Astrup Fearnley Museet
Adresse: Strandpromenaden 2, Tjuvholmen, Oslo.
Åpningstider: Tirs–ons–fre 12:00–17:00, tor 12:00–19:00, lør–søn 11:00–17:00 (man stengt)afmuseet.no.
Billett: Vanlig museumsbillett (kjøpes på nettet via TicketCoafmuseet.no) gir adgang til alle utstillinger.
Flere av familierettede aktiviteter er gratis (se nedenfor), mens noen arrangementer krever påmelding eller medlemskap. Medlemmer har fri entré og får invitasjoner til åpninger og egne arrangementer.
Vi ser frem til å se deg på museet!
Utstillinger ved Astrup Fearnley i 2026
Til 4. januar 2026 — Lutz Bacher: Burning the Days
Denne utstillingen gikk inn i 2026 fra høsten 2025 og ga Oslo-publikummet den første posthume surveyutstillingen av den amerikanske kunstneren Lutz Bacher. Museet og WIELS presenterte den som en stor gjennomgang av fem tiår med kompromissløs kunst, der fotografi, skulptur, video og installasjon bindes sammen av et skarpt blikk for seksualitet, vold, humor, politisk paranoia og flytende identitet. Oppbyggingen var bevisst ikke rent kronologisk, men assosiativ, i tråd med et kunstnerskap som hele tiden glapp unna faste kategorier.
Gjennom 2026, til 30. desember — Astrup Fearnley Collection
Samlingen er museets bærende visning gjennom hele 2026. Den nåværende presentasjonen løfter fram verk kjøpt inn de siste fem årene, side om side med kjente arbeider, og viser hvordan museet både utvider og fordyper samlingen sin. Blant verkene som trekkes fram er nyanskaffelser av Nina Beier, Julia Rommel, Kara Walker, Robert Grosvenor og Klara Lidén, satt inn i nye sammenhenger for å åpne nye lesninger i stedet for å fungere som en fast, urørlig basisutstilling.
6. februar–10. mai 2026 — Grammars of Light
Dette er en av Astrup Fearnleys viktigste utstillinger i 2026: en trekunstnerutstilling med Cerith Wyn Evans, Ann Lislegaard og P. Staff. Utstillingen undersøker lys som kunstnerisk medium, ikke bare som belysning, gjennom immersive installasjoner, storskala video, neon og gjenbrukte lyskilder som påvirker hvordan man beveger seg og sanser i rommet. Museet plasserer prosjektet både i forlengelsen av lyskunstens historie og i et mer åpent, sanselig og tankevekkende felt der grensene mellom inne og ute, kropp og rom, blir mindre stabile.
12. juni–11. oktober 2026 — Beatriz González
Sommerens og høstens store utstilling er en retrospektiv over Beatriz González med mer enn 150 verk fra 1960-tallet og fram til i dag. Astrup Fearnley beskriver den som både visuelt kraftfull og politisk skarp: González bruker funne bilder fra kunsthistorie, aviser og trykkultur til å undersøke vold, smak, makt, fordrivelse og hvordan bilder former offentlig bevissthet. Utstillingen er tydelig forankret i Colombia, men peker også langt utover den konkrete konteksten og treffer en global samtid.
27. november 2026–14. mars 2027 — Pushwagner
Sent på året åpner museet en stor Pushwagner-utstilling. Her går Astrup Fearnley tilbake til sentrale serier fra 1970-, 80- og 90-tallet, og fokuserer på tegning, maleri, grafikk og friser fra de tidlige fasene av kunstnerskapet. Museet framhever hvordan Pushwagner fanget moderne liv, massekultur og dystopiske framtidsbilder i et tegneserieaktig formspråk, samtidig som han pekte på likeretting, teknologisk makt og språklig absurditet. Det understrekes også at dette er den første store museumsutstillingen av Pushwagner i Norge siden han døde.
Arrangementer og program i 2026, kronologisk
8. april, 18:30–19:30 — Grammars of Light: P. Staff & Betzy Bromberg | Cinemateket
Dette er det tydeligste eksterne arrangementet i programmet: en filmvisning på Cinemateket, laget i samarbeid med LUX og tett knyttet til Grammars of Light. Sammenstillingen av P. Staffs La Nuit Américaine og Betzy Brombergs Voluptuous Sleep utvider utstillingens interesse for lys, atmosfære og forholdet mellom ytre og indre verdener inn i et filmatisk rom.
10. april, 17:30–18:15 — Curator walk-through of the Astrup Fearnley Collection | Members
Direktør Solveig Øvstebø tok medlemmer gjennom den aktuelle samlingspresentasjonen med fokus på nyinnkjøpene og museets strategi for å skape nye forbindelser mellom verkene ved hver ny montering. Arrangementet ble holdt på norsk og krevde påmelding.
15. april, 17:00–18:30 — Bingen Bok x Astrup Fearnley Museet
Den andre lesesirkelen med Bingen Bok tok igjen utgangspunkt i The Left Hand of Darkness, denne gangen via Ann Lislegaards Crystal World. Temaet var oversettelse som kunstnerisk og verdensskapende metode, og arrangementet koblet science fiction-litteratur til det fortolkende arbeidet i samtidskunst. Deltakelse kostet 80 kroner og foregikk, som i mars, i utstillingen etter stengetid.
29. april, 18:00–18:45 — Artist on the Collection | Members Only
Camille Norment møtte kurator og publikasjonssjef Steinar Sekkingstad til en samtale om verket Everyting but Noting og andre arbeider i samlingen. Arrangementet ga en mer personlig inngang til samlingen gjennom Norments eget kunstnerskap, særlig hennes idé om «cultural psychoacoustics» og hennes interesse for balanse, forstyrrelse og lydlige erfaringer. Deltakelse var gratis for medlemmer, men krevde registrering.
Astrup Fearnley-samlingen
Astrup Fearnley-samlingen er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst.
Hans Rasmus Astrup, museets grunnlegger, begynte å kjøpe kunst på 1960-tallet, og helt fra starten av bygget han opp en samling der det var kunstnerskapene som stod i sentrum snarere enn historiske perioder og stiler. Ved hans bortgang i 2021 bestod Astrup Fearnley-samlingen av mer enn 1500 verk, og den blir stadig utvidet med nye innkjøp. Verkene som vises i utstillingen gir et innblikk i en av Nordens mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst og viser Hans Rasmus Astrups unike bidrag til norsk kunstoffentlighet.
Børre Sæthre, My Private Sky, 2001. Exhibition view, Before Tomorrow. © Astrup Fearnley Museet, 2023. Photo: Christian Øen.
1990-tallet danner et kunsthistorisk omdreiningspunkt i Astrup Fearnley-samlingen. Museet åpnet i 1993, og mange av verkene er laget i og rundt dette tiåret. Flere av kunstnerne fikk sitt gjennombrudd på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, blant andre Matthew Barney, Paul Chan, Trisha Donnelly, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Félix González-Torres, Rachel Harrison, Damien Hirst, Jeff Koons, Glenn Ligon, Sigmar Polke, Cindy Sherman, Børre Sæthre og Wolfgang Tillmans.
Astrup Fearnley Museet har siden starten vært konsentrert om den til enhver tid kontemporære kunsten, gjennom å følge aktive og aktuelle kunstnerskap fremfor en tilbakeskuende kanonisering av verk fra kunsthistorien. Likevel kan man se at samlingen også gjenspeiler samtidskunsten som periode. Startpunktet for denne epoken tidfestes av noen til 1960-tallet, med oppløsningen av etablerte verkskategorier som maleri og skulptur, til fordel for det idébaserte, flyktige eller performative. Andre oppsummerer samtidskunstens epoke som den internasjonale kunsten etter ca. 1990. Astrup Fearnley-samlingen har hele veien navigert i sin egen samtid, og i dag rommer den sentrale diskurser, tendenser og enkeltverk som med tiden har blitt definerende for denne perioden. I tillegg har museet, med sin geografiske plassering i Norge, naturlig viet norske og nordiske kunstnere en stor plass i fortellingen om den internasjonale samtidskunsten.
I samlingen finner man eksempler på 1970-tallets konseptualisme og institusjonskritikk, 1980-tallets lekne postmodernisme og 2000-tallets norske nykonseptualisme. Fotografiets sterke posisjon gjennom hele denne perioden er en annen rød tråd, i tillegg til utbredelsen av film- og videokunst. Installasjonskunstens gjennombrudd som sjanger kan også knyttes til 1990-tallet – etter at 80-tallets kollaps i kunstmarkedet førte til en fornyet interesse for konseptuell kunst, temporære installasjoner og performance. Samtidig er også maleriet tungt representert, og viser hvordan både abstrakt og figurativt maleri har holdt stand, mens en tiltakende konseptuell tilnærming til maleriet har bidratt til å opprettholde mediets relevans.
Kategoriseringer og gruppering av kunstverk i henhold til ulike medier og uttrykk, er likevel mindre viktig enn å fokusere på samlingens sterke kunstnerskap, og det enkelte kunstverkets
innhold og tematikk. Det sanselige og det kroppslige er tydelig til stede gjennom psykologisk ladede kunstverk med en ofte mørk undertone. På den andre siden er også humoristiske og intellektuelt utfordrende kunstverk til stede i stort monn. Flere verk i utstillingen omhandler personlig og kollektiv identitet, med spørsmål omkring kjønn, seksualitet, etnisitet og kulturell tilhørighet.
Presentasjonen av verk fra Astrup Fearnley-samlingen er ikke strengt organisert, hverken kronologisk eller tematisk. Snarere kan man si at den forsøker å gjenspeile samlingens heterogene natur med sin organiske oppbygging. Hvert rom gir plass for enkeltverk og inviterer til møtepunkter på tvers av generasjoner, nasjonaliteter, medier og uttrykk. Slektskap og affiniteter oppstår mellom ulike kunstnere. Ved å stole på kunstverkenes autonomi i slike sammenstillinger, uten krav om å skulle formidle én kunsthistorisk fortelling eller overordnet tematisk ramme, oppstår en pluralitet og porøsitet; mellom verkene, og gjennom presentasjonene av dem.
Med utgangspunkt i grunnlaget som ble lagt allerede på slutten av 1960-tallet, og ved å følge utviklingen av Astrup Fearnley-samlingens profil, erfarer man at mange av verkene som ble laget og innkjøpt tidlig i museets historie fremstår minst like relevante i dag. Det viser at det finnes en tidløs nerve i samtidskunst. Verk som er laget med utgangspunkt i en spesifikk historisk situasjon får en fornyet aktualitet i lys av vår tids estetiske, sosiale og politiske kontekst.
Astrup Fearnley Museet har siden etableringen vært sentral i utviklingen av samtidskunsten i Norge og Norden. Museet er i dag en uavhengig institusjon med en offentlig rolle, og drives etter samme modell som flere sammenlignbare internasjonale museer, som alle har startet som private initiativer. I norsk sammenheng har museet en viktig institusjonell posisjon som et samlende museum viet kunsten som lages i dag. Slik bidrar institusjonen både til å bevare dagens kunstproduksjon for ettertiden, og til en videreutvikling av kunstfeltet gjennom sitt temporære program.
Da Hans Rasmus Astrup gikk bort, ble både hans kapital og samling generøst donert til den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som nå driver museet. Med dette står museet rustet til å fortsette det arbeidet som Astrup initierte, og å videreutvikle institusjonen som en inkluderende møteplass mellom kunst og mennesker.
«Det er viktig at kunsten ikke blir lukket inne.
Den må vises og oppleves. Vi må lære av den.»
– Hans Rasmus Astrup
Se hva som skjer av aktuelle arrangementer på museet i nærmeste tid:
Astrup Fearnley Samlingen
Parallelt med de temporære utstillingene vises alltid et utvalg verk fra Astrup Fearnley Samlingen i bygning 2. Her skjer det stadig nymonteringer, så om du har besøkt samlingen tidligere vil du likevel kunne oppleve helt andre verk ved et nytt besøk.
Fundamentet for Astrup Fearnley Museet er samlingen, som er en av Norges mest omfattende private samlinger av internasjonal samtidskunst. Astrup Fearnley Samlingen dateres fra 1960-tallet og har siden da konsentrert seg om individuelle verk og kunstnere fremfor retninger eller historiske perioder.
Samlingen består av kunstnere som har skapt et eget visuelt språk med bilder og objekter av stor originalitet og kvalitet og som slik har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste femti årene. Frem til 1990-tallet var disse kunstnerne ofte basert i Europa og USA. Vi finner derfor sentrale verk av blant andre Cindy Sherman, Jeff Koons, Richard Prince, Damien Hirst og Anselm Kiefer i samlingen. På 2000-tallet har samlingen konsentrert seg om yngre amerikanske samtidskunstnere, de siste årene med kunstnere som Ryan Trecartin / Lizzie Fitch, Trisha Donnelly, Frank Benson og Juliana Huxtable. I dag er de mest innovative kunstnerne like gjerne fra Kina, Thailand, India og Brasil, som New York eller London. Utvalget reflekterer denne globale kunstvirkeligheten og inkluderer verk av blant andre Cao Fei, Korakrit Arunanondchai, Subodh Gupta og Thiago Martins de Melo. I sin helhet reflekterer samlingen det mangfoldet som har dominert kunsten de siste femti årene. Mange av verkene har en figurativ og narrativ karakter der kunstnerne problematiserer vår samtid og vår virkelighet i form av visuelle kommentarer, på en tilgjengelig og spektakulær måte – ofte med en sterk samfunnskritisk undertone.
Astrup Fearnley Samlingen består av i underkant av 1500 kunstverk hvor et stadig skiftende utvalg vises for publikum. Snakk med en av våre kunnskapsrike museumsverter som gjerne forteller deg mer om kunsten!
Her finner du museet:
shop@afmuseet.no
+47 22936019