UTSTILLING

Utstillinger ved Astrup Fearnley i 2026

Til 4. januar 2026 — Lutz Bacher: Burning the Days
Denne utstillingen gikk inn i 2026 fra høsten 2025 og ga Oslo-publikummet den første posthume surveyutstillingen av den amerikanske kunstneren Lutz Bacher. Museet og WIELS presenterte den som en stor gjennomgang av fem tiår med kompromissløs kunst, der fotografi, skulptur, video og installasjon bindes sammen av et skarpt blikk for seksualitet, vold, humor, politisk paranoia og flytende identitet. Oppbyggingen var bevisst ikke rent kronologisk, men assosiativ, i tråd med et kunstnerskap som hele tiden glapp unna faste kategorier.

Gjennom 2026, til 30. desember — Astrup Fearnley Collection
Samlingen er museets bærende visning gjennom hele 2026. Den nåværende presentasjonen løfter fram verk kjøpt inn de siste fem årene, side om side med kjente arbeider, og viser hvordan museet både utvider og fordyper samlingen sin. Blant verkene som trekkes fram er nyanskaffelser av Nina Beier, Julia Rommel, Kara Walker, Robert Grosvenor og Klara Lidén, satt inn i nye sammenhenger for å åpne nye lesninger i stedet for å fungere som en fast, urørlig basisutstilling.

6. februar–10. mai 2026 — Grammars of Light
Dette er en av Astrup Fearnleys viktigste utstillinger i 2026: en trekunstnerutstilling med Cerith Wyn Evans, Ann Lislegaard og P. Staff. Utstillingen undersøker lys som kunstnerisk medium, ikke bare som belysning, gjennom immersive installasjoner, storskala video, neon og gjenbrukte lyskilder som påvirker hvordan man beveger seg og sanser i rommet. Museet plasserer prosjektet både i forlengelsen av lyskunstens historie og i et mer åpent, sanselig og tankevekkende felt der grensene mellom inne og ute, kropp og rom, blir mindre stabile.

12. juni–11. oktober 2026 — Beatriz González
Sommerens og høstens store utstilling er en retrospektiv over Beatriz González med mer enn 150 verk fra 1960-tallet og fram til i dag. Astrup Fearnley beskriver den som både visuelt kraftfull og politisk skarp: González bruker funne bilder fra kunsthistorie, aviser og trykkultur til å undersøke vold, smak, makt, fordrivelse og hvordan bilder former offentlig bevissthet. Utstillingen er tydelig forankret i Colombia, men peker også langt utover den konkrete konteksten og treffer en global samtid.

27. november 2026–14. mars 2027 — Pushwagner
Sent på året åpner museet en stor Pushwagner-utstilling. Her går Astrup Fearnley tilbake til sentrale serier fra 1970-, 80- og 90-tallet, og fokuserer på tegning, maleri, grafikk og friser fra de tidlige fasene av kunstnerskapet. Museet framhever hvordan Pushwagner fanget moderne liv, massekultur og dystopiske framtidsbilder i et tegneserieaktig formspråk, samtidig som han pekte på likeretting, teknologisk makt og språklig absurditet. Det understrekes også at dette er den første store museumsutstillingen av Pushwagner i Norge siden han døde.

Arrangementer og program i 2026, kronologisk

8. april, 18:30–19:30 — Grammars of Light: P. Staff & Betzy Bromberg | Cinemateket
Dette er det tydeligste eksterne arrangementet i programmet: en filmvisning på Cinemateket, laget i samarbeid med LUX og tett knyttet til Grammars of Light. Sammenstillingen av P. Staffs La Nuit Américaine og Betzy Brombergs Voluptuous Sleep utvider utstillingens interesse for lys, atmosfære og forholdet mellom ytre og indre verdener inn i et filmatisk rom.

10. april, 17:30–18:15 — Curator walk-through of the Astrup Fearnley Collection | Members
Direktør Solveig Øvstebø tok medlemmer gjennom den aktuelle samlingspresentasjonen med fokus på nyinnkjøpene og museets strategi for å skape nye forbindelser mellom verkene ved hver ny montering. Arrangementet ble holdt på norsk og krevde påmelding.

15. april, 17:00–18:30 — Bingen Bok x Astrup Fearnley Museet
Den andre lesesirkelen med Bingen Bok tok igjen utgangspunkt i The Left Hand of Darkness, denne gangen via Ann Lislegaards Crystal World. Temaet var oversettelse som kunstnerisk og verdensskapende metode, og arrangementet koblet science fiction-litteratur til det fortolkende arbeidet i samtidskunst. Deltakelse kostet 80 kroner og foregikk, som i mars, i utstillingen etter stengetid.

29. april, 18:00–18:45 — Artist on the Collection | Members Only
Camille Norment møtte kurator og publikasjonssjef Steinar Sekkingstad til en samtale om verket Everyting but Noting og andre arbeider i samlingen. Arrangementet ga en mer personlig inngang til samlingen gjennom Norments eget kunstnerskap, særlig hennes idé om «cultural psychoacoustics» og hennes interesse for balanse, forstyrrelse og lydlige erfaringer. Deltakelse var gratis for medlemmer, men krevde registrering.

Astrup Fearnley-samlingen

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.

Kjøp billett Bli medlem

Hans Rasmus Astrup, museets grunnlegger, begynte å kjøpe kunst på 1960-tallet, og helt fra starten av bygget han opp en samling der det var kunstnerskapene som stod i sentrum snarere enn historiske perioder og stiler. Ved hans bortgang i 2021 bestod Astrup Fearnley-samlingen av mer enn 1500 verk, og den blir stadig utvidet med nye innkjøp. Verkene som vises i utstillingen gir et innblikk i en av Nordens mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst og viser Hans Rasmus Astrups unike bidrag til norsk kunstoffentlighet.

Børre Sæthre, My Private Sky, 2001. Exhibition view, Before Tomorrow. © Astrup Fearnley Museet, 2023. Photo: Christian Øen.

1990-tallet danner et kunsthistorisk omdreiningspunkt i Astrup Fearnley-samlingen. Museet åpnet i 1993, og mange av verkene er laget i og rundt dette tiåret. Flere av kunstnerne fikk sitt gjennombrudd på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, blant andre Matthew Barney, Paul Chan, Trisha Donnelly, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Félix González-Torres, Rachel Harrison, Damien Hirst, Jeff Koons, Glenn Ligon, Sigmar Polke, Cindy Sherman, Børre Sæthre og Wolfgang Tillmans.

Astrup Fearnley Museet har siden starten vært konsentrert om den til enhver tid kontemporære kunsten, gjennom å følge aktive og aktuelle kunstnerskap fremfor en tilbakeskuende kanonisering av verk fra kunsthistorien. Likevel kan man se at samlingen også gjenspeiler samtidskunsten som periode. Startpunktet for denne epoken tidfestes av noen til 1960-tallet, med oppløsningen av etablerte verkskategorier som maleri og skulptur, til fordel for det idébaserte, flyktige eller performative. Andre oppsummerer samtidskunstens epoke som den internasjonale kunsten etter ca. 1990. Astrup Fearnley-samlingen har hele veien navigert i sin egen samtid, og i dag rommer den sentrale diskurser, tendenser og enkeltverk som med tiden har blitt definerende for denne perioden. I tillegg har museet, med sin geografiske plassering i Norge, naturlig viet norske og nordiske kunstnere en stor plass i fortellingen om den internasjonale samtidskunsten.

I samlingen finner man eksempler på 1970-tallets konseptualisme og institusjonskritikk, 1980-tallets lekne postmodernisme og 2000-tallets norske nykonseptualisme. Fotografiets sterke posisjon gjennom hele denne perioden er en annen rød tråd, i tillegg til utbredelsen av film- og videokunst. Installasjonskunstens gjennombrudd som sjanger kan også knyttes til 1990-tallet – etter at 80-tallets kollaps i kunstmarkedet førte til en fornyet interesse for konseptuell kunst, temporære installasjoner og performance. Samtidig er også maleriet tungt representert, og viser hvordan både abstrakt og figurativt maleri har holdt stand, mens en tiltakende konseptuell tilnærming til maleriet har bidratt til å opprettholde mediets relevans.

Kategoriseringer og gruppering av kunstverk i henhold til ulike medier og uttrykk, er likevel mindre viktig enn å fokusere på samlingens sterke kunstnerskap, og det enkelte kunstverkets
innhold og tematikk. Det sanselige og det kroppslige er tydelig til stede gjennom psykologisk ladede kunstverk med en ofte mørk undertone. På den andre siden er også humoristiske og intellektuelt utfordrende kunstverk til stede i stort monn. Flere verk i utstillingen omhandler personlig og kollektiv identitet, med spørsmål omkring kjønn, seksualitet, etnisitet og kulturell tilhørighet.

Presentasjonen av verk fra Astrup Fearnley-samlingen er ikke strengt organisert, hverken kronologisk eller tematisk. Snarere kan man si at den forsøker å gjenspeile samlingens heterogene natur med sin organiske oppbygging. Hvert rom gir plass for enkeltverk og inviterer til møtepunkter på tvers av generasjoner, nasjonaliteter, medier og uttrykk. Slektskap og affiniteter oppstår mellom ulike kunstnere. Ved å stole på kunstverkenes autonomi i slike sammenstillinger, uten krav om å skulle formidle én kunsthistorisk fortelling eller overordnet tematisk ramme, oppstår en pluralitet og porøsitet; mellom verkene, og gjennom presentasjonene av dem.

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av Astrup Fearnley-samlingens profil, erfarer man at mange av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag. Det viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst.

Astrup Fearnley Museet har siden etableringen vært sentral i utviklingen av samtidskunsten i Norge og Norden. Museet er i dag en uavhengig institusjon med en offentlig rolle, og drives etter samme modell som flere sammenlignbare internasjonale museer, som alle har startet som private initiativer. I norsk sammenheng har museet en viktig institusjonell posisjon som et samlende museum viet kunsten som lages i dag. Slik bidrar institusjonen både til å bevare dagens kunstproduksjon for ettertiden, og til en videreutvikling av kunstfeltet gjennom sitt temporære program.

Da Hans Rasmus Astrup gikk bort, ble både hans kapital og samling generøst donert til den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som nå driver museet. Med dette står museet rustet til å fortsette det arbeidet som Astrup initierte, og å videreutvikle institusjonen som en inkluderende møteplass mellom kunst og mennesker.

«Det er viktig at kunsten ikke blir lukket inne.
Den må vises og oppleves. Vi må lære av den.»
– Hans Rasmus Astrup

Cauleen Smith

14. jun. 2024 – 15. sep. 2024

Den amerikanske kunstneren Cauleen Smith har produsert eksperimentelle filmer og videoinstallasjoner i over to tiår.

Opprinnelig utdannet innen musikk, har hun siden sin første langfilm i 1998 senere arbeidet innenfor både film- og kunstverden. En filminnspilling, en utstilling eller en performance av Smith involverer alltid improvisasjon i samarbeid med de som blir filmet. Prosjektene hennes byr på fremtidsorienterte, nyskapende sammenstillinger av fysiske objekter, filmprojeksjoner, tekstilbannere og livemusikk, med bakgrunn i sosiale settinger og svart kultur.

Cauleen Smith, film still, 2023. Courtesy the artist and Morán Morán

I den kommende utstillingen på Astrup Fearnley Museet inngår premieren på en ny film bestilt av museet. I samarbeid med Cinemateket vil også et utvalg av Smiths filmer bli vist på et stort lerret for første gang i Norge.

Utstillingen er produsert av Astrup Fearnley Museet og kuratert av Rhea Anastas og Mia Locks.

Se hva som skjer av aktuelle arrangementer på museet i nærmeste tid:

Hva skjer

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. jun. 2023 – 08. okt. 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling med kjente ikoniske verk, skjulte skatter og nye innkjøp til Astrup Fearnley-samlingen. Utstillingen fyller begge museumsbyggene og rommer mer enn 100 verk fra en av Europas mest omfattende samlinger med internasjonal samtidskunst. Nye innkjøp kombineres med sjeldent viste verk, og flere viktige installasjoner og videoverk fra museets utstillingshistorie gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist.

Astrup Fearnley-samlingen består av mer enn 1500 verk. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han bygget opp samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger, og derfor dokumenterer den utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle den til et bredt publikum. Markeringen av museets 30-års jubileum er derfor også en hommage til dets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

Before Tomorrow viser hvordan samlingens fortid og fremtid er representert gjennom dens mangfoldige tematiske nedslag, innlemmelsen av flere overraskende og ofte nyskapende verk, samt nysgjerrigheten den gjennomsyres av. Noen verk har vært særlig avgjørende for den offentlige oppfattelsen av samlingen, og utstillingen inviterer til nye lesninger av disse verkene ved å sette dem i dialog med nyervervelser, mindre kjente verk og store installasjoner som er gjenskapt fra tidligere utstillinger.

Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av samlingens profil, har to fortolkningsmessige linser vært viktige i arbeidet med utstillingen: Den første linsen handler om tid. Det faktum at flere av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag, viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst. Et eksempel er Shirin Neshats Fervor fra 2001, der kunstneren tar opp hvordan den iranske identiteten endret seg i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Når denne betydningsfulle videoinstallasjonen vises igjen, utfordrer den vår forståelse av fremskritt og stiller viktige spørsmål om dagens situasjon.

Den andre linsen handler om bevegelse og forflytning. For å bygge opp en kunstsamling må man navigere et ulendt terreng, i både geografisk, intellektuell og psykologisk forstand. Gjennom sammenstillinger av ulike verk foretar samleren eller institusjonen en reise hvor gjenstander fra ofte svært forskjellige kontekster, materielt og idemessig, plasseres side om side. Thomas Struths to fotografier The Art Institute of Chicago II og Nanjing Xi Lu, Shanghai, kommenterer denne prosessen. Bildene peker på distinkte geografiske, kulturelle og temporale kontekster, samtidig som de fremhever selve institusjonen verkene er en del av.

Before Tomorrow presenterer flere viktige installasjoner og videoverk fra Astrup Fearnley Museets historie. Et utvalg installasjoner gjenskapes her for første gang siden de opprinnelig ble vist i museet. En av disse er Børre Sæthres My Private Sky – et ikonisk verk som først ble vist i 2001 og nylig er innkjøpt til samlingen. Sæthres store installasjon skaper et scenisk miljø som både er forførende og urovekkende, med inspirasjon fra filmhistorien og science fiction. Kara Walkers massive veggmaleri THE SOVEREIGN CITIZENS SESQUICENTENNIAL CIVIL WAR CELEBRATION fra 2013 er også en nyervervelse i samlingen, og gjenskapes i den største utstillingssalen. Wolfgang Tillmans’ Concorde Project (påbegynt i 1997) ble nylig vist på kunstnerens kritikerroste retrospektive utstilling ved Museum of Modern Art i New York i 2022. Nå får publikum i Oslo anledning til å se utvalgte fotografier fra denne viktige serien. I tillegg vises Allora & Calzadillas store installasjon Clamor (2006), som inkluderer en serie musikalske live-fremføringer for, for første gang siden 2009.

Blant en yngre generasjon kunstnere finner vi både sentrale internasjonale kunstnerskap og unge kunstnere med base i Norge. Malerier av amerikanske Walter Price, og den britiske kunstneren Helen Martens installasjon Orchids, or a hemispherical bottom (2013) – som først ble vist på Veneziabiennalen i 2013 – presenteres sammen med en rekke kunstnere som for tiden utmerker seg i norsk samtidskunst. Blant disse er Frida Orupabo og Michael Lo Presti.

Med: Allora & Calzadilla, Janine Antoni, Synnøve Anker Aurdal, Michael Armitage, Vanessa Baird, Matthew Barney, Per Inge Bjørlo, Mark Bradford, Bjørn Carlsen, Paul Chan, Trisha Donnelly, Gardar Eide Einarsson, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Elmgreen & Dragset, Matias Faldbakken, Fischli & Weiss, Georgia Gardner Gray, Robert Gober, Nan Goldin, Félix González-Torres, Douglas Gordon, Gunnar S. Gundersen, Shilpa Gupta, Rachel Harrison, Mona Hatoum, Annika von Hausswolff, Damien Hirst, Sergej Jensen, Olav Christopher Jenssen, Rashid Johnson, Martin Kippenberger, R. B. Kitaj, Jeff Koons, Louise Lawler, Klara Lidén, Glenn Ligon, Mikael Lo Presti, Ibrahim Mahama, Helen Marten, Paul McCarthy, Julie Mehretu, Bjarne Melgaard, Eline Mugaas, Joar Nango, Bruce Nauman, Shirin Neshat, Ann Cathrin November Høibo, Albert Oehlen, Frida Orupabo, Laura Owens, Asal Peirovi, Raymond Pettibon, Sigmar Polke, Walter Price, Charles Ray, Jason Rhoades, Torbjørn Rødland, Cinga Samson, Cindy Sherman, Gedi Sibony, Josh Smith, Thomas Struth, Børre Sæthre, Wolfgang Tillmans, Fredrik Værslev, Kara Walker, Jeff Wall, Christopher Wool, Yang Fudong

Kuratert av Owen Martin og Solveig Øvstebø.

UTSTILLING

Before Tomorrow – Astrup Fearnley Museet 30 år

22. juni – 1. oktober 2023

I 2023 fyller Astrup Fearnley Museet 30 år. Dette feirer vi med en omfattende jubileumsutstilling som vil fylle begge våre bygg med både kjente, ikoniske verk og nyinnkjøpte verk til Astrup Fearnley-samlingen.

Installasjonsfoto, Børre Sæthre, *My Private Sky*. © Astrup Fearnley Museet, 2001. Foto: Tore H. Røyneland.

Kunstverkene vi denne gangen velger å vise vil være fra forskjellige tidsperioder og representere de ulike fokusområdene samlingen har hatt, og som har vært med på å definere Astrup Fearnley-samlingen og museet. Utstillingen gir også anledning til å gå dypere inn i hva det vil si å utvikle og forvalte en samling, samt belyse spørsmål omkring hvilket oppdrag og rolle Astrup Fearnley-samlingen i dag har i det offentlige rom.

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. Hans Rasmus Astrup begynte dette arbeidet allerede på 1960-tallet og ble med årene rangert som en av verdens mest aktive og innflytelsesrike samlere. Han utviklet samlingen med fokus på kunstnerne, fremfor epoker og stilretninger. Astrup Fearnley-samlingen dokumenterer derfor utviklingen og mangfoldigheten i flere sterke og sentrale kunstnerskap – både norske og internasjonale. Ved Astrups bortgang i 2021, ble samlingen donert til en ideell stiftelse hvis overordnede formål er å formidle denne til et bredt publikum.

Markeringen av museets 30-års jubileum er slik også en hommage til museets grunnlegger, Hans Rasmus Astrup, som med denne generøse gaven til offentligheten, gjorde sin samling tilgjengelig for oss alle.

ARRANGEMENT

Allora & Calzadilla «Clamor» | Live fremførelse

2 jul, 13:00 — 16:00

Live fremførelse av Allora & Calzadillas installasjon «Clamor». Med musikerne Johanna Scheie Orellana, Torstein Lavik Larsen, Sigurd Skogdal, Danielle Price, Martin Lee Thomson og Halvor Dokke.

Installasjonen Clamor presenteres her for første gang siden 2009. Verket krever et stort apparat for hver visning, med seks musikere som fremfører livemusikk innenfra en bunkerslignende skulptur. Prosjektet utforsker forholdet mellom lyd, musikk og krig.

Allora & Calzadilla, Clamor, 2006. Foto: Andreas Valde.

Under arbeidet med verket samlet kunstnerne et stort arkiv av krigsmusikk fra ulike deler av verden, til ulike tider; både historiske militærsanger, musikken soldater hørte på i sine hodetelefoner under kamp i Irak-krigen, eller musikken tv-kanaler som CNN og Fox News bruker i krigsreportasjer. Under fremførelsen duellerer musikerne med hverandre, gjemt inne i selve verket, og danner en kakofonisk lydmontasje.

Performancen varer fra 13:00-16:00 med noen korte pauser, kom og gå som du vil – inkludert i inngangsbilletten!

Jennifer Allora (født 1974 i Philadelphia, USA) og Guillermo Calzadilla (født 1971 i La Havana, Cuba) er en kunstnerduo som bor og arbeider i San Juan, Puerto Rico. Allora & Calzadilla har samarbeidet om en omfattende mengde prosjekter siden 1995. Med en researchbasert tilnærming arbeider de i skjæringspunktene mellom historie, materiell kultur og politikk gjennom et bredt spekter av medier.

Verket er en del av utstillingen Before Tomorrow.

UTSTILLING

Astrup Fearnley-samlingen

4 feb, 2022 - 28. mai 2023

Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.

Den er ikke konsentrert rundt bestemte epoker, stilretninger eller grupperinger, men har over tid gått i dybden på vidt forskjellige kunstnerskap. I museet aktiveres samlingen jevnlig med omhengninger og utstillinger, der verkene plasseres i nye konstellasjoner og sammenhenger. Denne presentasjonen løfter frem mange ulike kunstnerskap, gjerne med flere arbeider av enkelte kunstnere – for slik å vise både bredden og dybden i samlingen. Her vises velkjente verk sammen med nye anskaffelser som aldri tidligere har vært stilt ut.

Uten å være organisert etter en overordnet tematikk, går disse verkene i dialog og samspill med hverandre. Gjennom utstillingen løper det ikke én rød tråd, men et mangfold av tråder og tankerekker som kan lede våre blikk og oppfatninger i nye retninger. Kunstverkene inviterer oss til å utforske sammensatte problemstillinger og de åpner opp for fortellinger om estetikk og politikk, om identitet, seksualitet og vold – om tap, tro og tilhørighet.

Billetter

Astrup Fearnley Samlingen

Parallelt med de temporære utstillingene vises alltid et utvalg verk fra Astrup Fearnley Samlingen i bygning 2. Her skjer det stadig nymonteringer, så om du har besøkt samlingen tidligere vil du likevel kunne oppleve helt andre verk ved et nytt besøk.

Fundamentet for Astrup Fearnley Museet er samlingen, som er en av Norges mest omfattende private samlinger av internasjonal samtidskunst. Astrup Fearnley Samlingen dateres fra 1960-tallet og har siden da konsentrert seg om individuelle verk og kunstnere fremfor retninger eller historiske perioder.

Samlingen består av kunstnere som har skapt et eget visuelt språk med bilder og objekter av stor originalitet og kvalitet og som slik har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste femti årene. Frem til 1990-tallet var disse kunstnerne ofte basert i Europa og USA. Vi finner derfor sentrale verk av blant andre Cindy Sherman, Jeff Koons, Richard Prince, Damien Hirst og Anselm Kiefer i samlingen. På 2000-tallet har samlingen konsentrert seg om yngre amerikanske samtidskunstnere, de siste årene med kunstnere som Ryan Trecartin / Lizzie Fitch, Trisha Donnelly, Frank Benson og Juliana Huxtable. I dag er de mest innovative kunstnerne like gjerne fra Kina, Thailand, India og Brasil, som New York eller London. Utvalget reflekterer denne globale kunstvirkeligheten og inkluderer verk av blant andre Cao Fei, Korakrit Arunanondchai, Subodh Gupta og Thiago Martins de Melo. I sin helhet reflekterer samlingen det mangfoldet som har dominert kunsten de siste femti årene. Mange av verkene har en figurativ og narrativ karakter der kunstnerne problematiserer vår samtid og vår virkelighet i form av visuelle kommentarer, på en tilgjengelig og spektakulær måte – ofte med en sterk samfunnskritisk undertone.

Astrup Fearnley Samlingen består av i underkant av 1500 kunstverk hvor et stadig skiftende utvalg vises for publikum. Snakk med en av våre kunnskapsrike museumsverter som gjerne forteller deg mer om kunsten!