Det Internasjonale Barnekunstmuseet

Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo, Norge, er en pioneerinstitusjon og regnes som ett av de første i sitt slag i hele verden. I dag rommer museet en unik kunstsamling laget av barn og unge fra mer enn 180 land.


VÅR HISTORIE
Museet ble etablert i 1986 av Stiftelsen Barnas, Historie, Kunst og Kultur. Filmkunstner Rafael Goldin (1920-1994) og hans kone, lege Alla Goldin (1938-2007) står bak museets idé og unike samling.

– Barn er et folk, sier man. Men et folk eksisterer ikke uten kultur. Barn er et folk som hører fremtiden til. Og da må dette folk ha rett til sitt eget språk, sin egen kultur, sin kunst og sin historie. – museets grunnlegger & filmregissør Rafael Goldin (1920-1994

FUNKSJONER OG VERDIER

  • Å BEVARE: Museet samler inn barnas kunstverk fra hele verden og bevarer dem for ettertiden.

  • Å SKAPE: Besøkende barn og voksne får mulighet til å delta i museets ulike aktiviteter.

  • Å FORMIDLE: Museet arrangerer vandreutstillinger med forskjellige temaer både i inn-og utland.

Vandreutstilllinger sendes til skoler, kunstforeninger, bedrifter og andre organisasjoner etter avtale. Det arrangeres også nasjonale og internasjonale prosjekter som avsluttes med utstillinger.

Hovedmålsettningen er å fremme «barnas rettigheter» og i fremtiden fungere som et forskningssenter for barnas kunst, historie og kultur. Gjennom sin virksomhet bidrar museet i høy grad til å skape forståelse for barns egen kultur og sivilisasjon. Spesielt er FNs barnekonvensjonens artikkel 12 & 31 viktige ledetråder for museet: Artikkel 12: Å si sin mening og bli hørt: Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. Artikkel 31: Lek og fritid: Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

Museet er en kilde til inspirasjon for både barn og voksne. Vår langsiktige misjon er å er å spre respekt og forståelse for verdien av barnas kunst og kultur og samtidig fremme barnas rettigheter. Retten til å kunne ha og bevare sin egen kultur, som ellers er et anerkjent prinsipp når man snakker om folkeslag eller andre befolkningsgrupper. I tillegg til den estetiske verdien bidrar museet gjennom barnekunsten å få bedre forståelse for barnas verdinormer og visjoner.

MUSEETS STRUKTUR
Museet eies av den private Stiftelsen Barnas Historie, Kunst og Kultur som ble etablert i 1980. Stiftelsen ledes av et styre på inntil 8 medlemmer og er medlem av den norske og Unesco’s internasjonale museums-forening. Museet mottar årlig driftsstøtte fra Kulturdepartementet.

FREMTIDSPLANER.
Det Internasjonale  Barnekunstmuseet har siden etableringen i 1986 befestet sin stilling som en viktig museal institusjon, både på det nasjonale plan og internasjonalt. Behovet med å videreutvikle museets potensiale i større og mer fleksible lokaler vil være helt nødvendig for at man skal kunne ivareta museets samfunnsoppgaver -og den kulturarven barn og unge etterlater seg. Videre er museets overordnede mål å samarbeide med nye sentrale aktører der man i felleskap skaper varige verdier som øker interessen for positive opplevelser, historisk innsikt, engasjement og samfunnsansvar.
Kontakt: Direktør Angela Goldin, 22691777 – post@barnekunst.no


barnekunst.no


Ibsen Museet

Henrik Ibsens hjem utgjør kjernen i Ibsenmuseet. Her bodde dikteren de 11 siste år av sitt liv

Leiligheten i Arbins gate 1 er tilbakeført til Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar. Ibsenmuseet viser også utstillingen "Henrik Ibsen - tvert imot" - om den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Ibsenmuseet er en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum,

Grunnleggelsen

Ibsenmuseet ble grunnlagt av skuespilleren Knut Wigert i juni 1990. Norsk Folkemuseum overtok driften i mars 1993. Ibsenmuseet har siden dette vært en del av Norsk Folkemuseum.

Begynnelsen

Etter Suzannah Ibsens død i 1914 ga sønnen Sigurd Ibsen bort sin fars arbeidsværelse og soveværelse til Kristiania kommune, leseværelset til Fylkesmuseet i Skien og spiseværelset til Grimstad, hvor apoteket som Ibsen arbeidet ved var blitt museum alt i 1909. Ettersom Henrik og Suzannah Ibsen hadde vært leietakere i Arbins gate 1 ønsket Sigurd ikke å betale leien for foreldrenes bolig lenger enn høyst nødvendig.

ibsenmuseet.no

Emanuel Vigeland Museum


Emanuel Vigelands museum
 på Slemdal er en av Oslos best bevarte hemmeligheter. Museets hovedattraksjon er et dunkelt, tønnehvelvet rom fullstendig dekket av fresker. Det 800 m2 store maleriet Vita beskriver i dramatiske - og sterkt erotiske - scener menneskets liv fra unnfangelse til død. Store figurgrupper i bronse gjentar veggenes hyllest til forplantningens mysterium. Å gå inn i museet er en opplevelse i seg selv. Inntrykket av de svakt opplyste freskene med de mange hundre nakne figurene forsterkes av en usedvanlig og overveldende akustikk.

Emanuel Vigeland (1875-1948) oppførte selv museumsbygningen i 1926, med tanke på et fremtidig museum for sine skulpturer og malerier. Senere bestemte han seg for at museet også skulle tjene som gravkammer. Alle vinduene ble murt igjen og hans aske skulle hvile i en urne over døren. I tråd med italienske forbilder kalte han sitt bygg Tomba Emmanuelle.

Emanuel Vigelands liv og virke er fyldig beskrevet og illustrert i Tone Klev Furnes kritikerroste biografi "Emanuel Vigeland - Vita", utgitt på Dreyers forlag i 2013.

Biografiske opplysninger om Emanuel Vigeland finnes i Norsk biografisk leksikon (2005)

Mausoleet har en unik akustikk med ca. 20 sekunders etterklang og leies jevnlig ut til konserter. For oppdatert informasjon om konserter og andre arrangementer, følg med på Billettservice og museets Facebookside.

Museet mottar driftstilskudd fra Kulturetaten, Oslo Kommune.

åpningstider

Museet er åpent alle søndager hele året, kl 12 - 16

 

adresse

Emanuel Vigelands museum
Grimelundsveien 8
0775 Oslo

E-post: post@emanuelvigeland.museum.no

  adkomstT-bane nr. 1 Frognerseteren til Slemdal stasjon. 7 min. gange.

Buss nr. 46 til Grimelundsveien. 5 min. gange.

>> klikk her for kart  entré

kr 60 (fri entré for barn til og med 16 år) 

 omvisning

Omvisninger kan forhåndsbestilles utenom ordinær åpningstid. Vi kan åpne museet alle dager, også på kveldstid. Vi tilbyr omvisninger på norsk og engelsk, omvisningen varer normalt ca. en time.

Omvisning for privatpersoner kr 600 + kr 60 pr person i entré.

For bedrifter og foreninger kr 1200 + kr 60 pr person i entré.

For større grupper over 20 personer er prisen kr 2400 inkludert entré.

Skoleklasser i følge med lærer betaler kun for omvisning, kr 1200.

På grunn av manglende rømmingsvei er det begrensinger på hvor mange som kan oppholde seg inne i mausoleet samtidig.

For bestilling av omvisning, send en e-post til: post@emanuelvigeland.museum.no 

 

tilgjengelighet

Museet er ikke bygget for rullestolbrukere, men trappene utenfor museet er lave og med litt hjelp pleier det å gå bra å komme seg inn. Døren inn til selve mausoleet er smal, 62 cm bred, 152 cm høy og 50 cm dyp. Noen rullestoler er derfor for brede til å komme inn. Inne i mausoleet er det et stort og flatt gulv uten høye terskler eller trinn.

  

Facebook

For oppdatert informasjon om arrangementer i museet, se museets side på Facebook

http://www.emanuelvigeland.museum.no/

Jødisk Museum i Oslo

Jødisk Museum i Oslo (JMO) er en selvstendig stiftelse som samler, bevarer, forsker på og formidler pålitelig kunnskap om jødisk liv og historie i Norge. Museet forvalter en nasjonal kulturarv og er etablert i en forhenværende synagoge i Calmeyers gate.

JMO skal skape engasjement og nysgjerrighet overfor jødisk historie, religion og tradisjoner. Jødisk Museum i Oslo er i dag en levende møteplass som samler ulike befolknings- og aldersgrupper omkring jødisk kultur før og nå. 

JMO er pr. i dag tildelt et viktig samfunnsoppdrag overfor skolene og i det pågående arbeidet mot antisemittiske holdninger i samfunnet. 

Stiftelsen Jødisk Museum i Oslo (JMO) er opprettet av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) for å realisere tanken om et jødisk museum i Oslo. Fra januar 2005 har Jødisk Museum i Oslo leiet 1. etasje i den forhenværende synagogen i Calmeyers gate 15b, som nå er utstillings- og arrangementslokale. Det har vært viktig for museet å bevare spor fra den gamle synagogen som var så sentral i jødisk liv i førkrigstidens Oslo. I 2010 ble bygningens kjelleretasje bygget om til JMOs kontorer, møterom, arkiv og bibliotek.


Synagogebygget som kulturminne

Da JMO startet restaureringsarbeidet vinteren 2005 var bygget nedslitt og forfallent etter tiår med manglende vedlikehold. Under flere lag med maling har vi imidlertid funnet vakre dekorasjoner fra da synagogen var aktiv.

Ved hjelp av blant annet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har all original dekor blitt avdekket der vi har funnet rester av den, men det er gode muligheter for at vi kan finne skjulte dekorasjoner i det som nå er byggets andre etasje. Denne delen av den gamle synagogen har museet ikke tilgang til på nåværende tidspunkt. Omfattende fargeprøver av bygningens eksteriør er sikret for å muliggjøre tilbakeføring til det opprinnelige uttrykk så snart museets økonomi tillater det.

Vi har fått god støtte fra antikvariske myndigheter til avdekkingsarbeidet. Vi har også lagt ned mye arbeid i å oppspore deler av det originale inventaret. Blant annet har vi oppsporet store deler av torahskapet, benkevanger, lysekroner og elektriske lysestaker, samt deler av rekkverket på damegalleriet og religiøse skrifter som rabbineren og kantoren benyttet.

Fortsatt mangler likevel mye. Viktigst er kanskje at vi ennå ikke har funnet fotografier av synagogebyggets eksteriør og interiør fra den tid synagogen fortsatt sto i sin fulle prakt og kunne samle flere hundre mennesker på Shabbat og andre store høytidsdager.

https://www.jodiskmuseumoslo.no/

Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum er Norges største samling av naturvitenskapelige objekter. 6,2 millioner objekter finnes her, det er 65% av landets totale naturhistoriske samlinger. En del av disse samlingene er tilgjengelige for publikum i Botanisk hage og museene der. Ved siden av forskningen som drives ved museene, er oppdatering og vedlikehold av disse samlingene en viktig del av NHMs oppgaver.

Universitetsmuseene på Tøyen har en historie som løper tilbake til 1812, da kong Frederik 6. ga gården Tøyen som gave til Norges nye universitet. Fra 1999 ble alle enhetene på Tøyen slått sammen til én institusjon – Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage. I 2005 ble navnet forenklet til Naturhistorisk museum (NHM).

Colletts hus (Zoologisk museum) har permanente og skiftende utstillinger for publikum. Inngangen er gjennom en moderne paviljong, merket Museumsinngang (se bildet over), der du også finner museumsbutikken. Brøggers hus (Geologisk museum) er for tiden stengt for publikum, men du finner mange av høydepunktene blant objektene våre i utstillingene i Colletts hus. Lids hus (Botanisk museum) inneholder kontorer, herbarier, arkiver o.l. Dette brukes av forskere og er ikke åpent for publikum.

Botanisk hage dekker 150 mål og har ca 35 000 planter fordelt på omtrent 7 500 arter. Her finner du også de to utstillingsveksthusene Palmehuset og Victoriahuset.

Institusjonen skal være i samfunnets tjeneste og forvalte og formidle naturvitenskapelig informasjon til et bredt publikum så vel som til vitenskapelige kolleger i inn- og utland.

nhm.uio.no