Damvann

Damvann

Damvann er et flott vann på grensen mellom Kvelde og Hvarnes, med stupbratte fjell som speiler seg i det sirkelrunde Damvann. Spennende stier på høydedrag med flott utsikt. Generelt er det mye bra fisk i dette vannet. Det er enkelt å komme seg til Damvann med bil og sykkel, og det er også lagt til rette for funksjonshemmende. Bomavgift ved innkjøringen.

Colin Archers hus på Tollerodden

Colin Archers hus på Tollerodden

Tolleroddens historie er knyttet til tollvesen, skipsfart og handel. Den berømte båtbyggeren Colin Archer ble født i huset i Kirkestredet i 1832, av skotske foreldre, og vokste opp i ett av Larviks eldste hus, opprinnelig fra 1668. Opprinnelig var bygningen byens tollbod og bolig for tollere (fra 1686 til 1789), med en enestående kontinuitet i eierrekke og funksjon. Deretter eiede de handlende og sjøfarende Tollerodden. I dag er huset nydelig restaurert med blant annet barokkdekor fra 1700-tallet. Noen av Vestfolds mest verdifulle antikvariske bygninger med blant annet 300 år gammel barokkdekor ligger på eiendommen. Om sommeren kan du slappe av i kafeen utenfor, og det spilles ofte intimkonserter.

Citadellet


Citadellet

Staverns Fort på Citadelløya var det første militære anlegget i Stavern, og ble også anlagt under Gyldenløve i løpet av 1680-årene for å beskytte havnen i feiden mot svenskene. Stavern Fort ble senere en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krig fra 1709 til 1720, og samtidig et sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark. I 1757 fikk fortet endret navn til "Citadellet". Deler av Stavern Fort ble fjernet og fornyet da Fredriksvern ble anlagt som hovedstasjon for den norske marinen fra 1750 til 1758. Det gamle fortet ble en del av Fredriksvern verft, og det eldste bygget i anlegget, Kruttårnet, har en karakteristisk arkitektur og er i dag en kjent turistattraksjon. 

Bøkeskogen

Bøkeskogen

Bøkeskogen er Norges største (300 mål) og verdens nordligste offentlige bøkeskog. Et rekreasjonsområde og Larviks ”storstue” med lysløyper og kilometervis med merkede løyper. Skjenket i 1884 av godseier Treschow til Larvik bys befolkning. Helt siden 1800-tallet har Bøkeskogen fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. På den store plassen rett ved hovedporten finner du det populære utfartsstedet Bøkekroa. God mat, stemning og swingende jazzmusikk hver fredag i sommerhalvåret. Ved siden av kroa er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangement.  

Brygga i Tønsberg

Brygga i Tønsberg

«Brygga» er samlestedet i sommerbyen Tønsberg. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga, med fritidsbåter, hyttegjester, turister og lokalbefolkning. Med båter som har lagt til, restauranter, sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere  er det mye å oppleve på brygga. 

Brunla gravfelt

Brunla gravfelt

Ett av de største gravfeltene fra jernalderen i Vestfold er gravfeltet på Brunla og Agnes gård ved Stavern. På et 120 dekar stort område eksisterer nærmere 90 graver, brønner og groper. Det har blitt oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking på gravfeltet på Brunla og Agnes. Disse ble funnet under et omfattende restaureringsarbeid for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært. Det står en informasjonstavle på stedet. 

Borrehaugene

Borrehaugene

Nordens største samling av storhauger fra yngre jernalder finner vi i den vakre Borreparken like nedenfor Midgardsenteret. I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget hele ni storhauger på Borre, i tillegg tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Dette er helt unikt, da det ikke finnes flere like store hauger samlet på ett sted i Nord-Europa. Storhaugene vitner om politisk makt, og trolig var Borre stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Berger museum


Berger museum

Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970, og utover på 1980-tallet så han i større og større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av. Han startet dermed å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård.  Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet.

Alfred Berg

Alfred Berg

Besøker du Horten bør du ta en tur innom butikken til Alfred Berg i Storgata. Den tradisjonsrike og nostalgiske forretningen er 116 år gammel, og gir deg følelsen av å ha reist langt tilbake i tid. Alt fra lokalene, stilen og innventaret med de gamle hyllene er originalt fra gammelt av. Butikken var opprinnelig en av få butikker som kun tok inn de beste råvarene som importerte sveitsiske oster og sunne safter, og kunne med rette kalle seg ”fiinere colonial”. Alfred Berg er i dag fortsatt en fin kolonial som fokuserer på service og kvalitetsvarer. 

SALTHOLMEN

På Saltholmen finnes de karakteristiske fiskebuene som er et kjent landemerke på denne delen av Østfoldskysten. Saltholmen er landfast og ligger ved Saltnes i Råde kommune helt opp grensen til Fredrikstad. Helt fra 1300-tallet har det blitt utvunnet salt av sjøvann her. I dag er området et yndet utfartsområde med svaberg, sandstrand, småbåthavn og kyststi. 

På svabergene finnes jettegryter og skuringsstriper. Jettegrytene har en diameter på 160 cm – 180 cm, men er i den senere tid fylt med sand og småstein. Antakelig ble jettegrytene brukt i saltproduksjonen. I 1997 ble Saltholmen kåret til Råde kommunes utvalgte kulturminne.

Historiske fiskebuer vitner om Østfoldkystens kystkultur

De fleste forbinder Saltholmen med soling og badeliv, og dette var tidlig et av de mest populære badesteder for Rådefolk. Opp til 1940-tallet har det vært fastboende her. I tidligere tider bodde det en los på stedet. Senere ble losens hus påbygd, og Karl Ingebretsen og hans skomakerverksted flyttet inn i nordenden, og Kristian Olsen, tidlige restuert til sjøs hadde sørenden. Huset ble revet i 1941. 

De fleste fiskebuene er fra rundt 1900 og fremover og brukes i dag som fritidshus. Saltholmen er sameie av flere grunneiere, de fleste er også eiere av fiskebuer. 

På Saltholmen finnes det to tydelige naturfenomener. Det ene er de to jettegrytene i sør-vest skråningen på de ytterste bergknausene. De har en diameter på ca. 160-180 cm. og er i de senere år fylt igjen med sten og sand. Ordet jettegryter henspeiler på overnaturlig dannelse av "gryter" i fast fjell, og de finnes ofte på steder hvor det er vanskelig å forestille seg at det har vært vannløp.

Før i tiden trodde folk at trollskapen var tatt til hjelp. Forklaringen er vel ganske logisk sett med våre øyne. Jettegrytene ble dannet under innlandsisen for over 11000 år siden. Smeltevannstrømmer traff fjelloverflaten med en roterende vertikalakse, sammen med sand og småstein ble disse fordypningene slipt ut. Dette skjedde på samme sted over flere år, derav også forskjellig størrelse på disse grytene. Jettegrytenes beliggenhet på Saltholmen tilsier vel også at de kunne bli brukt i forbindelse med saltutvinningen, særlig sommerstid. 

Årets første bad på Saltholmen. Bildet er fra en nydelig maiikveld i 2012.

 

Det neste fenomen er de parallelle nord-sør stripene i berget på den ytterste bergknausen, men de er synligere på den nord-østre odden. Disse benevnes som "skurestriper", og ble også laget for ca.11000 år siden da isen smeltet bort. Isen som gled over fjellgrunnen inneholdt større steiner og blokker som ble presset ned i berget med veldig kraft, herav stripene. 


SANDBEKK MØLLE

Eneste overfallshjulmølle i Østfold

Kilde: Rakkestad kommune, Rakkestad Historielag. Foto: Anja Erthe

 Den første mølla på stedet var et kvernhus fra 1650. Dagens mølle ble bygd i 1904 og er i dag nyrestaurert. Mølla var i drift fra 1904 til 1932.Det var flere faktorer som gjorde at driften opphørte. Demningen hadde begynt å gi etter og dette med mer krevde omfattende vedlikehold. Da elektrisiteten hadde kommet tidlig i 1920-årene, ble det naturlig å bruke møller med denne drivkraften.

Det kan nevnes at det har vært sagbruk her i sin tid. De store steinfundamentene står der som de alltid har gjort ved møllas østvegg. Den første saga ble bygd i 1820. Dette var en oppgangssag. Den siste saga - en sirkelsag, ble bygget i 1904. Denne var som mølla i drift til 1932.

Overfallshjulet særpreger mølla. Det har en diameter på 430 cm utvendig. Betegnelsen overfallshjul betyr at vannet via vannrenna fyller skovlene fra toppen. Det blir så tyngden av vannet som utgjør drivkraften. Hjulet består av 32 skovler hvorav hver skovle rommer 120 liter. Et overfallshjul har en utnyttelsesgrad på inntil 80%. Til sammenligning kan nevnes at kvernkallen eller fjærkallen som den også ble kalt, kun hadde en utnyttelsesgrad på 15%..

FREDRIKSHALD KYSTLAG

Fredrikshald Kystlag Maritime Museum - Åpent hver søndag - Gratis inngang

  • Sunday, January 27, 201912:00 
    Sunday, October 27, 201915:00

Fredrikshald kystlags maritime museum har nå åpent hver søndag fra kl 12:00 til 15:00.


Gratis inngang!
Nystekte vafler og kaffe

Om Fredrikshald Kystlag:

Fredrikshald Kystlag er en forening som ble startet 28.10.2014. Kystlaget er tilsluttet Forbundet Kysten som er en frivillig kulturvernorganisasjon med 126 lokale kystlag og over 10.000 medlemmer langs hele kysten. Forbundet har som motto: ”Vern gjennom bruk”, og jobber for å ta vare på gamle båter og kystmiljø ved å skape aktivitet og engasjement rundt disse. Fredrikshald Kystlag er det andre kystlaget som er startet i Østfold.

 

Alle kan bli med i Fredrikshald Kystlag, og i skrivende stund er det i alt 42 medlemmer med interesse for og/eller røtter i kystmiljøet i Halden. Fullverdige medlemmer betaler årskontingent på kr. 400,- til Forbundet Kysten og Fredrikshald Kystlag får tilbakeført kr. 150,- av disse, og dette er foreløpig foreningens eneste inntektskilde.

 

Fredrikshald Kystlag er registrert i Brønnøysundregisteret. I stiftelsesdokumentet og vedtektene for Fredrikshald Kystlag er følgende beskrevet:

 

Formål:

Fredrikshald Kystlag er en ideell, frivillig organisasjon som skal arbeid for å styrke haldensernes og østfoldingenes identitet som kystfolk, herunder gjennom bevaring og almen bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l som har tilknytning til lokalt kystmiljø, og herunder skal samarbeide blant annet med lokale museer, foreninger, myndigheter, næringsdrivende, skoler m.m om aktuelle kulturvernoppgaver.

YTRE HVALER NASJONALPARK

Ytre Hvaler Nasjonalpark

Skjærgården på Hvaler er et av de viktigste områdene i Norge for rekreasjon og friluftsliv. Hvalerarkipelets 506 kilometer lange kystlinje er en oase for for besøkende sommer som vinter. Med skjærgårdsnatur, måkeskrik og et mylder av aktiviteter er dette et yndet reisemål for lokalbefolkningen og turister. I september 2009 ble store deler av denne skjærgården en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark

Et nasjonalt paradis 

Det har lenge vært kjent at skjærgården vest for Hvaler har holdt naturverdier og en kulturhistorie av stor verdi. Og området har opp gjennom årene gradvis blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevern, verneplaner og kommuneplaner. De norske nasjonalparkene ligger stort sett i fjellet, men den største artsrikdommen er faktisk knyttet til lavlandet, og særlig til kysten, der land og hav møtes. En endring av lovverket i 2009 gjorde det mulig å opprette nasjonalparker med større innslag av privat grunn. Tidligere hadde lovverket et krav om at hoveddelen av grunnen skulle være statseid. Ytre Hvaler Nasjonalpark ble den første nasjonalparken i Norge som ligger på kysten og ikke innenlands. På andre siden av Oslofjorden  ble Færder Nasjonalpark opprettet august 2013, og ble dermed Norges andre marine nasjonalpark.

MELLOM HVALER I ØSTFOLD OG GREBBESTAD I BOHUSLÄN LIGGER NOE AV DET VAKRESTE HAVOMRÅDET I HELE SKANDINAVIA; EN FANTASTISK SKJÆRGÅRD, NÆRMEST UBERØRT NATUR PÅ ØYER OG HOLMER, OG ET HAV SOM SKJULER BÅDE UNIKE KORALLREV OG FISKESLAG. OMRÅDET ER BLITT ET ELDORADO FOR EN STADIG STØRRE TURISME – BÅDE TIL VANNS OG TIL LAND. I 2009 BLE DET ETABLERT EN NORSK–SVENSK «UNION» I OMRÅDET: YTRE HVALER OG KOSTERHAVET NASJONALPARKER MED TOTALT 800 KVADRATKILOMETER VERNET NATUR PÅ HAV OG LAND.

Skjærgård for alle, på naturens premisser

HONNINGBLOM

Blant de artsrike kystområdene er områdene rundt Oslofjorden de aller rikeste. Få andre steder finner vi så mange plante-og dyrearter som i skjærgården og i sjøen vest for Hvaler. Og her finner vi et stort antall «rødlistearter», som de kalles. Hvaler er den kommunen i landet som har flest registrerte rødlistearter. En art som står på denne rødlista, er enten truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller den er naturlig sjelden. Det finnes 132 rødlistearter på Hvaler, og en rekke av disse er knyttet til den lange historiske bruken av kulturlandskapet. Deler av naturmiljøet er allerede fredet.

Vi har en rekke områder på Hvaler som er vernet etter Lov om naturvern. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern og blir opprettet for å verne bestemte naturtyper, som for eksempel edelløvskog, barskog, sjøfuglområder, myr, våtmark og lignende. Her ligger vanligvis omfattende dokumentasjon i bunn før området sikres. Landskapsvernområder er opprettet for å ta vare på egenartede eller vakre natur- og kulturlandskap. Naturminner er særegne naturforekomster som har vitenskapelige eller historisk interesse, som for eksempel geologiske formasjoner eller enkelttrær.

Alle er velkommen til å ferdes i verneområdene, men oppfordres til å opptre varsomt og ta hensyn til plante- og dyrelivet. Vær også oppmerksom på at det kan gjelde egne vernebestemmelser for hvert enkelt naturvernområde. I sjøfuglreservatene, det vil si i områder med fuglelivsfredning, har du ikke lov til å gå i land eller ferdes i perioden 15. april til 15. juli. Dette forbudet gjelder også ferdsel til sjøs i en sone innenfor en avstand på 50 meter fra land. Fylkesmannens miljøvernavdeling har forvaltningsansvaret for alle naturvernområdene.

I tillegg til nasjonalparken har kommunen et stort antall verneområder, Hvaler har totalt 12 naturreservater (Stensdalen - Lerdalen - Ilemyr - Arekilen - Prestegårdsskogen - Sandøysalta - Vikertjernet - Åsebutjernet - Gravningen - Kvernemyr - Gjølertangen - Skipstadsand - Herfølsalta). I tillegg er det fredet 2 fuglevernområder (Skomakerskjæra - Østre Utengskjær) og 6 hekkeholmer for sjøfugl med ferdselforbud i tiden 15. april til 15. juli (Sauedauen - Knubben - Gåseskjær - Møkkalasset - Bjørneskjær - Østre Rødskjær). 

SILDEMÅKE MED SITT NATURLIGE FØRSTEVALG

I Hvaler-skjærgården kan du oppleve et kystlandskap som har vært utsatt for få inngrep. Her er det glatte svaberg, forblåst kystskog og blått hav som møter øyet. Området har en enestående natur, både undersjøisk og over vann. Mens Hvaler-skjærgården over vann er nokså flat, er det under vann et svært kupert og variert terreng. 

Livet i sjøen har fram til i dag hatt mindre oppmerksomhet enn landområdene i skjærgården. Under vann har vi blant annet den 470 meter dype Hvalerrenna, som bringer med seg saltvann fra Atlanterhavet. Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er et rikt artsmangfold med rike tareskoger, fisk, skjell og krepsdyr under vann og et dyreliv med blant annet sel og ærfugl. Et rikt fugleliv og en rekke sjeldne faunaarter preger området. Flere selkolonier finnes både på norsk og svensk side, spesielt i området sør for Kosterøyene.

DU KAN TELTE FLERE STEDER I NASJONALPARKEN, MEN I FUGLEFREDNINGSOMRÅDER ER DET FORBUDT Å SLÅ OPP TELT.

Havområdet utenfor Hvalerøyene og Kosterhavet står i forbindelse med hverandre gjennom en dyprenne i havet fra Hvalerdypet gjennom Kosterfjorden og ned til Väderöarna sør for Grebbestad i Bohuslän. I denne dypvannsrennen råder oseaniske tilstander, med høyt saltinnhold og lav temperatur. På den krappe klippebunnen finnes koraller og sjødyr som ellers bare finnes ute i Atlanterhavet. Totalt regner man med at det finnes nesten 6000 forskjellige marine arter i dette havområdet. I den ytre skjærgården vokser frodige og artsrike tangskoger som blant annet rommer 200 sjeldne dyrearter og ni algetyper. Rundt Hvalerøyene er det tre større områder med levende korallrev, i området ved Søsterøyene, ved Fjellknausene i Ytre Oslofjord, og på nordsiden av Tistler. Tistlerrevet er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvanns korallrev. Det er 1200 meter langt og 200 meter bredt – med sjeldne koraller som Øyekorall (Lophelia pertusa) og Hornkorall. På svensk side finnes ett korallrev.

UNDERVANNSSKOG MED STORE BRUNALGER. LYSET TRENGER NED I VANNMASSENE OG BRUKES AV TANG OG TARE I FOTOSYNTESEN - AKKURAT SOM DE GRØNNE PLANTENE PÅ LAND. FOTO: LARS-OVE LOO

Fisk og og andre marine ressurser er forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning, men nasjonalparken har blitt et viktig bidrag til å sikre grunnlaget for fiskeriene, gjennom å beskytte livsmiljøet for dyr og planter i sjøen. Eksempler på dette er de viktige gruntvannsområdene og ålegrasengene som er viktige for oppvekst av en rekke økonomisk viktige arter, for eksempel skalldyr, torsk, ørret og sild. Sjøområder og sjøbunnen vil inngå i nasjonalparken, men fisk og og andre marine ressurser vil fortsatt bli forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning. Det er likevel aktuelt med restriksjoner på oppdrett i sjø, som fiskeoppdrett, skjelldyrking, havbeite og så videre.  Og et forbedret vannmiljø er viktig for en rekke naturtyper og organismer i sjøen.

PØLSESUNDET LIGGER RETT SYD FOR KUVAUEN

GUL HORNVALMUE

Selv om navnet er Ytre Hvaler Nasjonalpark, er også Fredrikstad en nasjonalparkkommune. Nordre og Søndre Søster og Struten er alle nå en del av nasjonalparken. Øygruppen helt i nord i den nye nasjonalparken skiller seg ut ikke bare med at den ligger i en annen kommune. Her ute er det ikke glattskurte svaberg som møter deg, men knudrete og mørk vulkansk stein, rombeporfyrkonglomerat. Et veldig unorsk landskap som du ellers ikke assosierer med Oslofjorden. Det er ikke bare geologien som gjør øygruppen spesiell. Her finner du en rekke fuglearter, sel kan ofte sees og sjeldne blomster som gul hornvalmue kan beskues. Spælsau beiter her ute, og sørger for at landskapet holdes åpent.


KONGSTEN FORT

Kongsten fort - klippen i Gamle Fredrikstad

Kongsten fort troner på en høyde bare noen få hundre meter fra Gamlebyens vollgraver, allikevel blir Kongsten fort ofte «glemt» i begeistringen over Gamlebyens forførende brosteinsgater omgitt av 1700-talls arkitektur. Til tross for at fortet ligger oppe på en høyde, så er den ofte skjult bak bygninger og svære eiketrær om man ankommer Gamlebyen på de vanlige innfartsårene. 

Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.

 

Kongsten fort ligger ca 400 m øst for Gamlebyen, majestetisk på høyden Galeberget. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk, blant annet kjent for sine underjordiske ganger. Fortet ble oppført i årene 1682-1685. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet ovenfor: Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.

Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.

Arbeidene med et permanent fort i stein startet i begynnelsen av 1680-årene. Arkitekten bak Kongsten var den ikke ukjente Jean Caspar de Cicignon fra Luxemburg, som kom til Fredrikstad i 1670-årene. Han har et annet fort i Fredrikstad oppkalt etter seg - Cicignon, som det for øvrig er få rester igjen av, men navnet på bydelen lever. Cicignon var en aktiv festningsbygger blant annet i Bergen og Trondheim.

Kongsten fort og den dekkede vei trolig sett fra østre ravelin Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: F. H. Werenskiold. Kulturminnebilder - Riksantikvaren

Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.

Kongsten fort, sett fra vollen ved Gamlebyen i Fredrikstad ca. 1915-1920. Til venstre for festningen en leir med pyramidetelt.
Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold. Fotograf: Sigurd Østberg

Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet Christiansten Fort etter kong Christian Vs besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten.

Kongsten fort sto ferdig i 1685. Det var kongelig pomp og prakt over innvielsen av fortet, som derfor fikk navnet Christiansten, etter Christian 5. Hans monogram står over hovedporten fortsatt, men navnet ble raskt endret til Kongsten fort.

Fortets skyts har variert gjennom tidene. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 kanoner. Senere, i 1716, var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret, og fortet hadde i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 pund). Antallet økte mot slutten av 1700-tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk. mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 var antallet igjen endret og var nå 8 stk. 12-punds, 2 stk. 8-punds, 4 stk. 6-punds kanoner og 4 stk. 10-punds mortere, og tillegg mindre skyts og geværer.

Fortet i kamp. Eneste gang fortet var i kamp, var i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på Kråkerøy og opp Glommas begge løp. Det ble da avfyrt noen skudd mot fartøyer nær Vaterland. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene.

Kongsten fort, øst for Gamlebyen i Fredrikstad, sett fra sørøst.  Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold

 

Fortets bygninger og befestningsanlegg


Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en donjon. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.

De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.

Kommandantboligen ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via hornverket.

Proviantmagasinet sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.

Brønnhuset sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.

Portvakten ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten.

Kasemattene, de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for portkurtinen og i redangen nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.

Vestre redang del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to kasematter beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke hornverket. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et blokkhus i tømmer.

Om du går fra Gamlebyen så kan du ankomme Kongsten fort via "den dekkede vei", forbindelseslinjen mellom hovedfestningen og fortet. Deretter stiger du opp trappen og går inn gjennom hovedporten.

#kongstenfort

Vel inne på platået ruver det store Proviantmagasinet til høyre. Det utgjør samtidig en del av sydmuren og består av tre etasjer hvor mat, soldater, ammunisjon og annet utstyr var lagret. Samtidig var det fire kanonstillinger her inne. Går du opp bakken møter du Kommandantboligen hvor fortets kommandant med familie bodde.

Til høyre ligger et lite og solid hus i granitt. Det er bygd over fortets livsviktige brønn. Vann behøvdes i store mengder, for soldatene, hester og ikke minst til kanonene som måtte rengjøres mellom hvert skudd for å bli kvitt kruttslammet.

Kongstens skjulte stolthet var kasemattene -de underjordiske rommene. Opprinnelig var det mange flere av dem enn de fire som fortsatt er tilgjengelige i dag. Dette var mannskapsrom, lagre og kanonstillinger. I dag er den største restaurert, og egner seg ypperlig for en spennende utflukt eller kanskje et måltid i helt spesielle omgivelser. Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.

Piknik, arrangementer, og selskap

Fortet egner seg perfekt for opplevelser med en historisk ramme. Fortet har to store lokaler som egner seg for konferanser, middager og events. Et flott piknikkområde i gangavstand fra Gamlebyen.

Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.


Jeløy

Jeløy

 

 

Etter bare 10 minutters gange fra gågata i Moss befinner vi oss på Jeløy, som mange kaller «Oslofjordens perle». Øya er kjent for sitt rike kulturliv og herregårdslandskap, men øya burde vel egentlig være like kjent for sine geologiske underverk. Visste du at det er en tidsavstand på mer enn 500 millioner år mellom den gamle fjellgrunnen på Jeløy og den yngre inne på fastlandet i Moss?

Les også om Edvard Munchs kunstverk som ble skapt på Jeløy ->

Høstsol over Jeløy i Moss. Legg merke til den lange alleen som leder frem til Alby Gård og Galleri F15.

Jeløy

Jeløy frister alt av gode sinnstemninger i deg. Den vakre naturen med frodig kulturlandskap, og den henførende utsikten til Oslofjorden, er inspirerende. Den levende kulturhistorien fører deg tilbake til svunnen tid med herregårder og gods og landskap som er preget av alleer, steingjerder og hageanlegg. Her er store grønne lunger i form av bøkeskog og løvskog, samt utallige utfluktsmål å velge mellom. Det er flere riktig gode badestrender på øya, både barnevennlige sandstrender og rullesteinstrender med morenestein.  Noen av strendene er svært folksomme, mens andre flotte strender kan du ha helt for deg selv, også på godværsdager.


Når du ankommer Jeløya er det ikke vanskelig å forstå at dette også er kunstnernes øy. Lyset og utsikten over det naturskjønne kulturlandskapet og havet er enestående og inspirerende. Øyens koselige gallerier og atelieer er vel verdt ett besøk. Her finnes blant annet glasshytte som har spesialisert seg på håndlaget kunstglass, håndverk, interiør- og design forretninger, keramikkverksted, bildekunstnere, sølvsmed, blomsterdekoratør, fotograf, skomaker, gitarmaker, tapetverksted og klesdesignere.

Jeløya har en av landets rikeste flora, med blant annet blåveis og misteltein. På øya finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen. Øya har flotte turområder med sine alleer og omfattende sti-systemer, herunder kyststien.


Se Jeløya fra Kyststien

På vei ut til Jeløya kan man like gjerne benytte kyststien som starter ved kanalbroen i sentrum av Moss. Jeløya byr på så mangfoldige opplevelser og har en av landets fineste kyststistrekninger. Vi anbefaler derfor at du tar med deg sykkel til Jeløya, rett og slett for å rekke over flere av attraksjonene på en av Oslofjordens største og mest spennende øyer.

Første del av kyststien på Jeløya  går i Søndre Jeløys enestående naturlandskap. Stien til Søndre Jeløy går over Kanalbroen - gjennom Kanalparken forbi Sjøbadet, byens badestrand midt i hjertet av Moss. Stien går langs veier og fortau. Ved Fiske badestrand følger vi stien gatelangs til Vårli mens de som ønsker det kan gå langs stranden på Fiske, så på skogssti over ås til Vårli. Kyststien går videre til Framnes hvor kyststien går inn i Søndre Jeløy landskapsvernområde, med enger og blandingsskog på Reiertangen.

Kyststien på Jeløy


Kyststien fortsetter videre gjennom et variert kulturlandskap mellom herregårder med åkre, steingjerder, og en fantastisk skjærgårdsnatur de gangene stien slynger seg helt nede ved vannkanten. Landskapet man nå beveger seg i, er helt enestående i norsk sammenheng. Dette frodige og åpne landskapet, Raet som dannet seg i Østfold for 10 000 år siden, skapte en helt annen frodighet enn i resten av landet. Den gode jorden i det lett tilgjengelige og sentrale beliggenheten med Oslofjorden som handelsvei var nok hovedårsaken til at så mange gods og herregårder ble bygget i regionen. Området fra Jeløy og sørover var en gang herregårdsfylket mer enn noe annet. 25 prosent av alle herregårdene i landet lå i fylket, som den gang også omfattet Båhuslen. Forbi her gikk veien til kontinentet. Folk snakket fransk og hadde stor kulturutveksling med utlandet. Herregårdene var naturlig nok samlingssted for politiske møter og når Kristianiabohemen skulle ha et festlig lag med ”fiffen” og den tids sosietet. Når man ser de flotte herregårdene i dag med de frodige hagene, så er det vel slik at man kan se det for seg det lystige laget hvor det ble danset og konversert.

 

Alby gård og Galleri F15

Sykkelstien nedenfor hagen til Galleri F15

En lang og flott imponerende allé med steingjerder på begge sider fører opp til Alby gård som også huser Galleri F 15.  Galleri F 15 er en av de eldste og mest tradisjonsrike institusjonene for formidling av samtidskunst i Norge. Institusjonen ble opprettet i 1966 som det første galleriet av sitt slag, og navnet kommer fra adressen Fossen 15 i Moss, galleriets første lokale. Det er en kafé knyttet til galleriet. Der kan man få kjøpt den berømte Albykringlen. Utenfor Galleri F 15 er det en stor hage/park der man kan nyte utsikten over fjorden. Parken er deilig sval på varme sommerdager. Hageanlegget foran hovedbygningen på Alby står på et vis i en særstilling blant Norges gamle hager. Den bevisste terrrengutformingen og støttemuren i hagens sydende gjør at jordene nedenfor viskes ut av synsfeltet. Ved første blikk kan man tro at fjorden når like frem til gården. Denne tilsiktede illusjonen er et velkjent virkemiddel i tradisjonell engelsk hagekunst og i franske barokkhager. I den samme støttemuren er det også bygget opp en grotte som hadde funksjon som lysthus. I det gamle stabburet på Alby gård ligger også Naturhuset, landets første natursenter. Senteret ble grunnlagt i 1985 og forteller om Jeløyas naturforhold.


Røed gård

Den imponerende rosehagen på Røed Gård

Naboen til Alby gård, Røed Gård, er ikke bare av stor interesse når det gjelder arkitektur og stilarter. Ekteparet Ruth og Knut Mamen har møysommelig restaurert den snart 300 år gamle hovedbygningen og videreutviklet eiendommen til et mangfoldig kultursenter med verksted for diverse kunsthåndverkere og billedkunstnere. Bak hovedhuset ligger en landskapspark med en ørretdam. Her er både en bro og et romantisk lysthus. Om våren er hele parken et vakkert syn med morelltrær som blomstrer og sauer som beiter. Rundt på gården pågår forskjellige aktiviteter som galleri, gårdsbutikk og en gårdskafé. Gården er et stort kultursenter med kunstutstillinger, konserter og foredrag. Sommerkonsertene i gårdens frodige hage beskrives som magiske. Mange kjente artister opptrer her hver sommer.

 

Spor av oldtid

Fra Alby går kyststien ned til Albybukta i nærkontakt med sjøen frem til Bredebukt. Hele sistnevnte strekning er omgitt av bøkeskog, og på denne strekningen finner du også tre gode badestrender kloss inntil stien. Fra Bredebukt endrer kyststien karakter til en mer utfordrende og ulendt, kronglete og smal sti, og naturen rundt deg skifter dramatisk til mer kupert terreng, ruglete og knudrete steiner og fjell. I tillegg er det ikke noe mer bøkeskog å se, men mye blandingsskog ispedd med en del skumle kratt. Det hele blir rett og slett mer vill natur, og det er jo herlig med en slik forandring fra den mer romantiske første delen av kyststien på Jeløy.
Denne noe mer utfordrende traséen går fra Bredebukt via Stalsberget på skogsti i spennende ulendt terreng. Etter at du har klatret ned stien til Stalsberget åpner det seg en flott rullesteinstrand for deg. Hele rullesteinstranden er omgitt av bratt og høyt landskap. Særlig i dette området ved og omkring Stalsberget finner du spor av den halv milliard år gamle berggrunnen.

Geologisk hører Jeløya til Oslofeltet og består av lavabergarter fra permtida. Den største norske morenen fra istidens slutt, raet, går over Jeløya, mot øst går Raet over Moss og Rygge og fortsetter gjennom Sverige til Finland. Mot vest krysser Raet Oslofjorden for å fortsette vestover langs kysten gjennom Vestfold og Sørlandet. Rullesteinstrender med runde morenestein er spor etter morenen. Her fra rullesteinstranden ved Stalsberget (Stalsberget er et område med vulkanlandskap).


Jeløya, som er en del av Moss kommune, er på ca. 20 kvadratkilometer, 10 kilometer lang og 4 kilometer på det bredeste. Geologisk er øya et nedsunket område i forhold til grunnfjellet på fastlandet i øst.

Berggrunnen på Jeløy er av vulkansk opprinnelse. Jeløyas berggrunn er fra den geologiske tidsperioden perm. Det er en tidsavstand på mer enn 500 millioner år mellom den gamle fjellgrunnen på Jeløya og den yngre inne på fastlandet i Moss. Det store raet dekker den sørlige delen av Jeløya og eidet med kanalen.


Da isen trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden begynte landet å heve seg. Denne landhevingen pågår fortsatt. Både Rødsåsen og Reieråsen har slake østsider og bratte skrenter på vestsidene. Dette er et resultat av berglagenes helning, samt isen og sjøens arbeid. Langs Stalsberget har bølgene laget skålformede fordypninger i fjellet, såkalte «jettegryter».



Rik fauna

Skogbildet domineres av urterik barskog, men det finnes også flere bestander av edelløvskog. I Albyskogen er det bak flere av de gamle strandvollene fuktige, forsenkninger med oreskog. Ellers er området preget av kantsoner og sand-, stein og klippestrender; alle med sin egenartede vegetasjonssamfunn. Den store variasjon i naturtyper og vegetasjon gir grunnlaget for tilsvarende variasjon i dyrelivet. Særlig er innsektsfaunan rik, og flere sjeldne arter er funnet. Blant sommerfuglentusiaster er Jeløya godt kjent. Pattedyrarter innen området er først og fremst karakterisert ved arter som hører kulturlandskapet til: Piggsvin, rødrev, grevling og rådyr. Fuglelivet er mangfoldig med i alt 185 påviste arter. Små fugler knyttet til kantsoner og blandingsskog dominerer. Jeløya ligger gunstig til for fugletrekket i Ytre Oslofjord. En lang og sammenhengende strandsone er et attraktivt næringsområde for trekkende fugl.

Et lite stykke nord for Stalsberget går kyststien langs sjøen frem til Tronvik, denne strekningen er ikke lenger utfordrende da du går på en vid grusvei. I vannkanten på Tronvik står den høyreiste og spesielle bygningen Tronvik Torpedostasjon. Tronvik Torpedostasjon ble etablert i 1916 og nedlagt i 1980. Forsvaret brukte torpedostasjonen til testing av torpedoer. Fra Tronvik går det en trase til Refsnes langs sjøen frem til Svaleveien hvor Refsnes Gods ligger. Refsnes Gods er kjent for sitt gode kjøkken og velfylte vinkjeller - og ikke minst den unike kunstsamlingen.  Les mer om dette spennende godset på side 10.

Jeløy har en av Norges største skogsområder med bøk


Oppdag den ukjente delen av Jeløya

Ved Tronvik ender kysstien, men det betyr ikke at et fantastisk turterreng ender med kyststien, tvert om.  Inntil nå i artikkelen er bare den søndre delen av Jeløya beskrevet. Det meste av Jeløyas landskap gjenstår å utforske. Faktisk er det slik at når søndre del av Jeløy er unnagjort gjenstår fremdeles to tredjedeler av denne vakre og frodige øyen. De fleste av Jeløys nordlige områder består av mer kupert terreng enn i syd, og det er lite bebyggelse, men et utrolig flott turlandskap. Mye skog, men også åpne partier med enger og åkre.

Sykkel er helt klart det ideelle framkomstmiddelet når Jeløya skal utforskes. Her er det mange, smale veier og stier som går på kryss og tvers over hele Jeløy.

Fra Bjørnåsen har du fantastisk utsikt over Oslofjorden og den midtre delen av Jeløya.

 

Strandsonen er ubebygd rundt det meste av øyen, slik at det er mulig å gå uhindret til fots rundt store deler av øya, der det ikke er for kupert. Det er en rekke lett tilgjengelige strender over hele øya, slik at det nesten alltid finnes en strand som er skjermet for dagens vær og vind. Jeløya har en av landets rikeste flora, med blant annet blåveis og misteltein. På øyen finnes flere landskapsvernområder og naturreservater som følge av den enestående naturen.

 

Vestre Nes er et populært friluftsområde beliggende nordvest på øyen. Vestre Nes friluftsområde er på ca. 300 mål og ble ervervet til friluftsområde i 1974. Området er skogkledt og har klippe-, stein- og sandstrender. Det preges av åpen furuskog på grunnlendt og tørr mark. En svært populær campingplass ligger ved badebukten Nesbukta, nord på Nes.

 

Nord for Nes reiser landskapet seg ganske kraftig, og fra Nes kan du se opp til Jeløyas høyeste tinde, Bjørnåsen, på hele 139 m.o.h. Turen opp til Bjørnåsen kan anbefales på det høyeste. Du kommer opp til Bjørnåsen ved å følge veien langs campingplassen til Nesveien, og følg denne et lite stykke nordover til en snuplass. Her går det en umerket sti inn i skogen som følges i bratt terreng gjennom skog med blant annet gran, furu, lind, hassel og bjørk. Fra toppen er det fantastisk utsikt over Oslofjorden, samt nordre og midtre deler av Jeløy.  God tur!


ISEGRAN

ISEGRAN

-      Fredrikstads øyperle, midt i byen

Øya Isegran har en unik beliggenhet i naturskjønne og historiske omgivelser i gangavstand fra Fredrikstad sentrum. Isegran ligger der hvor Norges lengste elv, Glomma, deler seg før den renner ut i havet utenfor Fredrikstad.

lsegrans historie strekker seg langt tilbake i tid, og øya har stått sentralt i Østfold-regionen helt tilbake til middelalderen. Navnet Isegran opptrer første gang i en islandsk krønike i 1287. På denne tiden fortelles det at Isegran var borganlegget til jarlen Alv Erlingsson. Han var sysselmann i Borgarsysle og en mektig mann på slutten av 1200-tallet. Han drev blant annet kapervirksomhet i Skagerak og Kattegat under kriger mot Danmark og hanseatene.

Myten vil ha det til at denne sagnomspunne jarlen skal ha hatt en borg på Isegran. Nå er det aldri gjort funn av denne borgen, ei heller er det mye kildemateriale fra middelalderen som kan si noe sikkert om det har vært en borg der.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet ovenfor: Møllehjulet er en rekonstruert del av et større mølleanlegg som fra siste halvdel av 1600-tallet til tidlig på 1800-tallet hadde betydning for Fredrikstads sivile og militære innbyggeres underhold.

Flere hundre år etter at Alv hadde forlatt øya ble det igjen bygget et forsvarsverk på lsegran. Denne gang, på 1600-tallet, var det den dansk-norske kongen som innlemmet øya i festningsverket rundt Fredrikstad. Først ble det bygd et stort kanontårn, siden kom resten av festningsverket, med høye murer og vollgraver. Det var først og fremst svenskene som var fryktet, siden grensen mot Sverige kun er noen sjømil lenger syd.

Mot slutten av 1600-tallet anla marinen et verft på Isegran og det var i en periode fast stasjonering av orlogsfartøyer her. Samtidig forsynte møllehjulene og bakeriet på øya Fredrikstad med mel og brød. Dette var et senter for den dansk-norske marinen, og hit kom Tordenskjold med kaprede svenske skip etter slaget ved Dynekilen i 1716. Da svenskene endelig kom, i 1814, klarte de å innta lsegran uten å møte større motstand.

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag er det langt fredeligere på lsegran. Det store parkområdet som omkranser øyas bygninger er et populært sted å besøke hele året rundt. Særlig på sommeren er det mye liv her.

Det holdes flere arrangementer her ute hver sommer, mange rettet mot barn og unge, slik som Dragefestivalen og Barnas Dag. Drager i alle farger og fasonger, glade og ivrige barnefjes og minst like ivrige foreldre besøker Dragefestivalen på øya Isegran i august. Se kulturkalender for ytterlige info om dato og tid for Dragefestivalen.

 

 

 

 

ISEGRANHAGEN

 

 

 

 

Hagen som er gjenskapt her, er i formen nøyaktig lik et hageanlegg som er vist på kart over Isegran fra omtrent 1750. Kartet viser alle detaljer som vi ser nå, plantefelt, grusganger, lysthus, avtrede og brygge. I sin form er hagen av en type som var vanlig på den tid, inspirert av renessansens hageanlegg. Den bærer også preg av det.

I hager av dette slaget, ble det på den tiden dyrket prydplanter, grønnsaker, kryddervekster, medisinplanter, frukt og bær. I dagens hage er det valgt å ha en samling prydplanter, vesentlig stauder, samt kryddervekster. Vekstene som er samlet her (se bildet nedenfor) er, med få unntak, planter som ble dyrket i middelalderhager og renessansehager.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isegran er en øy ved Glommas bredd. Isegran ligger i spaseravstand fra Fredrikstad sentrum. For å komme ut til øya, så går du over en bro og her du fin utsikt til den idylliske kanalen med alle småbåtplassene.

Sommeren 2019 skal det internasjonale seilskipsmiljøet med sine stolteste fullriggere seile inn til byen for å arrangere verdens største seilskipsarrangement - The Tall Ships Races. Fredrikstad arrangerte også The Tall Ships Races i 2005 og i 2014. Kanskje er det fordi Fredrikstad har rike sjøfartstradisjoner gjennom flere hundre år at byen har fått æren av å være vertskapsby for tredje gang?

Maritime Center

 

 I hvert fall er det slik at på øya Isegran kan du oppleve mer av plankebyens maritime historie via verftet Maritime Center som er spesialister på å gjenskape tidligere tiders trebåter samt at Fredrikstad museum har en egen avdeling på Isegran som viser en maritim utstilling i marinens gamle minemagasin. Verftet er i dag et svært anerkjent kompetansesenter innen norsk fartøyvern. Her kan eiere av tradisjonelle trebåter få leie plass, og på sommeren er det mye aktivitet på bryggene. Verftet Maritime Center AS er lokalisert på lsegran i den kjente båtbyggeren Bjarne Aas gamle mastehus.

Innspillingsstedet for tv-serien Anno

NRK kunne vel kanpt finne et bedre egnet sted enn Isegran til tv-serien til Anno. 

I skrivende stund er tv-serien inne i sin fjerde uke for de norske seerne og Anno er blant de mest sett tv-programmene i 2016 så langt.

Anno sesong 1 ble sett av 948.000 seere i snitt, inkludert repriser og nettseing, der 14 deltakere ble satt 250 år tilbake i tid i Bergen. Sesong 2 hadde premiere fredag 1. januar 2016. Og denne gang befinner vi oss i Fredrikstad og på den historiske øya Isegran. Byen går fra å være en festningsby til en sivil by, og har nå et sterkt behov for å utvikle seg.