Den unge journalisten Marianne besøker en dag sin døende far på sykehus. Faren forteller om en kasse med gamle brev som hun må love å destruere for ettertiden. Marianne velger å gjøre det stikk motsatte, og leser dem i stedet. Der finner hun sjokkerende anklager mot sin far, som angivelig skal ha stått bak et drap på en ung kvinne i en bygd for 25 år siden. Motivert av å renvaske sin far før hans bortgang, reiser Marianne til det intime lokalsamfunnet for å nøste opp i saken. Men underveis skjer det ting som får henne til begynne å lure – er hennes far en morder?

Eva Isaksens glemte spillefilm fra 1998 er så sjelden at ingen i redaksjonen har sett den før. Cellofan ble utgitt på VHS i Norge, men aldri på DVD. I 2002 derimot, ble den lansert på DVD og VCD i Hongkong, av alle steder. Informasjon tilgjengelig om filmen er begrenset. Noen få, blandede anmeldelser er det som foreligger i dag. «God nerve – dårlig manus» skrev VG. Stavanger Aftenblad la seg på en mer positiv linje: «Det har aldri vært tvil om talentet til Eva Isaksen, og i hennes femte spillefilm flommer det ut for fullt». Det er grunn til å tro at bare en håndfull mennesker i Norge (i tillegg til et uvisst antall i Hongkong) har sett den siden NRK viste filmen i 2003. I de påfølgende årene konsentrerte regissør Eva Isaksen seg i stor grad om TV-produksjon. Hun vant både Amanda og Gullruten for sine ulike installasjoner av serien Sejer, også godt plassert innenfor krimsjangeren. Isaksen har dessuten regissert mer velkjente filmer som Døden på Oslo S og Mors Elling. Derfor er Cinema Neuf både spente på å se og stolte av å vise Cellofan – med døden til følge, tyve år etter og antagelig for første gang siden den gikk på kino.

Eva Isaksen
Norge
1998
90min
35mm
NORWEGIAN DIALOGUE
NO SUBTITLES