SPORENE ETTER VÅRE FORFEDRE - HELLERISTNINGENE

Steiner inn i evighetens univers

Steinringfeltets steiner strekker seg mot skyene. Mot himmelen året rundt står de der som tause soldater - beredt til å forsvare den avdøde høvdingens jordiske levninger. Det er en aura av ærefrykt som preger monumentene på Hunn.

Steinringfeltet på Hunn

To steder på E6 gjennom søndre del av Østfold møter vi skiltet «Oldtidsveien» forsynt med Vegvesenets spesielle severdighetssymbol. Skiltet viser til landets største samlinger av forhistoriske minner: steinsettinger, gravfelt, hulveispor, helleristningsfelt, bygdeborg m.m. Oldtidsveien går langs riksvei 110 mellom Fredrikstad og Skjeberg i Sarpsborg kommune.

Steinringfeltet på Hunn oppfattes av mange som det mest spektakulære kulturminnet langs Oldtidsveien. En rekke graver fra før-romersk jernalder bestående av ringer med store steinblokker, samt enkelte mindre graver og røyser også fra yngre jernalder, er spredt over et stort område og skaper en helt spesiell atmosfære på denne vakre lysningen i skogen.

INSTAGRAM #hunnsteinringfelt

Steinringfeltet på Hunn består av en langstrakt og frodig skråning med landets største og mest interessante samlinger med steinringer. Til sammen finnes det her ni store ringer med oppreiste steiner. I tillegg finnes det flere røyser, samt sirkulære steinsetninger i bakken. Antall steiner i hver ring er 12, 13 eller 15. Den største ringen ligger lengst ned i skråningen, mens fire røyser troner øverst.

Hos lokalbefolkningen går stedet under navnet «Tingstedet» eller bare «Tinget». En annen benevnelse på de sirkulære steinsettingene er «Dommerringer» eller «Tingsteiner». Steinene i disse er oftest odde i antall, hvor 13 eller 15 steiner er det vanligste. Navnene kommer fra den relativt allmenne oppfatning at steinsettingene ble brukt som tingplass eller rettersted.

Ved eller på hver stein skulle det sitte en dommer. I og med det odde antallet steiner kunne en dom aldri bli «uavgjort».  Den som skulle straffes skal ha blitt stilt i midten av ringen, mens dommerne satt på hver stein omkring. Arkeologiske undersøkelser har imidlertid svekket denne teorien noe da det er påvist at det helt sikkert dreier seg om en gravplass. Om stedet i tillegg til å være gravplass også har hatt en funksjon som hedensk sermonisted eller tingplass skal vi heller ikke se bort i fra. De lærde strides fortsatt.

Jegere og fangstmenn var Østfolds første innbyggere.

I 1950-51ble flere av ringene og røysene undersøkt. Nær sentrum i enkelte av ringene ble det avdekket en steinpakning eller en helle. Utover litt trekull og brente ben ble det ikke gjort noen funn. Dette viser at det dreier seg om branngraver, og at de døde har fått anselige utformede gravminner fremfor å ha fått med seg utstyr eller gaver i graven.

Sannsynligvis stammer anleggene fra førromersk jernalder (500 f.Kr. - Kr.f.). Karbonprøver (C14-dateringer) fra trekull som ble funnet i en lignende steinring på Midtfeltet på Hunn viste at det var sannsynlig at denne var anlagt før eller i tidsrommet 520-280 f.Kr.

På slutten av 1970-tallet ble det avdekket et lite helleristningsfelt fra bronsealderen i skogen like øst for steinringfeltet. Feltet består av noen enkle skipsfigurer, et par små menneskefigurer og noen skålgroper.

Plasseringen av gravfeltet

Lengderetningen på Hunn steinringfelt er eksakt nord – syd på kompassnålen. Om det er tilfeldig vites ikke (et lignende felt med steinsetning i Vestfold, Istrehågen gravfelt, er også vendt nord-syd i lengderetning). Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gård med sterk ætt.

Map data ©2019 Google Imagery ©2019 , CNES / Airbus, DigitalGlobe

Terms of Use

Report a map error

20 m 

Langs Oldtidsruta i Fredrikstad og Skjeberg finner du Norges største antall

HELLERISTNINGER

KULTURMINNER

Østfolds rike helleristningsskatter

Mange steder i Sarpsborg finner du fantastiske beretninger fra våre forfedre i bronsealderen. Østfold er det fylket i landet med flest helleristninger, og Skjebergsletta er det området i Norge som har flest helleristninger. I dette frodige kulturlandskapet innerst i Skjebergkilen finnes over 100 helleristningsfelt på åkerholmer og skrånende fjellskjær. I dag farer bilistene forbi på E6 mellom Oslo og Sverige i høy hastighet. De aner neppe hva de går glipp av.

Alle foto: © Visit Hvaler

Jegere og fangstmenn – Østfolds første innbyggere

Helt siden den store innlandsisen trakk seg tilbake og etterlot en smal stripe tørt land, helt ute ved kysten, har folk holdt til i Østfold. For 10 000 – 12 000 år siden kom de første jegerne padlende i skinnbåter over havet, og fra det øyeblikk de steg i land, har de satt spor etter seg. 

“Østfold er det fylket i landet som har flest helleristninger fra bronsealderen. Fortsatt finnes det mange der ute som aldri har blitt oppdaget.

Funn ved steinalderboplassene på Høgnipen, som ligger på grensen mellom Rakkestad og Skjeberg, 160 meter over havet, bekrefter og beviser at de første menneskene antakelig kom til Østfold i ovennevnte periode, og at de var av de aller første som tok det nye landet i besittelse. En viktig del av Norges historie begynner akkurat her.

Bjørnstadskipet

Fascinerende og gåtefulle tegn

I Østfold finnes tallrike bergflater som bærer på spor, ikke bare etter den form og tekstur innlandsisen har gitt fra seg, men også spor etter menneskelige kunstverk. Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort tid etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. I løpet av denne lange tiden ble det laget mange slags helleristninger. Helleristninger er bilder eller symboler som menneskene den gangen hogget inn i stein og fjell.

Langs Oldtidsveien mellom Fredrikstad og Skjeberg finner du mange av Norges viktigste fornminner. God skilting og fine tilrettelagte adkomstmuligheter med stier, veier og parkeringsplass gjør at det er enkelt for publikum å finne frem til kulturskattene.

Det er flere spørsmål enn det er svar, rundt helleristningenes symbolikk. Vi vet ikke hvorfor de ble laget, men mange historikere mener figurene kan knyttes til religionsutøvelse, for eksempel soldyrkelse og fruktbarhetsønsker for dyr og mennesker. Det er vanlig å regne med to hovedgrupper av helleristninger i Norge, og for så vidt også i resten av Norden.

Den eldste gruppen kalles ofte veideristninger fordi motivene settes i forbindelse med jegerkulturer, eller veidekulturer.  Av og til kalles disse ristningene også for steinalderristninger fordi de av mange arkeologer regnes for å være laget i steinalderen. Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate».

Denne mannsfiguren kalles

«DANSEREN».

Musikk og dans har nok hatt sin naturlige plass i fest og religiøs kultus.

Veideristningene ble slipt inn i berget av noen av de første fangstfolk som kom til landet etter istiden, omkring 8000 f. Kr. og i en periode på høyst halvannet tusen år. Bare ville dyr er avbildet på veideristningene. Det er det som fremfor noe annet knytter dem til et jeger- og fangstmiljø. Det var også det som fikk mange forskere til å tenke seg at de var laget som en del av jaktmagiske ritualer, for å sikre et godt utbytte av jakten. Nå tror vi at ristningenes betydning kanskje var mer abstrakt, som symboler for klaner og personer, og at det heller er i denne egenskap de opptrer på ristningsfeltene.

INSTAGRAM: #begbymannen

Den yngste hovedgruppen av helleristninger kalles av tilsvarende grunner for jordbruksristninger eller bronsealderristninger. Bronsealderristningene ble i motsetning til veideristningene ikke risset inn, men hugget og kakket av stein eller et annet hardt redskap. Arkeologene har hittil ikke lyktes i å peke på akkurat hvilke redskaper som ble brukt, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Stort sett må vi vel tenke oss at det var harde steiner som ble benyttet, men ingen slike er noen gang funnet ved en helleristning.

Helleristningene i Norge ble laget i løpet av flere tusen år, helt fra kort etter istidens slutt for ti tusen år siden og til langt inn i jernalderen i århundrene etter Kristi fødsel. Bildet er fra Solbergfeltet.

De første jordbruksristningene ble hugget nokså tidlig i eldre bronsealder, det vil si ca. 1600 - 1800 f. Kr. Motivene i jordbruksristninger er ofte figurer, mennesker, skip, dyr, symbolske kunstverk, ubestemmelige gjenstander, redskaper, sleder og andre kjøretøy.

Skip er et mye brukt motiv innen jordbruksristningene. Det er ikke vikingskip som er fremstilt på ristningene, men kanskje en slags forløper for dem. Det var i så fall skip som ikke hadde seil, men som ble padlet frem slik vi ser det på enkelte figurer, eller senere rodd. Ombord kan mannskapet være mer eller mindre tydelig gjengitt, men som oftest bare i form av anonyme loddrette streker. Detaljer ved skipet kan av og til sees, men ofte slik at vi ikke kan si så sikkert akkurat hva dette gjelder.

INSTAGRAM: #helleristninger

Ellers finner vi enkelte vognfigurer på ristningene også; firehjulte vogner som trekkes av okser, og tohjulte vogner som trekkes av hester. Disse skal nok oppfattes som stridsvogner eller kanskje veddeløpskjøretøyer! Ofte er det bare en sirkel med fire «eiker» som er tegnet - solen, slik mange har tenkt seg, eller kanskje heller et vognhjul?

Sarpsborg og Fredrikstad - 1 av 18 fylker med helleristninger

Det er funnet helleristninger i alle deler av landet, fra Hammerfest i nord til Lyngdal i sør. Det er kun Aust-Agder av fylkene i Norge hvor det ennå ikke er funnet helleristninger. Det er stor forskjell på hvor store, tallrike og severdige ristningene er. I noen kommuner, som eksempelvis Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger, Stjørdal og Alta, er ristningene både tallrike, store og høyst severdige. Andre steder finnes det kanskje bare et enkelt skålgropfelt. Triangelet mellom Skjeberg, Sarpsborg by og Fredrikstad by er det området i Norge som er mest tallrike på helleristninger.  Det finnes også spennende helleristningsfelt i Halden, Onsøy, Moss, Rakkestad, Eidsberg og Rolvsøy.

De seks største helleristningsfeltene i Østfold:

Navestad Pyntelund

Skal du velge å se kun ÈN helleristning må du velge Bjørnstadskipet!

Den store skipsfiguren på Navestad Pyntelund, kjent som «Bjørnstadskipet», er en av våre mest berømte helleristninger. Bjørnstadskipet er Nord-Europas største enkeltstående helleristningsmotiv. Det måler hele 4,5 meter. De andre båtene virker små i sammenligning selv om også de er av de større motivene. Skipene var viktige i bronsealderen, de fungerte som transportmiddel og ved fjernhandel og ved havfiske.

Bjørnstadskipet er Nord-Europas største helleristning.Bjørnstadskipet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?

Motivet Bjørnstadskipet er av den vanlige formen med kjøllinje og relingslinje. Krøllstrekene for enden av begge stevnene kan se ut som hode og hale, og fra andre ristninger vet vi at skipene kunne være slik utstyrt i bronsealderen.

Motivene fra Pyntelunden er vanskelig å tolke. Det er bilder som utrykker bevegelse. Kanskje var det som en hest i flyvende fart over bølgene at skipet ble oppfattet. Oppe i skipet står to potente menn med hevede økser som følges av hver sin mindre figur. Vi kan tenke oss at dette er høvdingene og deres nærmeste assistenter. I tillegg er det ikke færre enn 48 loddrette streker som vel markerer resten av mannskapet. Det er egnet til ettertanke - fantes det så store skip i bronsealderen?

En flott sti leder inn til Navestad Pyntelund hvor du finner nord – Europas største helleristningsmotiv, Bjørnstadskipet. 

Bjørnstadskipet ligger ved Haugeveien, fylkesvei 583 gjennom Skjeberg, ca. 3.5 km fra Hafslund kapell. Avkjøring til parkeringsplass er skiltet. Ca. 500 m gangsti frem til stedet, en nord-østvendt bergvegg.

Begby - Gullskårfeltet og skolefeltet

Helleristningene på Gullskår i Begby, Fredrikstad kommune, er velkjent av folk både i Fredrikstad-distriktet og ellers. De har vært oppmalt og tilrettelagt for publikum i mange år, som en av de mange attraksjonene langs Oldtidsveien, riksvei 110 fra Fredrikstad til Skjeberg stasjon.

Både i motivutvalg og i stilsikker utførelse hører de til de mest særpregede helleristninger vi har i landet. De ble laget i bronsealderen, kanskje i yngre bronsealder omkring år 1000 f. Kr. Vi ser menn med sverd og hevede økser, vi ser båter med agerende, kanskje dansende mennesker, og vi ser vogner.

På denne ristningen ser vi særlig de tohjulte vognene, her som ellers tegnet ovenfra og brettet ut. Vognene trekkes av dyr med oppstikkende ører og lang hale, utvilsomt hester. Dette var nok en slags staskjøretøyer, kanskje til kappkjøring eller endog stridsvogner. Bilder som disse hører til de mest fantasieggende spor vi har fra menneskers liv i Norges oldtid. Her finner du også to av de mest kjente enkeltstående ristningene i Østfold; Begbymannen og Danseren.

Det er i alt fem bergkoller her med helleristningsmotiv. Det er en flott sti mellom hvert helleristningsberg. For å unngå slitasje er området tilrettelagt publikum med merkede stier og oppbygde plattformer. Dette gir deg god oversikt over feltet.

Solbergfeltet

Nær E6 i Skjeberg, ved avkjøringen som bl.a. er merket Oldtidsveien, finner vi Solbergfeltet. Det er to felt her som er rikt dekorert med helleristninger. Feltet nærmest veien har rundt 60 ulike figurer: Skip, vogner, mennesker, solfigurer og skålgroper.

Motivene her er dypt hogget. Det er mange skip samt skålgroper og en dansende figur. Trærne på ristningene er enestående her i Østfold. Grantrær kom til Skandinavia først på 500 tallet e.Kr. Dersom enkelte grantrær likevel fantes på den tiden er det tolket til at de var hellige trær. Grantrærne var grønne hele året i motsetning til løvtrærne som ser livløse ut hele vinteren.

Uvanlig mange skålgroper er benyttet som motiver på Solbergfeltet. Skålgroper er hugget i størrelser fra 5-10 mm til over 300 mm, og opptil 5 mm dype. De fleste er hugget i bronsealderen med noe som kan kalles en meisel av hard stein. De hadde sannsynligvis en funksjon i forbindelse med en rituell fruktbarhetskultus og offer. Noen hevder at det rituelt ble malt mel i dem fordi de fleste er funnet i nærheten av åkerlandskap.

I svensk folketro kalles de alvekverner, og folk som led av sykdommer som ble forbundet med alvene om elveblest kunne legge litt hår, en del av en negl eller klær som offergave i gropene og be om å bli friske. På noen steder lagde de dukker av dette materialet, og på tre torsdagskvelder på rad ble disse ofret samtidig som gropene ble smurt inn med blod, olje, smør eller talg.

Skålgropene på bildet er hugget inn i fjellet ved Solberg. Rødfargen er malt på for å fremheve formene.
På dette bildet kan skålgropene nesten oppfattes som baller figurene kaster til hverandre! Det er funnet felt som kun består av skålgroper, opptil flere hundre arrangert i mønster eller spredd tilsynelatende helt tilfeldig. Selv om flertallet er hugget inn i fjellet under bronsealderen er de eldste fra steinalderen og de yngste fra jernalderen. Skålgroper er ikke unikt for de nordiske landene.

INSTAGRAM: #oldtidsruta

Helleristningene er farget røde. Det kommer nok av at skålgropene som hadde ligget hermetisk beskyttet under mose og lav på Solbergfeltet hadde rødfarge fra de ble laget for over 3000 år siden. Rødfargen var forårsaket av jernoksid i fjellet det er risset i. Skålgropene kan symbolisere kvinnenes kjønnsorgan. Derfor blir fargen rød en feminin farge og samtidig et tegn på fruktbarhet. Andre tolkinger av skålgroper er solsymbol eller stedmarkeringer.

Hornnes feltet

I gangavstand fra det nye Solbergtårnet finner du Hornnes feltet. Her finnes det 21 skip på en nesten loddrett bergflate. Alle skipene er orientert i en retning mot kysten og havet. Helleristningene er datert til midten av yngre bronsealder ca. 800-700 f.Kr. Bortsett fra skipene og noen skålgroper er det en person som gjør saltomortale på feltet.

I 1975 ble det gjort en arkeologisk undersøkelse inntil helleristningsberget her på Hornnes. Jordlaget ble forsiktig fjernet, og frem kom en smal, lab, steinsatt innhengning. Inn mot berget fant man store mengder knust keramikk, biter av brent leire og brent flint. Sporene kan være rester etter innvielsen av stedet, eller stamme fra gjentatte besøk fra menneskene som har hatt åkre og beiter her. I keramikkrukkene kan det ha vært brygg laget av årets avling. Den brente leiren ble kanskje brukt til å fargelegge figurene mens mytene ble fortalt.

Kalnesfeltet

Kalnesfeltet består nesten bare av billedmotiver. Om bord i flere av skipene sitter det menneskefigurer på rekke og rad. De holder padleårer høyt hevet som til en hilsen. Skipene dominerer dette feltet, men det finnes også andre motiver som hjulkors og dyr. Hjulkorsene er plassert sammen med skip og har blitt tolket som at det er solen som blir fraktet over himmelen av skipene.

Nesten uberørt av tidens tusenårige tann ble et vikingsverd gravd fram fra jorda på Kalnes i 2009. Jernsverdet lå i en mannsgrav sammen med en del av et skjold, og jublende arkeologer konstaterte at funnet er noe helt spesielt, både i lokal og nasjonal sammenheng.  Helleristningene på Kalnes ligger ikke langt fra E6 like nord for Sarpsborg og på østsiden av motorveien. Det kan være litt vanskelig å finne feltet, men det er enklere om du tar utgangspunkt i at du skal til Kalnes jordbruksskole som ligger bare 200 meter fra helleristningsfeltet.

Alvim feltet

For en spesiell beliggenhet!

Langs vestsiden av Glomma sør i Sarpsborg by finner du helleristningene på Alvimfeltet som ligger midt mellom to store boligblokker.

Skip er det flere av på dette feltet. Et motiv skiller seg ut fra andre ristninger, og det er en elegant tohjulet vogn med sprelske hester foran. Storkarer hadde hest og vogn, og fra graver i andre land i Europa er det funnet eksempler på mannsgraver som inneholdt slike vogner, hester og seletøy. Disse gravene er tidfestet så tidlig som 1200 år f.Kr. I Sverige er det funnet rester av vogner og hesteutstyr fra 700 år f.Kr., så det ville være naturlig at dette også var her i Østfold.

Hva er Helleristninger?

Fra de eldste tidene er helleristningene den mest monumentale kunst som er bevart til vår tid. Kunstverk av tre, skinn og andre forgjengelige materialer kjenner vi ikke lenger til, men tusenvis av helleristninger ligger der fremdeles, slipt eller hugget inn i stein på bergflater, under heller og på steinblokker i det mest av landet.

Navnet «helleristning» har vi opprinnelig lånt fra svensk, hvor «häll» strengt tatt betyr noe annet enn «helle» gjør på norsk, nemlig «bergflate». «Ristning» skulle egentlig bety at figurene er risset eller skåret inn, noe de i virkeligheten sjelden er. De eldste helleristningsfigurene ble slipt inn i fjellet, men senere var det vanligst å hugge dem inn med et eller annet hardt redskap.

Arkeologene har hittil ikke lyktes i å peke på akkurat hvilke redskaper som ble brukt, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Stort sett må vi vel tenke oss at det var harde steiner som ble benyttet, men ingen slike er noen gang funnet ved en helleristning.

«Helleristninger» er altså figurer som er slipt, hugget eller av og til skåret inn i stein. Skrift er det aldri snakk om, og runeinnskrifter regnes ikke med til helleristningene. Det gjør heller ikke de billedsteiner som finnes fra jernalder og vikingtid. Helleristninger som ligner de norske finnes ellers i Sverige, Danmark, Karelen og Nord-Tyskland. Andre steder i verden forekommer det vi ville kalle helleristninger mange steder - i Afrika, Nord-Italia, Sibir, Kina, Australia og Amerika, med andre ord på alle kontinenter!

Flotte publikasjoner om helleristninger og Oldtidsveien i Østfold:

Boken kan kjøpes her ->

Kilder: 

Østfold Fylkeskommune / Coast Alive - Interreg prosjektet

Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse 1999: Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold (Rock carvings in a border settlement. Bohuslän and Østfold.). Utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet. Warne förlag, Göteborg (Published in collaboration with the Swedish National Heritage Board. Warne Förlag, Gothenburg).

Pedersen, Ellen Anne, Stylegar, Frans-Arne og Norseng Per G. 2003: Østfolds historie ("History of Østfold"). Bind 1: s. 182-238. Øst for Folden ("East of the Fold"). Østfold fylkeskommune (Østfold County Council), Sarpsborg.

Stene, Christine 2003: Meningsinnholdet i bronsealderens jordbruksristninger ("The meaning of Bronze Age agricultural rock carvings"). Upublisert manuskript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, UiO (Unpublished manuscript, IAKK, Det historisk-filosofiske fakultet, Oslo University.).

Vogt, David 2000: Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold ("Rock carvings in Onsøy, Fredrikstad Municipality, Østfold."). Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen ("The University's Museums of Cultural Heritage, Antiquities Collection") Varia 50. Oslo.

Boyle, Andrew. Pedersen, Ann-Jorid Pedersen 2008: "Solskip og stjerneguder - en rundreise i Østfolds bronsealder"

WIKIPEDIA

HALDENKANALEN

Haldenkanalen

Stedene og opplevelsene er mange i Halden. Haldenkanalen, snor seg gjennom vakker og vill natur, helt inntil svenskegrensen i den sørøstlige delen av Norge. Dampbåtene som ferdes på Haldenkanalen tar de reisende med på en 80 kilometer lang strekning som inneholder blant annet fem sjøer, tre slusesteder og åtte sluser, og uendelig med naturopplevelser. Bli med på den naturskjønne seilasen i vassdraget, hvor du går i land hele 29,5 meter høyere eller lavere enn kaien hvor du gikk om bord ved at 10 500 000 liter vann skifter plass.

Les også om Haldenvassdragets Kanalmuseum ->

Fotograf: H&A

Fotograf: H&A

Fotograf: Gunnar Arvesen

Fotograf: H&A

Eldste slusekanal i Norge

Haldenkanalen var den første av Norges to kanaler og sto ferdig i 1849. Haldenkanalen er en del av det over 14 mil lange Haldenvassdraget. Et vassdrag som ble kanalisert av Engebret Soot mellom 1852 og 1860, hovedsakelig for å lette transporten av tømmer, fra store skoger i Norge og Sverige og frem til sagbrukene i Halden.

Brekke Sluser - Skandinavias høyeste sluse. Foto: Visit Hvaler

Fløtingen er for lengst et avsluttet kapittel, men de vakre sjøene og de imponerende sluseanleggene, Brekke-sluser (høyest i Nord-Europa med sine 26,7 meter), Strømsfoss-sluse og Ørje-sluser gir i dag unike opplevelser til vanns og til lands. 

Kanalen ble tidlig en turistattraksjon. I årene etter andre verdenskrig hadde de færreste egen bil, og turbussene hadde ennå ikke overtatt markedet. Derfor var en rundreise for Oslofolk med tog Oslo - Halden/Tistedal, dampbåten DS «Turisten» til Skulerud, den smalsporede «Tertitten» til Sørumsand og tog tilbake til Oslo en populær dagstur.

Stilfull salong ombord i «Turisten». Tidligere var den innerste delen forbeholdt damene om bord, mens herrene hadde egen sigarsalong. Foto: Geir Arntzen

Også du kan oppleve et av landets flotteste naturområder fra dekk eller i den vakre salongen om bord - Bestill her -->

Det idylliske kanalbåtmiljøet i Strømsfoss, her fra høyre; DS Turisten, MS Strømsfoss, og MS Thor. Foto: Visit Hvaler

Naturopplevelsene står på rekke og rad

Halden er den største kommunen i Østfold, også den kommune med største variasjon hva gjelder natur. Med sine 600 km² er det ingen kommune i Østfold som kan måle seg med Haldens muligheter for naturopplevelser. Den vidstrakte kommunen kan by på skog, fjorder, fjell, sletter, vassdrag, øyer, jaktterreng og milevis med turstier og løyper. Brekke sluser i Haldenkanalen er Skandinavias høyeste sluseanlegg, med sine 26,6 meter totale løftehøyde i fire kamre er dette en opplevelse du neppe glemmer med det første.

Idylliske Øymarksjøen omgitt av et fantastisk landskap. Her fra området nedenfor Øymark kirke.Foto: Vidar Iversen

Idyllisk og praktisk vannvei

Haldenkanalen er en spennende og idylliske vannvei som strekker seg fra Skulerud i Akershus til Tistedal ved Halden. Et velkjent rekreasjonsområde for mange, en uoppdaget perle for andre. Haldenkanalen er en del av det over 14 mil lange Haldenvassdraget. Et vassdrag som ble kanalisert av Engebret Soot tidlig på 1800-tallet, hovedsakelig for å lette transporten av tømmer fra store skoger i Norge og Sverige til sagbrukene i Halden.

Femsjøen

Slusene ble benyttet til tømmertransport helt til 1982, da tømmerbilene overtok all transport. Gjennom tidene har i alt 25 dampbåter trafikkert kanalen, og 6 av disse gamle dampbåtene er fortsatt i kanalen. Det er ikke bare MS «Strømsfoss»  som har glede av slusekanalen i dag, den er også åpen til benyttelse for båtfolket som kan padle eller kjøre båt gjennom idylliske innsjøer, korte elvestrekninger og imponerende sluseanlegg gjennom et idyllisk landskap med spennende kulturminner.

Utsikt over Rødenes, sett fra Ørjekollen. Foto: Vidar Iversen

Senter for opplevelse og kunnskap

Haldenkanalen er den eldste av de to kanalene med sluser i Norge. Kanalen sto ferdig i 1849, og ble utvidet med Brekke sluser i 1852, under ledelse av Engebret Soot. Men i 1861 ble slusene lengst syd ødelagt av flom, og ble først gjenbygget i 1877. Ørje sluser og Strømsfoss sluse er fra 1860. Det nåværende Brekke sluseanlegget stod ferdig i 1924 da vannfallene i Stenselva ble samlet i Brekke sluser og Krappeto som lå lenger opp ble neddemt. Samtidig ble Brekke kraftstasjon ferdigstilt. Slusene kan ta båter inntil 26 m lange, 6 m brede og 1,6 m dype, og er idag ett av flere høydepunkter for reisende med turistbåtene i Haldenkanalen. 

Urørt. Indre Østfold byr på herlige villmarksopplevelser som de færreste kjenner til. Haldenvassdraget er et Eldorado for padlere og byr på nye naturopplevelser rundt hvert nes.

Haldenkanalens historie presenteres på Haldenvassdragets Kanalmuseum som ligger på Ørje Brugs område rett ved Ørje sluser på Ørje. Museet er et senter for opplevelse, aktivitet og kunnskap om Haldenkanalen. Museet dokumenterer og formidler vassdraget både natur- og kulturhistorisk. Museet informere også om vassdraget og skogen som rekreasjonsområde.

I 1998 kjøpte museet det gamle tresliperiet på Ørje Brug og eier i dag dermed nesten hele det gamle bruksområdet, med bestyrerbolig, arbeiderboliger, tresliperiet og uthus. I 2001 ble det innviet en ny utstilling i fabrikkhallen som omfatter både kulturhistorie og naturhistorie/økologi. Museet inngår i et svært interessant område, med blant annet Ørje Brug, Ørje sluser, Dampbåtmiljø, Ørjefortene, og ikke minst et vakkert naturområde med naturstier og badeplass.

Litt om dampbåtene

Dampbåten DS «Turisten» ble tatt ut av ruten i 1963 og senket i Femsjøen i 1967, etter 76 års trofast tjeneste som passasjer- og godsbåt på Haldenkanalen. Ikke før i 1985 ble skipet med nesten samme navn, M/S «Turisten», tatt i bruk. M/S «Turisten» hadde tidligere gått som elvebåt på Rhinen.

Feiring av DS Turisten sin hjemkomsten til Ørje og ved dampskipsmiljøet ved Haldenvassragets Kanlmuseum og Ørje sluser. Foto: Beateus

Etter 30 år på bunnen av Femsjøen (stor innsjø øst for Halden by), ble DS «Turisten» hevet i 1997, og etter mer eller mindre 12 år med restaurering på verftet Hansen & Artzen CO AS i Stathelle (samme verft som restaurerte Kongeskipet) har dampbåten nå vendt tilbake til Haldenkanalen. M/S «Turisten» som hadde kjørti ruten fra 1985 til 2009 ble omdøpt til M/S «Strømsfoss», og den restaurerte dampbåten kunne få tilbake sitt opprinnelige navn. I dag går M/S «Strømsfoss» igjen ruten alene på grunn av et råtesoppangrep på DS «Turisten», men et nytt overbygg er snart på plass på sistnevnte, og snart vil dampbåten igjen være i rute.

FAKTA OM DS «TURISTEN»:

DS Turisten til kai i Strømsfoss. Foto: Visit Hvaler

Antall passasjerer: 60

Mannskap: 4-8

Mål: 25,5 meter lang og 4,4 meter bred,

1,8 meter dyptgående

Drivstoff: Kull (pt. polsk steinkull)

Dampkjele: Skotsk kullfyrt 6,0 tonn.

Maskin: Tripple expansion damp, 100 HK - 5,5 tonn.

Reverserbar – direkte koblet til propellaksel.

Propell: 4 blads, 1,2 m diameter

Fart: Inntil 9 knop ved 130 omdreininger/minutt

Vekt: 75 tonn i kran, 57 Bruttoregistertonn

MS "Brekke"

MS Brekke. Foto: Visit Hvaler

MS Strømsfoss er nå blitt MS Brekke. I 2017 har nye eiere tatt over båten MS Strømsfoss og døpt det om til MS Brekke. Båten vil ha fast tilhold og utgangspunkt for sine rutegående turer fra Tisledal ved Halden.Se linken nedenfor for rutetider og booking for MS Brekke. I sommer har MS Brekke seilt ukentlig på Halden kanalen og skal forsette å gå i fast rute fem til 20. august. Etter mange år med svakt rutetilbud på Haldenkanalen er endelig en av båtene i full drift. Fa

Strømsfoss sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen mellom Aremarksjøen og Øymarksjøen.Foto: Erik Aspden Schyberg

MS "Strømsfoss" var Haldenvassdragets reddende engel i perioden som DS "Turisten lå på bunnen av Femsjøen (30år) og tiden som den var under renovcering (12år). I snart 25 år har MS "Strømsfoss" som kommersielt passasjerfartøy tatt med mange tusen passasjerer hvert år opp og ned i Haldenvassdraget og gjennom slusene. Hun er nå fullstendig teknisk kontrollert og funnet feilfri og klar for nye år i vassdragets og regionens tjeneste. Fra 1985 til 1.mai 2010 var det dette fartøyet som bar navnet MS "Turisten", men når den orginale Turisten komtilbake til vassdraget i 2009 ønsket eierne det orginale navnet tilbake og det fikk den 1. mai 2010.

FAKTA OM MS STRØMSFOSS

Antall passasjerer: 97

Mannskap: 3-5

Mål: 25 meter lang og 5 meter bred, 1,5 meter dyptgående

Drivstoff: Diesel

Maskin: Scania V8

Fart: Inntil 8 knop

Vekt: 115 tonn i kran, 87 Bruttoregistertonn

RUTETIDER MS BREKKE

LINK TIL MS BREKKES HJEMMESIDE

MS BREKKE nymalt med blå bunn. Her fra Brekke Sluser. Foto: MS BREKKE

MS THOR. Foto: Visit Hvaler

Rederiet DS Turisten AS

Rederiet DS Turisten AS eies av to aremarkinger, Tore Aksel Voldberg og Alf Ulven. Selskapet disponerer 4 båter, DS "Turisten", MS "Strømsfoss", MS "Thor" og DS "Ara".  De to første er i full drift på kanalen, Thor drives av en venneforening og seiler kun for medlemmer, og Ara er til restaurering og skal kunne vises frem til de virkelig dampinteresserte.

Kilde: Wikipedia og www.turisten.no

GAMLEBYEN I FREDRIKSTAD

Inngangen til Gamlebyen er som en velkomst tilbake til en annen tid. Her er bakken dekket med brostein, gatene er smale, og husene ligger tett i tett. I de fleste vinduene ser man pyntegjenstander som er kunst i forskjellige former. Utenfor hjemmene er det dekorert med fine blomster på både trapper, og på gatehjørner. Et sted dukker det plutselig opp noen høner som tripper rundt, og det er utallige ender som kvakker fra dammen. Det er nesten umulig å ikke bli sjarmert av denne lille byen – Nordens best bevarte festningsby. 

 

 

 

 

UTENDØRSKINO

Kulturnatt

Tekst: Maria Gjøslien Metaxenioy

I de smale gatene finner du hyggelige spisesteder og spennende butikker. Butikker som du garantert ikke finner på et kjøpesenter. Hos ”Du og jeg Pappa” (på Facebook under samme navn) finner du en 50-talls butikk som har en gjennomført retrostil. Butikken er stappfull med kule ting, og må være den ultimate gavebutikk. Her finner du old school lekebiler, skilt, kopper, leker, bokser og t-skjorter. Ved inngangen får du en varm velkomst av eier Anne-Louise Daae. Hun møter kundene med et smil, og en super kundeservice. Selv har hun drevet opp til flere butikker i Gamlebyen i flere år, så om det er noe du lurer på, er det bare å spørre.

Det er noe spesielt med Gamlebyen i Fredrikstad. Det virker som om de som holder til her virkelig har slått seg til ro, og har sitt egne lille samfunn. Få andre steder vil du møte så mange blide sjeler, smil og vennlighet – på et og samme sted. Som Daae selv sier ”man driver ikke butikk her kun for å tjene penger, det er fordi vi trives så godt”. 

 

 

 

ÅPENT HVER LØRDAG - HELE ÅRET PÅ KONGENS TORG

Frimarkedet

Den koseligste plassen i Gamlebyen må være der det står ”Bakgården”, presentert på et lite skilt på en like liten port. Her ligger galleriene på rekke og rad, det ene flottere enn det andre. Ved Bastion 5 og alle galleriene, finner du også kaffebaren ”Magenta”, hvor du kan kose deg med en lunsj eller noe å drikke. Her er det satt opp små bord utenfor, og ellers er det god sitteplass inne. På denne kulturkafeen vil du oppleve en blandet atmosfære. En stil som har en blanding av cafè og pub, gammelt og nytt og mørkt og dystert blandet med spreke farger og glede. Cafè ”Magenta” har helt klart en unik og annerledes stil over seg. Her holdes det også åpent to kvelder i uken hvor det da blir spilt live-musikk. (Onsdag, ”lille lørdag” fra klokken 20.00,”Kultur fredag” fra klokken 21.30).

På galleriet rett over veien av ”Magenta” møter du Lillian Vedvik og noe som må være et av landets mest koselige utstillingsrom og verksted. Den ene siden av galleriet er som en liten hule i hvitt. Her står nydelige skulpturer og fantastiske fat utstilt på små podier. I den andre enden, står kunstneren og skulpturerer keramikk. Som besøkende er du hjertelig velkommen til å ta en titt på hvordan de arbeider her på verkstedet. Dette er absolutt plassen å besøke for deg som setter pris på fantastisk håndarbeid. Galleriene hvor Biedilæ, Vedvik og Åmli holder til har åpent stort sett hver dag, hele året.

 

 

 

GAMLEBYEN I FREDRIKSTAD 

Festningsby + 1700-talls bygninger + Vakre turområder blant kanoner og gresskledde festningsvoller + Norges første by bygget etter middelalderen + En av de best besøkte turistattraksjonene i Norge

Norges første

Renessanseby

Gammelbyens sjel er en god blanding av nåtid og 1700-tallet, hvor historien er godt bevart. Rundt byen går det en festningsvoll, med en sti hvor det går an å spasere rundt hele Gamlebyen. På spaserturen vil du se ekte kanoner, fangehull, og dype vollgraver. Dette stammer fra tiden da byen prøvde å holde inntrengerne (svenskene) ute.

På en grønn slette, over den lille bruen, ved dammen med alle endene ligger det et bitte lite hus som er verdt et besøk. Her på Glasshytta blir det laget de vakreste kunstverk av glass. I forskjellige fasonger og farger. Her kan du titte innom og se på hvordan glassblåseren Abel Sawe arbeider, og kjøpe med deg en suvenir eller gave til en du er glad i.

Gamlebyen holder søndagsåpent hele året, mens noen av butikkene og spisestedene holder stengt på mandag i stedet.

Lørdagsmarked i gamlebyen arrangeres hver lørdag, også i høstferien. Da forvandles torget til et marked, hvor du garantert vil finne morsomme og gode funn. Bare det å se og føle på atmosfæren på markedet er verdt besøket. Markedetholder åpent fra klokken 10-16.00. 

FREDRIKSTEN FESTNING

Et fantastisk byggverk troner over grensebyen Halden. Fredriksten festning er Haldens og Østfolds stolthet og en av Norges største turistattraksjoner.

Alle foto der ikke annet er oppgitt: © Visit Hvaler

Derfor har Fredriksten festning en magisk tiltrekningskraft på sine besøkende:

Hele festningen er godt bevart og den er åpen for publikum hele året. Det er enkel adkomst til festningen uansett hvordan transportmiddel du ønsker å ankomme i. Man kan på få minutter spasere til festningen fra det sjarmerende havnemiljøet i Halden sentrum, og så innenfor festningsmurene nyte fantastisk utsikt over byen, fjorden og det omkringliggende landskapet i Norge og Sverige.

I løpet av året arrangeres det små og store arrangementer innen kulturliv - alt fra "Allsang på Grensen" til julemarked. og dette lokker publikum inn festningsportene. Et stort nettverk av turstier i og rundt festningen gjør at mange bruker det vakre festningsområdet som mosjon- og rekreasjonsområde.  

Fredriksten festningen huser i dag flere museer. Det anbefales og ta seg rikelig med tid. Tilbudet er godt tilrettelagt for familier, også de minste. Engasjerende "spøkelsetur" for barna, og guidede omvisninger. Alt nevnt ovenfor samt den spennende historien som du kan lese nedenfor gjør at Fredriksten festning har en kraftig tiltrekningskraft på sine besøkende

Historien

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670).

Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning.

Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.

Creetzensten

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Senere er operaene Trubaduren (2007), Turandot (2009) Carmen 2011, Nabucco 2013, Tosca 2015, og Tryllefløyten 2017 satt opp på Fredriksten, og "Opera Østfold-Fredriksten festning" er etablert som en fast organisasjon. 

Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en bygdeborg der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg.

De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da Hannibal Sehested så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. 

Høsten 1644 ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et palisadeverk mot sørsiden.

Tidlig i 1645 ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et blokkhus og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der Klokketårnet nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant Bendix Creetz.

Ettersom krigen sluttet i 1646 ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge Båhuslen var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut 1. juli 1657 skulle endre på dette.

Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og Frederik IIIs eneste utvei var å akseptere freden i Roskilde den 26. februar 1658. Dermed gikk både Båhuslen og Trondhjems len tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til Iddefjorden.

Første angrep

Den neste krigen brøt raskt ut. Under Bjelkefeiden ble Halden angrepet flere ganger. Generalmajor Harald Stake ledet en svensk styrke på rundt 1200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet frem til ladestedet slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. 15. september slo de leir ved Iddesletten. I Halden slepte man to kanoner fra defensjonsskipet «St Peder» opp på høyden, og støpte kanonkuler av bly.

Det var bare omkring 700 mann til å forsvare den enkle festningen, hvorav rundt 400 var soldater og resten frivillige borgere, bønder og arbeidere uten militær trening. På morgenen den 16. september rykket Stake frem til Risum, der Overberget nå ligger. Tolleren Mathias Bjørn var ildleder på høyden, og styrte kanonmannskapene godt. De to kanonene gjorde merkbare innhogg i de svenske rekkene, og norske soldater skjøt med håndvåpen fra skrentene rundt. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra Smaalenske Regiment i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene hadde lidd store tap.

På festningsområdet er det et tett nettverk av turstier.

Måneden etter ble en ekspedisjonsstyrke sendt ut fra Halden for å gå inn i Bohuslän. 2400 mann under Jørgen Bjelke krysset grensen, og plyndret i syv-åtte uker. Tilbake i Halden gikk Bjelke sammen med Tønne Huitfeldt og Peder Olsen Nordmand i gang med å forsterke festningsverkene. Det ble anlagt en skanse på Sauøya, bolighus ble ombygget til en slags blokkhus og gater ble sperret med trær.

Vestre Kurtinemur og Prins Georgs bastion. Innenfor Vestre kurtineporten kommer du inn til indre festningsområde.

Andre angrep

I februar 1659 kom Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4000 mann, 1200 hester og artilleri. Skjeberg ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på Berg. Stake bad garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. 4. februar marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning. Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bro, og dette ble en ren massakre da de forreste støtte på norske soldater mens de bakerste presset på; svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette.

Minnestøtten og Normandstien ved Brådland Skanse. Klokketårnet skimtes i bakgrunn.

Utvidelse av festningen

Etter kampene var det klart for Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet allerede i februar–mars 1659. Palisadene ved Gammelporten ble utbedret, og på Creetzensten ble det reist et nytt blokkhus og anlagt flere skanser og batterier. Brådlandskansen og Rolandskansen ble også bygget, og det ble reist en kurtine mellom dem. Vest og nedenfor Rolandskansen reiste man et halvlukket verk, kalt Christianopel etter oberstløytnant Christian Lemwig som anla den.

Bildet ovenfor: Overberget fort

Borgerskansen er muligens fra denne tiden, men kan også ha blitt påbegynt tidligere. Det var ikke en vanlig skanse, men en linje bestående dels av palisadeverk og dels av steinmur som strakk seg fra området nær kirken til fjellskråningen. Skansen Dragen ble anlagt omtrent der Overdragen nå står. Creetzensten ble et tydelig midtpunkt i festningsverkene, mens de andre skansene var utenverker. Det ble også anlagt noen mindre skanser, som Øglen omtrent der Lynetten nå ligger, og Pas på ved venstre fløy av Braadlandskansen. På sommeren kom Georgsskansen, der Prins Georgs bastion ligger, og lette forskansninger på Risumberget, som nå kalles Overberget.

Overberget fort

Fortet ble bygget i 1686 - ca. 1700. det består av en midtseksjon og to vinklede ringmurer inntil denne mot nordøst og sør. I den midtre delen ble det bygget et godt beskyttet lager og dekningsrom med hvelvet murtak, en losjementsbygning og et kanonbatteri. 

Det var en brønn i fortet. Overberget er det største av Fredrikstens 3 utefort. Her var det 200 manns besetning. Det er sannsynlig at den kulen som drepte Karl XII ble avfyrt fra en kanon her. Fortet ble kraftig ombygget og forsterket like før 1905. Dette ser vi mange spor av, og det er satt opp flere skilt på fortet som forteller om hva som skjedde her da. 

Tredje angrep

Det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden kom i januar 1660. Denne gangen ble styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet. Beleiringen skulle var i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. Blant offiserene var Christian Nielsen Holberg (Ludvig Holbergs far) og Peder Olsen Nordmand. Det innledende angrepet mot utenverkene kom 14. januar. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. Etter at kampene hadde rast noen timer begynte beleiringen.

Dette foto: Forsvarsbygg

Byen og festningen ble i lang tid utsatt for kraftig artilleriild. Omkring 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller ramte ladestedet i løpet av tiden beleiringen varte. De norske tapene av liv var små, men de økonomiske tapene var betydelig, ikke minst fordi svenskene brant en rekke gårder og alle sagene i Tistedalen da de trakk seg tilbake. Beleiringen endte den 21. februar, da Kagg bestemte seg for å trekke styrkene tilbake før isen på Iddefjorden ble usikker. På vei mot fjorden mottok han bud om at kong Karl X Gustav var død, noe som medførte at krigen endte.

Informasjonssenteret i Ravelinbygningen.

Fredriksten bygges

Den 28. juli 1660 utstedte Frederik III et kongebrev der det ble befalt at en festning skulle bygges i Halden, og at den skulle ha navnet Fredriksten. Byggingen startet august 1661 med murmester Fabian Stang på Akershus slott som byggeleder.

Festningen ble tegnet av Willem Coucheron. Frontene på den nye festningen skulle ligge mer eller mindre parallelt på to bergrygger, slik at det ble dannet en beskyttet borggård mellom dem. I øst og vest skulle man stenge av med kurtiner. I vest måtte den legges lenger ned i skråningen enn man hadde planlagt, fordi man da fikk en brønn innenfor muren. Citadellet fikk en femkantet plan med fem bastioner slik det skulle, men tilpasningene til det vanskelige terrenget førte til at den avviker noe fra den opprinnelige planen.

Stortårnet er det midterste av de tre utefortene. Det består av et sekskantet tårn med et kanonbatteri over to dekningsrom.

Murene ble bygget ved at gråstein ble brukt til et indre og et ytre murskall (kistemur). Mellom disse ble det fylt med mindre stein og kalk. Bøndene i Idd og Marker leverte det meste av steinen, og på det meste ble det levert 1200–1300 lass i året. Kalkstein til hjørner og porter ble hentet fra Kommersøya utenfor Holmestrand. I 1664 og 1665 var opptil 400 mann i arbeid på festningen, mens det i 1667 ikke var mer enn omkring seksti mann. I 1671 var den første byggeperioden over. Den indre utbyggingen var da langt fra fullført, og man anla midlertidige kanonstillinger for å få plass til tolv kobberkanonen, tolv jernkanoner og en morter. Kommandantboligen ble reist i 1665. Den skulle egentlig ha vært et standsmessig hus, men Tønne Huitfeldt måtte nøye seg med en enkelt trehus.

Mens Gyldenløvefeiden krevde ressurser i årene 1675–1679 ble det gjort lite på festningen. Peder Olsen Normand ledet en utbedring av Borgerskansen. I februar 1682 begynte så neste byggeperiode. Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg stod bak dette. De erstattet de midlertidige kanonstillingene med permanente, og brystvern av tre ble erstattet med nye av torv.

En del fjell ble sprengt vekk for å få bedre sikt og videre skytevinkler slik at stormangrep lettere kunne stoppes. Overdragen ble ferdigstilt, Prinsens bastion videreutviklet, Overkongen ombygget, man begynte med ombyggingen av Underkongen, kurtinene ble utbedret, Dronningens bastion med et stort kruttårn og Prins Georgs bastion med et mindre ble reist, og det ble laget hvelvinger for bakeri og bryggerhus. Det ble også gjort mye med utenverkene: Stortårnet fra 1682, Donjonen og Gyldenløves tårn fra 1683, et batteri i Borgerskansen og De Tettauske Verker. I 1701 endte denne byggeperioden. På det tidspunkt hadde festningen hele 110 kanoner og åtte fyrmørsere.

Østfold på matkartet. Fylket Østfold har spesielt de siste årene fått flere gode restauranter som har gjort seg positivt bemerket og høstet mange lovord . Restauranten Curtisen er lokalisert midt i indre festningsområde av Fredriksten festning - topp service og de beste råvarer - anbefales på det varmeste! 

I 1701 tiltrådte P.J. Wilster som sjef for Fortifikasjonsetaten, mens Joachim Friderich von Arentzwald ble festningskommandant. De to var skjønt enige om at det måtte lages en plan for videre utvikling av Fredriksten. Det ble oppnevnt en kommisjon, og i 1704 kom et forslag om utbygginger til en kostnad av 150–000 riksdaler. Slike summer var det ikke aktuelt å bevilge, men man fikk en del midler og fra 1705 til 1709 ble en del prosjekter gjennomført. Enveloppen ble bygget ut mellom Østre Ravelin og Donjonen, og det ble oppført en ny mur innenfor Langelinje. Det var også en del mindre arbeider og en styrking av murene mot nord.

Store nordiske krig

Store nordiske krig brøt ut i 1709. Festningen var da langt fra ferdig. Kanskje mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i Borgerskansen, med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i palisader og batterier.

Haldensere brenner ned sin egen by for å jage ut de svenske okkupantene. Maleriet "Fredrikshald 4. juli 1716" av Mark Postlethwaite.

Krigen ble de første årene ført i Sveriges østlige rikshalvdel og på kontinentet. Men i 1716 var Finland og Baltikum tapt, og Karl XII vendte seg mot Danmark-Norge. Han samlet 40 000 mann og en flåte, og planla først å ta Danmark. Men mildværet tinte isen i Øresund så hæren ikke kunne komme seg over. Dermed var Norge et bedre mål. I det første Norgesfelttoget ble Christiania tatt den 22. mars 1716, men han klarte ikke å innta Akershus festning. Den svenske hæren flyttet seg inn i Østfold, og den 12. mai etablerte Karl XII sitt hovedkvarter i Berg. Dermed var det duket for et angrep på Fredrikshald og festningen.

 

Angrepet i 1716

Kommandanten på festningen var Hans Jacob Brun, som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå «Defensjonsprammen», et flytende batteri med seks kanoner.

Natt til 4. juli kom angrepet. Ytre Borgerskanse ble raskt tatt. Soldatene på Fredriksten kom seg i posisjon da alarmklokkene ringte. De meide ned den svenske fortroppen, men hovedstyrken på 1400 mann kom frem til festningen. De ble kastet tilbake fire ganger før tapene var så store at de trakk seg tilbake mot byen, der det raste gatekamper mellom nordmenn og en svensk styrke på omkring 600 mann under oberstløytnant Rutger Fuchs. I firetiden hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget, der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet, slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

Under kampene oppholdt Karl XII seg i Peder Colbjørnsens bolig. På et tidspunkt ble huset truffet av en bombe, og kongen fikk en mindre skade i ansiktet da han ble truffet av en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da gode norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. Generalmajor Johan Windrich von Delwig, en av svenskenes dyktigste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

I åttetiden om morgenen ble det sendt bud til festningen, der man bad om ild opphør så de falne kunne begraves. Kommandantens svar var at svenskene fikk trekke seg tilbake, så skulle man ta seg av å få gravlagt de døde. Svenskene prøvde rundt middagstider med et nytt angrep, men dette ble straks slått tilbake og bombardementet økte i intensitet. Peder Colbjørnsen hadde ønsket å skyte byen i brann; haldenserne hadde gode erfaringer med å bruke ild for å jage ut fienden. Det lyktes ikke, og på ettermiddagen ble men enige om å sette fyr på fyen. Tjenestepiken Olaug, som tidligere hadde fornaglet kanonene på torget, ble rodd inn fra prammen for å sette fyr på Hans Colbjørnsens hus. Dette var ikke noen idé man plutselig fikk, det var klargjort med strie og håndgranater på loftet. Samtidig satte Peder Colbjørnsens tjenestegutt Anders Brønildsen fyr på Peder Colbjørnsens og William Walckers hus. Ilden spredte seg raskt, og svenskene sto maktesløse. Under flukten falt mange svensker, blant annet generalmajor Schomer.

Tordenskiolds kraftige angrep mot svenskene i "Slaget i Dynekilen" var med på å svekke svenskenes militære kraft i et nært forestående angrep mot Fredriksten festning som var planlagt. Peter Wessel Tordenskiold ødela i svenske Dynekilen (ikke langt fra Svinesund) en stor svensk flåte den 8. juli 1716 i slaget ved Dynekilen. Her fra en gjenskapelse av Dynekilslaget som arrangeres hvert andre år i Stavern.

Da svenskene hadde forlatt byen hadde 350 hus brent ned. Festningen var derimot nesten uten skader. Karl XII trakk seg tilbake til Torpum, der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men 8. juli hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – Tordenskiold hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

Beleiringen i 1718

I 1718 var Karl XII igjen klar for å angripe Norge. Denne gangen var Fredrikshald og festningen blant de første målene. Det ble anlagt løpegraver opp mot festningen. Fortet Gyldenløve ble erobret, da dette var en hindring på veien mot Fredriksten. I løpegravene hadde den norske ildgivningen fra festningen en fryktelig effekt. Av omkring 200 mann som oppholdt seg der i løpet av en dag mistet 55 livet. Søndag 11. desember var avstanden mellom de norske og de svenske linjene bare 160 meter. 6000 svenske soldater ventet på å storme så snart kongen gav klarsignal. På festningen hadde Barthold Nicolai Landsberg en garnison på 1500 mann, hvorav 200 var syke.

Karl XII inspiserte løpegravene på kvelden. Ingeniør Maigret kunne fortelle at om åtte dager var festningen under svensk kontroll, men kongen var mer usikker. Den norske ildgivningen ble mer intensit, og lyskuler ble sendt ut for å kunne se svenskene bedre. Ved åttetiden på kvelden gikk Karl XII frem til den forreste løpegraven. Til tross for advarsler fra Maigret krøn han opp på brystvernskråningen for å se på gravearbeidene. Han lå der lenge, inntil klokken 21.15. Da rykket det til i ham, og hodet falt tilbake. Et skudd hadde truffet krigerkongen på venstre side av hodet og drepte ham momentant.

Det kjente historiemaleriet «Karl XIIs likferd», utført av Gustaf Cederström i 1884.

Kongens lik ble iført en hvit parykk og en hatt, og lagt under noen soldatkapper. Man fryktet at de svenske soldatene skulle miste motet fullstendig om de fikk vite at kongen var død. Men under bæringen med fra Gyldenløve mistet soldatene båren, og så hvem det var. Liket ble ført til hovedkvarteret i Tistedalen, og 16. desember ble det ført videre til Sverige på en vogn.

Fredrik av Hessen-Kassel, som var kongens svoger, tok kommandoen over de svenske styrkene. Krigskassen ble delt mellom generalene, og dagen etter kongens død ble beleiringen hevet og svenskene trakk seg ut av Norge. I Østfold gikk tilbaketrekkingen greit; verre var det i Midt-Norge der Armfeldts styrker kom ut for snøstorm i Tydalsfjellene.

 

Nye byggearbeider

Etter Store nordiske krig begynte man med nye byggearbeider. Gyldenløve var ødelagt, og måtte settes i stand igjen. Det ble også bygget et takhvelv på provianhuset. I 1721 ble det også fastslått at man måtte reparere Overberget, Borgerskansen og Stortårnet.

1753–1756 ble en ny kommandantbolig reist; den er nå kjent som Den gamle kommandantbolig. Et nytt provianthus, nå Øvre magasin stod ferdig i 1770.

Slaveriet

Slaveriet på Fredriksten ble opprettet rundt år 1740. Den første skriftlige kilden som nevner det er fra 1739. Det ble stort, det neste største i landet etter slaveriet på Akershus. Det var til enhver tid omkring 200 innsatte. Fangene hadde begått ulike kriminelle handlinger, mange av dem handlinger som i senere tider blir regnet som mindre forseelser – de alvorligste forbrytelsene var det dødsstraff for.

Slavene bodde i fire store rom i Østre kurtine, der man nå finner Haldens Minders museum. Noen satt også i vaktstuen i Østre ravelin, og andre igjen i Prins Georgs bastion. I 1839 ble sistnevnte rom erklært usunne og man kunne ikke lenger bruke dem til fanger. Fangene jobbet enten på festningen eller nede i byen. Private kunne leie dem for omkring 40 øre dagen pluss 50 øre til en vokter som kunne passe opptil åtte fanger. Byens myndigheter kunne leie dem til en langt lavere pris. En del håndverkere var negative til bruken av slaver, fordi de ble utkonkurrert av de lave prisene, og det var opptøyer på grunn av dette flere ganger. Når fangene arbeidet ute gikk de i jern. På festningen kunne de bli utsatt for brutale tilleggsstraffer, som kakstryking og krumslutning, det vil si å bli lagt i jern som bøyde kroppen i en smertefull posisjon. Livstidsfangene ble også brennemerket i pannen eller på kinnet.

Slaveriet ble nedlagt i 1845. Det var da bare syv fanger der, som ble overført til slaveriet i Fredrikstad.

Angrepet i 1814

Ved Kielfreden ble det fastslått at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Samtidig foregikk et arbeid for norsk selvstendighet, som 17. mai resulterte i en egen norsk grunnlov. Den svenske kronprinsen Karl Johan ville ikke gi opp å få kontroll over Norge, og samlet en stor styrke. Fra norsk side var det liten kampvilje, og den norske flotiljen rømte feltet da Hvaler ble besatt. På Fredriksten festning, der Johan Andreas Cornelius von Ohme var kommandant, var man derimot klare til kamp.

Bilde og kart ovenfor: Kart over slaget ved Berby 12. september 1808 (utgitt 1810) og Andreas Blochs skildring av kampen. Stridighetene i Enningdalen i Østfold var del av den dansk-svenske krigen i grensetraktene mellom Norge og Sverige 1808–1809.
Bilder: Nasjonalbibliotekets kartsamling og H. Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, utgitt 1914. Legg merke til Berby herregård i bakgrunn.

Johan Andreas Cornelius Ohme var kommandant på festningen i 1814.

I Enningdalen førte små norske styrker under Johan Henrik Spørck geriljakrig mot svenskene. De klarte å forsinke dem, men overmakten var for stor til å hindre fremrykking. De norske styrkene i Fredrikshald ble ført opp i festningen.

1. august sendte svenskene en parlamentær med anmodning om overgivelse, men kommandanten nektet. Neste dag var svenskene innen skuddhold, og batteriene på festningen åpnet ild. 3. august truet svenskene med å bombardere byen dersom man ikke overgav seg. Igjen nektet kommandanten.

Svenskene forsøkte så å overtale borgerne til overgivelse, men heller ikke dette lyktes. Et forsøk på å få borgerne til å avlegge hyllingsed til den svenske kongen mot at de slapp bombardement ble også avvist. Dermed ble to sjalupper rodd opp i Remmenløpet og to i Sauøysundet, og det ble åpnet ild mot festningen og byen. På Fredriksten besvarte man ilden, men svakt krutt førte til at kulene ikke nådde frem.

Et forsøk på å bruke større ladning førte til at en kanon sprengte. Bedre krutt ble funnet frem, og man kunne dermed nå svenskene. I byen slukket det frivillige jegerkorpset branner, mens sivile flyktet fra byen.

Neste dag ble byen utsatt for brannbomber. Takket være iherdig innsats fra borgere som var igjen og sjømenn ble Nordsiden reddet fra å bli flammenes rov. Borgerne bad om våpenhvile et døgn. Kronprinsen kunne gå med på dette, hvis de underkastet seg den svenske kongen. Det norske svaret på dette var at da kunne man bare fortsette å skyte, og borgerne kunne hjelpe til med å spre brannene slik de hadde gjort før når det var svensker i landet. Karl Johan ble rasende, men tilslutt ble det laget en underkastelsestraktat basert på Kieltraktaten som var akseptabel for begge parter.

5. august forsøkte svenskene nok en metode, da general Ohme fikk beskjed om at han ville bli hengt som opprører om han fortsatte forsvaret. Også dette ble avvist av nordmennene. Den svenske ildgivningen fortsatte, og 8. august åpnet man ild fra åtte morterer på Sauøya. Dette hadde en fryktelig effekt på festningen, og så mange kanoner som mulig ble kjørt frem for å bringe batteriet på Sauøya til taushet. I flere timer ble de beskutt inntil skogen som dekket batteriet var borte og selve batteriet kunne utslettes.

Den verste dagen under beleiringen var 13. august, da et nytt svensk batteri i Rød-Glenne-området åpnet ild sammen med andre batteriet. Festningen besvarte med ild fra syv batterier. Et kruttlager eksploderte på Prins Christians bastion; bare en ble drept men mange ble såret og hele klippen ristet. Mange av de svenske kulene nådde ikke frem, og falt ned i byen. Tre bomber traff kirken, og en av dem gikk rett gjennom orgelet. 

Natten til 15. august rykket svenske oppklaringsstyrker frem mot festningen fra Iddesiden, men forsvarerne så dem og slo tilbake forsøket. Bombardementet fortsatte gjennom dagen, inntil man på kvelden hørte svenske hurrarop. Royal Suédois hadde kommet frem, og skulle brukes til storming av festningen. Nordmennene venter et voldsomt angrep, men halv tolv på kvelden kom i stedet en svensk parlamentær. Det viste seg å være baron Stjernkrona og kammerherre Brock som hadde kommet, og de brakte med seg bud om Mossekonvensjonen – krigen var over.

Det er usikkert om Fredriksten kunne ha slått tilbake et angrep fra Royal Suédois, et regiment bestående av leiesoldater fra forskjellige land med stor krigserfaring. Kommandant Ohme orket ikke selv å overlevere festningen, men gav det oppdraget til generalmajor Johan Petersen. Festningen ble for første gang overgitt, men garnisonen kunne marsjere med «klingende spill og flyvende faner» – den var ikke tatt med storm, og den jomfruelighet var dermed intakt.

Unionstiden

I unionstiden falt mye av berettigelsen for et stort festningsanlegg i Halden bort. Allerede i 1815 ble det foreslått å legge den ned. Som en anerkjennelse av den historiske betydningen skulle anlegget allikevel holdes i stand. Men festningen ble beholdt.

Festningen omkring 1868. Fra Nordiska taflor.

Den 18. juni 1826 brøt det ut brann i Fredrikshald. Det ble saluttert for dronning Josefines førstefødte, og man antar at det var en forladning fra en av kanonene som satte fyr på et hus på Nordsiden. Det meste av byen ble flammenes rov. Samtidig som man planla gjenoppbyggingen av byen ble det også sett på muligheter for å utvide festningen. Men det eneste man fikk penger til var å sette festningen i stand igjen; også den hadde blitt rammet av brannen.

Gjenreisningen ble ledet av major Balthazar Nicolai Garben, og han klarte sammen med ingeniøroffiser Fredrik Christopher Gedde å få gjennomført en omfattende fornyelse.

Halden og Fredriksten festning omkring 1890. Foto: Axel Lindahl

Spørsmålet om Fredrikstens fremtid ble tatt opp igjen i 1837, da et nytt utvalg ble nedsatt. I et forslag datert 1845 kom festningen sist på en liste over anlegg hvor man skulle gjøre utbedringer; den var ikke lenger et viktig forsvarverk. I 1871 ble det vedtatt at festningen med utenverker skulle bli stående, men uten at forsvarsverkene skulle oppgraderes. I 1888 kom så et nytt forslag om nedleggelse. Festningen skulle vedlikeholdes som historisk monument, men ikke lenger være en aktiv festning.

Unionskrisen

I 1890-årene kom unionskrisen. Man begynte å bygge forsvarsverker langs grensen mot Sverige, og Fredriksten ble opprustet. Georg Stang sørget for å få på plass fire hurtigskytende 12 cm tårnkanoner på Prins Christians bastion, Overdragen, Gyldenløve og Overberget. Det ble også satt ut fire 12 cm haubitser, og andre deler av festningen ble restaurert. Disse arbeidene ble utført 1901–1903.

Sommeren 1905 var krigsfaren til å ta og føle på. Svenske styrker ble flyttet opp mot grensen, og på norsk side var alle festninger, fort og skanser bemannet. En speiderballong ble sendt opp fra Fredriksten på sommeren, og de svenske stillingene ble grundig kartlagt.

Etter folkeavstemningen om unionsoppløsningen fulgte forhandlingene om vilkårene. I Karlstadforliket fra september 1905 ble det klart at grenseområdet skulle demilitariseres. Dermed var Fredrikstens skjebne beseglet. På grunn av dens historiske verdi fikk festningen stå, men skytset ble fjernet, og den var ikke lenger en aktiv festning.

Norges Jubilæum 1914 : Fredrikssten Fæstning Beskrivelse / Description: Postkort. Utdrag fra "Ja, vi elsker" av Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstner / Artist: Christian Magnus Utgiver / Publisher: Oppi Utgitt / Published: 1914 Sted / Place: Østfold, Halden, Fredriksten festning Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link: www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05730

 

Andre verdenskrig

Den 8. april 1940 gikk alarmen i Halden. 1. divisjons befalsskole var i beredskap på grunn av aktiviteten langs norskekysten og krigen i Europa, og litt etter klokken ni på kvelden kom det melding om at en tysk båt var på vei inn mot byen. Soldatene tok oppstilling foran Tollboden, og var klare til å åpne ild mot en eventuell invasjonsstyrke. Tollere kontrollerte båten, og det viste seg at det ikke var noen soldater ombord.

I løpet av natten kom Norge under angrep. I krigsplanen var det ikke meningen at mål i Østfold skulle angripes, men von Falkenhorst bestemte seg for å ta kontroll over Østfoldbyene. Et regiment under oberstløytnant Schaller ble sendt for å gjøre dette. Fredrikstad ble tatt uten motstand den 12. april. Ved Greåker fort var det den 13. april kortvarig men kraftig motstand. Litt før klokken ett på ettermiddagen stod en fortropp ved Glenne, der svenskene hadde hatt et batteri i 1814. Fredriksten festning var da uten artilleri; de kanonene man hadde kunne bare brukes til saluttering. Det militære personellet hadde blitt flyttet til kampsonen i Indre Østfold. Kommandant Carl Johan Erichsen ledet 1. divisjon i kamp mot tyskerne, og den pensjonerte majoren Alf L. Torpp var igjen som fungerende kommandant, med en vaktstyrke på rundt 20 mann.

Divisjonskommandoen gav ordre om at det ikke skulle heises flagg eller gjøres motstand på festningen. Da tyskernes hovedstyrke i området hadde nådd Sarpsborg ble Fredriksten evakuert. Før han gikk kuttet major Torpp linen på flaggstangen; tyskerne skulle ikke få heise hakekorsflagget helt uten videre. Klokken kvart på fire på ettermiddagen ble kommunikasjonen med generalmajor Erichsen på Mysen brutt, og klokken fire stengte Torpp kontoret.

Major Georg Maetsche, som ledet den tyske styrken ved Halden, var usikker på om festningen hadde noen ildkraft, og først kvart over fem kjørte de inn mot sentrum. Styrken bestod av 20-30 mann med to mitraljøser og en lett kanon. De holdt på å kjøre feil, men en overrasket haldenser pekte ut den riktige veien. Motorsyklene klarte ikke å komme opp den bratte Kirkebakken, men de fant en annen vei. Vel oppe på festningen heiste de, etter litt slit med den avkuttede flagglinen, et hvitt flagg som signal til hovedstyrken om at festningen var sikret. Fredriksten var tatt for annen gang, heller ikke denne gang med storm.

Under et møte mellom byens myndigheter og major Maetsche ble det enighet om at det ikke skulle heises tysk flagg på festningen. Men den 21. april vaiet det tyske krigsflagget der. Maetshe forsikret at det skyldtes en misforståelse, og flagget ble fjernet.

Tyskerne tok raskt i bruk festningen til å forvare norske krigsfanger. 260 offiserer og menige som hadde blitt tatt til fange i Østfold ble plassert i det gamle slaveriet. De ble løslatt etter kaitulasjonen i Sør-Norge.

Våpenhirden, en organisasjon underlagt Nasjonal Samling, fikk i 1942 våpentrening på festningen.

I september 1944 kom nye fanger. Natten til 15. september ble mellom 150 og 160 motstandsmenn arrestert av tyskere med hjelp fra norske nazister. De ble satt i Øvre magasin. Familiene deres ordnet med mat til dem. I noen uker ble Huth brukt som luftegård, men da tyskerne oppdaget at det ble sendt signaler til dem fra byen tok de i bruk Place d'Armes istedet. Flere av fangene ble utsatt for grov tortur.

Da freden kom i mai 1945 var det omkring 250 tyskere på festningen. Motstandsmennene var ikke mannsterke nok til å utfordre garnisonen, selv om krigen var slutt. De fikk derfor med seg en styrke polititropper ledet av løytnant Arne Ottersen som ankom 10. mai. Dagen etter møtte de på festningen. Kommandanten major Schieritz hadde flyktet, og en kaptein fra Wehrmacht ledet garnisonen. Mange av de tyske soldatene var beruset. Forhandlignene gikk raskt unna, og det ble bestemt at overtagelsen skulle skje klokken åtte samme kveld. Det ble lagt en plan; man var ikke sikker på at tyskerne var inneforstått med at krigen var over, og det at det var mye fyll var et usikkerhetsmoment.

Place d'Armes ble raskt besatt, og de omkring hundre tyskerne som var igjen forholdt seg rolige. Enkelte av dem var på det tidspunkt ravende fulle. Den tyske kommandanten signerte en formell overgivelse på en papirbit. Han ville gjerne ha med frasen «Alles in Ordnung», men Ottersen kunne ikke vite om så var tilfelle og nektet å akseptere det. Tyskerne ble sendt vekk. De fikk ta med seg våpnene, men måtte legge igjen ammunisjonen, og ble plassert i Tuneleiren ved Sarpsborg. En liten gjeng fulle tyske soldater hadde gjemt seg på Dronningens bastion og måtte jages ut. En eldre soldat gråt bittert over at han måtte forlate Norge.

Den 12. mai klokken tolv middag ble det norske flagget igjen heist på festningen.

Ta familien med på en hyggelig piknik "oppe på byens tak".

Noen av arrangementene på festningen i 2018

BMW CCN Østfold arrangerer landstreffet i 2018! - 19-20. mai -  mer info kommer

Tons of Rock 2018 - 20. - 22. juni - billetter

Den hvite dame - 4. - 8. juli - billetter

Allsang på Grensen - 27. - 8. august billetter

Julemarked - 23. - 25. 

TIPS:

Lys- og lydspillet på Fredriksten festning

Fredriksten festning er et flott og mektig skue der den troner oppe på fjellet over Halden by. Et storslått syn, nesten som en teaterkulisse, eller et Soria-Moria slott. I nattemørket trer mystikken frem i et behagelig avdempet flomlys. Tro om det spøker der ?

Men, hvordan begynte det hele, hvorfor og hvordan ble denne store og kraftfulle festningen bygget her, og ikke minst hva har skjedd her gjennom over 350 år ?

Det er dette lysspillet gir deg en dramatisert innføring i. Ved bruk av statister, animasjoner og kraftige lydeffekter vil du, uten kommentarer, få en kort, men virkningsfull beskrivelse av bygging, krigshandlinger, branner, beredskap, dagligliv, nyere tid, med mer.

Filmen varer i ca 11,5 minutt og vises på veggene av to steinbygninger øverst i Indre festning.
Du vil garantert gå derfra med stor opplevelse rikere.

Det er en viss kronologi i handlingen, og det tikker et rullende årstall øverst i den ene billedkanten. Slik kan du følge med på omtrent når det du ser skjedde.

Visningstider historisk lysspill

Kl 1900 i perioden 10. okt – 19. mars
Kl 2100 i perioden 20. mars – 10. april
Kl 2200 i perioden 11. april – 8. mai
Kl 2300 i perioden 9. mai – 6. juni
Kl 2400 i perioden 7. juni – 7. juli
Kl 2300 i perioden 8. juli – 7. aug
Kl 2200 i perioden 8. aug – 31. aug
Kl 2100 i perioden 1. sept – 9. okt

I dag er Fredriksten festning åpen for alle, og en rekke museer og spisesteder er å finne i indre festningsområde. Området bak festningen (Place d'Armes) er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. 

I festningens ytre område, mellom Place d'Arms og Overberget fort, finnes idag en campingplass og en del av Halden golfbane, Fredriksten golfpark.

I forbindelse med tusenårsskiftet, ble festningen valgt til Halden og Østfolds tusenårssted.

2007 var første året TV-programmet «Allsang på grensen» ble spilt inn på festningen. Dette programmet gikk på TV 2 hver torsdag gjennom hele sommeren. Serien har siden dette gått hvert år, for sjette år på rad i 2012.

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg og ble fredet 16. august 2014, på tohundreårsdagen for at norske soldater forlot festningen for å overgi den til svenskene etter Den svensk-norske krigen i 1814.

BESØKSINFORMASJON

Veien frem til Fredriksten festning er godt skiltet for gående og kjørende fra Halden sentrum. Festningsområdet er åpent hele døgnet og det er gratis å komme inn. Det er stor parkeringsplass ved festningen.

Kyststien går forbi festningen. Mange kombinerer tur gatelangs i Halden sentrum med en spasertur opp til festningen. Bratte bakker opp, men lengden på turen er ikke så lang, så den er overkommelig for de fleste, og det er flere benker/sitteplasser på vei opp til festningen.

Hovedkilde og det meste av tekst: lokalhistoriewiki.no

Referanser

1. Tord Lien. Debatten om grensefestningene 1901-1905. Hovedoppgave, Historisk institutt NTNU, 2002, s 81.

2. «– Den skal aldri mer brukes som festning», nrk.no 16. august 2014, besøkt 16. august 2014

Litteratur

• Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-8.

• Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.

• Magne Rannestad/Stein Johnsen "Fredriksten festning - Norges grensevakt i sør - et nasjonaldokument i tekst og bilder

• Generalløytnant R.R. Eriksen: Fredriksten festnings historie - Carl XII død

Eksterne lenker

Fredriksten festning på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

• Offisiell side for Fredriksten festning

• Halden Turists (Visit Halden) side om Fredriksten festning

• Forsvarets forvaltningsskole

• Høgskolen i Østfold sine nettsider om Fredriksten festning

• Fredriksten Fortress on nortfort.ru

• Artikkel om Fredriksten festning på NLIs Lokalhistoriewiki.

• De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718, artikkel hos Norgeshistorie.no

• Wikipedia

• Festningsverk.no

• Forsvarsbygg

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

1 km 

LES OGSÅ MYE ANNET SPENNENDE FRA VÅRT PÅSKEMAGASIN

Beliggenhet: Halden

Type: Festning

Oppført: 1661

Bygningsmaterialer: Mur

I bruk: 1661-1905

Kontrollert av: Norge

Forvaltes/eies av:Forsvarsbygg

Åpen for offentligheten: Ja

Slag: Beleiringen av Fredriksten festning

Hendelser: Sveriges Kong Karl XII falt ved Fredriksten

Nettside

www.forsvarsbygg.no

Åpningstider:

Åpent hele døgnet

INFOSENTER

I Ravelingården på indre festning ligger Fredriksten infosenter, som har informasjon om festningen, Halden og omegn. Her kan du få kjøpt selvguidingskartet til Festningsløypa. En multimediapresentasjon av festningens historie fremvises til faste tider hele sommeren. Salg av forfriskninger som is og brus.

Åpningstid 2017: 20. mai - 27. august. Daglig kl 10 - 17. 
Infosenteret er nå stengt, men åpner igjen medio mai 2018 og holder åpent til medio august.

PARKERING
Til Fredriksten kommer man lettest med egen bil, og det er gode parkeringsmuligheter på festningsområdet. Det er gratis parkering til daglig.

Når det er større arrangementer er det parkeringsreguleringer med betaling.

GATEADRESSE
Generalveien
1776 Halden

OBS!

Fredriksten er en festning med høye murer. Noen murer er usikret.
Utvis forsiktighet langs festningsmurene, og pass på barna.

Byggeplass og kulturarena går hånd i hånd 
Forsvarsbygg nasjonale festningsverk gjennomfører nødvendige vedlikeholds/- og restaureringsarbeider på flere av våre festninger, også på Fredriksten festning.  Forsvarsbygg nasjonale festningsverk beklager den ulempen dette medfører for deg som besøkende, og gjør oppmerksom på at all ferdsel på området skjer på eget ansvar.

Alt arbeid på festningens område foregår etter antikvariske prinsipper.

HANKØ

Skjærgården i Fredrikstad er blant de fineste i Skandinavia. Fredrikstads kystlinje består av en stor og betydelig skjærgård med over 1000 øyer og skjær. 

Hankø er nok Fredrikstads mest kjente øy og feriested. Hankø er spesielt kjent som seilsportens mekka og Oslofjordens mest fornemme ferieparadis. Visste du forresten at Hankø er blant Norges eldste feriesteder og som ble benyttet til klassisk sommerferie allerede på slutten av 1800-tallet?
 

Fantastisk svabergområde ved badestranden Trouville

Vi har Østre Vikene, og vi har Vestre Vikene på fastlandet, og så har vi

HANKØ DER UTE

Noen gjør det enkelt, og kaller hele området for Hankø, helt greit det...

På østsiden av ytre Oslofjord i Fredrikstad kommune ligger øya Hankø. Bare navnet på øya er nok til å gi assosiasjoner til hvite seil, KNS-vimpler og regattaliv. Det er lang tradisjon med seiling her, allerede i 1882 ble Fredrikstad Seilforening stiftet og den første seilas på regattabanen ble arrangert.

Fortsatt møtes de etablerte skarpseilerne her på Hankø i sommersesongen, for seilaser og sosialt samvær. Blant annet Hankø Race Week som blir arrangert av Kongelig Norsk Seilforening (KNS) med Fredrikstad Seilforening. I år går Hankø Race Week av stabelen 23-26. juni.

Les også om Edvard Munchs maleri fra Hankø som han malte sommeren 1888 ->

Mer enn bare seiling
Men den skogkledde øya har så mye mer å by på enn bare seiling. Det gamle hotellet Hankø Fjordhotell har lang historie fra  1877, og ligger flott til med ett av Norges største Spa, aktiviteter som minigolf, badminton, tennis og boccia, og en fin restaurant. I gjestehavnen, kun noen meter fra fergeleiet, ligger Seilerkroa, som normalt holder åpent i helgene i tillegg til sommerferien i sommerhalvåret. Dette spisestedet har årelange tradisjoner med matservering og som samlingspunkt for lokalbefolkningen og
turister. Her kan du koble av og nyte utsikten til det trivelige båtlivet i sundet.

Akvarell fra Hankø utført av Henrik Mohn 1886

Seilerkroa med seilloftet i 1956. Foto: Jac Brun

Det er fine strender og turmuligheter over mesteparten av øya. Et spesielt flott område på øya er svabergene ved Hankøhavna sør på øya. Hankøhavna er en populær uthavn med le mot mange vinder. Øyas høyeste punkt ligger i dag 55 meter over havet.

Da isen forsvant for ca. 10-12.000 år siden lå hele øya under vann, og havet sto 180 meter høyere enn i dag. På øya finner du 7 gravrøyser fra Bronsealderen (1.500 – 500 f. Kr) som ruver på høytliggende steder. Funn vitner om at mennesker holdt til på øya i den perioden. Men det var neppe en fast boplass da, mest sannsynlig var det en fangstplass.

Rester og spor fra krigen. Under den 2. verdenskrig slo tyskerne seg ned på Hankø. Det ble gravd kanonstillinger og skyttergraver. Piggtråd ble trukket over det hele, miner lagt ut og radaranlegg satt opp. Tyskerne brukte badets bygninger til innkvartering og sommergjestene fikk så og si ikke adgang til øya.

Kurbadhistorie
Ved Hankøsundet ble det oppdaget at det fantes en helsebringende svovelholdig gytje. Denne mente man kunne kurere en mengde sykdommer, og det ble starten på Hankø Bad og Kystsanatorium, som sto ferdig i 1877. Kurbadet tilbød helsebringende behandling,
og i 1889 var besøket på det høyeste, med ca. 700 gjester ved badet i til sammen 11.906 dager! I 1910 fikk hotellet ny eier, og med det opphørte hotellets sanatorievirksomhet etter mange års drift, og gikk i stedet over til å bli et sommerhotell.

Trouville badestrand
Det mest populære badestedet og øyas beste sandstrand er Trouville. Navnet er hentet fra et kjent feriested i Frankrike. Det gjaldt å fremheve Hankøs internasjonale preg med kjente stedsnavn, og siden Hankø Fjordhotell på begynnelsen av 1900-tallet var godt besøkt av utenlandske turister, ble navnet Trouville valgt som navn til badeplassen.

Svære svaberg omgir sandstranden Trouville.

Den fine badeplassen mellom flotte svaberg på vestsiden av Hankø tilhører Hankø Fjordhotell, men stranden er åpen for alle. På denne tiden ble det importert syv dåhjorter fra Danmark, som nå har blitt til over 200. Er man heldig kan man se disse hjortene når man besøker øya.

HANKØSUNDET

Bloksberg og kongevarden
Omkring 1930 overtok daværende kronprins Olav V landstedet Bloksberg på Hankø, som ble bygget under den første verdenskrig. Siden er det kjære landstedet igjen overtatt av prinsesse Märtha Louise og hennes familie. På en holme i sundet står det en
kongevarde til minne om om vår seilerkonge Olav V.

Kongevarden står sentralt plassert i Hankøsundets sørlige område.

Hankøsundets møteplass

Iskrem og drivstoff er hovedingrediensene på fastlandssiden av Hankø – kiosken og bensinstasjonen til Terje Andersen i Vikane er et yndet utfartsmål for å nyte en iskrem i solveggen her. Sommerparadiset Vikane har bensinstasjon, kiosk og dagligvare, alt takket være at Terje og kona betjener båtfolket og turister i løpet av sommeren. Siden 1888 har det vært handel i huset her. 

Hankøsundet sett fra syd vest (Hankøs nordøstlige tupp stikker frem ned på venstre side i bildet.). På fastlandet skimtes de to tettstedene Vestre Vikene og Østre Vikene. Legg merke til den lille holmen midt i bildet, der står det en kongevarde til minne om om vår seilerkonge Olav  V. På bildet nedenfor ser du et mer detaljert bilde av kongevarden.

Øya Hankø og Hankø Fjordhotell frister med utallige

AKTIVITETER

SE OGSÅ HVA SKJER I FREDRIKSTAD

GOLF

Golfbaner i Onsøy

Det er ypperlige muligheter til å spille golf under oppholdet hos oss. Det ligger to golfbaner kun en kort biltur unna. (ca 8 minutter fra parkeringsplassen ved fergeleiet).

FOTBALLBANEN

Stor gressbane som holder internasjonale mål. Her arrangeres fotballturneringer, treningsleire ol. Pris på forespørsel.

VANNSPORT

Her på Hankø har du et eldorado av muligheter for vannsport og vann-aktiviteter. Hotellet har gode kontakter med aktivitetsleverandører som både kan tilby seilbåter, fiskebåter, RIB, joller, snekketurer og andre morsomme aktiviteter på vannet.

Hva med f.eks pappbåt konkurranse? Eller padlekonkurranse. Det er kun fantasien som setter grenser.

Ta kontakt med vår bookingavdeling for mer informasjon, ideer og inspirasjon.

E-post: booking@hankohotell.no 
Tlf: 69382850

TENNIS

Ved hotellet er det 4 tennisbaner. Hankø Tennisskole holder kurs gjennom sommerhalvåret. Bli med og test armen i vakre idylliske omgivelser.

Ønsker du å teste tennis under ditt opphold her på Hankø så kan du leie bane og utstyr i vår resepsjon.

For mer informasjon ta kontakt med oss på telefon 69382850.

SPA

FARTSFYLT TUR MED RIB I YTRE OSLOFJORD

NATURSTIER

Flere "offisielle" og naturlige stier går på kryss og tvers av øyen. Dette er faktisk en meget fin friluftsperle som de fleste på fastlandet ikke vet om. De fleste forbinder jo Hankø med hytter, men største delen av øya består av fantastisk natur - det av beste av skog og skjærgård.

JOGG HANKØ RUNDT

GRUPPEAKTIVITETER

SVØMMEBASSENG OG JACUZZI

DRØMMEFORHOLD FOR SYKLISTENE

VANNSKI

Litt av det som skjer som arrangement på Hankø Fjordhotell i år:

Fotballglade har en stor gressbane som man kan boltre seg på. Banen holder internasjonale mål. Her arrangeres fotballturneringer, treningsleire ol.

Siste nytt fra Hankø på Facebook og Instagram

SOSIALE MEDIER

 Veien til Hankø
For å komme seg til Hankø kjører du til Vikane og parkerer der (eller du kan ta bussrute 302 fra Fredrikstad). Fra Vikane er det en liten passasjerferge  som frakter deg til Hankø.

God tur!

BLÅ - GRØNNE VEIEN

Vakre

ENNINGDALEN

LES

Blå – grønne veien  -  Rolig og vakkert alternativ til E6

Den Blå – grønne veien er et annet navn på veistrekningen mellom Halden i Østfold og Dingle i Munkedal i Sverige. Blå – grønne veien har navnet sitt etter naturen langs denne vakre veistrekningen; fjorden og de blå sjøene, de storslagne engene kombinert med de grønne skogene.

Kombiner gjerne et besøk i Halden med en tur på den Blå – grønne veien. Halden er en idyllisk småby der sentrum er lett tilgjengelig til fots. En rusletur i gågaten, parken, rundt gjestehavnen eller på promenaden langs elven Tista som renner som en flott kanal gjennom byen. Halden har noen av landets flotteste empirekvartaler. Et par kjøpesentre, spesialbutikker, gallerier, kafeer og restauranter gir et godt tilbud til den besøkende.

Haldens naturområder og alle attraksjoner og severdigheter man finner innenfor kommunens grenser gjør Halden til en av de mest innholdsrike kommuner man kan besøke som friliuftsentusiast eller turist.

INSTAGRAM: #blågrønneveien

Avslutt eller start "Blå grønne vegen" ved å besøke Fredriksten festning i Halden, festningen som troner stolt over byen og som aldri har blitt inntatt i kamp. Utenfor festningen går fylkesvei 22 og her starter den Blå – grønne veien i Norge. Veien slynger seg først i et ganske flatt landskap, men etter omtrent knappe 10 minutter slynger veien seg inn til Iddefjorden og her beveger veien seg med masse svinger og veien veksler ofte med høydeforskjeller fra helt ned på fjordens nivå til å stige rundt 100 meter og slik fortsetter det til man når Enningedalen hvor veien har mer lengre rette strekker med fantastisk natur.   

Boltjern rasteplass er en idyllisk rasteplass med bord og sittebenker. Her er det ypperlig for en matpause akkopagnert av solglitrende innsjø og fuglesang.

Boltjern i vårskrud.

Gjennom dalen renner Enningdalselva som har sitt utspring i Bullaresjöarna og ender i Iddefjorden. Gode fiskemuligheter er det i Enningdalselva som er en av få lakselver i Østfold. På Holtet ved Riksgrensen til Sverige starter faktisk kyststien i Østfold, herfra går kyststien hele veien til Halden sentrum. På andre siden av grensen fortsetter Blå – grønne veien omtrent i 45 minutter i bil før den ender i tettstedet Dingle i Munkedal. En fantastisk reise som også anbefales til fots. Les mer om den svenske delen av Blå – grønne veien nederst på denne siden, men først skal vi vise deg Enningdalens attraksjoner:

Vakre

ENNINGDALEN

BLÅ GRØNNE VEGEN

Enningdalen

Enningdalen er sogn i Idd prestegjeld i Halden kommune. Enningdalen grenser til Sverige i øst, sør og vest, og er en typisk skog- og jordbruksbygd.

Gjennom dalen renner Enningdalselva som har sitt utspring i Bullaresjöarna og ender i Iddefjorden. Gjennom dalen går også fylkesvei 22, eller den Blå-grønne veien som den kalles fra Halden til grensen ved Holtet. Den Blå-grønne veien fortsetter videre inn i Sverige og Bullaren til Hällevadsholm. Navnet symboliserer blått vann og grønn natur, og skal være en alternativ turistvei til E6.

INSTAGRAM: #blågrønneveien

Bosetningen i Enningdalen er spredt, men noe er konsentrert rundt Buer, Prestebakke og Kornsjø. Folketallet i november 2001 var 888 personer. Herav 149 på Buer, 308 på Prestebakke og 250 på Kornsjø.

Av severdigheter kan nevnes Berby Herregård, Elgåfossen, Glenne bro og dampbåten Prøven.

TO TIPS

TIL

TURMÅL:

Glenne Bro,

og

Ålgårdskollen ved Berby i Halden

GLENNE BRO / GLENDE BRO

Gamle Glende bro er en hvelvet bro fra 1864 er bygd av hoggen granitt. Lengden på broen er 22 m og høyden er 6 m. Stabbeisteinene er i senere tid blitt utstyrt med anleggsskinner som «autovern». Broa fikk sitt nåværende utseende i 1901. Broa krysser Ørelva som kommer fra Ørsjøen ved Prestebakke i nordvest og faller ut i Enningdalselva mellom Berby og Iddefjorden.

I 1961 ble riksveien lagt om, og elvas løp under veien ble endret. På andre siden av dagens riksvei ligger rester av den gamle riksveien. Stabbesteinene er delvis nedrast. Veien fra Halden over Bøklevene, Prestebakke og Kornsjø til Högen i Sverige, ble påbegynt i 1823 for å styrke veiforbindelsen mellom unionspartene Norge og Sverige.

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

500 m 

ÅLGÅRDSKOLLEN

Ålgårdskollen ligger sydvest i Halden kommune (øverst i berget rett ovenfor Riksvei 102, omtrent der man svinger inn til  Berby Herregård.). Her det flere bronsealderrøyser / gravrøyser. Det finnes også en lokalitet med edelløvskog (osp, hassel, eik og lind). Flott utsikt til Iddefjorden.

Det er fint å starte turen ved Berby Herregård.

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

1 km 

Antikk- og loppesalg på Glenne ved den

BLÅ GRØNNE VEGEN

SE VEIEN

Rett syd for Glenne bro, ved krysset til Riksveg 102 og Riksveg 22 finner du et koselig rødt uthus på tunet. Her selges det lopper, antikviteter og andre rariteter. Et besøk på dette originale stedet er virkelig å anbefale om du ferdes i området. 

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

2 km 

Berby herregård

Berby herregård

Ved nederste del av Enningdalsvassdraget troner staselige Berby herregård i det vakre kulturlandskapet. Her, innerst i Iddefjorden på grensen til Sverige (Rv 22) har det vært drevet gårdsbruk siden middelalderen. Berby var et senter for trelast og ble adelig setegård på 1600-tallet og hadde sin storhetstid på 1700- og 1800-tallet. 

Gården eier skog på begge sider av grensen. Det var nettopp skogen som la grunnlaget for driften av godset. Stedet er
nevnt i skriftlige kilder allerede i 1344, og i 1780 ble det kjøpt av Truels Wiels Berby, med blant annet
21 husmannsplasser, sager, kvernbruk og lakserettigheter.

Siden Jens M. Golden overtok i 1890, har
herregården vært i denne familiens eie. Hovedgården eier i dag blant annet 30 000 mål skog på begge sider av grensen. Hovedbygningen er fra 1854. I 1899 ble Østfolds første husmorskole etablert
her, og så sent som i 1953 var det privat husmorskole på gården. I dag er det blant annet brukskunstsenter på Berby. Det gis omvisning på gården etter avtale.

Bildet ovenfor: i hagen på Berby Herregård finnes et slags amfiteater - her arrangeres teater og spill, og friluftsgudstjeneste.

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

10 km 

Østfolds største foss

ELGÅFOSSEN

Elgåfossen

Elgåfossen er 46 m høy og tilhører Eljasvassdraget som har sitt utløp i Elgåsjøen. Nedenfor fossen forenes elven med Enningdalselven før de ender i Iddefjorden nord for Berby Hovedgård. Fra Halden tar du veien forbi festningen mot Idd og Enningdalen og følg hovedveien mot grensen. Ca. 1 km før grensen er det skiltet til Elgåfoss. 

Fossen ligger nær Holtet i Enningdalen. Grensen mot Sverige går midt i fossen. Elgåfossen, som er en del av Elgå, renner ut i Enningdalselva. Ved fossen kan man se rester av gamle Saga, en husmannsplass fra 1859, med tømmerdrift, sag og mølle. Rundt fossen kan du se grunnmuren etter mølle, gamle møllesteiner, og steinpilarer fra en tømmerrenne som gikk ned langs fossen. Plassen var bebodd til frampå 60-tallet. Rundt fossen er det nå opparbeidet natursti, og det er mulig å krysse elva via broer både ovenfor og nedenfor fossen. 

Den blå grønne vegen i

SVERIGE

GÅ OGSÅ KYSTSTIEN

På blå-grønn tur i Sverige

Mange nordmenn kjenner godt til den svenske kommunen Tanums kyststripe, men de færreste kjenner innlandet her. Like øst for E6 i Tanum kommune ligger den største delen av kommunen. Der venter et helt annet Bohuslän - Bullaren og Kynnefjäll. Naturopplevelsene står nærmes i kø og den ene attraksjonen etter den andre avløser hverandre.

I det indre land av Tanum er man omgitt av en usedvanlig behagelig ro som står i sterk kontrast til det mer pulserende livet ved kysten eller i byene. Her inne finner man en natur godt egnet for bading, fiske, kanoturer, fotturer, beversafari (spesialitet i denne regionen), og sykkelutflukter.

Östad er det mest sentrale stedet i regionen Bullaren, men dagligvarebutikk, turistinformasjon, bank, og håndverkshus. Om du følger den blå-grønne veien sørover og passerer Traktormuseet for deretter å komme til Tingvall der man kan bo og overnatte. Tingvall har en fantastisk utsikt over Bullaresjön. Bygningnene på overnattingsstedet og "økohotellet", Minto Tingvall er oppført i økologisk bygningsmateriale, og stedet har blitt kjent for sin satsing innen økoturisme. Dette er en form for turisme der både tilrettelegger (reiselivsbedriften) og gjesten (en natur og miljøbevist reisende) legger spesielt vekt pånaturen og miljøet. Økoturisme er en form for turisme der målet er at det ikke skal bli noen negativ påvirkning på naturen eller kulturen på stedet en reiser til. Minto Tingvall tilbyr også aktiviteter i skjærgården, på innsjøer, elver, klatring i berg.

De vidstrakte Bullaresjöarna dominerer hele regionen og området rundt sjøene er et eldorado for friluftsliv og rekreasjon. Rundt innsjøene er det flere tilrettelagte badeplasser. Langs Kynneälv på Flötemarksön finnes det muligheter for å leie leirplass med hytter og badstue. I nærheten ligger gårdsmuseet med en modell av et gammelt hjem, landhandel, smie og magasin.

Ovenfor fossefallet til Elgåfossen finner du denne artige grenseovergangen. Riksgrensen går midt i elven og i fossen.

Kynnefjäll er "fjellplatået" i regionen og platået er ca. 20 kilometer langt og 10 kilometer bredt. Høyeste punkt er Vaktarekullen som strekker seg 206 meter over havets overflate, så det er kanskje i meste laget å kalle Kynnefjälll for et fjell, men platået rager uansett høyt hevet over Tanums landskap og naturen her oppe bærer også preg av typisk "fjellnatur". Platåets høyeste punkt har tidligere vært benyttet som brann- og observasjonstårm. På platået finness også en helårsåpen hytte med plass til 12 overnattingsgjester 

Ved nordenden av Norra Bullaresjön ligger Vassbotten med campingplass og landhandel og noen kilometer herfra finnes en dyrepark med både nordiske og eksotiske dyrearter.

Noen attraksjoner langs den Blå-Grønne veien i Sverige

NAVERSTAD KIRKE

Kirke fra 1100-tallet, godt kjent for sine vakre takmalinger fra 1700-tallet. Fra kirken til Östad strekker det seg et stort gravfelt fra jernalderen. 

KYNNEFJÄLLS NATUR, Hedekas

Tel: +46 0524 320 88, www.kynnafjall.com. Epost: info@kynnefjall.com

Utleie av tømmerhytter og B&B, restaurant- og konferanseanlegg i naturskjønne og rustikke områder. Fiske, jakt, båter, kanoer og aktiviteter. Fiskekort. 

BULLAREN

Bullaren, også kalt Bullarebygden, er ei bygd i det nordre Bohuslӓn. Den har tidligere vært både Bullarens härad og Bullarens kommun, men er nå den nordøstre delen av Tanums kommun. Bullaren er et fantastisk villmarksområde i alle sesonger. 

STENEHED GRAVFÄLT, Hällevadsholm

Gravfeltet består av minst 40 antikviteter. På gravfeltet forekommer runde hauger på opptil 20 meter i diameter, ofte med synlige grøfter rundt. Det er også opptil 10 meter lange hauger og et ødelagt steinskip med to stavstener og ytterligere fire steiner. 

Tomb Gård

En av de typiske «gjemte perlene» i Østfold er Tomb Gård. Stedet er virkelig et must å besøke når du er i Østfold.

 

TOMB GÅRD

Opplev Rådes frodige perle

En av de typiske «gjemte perlene» i Østfold er Tomb Gård. Stedet er virkelig et must å besøke for de som blir betatt av rosehager og praktfulle omgivelser.

Her kan du ta med deg din kjære på spasertur i en romantisk park fra tiden omkring 1800, med dammer, kanaler og hvelvede broer, en kenotaf fra ca. 1820 og mektige, gamle eiketrær og andre løvtrær.

 

 

 

Herlig parkområde

Rundt 1680 var Tomb en av 12 herregårder i Smaalenene Amt. I dette amtet lå halvparten av alle de herregårdene som fantes i hele landet. Herregårdsbetegnelsen ble gitt de gårdene som hadde kongelige privilegier og huset adelsmenn. 

På Tomb finnes en stor samling av moderne roser, i tillegg er her et fint utvalg av historiske roser og en del ville rosesorter. Rosehagen på Tomb er det ca. 350 ulike sorter og omlag 1900 rosebusker. Størst blomsterprakt i Rosehagen er det fra midt i juli til midt i august. Siden hovedformålet med rosehagen skal være til pryd og glede for publikum er hagen alltid åpen, og det er gratis adgang.

Tomb Gård ligger i Råde kommune, omtrent 6 kilometer fra kommunesenteret. Se kart nedenfor:

 

 

 

TOMB

ROSEHAGE

 

GALLERI GAMLE TOMB

Når du først har tatt turen til vakre Tomb i Råde, så husk å benytte anledningen til å besøke galleriet Galleri Gamle Tomb.

Råde Kunstforening ønsker spesielt med sin gallerivirksomhet å være en formidler av kunst og kunsthåndverk i nærmiljøet, spesielt for Råde kommunes innbyggere og generelt for besøkende fra hele Østlandet.
Råde Kunstforening ønsker alle velkommen til foreningens eget Galleri Gamle Tomb i Råde.
 

Praktisk informasjon

Galleriet, som opprinnelig var et gammelt kornlager, befinner seg i idylliske omgivelser på Tomb. Området egner seg glimrende for utflukter for folk i alle aldre. Her finnes blant annet en gammel husmannsplass inne i parkområdet, og om sommeren er det flere typer husdyr her. Flere turstier går på kryss og tvers inne i parken.

I juni og juli kan man beskue en stor og vakker rosehage som er berømt for sitt herlige utvalg av kjente og ukjente rosesorter.

Fra Oslo ta av fra E6 i Råde og kjører mot Fredrikstad. I Råde
sentrum: følg skilting mot Tomb.
Fra Fredrikstad kjør mot Saltnes/Engelsviken og ta riksvei 116
mot Tomb.

SVINESUND OG HJELMKOLLEN

Svinesundbroene binder sammen Norge og Sverige over Iddefjorden, og broene er blitt et kjent landemerke for nordmenn og svensker. Den eldste broen åpnet i 1946 og den nye broen i 2005.

Begge broene har høstet stor annerkjennelse for designet og konstruksjonen. En fin kontrast er at begge broer ulike i konstruksjon og uttrykk.

Man befinner seg i grenseland mellom Norge og Sverige i det man passerer under Svinesundbroene ved innseilingen til Halden. Dersom du seiler midtfjords har du riksgensen rett under kjølen, med styrbord i Sverige og babord i Norge!

Utsikten fra både broene og fra de omkringliggende dalsidene ned til fjorden er alene verdt et besøk til Svinesund. Her møtes du av storslått utsikt over landskap, fjord og hav, og på fine sommerdager er det et herlig yrende båtliv i fjorden.

Hjelmkollen - fortet ved riksgrensen

Like ved den gamle Svinesundbrua i Halden ligger Hjelmkollen, en steil og knauset kolle med bratt fjellvegg og overheng ut mot Iddefjorden. Hjelmkollen fort ligger øverst på en markert høyde med utsyn utover fjordløpet mot Oslofjorden og innover til Fredriksten festning i Halden.

Fortet er underlagt Fredriksten festning, og ble anlagt i 1902-03 som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige.

Fortet ble demolert etter Karlstadforliket i 1905. Det er to måter å komme seg til Hjelmkollen. Enten via en skiltet sti fra den gamle Svinesundbrua eller inn på Batteriveien fra den gamle E6 og forbi Blåsopp gård. Det er ikke egnet bilvei hele veien. 

Historiske Svinesund

I 1658 ble det første fergeleiet bygget i Svinesund. Dette var like etter freden mellom Sverige og Norge, og en fergemann ble ansatt. Her fantes også grensepostkontor, og på begge sider var det tollstasjon, samt et gjestegiveri på svensk side.

På den norske siden ble det etter krigen oppført nye fergehus og bygninger for fergemannen Gunder Johansson. I 1711 ble den første flytebroen satt opp av norske tropper. Fra og med 1758 ble den norske posttransporten lagt til utlandet over Svinesund, og fergemannen fikk 4 daler per år for å organisere transporten over fjorden. Postkontoret på den norske siden, på den tiden landets største, lå i fergehuset. Fra 1871 ble all post fraktet til Kongsvinger med tog.

Den første bilen ble rodd over sundet i 1906, med syv meter lange årer! I 1917 ble det montert motorer i to lektere som kunne frakte to biler hver, og disse tjenestegjorde frem til 1946 da den første broen åpnet.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det diskutert om det skulle bygges en jernbaneforbindelse mellom Bohuslän og Østfold, men forslaget ble forkastet. I 1932 ble det igjen foreslått å kombinere jernbane- og veibro over Svinesund. Etter hvert som biltrafikken vokste, så økte også behovet for en bro. I 1938 besluttet den svenske Riksdagen og det norske Stortinget å bygge en veibro i svensk granitt og betong. På svensk side drev man et broalternativ i granitt for å stimulere steinindustrien. Arbeidet startet i svensk regi den 1. april 1939. På det meste var 140 ansatte.

Den 9. april 1940 invaderte Tyskland Norge, og brobyggingen ble stanset. Arbeidene ble imidlertid gjenopptatt etter noen ukers avbrudd, og planen var å åpne brua for trafikk i løpet av 1942. Den 6. juli 1942 var det en eksplosjon på svensk side som ødela store deler av den nesten ferdigbyggede broen. Sannsynligvis var et lynnedslag i dynamitt på svensk side årsaken, selv om sabotasje ikke kunne utelukkes. Skadene ble reparert, men byggearbeidene ble innstilt og ikke gjenopptatt før krigen var over i 1945. Brua ble så ferdigstilt og offisielt åpnet 15. juni 1946. Sverige betalte nærmere 90 prosent av byggekostnadene.

Svinesund er Norges største og viktigste grenseovergang. I 1946 passerte sammenlagt ca 6.300 motorfartøyer over Svinesund fra Norge til Sverige. Og alle ble de kontrollert av tollen. Nærmere 5,8 millioner motorister passerte broen i 2004. Det er i gjennomsnitt 15.650 fartøyer i døgnet. Rekorden var forøvrig den 19. juli 2003, da 25.020 passerte.

INSTAGRAM

#svinesund

#svinesundbroen

Fakta om Gamle Svinesundsbroen:

1938: Den svenske Riksdagen og det norske Stortinget beslutter å bygge en veibro.

1. april 1939: Byggearbeidet starter.

9. april 1940: Tyskland invaderer Norge, og byggeprosessen stopper.

1940-1942: Svensker og tyskere fortsetter arbeidet med broen.

6. juli 1942: Eksplosjoner på svensk side ødelegger store deler av den nesten ferdige broen.

15. juni 1946: Offisiell åpning av broen.

Spesifikasjoner:

Lengde: 420 meter

Høyde: 65 meter

Fri seilingshøyde: 60 meter

Tofelts kjørebane, hver på 3,5 meter

To gangbaner, hver på 1,25 meter

Seks kolonner i granitt på svensk side og to på norsk side.

Mengde granitt: 8.650 m²

Mengde betong: 1.750 m²

SPONVIKA

Sponvika - den gjemte perlen

Sponvika ligger ytterst i Ringdalsfjorden i innseilingen til Svinesund og Halden. Dette er virkelig en av Østfolds kystperler. Sponvika er et sommerparadis med et hyggelig bryggemiljø, flotte badestrender, gamle hvitmalte hus og velstelte hager. Den idylliske gamle trehusbebyggelsen er i dag stort sett hytte- og ferieboliger. Det er et yrende båtliv her om sommeren. Det er ca. 500 fastboende i Sponvika.

Idyll

Sponvika er et idyllisk og lite sted som har en beliggenhet som gjør at denne vakre kystperlen ofte blir oversett og passert av reisende på E6. De vet neppe hva de går glipp av. Salt sjø, gammel tjærelukt fra bryggene og et herlig cocktail av alle slags båter fra losskøyter til gamle robåter er med på at det formelig oser av gammel kystkultur her. For å ikke glemme de rustikke trehusene bak stakittgjerder langs de gamle brostensbelagte veiene i Sponvika. Det er det vel bare noen snille måkeskrik som skal til for å gjøre bildet komplett av en kystidyll – ja, måkeskrikene og sang fra andre sjøfugler får du selvfølgelig med på kjøpet når du besøker Sponvika.

Sponvika ligger like ved Svinesundbroene, men ganske godt gjemt bak kolle med bratt dalside. De fleste på E6 vet derfor ikke hviken kystperle de kjører forbi.

Det er klart du ikke besøker Sponvika om du forventer kjøpesenter og heftig uteliv – Sponvika er helt motsatt av det.  Så helt perfekt på sin måte om du bare vil rusle rundt i Sponvikas gater og trekke inn inntrykk fra all skjønnheten som finnes her. Er du typen som dyrker dovne stunder på sandstranden mens sola nytes, er Sponvika stedet for deg, det samme selvfølgelig med båtlivets gleder.

Sponvikas indre bassengområde.

Litt historie

Prospekt av Sponvika skanse utført av Jacob Coning i 1699. TilhørerFolkemuseet. Fra DigitaltMuseum

Det knytter seg spennende historie til Sponvika fra den gang grensen mot Sverige var mindre fredelig enn i dag. Ytterst på Kjeøyas sydøstre nes ligger Sponvikskansen. Dette er et forsvarsanlegg fra 1675 og ligger omtrent 60 meter  m.o.h. og ganske bratt stigning opp til skansen . Her var det krigshandlinger på 1700-tallet, og i 1716 måtte nordmennene flykte da Kong Karl den 12 skulle ta Norge, men holdt stand lenger inn mot Halden. Svenskene prøvde å lage en flytende bro over sundet, men ble bombardert fra Sponvikskansen og måtte til slutt gi opp. Det er også mange skyttergraver og lange løpegraver fra andre verdenskrig på Kjeøya, og en rundtur på de til tider ulendte stiene anbefales.

Kjør E6 mot Svinesund og ta av mot Halden. Følg veien mot den gamle broen og ta så veien mot Sponvika. Følg skilt mot Svalerødkilen og ta Sandveien bort til bryggene hvor du parkerer. Gå grusveien sørover fra parkeringsplassen. Ta av ved skiltet merket ”tursti” og følg stien.

Disse skytestillingene på Mørvika fort utenfor Sponvika er strategisk plassert for å dekke Iddefjorden og innløpet til Halden.Mørvika fort Zug 6/980 var et tysk kystbatteri ved utløpet av Singlefjorden

Nederlenderne hentet eiketømmer her på 1600-tallet. Her finner vi antagelig bakgrunnen for stedsnavnet Sponvika. Første del av stedsnavnet kan være spon eller treflis etter hogging.

Tidligere var Sponvika også et yrende sted for fiskehandel og fiskefabrikker, hovedsaklig mottakere og bearbeidere av sild. Stedet hadde sin storhetstid fra slutten av 1800-tallet til omkring 1920, da sildefisket var rikt. Et par fiskehermetikkfabrikker etablerte seg her og sysselsatte nærmere to hundre mennesker. Da sildefisket senere gikk kraftig tilbake, ble fabrikkene lagt ned. I dag er det kun en liten bedrift som fortsatt lever av fisket, men nå som hovedsaklig som distributør av fersk fisk fiskebutikker og dagligvarehandelen.

Sandstrender i topp klasse

Sandstrendene ved Sponvika er godt tilrettelagt for turister med lekeplass, kiosk og toalettmuligheter. Det er fire vakre badestrender i nærheten av Sponvika som er verdt et besøk, Pina som ligger på nordvestsiden av Kjeøya, og på sørsiden av Kjeøya ligger en fin liten badestrand, Grønnbukt. Svalerødkilen som ligger litt lenger nord for Sponvika og er veldig fin for barnefamilier. Her er det fine muligheter for både lek på apparater og bad på stranden.  

Svalerødkilen

Svalerødkilen Bad lå her fram til ca. 1950 og ble drevet som hotell og restaurant. Den private eiendommen er nå regulert til badeplass med en flott sandstrand og fine sletter. Det finnes også en masse små, mer eller mindre private strender rundt omkring Sponvika. Sandstranden Korterødkilen ligger lunt til på nordsiden av Sponvika, med fine turmuligheter og Kyststien som går forbi.

Pina byr på gode bademuligheter omgitt av fantastiske omgivelser.

Det er kiosk, pub og restaurant med uteservering på bryggen i Sponvika. Det er dessverre ingen gjesteplasser for båt på bryggen, men du kan avtale overnatting ved bryggen etter avtale med restauranten. Innseilingen fra Ringdalsfjorden er problemfri. Leden videre til Halden går under Svinesundbroen. I Svalerødkilen kan du ligge inn til fjellet ved Pina. Du ligger imidlertid mer utsatt til for sørvestlige vinder. Det er gode dybder helt inn til fjellet. Et annet alternativ er å legge seg på svai nord i Svalerødkilen.

Slik kommer du til Sponvika

Dersom man kommer inn til Norge over E6 over Svinesund er Sponvika det første skiltet man ser etter grensen. Kjører man motsatt vei er veien til Sponvika siste mulighet til å snu mens man fortsatt er i Norge.

SKULPTURPARKEN PÅ RØDSHUE

Skulpturparken på Rødshue

STEIN - HAV - HIMMEL

Røsshue (også kalt Rødshue) inngår i den landbaserte delen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Prosjektet styres av Hvaler Kunstforening i samarbeid med Hvaler Rotary. Hvaler kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling ga tillatelse til i første omgang fem kunstverk på Røsshue.  Målet var å bringe en internasjonalt kjent stenskulptør hvert år som ville jobbe med lokal sten og etterlate seg et kunstverk i kystlanskapet på Røsshue.Resultatet er et spennende møte mellom gammel, lokal steinhoggerivirksomhet og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet.

Prosjektet lot seg gjøre med offentlig støtte og bistand, samt økonomiske bidrag fra næringsliv og enkeltpersoner. Det femte og foreløpig siste verket ble avduket i 2009. De fem kunstnerne kommer fra forskjellig internasjonal bakgrunn. Den første kunstneren som fikk avduket sin stenskulptur var norsk-italieneren Allesandro Stenico i 2005.

EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS ER ANN CARLSSON KORNEEVS BIDRAG TIL SKULPTURPARKEN. DE OVALE FORMENE ASSOSIERER ÅPENBART TIL ET ØYE, OG PRESIST GJENNOM DETTE ØYET FANGES HORISONTEN OG RAMMER INN EN DEL AV DEN. KLIKK PÅ BILDET FOR Å FORSTØRRE.

Fem kunstnere fra fire land er representert på Røsshue. De fem kunstnerne og kunstverkene som er representert på Røsshue er:
 

Fortidens vitner  -  2005 - Italienske Allesandro Stenico

Alessandro Stenico var første bidragsyter til StenKunstHvaler med sitt tredelte verk "Fortidens vitner". Monumentalt og kontemplativt på samme tid. To smekre abstrakte søyler, med kvinnelige og mannelige formelementer i seg, strekker seg mot himmelranden, mens rullesteinen i forgrunnen har risninger som assosierer til selve livsspiralen.

FORTIDENS VITNER

LIVSSPIRALEN

Hyllest til Røsshue  -   2006 - Japanske Makoto Fujiwara

"Hyllest til Røsshue"  -  et kontemplativt rom fra 2006 er signert den japanske billedhuggeren Makato Fujiwara. I en allerede eksisterende nisje i fjellet, er vrakstein benyttet til å forme horisontale linjer og nivåer. Stedvis er bruddflater bearbeidet og polert, mens deler av vegetasjonen er finpusset i samarbeid med landskapsarkitekt. Fujiwara kommer selv en gang i året til Hvaler for å trimme "sitt tre". Det hviler en egen harmoni over stedet, velegnet til ro og ettertanke.

SKULPTURPARKEN PÅ RØSSHUE

Refleksjon   -   2007 - Norske Vegard Hanve

I 2007 tok billedhuggeren Vegard Hanve for seg et stevnformet utspring i fjellet og bearbeidet dette. "Refleksjon" heter verket, som pietetsfullt forholder seg til omgivelsene og inngir respekt for steinhuggernes arbeid fra gammelt av. Den røde granitten i Hanves og Fujiwaras landart, kan gi oss assosiasjoner hos begge til ørkenlandskap.

En vandring i mot horisontens lys   -   2008 - Svenske Ann Carlsson Korneev

"En vandring i mot horisontens lys" er Ann Carlsson Korneevs bidrag til skulpturparken. De ovale formene assosierer åpent til et øye, og presis gjennom dette Øyet fanges horisonten og rammer inn en del av den.

"EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS"

Gul Lophelia   -   2009 - Norske Gunn Harbitz

GUL LOPHELIA

Med Gunn Harbitz skulptur "Gul Lophelia" ble den internasjonale skulpturparken på Røsshue, Kirkøy komplett høsten 2009. Den inngår i det nå fredede området Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Gunn Harbitz skulptur griper rett inn i tematikken bak opprettelsen av nasjonalparken som er landets første nasjonalpark under vann  -  vern av de undersjøiske verdier. Korallene, ofte kalt havets regnskog, er basis for nasjonalparken. 96 prosent av parkens drøyt 350 kvadratkilometer ligger under havflaten. Området dekker tareskoger, høye undersjøiske fjellvegger og det mer enn 1200 meter lange Tislerrevet, et av verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev.

Gunn Harbitz kaller sin skulptur en hyllest og portal til nasjonalparken. Korallen gul lophelia stammer fra Tislerrevet, og er brakt kunstneren i hende via Universitetets biologiske stasjon. I opptil 800 millioner år har skoger av kaldtvannskoraller fra 40 meter under havoverflaten i dyp hemmelighet vokst seg til store rev. Lophelia kom før dinosaurene  -  og har overlevd store globale katastrofer, men trues i dag av bunntrålere og forurensing.

Skulpturen Gul Lophelia er skulptur i gabbro på 7.6 tonn. Massive levegger i blåsort stein illuderer korallenes vegger og mørke i havet. De er mektige taktile, som silke å ta på, og inngir en tanken om at det må være havets bølger som har vasket steinen så glatt og myk. De skallformede steinveggene står som voktere og vernere av skatten på havets bunn. I en speilboks nedfelt i granitten befinner seg denne hemmelige skatten  -  en gul lophelia. Elementene lys, hav og himmel får korallen til å gnistre som den rene juvel.

KYSTSTIEN SLYNGER SEG RETT GJENNOM SKULPTURPARKEN

ITALIENSKE ALESSANDRO STENICO VAR FØRSTE BIDRAGSYTER TIL STENKUNSTHVALER MED SITT TREDELTE VERK FORTIDENS VITNER. MONUMENTALT OG KONTEMPLATIVT PÅ SAMME TID. TO SMEKRE ABSTRAKTE SØYLER, MED KVINNELIGE OG MANNELIGE FORMELEMENTER I SEG, STREKKER SEG MOT HIMMELRANDEN, MENS RULLESTEINEN I FORGRUNNEN HAR RISNINGER SOM ASSOSIERER TIL SELVE LIVSSPIRALEN. 

Røsshue på Hvaler

Røsshue, ytterst på Kirkeøy,  finner vi en spennende kystlinje full av rester etter gammel stenhuggervirksomhet. Det ligger en sterk lokalhistorisk tradisjonen i stenhoggervirksomheten på Hvaler. Det var ikke den vanlige granitten som var starten for stenhoggere og gruvedrift på Hvaler, men utvinning av feltspat. I 1880 var hele 50 mann i jobb i gruvene her. Storhetstiden for stenvirksomheten var på slutten av 1800- tallet og begynnelsen 1900-tallet. Ved starten av 1. verdenskrig ble det brått slutt på steindriften generelt, og aktiviteten har aldri klart å ta seg opp til gamle høyder. En årsak er at stenen til en viss grad ble erstattet av andre materialer som betong og asfalt. Senere kom de harde tredveårene med lavere etterspørsel. 

MONARYGGEN - NORD-EUROPAS STØRSTE MORENE

Monaryggen - istidens skaperverk i Indre Østfold

Monaryggen i Eidsberg er Nord-Europas største morene. Monaryggen er et majestetisk monument fra istiden.

Med sin flotte beliggenhet i de to kommunene Eidsberg og Trøgstad gir den alle besøkende en unik utsikt over Eidsbergdalen med Glomma i det fjerne. Dermed får alle et visuelt bilde av hvordan isen skapte naturen.

Monaryggen er et synlig resultat fra innlandsisens tilbaketrekning. Isranden stoppet ved Mysen, og smeltevannet skapte Monaryggen.

SLAVESKIPET

”Slaveskipet” – vraket av bark Christiania

Ved Sand på Spjærøy på Hvaler ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898,  forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.

Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec. Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.

ROMSÅSEN GRUVER

Romsåsen gruver - Norges eneste nikkelgruve som er åpen for publikum

I Kykkelsrud, ca. 4 km vest for Askim, ligger gruvene som opprinnelig var en del av Rom Nikkelværk (1866 – 1876). I dag er gruvene åpnet for publikum som kan oppleve historien gjennom guidet vandring hver søndag i sesongen. 

“Tar du utfordringen? Rappeller ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom “Istunnelen”

Bestill guiding / aktiviteter ->>>

Romsåsen gruver er et slikt spennende sted som vi først ble gjort oppmerksom på via arbeidet vårt med severdigheter og attraksjoner i Østfold fylke. Det første som slo oss var at Romsåsen er jo en perfekt destinasjon for en familieutflukt, og vi ergret oss lenge over at vi hadde oversett denne fantastiske og sjeldne attraksjonen, men det er jo aldri for sent å oppdage nye steder.

Det er tilrettelagt for en rekke aktiviteter i og rundt de gamle nikkelgruvene. Du kan blant annet padle innover i en vannfylt gruvegang (ta med hodelykt og se etter flaggermus!) eller rappellere ned den gamle transportsjakten som går 17 meter ned fra øvre stoll og utgangen der er gjennom "Istunnelen"! Her ligger det gjerne is på gulvet til nærmere St. Hans, og temperaturen blir sjelden over 5 grader om sommeren. Aktivitetene gjennomføres kun etter avtale.  Klatring er også en aktivitet her, med toppsikring og hjelp av instruktører. Det er bygget en klatrevegg med 4 - 6 forskjellige ruter, boltet i en vertikal gruvevegg. Høyden er 9 meter og 2 personer kan klatre samtidig. Klatringen foregår i "Katedralen" som er et av rommene i hovedgruva. Hver torsdag fra kl 18.00 til 21.00 i sesongen medio juni til medio August er det åpent for klatring uten forhåndsbooking.

ELINGAARD HERREGÅRD

Dette er utvilsomt en av Østfolds mest spennende attraksjoner å besøke i sommer. Elingaard er en storslått herregård, med et fantatisk hageanlegg i renessansestil, natur- og kulturstier med husmannsplass, mølledam og mange spøkelser! Elingaard er en av Østfolds eldste, adelige setegårder. Eiendommen var et maktsentrum fra begynnelsen av middelalderen, men arkeologiske utgravninger tyder på aktivitet tilbake til vikingtiden. I området rundt Elingaard er det fortidsminner som helleristninger og gravhauger fra førhistorisk tid. 

FREDRIKSHALDS TEATER

Fredrikshalds Teater

Barokkteateret med skrå scene og perspektivkulisser sto ferdig i 1838 etter tegninger av ingeniøroffiser Balthazar Nicolay Garben. I 1982 ble teateret restaurert og har i dag Norges best bevarte barokkscene. Teateret og de gamle selskapsrommene er til stor glede for befolkningen og leies ut til forestillinger, konserter og møter. Fredrikshalds Teater har også et fantastisk kulisselager som inkluderer omlag 150 originale kulisser. Disse har ry for å være unike også sett i nasjonal og europeisk sammenheng. Ta kontakt med Halden Turist for omvisning i Fredrikshalds teater. 

Fredrikshalds Teater er et såkalt barokkteater med skrått scenegulv. Teateret er landets eneste gjenværende i sitt slag etter at tilsvarende teatre i Trondheim og Drammen er ombygd, sistnevnte etter en tragisk brann i 1993.

Tekst og Foto: Øistein Lie/ifi.no

Vokslys og oljelamper

Det første teater i byen ble oppført i 1820, men strøk med i den store bybrannen seks år senere. Dagens teaterbygning ble oppført i 1838. Bak den store trefasaden skjuler det seg vegger i utmuret bindingsverk, som fortsatt synes i sidegang og på scene. Ellers er det i publikumsområder og sal dels pussede vegger, dels veggpanel trukket med lerret og deretter malt. Opprinnelig var belysningen ivaretatt av vokslys og oljelamper, men i 1851 fikk teateret installert gasslys. Først da var det nok lys til at skuespillet kunne foregå innover på scenen.

Teaterets selskapsavdeling, oppført 1850, inneholder også en ballsal som nå fungerer som publikumsfoajé.

Rønna ble reddet

Gjennom årene har det vært lansert flere ombyggingsplaner, men på grunn av dårlig økonomi har ingen av disse blitt gjennomført. På 1970-tallet fremsto teateret mer eller mindre som en rønne. Nybygg eller parkeringsplass var alternativene. Men førstekonservator Vidar Parmer sto på og kjempet både for teateret og andre historiske bygninger i byen - og vant. Noe vi i dag kan være glade for.

Fredrikshalds Teater er vårt eneste gjenværende komplette barokkteater. 

Fargeholdning fra 1916

Teateret er pusset opp flere ganger, til dels med nydekoreringer og sterke forandringer i fargeholdningen. I 1916 fant en omfattende oppussing sted der bl.a. prosceniumsåpningen (sideveggene foran scenen) og balkongbrystningene ble dekorert med girlandere. Senere oppussing og fargeholdning har stort sett referert seg til det uttrykket teateret fikk i 1916. I desember 1982 åpnet teateret på nytt etter full restaurering, bl.a. med nytt inngangsparti.

Roger Studsrud fra Malermester Studsrud AS i Ørje opptatt med utbedring av dekorasjonene i prosceniumsåpningen.

Retusjert dekor

I forbindelse med 20-års jubileet for gjenåpningen ble teateret nok en gang pusset opp utvendig og innvendig.  - Flere av de gamle roserankene hadde løsnet i store flak. Først ble disse forsiktig fjernet, underlaget rengjort, flakene limt opp igjen og sprekker utbedret og retusjert, forteller malermester Bjørn Andersen - som foruten sprekkeferdige girlandere også utbedret dekorasjonene i prosceniumsåpningen.

Referansepunktene er intakte

Utvendig ble veggene vasket, skrapt og malt med linoljemaling. Malermester Knut Erik Lislerud, som stor for den utvendige oppussingen, forteller at man gikk skånsomt tilverks på det gamle panelet. Det ble ikke brukt høytrykksvasking, dels for å hindre fliskritting, dels for ikke å få mer vann inn på baksiden av treverket enn nødvendig. Også skrapingen ble utført med håndverktøy.

- Bygningen er gammel, og det er ikke meningen at panelet skal se nytt ut. Det som sitter skal få sitte. Vi må ikke fjerne alle referansepunktene. Det må være mulig å skrape seg ned og gjenfinne fargehistorien på et senere tidspunkt dersom det er ønskelig, sier Lislerud.

Dekorasjonene på det skrå scenegulvet er malt av Ola Berglund og forestiller Storgata i Halden på 1950/60-tallet. Scenedekorasjonene er utført i en spesiell teknikk som gjør at balkonger og åpne vinduer nærmest fremtrer tredimensjonale når de ses fra salen.

Barokk og empire

Selv om teateret innvendig bærer med seg tradisjonene fra barokken, er bygningen oppført i empire. De interiørmessige forhold i et teater var vanskelig forenbare med empiretidens krav til ro og symmetri. Derfor finner vi både blindvinduer og en blind portal som arkitektoniske virkemidler for å få fasadene til å opptre harmoniske.

KYSTLEDEN

Kystleden

Drømmen om hytteferie i Østfold kan gå i oppfyllelse med bruk av Kystleden, som strekker seg praktisk talt langs nesten hele kysten med hytter og fyr som er åpne for overnatting for alle.

Kystled Oslofjorden

- med båt fra hytte til hytte

Kystledhyttene danner et nettverk av overnattingssteder langs kysten. Størrelsen på hyttene varierer fra to sengeplasser til kapasitet for en hel skoleklasse. Bygningene har hatt ulike typer bruk, som tidligere fyrstasjoner, militærhus, båthus, strandsitterhus og eldre feriehus. Mange av hyttene i Kystleden kan bare nås med båt, men noen er også tilgjengelig for syklister eller fotturister. Ofte følger en robåt med leien. Nå kan du leie disse bygningene for en rimelig penge. Standarden på hyttene er enkel og du må selv vaske etter deg.

- MED BÅT FRA HYTTE TIL HYTTE

Kystleden ønsker å inspirere til friluftsferdsel langs kysten på kyststier og med roing, padling og seiling. Slik legger kystleden til rette for et aktivt og miljøvennlig friluftsliv langs kysten og bidrar til bevaring av tradisjoner og kulturminner.

Ideen er hentet fra den tiden da ingen reiste kun for fornøyelsens skyld. De hadde et ærend å utføre, og i gjestgiveriene langs kysten kunne de reisende hvile eller vente på bedre vær.

Homlungen fyr

Det er opprettet kystleder fra Oslofjorden til Troms. I Østfold finner du kystledhyttene ved Brekke sluser i Halden, på Strømtangen fyr utenfor Fredrikstad er det 3 kystledhytter (Bøyennaustet, Fyrvokterleiligheten, og fyrbua), Rekefabrikken på Papper,  på Akerøya, Homlungen fyr, Klyven, Steinhoggerhytta,  og Lauer. I tillegg har Kystleden et samarbeid med stiftelsene som drifter Gullholmen fyr uten for Moss og Struten fyr utenfor Fredrikstad.

Oslofjorden Friluftsråd jobber med å åpne enda flere kystledhytter langs kysten av Østfold i nærmeste fremtid. Den første kystledhytta i Østfold ble offisielt åpnet den 15. september 2008. Ikke bare har dette blitt den første kystledhytta i Østfold, men det har også blitt den første kystledhytta i Oslofjorden som kan være åpen gjennom hele året.

Strømtangen

Hytta ligger på Nordre Lauer i Hvaler kommune, vegg i vegg med arbeidsbua til Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten har bistått med oppussing, istandsetting og klargjøring.

Kilde: Oslofjordens Friluftsråd ->

FYRBUA PÅ STRØMTANGEN

Fyrbua kan leies inntil 7 sammenhengende døgn.

Fyrbua ligger idyllisk til helt nede på brygga i Strømsund. Bua har en robust standard hvor du virkelig kan oppleve å ligge i en ekte sjøbu. På Strømtangen er det tre bygninger som kan leies ut; Fyrbua, Bøyenaustet og Fyrvokterleiligheten. 

Alle foto om Strømtangen - Oslofjordens Friluftsråd ->

Fyrbua sett mot nord

Transport 
Fyret ligger på en holme og båt må derfor benyttes. Kommer man med egen båt er det reservert båtplass for leietakere på brygga. Trenger man båtskyss kan vi være behjelpelig med dette. Nærmeste båthavn er Øyenkilen. Der er det mulighet for parkering og det er bussforbindelser til og fra Fredrikstad. For nærmere informasjon kontakt Onsøy-beviset på tlf: 91 89 87 04 eller 90 92 83 27.

KYSTSTIEN

KYSTSTIEN I ØSTFOLD

Fra foss til fjord og fra fjord til hav

Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur.

Østfoldkysten (se kart over alle kyststien i Østfold nederst på denne side) har attraktive friluftsområder av nasjonal betydning. Mellom 250 og 300 områder er sikret som friområder for all fremtid. Her kan du kose deg og slappe av på blankskurte svaberg, på badestrender og i den rike skjærgården på din vandring langs kyststien.

Østfold har mange verdifulle kulturminner fra ulike tidsperioder, ikke minst helleristninger som forteller om menneskets tidligste historie. I umiddelbar nærhet til Kyststien ligger flere vakre og kjente herregårder. Gjennom dette rike og varierte landskapet kan du vandre langs Kyststien gjennom Østfold, fra riksgrensen (mot Sverige) i Enningdalen i sør til Moss i nord.

 Kyststien i Østfold er i hovedsak etablert som en sammenhengende vandringsrute på etablerte stier og mindre veier. Den er forsøkt lagt der du møter vakker kystnatur og interessante kulturminner, og du kan vandre gjennom byene Halden, Fredrikstad og Moss. Ved de naturlige innfallsportene og store parkeringsplassene er det satt opp informasjonstavler med kart som forteller deg om vandringsruten og de attraksjoner som møter deg i dette nærmiljøet. 

Mange steder slynger stien seg helt ut på strandkanten og over svabergene som preger landskapet. Andre steder kommer du opp på høye, skogkledde åser der du kan stoppe opp og skue ut over havet. Kyststien er hele tiden merket med den lyse blåfargen. I skogen omkring kan du fritt ferdes dersom du ønsker noen avstikkere ut fra Kyststien. Her gjelder den norske allemannsretten. Regler er slått opp på info-tavlene langs stien.

“«Kystien» er en merket gangsti som er tilgjengelig for alle. Hensikten er å sikre ferdselsrett i kystsonen og på den måten å åpne mulighet for at folk flest skal få adgang til vandring i den vakre strandsonen.

“”Den fantastiske kyststien i Østfold tar deg med på en vandring langs kysten - full av historie, kulturminner og praktfull natur”.

 

I Østfold kan vi dele kyststien i 7 strekningsområder:

1. Holtet – Halden by

Kyststien går gjennom det praktfulle landskapet i Enningdalen.

La oss starte den fantastiske vandringen på kyststien ved Norges sydøstligste område og ved Østfolds høyeste fossefall. Ikke mye som minner om kyst og skjærgårdsnatur her inne i Haldens villmark. Likevel er det her, ved den kraftig buldrende Elgåfossen, kyststien i Østfold starter. Vil du fortsette sammenhengende fra kyststien ”Bohusleden” i Sverige, så kommer du inn til Norge ved det lille tjernet Svenstjernet som riksgrensen går tvers igjennom. Fra Svenstjernet til Elgåfossen er det omtrent knappe 7 kilometer i et fantastisk skogslandskap og store deler av strekningen går du langs med den idylliske Søndre Hogsjøen. Fra Elgåfossen strekker kyststien seg gjennom Enningdalen ned mot Berby og møter Iddefjorden i et fantastisk og usedvanlig fjord- og elvelandskap. Enningdalselva er ei meget god lakseelv som administreres av Arbeiderens Jeger og Fiskeforening. Kyststien i Halden faller tidvis sammen med Pilgrimsleden, Olavsleden og Kongeveien. Like før du ankommer Halden sentrum, så slynger kyststien via Fredriksten festning og ned til havna i Halden.

2. Halden by – Gamlebyen i Fredrikstad

Halden  by med alle sine vakre bygninger. Flere av de fine bygningene er i empirestil, og kalles ofte empirebyen.

Videre fortsetter kyststien over til Gamle Svinesundbrua der historisk landskap møter Ytre Oslofjord med utsikt over Hvalerøyene. Stien går via Sponvika før den endrer ruteretning nordover. Innerst i Røsneskilen møter kyststien Sarpsborgs grense. Kyststien i Sarpsborg går i et spennende landskap og den største delen av stien her er på begge sider av Skjebergkilen. Kyststien i Sarpsborg kan karakteriseres som en løype med mange flotte utsiktspunkter og at den er kontrastfull i høydeforskjeller og i natur. Stien fortsetter inn i Fredrikstad og ender opp på fergeleiet i Gamlebyen.

3. Kråkerøy rundt + en sløyfe på Kjøkøy

Kyststien på Kråkerøy går praktisk talt rundt hele øya. Her passerer man frodige naturreservater og enestående våtmarksområder med rikt fugleliv, til Lunderamsa fornminne over til øya Kjøkøy. Øya Kjøkøy er siste øy som tilhører Fredrikstad kommune før Puttesundbroen fører deg over til Hvalerøyene.

4. Hvalerøyene

Langero på Papper. Tar du innlosjering på den nye kystledhytta, Rekefabrikken, så får du denne vakre og rustikke utsikten.

På Hvaler er det nå kyststier på fem av øyene; Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy, og Søndre Sandøy. For tiden utvides kyststien på Hvaler med nye strekninger på Spjærøy og Vesterøy. På Vesterøy går kyststien i et ganske røft område med åpent landskap med mye svaberg.

Kyststien på Spjærøy strekker seg gjennom et mer frodig område enn kyststiens område på Vesterøy. På Asmaløy går kyststien ved idylliske Asmalsundet og ut til området syd for Brattestø, området som er så kjent for sitt stor mangfold av sommerfugler, insekter og artsrik flora.

Vardefjell

Kyststien på Kirkøy er lokalisert på øyas sydøstligste hjørne og med her med høydepunkter som; strendene Ørekroken og Storesand, skulpturparken, og utsikten over Homlungen fyr og den ytre Hvaleskjærgården. På den bilfrie øya Søndre Sandøy starter kyststien ved fergeanløpet på Nedgården og fortsetter her i en sløyfe på omtrent 4 kilometer. Flere av kyststistrekningene på Hvaler passerer forbi viktige fornminner og steder med gammel og nyere kystkultur. De siste årene har disse stedene med stor kulturverdi blitt rustet kraftig opp, blant annet med informasjonstavler.

5. Fredrikstad sentrum – Moss by

I Fredrikstad går kyststien tvers igjennom Gamlebyen og fortsetter ned til byfergenes brygge ved Glomma.

Turen på Kyststien fra Fredrikstad til Moss er naturligvis innom mange fine attraksjoner og severdigheter. Vi kan jo nevne noen; Onsøykysten med sitt flott skjærgårdslandskap, sjøbumiljøet på Saltholmen i Råde, det rike fuglelivet og naturreservatene i Kråkstadfjorden og Kurefjorden, Larkollens idylliske badeperler, Blomsterveien i Rygge, og det frodige landskapet og eikealléene i Dilling.

6. Jeløy

Kyststien fortsetter fra moss by over kanalbroen og ut til øya Jeløy. Øya Jeløy regnes som Oslofjordens perle og blant Norges mest frodige områder. Her veksler naturen med herlig herregårdslandskap med eikealléer og gamle steingjerder til badestrender og fuktig løvskog. Deler av kystlinjen på Jeløy kan du se spor av over 500 millioner år gammelt vulkanlandskap.

På Jeløy i Moss slynger kysstien seg vekselsvis ned til langs vannkanten og i frodig og fuktig bøkeskog.Fortsetter du kyststien i hele sin lengde, så opplever du mange forskjellige naturtyper - alt fra herregårdslandskap med bølgende jorder til vulkanlandskap som er over 500 millioner år.

7. Moss by – Kulpe ved fylkesgrensen til Akershus

I Moss by passerer kyststien forbiMoss By- og Industrimuseum og det sjarmerende miljøet i Møllebyen. Videre går stien forbi historiske Konventionsgården og ut til kysten. En del av strekningen ved vannkanten går kyststien på den gamle jernbanetraseen. Det er flere fine fiskeplasser her. Fra Røysåsen er det flott panoramautsikt over Moss, Jeløy og Oslofjorden. Ved stiens ende, ligger den populære sandstranden Kulpe badeplass.

SKJÆLØY

Skjæløy og Skjæløy Slipp

Skjæløy ligger vakkert til i Østfold med øya Rauer og Ytre Oslofjord rett på utsiden. Øya består stort sett av hytter, og du får en flott skjærgårdstur om du velger en fottur på veiene her. I le av Skjæløy ligger den nye marinaen Skjæløy Slipp. Her er det nye brygger med benker hvor det er mulig å sette seg ned å nyte et maritimt miljø. Sommerbutikk og sykkelutleie byr stedet også på.

Elgåfossen

Elgåfossen

Elgåfossen er 46 m høy og tilhører Eljasvassdraget som har sitt utløp i Elgåsjøen. Nedenfor fossen forenes elven med Enningdalselven før de ender i Iddefjorden nord for Berby Hovedgård. Fra Halden tar du veien forbi festningen mot Idd og Enningdalen og følg hovedveien mot grensen. Ca. 1 km før grensen er det skiltet til Elgåfoss. 

Map data ©2019 Google

Terms of Use

Report a map error

5 km 

Fossen ligger nær Holtet i Enningdalen. Grensen mot Sverige går midt i fossen. Elgåfossen, som er en del av Elgå, renner ut i Enningdalselva. Ved fossen kan man se rester av gamle Saga, en husmannsplass fra 1859, med tømmerdrift, sag og mølle. Rundt fossen kan du se grunnmuren etter mølle, gamle møllesteiner, og steinpilarer fra en tømmerrenne som gikk ned langs fossen. Plassen var bebodd til frampå 60-tallet. Rundt fossen er det nå opparbeidet natursti, og det er mulig å krysse elva via broer både ovenfor og nedenfor fossen.