FESTNINGSLØYPA

Gamlebyen i Fredrikstad er ikke bare en koselig, gammel by, men også en festning. Denne vandringen bringer deg rundt festningsanlegget med voller, vollgraver, murer og porter. Løypa går også innom noen av de militære bygningene, og vil gi deg en bedre forståelse av Fredrikstad som et komplett festningsanlegg.

1 - VOLDPORTRAVELINET OG VOLDPORTBROEN

2 - VOLDPORTEN MED VAKTSTUEN

3 - PRINS FREDRIKS BASTION

4 - ØSTRE KURTINE/ØSTRE SORTIPORT

5 - PRINS CHRISTIANS BASTION

6 - SØNDRE KURTINE/SØNDRE SORTIPORT

7 - PRINS GEORGS BASTION, SØNDRE BJØRN

8 - BRANNBATTERIET, DET GRUNNMUREDE PROVIANTMAGASIN OG GAMLE SLAVERI

9 - KOMMANDANTPORTEN, KOMMANDANTGÅRDEN

10 - TØIHUSET

11 - KONGENS TORV/INFANTERIKASERNEN

12 - MELLOMPORTEN

13 - FÆRGEPORTEN, KOMMISJONSGÅRDEN

14 - PRINSESSE ANTOINETTES BATTERI, NORDRE SORTIPORT

15 - GYLDENLØVES BASTION

16 - PRINSESSE CHARLOTTES BASTION, ARTILLERIGÅRDEN

 

 

 

 

Opplev Gamlebyen via Festningsløypa

SE STEDENE

Les historiene digitalt

 

 

 

 

Historiske Gamlebyen i Fredrikstad

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 ved at middelalderbyen Borg ble flyttet fra sin plass ved Sarpefossen. Byen var brent av svenske tropper på vei til Akershus, og borgerne ønsket å etablere byen nærmere havet. Eksport av tømmer var blitt en viktig næringsvei. Kong Fredrik II godkjente flyttingen og ga byborgerne landområder øst for Glomma. Byen ble anlagt som Norges første renessanseby. Utenfor byen lå bymarkene der borgernes husdyr beitet.


Da Norge mistet Bohuslen med Bohus festning i 1658, ble Fredrikstad en viktig grenseby. I 1663 startet byggingen av en helt ny festning etter tegninger av den nederlandske ingeniøroffiseren Willem Coucheron. Fredrikstad Festning ble hærens viktigste forsyningsbase i Sør-Norge. Fredrikstad er en av fire byer i Norge som har vært befestet, og den eneste hvor festningsanlegget fortsatt er intakt. De tre andre var,Kristiania (Oslo), Kristiansand og Trondheim. Fredrikstad Festning ble bygget etter det gammel-nederlandske system, med brede vannfylte vollgraver og dype jordvoller. Mot landsiden har festningen tre hele og to halve bastioner, utstikkende stjernespisser med plass for kanoner. 


I vollgravene ligger ravelinene, og utenfor hovedfestningen fremskutte anlegg som Kongsten fort. Mot elven består festningsverkene av en solid gråstensmur forsterket med jordvoller. Inngangen til festningen var over Vindebroen og gjennom Vollporten, eller gjennom en av portene mot kaianleggene ved Glomma.


Festningen har blitt angrepet bare en gang, da svenske tropper gikk til angrep i august 1814. Festningen var dårlig forberedt og overga seg etter et kort bombardement. Kronprins Karl Johan etablerte sitt krigshovedkvarter i Kommandantgården, og byen var okkupert av svenske tropper til langt ut i 1815.


Festningen ble nedlagt i 1903, men Gamlebyen fortsatte som garnisonssted frem til 2002, da de siste soldatene marsjerte ut. Etter nedleggelsen er alle de militære bygningene tatt i bruk til nye virksomheter, og den gamle festningsbyen er fortsatt et høyst levende bysamfunn.

Følg QR-kodene

GATELANGS

I

GAMLEBYEN

QR-koder i Festningsløypa på Fredrikstad festning

Gå Festningsløypa i ditt eget tempo, og bli kjent med festningens historie gjennom flere århundrer. Scann QR-kodene og få tekst og bilder direkte inn på mobilskjermen din.

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

 

QR-koder

Nå kan du få informasjon om Fredrikstad festning - Gamlebyen direkte inn på mobilen din ved å scanne QR-koder.

QR-kode er den nyeste kanalen Fredrikstad  festning nå implementerer for å tilrettelegge for enkel informasjonstilgang for de besøkende. Informasjonen som lastes ned et faktabasert supplement til det materiellet som allerede foreligger for Festningsløypa på Fredrikstad festning.

Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilen din.

Disse punkter i Festningsløypa har QR-kode: Voldportravelinet og voldportbroen - voldporten med vaktstuen - østre kurtine og østre sortiport - Prins Georgs bastion - Det grunnmurede provianthus - Kommandantgården - Infanterikaserna - Færgeporten og kommisjonsgården - Artillerigården.

 

 

 

 

FREDET

 

 

 

 

 

Vern av kulturverdier

Med virkning fra 11. desember 2008 fredet Riksantikvaren de militære anleggene i Gamlebyen i Fredrikstad. I alt ble 58 enkeltobjekter fredet, Dette utgjør en tredjedel av alle bygningene i Gamlebyen. Riksantikvaren viser til at Gamlebyen både er Norges og Nordens eldste festningsby, og en av Nord-Europas mest intakte festningsbyer. Gamlebyens vollgraver er i dag de eneste i sitt slag i Norge.


Adferdsregler

Festningen du nå er på, utgjør et av Norges 14 nasjonale festningsverk og et nasjonalt kulturminne som vi ønsker å bevare for senere generasjoner. Derfor er det viktig at du som oppholder deg her har respekt for bygningene og uteområdene, viser varsomhet når du beveger deg rundt på området og overholder adferdsreglene. Slik bidrar du til at alle får en fin opplevelse når de besøker festningen.

Opplevelsen av å være på et unikt sted som Fredrikstad festning kan fort ødelegges av forsøpling og utilsiktet skadeverk. Det er derfor helårs bålforbud. Dette gjelder også engangsgriller. Det er båndtvang på festningen hele året. Vi ber deg om å kaste alt søppel i de oppsatte søppelkassene. Det er ikke lov å ta med seg bygningsdeler, murverk, trevirke eller andre løse gjenstander fra festningen. Bruk av paintball, graffiti og lignende tilgrising er forbudt. For øvrig gjelder Friluftslovens varsomhetsbestemmelser for ferdsel m.v.

Nasjonale Festningsverk

Nasjonale Festningsverk Nasjonale Festningsverk i Forsvarsbygg har fått i oppgave å forvalte 14 festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Vår visjon er å skape nytt liv på militærhistorisk grunn. Festningene skal ivaretas som nasjonale kulturminner og det skal tilrettelegges for eksisterende og ny bruk. Nasjonale Festningsverk skal bringe festningene inn i en ny tid, og bevare deres egenart og historie gjennom å utvikle festningene til attraktive arenaer i samarbeid med andre aktører.

Les mer på www.nasjonalefestningsverk.no ->

SE MUNCHS ØSTFOLD

Inspirert av lyset og skjærgården i Østfold

Edvard Munch var en mester i å formidle menneskers ulike sinnstemninger og livsfaser. Svært ofte ble landskapsbilder fra skjærgårdsnaturen benyttet som  tema i Munchs malerier, enten som en forsterkende effekt og uttrykk til å beskrive situasjonen til menneskesinnet, eller bare som en skildring av naturen i seg selv.  Skjærgården som tema eller kulisse er virkelig en av hjørnesteinene i Munchs kunstnerliv, og det var spesielt steder fra langs Oslofjorden som endte på lerettet.

På bryggen. 1888. Malt fra Vikene.

Oslo og Åsgårdsstrand har hele tiden vært de mest kjente stedene man forbinder med kunstverkene til Edvard Munch. I forbindelse med 150-års jubileet i 2013 ble flere steder i Norge hvor Munch hadde bodd og virket, mer allment kjent. Da kom det frem at spesielt at Kragerø i Telemark, Fredrikstad i Østfold, Hankø i Østfold, og Moss og Jeløy i Østfold var sentrale i Edvard Munchs liv.

Notbinderen. 1888. Malt fra Hankø.

Østfold sentralt i Munchs kunstnerliv

Fredrikstad by stod spesielt sentralt i unge Edvards liv. Edvard Munchs mor og tante, Laura Cathrine Bjølstad (senere Munch) og Karen Bjølstad, ble begge født i Fredrikstad, hvor de tilbrakte sin barndom i Storgata 26. Han og moren tilbrakte mange sommere på Bjølstad og i Fredrikstad. Blant annet lærte han å seile i Vesterelven. 

Munchs malerier ”Andreas Bjølstad på dødsleiet” er fra Storgata 26 i Fredrikstad, og ”Notbinderen” og ”Paa Bryggen” er malt på Hankø. Hans mor og tante ble også brukt til inspirasjon og som modeller for flere av hans kjente verker.

Edvard Munch leide Grimsrød gård på Jeløy fra mars 1913 til våren 1916. I disse årene bodde og arbeidet han i lange perioder på Grimsrød gård og skapte mange av sine kjente kunstverk der. En av årsakene til at Edvard Munch flyttet til Moss var at han hadde behov for større plass til arbeidet med utsmykningene til aulaen ved Universitet i Oslo. 

Sommeren 1888 kom Edvard Munchs seilende inn Hankøsundet med et par venner. Her ble han i noen dager og malte to bilder, et fra Vikene-siden og et fra Hankøsiden (se bildene "Notbinderen" og "På bryggen" ovenenfor.).

Andreas Bjølstad på dødsleiet.

“På en måte har også Østfoldnaturen øvet en viss tiltrekning på Edvard Munch. Om ikke for annet så fordi den er Kragerø - naturens absolutte kontrast. Det frodige, blomstrende og fargemettede har inspirert hans utpregede koloristiske syn, og gitt ham klarere og mer lysende fargeverdier nettopp i motsetning til Kragerøs mer tunge bastante farge. På samme måte er landskapets karakter bløtere og mer svulmende i sine former og samtidig mer lunefull foranderlig, slik det ligger i ettermiddagslyset og aftenlyset. Krot sagt mer skiftende stemningsbetont. En kjenner god fruktbar muld i maleriene fra Østfold.

— Pola Gauguin

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Munch i

FREDRIKSTAD

MUNCH I ØSTFOLD

“En kunstner må ha en kvinne som til alle tider står bak, og som på samme
tid viser veien frem.

— Edvard Munch

To søstre fra Storgaten i Fredrikstad

I Storgaten 26, i "Forstaden" i Fredrikstad ble det født to piker som skulle få stor innflytelse på maleren Edvard Munchs liv. Disse pikene var hans mor Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) og Karen Bjølstad, hans kjære "tante Karen". 

 

Tekst og kilde: www.munch150fredrikstad.no med tillatelse fra Torill Stokkan

 

Laura Cathrine (født 10. mai 1837) ble bare 31 år gammel og etterlot seg en sørgende ektemann og fem mindreårige barn. Hennes søster Karen Bjølstad (født 25. oktober 1839) gikk inn i sin søsters sted og ble pleiemor for hennes fem barn.

Laura C. Munch med Edvard Munch på fanget.                   (Foto: Munch-museet)   

"Tante Karen", Karen Bjølstad

(Foto: Munch-museet)   

 Edvard Munchs "tante Karen" var en ”mærkverdig”, usedvanlig og kreativ kvinne som tidlig forstod at hennes nevø bar på et talent helt utenom det vanlige. Om sin tante uttalte Edvard Munch følgende: ”…Det var sannsynligvis hun som mest bidro til at jeg blev maler, i alle fall så tidlig.”

 

25. oktober 2013 kl. 12.30 ble monumentet ”Munchs Mødre” avduket i den nye vakre parken ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Monumentet hedrer to kvinner, som på hver sin unike måte stod bak og hjalp maleren Edvard Munch frem på hans kunstnervei. Moren Laura Cathrine Munch og hans tante, Karen Bjølstad. Munchs Mødre er en gave til Fredrikstad kommune fra Foreningen Munchs Mødre 2013.


Samme dag ble også "En vandring i Munchs fotspor " åpnet. Se www.munchfredrikstad.no

Du kan lese mer om historien her www.munch2013fredrikstad.no

Edvard Munch. Selvportrett 1881 - 1882.

Tante Karen i Gyngestol

Edvard Munchs tilhørighet i Fredrikstad og Østfold

Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) 

Edvard Munchs mor. Født i Storgaten 26 i Fredrikstad 10.mai 1837. Døde fra mann og fem barn i 1868, bare 31 år gammel.

Laura Cathrine Bjølstad & Christian Munch blir smidd i hymens lenker i Glemminge (Glemmen) kirke i Fredrikstad 15.oktober, 1861

 

"Tante Karen"

Karen Bjølstad, Edvard Munchs tante. Født i Storgaten 26 i Fredrikstad 25. oktober 1839. Karen Bjølstad påtok seg ansvaret for Laura Cathrines fem barn etter søsterens død. Karen Bjølstad var en av Edvard Munchs mest brukte modeller: eks.

Vaar (1889) og Det syke barn(1885)
Døde 91 år gammel i 1931. Ligger gravlagt på Nordstrand i Oslo.

 

Bestefar Bjølstad

Edvard Munch malte sin bestefar på dødsleiet, i Fredrikstad i 1888. Den brave skipper hadde 21 barn "på samvittigheten"

 

Grimsrød gård, Jeløy
Edvard Munch leide og bodde på Grimsrød gård på Jeløy i årene 1913 til 1916. 
Edvard Munch malte klart geografisk plasserte bilder fra Moss og Jeløy. Her kan nevnes Kornskrud på Jeløy, Utsikten fra Reierstranda, Landskap ved Moss og Ved stranden. Det mest kjente maleriet fra denne perioden er Arbeidere på hjemvei, et stort maleri som viser arbeidere på vei hjem fra Glassverket på Jeløy.

 

"Anene, kvinnene og livet"

En bok om Edvard Munchs tilhørighet i Østfold, 1996. Skrevet av Torill Stokkan. Boken ble støttet av Norsk Kulturråd, Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune.

En ny bok av Torill Stokkan som bærer tittelen Tante Karen - Kvinnen bak Edvard Munch er nå i salg, og er et samarbeid med Orfeus Publishing. Boken er støttet av Norsk kulturråd og Østfold fylkeskommune.

www.victoriaforlag.no

I jubileumsåret 2013 ble maleren Edvard Munch og hans slekt fra Fredrikstad hedret på mange måter, og Fredrikstads hyllest til Munch var en viktid del av det lokale og nasjonale jubileet Munch 150.  Vi nevner blant annet:

25. oktober 2013 kl. 12.30 ble monumentet ”Munchs Mødre” avduket i den nye vakre parken ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Monumentet hedrer to kvinner, som på hver sin unike måte stod bak og hjalp maleren Edvard Munch frem på hans kunstnervei. Moren Laura Cathrine Munch og hans tante, Karen Bjølstad. Munchs Mødre er en gave til Fredrikstad kommune fra Foreningen Munchs Mødre 2013.

Samme dag ble også "En vandring i Munchs fotspor " åpnet.

Du kan lese mer om historien her www.munch2013fredrikstad.no

Boken om Tante Karen - Kvinnen bak Edvard Munch, kom ut 10. mai 2013. Boken er skrevet avTorill Stokkan og er støttet av Norsk kulturråd. Victoria Forlag

Filmen Munchs Mødre er produsert av Karivold Film AS og Gunnar Bjerketvdet, og er regissert av Lars Rasmussen.

Avduking av Munchs Mødre 25. oktober 2013

”Munchs Mødre” er et vakkert monument i bronse og granitt, skapt av kunstneren Birthe Marie Løveid.

Uten Birthe Marie Løveids velvilje og ønske om å fremme disse kvinnene og hva de stod for, hadde dette monumentet ikke blitt til.

 

Selve ideen til et monumentet kom fra Torill Stokkan, leder av Foreningen Munchs Mødre 2013.

Kunstneren Birthe Marie Løveid har i flere år arbeidet med monumentet Munchs Mødre. Birthe Marie Løveid har utformet Munchs Mødre etter egen inspirasjon og inspirasjon fra Laura og Karens historie - og Edvard Munchs kunst og liv. Monumentets sokkel vil bestå av granitt og selve skulpturene støpes i bronse.

Avdukingen en av monumentet er en del av det nasjonale og lokale programmet under jubileetMunch 150.

Ved hjelp av nærmere 200 barn som har deltatt i "Dannelsesreisen" og som gikk i Skriktog fra Byhellen ned til den vakre nye parken ved Litteraturhuset i Fredrikstad,fat avdukingen sted på Karen Bjølstads fødselsdag 25. oktober 2013 kl. 12.30.

Teatergruppen Studium Actoris viste små, korte improviserte tablåer etter avdukingen. Rett etter avdukingen var det servering av Skrikkakeog en samtale med Birthe Marie Løveid på Litteraturhuset i Fredrikstad.

Her ble vi også gjestet av skuespiller Ineke Brinkmann - og vi fikk møte mennene bak filmen Munchs mødre, produsent Gunnar Bjerketvedt og regisør Lars Rasmussen.

Takk til Litteraturhuset i Fredrikstad, Tina Fredriksen og Fredriksborg Eiendom AS for at vi fikk lov til å benytte huset til denne spesielle dagen.

Munch 150 Fredrikstad

 

Foreningen Munchs Mødre 2013

Foreningen Munchs Mødre arbeider for at historien om Edvard Munchs mor og hans tante Karen forankres på flere måter i Fredrikstad. De, sammen med foreningens grunder Torill Stokkan, står bak monumnetet Munchs Mødre som har sin plass på Blomstertorget i Fredrikstad fra 25. oktober 2013.

 

Dannelsesreisen og barnehagene

Dannelsesreisen er et prosjekt og et samarbeid mellom Foreningen Munchs Mødre 2013, og de kommunale barnehagene i Fredrikstad. Sammen skal vi forsøke å gjøre historien om verdens-kunstneren Edvard Munch, og hans tilknytning til Fredrikstad, levende for små og store. Dannelsesreisen er støttet av Sparebank-stiftelsen.

 

Innsamlingsaksjon og Nærmiljøpris

Monumentet Munchs Mødre har kunnet komme til ved hjelp av en innsamlingsaksjon, og har blitt støttet av mange - både private, institushjoner, stiftelser og det lokale næringslivet. Stor takk til dem! (se under)En spesielt stor takk til Berg Sparebank som på avdukingsdagen overrakte en Nærmiljøprisen - en sjekk på kr. 75.000.-

 

Vil du være med å støtte prosjektet "Dannelsesreisen" videre?

DnB NOR 15031261004.

Disse har gitt sin støtte til
monumentet Munchs Mødre

Beer Sten AS
Fredrikstad Arbeiderforening
Stiftlesen Fredriksstad Blad
Fredrikstad Bys vel og Forskjønnelse
Skuespiller Ineke Brinkmann
Forfatter Anne B. Ragde
Fredriksborg Eiendom AS
Stensetting AS
Grew Wedel Plass Auksjoner
Munchsamler Sarah G. Epstein
Østfold fylkeskommune
Det Kvindelige Læseselskab
Mange private givere
Initiativtaker Torill Stokkan
En stor takk til Berg Sparebank som på avdukingsdagen overrakte Nærmiljøprisen - en sjekk på kr. 75.000

 

 

 

 

Munch på 

JELØY

 

 

 

 

 

 

“Det var blaasende og høstnatt i Moss, i den blaasende høstmaaneaften gik vi til Grimsrød, hvor hundene Boy og Vips styrtede sig over oss i trappen, hundeplagen begynte. Saa spiste vi en hyggelig aftens, gik i de store smakelige sale paa Grimsrød og saa paa alle hans masser af nye tegninger og litografier og en statue af Arbediet, en glimrende gruppe stod støpt i gips alt.

— Fra Ludvig Ravensberg dagbok 28, september 1914

Edvard Munch leide Grimsrød gård på Jeløy fra mars 1913 til våren 1916. I disse årene bodde og arbeidet han i lange perioder på Grimsrød gård og skapte mange av sine kjente kunstverk der. En av årsakene til at Edvard Munch flyttet til Moss var at han hadde behov for større plass til arbeidet med utsmykningene til aulaen ved Universitet i Oslo.

Grimsrød gård på Jeløy.

Stiene og naturen på Jeløy har alltid hatt en magnetisk tiltrekningskraft på kunstnere. Den vakre naturen med frodig kulturlandskap, og den henførende utsikten til Oslofjorden, er inspirerende. Den levende kulturhistorien fører deg tilbake til svunnen tid med herregårder og gods og landskap som er preget av alleer, steingjerder og hageanlegg. Her er store grønne lunger i form av bøkeskog og løvskog, samt utallige utfluktsmål å velge mellom. Det ble i sin tid etablert en offisiell kyststi på Jeløy, og denne kyststien er i dag en av de mest populære kyststistrekningen i Norge.

Vårdag på Jeløya. 1913.

Kyststien gjennom Søndre Jeløy går i kulturlandskap hvor Munch spaserte og hentet inspirasjon til mange av sine malerier. Utsikt fra Reirstranda som er et av Munch's malerier er fra natur hvor kyststien er etablert. Edvard Munch kom flyttende til Jeløy i 1913. Han flyttet inn på Grimsrød gård. Allerede på den tiden var Munch en kjent maler og etter manges oppfatning en av verdens dyktigste malere. Det var mellom 30 og 40 større og mindre rom på Grimsrød og Munch hadde ett eller annet i hvert av dem. Alle som arbeidet for Munch kunne spise alt de ville i hagen, bortsett fra ripsen. Munch elsket rips og ville ha den for seg selv.

Auksjon på Grimsrød

Korn som høstes

Mann i kålåker

Vinterlandskap på Jeløy

Fra Jeløya

Ung kvinne

I årene på Jeløy arbeidet Munch først og fremst med maleriene til Universitets Aula, som han hadde fått i oppdrag å utsmykke. Det er mange som har spekulert på om Solen i aulaen gjengir solen slik den skinner på Søndre Jeløy og om det store treet i aulabildet "egentlig" er Rambergeika som Munch studerte nøye under arbeidet. Munch gikk nemlig mange og lange turer på Jeløy; men han spaserte uten skisseblokk. Det var ikke hans arbeidsform å male naturen direkte etter inntrykkene. Munch malte innendørs og da var gjerne inntrykkene av naturen blitt bearbeidet og forvandlet til et indre landskap.

Stående kvinne med korslagte armer

Såmannen

I noen av sine malerier har likevel Munch med sine titler tydelig kjennegitt at landskapet på Jeløy har inspirert ham: Kornskrud på Jeløy og Utsikt fra Reierstranda er helt klart geografisk plasserte bilder. Bjerkealleen på Grimsrød er lett gjenkjennelig på maleriet Mann som leier hest. Andre malerier som "Menn som pløyer", "Korn som høstes" og "Mann i kålåker" er ikke bare beviselig malt på Jeløy, men gjengir etter manges oppfatning Jeløys egne farger og spesielle lys. Men det var ikke bare Jeløy-landskapet som preget Munch malerier. Også bildene med arbeidermotiv som han malte i disse årene må være preget av inntrykk fra Moss.

Det mest kjente maleriet fra Munchs periode på Jeløy er "Arbeidere på hjemvei", et stort maleri som viser arbeidere på vei hjem fra Glassverket på Jeløy.

I 1917 forlot Munch Jeløy. Han hadde atelier i Åsgårdstrand og andre steder også. Refsnes Gods som ligger ved kyststien har en flott samling med kunstneriske verk. Munch er representert i denne samlingen med bl.annet selvportrett fra 1895-Litotografi og Ung kvinne fra 1912, også kalt Mossekvinnen-Litografi. Refsnes Gods, anno 1767, ble opprinnelig bygget som en lystgård for David og Sophie Chrystie. Flere generasjoner eiere holdt mange og sagnomsuste ball og selskaper - blant de celebre gjestene var Camilla Wergeland (senere Collett), Peder Balke, Hans Gude, Edvard Munch og Kong Oscar II. I 1938 ble det åpnet restaurant i hovedbygningen som raskt ble et populært utfartsmål for tilreisende gjester. Refsnes Gods var okkupert i siste del av 2. verdenskrig, i disse årene bodde over 100 tyske offiserer i bygningen.

Munch på veggen

Refsnes Gods

Fra 1970 har Refsnes Gods vært drevet som hotell. I dag er Refsnes Gods godt kjent for sitt gode kjøkken og velfylte vinkjeller - og ikke minst den unike kunstsamlingen hvor 90 kunstnere er representert med rundt 400 originale verk. Samlingen spenner fra gamle mestere som Munch og Weidemann til spennende, unge samtidskunstnere. Andy Warhol er representert med silketrykket "After Munch". Motivet for dette bildet er portrettet Munch malte av sin mangeårige venninne Eva Mudocci, "Damen med brosjen".

I Munchs fotspor

Bli kjent med Edvard Munch og hans opphold på Jeløy ved å vandre turstien ”I Munchs fotspor”. Langs stien står det 5 infotavler med tilknytning til Edvard Munchs kunstverk fra perioden 1913-1916 hvor han bodde og arbeidet på Grimsrød gård på Jeløy. 
Turen starter fra Moss jernbanestasjon og følger Jernbanegata ca. 100 meter, krysser så togskinnene og går over kanalbroen til Jeløy. 


Turen fortsetter langs Kanalparken. Du krysser gata og går inn Bråtengata som følges mot sørvest og tar av til høyre i M.Tyrholmsvei og etter ca. 100 meter ligger Grimsrød gård. Dette var hjem og arbeidssted for Munch i ca. 3 år. Turen fortsetter videre i Torgny Segerstedsvei opp til Hermodsgate hvor du tar til venstre. Etter et par hundre meter følger du kyststien inn i Søndre Jeløy landskapsvernområde. Du passerer et lite rødt hus, en privat vei og tar av første sti som går til høyre hvor du følger stien langs bekken til Grønli. Når du har passert Kubberød følges Helgerødgata tilbake til sentrum.



Det anbe... (mer)fales en avstikker til Punkt Ø-Galleri F15 som er en av Oslofjordens aller vakreste plasser. En kulturhistorisk perle i naturskjønt landskap med spennende utstillinger.

Det anbefales dessuten en avstikker til Refsnes gods: http://www.lommekjent.no/ruter/1765612. Etter passering Kubberød følges Tronvikveien/Bergersborgveien til Refsnes Gods hvor du kan se originale Munch kunstverk og kanskje ta en bedre lunch eller overnatting?
Les mer om Refsens Gods: 
http://www.refsnesgods.no/

I "Munchs fotspor" ble etablert i forbindelse med feiring av Edward Munchs 150 års jubileum.

Munchstien går mye i Søndre Jeløy landskapsvernområde hvor allèene, steingjerdene, de store herregårdene og hageanleggene er de dominerende trekk i landskapet. Kulturhistorisk har dette sin bakgrunn i at gårdseiendommene på 17 - og 1800 tallet ble kjøpt opp av rike byfamilier og embetsmenn. Eiendommene ble så bygd ut til landsteder med parkanlegg og alléer. 

Informasjon tilknyttet turen:Trykk på symboler i kart.

Kilde: www.Munch150fredrikstad.no,  "Moss by's historie" av Nils Johan Ringdal, Hotel Refsnes Gods, Moss Kunstforening, Moss Kommune, og lommekjent.no

 

MUNCH

PÅ 

HANKØ

 


”Nu er det gået bedre end ventet. Vi ligger nu ved badet og jeg har et par billeder under arbeide....(...) Jeg var iforgårs på en liden tur til Fredrikstad sammen med malerene Collett og Niels Gude. Vi reiste med en liden dampbåd som tilhørere den sidste. Det stod godt til og Bedstefar var henrykt...”

— Skrev Edvard Munch til tante Karen 6. juli 1888

Sommeren 1888 kom Edvard Munchs seilende inn Hankøsundet med et par venner. Her ble han i noen dager og malte to bilder, et fra Vikene-siden og et fra Hankøsiden.

Hankø Bad på 1800-tallet

Maleren Hans Gude og hans kone fotografert på Hankø.

Han besøkte også maleren Hans Gude som da var gjest på "badet":

"Maler Hans Gude og frue har jeg været sammen med ved badet.." skriver han i sitt brev til hans tante Karen.

 

 

Dette er

EDVARD

MUNCH

 

 

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) er en av Norges mest kjente kunstnere. Få kunstnere har vært så forpliktet til ideen om maling som utforsking av personlig biografi som Munch. I fete, ekspresjonistiske bilder viet til mennesker, steder, hendelser og traumer fra livet hans, avdekket han skjulte følelser, frykt og angst i menneskets sjel. Han satte spørsmål med personlige og universelle temaer som livet, døden, kjærlighet, tap, seksualitet, sykdom, smerte, lidelse, ensomhet, fremmedgjøring og frelse.

MADONNA

SKRIK

PIKENE PÅ BROEN

“Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så

ØYHOPPING PÅ HVALER

Opplev eventyret med øyhopping

For dem som elsker hav og skjærgård finnes det også rike muligheter til å nyte en første smak av skjærgårdsriket Hvaler uten å styre egen skute. En flott og sjarmerende ferie for en rimelig penge får du med øyhopping fra øy til øy i Hvaler-skjærgården.

“Her finnes hundrevis av øyer, holmer og skjær. Naturen er fengslende og variert med blankslipt svaberg på de karrige, ytre øyene, til bratte knauser og skogkledde øyer.

Med bil fra hovedstaden er du i skjærgårdsparadiset på knappe to timer. Så nær i distanse, allikevel så fjern og forskjellig i natur og miljø. Velkommen til øyhoppingstur i Hvaler-arkipelet!

 

Fra øy til øy med hvilepuls

Ta med familien og venner på øyhopping, opplev øyriket og skjærgården på Hvaler på en ny måte. Reis fra øy til øy med de koselige Hvalerfergene på en opplevelsesrik og bedagelig rundtur i Hvalers skjærgård.

Søndre del av Søndre Sandøy. Øya Herføl skimtes i den høyre bakre delen av bildet.

Fergene går fra havnen i Skjærhalden på øya Kirkøy alle dager hele året. Pakk sekken eller kurven med badetøy, pledd, håndkle, joggesko, ett klesskift, godt drikke og mat. Det er faktisk alt du trenger til en opplevelsesrik øyhoppingsdag i Hvaler-skærgården.

Aktivitet for hele familien

Øyhopping på sykkel er en populær aktivitet for hele familien. Bruk ferien til å sykle fra øy til øy på Hvaler. Her kommer du virkelig i nærkontakt med naturen. Opplev den fantastiske skjærgården, idylliske småsteder og gamle fiskehavner og det unike og varierte landskapet. Er du heldig ser du selkobbene boltre seg i vannkanten mens skarven flyr rett over deg.

En vinneroppskrift med barn på øyhoppingstur er å ikke legge ut på for lange turmarsjer. For de minste er jo noen hundre meter i nytt miljø som en “jordomseiling” i opplevelser. Dessuten er fergeturen verdt turen alene for de minste. Ta gjerne med en piknikkurv - alltid populært for små og store.

 

 

 

 

 

 

 

 

Året rundt

Øyhopping forbindes gjerne med sol, sommer, og varm sjøluft. De nevne elementer er selvsagt gode forutsetninger for en hyggelig tur, men vi vil hevde at naturopplevelsene på Hvaler er minst like fine i alle årstider. Ved å se de forskjellige årstidene i øyriket, blir du jo også ekstra godt kjent med Hvaler, du har jo da sett det Hvaler de færreste ser. Hvalerfergene til Hollungen har nesten like høy frekvens på avganger om vinteren som om sommeren. 

 

 

 

 

 

 

 

Hav i alle himmelretninger fra alle Hvalers

ØYER

LES OGSÅ ØY FOR ØY

Mange forbinder øyhopping med fergetransport mellom øyer, men det må ikke nødvendigvis være slik for å kalles øyhopping. Hvaler har ikke fastland og består bare av øyer, men de fire øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy og Kirkøy har bilvei med fastlandsforbindelse, og det er broer mellom disse øyene. Disse fire øyene egner seg godt til øyhopping og oppdagelsesferd fra sykkelsetet eller til fots. I forhold til de andre øyene på Hvaler er dette store øyer.

 

 

 

 

 

#denfølelsen

 

 

 

Den deilige følelsen av øyhopping - salt sjøluft, duften av solkrem, eim av motorolje, lyden av bølgeskvulp og et par måkeskrik, stekende sol med glitrende hav som kulisse, svett hud, sjauing av gods og last, ilandsstigninger - nye mennesker kommer ombord, sykler og tursekker.

 Øyhopping, eller øyloffing handler om spente forventninger. Alle forventninger til hva som møter en på neste øy. Å ferdes med fergen på øyhoppingsturen er for mange reisen som en del av målet. 

Man kan reise hele dagen med kun én tur/returbillett og gå av og hoppe på igjen når man vil. Billetten inkluderer fergetur hele dagen. Husk kontanter, det er ikke bankterminal ombord i fergen. Det er heller ikke lovbestemt at øyhopping må skje ved å løse fergebillett – er du så heldig å ha tilgang til egen båt kan du besøke så mange øyer, holmer og skjær du måtte ønske.

LES OGSÅ OM HVALERS UNIKE FLORA - LES HVALERS EGEN BLOG ->

Bli med på

DRØMMEDAG PÅ HVALER

MELD DEG PÅ HER

 

 

4 bilfrie øyperler du enkelt hopper fra øy til øy med Hvaler-fergene

Hvaler består av bare øyer og har ikke fastland. Fra du passerer Puttesundbroen på kommunegrensen mellom Fredrikstad og Hvaler, så er det sjø i alle himmelretninger. Følgende øyer på Hvaler har fergeforbindelse:

Lauer

Herføl

Søndre Sandøy (2 fergeanløp: Nedgården og Buvika)

Nordre Sandøy (2 fergeanløp: Sanne og Makø)

 

OVERSIKTSKART ØYHOPPING MED OG UTEN FERGE

Ved å klikke på hver enkelt punkt kan du lese om hver enkelt øy på Hvaler.

STJERNEHIMMEL UTEN LYSFORURENSNING

GOD GAMMELDAGS HYTTELUKSUS


Det finnes en laftet tømmerhytte på en berghylle høyt hevet over Bøensfjorden i Marker, langt inne i Østfolds skoger, fantastisk utsikt og et turterreng som tilfredsstiller det mest bortskjemte friluftshjerte.

Flagghytta-fra-siden-ferdig1O2A7454.jpg

Flagghytta er av den hyttekategorien som frembringer barndomsminner på hva det koselige hyttelivet er. Her, langt inne i Østfolds villmark er det deg, hytta og naturen. Det er en bemerkelsesverdig ro og stillhet her.

Når skumringen kommer og fyrstikkene tennes og deler glød med stearinlysene, oppleves det som en deilig terapi for en urban og urolig sjel fra byen. 

En slags balkong er fin til for å bare glane ut i naturen og utover den flotte innsjøen, eller kombinere denne kveldsstunden på balkongen med en god og fortrolig samtale med en god venn. 

Flagghytta-innsjøen-web-siste-Untitled_Panorama1.jpg


Senere utspiller det seg en magisk stjernehimmel med melkeveien som en sølvfløyelslinje som buer seg midt i himmelriket. Flere mil til nærmeste tettsted og by med over 100 husstander gjør at all lysforurensning er borte, og man føler himmelen aldri har vært nærmere og antall stjerner aldri flere.

De fleste som i dag vokser opp i byer eller bynære strøk har aldri sett eller opplevd den magiske kraften av det vidunderlige  glitrende himmelhavet som har skapt undring til mennesker i alle tider.

Etter en slik opplevelse med stjernehimmelen er det kanskje unødvendig å nevne at Flagghytta er et slikt sted som sikrer god nattesøvn. Alt dette kan du få omtrent en halvannen times biltur fra Oslos sentrumsgater.

 

Det er en egen oppkjørsel til hytta fra veien. En bom i form av kjetting sikrer at uvedkommende kjøretøy kan kjøre inn oppkjørselen. Bakken opp er bratt

Vann må hentes, drikkevann hentes i Strømsfoss og kildevann kan medbringes fra en kilde som ligger omtrent 50 meter fra der du parkerer bilen. Det er skiltet inn til kilden.

Hytta inneholder fullt utstyrt kjøkken med spiseplass. Alt drives med propan. Det er ikke elektrisitet i hytta. Hytta har kombinert oppholdsrom og soverom. Det ligger et lite anneks ved siden av hytta hvor det også er sengeplasser.

«Flagghytta» i Marker ble bygget i 1931, av barnebarnet til kanalbyggeren Engebret Soot. I 2014 ble den overtatt av Haldenvassdragets Kanalselskap. I 2015 ble det innledet et samarbeid mellom kanalselskapet og Oslofjordens Friluftsråd, og nå er den tilgjengelig for alle som «kystledhytte» for kun kr. 792 døgnet, og denne sjenerøse prisen er den samme enten det er 1 person eller 7 som det er maks antall sengeplasser til.

Hytta har fått navn etter et flagg som ble malt på fjellet nedenfor en gang på 1800-tallet. Antagelig gjort i positiv nasjonalistisk ånd og som en provokasjon mot Sverige / Norge. Flagget er godt synlig fra langt hold den dag i dag.

Det verserer en historie lokalt om den gangen han gjorde dette. Noen barn hadde sett ham henge i fjellveggen og kom styrtende inn til sine foreldre en vakker søndags morgen og fortalte at de hadde sett en engel! Det var Gunerus Soot som kledd i en vid kjortel hang i en trapes og malte på fjellet!

Flagghytta befinner seg i et område som kan best beskrives som et Eldorado når det gjelder friluftsliv og rekreasjon.

Flagghytta passer perfekt til å ha som en base for noen herlige dager med friluftsliv, jakt eller fiske. Fra hytta er det kort vei til både flotte innsjøer for fiske, bading og kanoturer. Det er utallige turløyper i nærheten. Og det meste av Norges dyr- og skogsfugleliv finner du her inne i Østfolds villmark.

Bare 10 minutter unna ligger Strømsfoss med sitt idylliske Kanalbåtmiljø. Båtene som trafikkerer Haldenkanalen ligger fast til kai her utenom seilingssesongen. En tur til sjarmerende Strømsfoss er absolutt å anbefale også for å se Holth Landhandleri, Strømsfoss Sluser, Strømsfoss Mølle, og Strømsfoss Galleri.

Og er du på Flagghytta i sommersesongen, så må du selvfølgelig oppleve en tur med en av kanalbåtene på Haldenkanalen, det vil nok være et sterkt minne for livet.

Kuriosa

Byggherre

Bygget i 1931 av Gunnerius Soot, barnebarn av kanalbyggeren Engebret Soot.

 

Navnet

Fikk navnet sitt fordi Gunnerius malte et rent norsk flagg på fjellsiden mot kanalen på slutten av 1800-tallet, noe som ble sett på som en stor provokasjon i unionstiden.

 

Verdensutstillingen

Har en del effekter fra Verdensutstillingen i Oslo i 1914, blant annet et smijernsgjerde og et spir.

 

Tømmerhytte

Hytta er oppført i knubblaftet rundtømmer.




Brekke Sluser

Bare 10 minutter biltrur fra Halden sentrum opplever du Skandinavias høyeste sluseanlegg. Brekke sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen. Med sine 26,6 m total løftehøyde i fire kamre er det imponerende syn som møter deg her i starten av Haldenvassdraget

Bare 10 minutter biltrur fra Halden sentrum opplever du Skandinavias høyeste sluseanlegg. Brekke sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen. Med sine 26,6 m total løftehøyde i fire kamre er det imponerende syn som møter deg her i starten av Haldenvassdraget

Brekke-Sluser-webIMG_9219---Copy.jpg

Sluseanlegget ble bygget under ledelse av Engebret Soot og stod ferdig i 1852, men i 1861 ble anlegget ødelagt av flom. Først i 1877 ble det gjenoppbygget. Det nåværende anlegget stod ferdig i 1924 da vannfallene i Stenselva ble samlet i Brekke sluser og Krappeto som lå lenger opp ble neddemt. Samtidig ble Brekke kraftstasjon ferdigstilt. Slusene ble benyttet til tømmertransport helt til 1982, da tømmerbilene overtok all transport.

Slusene kan ta båter inntil 26 m lange, 6 m brede og 1,6 m dype, og er idag ett av flere høydepunkter for reisende med turistbåtene i Haldenkanalen.

Kilde: Wikipedia, Haldenvassdragets brukseierforening, Arvid Johanson (2002) - Haldenvassdraget: vannvei og livsnerve

Kon-Tiki Museet

Flåten utstilt på Kon-Tiki Museet utenfor Oslo. Foto: 2009 av Daderot.Offentlig eiendom.

Flåten utstilt på Kon-Tiki Museet utenfor Oslo. Foto: 2009 av Daderot.Offentlig eiendom.

Kon-Tiki Museet er et museum bygget opp omkring Thor Heyerdahls ekspedisjoner. Det ligger på Bygdøy i Oslo, ved siden av Frammuseet og Norsk Maritimt Museum, med adresse Bygdøynesveien 36.

Museet har navn etter balsaflåten Kon-Tiki, som Heyerdahl og hans mannskap seilte fra Peru til Polynesia med i 1947. Det ble opprettet for å huse denne, og åpnet 15. mai 1950 under navnet Kon-Tiki-huset. Bygningen, tegnet av Frithjof Stoud Platou, sto fram til det nåværende museet ble bygget. I byggeperioden i midten av 1950-tallet for nybygget ble flåten sendt på en to år lang turne i Europa. Slik skaffet man midler i en periode flåten likevel ikke kunne utstilles på Bygdøy.

I 1957 ble det nye museet åpnet under sitt nåværende navn, også tegnet av Platou.

Den første bygningen ble satt opp igjen på Øvrevoll galoppbane i Bærum, der den utgjorde grunnkonstruksjonen i banens restaurant, Stallkroen, som åpnet i 1957. Bygningen ble revet i 2013 for å gi plass til boliger. Kon-Tiki-farer Erik Hesselbergs dekorasjoner i den opprinnelige bygningen ble gitt bort til speiderne i Bærum, og satt opp i speiderhuset deres.

Fargelagt foto fra dokumentarfilmen. Foto: Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.Nasjonalbiblioteket from Norway - Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Uploaded by palnatokeTittel / Title: Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Beskr…

Fargelagt foto fra dokumentarfilmen. Foto: Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Nasjonalbiblioteket from Norway - Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Uploaded by palnatoke

Tittel / Title: Expedition Kon-Tiki 1947. Across the Pacific. Beskrivelse / Description: Postkort / Postcard. Dato / Date: 1947 Fotograf / Photographer: ukjent / unknown Utgiver / Publisher: Mittet Sted / Place: Stillehavet Eier / Owner Institution: Nasjonalbiblioteket / National Library of Norway Lenke / Link:www.nb.no Bildesignatur / Image Number: blds_05860

I forbindelse med innplasseringen av sivbåten Ra II ble museet utvidet, denne gang med Otto Torgersen som arkitekt. Det utvidede museet åpnet i 1978.

I tillegg til Kon-Tiki og Ra II har blant annet museet en samling av gjenstander fra utgravninger på Påskeøya, herunder kopier av to av steinstatuene der, og gjenstander og kopier knyttet til andre ekspedisjoner og utgravninger, blant annet styreåren fra sivbåten Tigris (selve båten er ikke bevart).

På endeveggen bak Kon-Tiki-flåten malte kunstneren Jørleif Uthaug (1911-1990) i 1957 et heldekkende veggmaleri i forbindelse med oppføringen av det nåværende museumsbygget. Veggmaleriet viste flåtens ferd over Stillehavet i ulike stadier. I forbindelse med en oppussing/oppgradering av Kon-Tiki-museet 2012/2013, herunder restaurering av selve flåten, ble veggmaleriet tildekket og varig erstattet av et stort, moderne veggfotografi med maritimt motiv, og kan ikke lenger beskues. Tildekkingen av veggmaleriet var begrunnet i slitasje og et ønske om modernisering av utstillingen.

Leder for museet fra starten og til 1990, var tungtvannssabotøren og Kon-Tiki-fareren Knut Haugland. Nåværende direktør (fra 2015) er Martin Biehl

 

Andre museer på Bygdøy:

Frammuseet screen_shot_2018-07-23_at_10.29.45_large.png


Det Kongelige Slott

Det kongelige slott ligger på Bellevue-høyden, ved enden av Karl Johan - Oslos hovedgate. Slottet er et av landets viktigste enkeltbygg, og et viktig symbol for norsk historie etter 1814. Byggearbeidene startet i 1824, og det var Kong Carl Johan som la ned grunnstenen 1. oktober 1825. Slottet ble innviet av Kong Oscar I, 26. juli 1849.

Det kongelige slott eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Det er bolig og arbeidsplass for Kongefamilien. Her holder Hans Majestet Kongen statsråd, mottar audienssøkende og holder offisielle middager. Mange utenlandske statsoverhoder som kommer til Oslo på statsbesøk, bor på Slottet. De fleste av de ansatte ved Det kongelige hoff har sin daglige arbeidsplass her.

Slottsparken

Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, blomstrende enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær. Hoveddelen av parken er åpen for publikum hele året, mens Dronningparken er åpen fra 18. mai til 1. oktober hvert år.

Parken ble anlagt parallelt med byggingen av Slottet, og er basert på naturidealene som preget europeisk hagekunst midt på 1800-tallet. Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.

Dronningparken utgjør en egen del av Slottsparken, og har sin opprinnelse helt tilbake til 1751 da den ble anlagt som en privat rokokkohage på byløkken Sommerro. Den ble en del av Slottsparken i 1840.

Regler for bruk av parken

Vi har noen regler som regulerer hva som er tillatt og ikke. Disse har vi for at alle våre besøkende skal ha det hyggelig, og for at parkene ikke skal bli skadet.

Spis og kos deg

Alle kan ha piknik i parkene, men det er ikke lov til å grille. Vær også snill og bruk søppelkassene til det du ikke vil ta med hjem igjen.

Hunder er velkomne

Både mennesker og dyr er hjertelig velkommen, men hunden må du ha i bånd hele året, og vi setter stor pris på at du ikke lar den gå i bedene, grave eller gjøre fra seg der.

Foto er lov

Fotografering er ikke noe problem, men skal du spille inn en film må søke om særskilt tillatelse. Bryllupsfotografering i parken omkring Oscarshall er tillatt etter avtale.

Ballspill er lov

Du kan spille ball, leke og hygge deg i Slottsparken, men det er ikke lov å sette opp volleyballnett, fotballmål eller lignende. Husk å ta hensyn til de andre gjestene i parken og til planter, busker og trær.

Du kan både jogge og sykle

Det er lov å springe og sykle i Slottsparken, men bare på grusgangene. Vi vil gjerne at du som sykler tar hensyn til alle som går, og at du holder deg til 5 km/t – det tilsvarer omtrent gangfart. Har du dårlig tid så er det fint om du velger en rute utenfor parken.

Gå så mye du vil på gresset

I våre parker er det selvsagt lov til både å gå og ligge på gresset. Men det er fint om dere ikke går på avmerkede områder med nysådd gress.

Nyt blomster og trær!

Slottsparken har over tusen trær - noen av dem har vært med oss i 250 år. Du hjelper oss å ta vare på dem dersom du ikke klatrer eller henger i grenene - og heller ikke lar barna gjøre det. Dersom du ønsker å bruke hengekøye eller slakkline, må du bruke tre-vennlige (polstrede) festestropper.

Lukt gjerne på blomstene, men la dem stå i fred. Ikke plukk dem, og ikke tråkk inn i blomsterbedene. Vi vil gjerne at alle skal få nyte samtlige blomster, så det er heller ikke lov å plukke markblomster her.

Dette er heller ikke tillatt:

Parkering eller ferdsel med motorisert kjøretøy

Inntektsbringende virksomhet (som salg, innsamlinger, vervekampanjer, trening, utdeling av reklamemateriell og liknende)

Annonsering for inntektsbringende virksomhet, herunder for treningsgrupper, konserter, kulturarrangementer og liknende

Å bruke benker som trimapparater

Å «ommøblere» i parken ved å flytte på benker og avfallsbeholdere

Å lage natursti, hinderløype etc. ved at elementer bringes inn i parken og rigges til

Å telte i parken

H.M. Kongens Garde

Hans Majestet Kongens Garde er Kongehusets militære livvakt. Garden skal sørge for Kongefamiliens sikkerhet i fred, krise og krig.

"Det kongelige norske Gardeskarpskytterkompagni" ble opprettet 1. november 1856 for å bidra til vaktholdet rundt Kong Oscar I i Stockholm. Mot slutten av unionstiden ble Garden overført til Kristiania, og H.M. Kongens Garde har stått vakt ved Det kongelige slott og andre kongelige residenser siden 1888. Garden står vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

H.M. Kongens Garde har i dag fast vakttjeneste ved Det kongelige slott, Skaugum Hovedgård, Bygdø Kongsgård når den er i bruk, Akershus festning og Huseby leir.

Vaktskifte

Hovedavløsning mellom avtroppende og påtroppende vaktstyrke skjer hver dag klokken 13.30. Om sommeren gjennomføres det noen ganger konsert eller drilloppvisning i forlengelse av hovedavløsningen. Når dette skjer, kunngjøres normalt i terminlisten på Gardens eget nettsted.

Vaktparader

Om sommeren gjennomføres egne vaktparader. Vaktparaden består av påtroppende og avtroppende vaktstyrke ved Det kongelige slott, ledet av korps fra Forsvarets musikk.

Paraden starter på Akershus festning klokken 13.10 med ridende politi i front. Ruten som følges går fra festningsplassen, Kirkegaten bort til Karl Johan og opp til Slottet. Paraden ankommer slottsplassen ca kl. 13.30 for deretter å gjennomføre hovedavløsning.

Når dette skjer, kunngjøres på Gardens eget nettsted

Omvisning

Slottet er åpent for omvisninger om sommeren. Billettsalget starter alltid 1. mars for omvisninger samme år. Alle som besøker Slottet må følge en guidet omvisning, og i sesongen holdes omvisninger hvert 20. minutt gjennom hele åpningstiden hver dag. I tillegg til besøk i Slottets vakreste representasjonsrom, settes det hvert år opp en egen utstilling. 

Billetter

Billetter er tilgjengelig gjennom Ticketmaster på nett eller på telefon 815 33 133. Sensongens billettsalg starter alltid 1. mars. Et lite antall billetter er tilgjengelig ved inngangen, men vi anbefaler å kjøpe billett i forkant da billettene ved inngangen raskt blir utsolgt.

BILLETTER

Bestilling av omvisning for lukkede grupper kan gjøres på e-post til grupper@billettservice.no eller til telefon 815 33 321.

Billetter 2019

Billetter til omvisninger på Slottet er tilgjengelig gjennom Ticketmaster fra 1. mars hvert år.

I sesongen er et lite antall billetter til samme dags omvisninger å få  kjøpt ved inngangen. Vær oppmerksom på at billettene ved inngangen raskt blir utsolgt. Vi anbefaler derfor å kjøpe på forhånd.

Priser sesongen 2018 var:

  • Voksne: 135,-

  • Kombinasjonsbillett Slottet + Dronning Sonja KunstStall: 200,-

  • Barn (3-12 år), honnør og student: 105,-

  • Barn under 3 år har gratis adgang

  • Ledsager for handikappede har gratis adgang

  • Forhåndsbestilte, lukkede grupper à 30 personer kr. 105,- pr. person.

Innhold i omvisningen

I tillegg til årets utstilling, får publikum en guidet omvisning i Slottets vakreste representasjonsrom, som Ministersalongen og Statsrådssalen, Den hvite salong og Slottets fineste gjesteværelse - Kong Haakonsuiten.

Vi ser Fugleværelset, der alle som skal i audiens hos Hans Majestet Kongen venter på å bli annonsert, og Slottets festsaler. Daglige Spisesal benyttes mest til lunsjer. Lille og Store festsal er i bruk ved større arrangementer, og når det er gallamiddag på Slottet kan det dekkes til over 200 personer i Store spisesal.

Ved behov for mer informasjon, kontakt

Maisen Bonnevie, 22 04 88 20 (e-mail: maisen.bonnevie[at]slottet.no)

Nina Høye, 22 04 89 52 (e-mail: nina.hoie[at]slottet.no)

Les mer om slottet:


FAKTA: Det kongelige slott

Slottet er omgitt av Slottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden ligger Wergelandsveien, på vestsiden ligger Parkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien. Fra øst løper paradegaten Karl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade og Slottsplassen, og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.

Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kong Haakon VIIs, dronning Mauds og kronprins Olavs første tid i Norge. Bygget har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.

Slottet omtales som «Oslo slott» i protokollene fra Kongen i statsråd.

Historien

Konstruksjon

Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Før slottet sto ferdig bodde de svensk-norske kongelige i det staselige Paleet når de besøkte Christiania. Slottet ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150 000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.

Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i 1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiøret ble ferdig i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.

Residens for Bernadottene

Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygget et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. På hovedfasaden ble det bygget en monumental front med søyler. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner Martin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen og dette ble gjennomført. I 1875 ble Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan satt på plass.

Permanent bolig

Fram til 1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med Kong Haakon VII og dronning Mauds ankomost til Norge ble en kongefamilie fastboende på slottet og det trengtes derfor en del endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble satt inn flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert som at hver nasjonaldag siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever i barnetoget som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene er fra i 1910 da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, og i krigsårene 1940–1945. Det var også kong Haakon VII som startet tradisjonen med ukentlige møter med Norges statsråd, en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen hvor kongens tronstol er plassert.

Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i 1990-årene etter at Harald V ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden 1906, noe man også måtte gjøre noe med. Ettersom slottet eies av Staten, ble Statsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.

Dronning Sonjas Kunststall

Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger åpnet for publikum i form av Dronning Sonja KunstStall. KunstStallen vil være åpen for publikum store deler av året å fungere som et visningssted for kunst, kultur med utstillinger fra De kongelige samlinger.

Kulturminne

Det kongelige slott er et kulturminne og har nummer 85500 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Adresse

Vegadressen siden 2012 er Slottsplassen 1[5]. Den var fra 2006 Henrik Ibsens gate 1, tidligere Drammensveien 1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer, 0010 Oslo.

Map data ©2018 Google Imagery ©2018 TerraMetrics

Terms of Use

Report a map error

2 km 

Kilde

Wikipedia, og nettstedet til DET NORSKE KONGEHUS: kongehuset.no

Referanser

  1. ^ https://snl.no/Slottet

  2. ^ «Offisielt frå statsrådet 15. september 2017»Regjeringa.no (norsk nynorsk). 15. september 2017. Besøkt 13. oktober 2017.

  3. ^ «Statsrådssalen»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  4. ^ «Dronning Sonja KunstStall»www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 7. november 2017.

  5. ^ Slottet har fått ny adresse Arkivert 24. august 2012 hos Wayback Machine. ABC Nyheter 21. august 2012

Eksterne lenker

Akershus festning og slott

Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær.[1] Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.[2]

Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.

Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.

Dagens festningsområde

Festningsområdet utgjør et areal på rundt 170 daa og har en bygningsmasse på til sammen 91 000 m². Det indre festningsområdet er det muromkransede området, med den opprinnelige middelalderborgen og de utenforliggende bastionene. Dette er de områdene som har de best bevarte festningselementene, både når det gjelder fortifikasjonene og bygninger. Dette skyldes omfattende restaureringsarbeider i første halvdel av 1900-tallet. Det ytre festningsområdet er resten av anlegget, med festningsplassen, området rundt Forsvardepartementet og kvartalet i Myntgata. Dette består vesentlig av militær bebyggelse på 1800-tallet og ble oppført etter at festningen hadde gått ut av bruk som operativt militært anlegg og delvis på tomter til tidligere forsvarsverker. Denne bebyggelsen er tilpasset den øvrige bebyggelsen i Kvadraturen. Enkelte strukturer fra før 1814 er bevart rundt Festningsplassen, dels supplert med rekonstruksjoner.

Historie

Middelalderen fra 1287 til 1527

I 1287 ble Oslo angivelig angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.

Man vet ikke sikkert når borgen ble påbegynt, men man antar at det var i 1290-årene under kong Håkon V Magnusson, (som også anla Båhus festning og Vardøhus festning). Første gang Akershus er nevnt i skriftlige kilder er i 1300, i et brev fra kong Håkon til Mariakirken i Oslo. Brevet sier ikke noe om hvor langt byggearbeidene da var kommet. Akershus ble etter flere utbygginger en sterk festning, kanskje en av de sterkeste i Norden. I 1308 motsto borgen for første gang en beleiring. Det var den svenske hertug Erik av Södermanland som beleiret borgen sammen med en rekke norske stormenn, men beleiringen ble etter hvert brutt av en lokal norsk bondehær i Slaget ved Oslo 1308. Det nye slottet ble på 1300-tallet ofte omtalt som Akersborg, siste gang denne skriveformen opptrer er i 1377.[4]

I 1330-årene gjorde mange norske stormenn opprør mot kongefellesskapet med Sverige og tok blant annet kontroll over Akershus i perioder. Svartedauden fikk ingen umiddelbar virkning for Akershus festning. I 1360- og 1370-årene bodde Håkon VI på Akershus, og han beordret store byggearbeider på festningen.

Først i 1449–1450 ble Akershus beleiret igjen, denne gangen av den svenske kongen Karl Knutsson Bonde, men han måtte heve beleiringen etter en tid. Borgen ble ikke beleiret igjen før i 1502, da den norske adelsmannen Knut Alvsson reiste en hær fra grensestrøkene mot Sverige, inntok Akershus (og Tunsberghus) og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Samme år beleiret skotske leiesoldater i den danske kongens tjeneste Akershus. Denne beleiringen mislyktes, men etter å ha utskrevet hver tredje mann på Sørøstlandet forsøkte kongen å gjenvinne kontrollen over Akershus. På vei til fredsforhandlinger ble Knut drept av kongens menn, og på denne måten gjenvant kongen kontrollen over Akershus.

Borgen ble på nytt beleiret i 1523, denne gangen av svenske soldater. Under dekke av grevefeiden i Danmark forsøkte Gustav Vasa å sikre seg kontrollen over Norge. For å nekte fienden husvære brente Oslos befolkning sine hus og de svenske soldatene måtte kort tid etter vende hjem med uforrettet sak.

Renessanseslott 1527 til 1653

Svenskene beleirer Akershus i 1567. Oslo ses nede til venstre. Relieff på Fredrik IIs sarkofag i Roskilde domkirke.

Renessanseslott 1527 til 1653

I 1527 slo lynet ned og forårsaket store skader på borgen, spesielt det indre borgområdet. Det var en svak borg som skulle motstå den avsatte kong Christian IIs beleiring fra 1531 til 1532. Store deler av mannskapet var ute på annen tjeneste, og bare 20-30 mann var tilbake i borgen da beleiringen startet. Dette visste imidlertid ikke den tallmessig overlegne Christian II da han inngikk våpenhvile med borgens høvedsmann Mogens Gyldenstjerne. I mars året etter ble beleiringen hevet av styrker fra Danmark og Lübeck. Etter denne beleiringen ble borgen utbedret og forsterket.

Om kvelden søndag 21. januar 1532 angrep Gyldenstjerne med sine soldater Hovedøya kloster, tok abbeden til fange og plyndret klosteret før de satte fyr på bygningene. Klosterets leilendingsbønder ble leilendinger under lensherren på Akershus slott og stein fra klosterruinene ble brukt til byggematerialer på Akershus festning under utbedringene og forsterkningene etter Christian IIs beleiring.

Under den nordiske syvårskrigen ble borgen igjen beleiret, denne gang i 1567 av svenske styrker, men lensherren Christen Munk hadde brent ned byen slik at de svenske troppene ble stående uten forsyninger og muligheter til å befeste seg, og måtte trekke seg tilbake.

Det var først med den dyktige, energiske og Norgesorienterte Christian IV (født 1577, konge 1588–1648) at byggeaktiviteten for alvor ble satt i gang igjen. Kongens politikk baserte seg på en sterk militærmakt, og i 1593 begynte han en omfattende utbygging for å holde følge med den militærtekniske utviklingen, særlig av kanonenes ildkraft. Byggingen ble dels finansiert med en årelang ekstraskatt på Østlandet og i Agder, og dels ved pliktarbeid, også for kvinner som særlig ble satt til å bære teglstein. I 1604 sto første byggetrinn ferdig, med borgen omgitt av nye befestninger (Øvrevoll) bygget etter det italienske bastionsystem med steinkledde jordvoller. Videre utbygging foregikk i årene 1616–1646.

Men det var særlig den radikale ombyggingen av den gamle middelalderborgen til et renessanseslott som ga borgen den nye silhuetten vi kjenner i dag. Restene av det gamle hovedtårnet Vågehals ble revet, og trappetårnene Blåtårn og Romerikstårnet ble reist. Bygningene rundt borggården ble gjort sammenhengende ved ombygginger og tilbygg. Det gamle kruttkammeret under slottskirken ble ominnredet til fire fangehull, hvorav to fortsatt eksisterer. Kongens og stattholderens rom ble utbedret og rikt innredet. Den nye borgen og slottet framsto i sin samtid som en by i byen.

Christian IV ønsket å knytte byen (som fortsatt hadde samme plassering som den gamle middelalderbyen) og borgen nærmere sammen. Da Oslo brant i 1624 beordret han at byen skulle gjenreises inntil festningsmurene. Den nye byen fikk navnet Christiania og ble en festningsby omgitt av voller, med Akershus festning som citadell.

Festning 1653 til 1820-årene

Ved freden i Brömsebro etter Hannibalfeiden i 1643–1645 måtte Danmark-Norge avstå de gamle norske landskapene Jemtland og Herjedalen, og etter krigene 1657–1660 også Båhuslen. Disse tapene og grenseendringene gjorde Akershus festning enda viktigere som nasjonal befestning. Festningen ble derfor videre utbygget under ledelse av nederlenderen Isaac van Geelkerck.

Som tidligere ble festningen fortsatt brukt som sted for kongehyllinger, stendermøter og leilighetsvis som kongebolig, i tillegg til å ivareta militære funksjoner. Men etter hvert ble de representative oppgavene mindre viktige, særlig etter at Norge mistet de fleste av sine egne riksinstitusjoner ved innføringen av eneveldet i 1660. Utover på 1600- og 1700-tallet ble de representative bygningene stadig mer umoderne og vedlikeholdet ble forsømt. Festningens preg av å være utelukkende en militær installasjon ble tydeligere. Det eneste sivile innslaget gjennom 1700-årene var Overhoffretten. De militære anleggene ble opprustet mot slutten av 1600-tallet og fram mot 1750, da de ytre forsvarsverkene ble forsterket. Etter en bybrann i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt, mens Akershus til gjengjeld ble utvidet på bekostning av bybebyggelsen. Store og mektige steinkledde voller med fremskytende bastioner gikk rundt hele festningen som opptok et nesten like stort areal som hele byen Christiania.

8. mars 1716 ble det utvidete anlegget angrepet for første gang. Den svenske kong Karl XII angrep overraskende med 10 000 mann. Kommandanten, oberst Jørgen Christopher von Klenow, samlet 3 000 forsvarere og holdt ut en langvarig beleiring før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake. At beleiringen av Akershus festning ikke førte til overtakelse av den, bidro til at Karl XIIs første felttog i Norge ble ansett som mislykket.

Fortifikasjonen (festningen) var umoderne rundt 1750, og fra denne tiden hadde ikke anlegget lenger noen særlig militær betydning. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 ble den deaktivert som festning og deler av de ytre murene revet.

Slaveri og nedbygging fra 1820-årene til 1900

Wergelands kontor på festningen

Foto: Helge Høifødt

Den nye hovedstaden fikk nye byggebehov, og festningen fikk en annen funksjon etter 1814. Som følge av at den militære verdien var borte, forfalt anlegget. De ytre delene ble frigitt til byggetomter for offentlige og private formål, blant annet til nybygg for Børsen, Christiania Theater, Norges Bank og St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Festningens voller og omgivelser ble tatt i bruk av byens borgere som rekreasjonsområde for promenader og rusleturer, og Akershusstranden ble et populært sted for bading og fiske om sommeren og for skøyteløp om vinteren. Bygningene på Øvre festning ble brukt til mange formål, blant annet som lager. Riksarkivet holdt til der inntil 1866, med Henrik Wergeland som første sjef.

Slaveriet

En stor del av festningen ble brukt til fengsel, omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring – for å beskytte samfunnet – og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og mestertyven Ole Høiland.

Etter det læstadianske samiske opprøret i Kautokeino i 1852 havnet alle menn unntatt lederne Aslak Hætta og Mons Somby (som ble halshugget i Alta) på Akershus - kvinnene ble satt på Tukthuset i Trondheim. Både blant kvinnene og mennene døde flere i fangenskap.[5] Blant de som døde i fangenskap var Peder Olsen Kautokeino, Ellen Jacobsdatter Hætta, Aslak Pedersen Rist og Henrik Aslaksen Skum. Blant de overlevende var Lars Hætta (18 år ved fengsling) som ble gitt anledning under oppholdet til å skrive den første oversettelsen av Bibelen til nordsamisk.[6]

Nedbygging

Utover på 1800-tallet ble det reist flere militære bygninger i områdene ved Kontraskjæret og Festningsplassen blant annet Høymagasin, Ridehus, Kommandantbolig, militære depoter og kaserner, gymnastikksal, verksteder og kontorbygninger for Forsvarsdepartementet og andre formål. De viktigste arkitektene i denne perioden var de innvandrede tyske kompanjongene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.

Som følge av det økende forfallet og byens behov for nye tomter, ble ønsket om å rive anlegget stadig tydeligere uttalt. Maleren og forfatteren Christian Krohg var blant rivningstalsmennene. Men mot slutten av 1800-tallet våknet forståelsen for Akershus som historisk minnesmerke og motkrefter mot forfall og rivning ble omsider mobilisert.

Restaurering og nybygging fra 1900 til i dag

Restaureringsarbeidene ble omfattende og varte fra århundreskiftet og helt fram til 1960. Med bakgrunn i historiske undersøkelser av professor Gustav Storm fremla arkitekt Peter Blix i 1896 det første utkastet. Dette utløste en bevilgning fra Stortinget i 1897. Debatten gikk høyt, både om prinsipper for restaureringen (hvilke tidsepoker man skulle ta vare på og hvordan), og om hvor mye areal det restaurerte anlegget skulle legge beslag på. Blant dem som fikk gjennomslag i den faglige diskusjonen var ikke overraskende kunsthistorikeren og den senere riksantikvar Harry Fett, som mente at alle tidsaldres bidrag fortjente å bli vurdert med tanke på vern, ikke bare de eldste delene fra middelalderen.

De første årene måtte restaureringen konsentrere seg om å rette opp grunnleggende skader i murer, kjellere, gulv og takkonstruksjoner, med andre ord arbeider som ikke var så synlige for befolkningen. Her spilte arkitekt Holger Sinding-Larsen en sentral rolle fra 1905 til 1925. I 1929 overtok Arnstein Arneberg oppdraget som utførende restaureringsarkitekt, i samarbeid med bl.a. arkitekt Gerhard Fischer. Store fornyelser og vedlikeholdsarbeider fortsatte fram til sluttførelsen i 1960, bare avbrutt av krigsårene 1940–1945. Fra 1960 ble det faglige ansvaret overtatt av anleggets konservator, Stephan Tschudi-Madsen.

En større restaurering sommeren 2010 har avdekket at den tidligere restaureringen, blant annet bruk av sement og fjerningen av den tidligere hvite kalkpussen som tidligere dekket slottet, har ført til en sterkere nedbryting av slottets vegger.[7] Dette har medført at det vurderes om veggene igjen skal kalkes eller slemmes.[7] Under restaureringen har en blant annet funnet at slottet tidligere også har hatt okerfarget kalkslemming.[7]

Statens representasjonsted

Hans Majestet Kongens Garde er ansvarlig for vaktholdet, her foran Hovedvakten som ble bygget i 1724, og som nå har en utforming som stammer fra 1855

Foto: Mahlum

Den første som i nyere tid brukte Akershus som ramme om offisielle statlige begivenheter, var Vidkun Quisling. 1. februar 1942 lot han seg utrope til «ministerpresident» ved «Statsakten» på Akershus. Han ble henrettet på festningen 24. oktober 1945, etter å vært holdt som fange der siden mai samme år.

Etter krigen ble Akershus innviet til festlokale i forbindelse med feiringen av kong Haakon VIIs 75-årsdag i 1947. I kjelleren under sørfløyen ble Det kongelige gravkapell innredet, og her er dronning Maud, kronprinsesse Märtha og kongene Haakon VII og Olav V bisatt. Det meste av restaureringsarbeidet ble avsluttet i 1962, mens Olavshallen i nordfløyen først ble fullført i 1976.

Anlegget har etter restaureringen vært regjeringens fremste representasjonsted, hvor større jubileer blir markert og offisielle middager avholdt ved statsbesøk og andre viktige begivenheter.

Parallelt med restaureringen og bruken som representasjonsted har det vært et kontinuerlig militært nærvær på Akershus festning gjennom hele 1900-tallet, i forlengelsen av en tradisjon helt tilbake til middelalderen. Anlegget har huset militære kontorer, skolevirksomhet, lagre, verksteder og lignende.

I området mot Festningskaia og Bjørvika ble det i juni 2006 ferdigstilt et nybygg som føyer sammen en del av den eksisterende bygningsmassen fra slutten av 1800-tallet. Her ble Forsvarsdepartementet og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret samlokalisert. De eksisterende bygninger som inngår i komplekset er den såkalte Skolebygningen (bygning 49), Verkstedbygningen (bygning 52) og Artilleriets kontorbygning (bygning 53).

Det ble av Stortinget forutsatt at de gamle bygningene skulle rehabiliteres og delvis tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Behandlingen av interiører og fasader skulle følge antikvariske prinsipper. Artilleriets kontorbygning ble rehabilitert utvendig og utgjør inngangen til Ledelsesbygget. Samlet ga dette 560 nye kontorarbeidsplasser innen festningsområdet.

Retterstedet

Foto: J. P. Fagerback

Retterstedet

Utfyllende artikkel: Retterstedet på Akershus festning

På eksekusjonsplassen på Akershus ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten 9. og 10. februar og 17. mars 1945. De første ti ble henrettet 9. februar som represalier etter drapet på politisjef Karl Marthinsen to dager før.

Hjemmefrontmuseet

Utdypende artikkel: Norges Hjemmefrontmuseum

Den tyske kommandant major Josef Nichterlein og hans assistent hauptmann Hamel, som representerte Wehrmacht, den tyske okkupasjonsmaktens militærvesen under andre verdenskrig i Norge, overgir Akershus festning til den norske hjemmefrontens representant, fenrik Terje Rollem 11. mai 1945. Selve frigjøringsdagen da de tyske styrkene kapitulerte, var imidlertid 8. mai.

Foto: Pressefotograf Johannes Stage

Norges Hjemmefrontmuseum dekker historien om okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, med fokus på Hjemmefrontens virksomhet og vilkår. Museet holder til i bygningen «Det dobbelte batteri og bindingsverkshus» fra 1600- og 1700-tallet.

Bygningshistorikk

På bakgrunn av den restaureringsfilosofi som vant fram, kan man i dagens anlegg lese de ulike historiske epokene slik Harry Fett uttrykket i debatten: «Bygningenes forskjellige dele har jo ogsaa havt aarhundreder til at vænne sig til hverandre. Akershus har smeltet sammen til et hele, det er udtryk for generationers historie ...».[8]

Også i bygningshistorikken kommer de anleggets hovedfaser fram: Håkon Magnussons middelalderborg, Christian IVs renessanseslott, festning opp mot vår tid og til slutt restaurering og administrative funksjoner. Både selve slottet og i alt 50 bygninger er fredet både interiør- og eksteriørmessig. I tillegg er elleve bygninger erklært vernerverdige eksteriørmessig, mens syv bygninger uten spesiell verneverdi (relativt nye støttefunksjoner) omfattes av de generelle vernebestemmelsene for kulturmiljøet.

Nedenfor følger en omtale av enkelte av bygningene:

Middelalderborg

Jomfrutårnet med inngangspartiet fra middelalderborgen.

Preget av middelalderborg er i dag stort sett borte, men store deler av det indre festningsområdet stammer fra denne tiden og er stein- og teglkonstruksjoner som foruten en del forbindelsesmurer inkluderer:

Jomfrutårnet var den befestede, ytre porten og hvor slisse for fallgitter og rester av vindebroen fortsatt eksisterer.

Våghalsen var borgens dominerende sentraltårn. Revet, men markeringer i grunnen i borggården etter fundamentet.

Kanniktårnet (fra senmiddelalderen kalt Knutstårnet etter Knut Alvsson) var et flankeringstårn mot nord. Tårnet var plassert til høyre for angriperen etter det åpne skjolds prinsipp. Dagens tårn er delvis gjenreist på de gamle murene.

Nordfløyen var hovedbygningen med offisielle rom som hall og kongefamiliens private værelser.

Sørfløyen med kirke fra senmiddelalderen.

Romeriksfløyen huset støttefunksjoner som kjøkken etc.

Etter et lynnedslag og en omfattende brann i 1527 ble store deler av anlegget nord for Våghalsen sterkt skadet, men motstod allikevel Christian IIs beleiring tre år etter.

Den svenske beleiringen i 1567 viste imidlertid at den militærteknologiske utvikling var i ferd med å løpe fra den gamle borgkonstruksjonen som i stor grad bygget på prinsippet å befinne seg høyere enn en angriper. Særlig artilleriets utvikling krevde andre konstruksjoner som hindret en angriper å nærme seg anlegget.

Renessanseslott

Akershus slott, borggården med Romerikstårnet (i tegl) fra 1633 på Nordfløyen. Romeriksfløyen til venstre.

Foto: Samuli Lintula

Den tiltaksrike Christian IV grep fatt i de store utviklingsbehovene og gav det indre festningsområdet mye av dagens utseende. Også nå ble det benyttet kalkstein og teglstein, ikke minst i videreutviklingen av bygningene fra middelalderborgen. Særlig ved at man blant annet rev både Våghalsen og det noe mindre forsvarstårnet Fuglesang ble hele slottet mer åpent og lysere. Videre ble hele festningsområdet sterkt utvidet, ved at militærteknologien krevet bastioner og voller. Her ble det såkalte italienske bastionssystem med steinkledde jordvoller bygget i årene 1593–1604 og 1616–1646 på det øvre festningsanlegget.

Blant de bygninger som ble tilført anlegget i den kommende perioden var:

Munktårnet (etter lensherre og stattholder Christen Munk) ble oppført i 1559 som kombinert kruttårn og porttårn, til erstatning for det tidligere porttårnet Jomfrutårnet.

Blåtårnet (i tegl) i borggården fra 1623 som ble et trappehus for Sørfløyen og som kirketårn. Tårnhetten er tekket i bly.

Romeriksfløyen fikk en ekstra etasje i 1633 til blant annet kontorer til stattholderen. Tårnbygningen Romerikstårnet kom samtidig.

Sørfløyen ble restaurert utover på 1600-tallet og fikk da flere representasjonsrom i stedet for den gamle hallen i Nordfløyen. Flere av rommene i Sørfløyen fikk gulvfliser, utskårede paneler, kaminer med ornamentikk, og takhimlinger med stukkatur. Rommene, blant annet dagens Christian IVs sal, fikk nye møbler, malerier og veggtepper.

Slottskirken i Sørfløyen ble ominnredet først i 1620-årene av Christian IV, og senere i årene 1738–1742. Kong Christian VI ga altertavlen som er tegnet av generalbyggmester E. D. Haüsser.

Festningsporten fra 1653 med bro over dagens Kongens gate til dagens ytre festningsområde.

Skarpenords kruttårn fra 1657, også kalt Store kruttårn, oppført i bruddsteinsmur og tegl i tre etasjer og valmet tak.

Festning mot vår tid

Det dobbelte batteri sett fra retterstedet. I dag huser bygningen Hjemmefrontmuseet

Foto: J. P. Fagerback

Fengselskirka, bygd 1866. Arkitekter: H.E. Schirmer og W. von Hanno. I dag en del av Forsvarets skolesenter

Tidlig på 1800-tallet ble det bestemt at nedre festningsområde ikke skulle ha noen operativ militær verdi, med ble bebygget med støttebygninger, som:

Det dobbelte batteri fra ca. 1692 i en halvbastion med panelt bindingsverk (som kunne fjernes i krigstid) med kanonstillinger og kasematt. Senere bygget om til dagens utseende, med tegl og åpent bindingsverk.

Hovedvakten fra 1724 på nedre festningsområde. Dagens utseende er fra 1855.

Brakker fra 1747 på nedre festningsområde.

Corps de Garde fra 1751, vaktstue i barokk stil, pusset mur.

Artilleribygningen eller Det lange, røde hus i tegl og åpent bindingsverk fra 1774 på det nedre festningsområdet (i dag informasjonssenter).

Depotbygningen fra 1774.

Gamle kommandantbolig fra 1780, i vertikalt panelt tømmer.

Gamle ridehus eller Det kgl. ridehus fra 1828 mot Kontraskjæret. Arkitekt M. Arentz i pusset tegl i empirestil.

Armeens depot fra 1832 mot Kirkegata.

Sortieporten i murt stein fra 1834, mot Kontraskjæret.

Laboratoriekjøkkenet fra 1836.

Generalintendanturens kontorbygning.

Kommandantboligen fra 1844, senere kalt General Glads bolig. Tegnet av J.H. Nebelong. Borgaktig oppført i pusset tegl med hjørnetårn.

Vindebroen over dagens Kongens gate.

Skolebygningen fra 1858 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).

Arsenalet fra årene 1859–1866, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno.

Gymnastikksalen fra 1861, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno (i dag Forsvarsmuseet).

Halmlageret fra 1861.

Verkstedsbygningen fra 1861, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno (i dag Forsvarets integrerte ledelse).

Div staller, kaserner og andre støttebygg fra 1890-årene.

Artilleriets kontorbygning fra 1891 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).

Materialskur fra 1897.

Nye ridehus fra 1900 på ytre festningsområde.

Ridehuset på Kontraskjæret fra 1900.

Nyere tilføyelser

Det kongelige mausoleum. I den hvite sarkofagen hviler Haakon VII og Maud, i den grønne hviler Olav V og Märtha

Foto: Per E. Hadland

Festningsbroen over Kongensgate, ny fra 1921.

Tyskerbrakken fra 1940.

Tilbygg til Oslo Militære Samfunn fra 1940.

Det kongelige mausoleum fra 1948 mellom Jomfrutårnet og Slottskirken i Sørfløyen.

Tilbygg Ingeniørstallen fra 1949.

Garasje fra 1970.

Hovedportens vakt fra 1989.

Bygg for Forsvarets integrerte ledelse fra 2006.

Bygningsmateriale

Retterstedet med navn på de 42 som ble henrettet her.

Foto: Hans-Petter Fjeld

Anlegget er i sin helhet utført i stein fra lokale steinbrudd i tillegg til at det ble brutt kalkstein fra klosteret på Hovedøya. Mørtel til muring er produsert ved kalkindustri i Bærum. Bygging og utbedring av anlegget har i det hele tatt medført betydelig industrivirksomhet som har gitt mange arbeidsplasser.[9]

Den eldste delen av festningen består av ortocerkalk, mens ved utbedringsarbeider er det også brukt mange andre lokale bergarter og tegl i de indre festningsdeler.

Kommandanter

Høvedsmenn (utdrag)

1497–1498 Knut Alvsson

1499–1502 Peder Griis

1527–1533 Mogens Gyldenstjerne

1556–1572 Christen Munk

Fra 1572 var stattholderen også øverstkommanderende på Akershus festning

Militære kommandanter

Årstall angir utnevnelsesår.

1629 Ove Gjedde

1654 Georg Reichwein

1662 Hans Jacob Schort

1670 Michael Opitz

1676 Frants Eberhard von Speckhan

1679 Ejler Jensen Visborg

1680 Hans Brostrup Schort

1687 Anthony Coucheron

1690 Nikolaj de Seve

1706 Hans Frederik Legel

1708 Ernst Bugislav Waldau

1709 Johan Frederik Münnich

1711 Nikolaj Sibbern

1712 Jørgen Christopher von Klenow

1719 Georg von Bertouch

1740 Johan Frederik Leben

1744 Jonas Bjørnsen

1762 Frans Grabow

1772 Christopher Frederik Ingenhaeff

1774 Hans Jacob Henning Hesselberg

1806 Friedrich Gotchalk Maximilian von Haxthausen

1919 Karl Bull

1932 Ivar Aavatsmark

1936 Jacob Hvinden Haug

1945 Johan Beichmann

1968 Christian Roy Kaldager

Liste etter Stephan Tschudi-Madsen (1999). Akershus: vårt riksklenodium 700 år. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223559.

Kulturminne

Akershus slott og festning er et kulturminne og har nummer 86131 i Riksantikvarens kulturminnebase. Restene av middelalderborgen med renessanseslottet har gjennom sin alder vært fredet direkte gjennom kulturminneloven. Hele festningen med ytre anlegg ble fredet av Riksantikvaren 17. desember 2014 som det siste arrangement i Grunnlovsjubileet 2014.[10]

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg.

Kilde:

Wikipedia

Se også

Litteraturliste

Referanser og fotnoter

  1. ^ Festningen var under tysk kommando 19401945. På denne tiden var ikke lenger festningen et operativt militært anlegg. Den ble ikke inntatt, men kommandoen ble overgitt både i 1940 og i 1945.

  2. ^ Yngvar Ustvedt: Slavene på Akershus - Historien om vårt strengeste fengsel, 1999

  3. ^ Teksten om dagens festningsområde bygger i stor grad på Landsverneplanen for Forsvaret, se litteraturlisten.

  4. ^ Kristiania

  5. ^ Statsarkivet i Trømsø Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.

  6. ^ Kulturkompasset: Kautokeino-opprøret på Norsk folkemuseum Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine.

  7. ^ a b c «Akershus slott tæres sakte bort», Aftenposten 12. juli 2010. Besøkt 12. juli 2010

  8. ^ Stoffet avsnittet om bygningshistorikk i er stor grad hentet fra Norges bedste Værn og Fæste, se litteraturlisten.

  9. ^ K. H. Kittelsen: Brent Kalk. 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum. Asker og Bærum Historielag. 2005. ISBN 82-90095-10-4

  10. ^ «Hele Akershus festning er nå fredet»Riksantikvaren. 17. desember 2014. Besøkt 29. desember 2014.

Eksterne lenker

Aker brygge

Aker Brygge er et område og et kjøpesenter i bydel Frogner i Oslo. Om lag 6 000 personer arbeider på Aker Brygge til daglig, og rundt 900 har sin bolig her.

Aker Brygge ligger på vestsiden av Pipervika, en arm av Oslofjorden. Strøket har klare gategrenser: Dokkveien i øst, Munkedamsveien (som Ring 1) i nord, og den navnløse veien til Filipstadkaia i vest. Dermed grenser Aker Brygge til Vika i øst og nord, Filipstad i vest (for Aker Brygges nordlige del), Tjuvholmen i sørvest, og Oslofjorden i sør.

Historie og utvikling

Akerområdet i 1917

Aker Brygge ligger på det tidligere verftsområdet til Akers mekaniske verksted, som ble nedlagt i 1982. Før verkstedet etablerte seg her i 1854, ble området kalt Holmen. Det var en gammel løkke hvor noen industribedrifter etablerte seg og en forstadsbebyggelse vokste fram tidlig på 1800-tallet.

Utbyggingen av Aker Brygge ble gjennomført i fire trinn av eiendomsselskapet Aker Eiendom AS. En del gamle industribygninger ble revet, mens flere av de store verkstedshallene ble ombygget til forretningslokaler. Første byggetrinn sto ferdig i 1986 med Telje-Torp-Aasen som arkitekter. Fjerde og siste byggetrinn, forsikringsselskapet Storebrands nybygg mot Munkedamsveien, sto ferdig i 1998.

Norwegian Property er største eier på Aker Brygge og pusset opp store deler av både bygg og uteområder for over 2 milliarder kroner i perioden mellom 2010 og 2015.

Det er også ca. 400 boliger på Aker Brygge,[2] og er registrert av Oslo kommune at det bor 433 mennesker her (rodens grenser er identiske med strøket).

Det har ifølge Dagens Næringsliv vært regnet som Norges beste – og dyreste – kontorstrøk siden midten av 1980-årene.[3]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

I Terminalbygget henger kunstverket Sundial for Spatial Echoes av arkitekt og kunstner, Tomás Saraceno. På Bryggetorget står kunstverket South Oslo av Jacqueline Donachie. Skulpturen er oppvarmet og ment som en møteplass eller oppholdssted for folk i området. I tillegg, langs Holmens gate og i Grundingen er det ulike messingskilt nedfelt i steinhellene. De representerer ulike verktøy og maskiner brukt på Akers Mekaniske verksted og har ulike navn, oppkalt etter ulike arbeideres kallenavn.

Dagens situasjon

Aker Brygge er en betydelig møteplass med shopping, servering og underholdning.[trenger referanse] Området, som hvert år besøkes av nærmere 12 millioner mennesker, består av 41 butikker og kaféer samt 27 serveringssteder. Latter/Stand Up Norge, kontorlokaler og leiligheter finnes også. Hele eiendomsmassen er på 260 000 m².

Trikklinje 12 har holdeplass her, bussholdeplasser, Nasjonalteateret jernbane- og t-banestasjon og båtterminal finnes innenfor en gangavstand på 1-5 min. Aker Brygge p-hus (Europark) med 907 P-plasser inkl. elbil-plasser. På utsiden finner man Nordens største elbilparkering. I tillegg finnes det en småbåthavn, Aker Brygge Marina, og terminal for Nesoddbåtene på området.

Gatene på Aker Brygge er BeddingenBryggegataBryggegangenDokkveienFjordalleenGrundingenHolmens gateKoøyetRiggergangenSjøgataStranden og Støperigata. Kaien langs Pipervika heter Tingvallakaia (etter de tidlige amerikabåtene i Thingvalla-linjen). Mot Tjuvholmen ligger Bryggetorget og bak Terminalbygget Ragnar Kalheims plass.

Aker Brygge inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Promenaden vil gå over broen fra Tjuvholmen og langs Stranden og videre til Rådhusplassen.[4]


Galleri

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge

  • Aker Brygge og TjuvholmenBjørn Erik Pedersen (2009)

  • Aker Brygge og klokketårnet

  • Aker brygge og Rådhusplassen i Oslo, sett fra Akershus slott

  • Aker Brygge, hjørnebygget mot Rådhusplassen

  • Komediescenen Latter

  • Tingvallakaia, gaten Stranden, september 2009Foto: Helge Høifødt

Kilde:

Wikipedia

Referanser

  1. ^ Tjuvholmen - de styrtrikes nye nabolag E24 11. oktober 2011

  2. ^ Statsbygg

  3. ^ – Statusen er truet DN.no (27.04.2010)

  4. ^ Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan. Utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS og White Arkitekter AB. Fjordbykontorets hjemmeside, 18. november 2013, pdf, side 85 (besøkt 5. desember 2013)

Litteratur

 Byminner, 3/2008, side 50-59

Eksterne lenker

BJØRKE

BJØRKE (Bjerke) i Nannestad er et tettsted med tømmerkirke fra 1696 på samme sted som den

gamle stavkirka. Stedet er nevnt 1396 og var en sentralbygd med sammenhengende bebyg-

gelse på begge sider av Leira alt i eldre jernalder. Gjelshaugen er en gravhaug. Kulturland-

skapet har nasjonal verdi med vekt på kirka og gardstun som bl.a. Hetaker-gårdene.

BJERTNESSJØEN

BJERTNESSJØEN (= nes med bjørker) (335m, 0,42 km2

, 16m dyp, felt 30 km2

) (eller Østre Råsjøen)

i Nannestad er regulert 3m for drikkevannsforsyning til Nannestad/Ullensaker. Inntaket ligger

på 11m dyp, og minstevannføringen i Rotua er satt til 60 l/s. Elgsjøen og Råsjøen er også

regulert. Vannet har mye humus, og renseanlegget ligger ved Sjunken. Anlegget har en kapa-

sitet på 6,23 mill m3

i året. Av dette har Ullensaker rett til 4,90 og Nannestad 1,25. Maksimal

døgnkapasitet er 24.000 m3

. Fra utjevningsbassenget ved Sjunken og ned til Rustadmoen

skal verket normalt produsere inntil 1400 m3

/time. Dette er basert på prognoser til 2015, men

med byggingen av Gardermoen flyplass er vannforsyningen blitt et vanskelig spørsmål for

vertskommunene. Økonomiske analyser har konkludert med at Hurdalsjøen kan være det

beste. Selskapet som før het Østre Råsjøen heter nå UNIVANN. Gruvelia er et gammelt

gruve-område, og det er opprettet et minimuseum ved vegkrysset Gruvelia-Bjertnessjøen. Nå

er det nok den rike skogen og det rike dyrelivet som er mest påaktet. Det foreligger planer om

et LVO på 3,7 km2

. (26, 243)

BJERKÅS

BJERKÅS er en næringspark i Asker med båtindustri, men er også kjent for sine fossilforekomster. På

BJERKÅSHOLMEN NR (7da) og i BJERKÅSVEGEN NR (1da) er fossilene fredet (1988) .

Dette er ca 80 arter graptolitter, trilobitter og brachiopoder i en antiklinal i en Ordovicisk

ortocer- kalksten med dolomitt (Bjerkås-formasjonen, Huk-formasjonen). Bjerkås NR fra 2008

har viktige landskapstyper i Kambrosilur-bergarter med geologi og plante- og insektlivet. Andre

forekomster i nærheten er Djuptrekkerodden og Linlandsvegen. Djuptrekkerodden NR er en

fredet fossilforekomst på 6da i bergarter fra overgangen Kambrium-Ordovicium. Skogen er en

kalkfuruskog, og det er mye flyttblokker på stranda. Det geologiske profilet på Djuptrekker-

odden er instruktivt med foldinger og forkastning og overskyvning med en gangbergart gjen-

nom. VEAS-anlegget (Vestfjorden Avløpsselskap) er på Bjerkås. Det ble bygget 1974 som et

sentralt renseanlegg for vestre del av Oslofjorden. Avløpsledningen er 35 km. Her er også et

fredet fossilfelt (1988) på 2da med graptolitter, trilobitter og brachiopoder i Kambrisk kalksten.

(590, 755, 906, 967, 1043, 1382, 1384)

BJERKØYA

BJERKØYA (Bjørkøya) S for Konglungen i Asker er på 270da og har et felt fredete fossiler (3 da

1988) fra Ordovicium-tidlig Silur. Bjerkøya er ellers kjent for vindmølla fra 1917 og verdifull

kalkfuruskog. BJERKØYSKJÆR LILLE sør for Bjerkøya er et 18da sjøfuglreservat (1978).

Berggrunnen er Senordovicisk skifer og kalk. (278, 953, 1043, 1383)

BISPEVEGEN

BJERKE BRUK i N-enden av Mjær (110m) i Ytre Enebakk har et karakteristisk firkanttun der de

eldste delene er fra 1830s. N for tunet er flere gravhauger fra jernalderen. Bruket har også en

engelsk hage. Kulturlandskapet er spesielt. Drageåsen har en bygdeborg. Under åsen er det

en hule som visstnok skal inneholde en sølvskatt. Det var en prest som drømte om den, og da

er det vel sant. (1271)

Bjerkesetra Se:Blyverket

BISLINGEN

BISLINGEN eller BISLINGFLAKA (691m) i Lunner er det høyeste punktet i et område med flott utsyn

over Hadeland, Romeriksåsene, Skreiafjella og Oslofjorden. Et annet navn på røsslyng er

– bisling. DNMI har en målestasjon som er kjent for store snømengder og tidlig skiføre. Fjell-

stua er fra 1967 og har bilveg opp fra Mylla. (1373)