

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

Søndag 30. september 13:00

Saklig søndag

Ved Niels Chr. Geelmuyden

Arr: Tanum Litteraturhuset og Litteraturhuset

Gratis

bookmark

3. oktober 2018 19:00

Sex og klasse

Didier Eribon og Magnus Marsdal

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

5. oktober 2018 18:00

Simone de Beauvoir

Ledestjerneforedrag ved Didier Eribon

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

6. oktober 2018 10:45

Minilørdag-ønskereprise

Julia spiser alt

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

6. oktober 2018 11:30

Minilørdag-ønskereprise

Julia spiser alt

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

6. oktober 2018 12:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

9. oktober - 11. oktober

Forfattermøte med Kari Saanum

Skolebesøk for ungdomsskoleelever

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

10. oktober 2018 19:00

Vi krysset en bro, og den skalv

Wendy Pearlman og Andreas Liebe Delsett

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

12. oktober 2018 18:00

Nærlesning: Claudia Rankines Citizen

Camara Lundestad Joof, Victor Boy Lindholm, Marie Silkeberg og Kristina Leganger Iversen

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

13. oktober 2018 10:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

13. oktober 2018 13:00

Men det er ikke det verste

Ved Ingeborg Eliassen og Hilde Hodnefjeld

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

13. oktober 2018 15:00

Oljefondet for dummies

Lørdagsforedrag ved Camilla Bakken Øvald

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

14. oktober 2018 13:00

Saklig søndag

Tore Skeie om norsk middelalderhistorie

Arr: Tanum Litteraturhuset og Litteraturhuset

Gratis

bookmark

15. oktober - 17. oktober

Forfattermøte med Nancy Herz

Skolebesøk for videregående skoler

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

18. oktober 2018 19:00

Ny debatt

Tema kommer senere

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

20. oktober 2018 10:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

23. oktober 2018 11:00

Upolert

Afghansk ungdom forteller

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

23. oktober 2018 13:00

Upolert

Afghansk ungdom forteller

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

27. oktober 2018 10:45

Minilørdag

Fra topp til tå

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

27. oktober 2018 11:30

Minilørdag

Fra topp til tå

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

27. oktober 2018 12:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

27. oktober 2018 13:00

Blåse

Med Håkon Øvreås og Øyvind Torseter

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

29. oktober - 2. november

Forfattermøte med Simon Stranger

Skolebesøk for mellomtrinnet

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

3. november 2018 10:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

5. november - 7. november

Forfattermøte med Aleksander K. Brown og Andreas Iversen

Skolebesøk for 3. og 4. trinn

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

9. november 2018 09:30

Litt lengre lesing

Brødrene Løvehjerte for 3. og 4. trinn

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

9. november 2018 11:00

Litt lengre lesing

Brødrene Løvehjerte for 3. og 4. trinn

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

10. november 2018 10:45

Minilørdag-ønskereprise

Verdens beste smokk

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

10. november 2018 11:30

Minilørdag-ønskereprise

Verdens beste smokk

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

10. november 2018 12:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

15. november 2018 19:00

Ny debatt

Tema kommer senere

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

17. november 2018 10:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

17. november 2018 12:00

Tegn svaret!

Med Elisabeth Moseng, Øyvind Torseter og Veronica Salinas

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

18. november 2018 13:00

Snøsøsteren

Med Maja Lunde og Lisa Aisato

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

19. november - 22. november

Forfattermøte med Alice Lima de Faria

Skolebesøk for 1. og 2. trinn

Arr: Litteraturhuset

Gratis med påmelding

bookmark

24. november 2018 10:00

Åpent barnerom

I barnerommet Sjeherasad er døra i barnestørrelse, putene i sterke farger, og i bokhylla er det...

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

24. november 2018 13:00

Så rart?

Om natur og miljø

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

1. desember 2018 10:45

Minilørdag

God jul!

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

1. desember 2018 11:30

Minilørdag

God jul!

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

1. desember 2018 12:00

Så rart? Om slim

Med Andreas Wahl

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

1. desember 2018 13:30

Så rart? Om slim

Med Andreas Wahl

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

8. desember 2018 12:00

I julenissens landsby

Med Torgrim Mellum Stene

Arr: Litteraturhuset

Gratis

bookmark

15. desember 2018 13:00

Lørdagsklassikeren

Teater: Piken med svovelstikkene

Arr: Litteraturhuset

Billett

bookmark

Neste p

app-facebook

Litteraturhuset

forrige tirsdag

We are happy to welcome story teller Gorgiana Keable and musician Solo Diarra in our story time on November 3rd! The event is free and will be in english. Suitable for children from the age of 4.

Velkommen til "Verden rundt med musikk og eventyr" med Georgiana Keable og Solo Diarra!

Hva er det egentlig som skjer når jenta får vann kastet over seg og plutselig forvandles til et tre? Tærne hennes forsvinner ned i jorda og blir til røtter, huden blir til bark, mens armene stre...

See More

SAT, NOV 3 AT 1:00 PM UTC+01

Verden rundt med musikk og eventyr

Selina Giessing Siersted likes this place

6

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

forrige mandag

Maria Kjos Fonn tar opp arven etter Herbjørg Wassmo med sin usminkede roman om overgrep og selvforakt, skriver Aftenpostens anmelder.

På onsdag møter forfatterne Maria Kjos Fonn og Kathrine Nedrejord regissør Kjersti Horn til samtale om litteratur om vold og overgrep, og hvordan leve videre etterpå.

WED, SEP 19

Etterpå. Kathrine Nedrejord, Maria Kjos Fonn og Kjersti…

Litteratur · 313 people

14

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent en uke siden

I kveld kan du møte jamaicanske Marlon James og guatemalanske Eduardo Halfon i samtale med Morgenbladets Ane Farsethås om identitet, musikk, litteratur og historie fra Mellom-Amerika og Karibia.

SAT, SEP 15

Blomstring i bakgården

Oslo

Litteratur · 177 people

7

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent en uke siden

"en dispende kjempeveks, en drysende orgumisk mulsug, et tronspunk hinsides våme i en overgantisk fremro"

Dette er et utdrag fra den norske oversettelsen av argentinske Julio Cortázars kult-klassiker Paradis, som både inneholder fantasispråk og flere ulike rekkefølger å lese boka på.

Guatemalanske Eduardo Halfon er en av dem som har latt seg inspirere av Cortázars ville eksperimenter. Nå snakker han om sitt litterære forbilde og hvordan det har preget hans egen

SUN, SEP 16

Tett på Cortázar

Oslo

Litteratur · 297 people

4

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent en uke siden

"Det er langt fra Vestfjorden til Karibia. Likevel er jeg fristet til å sammenligne dominikanske Rita Indianas Tjenestepiken til Omicunlé med Morten Strøksnes folkekjære suksess Havboka. (..) Begge skuer ned i havdypet i sitt forsøk på å forstå hva som skjer på land," skriver Morgenbladets anmelder om Rita Indianas første bok på norsk.

I morgen kan du høre kritiker Janneken Øverland, oversetter Signe Prøis og journalist Askild Matre Aasarød snakke om det unike forfatterskapet til dominikanske Rita Indiana.

SAT, SEP 15

Å lese Rita Indiana

Oslo

Selina Giessing Siersted likes this place

4

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent 2 uker siden

I boka En kort historie om sju drap forsøker Marlon James å forestille seg hva som skjedde med de sju mennene som forsøkte å drepe Bob Marley i 1976, og som aldri ble tatt.

Marlon James gjester Litteraturhuset denne helgen. På fredag snakker han om sin bookerprisvinnende roman: Bobs Jamaica. Marlon James og Peter Fröberg Idling og på lørdag snakker han med guatemalanske Eduardo Halfon om den litterære bølgen i Karibia og Mellom-Amerika: Blomstring i bakgården.

youtube.com

Author Marlon James talks about his latest book, A Brief History of Seven Killings

It's been selected as a Best Book of 2014 by TIME Magazine, Washington Post, Amazon, New York Times, Huffington Post, Chicago Tribune and Publishers Weekly.....

2

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent 2 uker siden

“There’s an assumption that the writer of color must have experienced violence firsthand,” says James. “And when I say, ‘No, my background was very suburban and very stable,’ they ask by what authority do I know about these things to write about them? And I say, ‘It’s called using your fucking imagination. You know, like a white novelist, like any other novelist.”

På fredag kommer Marlon James til Litteraturhuset for å snakke om sin bookerprisvinnende roman, En kort historie om sju drap: Bobs Jamaica. Marlon James og Peter Fröberg Idling.

rollingstone.com

How Marlon James Escaped Jamaica to Win Top Literary Prize

Jamaica’s rebel son moved to the Midwest and won the Man Booker Prize. Now the hard part: fame

8

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent 2 uker siden

"Så la meg starte forfra og forklare hvorfor huden ikke er et accessory, la oss si en hettegenser som man kan ta av og på. At det tar et helt liv å lære å ikke skamme seg over at her kommer jeg med faren min som skal levere meg i barnehagen, og de ansatte åpenlyst gjør narr av uttalen hans, fordi han ikke sier navnet mitt riktig, fordi foreldrene mine har gitt meg det danskeste navnet de kunne komme på, så jeg alltid vil kunne få meg en jobb og ikke trenger å late som om jeg ...

See More

WED, SEP 12

Nye nordiske

Oslo

Litteratur · 314 people

4

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent 2 uker siden

Tvangsforflytninger, fornedring og rasebiologiske målinger er med på å skildre samenes 1900-tall i svenske Linnea Axelssons diktbok Ædnan. I morgen kommer Axelsson, norske Amalie Kasin Lerstang og danske Lone Aburas for å lese fra sine seneste diktsamlinger.

WED, SEP 12

Nye nordiske

Oslo

Litteratur · 314 people

Like

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent 2 uker siden

«Tegn svaret!» er Litteraturhusets nye serie hvor du hver gang får møte to illustratører som leser og viser bilder fra de fine bøkene sine. Lørdag 15. september er det Svein Nyhus og Camilla Kuhn som kommer på besøk.

De blir også intervjuet av forfatter Veronica Salinas – men de får ikke lov til å svare med ord, bare ved å tegne på tavla!

Her blir det mye tull, tøys og tegning.

litteraturhuset.no

Tegn svaret!

Med Svein Nyhus, Camilla Kuhn og Veronica Salinas

12

Comment

Share

app-facebook

Litteraturhuset

for omtrent 2 uker siden

Hele barndommen trodde den lille gutten at tatoveringen på bestefarens arm var telefonnummeret hans, før han ble fortalt at det var fangenummeret fra Auschwitz. Eduardo Halfons litteratur beveger seg tett opptil egen familiehistorie, og utforsker minner og historiens avtrykk.

Neste helg gjester Eduardo Halfon Litteraturhuset under våre karibiske og mellom-amerikanske dager. Se fullt program for helgen her: http://litteraturhuset.no/arrangement/blomstringibakgarden/

FRI, SEP 14

Å finne en sigøyner. Eduardo Halfon og Mattis Øybø

Naturhistorisk museum

Arrangement av Naturhistorisk museum, Oslo og Botanisk hage Oslo

Sted: Uio Naturhistorisk Museum

Utstillinger

Jordas historie og livets utvikling

Her vil du oppleve alt fra gull, diamanter, dinosaurer og meteoritter – og fire milliarder års historie.

Naturhistorisk museum åpner de største og mest moderne geologiske utstillingene i Norden. 2300 m2 over fire etasjer er fylt med flere tusen objekter fra samlingene våre som kan oppleves på en helt ny måte, inkludert flere hundre spektakulære objekter som aldri har vært vist til publikum tidligere. De nye utstillingene forteller historier om planeten Jorda og har blitt til gjennom samarbeid mellom forskere, formidlere og verdensledende utstillingsdesignere. Bygningens 100 år gamle karakter og atmosfære er kombinert med nyskapende design og moderne formidlingsmetoder.

De nye utstillingene består av seks hovedfortellinger

Livets utvikling

Mineraler og bergarter

Et havs historie

Historier fra verdensrommet

Vår dynamiske jord

Krystallgrotten

Omvisninger og arrangementer

Se våre pedagogiske tilbud for skoler og barnehager. Vi tilbyr også omvisninger for grupper i Botanisk hage – krever bestilling.

Kommende arrangementer.

Velkommen til våre nye geologiske utstillinger i 2024

Den 5. mai 2022 åpnet geologibygningen etter syv år med rehabiliteringsarbeid. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen , klippet snoren til et nyrehabilitert museumsbygg med seks nye utstillinger om jordas utvikling og livets historie.

Oslos ordfører, Marianne Borgen, riksantikvaren og en rekke andre aktører og enkeltpersoner som på ulikt vis har bidratt til at utstillingene er blitt til var tilstede.

Opplev museets nye geologiske utstillinger – den største oppgraderingen av utstillinger i museets historie.

Naturhistorisk museum åpner de største og mest moderne geologiske utstillingene i Norden våren 2022. Over 2300 m2 over fire etasjer blir fylt med flere tusen objekter fra samlingene våre som kan oppleves på en helt ny måte. De nye utstillingene vil fortelle historier om planeten Jorda. De har blitt til gjennom samarbeid mellom forskere, formidlere og verdensledende utstillingsdesignere. Bygningens 100 år gamle karakter og atmosfære blir kombinert med nyskapende design og moderne formidlingsmetoder. Det er den største oppgraderingen av utstillinger i museets historie. 

English version of this page

Besøk oss

Botanisk hage – et levende museum

Samlingene i Botanisk hage omfatter over 5,500 planteslag fra hele verden, og brukes i undervisning, formidling og forskning. Plantene dyrkes i veksthus og i ulike avdelinger på friland. Botanisk hage formidler kunnskap om mangfoldet i planteriket og verdien av at dette bevares. Planter som er truet eller sårbare i norsk natur tas vare på i hagen. Som en grønn lunge i storbyen er Botanisk hage også et viktig rekreasjonsområde for Oslos befolkning.

Åpningstider

Utstillinger og museumsbutikk

Alle dager10–17

Botanisk hage

Alle dager07–21

Veksthusene

Alle dager 10–21

• Se åpningstider for hele året

Billettpriser

Voksen150 krBarn 6-17 år75 krBarn under 6 årGratisStudent / honnør75 kr

• Øvrige priser

Bestill billetter

Inngangsbillett gir adgang til alle våre utstillinger.

Vi anbefaler å forhåndsbestille billetter for å være sikker på å få inngang til ønsket tidspunkt. Billetter kan også kjøpes på stedet så fremt det er ledige billetter til det aktuelle tidspunktet.

Museets plassering og kart

Naturhistorisk museum ligger i bydel Grünerløkka ved Tøyen på østsiden av Oslo sentrum . Museet omfatter alt innenfor gjerdene til Botanisk hage som har fire inngangsporter – i Sars' gate, i Jens Bjelkes gate og to i Monrads gate. Museets offisielle adresse er Sars' gate 1, 0562 Oslo. 

Kollektivtransport

• T-bane:

  • Alle T-banens linjer stopper på Tøyen stasjon. Stasjonen ligger 6 minutters gange (450 m) til den sørlige porten i Monrads gate (Google Maps).

• Trikk:

  • Linje 17 til Lakkegata skole, 2 minutters gange (200 m) til porten i Sars' gate (Google Maps).

  • Linje 11, 12 og 18 til Schous plass, 10 minutters gange (800 m) til porten i Sars´ gate (Google Maps).

• Buss:

  • Nr. 20 til Tøyenparken, 3 minutters gange (300 m) til den sørlige porten i Monrads gate (Google Maps) eller til Helgesens gate, 5 minutters gange (400 m) til den nordlige porten i Monrads gate (Google Maps).

  • Nr. 31, 31E, 380, 390, 390E til Sars' gate, 3 minutters gange (200 m) til den sørlige porten i Monrads gate (Google Maps).

  • Nr. 5N, 60, 93 til Tøyen skole, 4 minutters gange (350 m) til porten i Helgesens gate (Google Maps).

Se Ruters nettsider for ruteinformasjon

Bil- og sykkelparkering

• Det er ikke tillatt å kjøre inn i Botanisk hage, med unntak av vareleveranser og personer med funksjonsnedsettelse og gyldig parkeringskort. Innkjøring er fra Sars gate.

• Museet har ikke egne parkeringsplasser for besøkende, men det er mulig å benytte beboerparkering i bebyggelsen rundt museet (mot betaling).

• Parkering på HC-plass finnes utenfor Botanisk hage i Monrads gate, ved den midlertidige flerbrukshallen eller i Botanisk hage (to stk). Se kart for HC-parkering ved Naturhistorisk museum.

• Parkering for ansatte, studenter, gjester, entreprenører, servicefirma, håndverkere ved UiO etc.

• Stativer for sykkelparkering finnes utenfor Botanisk hage ved portene i Monrads gate.

• Det er ikke tillatt å sykle i Botanisk hage. Dette gjelder også elektriske sparkesykler. Vi gjør unntak for transportsykling av eldre og bevegelseshemmede.

Hund

• Det er tillatt med hund utendørs i Botanisk hage. Hunden må føres i kort bånd til enhver tid og får ikke tråkke i blomsterbedene.

• Det er hundeeiers ansvar å fjerne etterlatenskaper.

• Det er tillatt å ha med førerhund i utstillingene. Det er ikke tillatt å ta med seg andre dyr inn i bygningene.

Barnevogn

Barnevogn kan normalt tas med inn i våre utstillinger, men på dager med mange besøkende anmoder vi om å parkere barnevognene på utsiden av museumsbygningene. Vi låner ut bæreseler ved behov.

Rullestol

• I store deler av Botanisk hage er det mulig å bevege seg med rullestol. Vær oppmerksom på at det enkelte steder er bratt og smale veier.

• Det er tilrettelagt for rullestol i utstillingene i Colletts hus og Klimahuset og det er egne handikaptoalett.

• Veksthusene (Palmehuset og Victoriahuset) er ikke tilrettelagt for rullestol.

• Vi har to rullestoler som kan lånes. Vennligst henvend deg i museumsbutikken.

Kafé

Kaféen Handwerk Botaniske selger økologisk, kortreist mat. Du finner den i Tøyen hovedgård på Naturhistorisk museum.

• Les mer om kafeen og åpningstider på Handwerk Botaniskes nettsider

Toalett

Det finnes toaletter for publikum i Colletts hus, Klimahuset og driftsbygningen ved Tøyen hovedgård. 

Samlingsutstillinger / Pågående utstillinger

OPPLEV BREDDEN AV MUNCHS KUNSTNERSKAP

I tillegg til årets spennende nykommerne kan du fordype deg i Edvard Munchs fantastiske kunst og liv i våre pågående utstillinger: 

EDVARD MUNCH - UENDELIG

Bli med på en ny og enestående oppdagelsesreise i Edvard Munchs kunst. Opplev verdenskjente motiver som Skrik og Madonna, og la deg overraske av ukjente hovedverk og uventede blikk inn i dette mangfoldige kunstnerskapet.

I denne utstillingen tar vi deg med inn i Edvard Munchs egen verden verden – hans ideer, hans arbeidsprosesser, og de dypt menneskelige problemstillingene han var opptatt av, og som fortsatt berører mennesker i dag. Gjennom et bredt utvalg fra museets samling, kan du oppleve rikdommen i Munchs kunstnerskap og hans utrettelige vilje til eksperimentering og nyskapning.

Utstillingen legger til rette for en fri vandring gjennom temaer og motiver som Munch utforsket hele livet, både som maleri, grafikk, tegning, fotografi og skulptur – fortellinger om angst, død, kjærlighet og ensomhet, og som er felles for alle mennesker. Munch ble selv aldri ferdig med å utforske kunstens muligheter. På samme måte inviterer vi publikum til å oppdage og gjenoppdage ham i en helt ny ramme ved Oslofjorden. Kom og bli kjent med en av modernismens viktigste kunstnere på nye måter – eller for aller første gang.

EDVARD MUNCH - MONUMENTAL

Opplev Munchs største og mest ambisiøse malerier i en helt ny ramme.

I en spesialbygget sal som strekker seg over to etasjer kan du oppleve noen av de største maleriene Edvard Munch noensinne laget. Disse enorme kunstverkene er versjoner av motiver Munch utviklet til Universitetet i Oslos nye aula i forbindelse med 100-årsjubileet i 1911.

Munch deltok i konkurranse med flere andre, og jobbet utrettelig med motivene i flere år, et arbeid som resulterte i flere hundre arbeider og skisser. For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygget han en rekke utendørsatelierer på eiendommen sin, og lagde flere versjoner av motivene i ulike størrelser.

Vi inviterer publikum på innsiden av Munchs kreative prosess i hans første store prosjekt for et offentlig rom, og viser hvordan han med en usedvanlig energi, iderikdom og pågangsmot lyktes med å realisere disse arbeidene. Solen løftes frem som et nytt hovedmotiv i Munchs karriere – et symbol på livets kraft og idérikdom, og et verk som rommer en rekke historier knyttet til naturvitenskap, religion og universets tilblivelse.

EDVARD MUNCH - SKYGGER

Kom tett på mennesket Edvard Munch i en banebrytende interaktiv museumsopplevelse.

Edvard Munch tilbrakte de siste 30 årene av sitt liv på eiendommen Ekely utenfor Oslo. Selve huset ble revet i 1960, men i denne utstillingen gjenreiser vi kunstnerhjemmet i en multimedial installasjon hvor lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv.

Selv sa Munch at hjemmet var hans hjerne. Det var kanskje også grunnen til at han så sjelden inviterte til besøk – for ham var det som å la folk komme i berøring med selve nervetrådene i hans private og skapende liv. Likevel hadde han et stort nettverk av venner og bekjente som alle virket inn på hans kunstnerskap. Det samme gjorde tiden han levde i, som var preget av teknologisk nyvinning og et samfunn i sterk utvikling, men også av politisk uro og krig.

Når vi nå vekker Ekely til live, får ikke publikum bare tre inn i Munchs private hjem, men også i hans liv, hukommelse og tanker. Gjennom en spesialbygget utstillingsvegg kommer publikum tett på tingene Munch eide og brukte i hverdagen. Bli med på en sanselig tidsreise hvor vi utvider forståelsen av mennesket Edvard Munch og hans omgivelser, i en biografisk utstilling uten sidestykke.

EDVARD MUNCH - STENERSEN

Opplev Munch sammen med store nordiske kunstnere fra hans egen levetid, og oppdag sporene han etterlot seg i kunsthistorien.

Edvard Munch var banebrytende innen den moderne kunsten, både i Norge og internasjonalt. I motsetning til mange andre av hans samtidige kolleger, var han ikke del av en bestemt kunstgruppering og underviste heller ikke på kunstakademier – hans innflytelse gikk først og fremst gjennom det å stille ut kunst.

Derimot hadde han nære støttespillere som var viktige for ham, slik som kunstsamleren og forretningsmannen Rolf Stenersen, som ga sin samling til offentligheten i 1936. Denne samlingen er i dag en del av museets samling.

Stenersen-samlingen begynte med Munch, men ble etter hvert utvidet med en lang rekke av datidens unge kunstnere som Olav Strømme, Kai Fjell, Ludvig Karsten, Reidar Aulie, Rolf Nesch og Jakob Weidemann. Flere av disse var direkte eller indirekte påvirket av Munch, som også ga Stenersen råd om hvilke kunstnere han burde satse på.

Publikum får i denne utstillingen en helt spesiell anledning til å se Munch sammen med norske og nordiske kunstnere fra hans egen samtid – en fremvoksende generasjon modernister som til dels befant seg i skyggen av den store, norske innovatøren.

Med utgangspunkt i sentrale verk fra norsk kunsthistorie i forrige århundre, viser vi hvordan Munch virket inn på sine kolleger, både når det gjelder metode, form og temaer. De fleste bildene vil være hentet fra Stenersen-samlingen, men blikket løftes også utenfor Norges grenser, med innlån fra andre samlinger. På den måten vil publikum kunne oppleve Munch sammen med betydningsfulle nordiske kunstnere, som for eksempel Asger Jorn.

EDVARD MUNCH - INNTIL

Utforsk Edvard Munchs nyskapende arbeid innen tresnitt med utgangspunkt i en mystisk trykkplate hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Utstillingen viser den slående bredden i Munchs tresnitt, fra de tidligste motivene han utarbeidet til det siste tresnittet han trykket.

Edvard Munch eksperimenterte med ulike kunstneriske metoder hele livet, og oppdaget grafikken som 30-åring. Den ble etter hvert en stor og viktig del av hans kunstnerskap. Tresnitt var den siste grafiske teknikken Munch tok i bruk, og kanskje var det den som tillot ham å utforske med størst frihet. I det spontane og uforutsigbare samspillet mellom kunstner og materiale – mellom det levende treverket, papiret og trykksverten – oppsto noen av Munchs fineste arbeider.

Teamet for denne utstillingen er hentet fra en av trykkplatene i museets samling hvor ikke et eneste avtrykk er bevart. Den har tittelen Møte i verdensrommet, og er datert rundt århundreskiftet.

Platen skåret ut og satt inn med svart trykksverte, men vi vet ikke om den noen gang ble brukt til å trykke med. Heller ikke vet vi hvorfor Munch eventuelt valgte å forkaste motivet. I utstillingen utforsker vi Munchs nyskapende og overraskende teknikker gjennom 20 avtrykk som alle viser et nytt møte mellom mennesker. Hvert trykk er utstilt sammen med sine tilhørende trykkplater, og inviterer publikum til et nært møte med Munchs arbeid og store påvirkningskraft. 

OPPLEVELSER FOR BARN I UTSTILLINGENE

Vil du hilse på musen «Herr Storm»? Eller oppdage kikkehull med egne fortellinger?

I noen av utstillingssalene våre gir vi egne innganger til Edvard Munch og kunstens tankesett og muligheter, for å inspirere og engasjere våre yngre besøkende.

Her får du en oversikt over hva du kan forvente: 

OPPDAG KIKKEHULL I VEGGEN

Hvor: 4. etasje, i utstillingen Edvard Munch uendelig

Barn i alderen 3 til 10 år tilbys en egen opplevelse av samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig gjennom små kikkehull i veggen, utformet av utstillingsarkitekten manthey kula. I de samme salene som hovedverkene Skrik, Madonna og Pikene på broen befinner seg, kan barna kikke inn på motiver basert på spesialskrevne fortellinger av forfatteren Lene Ask, som formidler temaene Munch arbeidet med på deres premisser. For de eldre barna har vi oppgaver og spørsmål skrevet på veggen, som åpner for refleksjon rundt Munchs kunst.

MØT MUSEN «HERR STORM»

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Edvard Munch skygger

I denne banebrytende utstillingen gjenreiser vi kunstnerens hjem på Ekely i en multimedial installasjon, der lys, lyd og levende bilder forteller historier fra Munchs liv. Om barna følger musesporene i utstillingen, vil de finne musehull i møbler, kasser og trapper. Her utspiller det seg scener med musen «Herr Storm» i hovedrollen, laget av kunstnerne Pjotr Sapegin og Kristin Günther, som driver selskapet Norwegian Toolbox.

UTFORSK OPPDAGELSESBORDET

Hvor: 6. etasje, i utstillingen Edvard Munch monumental

I utstillingen som er viet Edvard Munchs største malerier, deriblant Solen og Forskerne, står et spesiallaget oppdagelsesbord midt i salen. Bordet, som er utformet av utstillingsarkitekten manthey kula, byr på interaktive opplevelser og formidling rettet mot barn og unge. Her vil de kunne utforske og erfare med utgangspunkt i naturelementer- og prosesser knyttet til Munchs monumentale verk.

LAG DINE EGNE TRYKK

Hvor: 7. etasje, i utstillingen Inntil

I utstillingen Inntil, som viser et utvalg av Munchs tresnitt, tilbyr vi en trykkeoppgave til både barn og voksne, der de kan gni en fargestift eller blyant over et papir for å lage en frottasje, en eldgammel trykkemetode. På et arbeidsbord vil man finne figurer hentet fra trykkeplatene i utstillingen, som kan kombineres på ulike måter for å lage personlige trykk.

Full oversikt over vårt tilbud til barn og unge finner du her

MAT & DRIKKEPÅ NYE MUNCH

Mat og drikke kan du nyte i restauranten i 12. etasje, kaféen på bakkeplan, eller i baren på toppen av bygget.

I MUNCH deli & kafé på bakkeplan kan man slå seg ned for en kaffe og hjemmebakst både inne og på terrassen mot sjøen. Her serverer vi sandwicher, varmretter og fersk sjømat både til lunsj og middag.

I MUNCHs toppetasje finner du cocktailbarenKranen, som byr på fantastisk utsikt over Bjørvika. Baren har også servering på byggets lune takterrasse, hvor man under åpen himmel kan observere alt som skjer i fjordbyen i fugleperspektiv.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

Restauranten Tolvte, som ligger i muséets 12. etasje, lener seg på kontinentale tradisjoner med et avslappet smil. En slags europeisk bistro sett gjennom rause amerikanske briller. Her skal du få østers, burger, eller en treretter med helstekt flyndre og rekecocktail på samme meny. I restauranten vil det være åpent for alt fra klassisk frokost, til en deilig ettermiddagsbrunsj, og full middag eller en helaften for å feire gledene i livet.

MUNCH DELI & KAFÉ 

Man-tirs:   09-18
Ons-tors:  09-21
Fredag:      09-22
Lørdag:      11-22
Søndag:    11-18

Vi har god kapasitet og kjører kun drop-in. 

BISTRO TOLVTE

Man-lør: 16-24
Søndag: stengt

Kjøkkenet stenger kl 21 mandag til onsdag, og kl 22 torsdag til lørdag.

Bestill bord

Se meny

KRANEN BAR

Man-ons:   17-24 
Tors-lør:     17-02
Søndag:    stengt

Siste innslipp 1 time før stengetid. 

Veien til baren er via kaféen på sjøsiden av bygget, med en glassheis opp til 13. etasje.

Dagens tips om filmer på kino

Scroll ned til dagen kinoprogram for alle kinoer i Oslo.

KINOPROGRAM

Film er best på kino! Hva er dagens kinoprogram?

Kjøp billetter her / Se full oversikt her:

Norsk Folkemuseum er et kulturhistorisk museum på Bygdøy i Oslo med et stort friluftsmuseum og samlinger fra hele landet, i hovedsak fra tiden etter reformasjonen.

Norsk Folkemuseum i Oslo viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og frem til i dag. Her presenteres dagliglivet i byene og på landet i et av Europas største friluftsmuseer. I museets utstillinger vises unike kulturskatter fra hele Norge.

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo har et friluftsmuseum med 160 bygninger, inkludert Gol stavkirke og OBOS-gården Wessels gate 15. Utstillinger viser bl.a. folkedrakt, folkekunst, samisk kultur og kirkekunst. Museet driver forskning og kunnskapsproduksjon, og tilbyr program for barn og familier.

Sommer på Norsk Folkemuseum

Besøk vakre Gol stavkirke, opplev folkemusikk, dans og tradisjonshåndverk, slå av en prat med draktkledde tunverter og smak deilige lefser og drops!

Barnas sommerparadis

Bondegårdslekene, Snekkersmia og dyrene på beite er blant barnas favoritter. Eller hva med en tur innom vår helt nye lekeplass?

Hvor kult hadde ikke vært å reise hjem fra museumsbesøket med en selvsmidd krok i lomma?

Snekkermia er åpen hver dag i sommer! Her kan barna prøve seg på smiing og spikking under trygg veiledning. Visste du forresten at alle barn under 18 år har gratis inngang på museet?

Velkommen inn i Grøslistua!

I sommer kan du bli kjent med tradisjonelle tekstilteknikker i stua fra Grøsli på Norsk Folkmuseum. Tunverten har funnet frem båndgrinden, og er i gang med å veve ett sokkebånd fra Flesberg som finnes i museets samlinger.

Båndgrinden er brukt både i skandinavisk og samisk tradisjon, og i mange folkedraktområder er grindvevde bånd viktige dekorasjonselementer.

Båndgrinden var også en vanlig friergave fra gutt til jente, gjerne rikt dekorert med utskårne figurer som hester, hjerter, kors og blomster. De ferdigevevde båndene ble gitt som gaver fra jente til gutt.

Stua fra Grøsli kommer fra Flesberg i Numedal og er bygget rundt 1650.

Døra står åpen hver dag i sommer

Jærhuset

Har du besøkt jærhuset Lendestova etter at det ble gjenåpnet i fjor? Her formidles historien om Norges møte med verden i brytningstida på begynnelsen av 1900-tallet.

Huset fra Lende er innredet slik det kan ha sett ut i 1907, og vi har tatt utgangspunkt i historien til noen av menneskene som en gang bodde i det. Tre generasjoner hadde huset som sitt hjem, fra det sto nybygd og til det ble flyttet til Folkemuseet.

I den siste generasjonen var de sju søsken, som med sine historier speiler jærbuenes kulturkontakt, både med andre deler av landet, og med atskillig mer fjerntliggende områder.

Norsk Folkemuseum er åpent hver dag i sommer kl 10-17.

Se hva som skjer på museet:

HVERDAGER:

Hver dag kl. 11.00 - 16.00

• FASTE UTSTILLINGER:

  TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

I tillegg i helgene

• 
  LEFSEBAKST I ELDHUSET

Smak rykende ferske hardangerlefser i eldhuset i Numedal.

• EVENTYRSTUND

  Drøm deg bort i folkeeventyrenes verden i Grøsli kl. 12 og 15

• BESØK KOLONIALEN

  Kjøp gammeldagse drops – akkurat som bestemoren din husker det, og alle barn liker!

• SNEKKERSMIA

  Prøv deg som snekker eller smed.

• VASKE LILLEBRORS SKJORTE

  På Enerhaugen treffer du arbeiderhustruen Agnes. Kan du hjelpe henne med å vaske lillebrors skjorte?

• SKRELLE POTETER MED SKRELLERNE PEIK OG JONAS

  På kjøkkenet i Stiklestadlåna treffer du Bjørg som skreller poteter til middag. Hun blir glad for litt hjelp...

• ÅPENT FJØS

  Hils på dyrene i fjøset. Vi har kyr, griser, sauer, høns, gjess og kaniner. Kanskje treffer du også fjøskatten Mons?

• LEKESTEDER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen.

• MØT DRAKTKLEDDE TUNVERTER

  Draktkledde tunverter ønsker velkommen i Numedal, Enerhaugen, Trøndelag, Landbruket, Lefsebaksten og Kolonialen.
  

Aktuelt

Har du lyst å la barna dine virkelig kjenne på livet i gamledager?

Gå med tresko, skrive med kritt, bli full av jord i åkeren, spise motti og støpe tinnsoldater? Da bør du lese her, for nå er søknadsprosessen til sommerens Historisk ferieskole endelig i gang.

Ferieskolen er en opplevelsesrik sommerferieuke for barn mellom 8 og 13 år på Norsk Folkemuseum. Dagene er delt mellom Skolestua og «hjemme» i fire ulike hus på museet. På skolen er det slik det kunne være på en landsens skole for omtrent hundre år siden. Hjemme hjelper barna til med matlaging og arbeid – men det er plass til lek og moro også!

Vi ønsker å gi barn kjennskap til tradisjoner og historie gjennom opplevelser, lek og læring. Det gjør ingenting om barna ikke kan noe om gamledager i Norge fra før. Historisk ferieskole er uansett en opplevelsesrik og uforglemmelig uke, og blir et godt sommerminne for livet!

Du finner mer informasjon og søknadsskjema til Historisk ferieskole 2023 på https://norskfolkemuseum.no/historisk-ferieskole. Søknadsfristen er 1. mars.

Slik kan du reise med offentlig transport til Norsk Folkemuseum

Info tlf. 22 12 36 66. Buss nr. 30 og ferje fra Rådhuskaia til Bygdøy.

Parkeringsplass

Det er en parkeringsplass (betaling) på andre siden av gaten for inngangen til museet. Om du ønsker å parkere gratis, så er det enkelte steder man kan så parkert gratis. Du finner gratis plasser ved å kjøre på noen av sidegatene mellom Folkemuseet og Vikingskipmuseet. Sjelden mer enn 5 minutter å gå til Norske Folkemuseum.

• 13.00 OG 15.00: MUSEETS PERLER

  Bli kjent med noen høydepunkter fra Landsbygda i Frilutsmuseet. Omvisning 13.00 går på engelsk, mens omvisningen klokka 15.00 varierer fra dag til dag

• BESØK KOLONIALEN

  Kjøp gammeldagse drops – akkurat som bestemoren din husker det, og alle barn liker!

• MØT DRAKTKLEDDE TUNVERTER

  Draktkledde tunverter ønsker velkommen i Numedal, Enerhaugen, Landbruket, Kolonialen, Chrystie, Gol Stavkirke og Hove

• ÅPENT FJØS OG DYR PÅ BEITE

  Hils på dyrene i fjøset og rundt på beite i museet. Vi har kyr, griser, sauer, høns, gjess og kaniner. Kanskje treffer du også fjøskatten Mons?

• NATURSTI: MELLOM BARKEN OG VEDEN

  Bli kjent med trærne ved Snekkersmia

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv deg på melkespann på Festplassen, traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen. Eller hva med stylter utenfor Karterud?

• UTSTILLINGER:

  TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Jæren, BÅÅSTEDE - HJEMKOMST, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, ​bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

I tillegg i helgene

• LEFSEBAKST I ELDHUSET

  Smak rykende ferske hardangerlefser i eldhuset i Numedal.

• EVENTYRSTUND

  Drøm deg bort i folkeeventyrenes verden i Grøsli kl. 12 og 15

• SNEKKERSMIA

  Prøv deg som snekker eller smed.

• VASKE LILLEBRORS SKJORTE

  På Enerhaugen treffer du arbeiderhustruen Agnes. Kan du hjelpe henne med å vaske lillebrors skjorte?

• SKRELLE POTETER MED SKRELLERNE PEIK OG JONAS

  På kjøkkenet i Stiklestadlåna treffer du Bjørg som skreller poteter til middag. Hun blir glad for litt hjelp...

• VAFFELHUSET PIPERVIKEN

  I den gamle ventehallen i Piperviken kan du kjøpe deilige vaffelmenyer hver helg

• LOPPER OG LUS I HÅR OG PARYKK

  En munter samtale med barn om lopper og lus som hopper og spretter i hår og parykk. Kl. 14.00-14.15 Fra 5 år.

Sankthansfeiring på Norsk Folkemuseum - 1 måned igjen!

Vi gleder oss stort til å ta imot publikum på en storslått Sankthansfeiring igjen! I samarbeid med OBOS ønsker vi velkommen til et fullspekket program med blant annet blomsterkransverksted, varme griller og familiekonserter med Odd Nordstoga, Marion Ravn, Darling West og Skrimmel Skrammel.

Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum er bygd opp som en gård med to bruk, der to familier bodde i et felles tun før utskiftningen. Det finnes derfor to av de fleste typer bygninger, mens noen av uthusene deles.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

I Setesdal var årestuer i bruk til langt inn i 1800-årene. De hadde en utvendig, åpen sval langs langsiden mot tunet. Den faste innredningen var i utforming og skurd preget av middelalder.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Fra ca. 1700 begynte setesdølene å bygge nystue med peis og vinduer inntil årestua. Nystua ble da tatt i bruk som bolig, og årestua, «gamlestog», gikk over til å bli brukt som eldhus og sommerstue. Ofte ble nystua kalt «glasstoge». Det var det første huset på gården som fikk vindu, «glas».

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Ved siden av stua stod loftet med gavlen fram mot tunet. Noen staselige loft hadde hele tre etasjer. Setesdalsloftene var «jordloft». De lå på steiner, som var gravd ned i grunnen. De hadde som regel ikke sval i første etasje.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Fjøs og løe ble i de senere hundreår bygd sammen, med en «skåle» mellom. Tidligere var det åre i fjøset, og senere en enkel peis. Der varmet de vann og fôr til kyrne.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

Våre nettsider kan by på langt mer, i både tekst og bilder, om by og land, og Norges kulturhistorie opp gjennom tidene. Ta gjerne en titt.

www.norskfolkemuseum.no

Husker du TV med sjalusidør?

Da fjernsynet kom til Norge i 1960, ble det ikke bare møtt med åpne armer. En av innvendingene var at TVen ikke tok seg godt nok ut i stua. Mange syntes rett og slett at den var et fremmedelement, særlig når det ikke var TV-sendinger og skjermen var svart. Derfor ble det etter kort tid produsert TVer med sjalusidør, som kunne lukkes når TVen ikke var i bruk. Da ble den et pent møbel i stua, som også kunne dekoreres med pyntegjenstander.

At fjernsynet ble en umiddelbar suksess, var det likevel ikke tvil om. Ved introduksjonen i 1960 var det 7 000 husstander som hadde TV-lisens, og på bare fem år økte dette til nesten 500 000.

Denne voldsomme økningen av TV-lisenser har blitt forklart med drapet på John F. Kennedy i 1963. Da stimlet folk rundt TV-sendingene som ble vist i byenes elektronikkbutikker, og etter kort tid ville «alle» ha TV selv, på tross av den høye kostnaden. Et fjernsynsapparat kostet nemlig i 1963 mellom 2000 og 2500 kroner, noe som tilsvarer ca. 25 000-30 000 kroner i dag! De fleste kjøpte da også TVen på avbetaling.

Fjernsynet var imidlertid en suksess på flere måter. NRK skapte en felles referanseramme for folk i hele landet, noe som reduserte kulturelle og språklige forskjeller. Det kan hevdes at det var NRK som samlet Norge til ett rike! TVen førte samtidig til forandringer i dagliglivet. Fjernsynsapparatet ble et midtpunkt i hjemmet. Plasseringen endret innredningen av stua og bruken av rommet, og nye former for sosialt samvær vokste fram, regulert av sendetidene.

TV-en på bilde er produsert av Tandberg Radiofabrikk i 1961.

Foto: Norsk Folkemuseum/Dagbladet

Visste du at det på 1700-tallet fantes et eget viftespråk der spesielt flørting ble kommunisert?

Å kommunisere med vifter på en korrekt og elegant måte var en krevende kunst. Det ble gitt ut bøker om temaet, og både i Paris og i London ble det opprettet skoler som skulle lære fornemme damer å kommunisere med vifter. Dette førte til at det ble en felles forståelse av «viftespråket». Hvis en kvinne pekte på seg selv med lukket vifte signaliserte det «jeg vil være sammen med deg». Berørte kvinnen høyre øye med en lukket vifte var det en måte å spørre om «når ses vi» på.

Du kan lære mer om klesdrakter og skikker på utstillingen TIDSROM 1600-1914. Hver tirsdag fra 13.00-14.00 kan du følge en av våre kunnskapsrike omvisere i utstillingen!

Nå er det mars og på Norsk Folkemuseum er vi superklare for våren! Vi gleder oss til hestehoven og blåveisen dukker opp i Friluftsmuseet de neste månedene.

I mars er alle våre utstillinger og Friluftsmuseet åpne hver dag. I helgene står tunvertene klare til å ta deg imot og fortelle om gamle skikker og tradisjoner. Tunvertene selger også ferske lefser og herlige gammeldagse drops.

FASTE UTSTILLINGER:

• TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• 13.00 – 14.00 TIRSDAGER: OMVISNING I TIDSROM 1600-1914

  Følg en av våre kunnskapsrike omvisere i TIDSROM 1600-1914.

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, ​bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

Fullt program

Norsk Folkemuseum er et stort friluftsområde som viser livet i Norge fra middelalderen til i dag. Opplev utstillinger og aktiviteter for store og små.

Kjøp billetter

• KJØP BILLETTER

01.05 - 19.06 kl. 10.00 - 17.00

• 13.00 OG 15.00: MUSEETS PERLER

  Bli kjent med noen høydepunkter fra Landsbygda i Frilutsmuseet. Omvisning 13.00 går på engelsk, mens omvisningen klokka 15.00 varierer fra dag til dag

• BESØK KOLONIALEN

  Kjøp gammeldagse drops – akkurat som bestemoren din husker det, og alle barn liker!

• MØT DRAKTKLEDDE TUNVERTER

  Draktkledde tunverter ønsker velkommen i Numedal, Enerhaugen, Landbruket, Kolonialen, Chrystie, Gol Stavkirke og Hove

• ÅPENT FJØS OG DYR PÅ BEITE

  Hils på dyrene i fjøset og rundt på beite i museet. Vi har kyr, griser, sauer, høns, gjess og kaniner. Kanskje treffer du også fjøskatten Mons?

• NATURSTI: MELLOM BARKEN OG VEDEN

  Bli kjent med trærne ved Snekkersmia

• LEKEPLASSER FOR BARN

  Prøv traktoren Gråtass i Trøndelag eller den spennende hinderløypen for barn på Lekeplassen. Eller hva med stylter utenfor Karterud?

• UTSTILLINGER:

  TIDSROM 1600-1914, Norsk Folkekunst, Jæren, BÅÅSTEDE - HJEMKOMST, Folkedrakt, Strikking, Bondens våpen, Samisk kultur, Leketøy, Reformasjonen, Norsk kirkekunst, Stortingssalen, Finnmark og OBOS-gården Wesselsgate 15

• KAFÉ ARKADIA:

  Nyt kalde og varme retter i lune omgivelser.

• MUSEUMSBUTIKKEN:

  I museumsbutikken fins et stort utvalg av gaver, ​bøker og vakre kopier av gjenstander fra museets samlinger.

I tillegg i helgene

• LEFSEBAKST I ELDHUSET

  Smak rykende ferske hardangerlefser i eldhuset i Numedal.

• EVENTYRSTUND

  Drøm deg bort i folkeeventyrenes verden i Grøsli kl. 12 og 15

• SNEKKERSMIA

  Prøv deg som snekker eller smed.

• VASKE LILLEBRORS SKJORTE

  På Enerhaugen treffer du arbeiderhustruen Agnes. Kan du hjelpe henne med å vaske lillebrors skjorte?

• SKRELLE POTETER MED SKRELLERNE PEIK OG JONAS

  På kjøkkenet i Stiklestadlåna treffer du Bjørg som skreller poteter til middag. Hun blir glad for litt hjelp...

• VAFFELHUSET PIPERVIKEN

  I den gamle ventehallen i Piperviken kan du kjøpe deilige vaffelmenyer hver helg

• LOPPER OG LUS I HÅR OG PARYKK

  En munter samtale med barn om lopper og lus som hopper og spretter i hår og parykk. Kl. 14.00-14.15 Fra 5 år.

Kjøp billetter

• KJØP BILLETTER
  
  

Denne uka er det meldt strålende vær - hvorfor ikke planlegge en dag eller kveld rundt bålet i frisk luft på Bygdøy?

På Gjestestuene, Norsk Folkemuseums flotte selskapslokaler, kan du ta med venner, familier eller gode arbeidskollegaer. Bålpannene er gode og varme når dere kommer. Dere får servert god mat og godt drikke i historiske omgivelser og frisk luft. Gjestestuene har alle rettigheter.

Minimum 10 personer - maksimum 20 personer.

Se www.gjestestuer.no for informasjon om priser og reservasjon.

Åpningstider

1. oktober - 30. april: Alle dager 11 - 16.

1. mai - 30. september: Alle dager: 10 - 17.

31. desember: Museet er åpent.

24. - 25. desember og 1. januar: Museet er stengt.

17. mai: Utstillinger og hus stengt, museumsområdet åpent, gratis adgang.

Billettpriser

Voksne: Kr. 160
Familie: Kr. 320 (2 voksne og barn 6 - 15)
Barn 6 - 15 år: Kr. 40
Barn under 6 år: Gratis
Rabattpris for pensjonister, studenter og grupper på over 15 personer: Kr. 120

Barn på forhåndsbestilt skolebesøk med omvisning: Kr. 25

Oslo Pass: Skannes i besøkssenteret for fri adgangsbillett.

Rabatt på hverdager i vintersesongen

Midtukerabatt på hverdager mandag - fredag 1. oktober - 30. april  (ikke helligdager, påskearrangement og romjulen):

Voksne: Kr. 120
Barn: Kr. 40
Familie: Kr. 240
Studenter, gruppe og pensjonister: Kr. 95

Adkomst

Museet ligger i Museumsveien 10 på Bygdøy, ca. 5 km. fra Oslo sentrum.

Buss: 30 Bygdøy fra Oslo sentrum til stoppestedet Folkemuseet. (Sjekk rutene hos ruter.no)

Ferge: Avgang fra Rådhusbrygge 3 til Dronningen. Derfra 10 min. gange.

Bil/sykkel/til fots: Fra E18 eller Bygdøy Allé, ta av til Bygdøy. Følg skilt til Norsk Folkemuseum.

Parkering: Kommunal parkering utenfor hovedinngangen. Avgift alle dager 08:00 - 20:00.

Blant attraksjonene er Gol stavkirke fra ca. 1200 og OBOS-gården Wessels gate 15, som viser leiligheter fra de epokene gården var bebodd, fra 1865 til 2002. Hus fra norske bygdemiljøer er samlet i gårdstun fra forskjellige distrikter, hus fra byene er plassert i kvartalsbebyggelse i museets "Gamleby".  

Norsk Folkemuseum ble grunnlagt i 1894 og tar vare på store samlinger av gjenstander, bilder og arkivalia fra hele Norge. Museet har et rikholdig aktivitetsprogram, og har rundt 250.000 besøkende hvert år. Kong Oscar IIs Samling, som regnes som verdens første friluftsmuseum, er en del av Norsk Folkemuseum.

Fra Norsk Folkemuseum ble etablert i 1894, har museet hatt som mål å gi et bredt bilde av dagliglivet i Norge, og å vise samspill mellom samfunn, kultur og natur. En sentral oppgave for museet er å belyse spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk og til hva som konstituerer det norske i takt med endringer i samfunnet. Ikke minst er dette blitt aktualisert gjennom de siste tiårenes endringer i befolkningssammensetning.

Museet inngår i stiftelsen Norsk Folkemuseum som også omfatter Bogstad Gård, Bygdø Kongsgård, Eidsvoll 1814, Ibsenmuseet og Norsk Maritimt Museum. 

Kilde: Norsk Folkemuseum og Wikipedia

AKTUELT

Miðgarðr – Vikingenes mytiske verden

Oppdag norrøn mytologi i en vikingutstilling for hele familien.

Fast utstilling

Åpnet 21. juni 2025

Verdenspremiere

Ormehodet fra verdens best bevarte vikingskip, Osebergskipet, har aldri vært stilt ut før. Det har ligget i magasin på grunn av sin skjøre tilstand. Nå kan du se originalen for aller første gang. Alle gjenstandene utstilt i denne utstillingen blir flyttet til Vikingtidsmuseet når det åpner dørene.

Utforsk med hele familien

• Besøk den skumle ormegården – et hull fullt av slanger! 

• Riss dine egne runer – lag din egen hemmelige vikingmelding

• Bli kjent med de norrøne gudene Tor, Odin og Frøya

• Prøv deg på veving, og lær hvordan vikingene laget klær og seil til skipene

• Finner du det rampete ekornet Ratatosk? Han har mye gøy å fortelle!

Mennesker leter alltid etter svar på hvordan verden henger sammen. I vikingtiden forklarte mytene det uforklarlige – fra torden til verdens undergang.

Vikingenes guder og skapninger du møter i utstillingen

Yggdrasil

Yggdrasil er livets tre. Vikingene trodde at Yggdrasil bandt Åsgard, Midgard og Utgard sammen. I Åsgard bor gudene og nornene, i Midgard bor menneskene og i Utgard bor jotnene. Jotnene og gudene krangler hele tiden. I treet Yggdrasil bor det mange spennende vesener, som ekornet Ratatosk. Han løper opp og ned greinene, og sprer nyheter og sladder.

Odin

Odin er guden for krig, trolldom og visdom. Han er den eldste og mektigste av gudene. For å bli veldig klok ofret han et øye for å kunne drikke av Mimes brønn, som er brønnen for visdom. Han bor i flotte Valhall. Herfra ser han alt som skjer i verden. Han liker å kle seg ut og gå blant menneskene. Da har han på seg en stor hatt og en blå kappe.  

Odin rir på hesten Sleipner, som har åtte ben og kan løpe fortere enn vinden! Han har også to ravner, Hugin og Munin. Han sender de ut i verden hver dag, når de kommer tilbake så setter de seg på skuldrene hans og forteller han alt de har sett og hørt. 

Vikinger som dør i krig, kommer til Odin i Valhall. Her trener de, får god mat og drikke, og gjør seg klare for å krige i Ragnarok, verdens ende.

Tor

Tor er guden for naturkrefter, styrke og fruktbarhet. Når han kjører over himmelen i en vogn trukket av geitebukker, kommer det lyn og torden. Han er sønnen til Odin. Tor liker å ha det gøy, men han er også en hissigpropp og går aldri noe sted uten hammeren Mjølner. Han treffer alltid det han sikter på når han kaster hammeren, og den kommer alltid tilbake til hånden hans. Han beskytter guder og mennesker mot jotnene. En gang kledde han seg ut som en brud i brudekjole for å for å lure jotnen Trym.

Nornene

Nornene er skjebnegudinner. De er tre magiske kvinner som bestemmer hvordan livet til guder og mennesker blir. De heter Urd, Verdandi og Skuld. Urd vever fortiden, Verdandi vever nåtiden, og Skuld vever fremtiden. Alle mennesker og guder får hver sin tråd. Hvor lang tråden er bestemmer hvor langt livet blir. Nornene steller og passer på treet Yggdrasil.

Frøya

Frøya er kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne. Hun er vakker og klok, og elsker alt som er vakkert i naturen. Alle som er forelsket kan be Frøya om hjelp. Hun er også gudinnen for død og seid – magi som brukes for å skape liv og hjelpe menneskene. Hun har en slede som trekkes av to lynraske katter, og hun liker å reise rundt i verden for å hjelpe mennesker.

Ratatosk

Ratatosk er et ekorn som bor i treet Yggdrasil. Han er rask og nysgjerrig. Han elsker sladder og å få med seg det som skjer. Han løper opp og ned treet med nyheter. Selv om han kan være litt rampete, hjelper han til med å holde kontakt mellom de ulike verdenene!

Midgardsormen

Midgardsormen er en enormt stor og fæl orm. Midgardsormen er søsken til den fryktede Fenrisulven og dødsgudinnen Hel. Gudene har hørt en spådom som sier at disse tre vil føre til ulykke. Odin kaster derfor Midgardsormen i havet, Fenrisulven blir bundet fast hos gudene i Åsgard og Hel sendes ned til dødsriket.

Midgardsormen ligger rundt verdenshavets ytterkant og biter seg selv i halen. På den måten holder den verden sammen. Tor og Midgardsormen hater hverandre. Tor klarte nesten å drepe ormen en gang, men den slapp unna. De skal møtes igjen når Ragnarok, verdens ende, kommer.

Fenrisulven

Fenrisulven er en veldig stor og fryktelig ulv. Han er søsken til Midgardsormen og dødsgudinnen Hel. Fordi han er så farlig, blir han bundet fast hos gudene i Åsgard. Han er så enormt sterk at gudene ber dvergene om å smi en magisk lenke som heter Gleipne for å holde ham fast, men når Ragnarok kommer klarer Fenrisulven å komme seg løs. Fenrisulven løper mot sletten hvor det endelige slaget i krigen står. Kjeften hans er så stor at når han gaper høyt så når nesetippen helt opp til himmelen. Fenrisulven sluker Odin. Odins sønn, Vidar, hevner sin far og dreper Fenrisulven.

Utstillinger

ARV – vår plass i historien

Hvordan forholder vi mennesker oss til arven fra fortiden? Velkommen til et annerledes arveoppgjør.

Fast utstilling fra 13. oktober 2023

Hva betyr «Arv» for deg? Plutselig rikdom eller konflikter knyttet til arveoppgjør og eierskap? Ærverdige gjenstander som bærer minner om avdøde slektninger? Arv er historie, kultur og identitet, og handler også om ettermæle og hva som lever videre etter oss.

Utstillingen viser gjenstander fra museets egen arvekiste, men også fra vår egen tid. Vi har valgt temaer og gjenstander som knytter våre samlinger sammen på nye og kanskje uventete måter: Norsk middelalderkunst står sammen med figurer fra Det gamle Egypt, musikkinstrumenter fra India og Norge spiller på lag for å vise hvordan gamle tradisjoner bæres videre inn i en ny tid.

Ikke alle gjenstander er like, noen har kulturhistorisk «merverdi». Stavkirker fra norsk middelalder har lenge raget høyt som nasjonale ikoner. Men noen blir mer verdsatt enn andre. Hvem bestemmer en gjenstands plassering på kulturarvens rangstige?

Vårt museum forvalter også samlinger som bærer med seg historier om makt, voldsbruk og undertrykkelse. Utstillingen retter derfor også blikket mot de vanskelige sidene ved forvaltningen av kulturarv. De mørkeste historier er knyttet til gjenstander som er blitt tatt med makt. De europeiske kolonimaktene kom hjem med skip fylt med andre folks kulturarv. Bronsefigurene fra Benin er slikt røvergods. Noen har også havnet på her på Historisk museum. Hvordan bør et museum forholde seg til slike samlinger i dag? Skal de vises eller sendes tilbake? Hvordan kan vi gjøre opp for gammel urett?

Å arve er å la noe fra dem som har levd før oss leve videre. Det kan handle om hva den enkelte får fra sine forfedre, men også det som overleveres fra fortiden til et samfunn, en kultur, et kollektiv.

Gjennom å sammenstille gjenstander fra ulike tider og steder retter utstillingen oppmerksomheten mot noen fellestrekk ved hvordan vi mennesker forholder oss til arven fra fortiden.

SAMURAI

Bli med til fortidens Japan hvor vi møter samuraien i krig og fred.

Når kirsebærtrærne blomster vandrer alltid tankene til Japan. Og snart gjør Japan inntog i Historisk museum i utstillingen Samurai! Bli kjent med krigerne og byråkratene, og se utsøkte rustninger, våpen og andre gjenstander fra vår japanske samling. Åpen fra 16. juni.

https://www.historiskmuseum.no/utstill.../samurai/index.html

.

When the cherry blossoms bloom, the mind always wanders to Japan. Very soon Japan wanders into the Historical Museum in the exhibition Samurai! Get to know the warriors and bureaucrats, and see exquisite armor, weapons and other items from our Japanese collection. Open from 16th of June.

Samurai - Historisk museum

Kollaps – menneske i en uforutsigbar verden

En kollaps er også en begynnelse. Noe bryter sammen og noe nytt oppstår. I Kollaps møter vi mennesker som på forskjellige måter og til ulike tider står overfor mektige naturkrefter som truer med å kollapse deres verden.

Hvordan begynte det hele, hvem var de første, hvorfor ble det slik? Slik spør vi ofte. Men om vi ser oss bedre omkring, kan vi merke at verden starter stadig på ny. Ting bryter sammen og noe nytt oppstår.

"Kollaps – menneske i en uforutsigbar verden" handler om hva som kan skje når naturen trosser menneskets forventninger. Vi prøver å kontrollere naturen, men den kan tvinge oss til å se verden med nye øyne. Når kollapsen viser seg på horisonten, kjenner vi uro. Våre vante omgivelser forandrer seg og velprøvde løsninger slutter å virke.

I "Kollaps" møter vi mennesker i mellomrommet mellom kontroll og kollaps:

• De første menneskene som tok veien mot nord og skapte et nytt liv ved den norske kysten etter istidens kollaps 

• Folk i Polynesia som har holdt naturens kaos på avstand ved hjelp av både varsomhet og vågemot

• Urbane dyrkere som utforsker måter å unngå den økologiske kollapsen som truer oss i dag

Der hvor disse historiene krysser hverandre, kan du selv utforske samspillet mellom kollaps og kontroll, dyktighet og dristighet. Skal vi holde fast på det gamle eller våge noe nytt?

Pionerer ved Oslofjorden

Bli med til en fjern fortid der handlekraftige pionerer flytter mot nord for å utforske en ny verden som oppstår når isbreene smelter og nytt land stiger frem.

Istidens kollaps sprer menneskene til alle verdenshjørner – blant annet til Elgsrud nært Grønmo søppelfylling i Oslo. Der finnes 11 000 år gamle spor etter de første steinalder-pionerene. Her kan steinalder-landskapets dramatiske endring studeres gjennom et svært langt tidsperspektiv.

Steinalderkulturer etter istiden illustrerer hvordan dramatiske miljøforandringer kan utradere et livsgrunnlag. Samtidig skapes noe radikalt nytt, muliggjort av menneskets forestillingsevne og kulturelle kreativitet.

Urban dyrking i Oslo

Holder verden som vi kjenner den i dag på å kollapse? Noe kan tyde på det. Mange mener at vi lever på en måte som vanskjøtter kloden vår og at på et visst tidspunkt vil den være ubeboelig for mennesker.

Hva gjør vi da? Rundt om i verdens storbyer vokser det frem ulike eksperimenter hvor man dyrker mat i byene. Dette handler ikke ‘bare’ om å dyrke. Det handler om å forstå byens rom på nye måter, om å finne opp nye teknologier – og for mange om å bryte radikalt med den måte vi lever på i dag. I KOLLAPS følger vi prosjekter med urban dyrking ulike steder i verden og vi prøver det ut selv, ved å skape en dyrkingssone i selve utstillingen.

Kunsten å holde hodet over vannet i Polynesia

I et område dominert av havet og preget av naturens lunefulle og voldsomme krefter er ødeleggelse og en mulig kollaps umulig å fortrenge.

I Polynesia har dette skapt en forståelse av verden som et sted der katastrofe, ødeleggelse og sammenbrudd alltid er en nærliggende mulighet snarere enn et uakseptabelt unntak fra tingenes normale tilstand.

Tidligere fantaserte europeere om Polynesia som selve «Sydhavsparadiset». I dag fremtrer Polynesia oftere som et sted truet av menneskeskapt klimaendring. Det er ikke så rart, for mange av verdens aller laveste øyer ligger i Polynesia og er svært sårbare for både havstigning, sykloner, flodbølger og jordskjelv. Klimaendringer skaper mange nye utfordringer, men for folk som lever på øyene er en slik sårbarhet for omgivelsenes overmektige krefter ikke noe nytt.

I alle de 3000 årene de sårbare øyene har vært bebodd har folk vært opptatt av å forstå de uforutsigbare kreftene som omgir dem og funnet mange løsninger for å hanskes med dem. Løsninger som gjenspeiles i deres teknologi, fortellinger, kunst og ritualer. Denne uforutsigbarhet krever på ene siden at mennesker opptrer varsomt og overholder sosiale og rituelle regler, tapu, og på den annen side, at man viser vågemot og handlekraft, mana.

I den polynesiske delen av Kollaps inviterer vi til en oppdagelsesreise gjennom kosmologi, kunst og ritualer for å undersøke kulturell kreativitet i lys av truende kollaps.

Forvandling – tro og hellige gjenstander i middelalderen

I denne utstillingen møter du en rekke gjenstander som ga mennesker håp i middelalderen. Folks tro forvandlet gjenstandene, og gjenstandene forvandlet den troende. Gjenstandene var en bro til det hellige.

Fra de var små erfarte menneskene at livet på jorden ofte var vondt og kort, men at nye og bedre tider ventet dersom de levde som gode kristne, både i hverdagen og etter døden. Kirkerommet var utformet som en forsmak på paradis, en liten del av Guds himmelrike senket ned på jorden.

I denne utstillingen vil du se en rekke vakre gjenstander som var hellige for nordmenn i middelalderen. En gang i tiden var disse gjenstandene og skulpturene smykket i sterke farger og skinnende forgylling. I dag er overflater nedbrutt, fargene forandret, og mange helgenskulpturer og altertavler er bevisst blitt endret underveis: Deler er fjernet, skadet, flyttet på eller tilføyd.

Ål-taket

Takmaleriet fra Ål stavkirke er en hovedattraksjon i denne utstillingen. Dette er den eneste større utsmykningen av et rom som er bevart fra norsk middelalder og som man kan se på museum.

Det over 700 år gamle tretaket er laget som en tegneserie, og består av 23 motiver som beskriver bibelhistorien fra skapelsesberetning til Jesu liv og død. Malerstilen er enkel, men følger sterke europeiske tradisjoner for hvordan fortellingene i bibelen skulle framstilles.

Helgenens kraft

Helgenene var Guds hellige menn og kvinner. I kirkene var de til stede i form av skulpturer og malerier. Skulpturene gjorde de opphøyde figurene fra bibelfortellingene og helgenlegendene ekte og nærværende, og nesten som ved et mirakel kunne man møte dem ansikt til ansikt. Til dem henvendte folk seg med offer og bønn for å få hjelp og nåde.

Se verdens eldste runestein på Historisk museum

Sted: Historisk museum

Arrangement av Historisk museum

I 2021 utførte Kulturhistorisk museum en utgravning av et gravfelt ved Svingerud i Hole kommune. Her fant arkeologene noe helt unikt.

Under den ene gravhaugen var det nemlig en runestein! Steinen dateres til mellom år 0 og 250, noe som gjør den til verdens eldste runestein.

Steinens framside er dekket med runer, runelignende tegn og andre riss – noen av dem kan minne om graffiti!

Les mer om utstillingen her: https://www.historiskmuseum.no/.../verdens.../index.html

Runesteinen vil være utstilt på Historisk museum fra 21. januar til 26. februar 2023.

(Husk at du og én venn kommer gratis inn denne perioden dersom du heter Rune, Runar, Runa, Runhild eller Runo!)

Kyiv-riket i vikingtiden

I vikingtiden var det hyppige kontakter mellom Skandinavia og Kyiv-riket, eller Kyiv-Rus som det ble kalt. Nordmenn og skandinaver reiste dit i betydelige antall, mange på vei for å tjenestegjøre som soldater i bysantinske keiseres tjeneste. Fire norske sagakonger oppholdt seg i Kyiv i lengre perioder, deriblant Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Denne sølvmynten viser storfyrste Jaroslav av Kyivs herskerportrett på adversen (forsiden) og Den hellige ånds due på reversen (baksiden). Den er funnet i skatten fra gården Nesbøen i Møre og Romsdal lagt ned i jorden etter ca. 1023. Samlet sett ble det funnet 778 mynter og med det utgjør den en av Norges største myntskatter fra vikingtiden. I samme funn fantes det en sølvpenning utgitt i Olav Haraldssons navn. Her møtes altså Jaroslav og Olav i et skattefunn, sammen med mynt utgitt av de tysk-romerske keiserne Otto I, Otto II og Otto III, angelsaksiske konger Æthelred II og Knut den mektige, og svenskekongen Oluf Skötkonung. Nesbøskatten omfatter et solid knippe av tidens mektigste menn! Jaroslav den vise (1016-1054), sbrenik (sølvmynt), preget i Kyiv før ca.1016-1023, under Olav Haraldssons tid som konge i Norge.

---------

In the Viking Age, there were close ties between Scandinavia and the Kyiv empire, or Kyiv-Rus as it was called. Norwegians and Scandinavians traveled there in significant numbers, partly to serve as soldiers in the service of Byzantine emperors, and four Norwegian saga kings stayed in Kyiv for extended periods, including Olav Haraldsson and Harald Hardrada. This silver coin is a two-thirds fragment showing Grand Prince Yaroslav of Kyiv's ruler portrait on the obverse (front) and the dove of the Holy Spirit on the reverse (back). The coin rare also from a Russian and Ukrainian perspective. It is part of the treasure find from the farm Nesbøen in Møre og Romsdal, which was buried after approx. 1023. A total of 778 coins were found and thus constitute one of Norway's largest coin treasures from the Viking Age. In the same find, a coin issued in Olav Haraldsson's name was found. Here Yaroslav and Olav meet in a treasure find, together with coins issued by the German-Roman emperors Otto I, Otto II and Otto III, Anglo-Saxon kings Æthelred II and Knut the Mighty, and the Swedish king Oluf Skötkonung. The Nesbø treasure includes a solid bunch of the most powerful men of the time! Yaroslav the Wise (1016-1054), sbrenik (silver coin), minted in Kyiv before 1016-1023, during Olav Haraldsson's reign as king of Norway.

Foto: Lill-Ann Chepstow Lusty

Fabelaktige dyr

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.

Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.

Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.

Besøk oss Historisk museum Utstillinger

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.

Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.

Videoomvisning i utstillingen

Reisen begynner på 400-tallet, en tid da Nord-Europa var i forandring etter Romerrikets fall. Dyktige smykkesmeder fra de romerske grensebyene vandret nordover og tok med seg sine verktøy og kunnskaper om vakre ting. I høvdingesamfunnet i nord oppsto en egen skandinavisk stil – dyreornamentikken, en estetikk som speilte folks tro og forestillingsverden.

Dette er før kristendommen kom til Skandinavia, og en tid der den norrøne religionen preget folks verdenssyn – en tid da dyr var viktige for guder og for mennesker.

Dyr som venner og hjelpere

De norrøne gudene har dyr som venner og hjelpere:

• Odin hadde hesten Sleipnir, Frøya sine katter.

• To geitebukker trakk vognen til Tor.

• Og Frøy red på det lysende villsvinet Gullinbusti.

• Midtgardsormen bandt verden sammen mens Fenrisulven utløste Ragnarok. Selv Yggdrasil – livets tre – vrimlet av dyr.

Gudene kunne skifte ham – de bytter drakt og forvandlet seg til dyr. Odin kunne skape seg om til både til slange, fisk og fugl.

Dyriske mennesker

Mennesker kunne også bli dyriske. Noen hadde sitt eget sjeledyr, en fylgje. Når man trengte hjelp kalte man på fylgjen sin. Da skifter man form og blir til selve sjeledyret:

• Som bjørn fikk høvdingen kraft og styrke

• Som fugl fikk mennesker både vidsyn og haukeblikk.

• Ulven får krigeren til å tørste etter blod, og villsvinet gjorde ham fryktløs.

I Fabelaktige dyr blir du kjent med den denne verdenen og med fabelaktige gjenstander fra jernalderens gullalder. Dyrestilens intrikate mønster der dyr og mennesker flettes i og rundt hverandre avspeiler en kompleks og gåtefulle verden som varer i over 700 år. Den tar først slutt da kristendommen vinner innpass og tar med seg både nye kunstmotiver og et helt annet forhold til dyr. I verden Gud skapte, mistet dyrene sin guddommelighet og ble kun sett som menneskets tjenere eller fiender.

Mennesker og dyr har levd sammen gjennom hele menneskets historie. Dyr har vært venn og fiende, mat og følgesvenn. I dag hever menneskene seg over dyrene, men slik har det ikke alltid vært, noe som Fabelaktige dyr viser.

Besøk oss Historisk museum Utstillinger

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.

Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid

Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.

Fabelaktige dyr inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger og - ikke minst – påvirket de vakre ting de skapte, brukte og hadde rundt seg.

Videoomvisning i utstillingen

Reisen begynner på 400-tallet, en tid da Nord-Europa var i forandring etter Romerrikets fall. Dyktige smykkesmeder fra de romerske grensebyene vandret nordover og tok med seg sine verktøy og kunnskaper om vakre ting. I høvdingesamfunnet i nord oppsto en egen skandinavisk stil – dyreornamentikken, en estetikk som speilte folks tro og forestillingsverden.

Dette er før kristendommen kom til Skandinavia, og en tid der den norrøne religionen preget folks verdenssyn – en tid da dyr var viktige for guder og for mennesker.

Dyr som venner og hjelpere

De norrøne gudene har dyr som venner og hjelpere:

• Odin hadde hesten Sleipnir, Frøya sine katter.

• To geitebukker trakk vognen til Tor.

• Og Frøy red på det lysende villsvinet Gullinbusti.

• Midtgardsormen bandt verden sammen mens Fenrisulven utløste Ragnarok. Selv Yggdrasil – livets tre – vrimlet av dyr.

Gudene kunne skifte ham – de bytter drakt og forvandlet seg til dyr. Odin kunne skape seg om til både til slange, fisk og fugl.

Halvt menneske, halvt villsvin. Ørnehoder sees på hver side av mannens ansikt, og to ørner former selve belteringen. Beltespenne fra Åker i Hedmark. C4901. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Urnesspenne med drage fra Sør-Fron prestegård. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Dyriske mennesker

Mennesker kunne også bli dyriske. Noen hadde sitt eget sjeledyr, en fylgje. Når man trengte hjelp kalte man på fylgjen sin. Da skifter man form og blir til selve sjeledyret:

• Som bjørn fikk høvdingen kraft og styrke

• Som fugl fikk mennesker både vidsyn og haukeblikk.

• Ulven får krigeren til å tørste etter blod, og villsvinet gjorde ham fryktløs.

I Fabelaktige dyr blir du kjent med den denne verdenen og med fabelaktige gjenstander fra jernalderens gullalder. Dyrestilens intrikate mønster der dyr og mennesker flettes i og rundt hverandre avspeiler en kompleks og gåtefulle verden som varer i over 700 år. Den tar først slutt da kristendommen vinner innpass og tar med seg både nye kunstmotiver og et helt annet forhold til dyr. I verden Gud skapte, mistet dyrene sin guddommelighet og ble kun sett som menneskets tjenere eller fiender.

Mennesker og dyr har levd sammen gjennom hele menneskets historie. Dyr har vært venn og fiende, mat og følgesvenn. I dag hever menneskene seg over dyrene, men slik har det ikke alltid vært, noe som Fabelaktige dyr viser.

Utforsk i 3D

Utforsk en «dyrisk» relieffspenne fra Dalem i Sparbu, Trøndelag i 3D. Gjenstandsnummer C4816.

• Krigeren og fabeldyr, med Hanne Lovise Aannestad

• Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid, med Hanne Lovise Aannestad

• Fabeldyrspenne, med Ingunn Marit Røstad

Faglig ansvarlige

• Hanne Lovise Aannestad

• Ingunn Marit Røstad

Utstillingsdesigner

Anne Schnettler

Praktisk informasjon

Besøk oss – billettpriser, kart og åpningstider

MEMORY ON THE HORIZON

Historisk museum er en stolt arena for denne banebrytende utstillingen som presenterer en samling av studiofotografier fra Somalia (1960-1989), som viser modig samhold og troskap til en visjon om sannhet. Utstillingen er åpen fra 18. sept. - 30.des. 2021.

VÍKINGR

Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.

I utstillingen VÍKINGR kan du se noen av de mest utsøkte gjenstandene som er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden. Åpent tirsdag-søndag 11.00-16.00

Historisk museum

Reis tilbake til fortiden på Historisk museum! Se Norges største kulturhistoriske samlinger med interessante gjenstander fra hele verden.

Om

Historisk museum har den største samlingen av gjenstander fra forhistorisk tid og middelalder funnet i Norge, og et mangfold av etnografiske utstillinger.

Tilleggsinformasjon

Kulturhistorisk museum er et eget fakultet under Universitetet i Oslo. Samlingene ved Kulturhistorisk museum består av nesten en og en halv million gjenstander, samlet gjennom 200 år; oldsaker fra Norge, Middelhavet og Det gamle Egypt, myntkabinettet og Norges største etnografiske samling. Samlingene er basis for museets forskning, forvaltning og formidling. Et utvalg av gjestandene er stilt ut i Historisk museum og Vikingskipshuset. Forskning på kultur i fortid og nåtid åpner for nye perspektiver på verdens kulturarv og bidrar til økt kulturforståelse. Museet og Universitetet i Oslo samarbeider om å utvikle bedre bygningsmessige rammer for museets samlinger og utstillinger.

Åpningstider

• tirsdag–søndag, kl. 11.00–16.00

• stengt på mandager

• Tirsdag 2.11. og onsdag 3.11. er butikken stengt grunnet varetelling. Museet har ordinær åpningstid.

Besøk Historisk museum

Vikingskipshuset: Stengt

Vikingskipshuset er nå stengt for ombygging. Vi gjenåpner som Vikingtidsmuseet i 2025.

Vikingskipshuset

Nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy

VÍKINGR

I vår nye faste utstilling finner du noen av de mest utsøkte gjenstandenesom er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.

Utstillingen er designet av Snøhetta.

PROGRAM

Historisk museum

• Åpent tirsdag til søndag. Mandag stengt.

• 1. mai - 30. sept: kl. 10-17

• 1. okt - 30. april: kl. 11-16

• Stengt: 1. og 17. mai, 24., 25, 26. og 31. desember, 1. januar.

• I påsken gjelder vanlige åpningstider.

  
  

VÍKINGR

I vår nye faste utstilling finner du noen av de mest utsøkte gjenstandenesom er funnet fra norsk vikingtid. Bli kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden.

Utstillingen er designet av Snøhetta. Foto: Snøhetta.

Utstillingen skal være på Historisk museum i minst fem år.

Vikingene er kjent som voldelige og nådeløse krigere. Men de var også bønder, dyktige håndverkere og handelsfolk. Utstillingen VÍKINGR viser kjente og utsøkte gjenstander som representerer ulike aspekter ved livet, døden og samfunnet.

Utstillingen forteller om tre viktige trekk fra vikingtiden; reiser, krigeren og et samfunn i endring. Utstillingen er designet av Snøhetta.

Reiser

Hoen-skatten er en enestående samling av kostbarheter; store gullringer, frankiske gullsmykker, arabiske mynter, fargerike perler, romerske antikviteter og en engelsk ring. Foto: Kulturhistorisk museum / UiO.

Vikingtiden omfatter tiden fra omkring 750 til 1050 e.kr, og er en periode da folk fra Norge, Sverige og Danmark reiste ut i verden i stor skala. De mange reisene vestover, sørover og østover gjorde at vikingene kom i kontakt med folk på nye måter, og brakte rikdommer og nye ideer med seg hjem. I utstillingen får du se skatter i gull og sølv fra fjerne strøk funnet i Norge. Vikingene etablerte også nye handelssteder, hvor handelsfolk utenfra brakte varer inn. Samtidig brakte de sine egne smykker, våpen og skikker ut i verden. Reisene og vikingskip et yndet motiv både i den norrøne sagalitteraturen og i moderne fortellinger om vikingtidssamfunnet. Men vikingenes reiser og møter med andre kulturer og samfunn la også på mange måter grunnlaget for de store samfunnsendringene i perioden.

Krigeren

Gjermundbuhjelmen har trolig tilhørt en effektiv og dødbringende kriger. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum / UiO.

Vikingene er kanskje først og fremst kjent som krigere. Beskrevet som fryktløse og brutale der de kom seilende i sine store skip. Sverd og økser fulgte eierne sine i graven, og mange av våpnene er utsøkte håndverksarbeider. Vikingtidens praktfulle sverd utsmykket med edle metaller og intrikat ornamentikk illustrerer den symbolske kraften som var knyttet til våpen. Symbolske voldshandlinger og bilder som representerer idealisert vold og krig viser at dette har vært en viktig del av samfunnet for både kvinner og menn.  Fantes det kvinnelige krigere? I utstillingen presenterer vi en kvinne som ble gravlagt med krigsutrustning.

Et samfunn i endring

Vikingtiden var en periode med store omveltninger. Samfunnet åpnet seg mer mot verden, og både tro, økonomi og måten å organisere samfunnet på gjennomgikk en omveltning. En intens maktkamp mellom småkonger og stormenn endte i samlingen av Norge. Et helt nytt økonomisk system vokste frem. Samtidig måtte gamle religiøse forestillinger vike plassen for nye, og landet ble etter hvert en del av det kristne Europa.

Langeidsverdet

Langeidsverdet fra første halvdel av 1000-tallet vitner om tiden da vikingtiden gikk mot slutten og den kristne middelalderen var i emning. Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum / UiO.

Under arkeologiske utgravninger ved Langeid i Setesdalen i 2011 ble det funnet et sverd med mystiske tegn innlagt med gull.

Tegn og innskrift på sverdhjalt er svært uvanlig i vikingtid, og fortsatt er det uklart hva bokstavene forteller. Noen tegn er skrevet speilvendt, andre sideveis. Bokstavene kan være henvisninger til bibelvers eller bønner, eller etterlikninger av tegn på angelsaksiske mynter. En teori er at sverdet er brakt til Norge fra England. Sverdhjaltets mange kors viser en kristen motivverden, det gjør også avbildningen av en hånd som holder et kors. Dette sverdet ladet med kristen symbolikk ble til slutt lagt i en hedensk grav. Det enestående Langeidsverdet forteller oss om både reiser, krigeren og om tiden da vikingenes verden gikk mot slutten og den kristne middelalderen var i emning.

Víkingr er det norrøne ordet for viking og det ble brukt blant annet om sjøfarere, sjøkrigere eller langveisfarende. I dag brukes ordet vikinger om alle folk med norrønt opphav som levde i vikingtiden.

Om noen år vil Kulturhistorisk museum åpne et nytt og fantastisk museumsbygg i forlengelsen av dagens Vikingskipshus på Bygdøy. Denne utstillingen inneholder noen av de mange gjenstandene som du vil finne i det nye museet når det står klart. 

Gullsporen: Den eneste av sitt slag fra vikingtidens Skandinavia. Den er dekket av intrikate mønstre i gullperletråd og påloddede gullkorn og forestiller dyr og mønster i vikingtidens Borrestil. Den var trolig laget av en skandinavisk gullsmed på 900-tallets annen halvdel. Sporer festes til støvlene og ble brukt til å kontrollere hesten under ridning. Foto: Kulturhistorisk museum / UiO.

Scroll i programmet for å se hva som skjer de neste uker hos Herr Nilsen:

PROGRAM I DAG OG I DE NESTE MÅNEDER FOR JOHN DEE, ROCKEFELLER, OG SENTRUM SCENE

Kommende arrangementer

ROCKEFELLER

Rockefeller Music Hall, vanligvis bare kalt Rockefeller, er et konsertlokale i Torggata i Oslo sentrum, i samme bygning som det gamle Torggata Bad ved Arbeidersamfunnets plass ikke langt fra Youngstorget. Rockefeller er en del av Auditorium AS, som også drifter John Dee og Sentrum Scene.

SENTRUM SCENE

Sentrum Scene er et innendørs konsertlokale på Arbeidersamfunnets plass i Oslo som eies av Olav Thon Gruppen, og leies av Auditorium AS som også driver Rockefeller/John Dee. Sentrum Scene har med plass til ca. 1750 tilskuere, fordelt på gulvet og en balkong med seter, større kapasitet enn Rockefeller.

JOHN DEE

John Dee Live Club & Pub er et innendørs konsertlokale i Torggata i Oslo. John Dee er en del av Rockefeller Music Hall Company og har plass til ca. 400 stående tilskuere. Andre konsertlokaler tilhørende Rockefeller Music Hall Company er Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene.

ÅPNINGSTIDER
INNGANGER
Kart
ALDERSGRENSE
ALKOHOLVETT / RUSMIDLER
BILLETTER
AVLYST/FLYTTET KONSERT
SITTE-/STÅPLASSER
GJENGLEMT
FOTOGRAFERING
TILGJENGELIGHET
PARKERING/TRANSPORT
STILLING LEDIG

ÅPNINGSTIDER

På Rockefeller og John DEE åpner dørene hovedsakelig kl. 19.00 på hverdager og søndager, og kl. 20.00 fredag og lørdag. Sentrum Scene åpner dørene normalt kl. 19.00 hver dag. Men dette vil variere innimellom fra arrangement til arrangement. Undersøk alltid rett tidspunkt for åpningstid ved å klikke deg inn på hvert enkelt arrangement for oppdatert og riktig informasjon.

Stengetid 
Alle våre scener kan holde åpent til 03.30 (servering stenger kl. 03.00), men enkelte arrangementer stenger tidligere ut fra når konserter o.l. er ferdig, og etter krav/ønske fra artister og arrangører. De fleste konserter varer mellom 90 - 120 minutter. Ved flere band samme kveld varer konsertene vanligvis noe lengre. På hverdager og søndager forsøker vi å tilpasse show slik at publikum kan nå offentlige kommunikasjonsmidler.

Kontortid 
Hverdager kl. 09.00–17.00. 
Sentralbordet/resepsjonen er betjent kl. 10.00–16.00.

- 

INNGANGER

Besøksadresse dagtid (administrasjon):Rockefeller og John DEE: Badstugata 2, andre etasje. Sentrum Scene: Arbeidersamfunnets plass 
Konsertinngang Rockefeller: Mariboes gate 
Konsertinngang John DEE: Mariboes gate 
Konsertinngang Sentrum Scene:Arbeidersamfunnets plass

Kart

Klikk her for kart til Rockefeller og John DEE. 
Klikk her for kart til Sentrum Scene.

- 

ALDERSGRENSE

Vi har 18 års aldersgrense på alle arrangementer, med mindre annet er oppgitt i program og annonser. Man MÅ være 18 år for å slippe inn på arrangementene. Vi har ingen verge-ordning, så det hjelper ikke å være i følge med personer over 18 år, selv om disse er foreldre eller foresatte. 

På våre arrangementer med 18 års aldersgrense er det legitimasjonsplikt. Gyldig legitimasjon er pass, førerkort eller bankkort med bilde. Foto på legitimasjon må være lett identifiserbar med bruker. Misbruk av legitimasjon (falsk legitimasjon eller bruk av andres legitimasjon) vil bli politianmeldt og legitimasjon vil bli beslaglagt. Gjester med tvilsom legitimasjon må påregne å bli avvist i døren. Vennligst ha legitimasjon klar for kontroll ved ankomst til konsertstedet. 

Dersom du er usikker på om din legitimasjon opprettholder disse kravene ber vi deg om å kontakte politiet.

Anbefalte aldersgrenser på konserter med fri alder: 
Vi anbefaler følgende aldersgrense på matinékonsert (dagtidskonsert) med fri aldersgrense: Er du under 14 år bør du ha følge med en edru foresatt/voksenperson over 20 år. Alle over 5 år betaler vanlig billettpris dersom ikke annet er oppgitt. Vi anbefaler følgende aldersgrense på kveldskonserter med fri aldersgrense: Er du under 16 år bør du ha følge med en edru foresatt/voksenperson over 20 år. Husk også at det kan bli sen kveld før konserten er ferdig og foresatte må vurdere om man bør la ungdom være alene i Oslo Sentrum.

Det kan forekomme høy lyd i våre lokaler, så husk å ta med hørselvern/ørepropper. Det er også mulig å få kjøpt dette i baren. På enkelte konserter deles det ut gratis ørepropper.

- 

ALKOHOLVETT / RUSMIDLER

For å kunne tilby gode konsertopplevelser for alle besøkende, og samtidig ivareta både trivsel og trygghet for både publikum og ansatte, er det nødvendig med ufravikelige rutiner. Hvis en gjest er åpenbart påvirket av alkohol, skal han/hun avvises. For nærmere informasjon, kan du lese denne oversikten - som er utviklet for å hjelpe serveringspersonell i å vurdere gjestenes grad av påvirkning:Grader av alkoholpåvirkning

• Dette er en dopfri konsertarena, og vi ber dere respektere norsk lov på dette området. 
• Ved forsøk på bruk av ulovlige rusmidler vil ansatte og sikkerhetspersonell stanse dette umiddelbart. 
• Takk for ditt samarbeid og vilje til trygg og god gjennomføring av konsert hos oss.

- 

BILLETTER

Billetter er i forsalg via www.rockefeller.no, www.ticketmaster.no og tlf. 815 33 133.

E-billett 
Kjøp billetter på nett. Du kan velge å få billettene tilsendt per post eller benytte deg av E-billett. Les mer

815 33 133 
Bestillingstelefonen er betjent mandag–fredag kl. 09.00–17.00 og lørdag kl. 10.00–14.00. 

Forhåndskjøpte billetter gjennom artist 
Dersom du har forhåndskjøpt billett(er) gjennom artistens hjemmeside pleier disse å hentes i billettluka på konsertdagen. Ta med bekreftelsen du har fått på mail og legitimasjon. Billettluka åpner samtidig som dørene dersom ikke annet er oppgitt. 

På konsertdagen kan du kjøpe billetter på følgende måte (så lenge det er billetter igjen): 
På nett eller i døra fra åpningstiden.

Billettavgift 
Billettavgift tilkommer i tillegg til oppgitt billettpris. Det kan også tilkomme et ekspedisjonsgebyr per bestilling. Kjøpte billetter refunderes ikke.

OBOS-rabatt 
OBOS-medlemmer får rabatt på et utvalg av våre konserter. Sjekk hver enkelt omtale for disse konsertene. Medlemskortet skal fremvises ved inngang. Max. 2 billetter per OBOS-medlem. NB! Rabatten gjelder kun for forhåndskjøpte billetter.

Gruppe- og bedriftssalg 
Vi tilbyr gruppe- og bedriftssalg på alle våre konserter. Er det tid for å finne på noe gøy sammen med kunder eller ansatte? Gjør festen til en sikker suksess ved å ta med hele gjengen på konsert. Hos oss får dere de beste konsertopplevelsene, den feteste lyden, de beste bandene, show, kort sagt en festaften! Ved spørsmål eller bestilling av 10 billetter eller mer, ta kontakt med oss på telefon: 22 20 32 32 eller send en mail merket med "Gruppesalg" til post@rockefeller.no. På enkelte konserter tilbyr vi grupperabatt, ta kontakt med oss for å høre hvilke konserter dette gjelder. 

Gavekort 
Gavekort kjøper du HER 
Gavekort fra Rockefeller kan brukes på alle arrangement på Sentrum Scene, Rockefeller og John Dee. Gavekortet er et e-gavekort som mottas på mail. Om gavekortet er en gave, kan den enkelt printes og brettes sammen til en pen folder.

- 

AVLYST/FLYTTET KONSERT

Sjekk alltid at det ikke er blitt gjort noen endring mht avvikling av konserten. Dette gjelder især om du kommer langveis fra.

Arrangør forbeholder seg rett til å kunne avlyse eller flytte arrangementer. Opplysninger om dette vil bli publisert på våre nettsider, i sosiale medier og i rikspresse via våre ordinære konsertannonser. Ved avlysning av konsert må kjøpt billett refunderes på utsalgssted innen dato som oppgis i forbindelse med avlysningen. Enkelte konserter blir ikke kansellert, men flyttet til en ny dato hvor kjøpt billett gjelder til den nye datoen. Publikum som ønsker det kan få refundert sin(e) billett(er) og alternativene er: Billetter betalt med kredittkort på internett eller telefon og sendt direkte hjem til deg fra Ticketmaster kan refunderes på følgende måte: Publikum må ringe 22 82 81 97. Oppgi referansenummer eller registrert telefonnummer. Beløpet blir tilbakeført til kredittkortet som ble brukt ved kjøp. OBS: Avgifter refunderes ikke! Dette må gjøres innen siste frist for refundering. Eventuelle følgeskader som følge av avlyst eller flyttet arrangement refunderes ikke. Vi åpner ikke for refundering av billetter ved endring av support. 

- 

SITTE-/STÅPLASSER

På Rockefeller og John DEE er det kun ståplasser, med mindre annet er annonsert. I enkelte tilfeller vil det være et varierende antall sittplasser uten at dette er annonsert på forhånd. For disse gjelder da førstemann til mølla, og er ikke mulig å reservere. 
På Sentrum Scene er det permanent ca 420 unummererte sittplasser på galleriet. Som hovedregel gjelder "førstemann til mølla" for disse. I enkelte tilfeller vil et arrangement ha to billettyper, en stående og en sittende, og man har da mulighet til å kjøpe en billett som garanterer sitteplass. Noen få arrangment har kun sitteplasser. Dette vil i så fall fremgå av informasjonen om arrangementet. 

- 

GJENGLEMT

Vi setter pris på at du ringer (22 20 32 32) eller sender en e-post post@rockefeller.no. Når du har fått svar på din henvendelse kan det evt. hentes på hverdager kl. 10.00–16.00. (inngang fra Badstugata 2).

- 

FOTOGRAFERING

Det er fotoforbud på alle våre arrangementer. 
Pressefotografer må på forhånd søke om fotopass til rune(@)rockefeller.no. Pressefotografkort gjelder ikke. Det tas forbehold om fotorestriksjoner fra artist. Disse vil eventuelt bli meddelt i døra ved ankomst. 
Frilansere må innhente fototillatelse fra artist før de kan søke om fotopass. De må også selv sørge for å ha gyldig billett. 
Studenter som ønsker å ta bilder i forbindelse med skoleoppgaver kan ikke sende søknad om dette til oss. Slike henvendelser tas via fagets lærer, som søker på vegne av sine elever.

- 

TILGJENGELIGHET

Vi ber om at rullestolbrukere tar kontakt med oss per telefon eller mail på forhånd, så vi har en oversikt, og på best mulig måte kan tilrettelegge. For å sikres så god plass som mulig oppfordres rullestolbrukere til å møte opp tidlig (ikke senere enn døråpning). Se informasjon om åpningstider på Rockefeller, John DEE og Sentrum Scene her. Ledsagerbevis gir ikke fri adgang til våre konserter. NB! Det er begrenset antall plasser for rullestol på alle tre scener. 

ROCKEFELLER 
Tilgjengelighet 
På Rockefeller benyttes vanlig publikumsinngang der rullestolbrukere får hjelp av husets vakter til å komme seg opp en bakke og inn i konsertlokalet. Det er også muligheter for å kunne bruke heis. Dette må avtales på forhånd. 
Plassering av rullestoler 
Av brannsikkerhetsmessige årsaker tillates ikke rullestoler på noen av galleriene på Rockefeller. På en forhøyning på venstre side av konsertsalen på Rockefeller tillates et begrenset antall manuelle rullestoler på hvert arrangement. Vakter må løfte rullestolene opp og ned av forhøyningen. Av brannsikkerhetsmessige årsaker tillates ikke plassering av elektriske/motordrevne rullestoler på denne forhøyningen. 
Toalett for rullestolbrukere 
På Rockefeller er det store dametoalettet, som befinner seg under trappen til galleriene, tilpasset rullestoler. Døren inn til toalettet er 77 cm bred. Toalettavlukket er 115 cm X 107 cm. Det er støttehåndtak i gulvene. Dette avlukket benyttes av begge kjønn. Ta kontakt med personalet for assistanse. 
Handikapparkering 
Parkering må skje i gatene i nærheten. Nærmeste handikapparkering er i Badstugaten (rundt hjørnet for publikumsinngang til Rockefeller).

JOHN DEE 
Tilgjengelighet 
John DEE har egen inngang for rullestolbrukere rett inn i konsertsalen. Ta kontakt med vaktene i døren for assistanse for å komme inn. 
Toaletter 
På John DEE er det tilgang til et handikaptoalett på ”Kjøkkenet”. Ta kontakt med personalet for assistanse.
Handikapparkering 
Parkering må skje i gatene i nærheten. Nærmeste handikapparkering er i Badstugaten (rundt hjørnet for publikumsinngang til Rockefeller).

SENTRUM SCENE 
Tilgjengelighet 
På Sentrum Scene benyttes ordinær publikumsinngang. Ta direkte kontakt med vaktene i døren ved ankomst. Det er ingen trapper eller hindringer frem til området tilpasset rullestolbrukere. Adkomsten til Sentrum Scene og nærområdet er utarbeidet i samarbeid med Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, Det sentrale eldreråd og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. 
Plassering av rullestoler 
En egen balkong på galleriet med plass til totalt seks rullestoler, med meget god sikt til scene og god lyd, er reservert og tilpasset rullestolbrukere ved Sentrum Scene. Vi må prioritere rullestolbrukere framfor ledsagere på disse plassene, men vi bestreber til enhver til tid å tilrettelegge ønsker og behov. Vi kan allikevel ikke love at ledsager(e) og rullestolbruker får sitte sammen, men gjør selvfølgelig alt vi kan for å tilfredsstille og tilpasse. De som på forhånd har tatt kontakt med oss, vil gis prioritet. NB! Vi tillater ikke rullestoler i hovedsal pga. brannsikkerhet. 
Toalett for rullestolbrukere 
Dessverre er rullestoltoalettet på Sentrum Scene kun tilgjengelig via trapper eller heis. Ta kontakt med vaktene ved hovedinngangen, som vil eskortere via bakgang. Av sikkerhetsmessige årsaker kan vi ikke tillate usikret transport av rullestoler i hovedtrapp i publikumsområdet, og overtredelse kan medføre bortvisning fra våre lokaler. 

Parkering/transport tilpasset bevegelseshemmede 
Ved Sentrum Scene er nærmeste parkering for bevegelseshemmede i Torggaten (ved Deli de Luca). Eventuell taxi eller annen transport, henvises til samme område for av og påstigning. Nærmeste trikkestopp er Brugata, hvor stasjon er tilpasset rullestolbrukere. Nærmeste bussholdeplass tilpasset rullestolbrukere er (nye) Hammerborggata

- 

PARKERING/TRANSPORT

Parkering 
Dersom du er nødt til å benytte deg av bil, kan du klikke her for å finne nærmeste parkeringshus.

Offentlig transport 
Alle våre tre scener ligger i umiddelbar nærhet til stopp for både buss, trikk, t-bane og tog. Vi oppfordrer alle våre besøkende til å reise kollektivt.

Tog: nærmeste stopp er Oslo Sentralbanestasjon. 
T-bane: nærmeste stopp er Jernbanetorget, Grønland eller Stortinget. 
Buss, trikk: nærmeste stopp er Brugata. 

- 

Fluktveier

Orienter deg om våre fluktveier. Se informasjon på huset.

Ta vare på hørselen din! 
Det er tidvis høyt lydnivå i våre lokaler. Ørepropper er tilgjengelig i barene.

Hjertestarter 
Vi har hjertestarter tilgjengelig.

Alle våre lokaler er røykfrie

Kalender-feed 
Vi vedlikeholder en kalender-feed som gjør det mulig å hente Rockefeller og JohnDee-kalenderen direkte i applikasjoner som støtter ".ics" filer. Klikk her for detaljer.

STILLING LEDIG

Ledige stillinger publiseres her. For åpen søknad, vennligst send til soknad@rockefeller.no.

BILLETTER OG SPILLEDATOER:

Onsdag
07.11.18Rock Cinema Bar & Kino i samarbeid med United Interntional Pictures: 
OVERLORD 
– Eksklusiv førpremiere

Onsdag
07.11.18Klassekampen Musikkmagasinet & Rockefellers POPQUIZ

Onsdag
07.11.18ROLLING BLACKOUTS COASTAL FEVER 
+ support: Our Girl

Torsdag
08.11.18JOHN GRANT 
+ support: Two Medicine

Torsdag
08.11.18TRAMPLED BY TURTLES

Fredag
09.11.185 SECONDS OF SUMMER 
Support: Lovelytheband 
– fri alder!

Fredag
09.11.18VIDAR VILLA 
+ support: Zadeking + venner

Fredag
09.11.18INGENTING

Lørdag
10.11.18LEMAITRE 
+ support: Ka2

Lørdag
10.11.18THE HUMAN LEAGUE 
+ support: Shelter

Lørdag
10.11.18THE ALTERN80S CLUB: 
HUMAN LEAGUE AFTERPARTY

Lørdag
10.11.18DATAROCK 
+ support: WhaleSharkAttacks

Søndag
11.11.18ANASTACIA

Søndag
11.11.18BLOCBOY JB

Søndag
11.11.18THE NIGHT FLIGHT ORCHESTRA
Sometimes The World Ain't Enough – European Tour 2018

Tirsdag
13.11.18Rock Cinema Bar & Kino, i samarbeid med Arthaus: 
Sorry To Bother You 
– Eksklusiv førpremiere

Tirsdag
13.11.18DAVE

Onsdag
14.11.18GIÆVER & JOFFEN 
– Gåten Orderud

Onsdag
14.11.18RADIORESEPSJONENS POSTKASSE, POSTKASSE, POSTKASSE

Onsdag
14.11.18GRANT-LEE PHILLIPS

Torsdag
15.11.18PER GESSLE'S ROXETTE

Torsdag
15.11.18RADIORESEPSJONENS POSTKASSE, POSTKASSE, POSTKASSE 
– ekstrashow!

Torsdag
15.11.18TUVABAND 
+ support: The Other End

Fredag
16.11.18HJERTESLAG

Fredag
16.11.18CC COWBOYS

Fredag
16.11.18ISRAEL NASH AND BAND 
+ support: Brent Cowles

Lørdag
17.11.18GÅTE 
+ support: Kalandra

Lørdag
17.11.18CC COWBOYS 
– ekstrakonsert!