Back to All Events

NASJONALMUSEET - PROGRAM


Aktuelle og kommende utstillinger

Utstillinger

Scroll også ned til museets arrangementer.

  • Samlingen (fast utstilling): Nasjonalmuseets storslåtte samlingspresentasjon viser omkring 6 500 verk innen kunst, arkitektur og design – fra oldtiden og frem til i dag. Utstillingen er kronologisk oppbygd og tar publikum gjennom hovedtrekk i norsk kunsthistorie, ispedd sentrale internasjonale verknasjonalmuseet.no. Her kan man oppleve alt fra ikoniske malerier og skulpturer til designobjekter, samlet under ett tak i det nye museet. Samlingsutstillingen legger vekt på dialog mellom epoker og sjangre, slik at verk fra ulike perioder belyser hverandre på tvers av historien.

  • 19. september 2025–1. februar 2026 – KUNST·HÅND·VERK: En stor og annerledes utstilling som utforsker samtidens kunsthåndverk på 2000-tallet. Publikum kan oppdage nyskapende arbeider av over 90 norske og internasjonale kunstnere, blant andre Bouke de Vries, El Anatsui, Maria Bang Espersen, Rui Sasaki og Yinka Shonibare. Utstillingen feirer bredden i moderne kunsthåndverk – fra keramikk og tekstil til glass og metall – og byr på overraskende materialbruk og teknikker. Visningen markerer også Norske Kunsthåndverkeres 50-årsjubileum og er laget i samarbeid med KODE i Bergen og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, som vil vise utstillingen videre i 2026. Det arrangeres en rekke aktiviteter for barn i tilknytning til utstillingen, som gjør den engasjerende for hele familien.

  • 2025–2026 – Søylerommet: Søylerommet er museets dedikerte utstillingsrom for verk fra The Fredriksen Family Collection, og høstens presentasjon (åpnet 9. oktober 2025) har fragmentering som gjennomgående tema. Utstillingen undersøker hvordan bruddstykker og fragmenter blir en estetisk tendens i global samtidskunst – her ser publikum verk skapt gjennom klipping, utskraping, digital manipulering og andre eksperimentelle teknikker. Noen av arbeidene kommenterer aktuelle samfunnsendringer, fra migrasjon og politisk polarisering til hvordan nye medier splitter oppmerksomheten vårk. Utstillingen viser internasjonale stjernekunstnere som Mark Bradford, Sarah Sze, Shahzia Sikander, Roni Horn, Firelei Báez og Wangechi Mutu. Søylerommet fornyes jevnlig med nye verk fra Fredriksen-samlingen, og denne utgaven gir et fascinerende innblikk i moderne kunstnerskap og teknikker.

  • 14. november 2025–19. april 2026 – Anawana Haloba. Jeg vil si deg noe: En sanselig utstilling av den zambisk-norske kunstneren Anawana Haloba (f. 1978), der alle sanser aktiveres. Halobas installasjoner inkluderer ofte lyd, video – ja til og med smak – og hun henter inspirasjon fra muntlige fortellertradisjoner i det sørlige Afrika. Mange av verkene utforsker stemmen som materiale og bærer av historie, samt tematiserer Afrikas koloniale arv i dagens diskusjoner. Publikum kan også oppleve et splitter nytt verk skapt spesielt for utstillingen – Halobas egen eksperimentelle opera, en rominstallasjon som bygger på zambiske musikalske tradisjoner og bryter med den klassiske, vesteuropeiske operaformen. Denne unike blandingen av kunstformer gjør utstillingen til en rik opplevelse som utfordrer både øyne og ører.

  • 28. november 2025–15. mars 2026 – Skeive ornamenter: En utstilling som tar for seg skeiv seksualitet i kunst fra den islamske verden, og viser at dette slett ikke er noe moderne fenomen. Publikum får se et bredt spekter av uttrykk – fra historiske fliser, keramikk og tekstiler, via illuminerte manuskripter, til nye installasjoner, malerier og skulpturer. Verkene spenner over mer enn tusen år og fem kontinenter, men alle antyder eller skildrer mangfoldige seksualiteter på ulike viso. Kan et tilsynelatende tradisjonelt ornament skjule skeive fortellinger? Utstillingen inviterer til å lete etter underliggende budskap: kanskje et bestemt mønster eller motiv egentlig uttrykker en hemmelig identitet Denne utstillingen gir et nytt blikk på islamsk kunsthistorie gjennom en LHBTQ+-linse og utfordrer våre tolkninger av ornamentikk og symboler.

  • 16. januar–7. juni 2026 – Kopiens verdi: Kan man skape noe nytt ved å kopiere? Denne utstillingen utforsker kopiens rolle i kunsthistorien. Her vises kunstverk og arkivmateriale fra 1800-tallet som sjelden eller aldri har vært utstilt – alt fra små miniatyrer og detaljerte grafikkarbeider til malerier og marmorskulpturernasjonalmuseet.no. Publikum får se hvordan 1800-tallets kunstnere kopierte tidligere mesterverk, enten for øving, for salg eller for å gi nytt liv til kjente motiver. For eksempel inngår Hans Johan Frederik Bergs akvarellkopi “Lucca Madonna” (1860) etter et berømt motiv i utstillingen. Kopiens verdi gir et unikt innblikk i hvordan kopiering var en kreativ praksis – en måte å lære av fortiden og samtidig skape noe eget. Kanskje vil man sitte igjen med et nytt syn på kopiens status: Er den bare en blek skygge av originalen, eller et kunstverk med verdi i seg selv?

  • 17. april–4. oktober 2026 – Wenche Selmer: En utstilling om den fremtredende norske arkitekten Wenche Selmer (1920–1998), kjent for sine unike hytter og trehus. Selmer dyrket idealet om et rikt liv med enkle midler og perfeksjonerte ideen om den norske hytta – nøktern, funksjonell og alltid tilpasset omgivelsenenasjonalmuseet.no. Utstillingen viser Selmers arkitektoniske prosjekter gjennom tegninger, fotografier og modeller av hytter og hus, og belyser hvordan hun kombinerte tradisjonell byggeskikk med moderne formgrep. Publikum får innblikk i Selmers arbeidsmetoder, hennes forhold til materialer som tre og stein, og hvordan hun ivaretok landskapet i sine byggverk. Gjennom Wenche Selmers arbeider ser vi utviklingen av norsk fritidsarkitektur i etterkrigstiden – en arv som fortsatt inspirerer arkitekter i dag.

  • 8. mai–30. august 2026 – Ikke vær redd. En utstilling om døden: En tankevekkende temautstilling som tar for seg døden – et universelt, men ofte tabubelagt tema – sett gjennom kunstneriske uttrykk. Her utforskes hvordan kunstnere fra ulike tider og kulturer har forhodt seg til døden, sorg og det forgjengelige. Malerier, skulpturer, foto og installasjoner belyser alt fra ritualer og symbolikk rundt døden til personlige bearbeidelser av tap. Publikum kan oppleve alt fra eldre, religiøse motiver (som Vanitas-stilleben og monumentale gravmalkunst) til moderne verk som utfordrer våre forestillinger om døden. Utstillingens tittel “Ikke vær redd” antyder at formålet er å åpne opp samtalen: kanskje kan kunsten hjelpe oss å konfrontere døden med mindre frykt og mer forståelse.

  • 29. mai–18. oktober 2026 – Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet: En soloutstilling om Asta Nørregaard (1853–1933), en av Norges tidlige kvinnelige malere. Nørregaard var kjent for sine portretter og sjangerbilder, og hun balanserte tidens idealer om skjønnhet med en søken etter sannhet i uttrykket. I utstillingen presenteres et bredt utvalg av hennes malerier – fra storslåtte portretter av borgerskap og kulturpersonligheter til mer intime skildringer av hverdagsliv og landskap. Tekster og fotografier belyser også Nørregaards kunstnerliv, inkludert hennes utdannelse i Paris og karrieren i Kristiania. Publikum får et innblikk i utfordringene og triumfene som en kvinnelig kunstner opplevde på 1800-tallet, og hvordan Nørregaard skapte seg et navn i en mannsdominert kunstverden. Utstillingen fremhever både det estetisk vakre og det ærlige uttrykket i Nørregaards verk – hennes evne til å kombinere sannhet og skjønnhet i maleriet.

  • 8. oktober 2026–7. februar 2027 – Malerinne: En utstilling med fokus på kvinnelige pionerer i malerkunsten – de såkalte “malerinner” – og hvordan de arbeidet og utdannet seg som kunstnere i tidligere tider. Utstillingstittelen, hvor ordet malerinne framstår med overstrøket feminine ending, signaliserer at man ønsker å utfordre begrepet: disse kvinnelige kunstnerne var først og fremst malere på lik linje med menn. Utstillingen belyser de ulike veiene kvinnelige kunstnere måtte gå for å få kunstnerisk opplæring: fra privat undervisning i familieverksteder (ofte fra en far til en datter) til å kjempe seg inn på kunstakademier som tradisjonelt utelukket kvinner. Publikum får se malerier og skisser av sentrale kvinnelige kunstnere, samt brev, fotografier og annet arkivmateriale som forteller om deres hverdag og utfordringer. Malerinne gir et historisk perspektiv på kjønnsroller i kunstfeltet – hvordan kvinnelige malere brøt barrierer, utviklet egen identitet og bidro til kunsthistorien til tross for motstand.

  • 13. november 2026–29. mars 2027 – Adrian Villar Rojas: En storslått presentasjon av den argentinske samtidskunstneren Adrián Villar Rojas, verdenskjent for sine monumentale installasjoner. Villar Rojas’ kunstverk er ofte skulpturelle landskaper som utforsker tidens gang og vår sivilisasjons fremtid. I denne utstillingen kan publikum vandre blant skulpturer som “mimer århundrer av krig, klimaendringer og geologiske prosesser”nasjonalmuseet.no – verker der man aner spor av både fortidens ruiner og fremtidens post-menneskelige verden. Materialene kan være forgjengelige som leire og organisk materiale, noe som gir inntrykk av at verkene er i ferd med å brytes ned eller vokse frem. Utstillingen er en sanselig opplevelse som inviterer oss til å reflektere over menneskets avtrykk på jorden: Hva etterlater vi oss om tusen år? Villar Rojas’ visjonære kunst lar oss skue langt både bakover og fremover i tid, og gir et poetisk, men også urovekkende blikk på planetens tilstand.

Arrangementer

  • 20.–21. november 2025 – Caring for Audiences: Shifting Paradigms in Art Museums Around the World: En internasjonal formidlingskonferanse over to dager som setter søkelyset på kunstmuseenes forhold til publikum. Fagfolk fra hele verden presenterer nye måter museer engasjerer sine besøkende på, med økt bevissthet om omsorg og inkludering av publikum. Det legges vekt på «hele mennesket» – hvordan museer kan bidra til folks velvære, helse og følelse av fellesskap, ikke bare formidle kunst. Gjennom foredrag, panelsamtaler og workshops drøftes det om vi står overfor et paradigmeskifte i museumsverdenen der publikumsopplevelsen får en mer sentral plass. Konferansen arrangeres av Nasjonalmuseet og samler kuratorer, pedagoger og museumsledere til erfaringsutveksling om publikumsutvikling i kunstfeltet.

  • Lørdag 22. november 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på samtidskunst – protest og relevans: Bli med på en omvisning i museets 2. etasje der vi dykker ned i norsk samtidskunst fra 1960-årene og frem til i dagnasjonalmuseet.no. En formidler tar deg gjennom utvalgte verk som viser hvordan kunstnere har brukt kunsten som protest og samfunnskommentar. Du får se den politiske og aktivistiske kunsten som blomstret opp på 1960- og 70-tallet, samt 2000-tallets konseptkunst som betrakter vår samtid med kritisk blikknasjonalmuseet.no. Omvisningen gir et engasjerende overblikk over sentrale tendenser – fra aksjonskunst og provokasjoner, til nyere verk som reflekterer dagens debatter – og setter kunsten inn i en samfunnsmessig kontekst.

  • Lørdag 22. november 2025 kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00 – Urskogen Silva: Et prisvinnende interaktivt familieverksted der barn (og lekne voksne!) inviteres inn i en fantasifull urskog. Urskogen Silva er et kreativt univers som vekker nysgjerrighet for både kunst og naturnasjonalmuseet.no. Her kan barna delta aktivt – de får bruke både analoge og digitale verktøy til å “redde” urskogen og skape sine egne insekter og skapninger. Verkstedet tar utgangspunkt i temaer som biologisk mangfold og naturvern, og kobler det til kunst: før barna fordyper seg i verkstedet, får de gjerne se på noen dramatiske landskapsmalerier fra 1800-tallet (f.eks. August Cappelens villmarksmalerier) for inspirasjonnasjonalmuseet.nonasjonalmuseet.no. Urskogen Silva er en lærerik og morsom opplevelse som knytter sammen kreativ utfoldelse, miljøbevissthet og kunsthistorie – perfekt for barnefamilier på museum.

  • (Flere dager i uken) – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: Ta et øyeblikk og møt ett eneste kunstverk om gangen! Dette er en ultrakort omvisning der en formidler presenterer ett utvalgt verk fra Nasjonalmuseets samling på ti minutter. Det kan være et maleri, en gjenstand eller et arkitekturverk – hver gang noe nytt. Du får en kjapp, men innsiktsfull introduksjon til verket: historien bak, detaljer man kanskje ikke legger merke til på egen hånd, og hvorfor akkurat dette verket er spesielt. Et øyeblikk foregår flere ganger ukentlig, ofte midt på dagen, og er et fint tilbud for deg som vil få litt kunst påfyll i lunsjpausen eller under museumsturen uten å avsette for mye tid.

  • Søndag 23. november 2025 kl. 12.00–12.45 – Nysgjerrig på samlingen og museet: Er du ny i Nasjonalmuseet eller ønsker en generell introduksjon? Denne omvisningen gir et overblikk over museet og samlingsutstillingen. Du blir kjent med arkitekturen til det nye museumsbygget og får høre om hvordan samlingspresentasjonen er bygget oppnasjonalmuseet.no. Formidleren tar deg med gjennom utvalgte høydepunkter – fra oldtidens gullskatter til moderne designikoner – og forteller de mange små og store historiene bak verkenenasjonalmuseet.no. Omvisningen forklarer også kuratorenes grep: hvordan kunstverkene er valgt ut og plassert, hvordan utstillingsarkitekturen fungerer, og hvilke formidlingsidéer som ligger bak presentasjonennasjonalmuseet.no. Etter denne runden har du fått et godt grunnlag for å utforske museet videre på egen hånd.

  • Søndag 23. og 30. november 2025 kl. 12.00–16.00 – Familieverksted: Mal din egen tallerken: Slipp kreativiteten løs sammen med barna i museets familieverksted! Her får store og små utdelt en hvit porselenstallerken hver, samt maling, tusjer og glaseringsutstyr, for å dekorere sin egen tallerken. Inspirert av museets rike samling av porselen og keramikk, kan deltakerne tegne mønstre, blomster, figurer – hva enn fantasien byr på – på tallerkenen. Kunstnere eller verk fra utstillingen kan tjene som inspirasjon; kanskje lar man seg begeistre av et vakkert servise man har sett i designavdelingen. Verkstedet varer hele ettermiddagen, så man kan komme og gå som man vil innenfor tidsrommet. De ferdig dekorerte tallerkenene kan tas med hjem som et personlig kunstverk (etter at de eventuelt er brent/ferdigstilt av verkstedet). Dette er en hyggelig drop-in-aktivitet der familien kan skape noe sammen og få et minne for livet.

  • Tirsdag 25. november 2025 kl. 14.00–14.30 – Kuratoromvisning i «Anawana Haloba. Jeg vil si deg noe»: Få et dypere innblikk i Anawana Halobas utstilling gjennom en omvisning med kuratoren bak utstillingen. I løpet av en halvtime tar kuratoren deg med gjennom høydepunktene, forklarer konseptene og tankene som ligger til grunn, og forteller om samarbeidet med kunstneren. Du får lære mer om Halobas inspirasjonskilder – fra muntlig fortellertradisjon til sosialpolitisk engasjement – og hvordan disse kommer til uttrykk i verkene hennes. Kanskje får du også noen anekdoter fra arbeidet med å installere Halobas egen opera-installasjon. En kuratoromvisning gir en unik mulighet til å stille spørsmål og høre bakgrunnshistorier man ellers ikke får, noe som beriker opplevelsen av utstillingen ytterligere.

  • Flere datoer – Omvisning i «KUNST·HÅND·VERK»: Bli med på en tradisjonell omvisning i den store kunsthåndverk-utstillingen KUNST·HÅND·VERK. En kunnskapsrik formidler tar deg med gjennom salene og peker ut nøkkelverk blant de nesten 100 objektene som vises. Du får høre om ulike materialer og teknikker – alt fra glasskunst og tekstilfiber til keramikk og metallarbeider – og hvordan kunsthåndverkere i dag sprenger grenser for hva håndverk kan være. Omvisningen knytter utstillingens verk til bredere temaer som tradisjon vs. innovasjon, nytte vs. estetikk, og håndverkets rolle i en høyteknologisk tidsalder. I løpet av 45 minutter vil du oppdage nye sammenhenger og få et dypere innblikk i hvorfor utstillingen regnes som både en feiring av og et spark til det etablerte kunsthåndverket. Denne omvisningen passer for alle som vil lære mer om utstillingens innhold, enten du er erfaren innen kunsthåndverk eller bare litt nysgjerrig.

  • Tirsdager 25. november–16. desember 2025 kl. 18.30–19.00 – Hvile i et verk: «Liquid Sunshine»: Senk skuldrene og opplev kunst i sakte tempo! Hvile i et verk er en liten meditasjonsstund i utstillingen KUNST·HÅND·VERK, der publikum inviteres til å tilbringe tid med ett verk i ro og mak. Verket det fokuseres på er Rui Sasakis installasjon Liquid Sunshine (Flytende solskinn) – en samling hengende glassformer som gløder i et dunkelt rom. I dette halvtimes programmet oppfordres du til å observere verket inngående: se lyset brytes i glassdråpene, hør på de omgivende lydkulissene, og kjenn på stemningen verket skaper. En formidler er til stede og kan komme med noen forsiktige innspill eller refleksjoner underveis, men hovedpoenget er at publikum skal finne ro og la inntrykket av kunstverket synke inn. Hvile i et verk gir en annerledes kunstopplevelse – et avbrekk fra hverdagen der man virkelig er til stede med kunsten, uten hastverk.

  • Onsdag 26. november 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på moderne kunst – revolusjon og funksjon: Bli med på en reise tilbake til modernismens gjennombrudd! Denne omvisningen tar for seg perioden ca. 1900–1960 i samlingsutstillingennasjonalmuseet.no. Formidleren viser hvordan norske og internasjonale kunstnere brøt med tradisjonene: vi ser malerier der sterke farger og forenklede former erstatter det nøkterne og naturalistiskenasjonalmuseet.no. Du får høre om kunstneres søken etter nye uttrykk – fra Munchs ekspresjonistiske angstskrik til Kandinskys abstrakte fargekomposisjoner (for eksempel). Omvisningen berører også hvordan verdenskrigene og den teknologiske utviklingen påvirket kunsten: mellomkrigstidens motreaksjoner til konflikt og industri, og etterkrigstidens nye abstrakte språk som oppstod i kjølvannet av krisennasjonalmuseet.no. Alt i alt får du et levende bilde av en epoke der kunsten gjennomgikk en revolusjon i både form og funksjon – en tid da alt fra fargespråk til motivkrets ble revurdert for å passe en moderne verden.

  • Onsdag 26. november 2025 kl. 15.00–20.00 & torsdag 27. november 2025 kl. 18.00–21.00 – Kveldsåpent: Skeive ornamenter: I anledning åpningen av utstillingen Skeive ornamenter holder Nasjonalmuseet ekstra lange åpningstider disse dagene, slik at publikum kan oppleve utstillingen på kveldstid. Museet fylles av liv og kanskje litt ekstra program – det kan være at kuratorer eller formidlere står tilgjengelige i salene for spørsmål, eller at det arrangeres små innslag underveis. Utstillingen, som omhandler skeive uttrykk i islamsk kunst, kan utforskes i ro og mak etter normal stengetid, noe mange satte pris på. Kveldsåpent gir en uformell og inkluderende ramme rundt utstillingsopplevelsen – kanskje er det musikk i bakgrunnen og en café som byr på noe godt? Dette er en gyllen mulighet for de som ikke rakk museumsturen på dagtid, eller som ønsker en litt annerledes museumsstemning etter mørkets frembrudd.

  • Onsdag 26. november 2025 kl. 17.30–18.15 – Kunstneromvisning med Moa Håkansson: Opplev utstillingen KUNST·HÅND·VERK gjennom øynene til en av utøverne! Den svenske keramikkunstneren Moa Håkansson, som selv deltar i utstillingen, leder denne spesialomvisningen. Hun tar med publikum til sine egne verk og andre favoritter i utstillingen, og deler personlige betraktninger om prosessen bak verkene. Håkansson kan fortelle om hvordan det er å arbeide som kunsthåndverker i dag – fra idéstadiet via håndverket til det ferdige objektet som nå står i glassmonteren. Dette er en unik sjanse til å stille spørsmål direkte til en utøver: Hva inspirerer henne? Hvordan balanserer hun tradisjonelle håndverksteknikker med moderne uttrykk? Kunstneromvisningen gir en levende og intim opplevelse av utstillingen, der dialogen mellom publikum og kunstner står i fokus.

  • Torsdag 26. november 2025 kl. 17.30–18.30 – Namwali Serpell: Zambisk form: En litterær aften på Nasjonalmuseet der den prisbelønte zambisk-amerikanske forfatteren Namwali Serpell holder foredrag. Under tittelen “Zambisk form” deler Serpell sine perspektiver på kunst og litteratur fra Zambia og det sørlige Afrika. Kanskje knytter hun an til Anawana Halobas pågående utstilling – Serpell og Haloba har felles røtter i Zambia, og begge utforsker hvordan tradisjon og historie kan ta nye former i samtidskunsten. Publikum får høre om zambiske fortellertradisjoner, estetikk og kulturelle uttrykk, og hvordan disse kan bryte med eller berike vestlige kunstformer. Serpells engasjerende formidling og dyptpløyende innsikt gjør dette foredraget til et høydepunkt for alle med interesse for kryssfeltet mellom litteratur, kultur og visuell kunst. Kanskje leser hun også utdrag fra sine egne verk, slik at vi får smake på hennes poetiske språk? Uansett gir Zambisk form oss nye briller å se kunst gjennom, fra et afrikansk perspektiv.

  • Torsdag 27. november 2025 kl. 12.00–12.10 og 12.30–12.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se beskrivelse ovenfor under «Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter».)

  • Torsdag 27. november 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på Søylerommet: En omvisning som tar for seg den pågående utstillingen i Søylerommet, museets arena for Fredriksen-samlingen. Formidleren forklarer konseptet bak Søylerommet: at det er et rom dedikert til jevnlig skiftende utstillinger fra en av Europas mest betydelige private samlinger. Akkurat nå er temaet fragmentering, og omvisningen lar deg forstå hvorfor enkelte verk ser ødelagte eller oppsplittede ut. Du får blant annet høre om kunstnere som Mark Bradford, som lager abstrakte collager av revet papir for å kommentere bymiljø og historie, eller Sarah Sze, som bygger komplekse installasjoner av mange små deler for å utforske informasjonsstrømmen i vår tid.Videre belyses hvordan denne utstillingen reflekterer vår fragmenterte samtid – fra politisk polarisering til fragmentering av oppmerksomhet i teknologiens tidsalder Nysgjerrig på Søylerommet gir en nøkkel til å tolke disse samtidsverkene og et innblikk i Fredriksen-samlingens rolle i museet.

  • Fredag 28. november 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på samtidskunst – protest og relevans: (Se beskrivelse for 22. november. Denne omvisningen holdes også jevnlig, blant annet på denne datoen.)

  • Lørdag 29. november 2025 kl. 11.00–15.30 – Barnas jul: En hel dag viet til juleglede for de minste på Nasjonalmuseet! Barnas jul omdanner museet til et førjulsverksted og opplevelsessenter: Barn og familier kan delta på ulike juleaktiviteter spredt rundt i museet. Kanskje kan man lage egne julekort inspirert av vintermotiver fra samlingen, pynte pepperkaker formet som berømte skulpturer, eller bli med på høytlesning av julefortellinger i et av salene. Julenissen kan dukke opp rundt et hjørne med en sekk full av små overraskelser, og det synges julesanger ved juletreet i lobbyen. Barnas jul byr på en varm og inkluderende atmosfære der barn kan leke og lære, og de voksne kan komme i ordentlig julestemning sammen med dem – alt midt blant museets skatter. Arrangementet er drop-in og gratis for barn, noe som gjør det til et populært førjulsinnslag for barnefamilier i Oslo.

  • Lørdag 29. november 2025 kl. 12.00–12.45 – Nysgjerrig på det nye museet: Har du lyst å bli kjent med selve bygningen og konseptet bak Nasjonalmuseet? Denne omvisningen fokuserer på museets arkitektur og utstillingsdesign, og hvordan alt er lagt opp for å vise samlingen på best mulig måte. Turen starter i Vestibyle-hallen i første etasje og tar publikum med oppover i husetnasjonalmuseet.no. Underveis stopper vi ved utvalgte rom i samlingsutstillingen for å illustrere ulike poenger: Vi ser på hvordan dagslyset flommer inn i salene, hvordan veggfarger og montere er utformet for å fremheve objektene, og hvilke materialer arkitekten har brukt (som den karakteristiske skiferen på veggene). Guiden forteller om tankene til arkitekt Klaus Schuwerk, som tegnet bygget – for eksempel ønsket han at museet skulle være et “tempel for kunsten” med en massiv base og en lysende toppetasjenasjonalmuseet.nonasjonalmuseet.no. Omvisningen ender gjerne i den spektakulære Lyshallen øverst, hvor vi snakker om dens fleksible bruk til skiftende utstillinger og eventsnasjonalmuseet.no. Etter denne runden vil du se Nasjonalmuseet med nye øyne, som mye mer enn et bygg – det er et gjennomtenkt rammeverk rundt kunsten og publikum.

  • Lørdag 29. november 2025 kl. 12.00–14.00 – Streken: Drop-in tegning i gipssalen: Har du lyst til å øve deg på å tegne, omgitt av klassiske skulpturer? Streken er et drop-in tegneverksted i museets gipssal – rommet der gipsavstøpninger av kjente skulpturer fra kunsthistorien står tett i tett. Alle tegneglade, enten nybegynnere eller erfarne, kan komme innom i løpet av to-timersøkten og slå seg ned med papir og blyant. Museet stiller med grunnleggende tegneutstyr og kanskje noen enkle øvelser eller tips for de som vil ha det. Man kan for eksempel forsøke å fange uttrykket til Auguste Rodins Tenkeren (som faktisk er utstilt i gipsutgave i museet), eller studere lys og skygge på en romersk byste. Stemningen er uformell og rolig – folk sitter spredt, konsentrert om sine ark, mens det knitrer svakt i kullstifter og blyanter. Streken gir en fin anledning til å koble av gjennom tegning og samtidig studere skulpturene i detalj på en måte man kanskje ikke ellers gjør. Kanskje oppdager du en ny favorittskulptur – eller talentet i deg selv?

  • Lørdag 29. november 2025 kl. 14.00–14.10 og 14.30–14.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se beskrivelse under generelt punkt om «Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter».)

  • Søndag 30. november 2025 kl. 12.00–12.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: I adventstiden kler Nasjonalmuseet seg i vinterdrakt, og denne spesialomvisningen lar deg oppleve samlingen med julens øyne. Julespesial er en variant av den vanlige introduksjonsomvisningen, men her legger formidleren vekt på verk som gir førjulsstemning. Kanskje stopper man foran Harald Sohlbergs ikoniske maleri Vinternatt i Rondane med snødekte fjell under stjernehimmelen – et bilde som virkelig kan gi julestemningnasjonalmuseet.no. Man ser på julekortaktige vinterlandskap, skildringer av norske juletradisjoner i folkelivsmalerier, eller designgjenstander som gamle juledekorasjoner og leker i samlingen. Omviseren forteller også anekdoter om hvordan høytiden er skildret i kunsten og hvilken betydning julen har hatt opp gjennom historien. Julespesial-omvisninger arrangeres flere ganger i desember (typisk i helgene og ettermiddagene) og gir publikum en varm, nostalgisk og lærerik opplevelse midt i julestria.

  • Tirsdag 2. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Omvisning: KUNST·HÅND·VERK: (Se «Omvisning i KUNST·HÅND·VERK» over for beskrivelse; denne datoen er en av flere muligheter for å delta.)

  • Tirsdag 2. desember 2025 kl. 17.00–19.30 – Brodericafé: Julestrømpe med glitrende motiver: Ta med deg strikketøy… eller rettere sagt broderiet, og kom i julestemning på museet! I denne brodericaféen får deltakerne designe og brodere sin egen julestrømpe med glitrende garn og motiver. Museet stiller med materialer: tøystykker formet som strømper, nål, tråd i gull og sølv, paljetter, perler og eksempelmotiv for inspirasjon. Enten man er dreven i korssting eller aldri har brodert før, vil det være veiledere til stede som kan hjelpe i gang. Deltakerne sitter rundt bord med julemusikk i bakgrunnen og kanskje pepperkaker og gløgg tilgjengelig, mens de sakte ser motivene sine ta form på strømpen. Noen broderer tradisjonelle julemotiver som stjerner og juletrær, mens andre lar seg inspirere av museets samling og syr små kunstverk – hvorfor ikke en Munch-figur eller et vikingmotiv? Brodericaféen er sosial og avslappet; man prater om jul og tradisjoner, utveksler håndarbeidstips og koser seg. Når kvelden er over, kan du ta med en personlig, glitrende julestrømpe hjem – kanskje har du laget en ny familietradisjon?

  • Tirsdag 2. desember 2025 kl. 18.30–19.00 – Hvile i et verk: «Liquid Sunshine»: (Se beskrivelse under 25. november for «Hvile i et verk: Liquid Sunshine». Dette er en gjentakelse av det samme konseptet.)

  • Onsdag 3. desember 2025 kl. 10.00–16.00 – Crossings 200: Jubileumskonferanse 2025: En hel dags konferanse som markerer et 200-årsjubileum av betydning (her “Crossings 200”). Temaet kretser rundt historiske krysningspunkter – muligens 200 år siden en viktig hendelse innen norsk kunst- og kulturhistorie, eller internasjonale forbindelser. Konferansetittelen og at man ser museets personale montere Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» tyder på at transatlantiske forbindelser kan stå i fokusnasjonalmuseet.no. Det er sannsynlig at 2025 markerer 200 år siden starten på norsk utvandring til Amerika (seilskuta Restauration dro i 1825), og at konferansen utforsker migrasjon og kulturutbytte over Atlanteren. Gjennom foredrag og panelsamtaler diskuterer historikere og kunsthistorikere tema som hvordan norsk kunst ble påvirket av impulser utenfra på 1800-tallet, eller hvordan oppdagelsesreisende og emigranter har blitt fremstilt i kunsten. Publikum – alt fra forskere til historieinteresserte – får et dypdykk i 200 års felles historie mellom Norge og verden. Denne jubileumskonferansen kombinerer kulturarv og samtidsperspektiver, og gir nye innsikter i hvordan “kryssinger” av hav og kulturer har formet nasjonens identitet.

  • Onsdag 3. desember 2025 kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se beskrivelse under 30. november for «Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet». Omvisningene kjøres gjennom hele adventstiden, inkludert på denne datoen både på dag- og kveldstid.)

  • Onsdag 3. desember 2025 kl. 15.00–18.00 – Fra Flåklypa til Nasjonalmuseet (familiearrangement): Denne ettermiddagen hyller museet den folkekjære kunstneren Kjell Aukrust og hans Flåklypa-univers. Mellom kl. 15 og 18 forvandles en del av museet til en leken arena inspirert av Flåklypas verden. Barna kan tegne Solan, Ludvig og Reodor Felgen – museet stiller med tegnesaker, malebøker og kanskje en ekte Il Tempo Gigante modellbil til inspirasjon. Man kan se originale pennetegninger av Aukrust (for eksempel scener fra Flåklypa julenatt, som vist i annonseringen), utlånt eller nylig innkjøpt av museet. Det ryktes også om en liten skattejakt: finn gjenstandene fra Flåklypa-filmen gjemt rundt i museet! Stemningen er nostalgisk for de voksne og magisk for barna: kjente melodier fra Flåklypa Grand Prix filmen spiller i bakgrunnen, og det serveres solo-brus og svele (eller kanelboller) i ekte Aukrust-ånd. Arrangementet markerer at Nasjonalmuseet har fått Aukrusts kunst inn i samlingen, og bygger bro mellom populærkultur og museets kunstverden på en lavterskel og morsom måte.

  • Onsdag 3. desember 2025 kl. 17.30–18.15 – Kunstneromvisning med Edith Lundebrekke: Tekstil- og fargekunstner Edith Lundebrekke guider publikum gjennom utstillingen KUNST·HÅND·VERK med særlig blikk på mønster, rytme og optiske effekter. Lundebrekke er kjent for sine abstraherte mønsterverk der farger og geometriske former skaper vibrerende visuelle opplevelser, og hun har selv verk utstilt. Under omvisningen deler hun sin prosess: hvordan hun planlegger et mønster, eksperimenterer med materialer (for eksempel trelameller hun ofte bruker) og tilpasser verket til rommet det skal henge i. Hun trekker også linjer til andre kunsthåndverksobjekter i utstillingen – kanskje peker hun ut en quilt eller et vevet teppe med lignende repetisjon av motiver, eller en skulptur som spiller med farger på en måte hun fascineres av. Som deltaker får du en større forståelse for hvor mye håndverk, presisjon og tanke som ligger bak slike mønstrede verk. Omvisningen med Lundebrekke er også en sjelden sjanse til å diskutere direkte med en aktiv kunstner om alt fra inspirasjonskilder til de utfordringer man møter i et praktisk skapende yrke.

  • Onsdag 3. desember 2025 kl. 18.00–19.30 – Fra Flåklypa til Nasjonalmuseet (foredrag og panel): Når kvelden kommer, skifter arrangementet fokus til et mer fordypende program om Flåklypa og Aukrust. I auditoriet (eller Lyshallen) avholdes et foredrag/paneldebatt om veien “fra Flåklypa til Nasjonalmuseet”. Her får vi høre om hvorfor Kjell Aukrusts tegninger og figurer nå anerkjennes som en del av nasjonens visuelle kulturarv. En kurator fra museet kan fortelle om ervervelsen av Aukrusts arbeider – hva som ble kjøpt inn og betydningen av det. En filmhistoriker eller kulturjournalist diskuterer Flåklypas plass i norsk populærkultur og hvorfor Flåklypa Grand Prix filmen fra 1975 fortsatt regnes som en nasjonalskatt. Kanskje deltar Aukrusts etterkommere eller folk som jobbet med ham, og deler personlige historier. Publikum får se projeksjoner av kjente Flåklypa-scener og tegninger på storskjerm. Tonen er hjertelig og litt humoristisk – tross alt handler det om noen av de mest elskede karakterene i norsk tegnefilm. Ved slutten av kvelden står det klart at overgangen fra barnefilm til museumsgjenstand egentlig ikke er så stor: Flåklypa-universet har alltid kombinert kunstnerisk egenart med folkelig appell, og nå har det funnet sitt hjem også innenfor museets vegger.

  • Torsdag 4. desember 2025 kl. 12.00–12.10 og 12.30–12.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se generell beskrivelse av «Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter».)

  • Torsdag 4. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på Søylerommet: (Se beskrivelse for 27. november om «Nysgjerrig på Søylerommet». Denne omvisningen gjentas jevnlig, blant annet på denne datoen.)

  • Fredag 5. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se beskrivelse under 30. november.)

  • Lørdag 6. desember 2025 kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00 – Urskogen Silva: (Se beskrivelse under 22. november; familieverkstedet er åpent hver helg, inkludert denne datoen.)

  • Lørdag 6. desember 2025 kl. 12.00–12.45 – Omvisning på tegnspråk: Førjulsstemninger i samlingspresentasjonen: En spesialomvisning rettet mot døve og hørende som foretrekker tegnspråk, ledet av en tegnspråkskyndig formidler. Temaet er førjulsstemninger i samlingen – tilsvarende Julespesial omvisningen, men her formidlet på norsk tegnspråk (NTS). Deltakerne samles foran utvalgte verk som gir vinter- og juleassosiasjoner, for eksempel Christian Krohgs maleri «Juleaftenen», og formidleren synstolker verkene visuelt gjennom tegnspråk samtidig som hun deler kuriosa og tolkninger. Man får høre om (eller rettere sagt se) hvordan julen ble feiret i gamle dager gjennom folkelivsskildringer, eller hvordan vintermørket og lyset er gjengitt i malerier. Fordelen med en tegnspråkomvisning er at tempoet ofte er litt roligere og visuelt fokusert, noe som passer godt til å ta inn detaljene i bildene. Denne omvisningen skaper et inkluderende tilbud hvor døve og hørende kan oppleve museet sammen gjennom et felles språk, og gir en rik kulturell førjulsopplevelse uten språklige barrierer.

  • Lørdag 6. desember 2025 kl. 14.00–14.10 og 14.30–14.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se generell beskrivelse.)

  • Lørdag 6. desember 2025 kl. 15.00–15.45 – Kuratoromvisning i «Skeive ornamenter»: Bli med kuratoren for utstillingen Skeive ornamenter på en dyptgående rundtur. Kuratoren – som kanskje er ekspert på islamsk kunst eller LHBT-tematikk i kunsthistorien – forklarer utvalget av verk og den røde tråden i utstillingen. Du får høre mer om enkeltobjekter, for eksempel en tilsynelatende tradisjonell persisk flis som ved nærmere ettersyn inneholder et mønster med subtile, erotiske undertoner – noe kuratoren kan peke ut og utdype betydningen av. Kuratoren binder sammen de historiske artefaktene og samtidskunstverkene, og forteller om forskningen og idéarbeidet som ligger bak det å lage en slik utstilling. Hva betyr skeive ornamenter? Jo, du får innsikt i hvordan koder for skeiv kjærlighet og identitet har vært skjult (eller til tider åpent vist) i dekorative mønstre og motiver opp gjennom historien. Omvisningen avsluttes kanskje med en spørsmålsrunde hvor publikum kan få svar på det de lurer på. Å oppleve utstillingen gjennom kuratorens øyne gir en ekstra dimensjon – man får med seg nyanser man ellers lett kunne gått glipp av.

  • Søndag 7. desember 2025 kl. 12.00–12.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se 30. november.)

  • Søndag 7. desember 2025 kl. 12.00, 13.00, 14.00 og 15.00 – Tegn rever i skogen med Svein Nyhus: En unik tegnestund for barn, ledet av den kjente barnebokillustratøren Svein Nyhus. Hver hele time denne søndagen samler Nyhus en gruppe barn og tar dem med på en fantasireise inn i skogen – på papiret. Han lærer barna å tegne rever og andre skogsdyr trinn for trinn, med sin karakteristiske enkle og uttrykksfulle strek. Barna sitter kanskje på matter foran ham mens han tegner stort på en flippover eller projektor, og de følger med på egne ark. Underveis finner han på små historier om revene: Kanskje en rev lusker i vinterskogen på leting etter noe å spise, eller en liten revunge som har rotet seg bort? Nyhus’ milde humor og oppmuntrende væremåte får alle til å føle mestring – her finnes ingen “feil” måte å tegne på. Foreldre kan også henge med, enten som passive tilskuere eller ved å hjelpe de minste. Etterpå har hvert barn en flott reve-tegning de kan ta med hjem (kanskje en julegave til noen?). Tegn rever i skogen med Svein Nyhus kombinerer høytlesningsfølelsen fra barneboka med praktisk tegnegøy, og er et svært populært innslag for barnefamilier.

  • Søndag 7. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på Søylerommet: (Se 27. november.)

  • Tirsdag 9. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Omvisning: KUNST·HÅND·VERK: (Se tidligere omvisning i KUNST·HÅND·VERK.)

  • Tirsdag 9. desember 2025 kl. 18.30–19.00 – Hvile i et verk: «Liquid Sunshine»: (Se 25. november.)

  • Onsdag 10. desember 2025 kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se 30. november, omvisningene fortsetter.)

  • Onsdag 10. desember 2025 kl. 18.00–19.30 – Skeive åpenbaringer: En kveld i regi av Nasjonalmuseet knyttet til utstillingen Skeive ornamenter, der man dykker ned i personlige fortellinger og refleksjoner om skeiv identitet og kunst. “Åpenbaringer” hentyder til øyeblikk av erkjennelse eller synliggjøring, og arrangementet kan ha form av en paneldiskusjon eller serie med korte foredrag. Her kan for eksempel en kunstner med personlig bakgrunn fra et muslimsk land fortelle om sitt aha-øyeblikk da hen oppdaget skjulte skeive elementer i sin kulturelle arv. En religionshistoriker kan dele innsikt om historiske “åpenbaringer” – perioder der skeive uttrykk plutselig trådte frem i kunst og litteratur til tross for sensur. Kanskje får vi også høre poesi, se videoklipp eller performance som relaterer til temaet. Publikum inviteres til refleksjon: Hvilke skeive historier ligger skjult rett foran oss? Dette arrangementet er som en forlengelse av utstillingen, men i et muntlig og personlig format, der målet er å skape forståelse og synliggjøring. Det kan bli sterkt og rørende, men også lærerikt, og det knytter fortid og nåtid sammen gjennom deltakerens egne åpenbaringer.

  • Torsdag 11. desember 2025 kl. 12.00–12.10 og 12.30–12.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se generell beskrivelse.)

  • Torsdag 11. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på Søylerommet: (Se 27. november.)

  • Fredag 12. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se 30. november.)

  • Lørdag 13. desember 2025 kl. 10.30–11.00 – Kaffe og et kunstverk: «På leting etter Mukamusaba – En eksperimentell opera»: Start lørdagen med en god kopp kaffe og et dypdykk i ett kunstverk! I denne intime mini-omvisningen presenterer en formidler Anawana Halobas verk “Looking for Mukamusaba – An Experimental Opera”kommunikasjon.ntb.no, som er en del av Haloba-utstillingen. Publikum samles i utstillingen eller et rolig hjørne av museet med kaffe/te (museet spanderer kanskje en enkel servering). Formidleren forteller historien om Mukamusaba: hvordan Haloba har latt seg inspirere av zambiske tradisjoner og et lokalt sagn, og hvordan hun har oversatt dette til en installasjon og “opera” i museetkommunikasjon.ntb.no. Man får høre utdrag av lyden fra installasjonen – Halobas komposisjon av stemmer og lydlandskap – og kanskje smakebit av en ingrediens dersom operaen involverer dufter eller smaker (Haloba er kjent for å engasjere smakssansen!). Det hele er uformelt og interaktivt – publikum kan stille spørsmål underveis, og praten glir lett over kaffekoppen. Kaffe og et kunstverk er en fin måte å starte dagen på, der man både våkner og inspireres, og får en rikere forståelse av et av museets mest unike samtidsverk.

  • Lørdag 13. desember 2025 kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00 – Urskogen Silva: (Se 22. november.)

  • Lørdag 13. desember 2025 kl. 12.00–12.45 – Nysgjerrig på det nye museet: (Se 29. november; omvisningen holdes også denne dagen.)

  • Lørdag 13. desember 2025 kl. 12.00–12.45 – Synstolket omvisning: Førjulsstemninger i samlingsutstillingen: En omvisning spesielt tilrettelagt for blinde og svaksynte, med fokus på jul og vintermotiv i samlingen. Her er en formidler som er trent i synstolkning med gruppen, og gir grundige, malende beskrivelser av verkene som besøkes. Deltakerne får kanskje utdelt taktile hjelpemidler – som opphøyde linjetegninger av hovedverkene – å følge med fingrene. Formidleren beskriver farger, komposisjon og stemning i maleriene så levende som mulig: “Se for deg et blånende vinterfjell under en mørkeblå himmel, snøen glitrer svakt i månelyset…” – slik kunne hun formidle Sohlbergs Vinternatt. Ved religiøse motiver som viser juleevangeliet, forklarer hun uttrykkene i ansiktene, klærnes utseende, osv., og setter scenen. Underveis fortelles det om tradisjoner – for eksempel hvordan folk feiret jul på 1800-tallet, koblet til et maleri av en julefeiring. Deltakerne oppfordres til å dele egne mentale bilder og følelser verket vekker. En synstolket omvisning som dette gjør at også de som ikke kan se verkene direkte får en rik, sanselig opplevelse av dem gjennom språk og lyd. Julestemningen kommer frem like fullt, gjennom ord som skaper bilder i sinnets øye.

  • Lørdag 13. desember 2025 kl. 14.00–14.10 og 14.30–14.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se generell beskrivelse.)

  • Søndag 14. desember 2025 kl. 12.00–12.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se 30. november.)

  • Søndag 14. desember 2025 kl. 12.00, 13.00, 14.00 og 15.00 – Tegn rever i skogen med Svein Nyhus: (Se 7. desember; arrangementet gjentas også denne søndagen.)

  • Søndag 14. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Omvisning: KUNST·HÅND·VERK: (Se omvisning beskrevet over.)

  • Tirsdag 16. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Omvisning: KUNST·HÅND·VERK: (Se over.)

  • Tirsdag 16. desember 2025 kl. 17.00–19.00 – Brodericafé: Julestrømpe med glitrende motiver: (Se 2. desember; også denne kvelden kan man brodere julemotiv.)

  • Tirsdag 16. desember 2025 kl. 18.30–19.00 – Hvile i et verk: «Liquid Sunshine»: (Se 25. november.)

  • Onsdag 17. desember 2025 kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se 30. november.)

  • Torsdag 18. desember 2025 kl. 12.00–12.10 og 12.30–12.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se generell beskrivelse.)

  • Torsdag 18. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Nysgjerrig på Søylerommet: (Se 27. november.)

  • Fredag 19. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se 30. november.)

  • Lørdag 20. desember 2025 kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00 – Urskogen Silva: (Se 22. november.)

  • Lørdag 20. desember 2025 kl. 14.00–14.10 og 14.30–14.40 – Et øyeblikk. Ett verk på 10 minutter: (Se generell beskrivelse.)

  • Søndag 21. desember 2025 kl. 12.00, 13.00, 14.00 og 15.00 – Tegn rever i skogen med Svein Nyhus: (Se 7. desember; arrangementet ble holdt disse søndagene i advent.)

  • Søndag 21. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Omvisning: KUNST·HÅND·VERK: (Se tidligere.)

  • Søndag 21. desember 2025 kl. 14.00–14.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: (Se 30. november.)

  • Tirsdag 23. desember 2025 kl. 14.00–14.45 og 18.30–19.15 – Omvisning: KUNST·HÅND·VERK: (Se tidligere; denne dagen tilbys både dagtid og kveldstid siste omvisninger før jul.)

  • Lørdag 27. desember 2025 kl. 12.00–13.30 og 14.30–16.00 – Urskogen Silva: I romjulen er det fortsatt åpent i det magiske barneverket Urskogen Silva. Barna som kanskje har fri fra skolen, kan komme og boltre seg kreativt blant digitale trær og fantasidyr – en fin aktivitet i mellomhøytiden for familier som vil ut av huset og inn i skogen (innendørs!). (Se ellers full beskrivelse under 22. november.)

  • Søndag 28. desember 2025 kl. 12.00–14.00 – Streken: Drop-in tegning i gipssalen: Mellom jul og nyttår kan man senke skuldrene med litt tegning på museet. Streken drop-in tegning er åpen denne søndagen for både ferierende barn og voksne. Hva med å tegne en nisse som sitter på skulderen til en av gipsstatuene? Eller bare nyte stillheten ved å skisse klassiske skulpturer mens resten av byen er i romjulsmodus. (Se ellers beskrivelse under 29. november.)

  • Søndag 28. desember 2025 kl. 12.00–12.45 – Julespesial: Nysgjerrig på samlingen og museet: Den aller siste Julespesial-omvisningen for sesongen gir deg sjansen til et kulturelt avbrekk i romjulen. Kanskje blir det ekstra fokus på nyttårsrelaterte motiv i samlingen også, som håp og lys. (Se for øvrig 30. november for konseptbeskrivelse.)

  • Søndag 28. desember 2025 kl. 12.00, 13.00, 14.00 og 15.00 – Tegn rever i skogen med Svein Nyhus: For de som fortsatt har juleferie, holder Svein Nyhus en siste runde med tegneverksted. Kanskje får revene denne gangen en nyttårshatt på? Uansett – en koselig romjulsaktivitet for familien. (Se 7. desember for detaljert beskrivelse.)


 


Gothic Modern. Fra mørke til lys

Den gotiske estetikken, med sin kraft til å vekke dype følelser, inspirerte mange moderne kunstnere. Tro og tvil, kjærlighet og seksualitet, identitet og roller er noen av temaene disse kunstnerne skildret.

Selv om det gotiske ofte assosieres med noe mørkt og mystisk, noe skremmende og uforklarlig, er det også et begrep for det som er annerledes, en motkultur til det rådende. Utstillingen er delt inn i sju kapitler: Reiser inn i det gotiske​, Kunstens pilegrimer, Møter med døden​, Fellesskap og tradisjoner​, Gotiske variasjoner​, Kjærlighet og tiltrekning,​ og Fra mørke til lys.


Akseli Gallen-Kallela, «Lemminkäinens mor», 1897 © Antell samlinger, Finlands nasjonalgalleri

Foto: Hannu Pakarinen

Blant sentrale kunstnere er Käthe Kollwitz, Edvard Munch, George Minne, Akseli Gallen-Kallela, Max Beckmann og Ernst Ludwig Kirchner. Verkene deres presenteres i dialog med kunstnere som Hans Holbein den yngre, Albrecht Dürer og Lucas Cranach den eldre. «Gothic Modern» er den første internasjonale utstillingen som presenterer en slik sammenstilling. Her får du oppleve et bredt spekter av uttrykk – fra grafikk og maleri til tegninger og skulpturer. 

Over 200 verk av mer enn 60 kunstnere vises i Lyshallen hvor moderne kunst fra perioden 1875 til 1925 presenteres i dialog med kunst fra middelalderen.



Utstilling

Ny nordisk. Mat, estetikk og sted

I denne utstillingen viser Nasjonalmuseet hvordan en særegen estetikk basert på stedslokale råvarer og naturmaterialer har etablert seg på tvers av arkitektur, design, kunsthåndverk, kunst og matkultur i Norden i de siste 20 årene.

Utgangspunktet for utstillingen er Ny nordisk mat, en bevegelse som oppsto på begynnelsen av 2000-tallet.  I 2004 ble det laget et manifest for et nytt nordisk kjøkken. Det hadde som mål å etablere mat fra Norden som et anerkjent regionalt kjøkken på linje med det franske, italienske eller kinesiske. Oppskriften var å bruke regionens ekstreme klima og geografi til en fordel, og å ta i bruk lokale råvarer og mattradisjoner.

Illustrasjon av Paviljongen på Museumsplassen © 2025, Oscar Grønner / BONO

Med utgangspunkt i lokale landskap skapte bevegelsen en særegen estetikk som kom til syne i matretter, dekketøy og restaurantinteriører. Naturmaterialer som stein, mose og ubehandlet tre samt håndlaget keramikk, duse naturfarger og ville planter som dekor var ofte brukte elementer.  Gjennom de siste tiårene har Ny nordisk mat blitt et internasjonalt fenomen og en betydelig nordisk kultureksport.

Utstillingen viser hvordan matbevegelsen har utviklet seg parallelt med at det har vokst fram en interesse for økologi, natur og stedsidentitet i samfunnet. I utstillingen får man blant annet se keramisk dekketøy, møbler, menyer og signaturretter fra toneangivende restauranter, og eksempler på arkitektur og samtidskunst fra museets samling. Det vises også eldre verk fra Nasjonalmuseets samling som plasserer den nye nordiske estetikken i en større fortelling om hvordan kunstnere, arkitekter og vitenskapsfolk gjennom århundrer har kartlagt det ville landskapet for å skape et felles nordisk kulturuttrykk.

En versjon av utstillingen skal vises i National Nordic Museum i Seattle i USA, der den åpner 7. november 2025.

Utstillingen foregår både inne i museet og i en spesialbygd paviljong på Museumsplassen.  I Paviljongen vil det være et omfattende program med arrangementer, med blant annet designverksted, sanketurer og måltider tilberedt av kjente kokker.



Utstilling

A K Dolven. amasone

A K Dolven har jobbet internasjonalt som kunstner i over fire tiår. Nå inviterer hun publikum til en sanselig opplevelse i og rundt Nasjonalmuseet.

Med sine videoinstallasjoner og filmprojeksjoner, malerier og skulpturer, fotografier, lydverk og tekst, utforsker Dolven det universelle gjennom det intime.

A K Dolven, «amazon» (utsnitt fra video), 2005 © Dolven, A K/BONO

Ved å undersøke spenningsfeltet mellom det kjente og ukjente, åpner Dolvens verk for nye blikk og perspektiver på verden som omgir oss. Til tross for en stor variasjon i materialer, formater og uttrykk, inneholder hennes arbeider noen tilbakevendende tematikker: naturens og kroppens forhold til tid og kultur.

På tvers av sine arbeider utforsker Dolven naturfenomener som lys og mørke, landskap og vær. Tåke spiller en viktig rolle i ett videoverk, mens flytende isfjell er fokus i et annet.

Menneskets tilstedeværelse undersøkes på tilsvarende måter, både i naturlig og kulturell forstand. I det fem meter høye maleriet This is a tall political painting har kunstneren dekket overflaten med et mønster av lange, repetitive linjer dannet av sine egne fingeravtrykk. Slik inviterer hun oss dermed til å reflektere over spørsmål om identitet og uttrykk.

Kroppen er også mer konkret til stede, om enn noe gåtefullt, i mange av Dolvens arbeider, blant annet i en serie verk der flere kvinnelige torsoer er vendt mot et vakkert nordnorsk sjølandskap. I videoverket amazon ser vi nærbilder av en androgyn skikkelse som skyter piler med bue, en moderne utforskning av den gamle greske myten om den kvinnelige amasone-krigeren.

Gjennom tidene har kunstnere forsøkt å formidle tidløse og universelle følelser. Den sårbare selvtilliten hos ungdommer utforskes for eksempel i puberty, Dolvens hyllest til Edvard Munchs maleri med samme tittel. Med referanser til flere kunsthistoriske forbilder som Helene Schjerfbeck og Peder Balke, knytter A K Dolven fortid og nåtid sammen.


Utstilling

Stamina. Kari Nissen Brodtkorb og fire forgjengarar

Arkitekt Kari Nissen Brodtkorb har bygd stort og mykje, men også stått i mange kampar i ein mannsdominert bransje.

Utstillinga presenterer Kari Nissen Brodtkorbs bygningar side om side med arbeida til fire historiske forgjengarar: Lilla Hansen, Kirsten Sand, Kirsten Sinding-Larsen og Maja Melandsø. Dei er alle kvinner som dreiv eigne arkitektkontor i løpet av karrieren, og i utstillinga blir åra då dei hadde eigen praksis, vektlagde.  

Gjennom Brodtkorbs blikk får du oppleve den over femti år lange karrieren hennar formidla via eit utval fotografi, avisutklipp og gjenstandar frå det private arkivet til arkitekten. I utstillinga blir det også vist teikningar og publikasjonar frå dei fire forgjengarane hennar. 

Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS, Leilegheiter og næringslokale, Stranden, Oslo, oppført i 1990.

Foto: Nina Brodtkorb Spilling

Sjølv om dei fem arkitektane har vore anerkjende i samtida, finst det få spor av dei i museum og arkiv, og dei er lite omtalte i norsk arkitekturhistorie.

Kari Nissen Brodtkorb 

Kari Nissen Brodtkorb (f. 1942) lét seg ikkje skremme av arkitekturprofessoren sin i 1960-åra, som erklærte at arkitektur var så krevjande at «alle små piker i denne sal bør ta første tog hjem». Ho dreiv sitt eige arkitektkontor i over 30 år, frå 1985 til 2017, og har realisert over hundre bygningar. 

Brodtkorbs arkitektur er kjenneteikna av stadforståing, tegl- og stålkonstruksjonar, opningar som slepper lys inn i gardsromma, og vektlegging av detaljar. Bygningane hennar på mellom anna Aker brygge, på Sørenga og i Gullkroken i Oslo viser evna ho har til å sameine estetikk og funksjonalitet, samtidig som ho skaper bygg som er tilpassa omgivnadane. 

Brodtkorb har vunne ei rekke prisar, mellom anna Anders Jahres Kulturpris i 2014 og Houens fonds diplom for Stranden i 1994.  

 

Dei fire forgjengarane 

Lilla Hansen (1872–1962) etablerte eigen praksis i 1906, og vart for alvor kjend for ein bygard i Thomas Heftyes gate 42 i Oslo, som stod ferdig i 1912. Ho engasjerte seg i bustadbygging og teikna også ei rekke helsebygg. 

Kirsten Sand (1895–1996) vart i 1919 den første norske kvinna med full arkitektutdanning frå Norges tekniske høgskole (no NTNU). Ho dreiv eigen praksis i ti år, og etter den andre verdskrigen var ho distriktsarkitekt i Nord-Troms. 

Kirsten Sinding-Larsen (1898–1978) etablerte sitt eige arkitektkontor i 1933 og arbeidde hovudsakleg med bustadar og helsebygg fram til omkring 1960. Ho var mellom anna aktiv i debatten om bukvalitet og standardar for norsk bustadbygging. 

Maja Melandsø (1906–1981) er mest kjend for forretningsbygget Melandsøgården i Trondheim, oppført i 1932. Frå 1945 til 1957 arbeidde ho med gjenreising og bustadbygging i Kristiansund, og frå 1962 hadde ho eigen praksis i Trondheim. 


Utstilling

Espen Gleditsch. Sanatorium Stenersen

Hva har helse og moderne arkitektur til felles? I denne utstillingen oppsøker kunstneren Espen Gleditsch den moderne helsearkitekturens opprinnelse, fra de finske skogene til alpene i Sveits.

Dette er første gang Villa Stenersen inngår i en skreddersydd kunstnerisk sammenheng, der huset i seg selv blir en direkte del av utstillingen.

Frem til antibiotikabehandlingens utbredelse på 1940-tallet var frisk luft i landlige omgivelser, sollys og hvile på det som ble kalt sanatorium, noen av de viktigste behandlingsformene mot tuberkulose. Sanatoriene var derfor tidlig ute med å introdusere luftige og lyse interiører, og var ofte plassert i fjellområder eller langs kysten.

Espen Gleditsch, «The Magic Mountain», 2025 © Gleditsch, Espen/BONO

Foto: Espen Gleditsch

Villa Stenersen, tegnet av arkitekt Arne Korsmo i 1937, ligger på en liten høyde i et stille strøk på Vinderen i Oslo. Bare noen få år før han tegnet huset, opplevde Korsmo selv et alvorlig tilfelle av tuberkulose.

Likhetene mellom sanatoriene og hvordan Korsmo utformet Villa Stenersen er flere: åpne planløsninger, store vindusflater som slipper inn rikelig med dagslys, glidende overganger mellom innendørs- og utendørsområder, hygieniske overflater som keramiske fliser og stålrør, og enkel adkomst til balkonger og hager.

Villa Stenersens åpne planløsninger, synlige konstruksjoner og store glassfasader, som samspiller med naturen rundt huset, vekker fremdeles oppsikt og tiltrekker besøkende fra hele verden. I dag regnes det som et nøkkelverk innen moderne, norsk boligarkitektur.

I denne utstillingen kommer du tett på sammenhengen mellom arkitektur og dens omgivelser. Ved å rette kamera mot helsearkitekturens historie, åpner Gleditsch opp for nye perspektiver på forholdet mellom helsearkitektur og den moderne arkitekturens opprinnelse. 

Espen Gleditsch (f. 1983) er kunstner og bruker fotografi som medium for å undersøke hvordan historien fortelles, endrer seg og fortolkes. Han har markert seg med en rekke utstillinger og prosjekter der han utforsker fotografiets rolle i formidlingen av kunst- og arkitekturhistorien.

Kunstneren har mottatt støtte til utstillingen fra Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse, Ingerid Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske bildende kunstnere og Norsk Fotografisk Fond.

MERK!

Utstilingsperiode: 10. mai–31. august 2025

  • Sted: Villa Stenersen

Villa Stenersen og utstillingen er åpen torsdager (kl. 14–19), lørdager og søndager (kl. 11–17). Billetter må bestilles for en spesifikk tidsluke.


Utstilling

Søylerommet

Opplev Yayoi Kusamas «Narcissus Garden» omkranset av malerier av Hurvin Anderson, Michael Armitage, Louise Giovanelli, Yukimasa Ida og Kerry James Marshall.

Landskap, stilleben og hager er tilbakevendende motiver gjennom kunsthistorien, uttrykt i ulike stiler og teknikker, med et mangfold av impliserte metaforer og symbolikk.

Med en fot i vestlig kunsthistorie og en annen i samtiden, utvider verkene i denne utgaven av Søylerommet tradisjonelle motivkretser. Nye typer identiteter dukker opp i hager og landskap, kunstneriske teknikker finslipes og historiefortellingen justeres til nye oppdaterte virkeligheter. 

I løpet av en karriere som strekker seg over syv tiår, har den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f. 1929) utforsket temaer som selvrefleksjon, besettelse og det uendelige. Med sine mangefasetterte installasjoner, ofte med karakteristisk bruk av prikker, speil og sterke farger, inviterer Kusama publikum inn i illusjoner som utfordrer vår oppfatning av virkeligheten.  

Nærbilde av speilkulene fra Yayoi Kusamas «Narcissus Garden» (1966 -). © YAYOI KUSAMA. Courtesy of The Fredriksen Family Collection. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Narcissus Garden (1966 -) refererer direkte til den greske mytologiske figuren Narcissus, en slående vakker ung mann som forelsker seg i sitt eget speilbilde og kaster bort livet ved å stirre besatt på seg selv. Myten har siden fungert som en advarsel mot farene ved forfengelighet og selvopptatthet. Med sine 1300 speilkuler inviterer verket oss inn i et uendelig hav av refleksjoner, hvor vi aldri kan unnslippe vårt eget speilbilde. Slik skapes en fascinerende dialog mellom kunst og mytologi, selvbilde og selvbevissthet.

I utstillingen får du også oppleve malerier fra Hurvin Anderson, Michael Armitage, Louise Giovanelli, Yukimasa Ida og Kerry James Marshall, som på ulikt vis utforsker tradisjonelle motiver fra kunsthistorien, være seg landskaper, hager, draperier, eller blomster.  

Narcissus Garden

Kusamas omsluttende installasjon ble først vist som et uoffisielt bidrag til den 33. Venezia-biennalen, hvor kunstneren selv var tilstede og solgte speilkulene under plakaten “Din narsissisme er til salgs!”

Siden den gang har Narcissus Garden blitt rekonstruert i en rekke sammenhenger, med ulike lesninger av verkets symbolske og kulturelle betydning, og vises nå for første gang på norsk jord. 

The Fredriksen Family Collection – en samling i utvikling 

 Søylerommet er viet utstillinger med verk fra The Fredriksen Family Collection, en samling i kontinuerlig utvikling, med hovedvekt på kunstverk fra etterkrigstiden fram til i dag. Utstillingene vil endre seg etter som museet gjør nye utvalg og presentasjoner av samlingen. Søylerommet kompletterer museets egen samlingspresentasjon, og skiller seg ut med sin særegne utstillingsarkitektur. Kunstverkene utvider museets fortellinger om samtiden og vår nære fortid. 

The Fredriksen Family Collection er dedisert til Inger Katharina Astrup Fredriksen (1950–2006). Det første verket ble kjøpt inn i 2018. Samlingen danner grunnlag for Nasjonalmuseets utstillingsserier i Søylerommet. 


Utstilling hele året

Samlingen

11. juni 2022 åpnet Nordens største kunstmuseum i Oslo. Her kan du oppleve eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design under samme tak og på helt nye måter.

Hvordan griper kunst, design og arkitektur inn i livene våre? Fortellinger om kunst er også fortellinger om samfunnet og tiden vi lever i.

Det nye Nasjonalmuseet er et sted for nye ideer, inspirasjon og store kulturopplevelser. Vi skal gjøre kunsten tilgjengelig for alle og reflektere samfunnet og tiden vi lever i. 

Nasjonalmuseet i Oslo har en av verdens viktigste samlinger av Edvard Munchs mest berømte malerier, blant dem det ikoniske «Skrik». Munch får et eget rom i det nye Nasjonalmuseet i 2022.. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

I det nye Nasjonalmuseet kan du for første gang oppleve verk fra ulike deler av museets samling under samme tak. Museet rommer nesten dobbelt så store utstillingsarealer som de gamle museumsbygningene.

Norges mest omfattende samling

I samlingspresentasjonen får du oppleve rundt 6 500 verk fra Norges største samling av kunst, arkitektur og design – fra oldtiden og fram til i dag. Her vises norsk kunst, design og arkitektur i en internasjonal kontekst.

Presentasjonen er kronologisk og viser hovedtrekk i norsk kunsthistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. Her skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien.

I utstillingsrommene er det også plass til fordypning, avkobling og aktiviteter. Her kan du skape dine egne fortellinger.

Samlingspresentasjonen:

  • Vises i 1. og 2. etasje i over 80 rom.

  • Dekker et historisk spenn på nærmere 3 000 år.

  • Inneholder over 6 500 verk fra hele samlingen.

  • Rom 1–18 (1. et): Design før 1900.

  • Rom 19–31 (1. et): Design og kunsthåndverk fra 1900 til i dag.

  • Rom 33–61 (2. et): Kunst 1500–1900.

  • Rom 63–74 (2. et): Kunst 1900–1960.

  • Rom 75–88 (2. et): Kunst fra 1960 til i dag.

  • Utstillingsarkitektur og designkonsept: Guicciardini & Magni Architetti. Hovedarkitekt: Marco Magni.

Storslagent! “Wind”. av May-Bente Aronsen. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Fra keiserlig porselen til norsk samtidsmote

I 1. etasje møter du design og kunsthåndverk fra oldtiden fram til i dag. Maleri, skulptur og arkitektur utgjør også en sentral del av presentasjonen. Her kan du blant annet oppleve romerske keiserbyster og det nesten tusen år gamle Baldishol-teppet fra nåværende Innlandet fylke. Her tematiseres den politiske og sosiale kraften design og kunst har hatt gjennom tidene. 

Fotografert av © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Her får du også se store deler av Dronning Maud og Dronning Sonjas kongelige draktsamling. I salen for norsk samtidsmote presenteres etablerte designere som Per Spook og Peter Dundas, sammen med yngre designere som har markert seg de senere årene.

En av attraksjonene i det nye Nasjonalmuseet er rommet for kongelige drakter, kalt To dronninger møtes. Her blir dronning Maud og dronning Sonjas drakter, sko, vesker og tilbehør stilt ut. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Storslåtte landskapsmalerier, politikk og samtidskunst

I 2. etasje finner du blant annet stilleben fra 1600-tallet, de eldste skildringene av norske landskap, og Edvard Munchs mange framstillinger av menneskets følelsesliv, blant annet Skrik. Hannah Ryggens tekstilarbeider og John Savios tresnitt er viet stor plass, og i Eventyrrommet kan du oppleve Theodor Kittelsens mystiske univers.

I rommene 75-88 opplever du kunst fra 1960 til i dag. Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Her kan du se noen av museets mest sentrale verk innenfor nasjonal og internasjonal samtidskunst. I denne delen av samlingspresentasjonen kan du oppleve tre installasjoner: Per Inge Bjørlos Indre rom V, Ilya Kabakovs Søppelmannen og samarbeidsverket Blikk av bildekunstner Irma Salo Jæger, komponist Sigurd Berge og poet Jan Erik Vold. En egen sal er dedikert arkitekten Sverre Fehn. 


Besøk samlingen virtuelt

Har du ikke anledning til å besøke museet, eller foretrekker du uansett å utforske Samlingen hjemmefra? Opplev samlingspresentasjonen virtuelt her:


Nasjonalmuseets digitale samling

Utforsk dine favoritter og lag egne samlinger blant over 47 000 kunstverk og objekter fra Nasjonalmuseets samling. Se de digitaliserte verkene fra samlingen her

 

Kreditering av digitale installasjoner og lydproduksjoner



Lobbyen rett innenfor inngangsdørene på Nasjonalmuseet. . Fotograf: © Eirik Dahl - Hva Skjer i Oslo - Oslo Fjord Pictures

Åpningstider


Mandag Stengt

Tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag 10–21


Alle avvik til åpningstidene

  • 23. desember 2022 – 25. desember 2022

    Stengt: Jul

  • 31. desember 2022 – 1. januar 2023

    Stengt: Nyttår

  • 17. mai 2023 – 17. mai 2023

    Stengt: 17. mai

Kilde: Nasjonalmuseet

Tekst: Nasjonalmuseet



Det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022. Nasjonalmuseet samler og bevarer, stiller ut og formidler Norges mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design

Earlier Event: November 15
Urskogen Silva