På grunn av den pågående situasjonen med Covid-19 og nåværende restriksjoner fra myndighetene, så er alle våre kulturarrangement, kulturhistoriske vandringer og omvisninger avlyst.

Vi kan ikke gjennomføre kulturhistoriske omvisninger før restriksjoner i forhold til Covid-19 endres på en slik måte at vi som arrangør kan gjennomføre arrangementet uten at deltakernes sikkerhet og trygghet er i fare på noe som helst tidspunkt i løpet av arrangementet.

Når vi registrerer at det er både lovlig og forsvarlig å arrangere kulturarrangementer igjen, vil vi igangsette alle planlagte kulturarrangementer igjen. Noen av arrangementene som er sesongavhengig flyttes til den respektive sesongperiode.

Kulturhistoriske vandringer

Kulturminnene representerer vår identitet og kollektive hukommelse om tidligere generasjoners samfunn og levekår. De er kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelser og kan også være en bruksressurs for dagens brukere. I dag blir kulturminnevern og kulturpolitikk definert som et viktig element i landets miljøpolitikk. 

Oslofjordregionen består av mange fornminner vi oppfatter at de fleste ikke har kjennskap til. Kulturminnene i Oslofjordregionen er en viktig del av Norges kulturarv. Det store mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø i Oslofjordregioen (begge sider av fjorden og strekningen Oslo by til Skagerrak.) er godt grunnlag å velge i som besøksmål, hvor vi kan arrangere kulturhistoriske vandringer til mange av de viktigste kulturminnene som er med på å fortelle vårt lands historie fra siste istid til dagens samfunn.

Vi tror på at mange trenger ett siste puff i ryggen for å reise ut for å se og oppdage nye steder og attraksjoner, derfor ønsker vi at man på enklest mulig måte kan bli med på våre kulturhistoriske vandringer. Vi “testet” konseptet flere ganger i 2019, og basert på erfaring fra de gjennomførte arrangementene i 2019, så håndplukket vi tema og besøksmål som vi vet vil begeistre og gi ny lærdom eller fornyet kunnskap.

Se nedenfor de arrangementer som vil arrangeres i 2020 og 2021:

Følg med!

I tiden fremover skal vi få presentert spennende kulturhistorie fra Oslofjordregionen på våre nettsider. Vi vil vise deg kulturhistoriske historiske steder med både viktig verdensarv og norsk kulturarv, fornminner og kulturminner fra Oslofjordregionen samt artikler om kunstnere og kulturpersonligheter. Slik kan du få kunnskap om noe av det som er på programmet på våre kulturhistoriske vandringer i Oslofjordregionen.

Følg også med på vår kulturkalender som viser det meste av hva som til en hver tid arrangeres av konserter, festivaler, kunstutstillinger, aktiviteter og andre kulturarrangment: nettside, Facebook, og Instagram.

Kulturminneloven

Kulturminneloven inneholder de sterkeste virkemidlene i arbeidet med kulturminnevern og har som formål å ta vare på kulturhistorisk og arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljø av nasjonal verdi. Fredning innebærer at inngrep/endringer må godkjennes av myndighetene. Alle planer som kommer i berøring med kulturminner, slik de er definert i kulturminneloven, skal sendes fylkeskommunen for uttalelse.

Automatisk fredet

Alle faste kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredete kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter i alle retninger rundt det fredete objektet. Dette følger av kulturminneloven § 6. Byggverk med opprinnelse fra perioden 1537 – 1649 er også automatisk fredet. Andre sentrale bestemmelser i loven er § 3 om forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, § 8 om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, og § 9 om undersøkelsesplikten. Mynter og løse kulturminner fra før 1650 er fredet, og skal innleveres til fylkeskommunen. Med bakgrunn i bestemmelser i kulturminneloven er det i utgangspunktet forbudt å drive metallsøking i fredet område.

Vedtaksfredning

Et vedtaksfredet kulturminne fredes i dag gjennom vedtak etter kulturminneloven. Vedtaksfredninger kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående byggverk yngre enn 1649, kulturmiljøer og fartøy. Fredning er et kvalitetsstempel som viser til at kulturminner er av relevans for hele landet, men selve fredningsbestemmelse kan variere mye når det gjelder hvor spesifikke de er. Riksantikvarens fredningsstrategi har til formål å få frem et mer representativt utvalg kulturminner fordelt på geografisk, sosial, etnisk, nærings- og tidsmessig bredde.

Forskriftsfredning

Betegnelsen brukes om kulturminner som er fredet ved forskrift. Dette gjelder bygninger og anlegg som omfattes av en statlig verneplan og som var i statlig eie på fredningstidspunktet, samt kulturmiljøer.

Fredning av kulturmiljø

Med hjemmel i kulturminneloven § 20 kan et kulturmiljø fredes ut fra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet er fredningsverdige i seg selv. Det kan fredes kulturmiljøer både i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet og i skog og utmark. En kulturmiljøfredning vedtas som forskrift. Alle inngrep i fredete kulturmiljøer krever dispensasjon fra regional kulturminneforvaltning.

Midlertidig fredning

Midlertidig fredning kan vedtas om et kulturminne er truet og det er ønskelig å vurdere om kulturminnet kan være aktuelt for permanent fredning. Den midlertidige fredningen kan oppheves dersom kulturminnet ikke lenger er truet og/eller kulturminnemyndigheten vurderer at objektet ikke er aktuelt for permanent fredning. I motsatt tilfelle vil vedtaket om midlertidig fredning normalt bli stående inntil det avløses av vedtak om permanent fredning.

Listeføring

Noen kulturminner kan føres opp på en liste over objekter eller miljøer som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel NB!-registeret (nasjonale interesser i by) og Listen over særlig verneverdige kirker. En Gul liste over verneverdige bygninger, slik enkelte kommuner har utarbeidet, kan for eksempel brukes til å fremheve verneverdige bygninger hvor målet ved endring dersom mulig bør være å sikre de kulturhistoriske verdiene knyttet til det utvendige.

Listeførte kirker

Kirker har en særstatus i kulturminneforvaltningen. Kirker bygget før 1537 og erklært stående kirker fra 1527- 1650 er automatisk fredet. I tillegg er og et fåtall kirker er vedtaksfredet. Alle de rundt 300 kirkene oppført mellom 1650 og 1850 betraktes som verneverdige og er derfor listeførte. Også en rekke verneverdige kirker bygget etter 1850 er listeført.

Skipsfunn

Skipsfunn (sunkne båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord) eldre enn 100 år er vernet etter kulturminneloven § 14. Det er forbudt å grave fram, flytte, ta opp eller sette i verk andre tiltak som kan skade skipsfunn. Skipsfunn er meldepliktig til politiet eller Norsk Maritimt Museum.

Verdensarv

Særlig spesielle kulturmiljøer, -landskap og tradisjoner kan skrives inn på UNESCOs verdensarvliste. Det symboliserer at det utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene. For at verdensarven skal få formell beskyttelse, må den vedtas fredet eller vernet etter nasjonal lov.